Sommerspørsmål: Pensjonssparing, sekundærbolig og favoritt-is
00:03
I denne episoden diskuterer vi pensjon, AFP-uttak og boligkjøp med spørsmål om skattefordeler og økonomiske fallgruver.
06:55
Boligmarkedet kan gi høyere avkastning enn aksjer, men vær oppmerksom på risiko ved investeringer og valget av sparemetoder.
Transkript
Poäng
For mange vil det være smart å ta ut AFP tidlig.
Rådgiveren støtter generelt anbefalingen om AFP-uttak fra 62 år, forutsatt at pengene ikke bare brukes til økt forbruk.
Hvis pengene bare brukes til økt forbruk mens du fortsetter å jobbe, er det ikke sikkert at AFP-uttak er økonomisk lønnsomt totalt sett.
Et viktig premiss for hvorvidt tidlig pensjonsuttak lønner seg.
Jeg er svært optimistisk når det gjelder boligmarkedet i Oslo – jeg tror på en real prisøkning.
Kontroversiell og tydelig prognose om boligprisene i Oslo.
En del profesjonelle utleiere selger seg ned i Oslo fordi det løpende regnestykket ikke går opp.
Renten gjør at leieintekter ikke alltid dekker renter og utgifter.
Belåning gjør sammenligningen av avkastning mellom bolig og aksje urettferdig – du kan få mye høyere avkastning på egenkapitalen når du belåner i boligmarkedet.
En viktig investeringsinnsikt om gearing.
Å spare i aksjefond er vedlikeholdsfritt, mens det er en del jobb med å leie ut bolig.
Praktisk vurdering av arbeidsmengden ved utleie vs. fondssparing.
Hvis du har lav til middels risiko og en tidshorisont på seks år, tror jeg ikke rene aksjefond er noe for deg.
Anbefaler i stedet obligasjonsfond eller kombinasjonsfond.
Påståenden
Det finnes forskjeller mellom AFP-ordningene privat og offentlig.
Uttalt av rådgiveren om AFP-ordningene.
Trinnskatten på det aktuelle trinnet øker marginalskattesatsen med tre prosentpoeng.
Angår overskyttende beløp over trinnskattgrensen.
Hvis man tjener 900 000 kroner og tar ut 50 000 ekstra via AFP, tippes man over trinnskattgrensa på 938 000 kroner.
Eksempel på trinnskattberegnig; kun de overskytende ca. 12 000 kronene får høyere skatt.
Flere profesjonelle utleiere selger seg ned i Oslo fordi det løpende regnestykket ikke går opp.
Pga. rentenivået dekker ikke leieintektene renter og løpende utgifter.
Hvis man låner under 60 % totalt, kan man eventuelt ha avdragsfrihet på hele eller deler av lånet.
Råd til Henrik om belåningsgrad og avdragsfrihet.
ETF-er er børshandlede fond som minner om aksjefond, men der man kan gå raskere inn og ut.
Forklaring av ETF i spørsmålet fra Linda.
Indeksfond er en passiv aksjefondsforvaltning som sorterer under aksjefond.
Forklaring av indeksfond.
Rentefond plasserer i lånepapirer og har lav risiko.
Rentefond låner ut penger til bedrifter, kommuner og stater.
Kombinasjonsfond deler ofte plasseringen mellom aksje og rentefond 50-50.
Forklaring av kombinasjonsfond.
Obligasjons- og kombinasjonsfond kan ikke settes på en aksjesparekonto, men kan holdes i en investeringskonto hos blant annet Nordnet og Nordea.
Om skatteutsettelse på renteinntekter i investeringskonto.
I en investeringskonto utsettes skatten på løpende renteinntekter til pengene tas ut.
Fordel ved investeringskonto fremfor ordinær konto for rentefond.
Laddar
Hjertelig velkommen til denne spørsmål- og svareepisoden av pengerådet «Sommer spesial».
Og, Hallgeir, vi begynner hos Solveig, og hun skriver. Hei, jeg er 61 år og planlegger pensjon når jeg er 67. Men, man vet jo aldri. Jeg har krav på AFP og forstår at alle på min arbeidsplass blir anbefalt å ta ut AFP fra 62 år. Alle får pensjonsrådgivning når de nærmer seg 62. Jeg stusser litt på dette, da det for eksempel vil medføre økt skatt. Finnes det fallgruver eller fordeler jeg ikke
Ja, altså det er noen forskjeller mellom AFP-ordningene, ikke minst mellom privat og offentlig, men for mange så vil det være smart å ta ut AFP tidlig. Og hvis en pensjonsrådgiver har gått gjennom dette på din arbeidsplass og gitt deg rådet, så har jeg ikke noen grunn til å betvile det.
