Peter spør om hvorfor det er forskjellig formueskatt på aksjer notert på hovedindeksen og Euronext Growth. Halgeir forklarer at det er en forskjell i hvordan verdien av aksjene settes for formueskatten. Aksjer på hovedindeksen har markedsverdi som utgangspunkt, mens ikke-børsnoterte selskaper, som Euronext Growth, har en skattemessig formuesverdi satt av selskapet selv. Dette har ført til debatt om skatterettferdighet, spesielt for de som eier aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Regjeringen har annonsert planer om å redusere formuesrabatten fra 45% til 20%, noe som kan påvirke hvordan verdiene i ikke-børsnoterte selskaper blir satt.
Transkript
Nämnd i episoden
Pengerådet
Podcasten som Peter sender spørsmålet sitt til
Peter
Person som stiller spørsmålet om formueskatt på aksjer
Euronext Growth
Børs hvor noen aksjer er notert, med forskjellig formueskatt sammenlignet med hovedindeksen
Hovedindeksen
Børs hvor noen aksjer er notert, med forskjellig formueskatt sammenlignet med Euronext Growth
Formueskatt
Skatten som er avhengig av verdien av eiendeler, inkludert aksjer
Formuesrabatt
Reduksjon i verdien av aksjer for formueskatt
Salmar
Selskap som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Oda
Selskap som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Ota Velu
Selskap som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Stordalen
Person som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Norskage
Selskap som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Freie
Selskap som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Øystein Streisbetalen
Person som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Torsheim
Person som er nevnt i sammenheng med formueskatt og aksjeverdi
Halgeir Kvadsheim
Person som svarer på spørsmålet om formueskatt på aksjer
Andreas W. Fredriksen
Person som deltar i podcasten
Guro Mjeltevik Halvorsen
Produsent av podcasten
Dine Penger
Podcasten som episoden er fra
Facebook
Sosiale medier plattform nevnt for å sende inn spørsmål
Instagram
Sosiale medier plattform nevnt for å sende inn spørsmål
Deltagare
Guest
Peter
Host
Halgeir Kvadsheim
Host
Andreas W. Fredriksen
Lignende
Laddar
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra Pengerådet. I dag er det Peter som har sendt inn et spørsmål, og han skriver følgende. Hei, jeg har fått forståelsen av at man formubeskattes forskjellig av aksjer som er registrert henholdsvis på hovedindeksen og på Your Next Growth.
Hva består denne forskjellen i, samt hvorfor forligger det denne rabatten for aksjer som er i fri handel bare fordi det er registrert på Euronext Growth? Eller stakk for en superpodcast-tilsen. Peter. Ja, da blir det regnskapspodden i dag, Halgeir. Hvorfor er denne forskjellen her? Jeg vet ikke hva som er grunnlaget for at det eksisterer en sånn forskjell, men det er en forskjell mellom børsnoterte aksjer
Selskapet, altså de som for eksempel børsnoteres på hovedindekset og ikke børsnoterte aksjeselskapet. Og det har hølres gjort som en selvmotsigelse at et ikke børsnotert aksjeselskap faktisk blir børsnotert.
notert på en børs som heter Your Next Growth, men det er altså ikke notert på en hovedbørs, som gjør at formusverdien på dine aksjer er lavere. Den såkalte formusrabatten er jo i utgangspunktet, i hvert fall nå når vi skriver 2021, på 45%.
Og det gjelder jo i og for seg både for aksjer som er notert på hodindeksen og på Euronext Growth, eller andre ikke børsnoterte selskapene. Altså du har en verdi på aksjer ved nyttår, og så settes den verdien noe ned. Altså den settes ned til 55% av det som da er stipulert verdi.
På hovedveksen så tar en utgangspunkt, der er det jo markedsverdiene som er utgangspunktet for den rabatten og for din formue. Mens for ikke børsnoterte selskapet, du får altså en formuesrabatt, men selve verdien blir satt annerledes. Det er ikke da lenger markedsverdien, altså den som blir satt av børsen, men det er altså
En skattemessig formusverdi i selskapet.
Og hvordan en setter akkurat den verdien der er jo for så vidt noe vi kunne hatt som en to timer langt tema. For da skal vi langt inn i regnskapslovgivningen. Men dette er jo noe som selskapet da setter selv, den skattemessige formelsverdien, selvfølgelig med godkjent av revisor, og sånn når den informeres ut til aksjonærene.
Det er ikke en markedsverdi sånn sett. Vi har jo sett dette nå blitt debattert ganske heftig før valget, fordi det var jo en laks oppdrett miljardær.
oppe i Norskage på Freie, som da syntes at farmutskatten var urettferdig. Og så fikk han jo da kritikk blant annet av grunndagen av Oda, han fikk kritikk av Petter Stordal, han fikk kritikk av også grunndagen av Oda, han gikk ut av Oda Velo, eller vel? Torsheim.
som mente at de rike betaler ikke for mye form av skatt, og det ble da kontra blant annet Øystein Streisbetalen, som forsøkte helt korrekt påpeke at det er for så vidt greit for dem å snakke, fordi de har jo ikke den samme beregningen av sine aksjer, som for eksempel den hovedeiganen i Salmar, som det var snakk om.
Fordi at både Stordalen og de to andre, de eier jo mye av verdiene i ikke børsnoterte selskapet. Oda, i hvert fall Ota Velu, jeg tror Ota Velu er notert på Euronext. Og i særdeleshet Stordalen, altså de som eier aksjeselskap som i sin tur da eier mye eiendom, de får jo da en ganske stor redaksjon regnskapsmessigt.
den skattemessige verdien av selskapet, og dermed da aksjene blir beregnet. Så jeg kjenner jo ikke til hvorfor akkurat den setter en grense på for eksempel aksjer notert på Your Next Growth og Hound-indeksen, men det er vel det at
De sistnemte blir da klassifisert som ikke børsnotert, og det er jo andre regler som gjelder for for eksempel aksjene som er notert på Unix, blant annet hvordan en detaljert og så videre skal være på regnskapet som legges frem for aksjonerende, blant annet. Så det er en del forskjeller her. Du skal nok fort se at de forskjellene blir kanskje litt mer visket ut når det blir da.
en grønn regjering til neste år. De har i hvert fall annonsert at denne såkalte formisrabatten den skal...
fra 45% til 20%, som den var for noen år siden. Og det kan også godt hende at det blir gjort noen endringer på akkurat hvordan verdiene i de unorterte selskapene også blir satt. Men det er en ganske stor og kronglete materie å jobbe seg inn i, rett og slett, som vi får se. Den som lever får se, heter det. Takk for spørsmålet, Peter, og for et grunnig svar, Halger. Hvis du som
Hører på podcasten også brenner inn med et spørsmål, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no Skriv da gjerne podcastspørsmål eller pengerådet eller noe sånt nå i emnefeltet. Eller så kan du også sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Der etter dine penger begge stedene. Og så bør du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.