Og det er klart, hvis, men det er jo et premiss her som du sier, at det brukes nedbetaling av lån eller fondsparing hvis pengene bare brukes til økt forbruk mens du fortsetter å jobbe, så er det ikke sikkert at det vil være økonomisk lønnsomt totalt sett. Så det er jo kanskje et viktig premiss her.
Det er riktig at skatten kan bli noe høyere. Det er jo avhengig om dette uttaket vil tippe inntekter, totalinntekter de gir over i en høyere trinnskatt, eller det som før kaltes toppskatt. Men husk at det gjelder jo bare for overskyttende beløp.
For eksempel, hvis du tjener 900 000 og tar ut 50 000 ekstra, for eksempel da via AFP, så tipper du over trinnskattgrensa på 938 000 kroner. Men det er jo bare for de siste 12-12.
tusen kroner som da får tre ekstra prosentpoeng i skatt for akkurat de pengene. Fordi at det trinnet øker marginalskattesatsen som det heter med tre prosentpoeng. Altså ikke all verden. Så ja, noe høyere skatt, men det kan likevel være at det lønner seg.
Sommerdressinen går videre til neste stopp, og der står Henrik. Han har et spørsmål, og han skriver Hei, samboere jeg har fått arv og har nedbetalt bolånet. Vi har ca. 500 000 kroner igjen i gjeld. Vi skal flytte, men vurderer å beholde dagens bolig som sekundærbolig. Denne kan leies ut for antatt 21-25 000 kroner per måned.
Ja, her er det jo en...
en ulempe at de ikke kjenner inntektene deres, hverken på nivå, altså hvor mye de tjener per år, det er jo viktig i forhold til gjeldsgrad, og heller ikke stabiliteten, altså hvor sikre er disse inntektene. Så jeg vil nok diskutere dette med gjeldsgraden med banken deres, hvor sårbar er privatekonomien deres for en belåning på kanskje 7-8 millioner kroner.
Men husk her i dette tilfellet så har de altså fått arv og har altså en ganske solid egenkapital fordi de har nesten en helt gjeldfri bolig. Generelt så er jo jeg svært optimistisk når det gjelder boligmarkedet i Oslo. Jeg tror på en, ikke bare en prisøkning, men en real prisøkning her. Priserne vil auke mer enn inflasjonen.
Men sånn som renta er akkurat nå, så vil dere nok ikke klare å dekke renteutgifte og løpende utgifte med leieintektene, hvis den altså sammenligner den husleien med disse ekstra millionene i belåning. Så det er ikke sikkert at dere får det regnestykket til å gå opp fra måned til måned.
Det betyr at dere må ha en viss likviditetsreserve, i alle fall på kortere sikt, så håper vi at renta på litt lengre sikt skal gå ned.
Det er jo grunn til at en del proffutleiere nå selger seg ned i Oslo, rett og slett fordi at de ser rett og slett ikke at det løpende regnestykket går opp, men så er jo de kanskje mer opptatt av, i hvert fall noen av de, mer opptatt av at dette skal på en måte betjene seg selv, altså, enn at de satser på en langsiktig verdistegning her.
Så her er det jo, dere ryrer jo på en måte to hester her, både at det skal få løpende inntjening, et øveskudd, det kan være litt utfordrende nå, men i tillegg satser på at det skal ha langsiktig verdistigning på sekundære boliger, det er jo jeg mer optimistisk til.
Spørsmålet er jo også om dere bygger under 60% lån totalt, sånn at dere eventuelt kan ha avdragsfrihet på hele eller del av lånet. Det kan også være viktig å sondere med banken. Og sist men ikke minst, når det gjelder da
problemstillingen skal vi kjøpe mer eiendom eller, sagt på en annen måte skal vi beholde sekundærboligen eller skal vi selge den og på den måten kanskje heller spare gjennom lavere lån og eller mer i aksjefond som ville jo være kanskje en mer sånn tenkt en mer logisk alternativ her og da må man jo spørre seg vil dere gjøre den jobben som kreves
med da alternativer for å holde sekundærbolig som kreves med derfor en riktig leietagere ved likehold eventuelt bli oppringt på natta fordi det ikke er ned bade under og så videre det er en del jobb med å leie ut skal ikke overdrive heller det er veldig variert men noen liker dette noen misliker det
Å sette penger i en aksjefond er jo vedlikeholdsfritt, mye mindre jobb, men samtidig så er det jo sånn at en belåner jo gjerne ikke en investering i en aksjefond, i hvert fall ikke like mye som en belåner en eiendom.
Det gjør jo også en sammenligning av avkastning i de to markedene, bolig versus aksje, litt urettferdig. Fordi du kan altså få en mye høyere avkastning på egenkapitalen din når du belåner i boligmarkedet, som man ofte gjør, enn hvis man ikke belåner noe særlig og plasserer pengene i aksje eller aksjefond.
Alt i alt så liker jeg ideen dere, Henrik. Jeg gjør det. Men det er nok farge av at jeg er optimistisk også på boligmarkedet i Oslo. Men ta for all delen prat med banken, både om gjeldsgrad, belåningsgrad og eventuelt sårbarhet i egen økonomi.
Vi går videre til Linda som skriver Hei, jeg er veldig forvirret på alle de forskjellige måtene det går an å spare på, som ETF, fond, indeksfond og aksjesparing på aksjesparekonto. Jeg tenker å spare 5000 kroner per måned i første gang. Dette for å ha ekstra midler når jeg går av med pensjon, som er om cirka 6 år. Hvilken sparemetode kan du anbefale meg? Jeg er opptatt av lav til middels risiko. På forhånd, takk.
Ja, jeg kan forstå at det kan være litt forvirrende. Altså ETF'er som er det første du tenker på, det er børshandlerfond som kan minne om aksjefond, bare at du kan gå raskere inn og ut av den type fond når du har gjerne et større utvalg.
Fond generelt er jo bare en sekkebetegnelse for alt mellom rentefond som har lav risiko, som plasserer i lånepapirer, altså låner ut penger til bedrifter, kommuner og stater. Og for eksempel aksjefond som er i andre enden av risikoskalene. Under aksjefond så sorterer blant annet indeksfond som en passiv aksjefondsforvaltning.
Hvis du ønsker lavt middelserisiko og har, alt på å si, anferdselstegnbare seks års tidshorisont, så tror jeg ikke reine aksjefond er noe for deg. Det har på risikoskalaen høyere risiko. Ikke så høy risiko som enkelaksje, men forholdsvis høy risiko.
Og hvis du har lavt middels, da kan du for eksempel velge det som heter obligasjonsfond, den type rentefond, men gjerne med litt lang durasjon eller løpetid som det heter, altså kanskje 6-7 år som passer med tiden du begynner å ta ut disse pengene. Nå er det jo forholdsvis god rente på den type fonds.
Eller du kan velge å sette kombinasjonsfond som rett og slett er et fond som deler plasseringen din mellom aksje og rentefond 50-50 ofte. Dette er uansett ikke sparing som kan settes på en aksjesparkonto.
Men du kan jo sette disse fondene i en såkalt investeringskonto, både Nordnet og Nordea, flere tilbyr dette, og da kan du spare i både aksjefond og rentefond. Og da utsetter du, og det er en fin ting med dette, da utsetter du skatten på renteintektene, de løpende renteintektene som man gjerne får utbetalt fra et rentefond,
til du skal ta ut pengene for godt. Bra, takk skal du ha, Hallgeir. Et lite forbrukertips på tampene, hvilken is vil du anbefale folk å spise i dag? Det er grusomt gammeldags, ass. Båtis? Båtis? Båtis? Nei, nei, nei. Jeg må ha ofte en pinne eller en kjeks å holde i, så det blir kronisk. Det blir gullpinne.
Og det blir Magnum. Og hei til dere i Magnum. Kan slappe av med alle de forskjellige smakene. Du vet, det er jo bare lys sjokolade med nøtte som teller. Ja, det høres ut som et minefelt. Jeg vil bare anbefale alle Split, som er en sånn retro-is som har kommet tilbake. Veldig god liten saftpine der. Så ja, da håper dere går ut og nyter en god is etter å ha hørt på denne podcasten. Vi er tilbake neste torsdag.
Med nye spørsmål og svar, det er vi gjennom hele sommeren på alle mulige plattformer. Så tune inn neste torsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
#435 Spørsmål-spesial: Arv, formue, studiestart og smarte pengeråd
Har du fått penger etter boligsalg, arv eller pensjonsutbetaling – og lurer på hva du bør gjøre nå? Eller kanskje du har en datter som skal starte på studier og trenger økonomiske råd? Eller er det du som skal begynne å studere?
I denne spørsmålsbonanzaen svarer Hallgeir på lytternes viktigste økonomispørsmål akkurat nå:
– Hva bør du gjøre med 400 000 på konto?
– Hvordan planlegger du økonomien som student?
– Hvordan unngå skattesmell på renteinntekter og formue?
– Kan man bruke Skatteetatens verdsetting som inngangsverdi ved salg?
– Hva skjer hvis mor på 90 blir medlåntaker?
– Og hva gjør du hvis du plutselig får pensjonspengene utbetalt?
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper