#460 Fra trygg havn til full spekulasjon – slik plasserer du pengene nå
00:02
Podcasten diskuterer risikohåndtering for sparing, inkludert nylige dommer i USA som påvirker økonomien og markedet.
03:39
Investeringsstrømmer viser økt skepsis mot USA, samtidig som Europa tiltrekker seg mer kapital enn noensinne, ifølge Goldman Sachs.
11:50
Podcasten diskuterer investering i ulike fond og strategier for å diversifisere porteføljer med fokus på aksjer og fremvoksende markeder.
Transkript
Poäng
Den største skaden for vanlige folks sparepenger er ikke tollene selv, men en leder som finner på nye tollsatser og utspill hver dag.
Peker på politisk usikkerhet som den egentlige risikoen for markedsfrede.
Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finans.
Klassisk finanssitat brukt om fordelene ved å spre penger på ulike aktivaklasser.
Hvis du har funnet en genial, sikker og rask AI-handelsstrategi, ville det vært smartest å beholde den selv – ikke selge den til folk i Brynetoten som aldri har handlet før.
Ironisk argument mot kryptosvindel med falske handelsplattformer.
Vi har blitt så vant med Trumps krimskrams at markedet nesten ikke lenger reagerer.
Om markedsdeltakernes avstumpning overfor stadige nye politiske utspill.
De ti magre årene kommer nå – de ti fete har vi hatt.
Pessimistenes argument om at ti år med god aksjeavkastning kan følges av svake år.
Påståenden
Det amerikanske høyesterett har avgjort at straffetollsatser som Trump har innført er forbudt, fordi toll er en form for skatt som skal vedtas av kongressen.
Dom fra USAs høyesterett om tollsatser; kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Rundt 175 milliarder dollar er krevd inn i toll, uten at det er avgjort om pengene skal betales tilbake.
Beløpsangitt påstand om innkrevd toll.
Trump fant etter dommen en lovhjemmel fra 1977-75 som aldri vært brukt før, og innførte en generell toll på 10–15 %.
Refererer til bruk av en gammel lovhjemmel; usikker formulering i transkriptet.
Bitcoin har falt over 40 % fra toppen.
Kan sjekkes mot kryptokursdata.
En Goldman Sachs-strateg, Sharon Bell, sier i Financial Times at februar ligger an til å bli måneden i historien der investorer har flyttet mest penger inn i det europeiske aksjemarkedet.
Dollarkursen mot norske kroner har etablert seg på rundt 9,50, vesentlig under nivået for et års tid siden da den var godt over 11.
Valutakurspåstand som kan sjekkes.
Et globalt indeksfond som DNB Global Index eller KLP Aksje Global Index sprer pengene i 23 land og rundt 1200 selskaper, som til sammen dekker 85 % av verdens børsverdier.
Fondfakta.
Rundt 72 % av selskapene i et globalt indeksfond er notert i USA, mot rundt 50 % for 20–30 år siden.
USA-vekt i globale indeksfond.
Halvparten av verdens befolkning befinner seg i land som India og andre land som et vanlig globalt indeksfond ikke dekker.
Demografisk/geografisk påstand om indeksfondets dekning.
Oljefondet investerer 70 % i aksjer og 30 % i renter, og kan ha 1–5 % i eiendom av renteplasseringene.
Om Statens pensjonsfond utlands fordeling.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Company lager de mest avanserte databrikkene som Nvidia selger, og er et av verdens ti største selskaper.
Om TSMC.
Typiske kryptosvindelordninger krever et minstebeløp på rundt 250 euro eller dollar, omtrent 2500 kroner, og ofrene får i praksis ikke ta ut pengene.
Om mekanismen i falske handelsplattformer.
Finanstilsynet har igjen advart mot handel på uautoriserte tradingplattformer og har en sjekkliste for å gjenkjenne svindel.
Om Finanstilsynets aktivitet.
Podcasten arrangerer et liveshow i Oslo 28. april, med billetter på Ticketmaster.
Praktisk arrangement.
KLP Aksje Global Mer Samfunnsansvar ekskluderer blant annet Meta og Amazon.
Om ESG-eksklusjoner i fond.
India har falt 12 % de siste 12 månedene, og har ligget bak Kina og Sør-Korea.
Kursutvikling for det indiske markedet.
Dole-aksjen er opp nesten 16 % de siste tolv månedene.
Aksjekurs for Dole.
Nordnet Global Indeks 125 gir 125 % eksponering mot globale aksjemarkeder gjennom moderat belåning.
Om giret indeksfond.
Etter dotcom-boblen sprakk i 2000 tok det mer enn ti år før det globale aksjemarkedet var vunnet tilbake for den som investerte i 2000.
Historisk markedspåstand.
Podcasten tilhører VG, og ansvarlig redaktør er Gard Steiro.
Om utgiver av podcasten.
Laddar
Er du nervøs for sparepengene dine og vil ta ned risikoen? Eller kanskje flytte sparingen din vekk fra USA? Eller kanskje er du av typen som liker å spekulere og ikke er redd for risiko? Da bør du følge med her. For risikoen.
Min gode venn, Halger Kvatsheim, vi har noe for enhver smak, det vil jeg si. Du har snekret sammen en guide, rett og slett. Jeg vil prøve å starte med å dekke hele risikoskalene, fra de mest nervøse til de risikosøkende, de risikosøkende.
Hva du sier, de risikofarlige nesten. De som liker å dra til Voss på den ekstremsport VK. Ja, stemmer det. Prøve å finne en måte å dø på, på en spekaklære måte. Men her er vi også i pengeverden. Hva har skjedd siden sist? Det har jo blitt en liten spalt vi tar opp. Det er
Det har jo kommet et dom i USA. Har det noe å si for sparepengene til folk? Og dommen da, for dere som har bodd under en stein, det er jo kommet fra det amerikanske høyestrett, som har sagt at disse straffetålsatsene, som jeg har forstått det, som Trump har lagt i lagt selv, de har forbudt. For tål er en form for skatt, og det skal vedtas av kongressen. Ja, mindre det er ekstrem situasjoner, sånn som Trump hevde det var, eller?
Hans støttspiller hevde det var, men det var ikke nok spesielle situasjoner til at de kunne ilegge alene 12. Så det er jo positivt, men svaret til Trump var jo bare at... Det er for han har ikke akseptert dette her. Nei, han har ikke akseptert det. Og så er det fortsatt, det er vel 175 milliarder dollar eller noe sånt som er krevet inn, som det ikke er tatt noen avgjørelse på om de pengene skal betales tilbake til...
de som da temperatører og eller om
om dette skal beholdes av USA. Det er en ting. Men en annen ting er jo at Trump ble så sur og furten at han gila på at han plutselig en 10-15% hold på generell basis. Han fant vel en lovhjemmel fra 1975, et eller annet sted, aldri vært brukt før, som han valgte å slå i bord med dem. Det er vel ganske omstritt om han kan gjøre det nå også.
Men det er vel egentlig ikke så mye å si disse 12... Også er det liksom om folk skal få pengene tilbake. Mange har jo betalt hundrevis av millioner og milliarder dollar i 12 har de rukket og betalt inn allerede. Men det er vel dette med at de har en fyr på toppen av et system som finner på nye 12-satser og nye utspill hver dag. Det er kanskje det som er den største skaden for vanlige folk sparepenger. Det er jo det. Også er det jo nesten dessverre sånn at det er blitt sånn at...
Vi har blitt så vant med hans kromspring at markeden reagerer definitivt. Det reagerte negativt på det. Blant annet Bitcoin gikk ned, men det er ikke de store fallene av dette. Det kan nok også skyldes fordi at markedet tror ikke akkurat på at Trump kan klare å tvinge dette gjennom. Så du kan si at...
De verste scenariene, ikke sånn skrekscenariene fra Liberation Day i april, når han dro i la disse her høye tollene, de har heller ikke blitt manifestert seg. Så på tross av at man fikk en ganske stor kursras i dagen etterpå, i starten av april altså, i fjor, så har...
Så har det tatt seg inn igjen og velser det til nå. Men at folk er mer skeptiske til USA, det manifesteres jo via tall som det er 24 som refererer en Goldman Sachs-strateg, Sharon Bell, i Financial Times, sier til Financial Times at
Februar ligger an til å bli den måneden i historien der investorer har måkt mest penger inn i det europeiske aksjemarkedet. Nå går penger hjemme over. Ja, det har de gjort noen måneder nå, men det ser ikke ut til å stoppe. Det viser for så vidt igjen på dollarkursen for eksempel at den søker seg for flere valutter fordi folk må investere.
Selger dollar og kjøper for eksempel euro, merker vi det er noe godt i Norge. Det er andre grunner til at det skjer en svekkelse av dollar versus norske kroner, men den står tross alt rundt og har etablert seg på noen uker, i hvert fall på rundt 9,50, som er jo vesentlig under det som var tilfelle for et års tidssiden.
La oss komme i gang med selve hovedinnholdet for dagens podcast, Holger. Men før vi kommer dit, så vil jeg, og dette kommer til å gjøre mange ganger, jeg kommer til å reklamere for liveshow vårt, Holger. 28. april er en tirsdag, bilettene ligger ute nå.
Søk det opp på Ticketmaster, mener jeg det var. Folk er datakindige nok nå til at de klarer å finne ut av det selv. Det skal være veldig enkelt. Gå inn på Karls nettsider, kan også si det, der det skal være i Oslo. Så håper vi får se så mange som mulig. Det er mulig å få plass til inni der i hvert fall. Og hva kan vi love? Vi kan love gode råd. Råd du ikke nødvendigvis har hørt før heller.
Du trenger ikke reise til Schweiz, du kan reise til Karls for å få gode, helt lovlige skatteråd og andre investeringsråd fra oss. Vi skal få gjester og i det hele tatt god stemning. Det er jo to dager før skattemeldingen skal inn da. Vi tenker hvis du får en skikkelig skattegulleråd som gjør at billettpengene er bare spart inn. Knipp sånn med en gang. Vi kan ikke garantere noe. Men det blir god stemning. Det kan vi garantere. Ja.
Så over til disse forskjellige modusene, eller hva skal man kalle dette? Personlighetene, hvem er du, hvem er jeg? Jeg vil bare, før vi er der, komme med nok en gang en advarsel her. Jeg har blitt tratt meg inn i den samme type kryptosvindel som Johan Golden har erfart, Stordalen har erfart, Støre...
Olav Thonen av Dede Olav Thonen i det hele tatt. Kort sagt, det er en del annonser på sosiale medier, spesielt på Facebook og MSN-medier.
Hvor det late som om at jeg har vært i en eller annen debatt med Kjerstin Bråten på God Morgen Norge i TV 2, og snakket om en sånn helt diamant om en handelsplattform som alle de etablerte aktørene tider om, men jeg skal fremsnakke det. Det er bare tull, selvfølgelig. Disse handelsplattformene finnes ikke. Det er bare skalkeskyld for regnsvindel. Og det som skjer da, typisk er...
De skifter navn, så det er vanskelig å trekke frem bare ett merkenavn, for de skifter navn antagelig etter som når folk blir svindlet og legger kanskje noen kritiske bemerkninger på nettet om det, så skifter de navnet til noe annet. Så de blir hele tiden guidet til ulike nettsteder som tilbyr typisk A-genererte handel i krypto.
som i seg selv bør ringe en bjelle, hvis det er slik at man har funnet en genial måte å få en sikker og trygg og raske vinst på via en generert handelsstrategi, så vil det nok være smartest å beholde den strategien selv da.
eller belåner den eller investerer de pengene selv, men i stedet for å avvende noen grunn, så skal de ha med folk fra Brynetoten, Oslo eller hvor det skal være, som aldri har hatt noen erfaring med handel eller investering før, inn i dette regimen. Så det er bare tull, selvfølgelig ikke.
Bare tull fra en eller annen. Og jeg tipper nok at de fleste av våre lyttere er godt kjent med dette, og har hørt meg ha vært før for så vidt, for akkurat min del, men også har nok, ja,
kritisk ryggmark til unger. Men det kan være, og jeg synes du skal spre litt ordet til både venner og familie, spesielt hvis du har litt eldre foreldre og besteforeldre, for det er jo ganske målrett mot eldre befolkning dette. Og generelt da, følg jo finansstilsynet sin sjekkliste på dette. De har også nydelig vært ute nok en gang og advart mot
handel på sånne uautoriserte trading-plattformer, og vise til en sjekkeliste, altså
Typisk at det påvises typisk sånn, ja, livegevinster, fabrikerte grafer, ingen dokumentasjon overhodet. Det er en del tall på hvor mye man kan i snitt tjene på dette uten noen form for dokumentasjon. I tillegg så er det en ganske aggressiv kontakt. Det som skjer er at du logger ikke inn nødvendigvis på en sånn plattform der og da, som man gjør hvis man blir kunde i Nordnet eller Firi eller noen etablerte aktørerne, så går man jo gjennom
en bank-ID innlogging som da du bruker din egen bank i dette her her legger du fra deg gjerne bare nummer e-post, navn og så blir du kontaktet av noen og det er liksom aldri send penger til folk som kontakter deg på telefon uten at du har gjort noe annet enn å bare gi de kontaktinformasjonen
Og den er ganske aggressiv, den kontakten. Typisk så vil de presse deg for et minste beløp, en slags tradingavgift, som ligger rundt 250 euro, eller dollar. Så rundt 2500 kroner.
Og etter det, hvis du er så lett lurt da du investerer mer på det, så vil du oppleve at du ikke har anledning til å ta ut disse pengene. De har tapt rett og slett. Så det er bare noen tilfeller som har folk fått ut penger, men det er bare for at de skal på en måte føle en trygghet for å investere mer. Så dette er svindel fra ennå, så jeg bare vil noen gang annet være imot.
Da går vi over til hovedtema for denne episoden, Halgeir. Jeg har ikke telt opp, men det er ganske mange forskjellige moduser og personligheter. Som du sier, du dekker hele spektret. Ja, vi skal ikke gå igjennom absolutt alle i dag. Jeg lager jo en guide for dette, så man kan også lese om dette ganske...
grunnig hos dine penger. Men vi skal ta med noen i hvert fall. La oss begynne med meg. Nummer en, det er meg, den lettvinte spareren. Hva er det som kjennetegner meg, Algeir? Ja, du vil bare sette penger i et fond og glemme det, og så har du hørt at det er lurt å spre pengene mest mulig. Da kjøper du et globalt indexfond
For eksempel DNB Global Index, eller KLP Aksje Global Index, to av de største, de sprer pengene dine i over 23 land, eller i 23 land egentlig, og rundt 1200 forskjellige selskaper, som tilsammen dekker 85% av verdens børsverdier. Så det er, må man si, en god diversifisering. Det er en lettvind løsning.
Og det er sånn jeg gjør det. Er det noe man bør fortsette med? Er det noe jeg bør fortsette med, på en måte? Ja, du gjør jo egentlig, skal ikke jeg korrigere det du gjør, men du er litt, hva skal du si, flinkere enn som så, for du setter deg vel i et indexfond med også fremvoksende markeder.
Gjør du ikke det? Ingen kommentar. Men pensjonspengene mine, de står i et store brand avkastet.
absolutt alle markeder fond. Mens den frie sparingen, den står fortsatt i DNB Global Index. Bør jeg ha mer fond inn i min portefølje? Ja, altså du bør kanskje, hvis du skal gå litt enda litt videre, så kan du gjerne diversifisere enda mer. Det jeg skal kalle min perfekte fondsportefølje. Fordi
Som jeg nevnte, 23 land, dette har vi snakket om før, men 23 land, 85 prosent av verdens børsverdier, men du får jo ikke mer i dag, blant annet Kina, Sør-Korea, Taiwan, altså vi har jo et av verdens ti største selskaper befinner seg jo i Taiwan.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Company, som lager det som Nvidia selger via disse databrikkene, de mest avanserte databrikkene. Og i landene jeg nevnte, inkluderer altså India, så befinner tross alt halvparten av verdens befolkning seg.
De finner seg altså utenfor de 23 landene som et globalt indeksfond, altså et vanlig globalt indeksfond, dekker. Og det er jo der vi kanskje allerede har hatt den sterkeste veksten i de siste årene, og kanskje kan forvente å få det. Så selv om du tross alt dekker 85 prosent av verdens børsverdier med et vanlig globalt indeksfond,
så vil jeg nok anbefale at du tar også med de siste 15 prosentene, i hvert fall en stor del av de, som i stor grad også befinner seg i noen av disse nevnte landene, de fremvoksen markedene som jeg sier. Man kan velge en enkel versjon her, og rett og slett bare kjøpe et indexfond som inkluderer disse fremvoksen markedene,
Der har man to gode eksempler på det. Storbanindeks, alle markeder, som du og jeg er i pensjonsporteføljen. Men også KLP-aksjeverdenindeks, som også inkluderer altså
Rundt 10 prosent av såkalt fremvaksende markeder. Men hvis du skal gjøre dette og skødde, så gjør det selv, og i tillegg ta med din siste, kanskje, spillbrikken i en perfekt, i hvert fall, aksjefondstivassifisering, så skal du også ta med deg små og mellomstore markeder, eller, unnskyld, små og mellomstore selskaper. Der er det jo rundt 3000 selskaper i et...
et slikt indexfond, for du finner indexfond som også dekker det vi kaller SMB, det globale SMB-markedet,
Og disse 3000 selskapene er jo de som i børsverdi befinner seg rett under de 1200 største, og de bør jo egent også med. Det blir ikke en stor feil hvis du bare gjør det lettvint, første trinnet. Men skal du ha enda bedre diversifisering, så vil jeg fordele det på følgende måte. Altså 75 prosent i et globalt indexfond, som for eksempel DNB sitt, 50%.
15% i et fremvoksende markederfond, da kan du velge aktive fond, som for eksempel Skagen Kontiki, eller du kan velge indeksfond, sånn som KLP Aksjefremvoksende Markederindeks. Det er flere banker som har gode indeksfond innenfor dette.
De siste 10 prosentene, da kan du velge for eksempel KLP Aksjø Global SC flere faktorer, hvor SC står for Small Companies, og
misforstå meg greit, altså small companies i så hensene er ikke veldig små selskapet. Jeg tror de største er på nivå med Telenor for eksempel, så i norsk forstands er det ganske store selskap. Når vi er ferdige å spille inn podcast, Halger, så går vi og spiser lunsj.
noen ganger. Du betaler jo alltid for lunsjen din, mens min er på en måte gratis da, gjennom at jeg har med meg lunsj. Finnes det en gratis lunsj i finanssalget her? Det gjør det. Det er det som kalles diversifisering, i hvert fall hvis det skjer i ulike aktive klasser. Og det er jo ofte den foretrukne anbefalingen hvis du skal lage en robust portefølje som kan klare seg også i litt nedtura. Men
De to alternativene som jeg hadde forut for dette, var jo regneaksjefonds anbefalinger. Og det er for deg som vil plassere 100% av den frie sparingen din i aksje. Og det
mener jeg ofte kan være riktig for vanlig Ola Karan-nommen. For et sett, man har allerede såpass mye penger plassert i rente og eiendom via sin egen pensjon, folkedrykten for eksempel, det er som en garantert applikasjon nærmest.
og eiendom via hytte, egenbolig og så videre. Så man kan gjerne, når det gjelder den såkalt frie sparingen, gå høyere opp risikoskader, og for eksempel investere 100% i aksjefond. Men hvis den har noen større formue,
Og elleren rett og slett vil ta risikoen litt ned på sikt. Det er tross alt en grunn til at oljefondet investerer 70% i aksjer og 30% i rentefond. Det kan riktig nok ha 1-5% i eiendom av renteplasseringene sine og kjøper derfor opp eiendom både i New York og London. Men hvis du skal...
gjør litt sånn, så nyter du godt av det som kaller deg gratislunsjen i finans, nemlig at du ikke bare har aksje, men du også spreder deg på rente, råvarer, eiendom og så videre, fordi at dette
etter gjerne aktiver som beveger seg litt i utakt med hverandre. Altså når aksjekursene synker, så har rentene eller obligasjonsfondene en tendens til å gi høyere avkastning, og balansere den totalavkastningen som du har, sammen med råvarige for seg.
Hvis du har lyst på en mer robust portefølje, men som nok kommer til å levere lavere avkastning enn 100%-aksje, så kan du investere i for eksempel 70% DNB Global Index, altså ha indexfond i grunnmuren din, men ha da 30% rentefond for eksempel O-din kredit.
Og av dette, altså Odin-kredit, kan du eventuelt bytte ut med 5% i et eiendomsfond. Da har vi jo, hvis du går på ETF-a, så har du en del globale eiendomsfond. Hvis du går på norske tilbydere, så har du for eksempel First Nordic Real Estate. Men da er det begrenset til nordiske og primært nærings-eiendommen. Så det blir litt spissere, men muligheten ligger i hvert fall der.
Men hvis du er en av de som i februar, en av de som ikke har gjort det veldig mange har gjort i februar, nemlig droppa USA og pengene dine inn i Europa, du vil egentlig bare ut av USA, jeg vet kanskje hvor, men du vil ut av USA, hva er de gode mulighetene der? Ja, og så skal ikke vi akkurat komme med en anbefaling på hvorvidt det vil være smart
nå fremme vi å ta ned USA-sparingen og ta opp Europa-sparingen. Dette tror jeg ikke man har faseten på. Og så husk, da jeg bare har sagt dette flere ganger, har du et globalt indexfond, og USA gjør det dårligere enn Europa, eller de selskapene som er notert i USA, så vil automatisk USA-vektinga i ditt globale indexfond tas ned. Men ok,
La oss bare ta som premiss at du synes at det er for mye USA i Monotor, litt for mye USA i ditt globale indexfond. Tross alt, rundt 72 prosent av selskapene er notert i USA. Det betyr ikke at de får det meste av inntektene sine fra USA, så både Microsoft og Nvidia har større inntekter utenfor USA, men de er notert på amerikanske børsen og i dollar.
For 20-30 år siden var andelen ned mot 50%. Det viser jo også at disse selskapene har jo hatt en fantastisk vekst, og du vil da vedde litt mot at den veksten skal fortsette.
Likevel, mange er urolige for den sterke USA-konsentrasjonen, og ja, så det du kan, ja, for det første, hvis du velger min anbefalte fondsportefald, som tross alt er 75% globalt, og resten fremvoksende markeder og S&P, ja, da synker også USA-andelen ned til rundt 59%.
Fremvoksende markeder, det reine fremvoksende markeder, indexfondet, de har jo ingenting i USA. Selv om, jeg skal jo presisere også, at de er jo definitivt USA-avhengige, for mye av eksporten går jo til USA. Men nå, ok, USA-andelen er nede på 59%. Vil du senke den enda mer, kanskje bare 40% i USA, så kan du velge eksempelvis 50% DNB Global Index,
20% KLP for eksempel, aktie-Europa-indeks. Det var flere indeksfond som tatt seg på Europa enn bare KLP, men de er veldig billige fond.
Du har 15% i Skagen Kontik eller KLP Aksjefremvoksende Markedindeks, 10% i KLP sitt Small Companies flerfaktorfond, og for eksempel 5% i Holdberg Norge, altså et aktivt Norgefond. Da har du også en implicit valutasikring her. Og så har du
Den personen som ikke vil ha USA over hodet, det kan du også velge via fondsmarkedet, ved å ta i stedet for 20 prosent, 40 prosent i et europeisk indeksfond, 25 prosent i et fremvoksende markedsfond, og så kanskje, hvis du skal på en måte i større grad, hva skulle du si, replisere et globalt indeksfond, men ta ut
så må du også ta inn Japan. Så da kunne du kanskje tatt 15% i Nordea-Japan, for eksempel. Og så kanskje da gå opp på Norden og Norge-faktorene. Vi har 10% Nordea-Nordic small cap, så har du både Norden og small caps.
og 10% Holberg Norge da. Nå er du kvitt USA, i alle fall den eksplisitte, jeg vil ikke ha amerikanske selskapet, bindingen din da. Selv om i Holberg Norge så er det også mange selskaper, norske selskaper, som har store dollarinntekter.
Men dette var jo en voldsom meny av fond du må ha. Kan du bare trykke på en knapp og putte alt inn i så kommer du unna USA? Jeg er så glad for at du spør om det. For det finnes som en børshandlerfond ETF'er hvis du går inn i det enorme markedet som finnes der.
så har du eksempelvis X-Trackers, MSC World, X-USA. Så du tar bort alle amerikanske selskapet, og vekter opp selskapene fra EU, Japan, Storbritannia, og så videre. Dette fondet er ikke like lett tilgjengelig for nordmenn, men du kan nok finne det på plattformer som for eksempel Nordnets.
I mange år nå har vi jo nytt godt av en svak krone og en sterk dollar. Nå nyter vi ikke godt av det, bortsett fra hvis du skal på sydentur. Eller ja, du drar kanskje ikke på sydentur til USA. Det er vel utenfor syden, USA.
Men krona har jo styrket seg mot euron også, men dog ikke like mye. Det skulle frem til er jo at dollaren har svekket seg, og da har jo pilene på ditt globale indeksfond og mitt globale indeksfond også pekt nedover. Er det noen botemidler mot dette? Ja, det er jo det. Hvis du fortsatt tror at dollaren skal svekke seg for krona, husk nå, den har gått ned fra toppen 11,68 eller noe sånt, altså skyhøyt,
Nei, 1168 har kanskje vært så med 1102. Det er bare å holde skravlet i gang, så skal jeg finne ut av det. Den var i hvert fall godt over 11, og nå på 9,50, så den har faktisk falt ganske betydelig. Kanskje nok til at Trump er fornøyd at dollarnes vekke er bra for at USA skal betale tilbake sin enorme statsskjel, men skal ikke sveke seg for mye heller.
både for det at Trump har et ego han vil ikke gå ut nødvendigvis av sin regjeringsperiode med en fryktelig svekk av dollar, men også for at det kan ha handelsmessige konsekvenser. Uansett, man kan få ned dollarrisikoen på to ulike måter. En er strategien,
Det er et sett å bytte ut ditt globale fond eller indexfond med et valutasikret globalt indexfond. Og både Storbrann, KLP og DNB har
søsterfond av sine globale fond og eller indeksfond. KLP sitt heter for eksempel KLP Aksjeglobalindeksvalutasikret. Storbann sitt heter Storbann Globalindeksvalutasikret. Så du bare ser etter sluttordet valutasikret for å finne det. Og da er
din avkastning notert i norske kroner, og det er kun på en måte selskapen i sin avkastning du tar del i, du tar ikke del i styrkeforholdet mellom norske kroner og dollar. Betal litt mer for disse fondene, på sikt så skal sikkert dette lønne seg, men som sagt da, hvis du er redd for en fortsatt dollarsvekkelse, så kan det være en mulighet å kanskje for eksempel gjøre det med halvparten av porteføljen.
Så er det en annen løsning. Du kan resett kopiere strategien som jeg snakket om for tre minutter siden. Altså fondsmiksen vil ikke ha USA, fondsmiksen, vil jeg kalle den. For sekundæreffekten av det da, når du velger disse her europeiske indeksfondene, fremvoksemarkederfondene og så videre, er at du tross alt eier aksjer i euro, du eier de i yen, i yuan, i norske, svenske kroner,
Men da for all del altså utsatt for en indirekte dollareffekt, fordi at disse selskapene da har store inntekter i dollar, men ikke direkte dollar til nytta. Men hva med alle disse som ikke er lei aksjer? De vil eie jern, metal, stål, aluminium, gull, sølv, myrra,
te, kaffe, appelsinus, egg. Ja. Er det mulig? Det er det, og det finnes en etter for det aller, aller meste inkludert, tror jeg, også kaffe, kakao, ikke kokain, men også jus antagelig. Ikke jus, tror jeg, men du kan finne noe som ligner. Men det mest populære, selvfølgelig, er gul, sølv og kobber. Ikke myrra, men kobber. Det er jo det som er det mest...
etterspurt det i dagens samfunn, fordi at man bruker kobber i tilvirkning av, ja, blant annet mobiltelefon og så videre. Og hvis du vil ha det, altså nå er det jo slik at hvis du skal ha en robust portefølje, så skal du gjerne også inkludere råværa, men ikke typ sånn, ikke gå bananas heller, ikke liksom investere 40-50% av sparepengene dine i gull og sølv, selv om det har vært en fantastisk strategi de siste to årene.
Kanskje 3-5% ville være mer riktig enn i en robust portefølje. Gull og sølv har jo den egenskapen, at de i hvert fall historisk da, gjerne har hatt gode tider i de periodene hvor børsene har gått ned. Så det stabiliserer rett og slett barpengerne dine.
Men hvis du skal velge det, så må du bestemme deg enten at du skal kjøpe en ETF tidligere, når det gjelder gull og sølv, eller for så vidt kobber, så kan du kjøpe en ETC, som da står for Exchange Traded Commodity, altså et børsnotert råvarfond som slavisk følger for eksempel gull- eller sølvprisen. Eller, alternativ 2, mer risikabelt, men
men som har gått også mye bedre de siste par årene. Fond, altså vanlige aksjefond som kjøper aksje i primært gull- eller sølvgraveselskapet. Her finner du både aktive og passive fond, altså både i indeksfond som eier gullaksje,
eller aktive fond, altså BGF, World Gold, er jo et av de mest populære, LNG, Gold Mining, ETF, det er jo her eksempelet både på aktive og passive fond, og så har du disse svenske fondene, AUG er det det de heter, som investerer både i gull og sølvmarkedet, så det finnes det varianter her, men dette er også da selskapet som indirekte da, nyter godt av økt gullpris,
På fremtidig, ja, enten at de eier guldgruver, eller at de har oppsjoner på å kjøpe guldgruver, så det gjør jo risikoen høyere også. De faller mye mer enn guld- og sølvprisen hvis markedet går ned.
Tenk hvis det hadde vært mulig å bli rik bare på å investere pengene sine i banan? Gikk bananas i banan? Ja, det hadde vært en veldig... Eller banansplitt, hvis det hadde vært en splitt aksje, i dole aksjen, for eksempel, hvis den splitt seg. Barm er jo en familieselskap, men er det også må det vel finnes noe i børsen til at... Dole og sånt må jo være, det må jo være. Og hva heter de her forskjellige bananene? Samme det. Det
Det finnes jo de som sier at etikk er god butikk. Så finnes det ganske mange av dem som ikke mener det også. Men hvis du er av dem som mener at etikk er god butikk, er det noen gode muligheter for deg? Ja, du kan kjøpe fordi at
Når du sier at global indeksfond er mer eller mindre like, så er det ikke helt riktig. Det er noen som har ganske streng såkalt ESG-screening, altså ESG står for Environment, Social and Governance, altså som en slags etiske retningslinje.
Oljefondet har jo også den type ESG-screening, men den er kanskje mildere enn de, hva skal du si, hardeste fondene. Så det du kan gjøre, du kan legge et sånt globalt indexfond med en streng ESG-screening i bånd av porteføljen, og så kanskje plusse på fond som direkte investerer i miljøet som skaper. Altså nå tenker jeg på sånn søppelhåndtering, solkraft,
vindmølleprodusenter og så videre. Og da kan du for eksempel plassere 30% i et fond som Storbank Global ESG, som er et fossilfritt globalt aksjefond med en ESG-screening. For eksempel 30% i KLP Aksje Global mer samfunnsansvar. Det er ikke fossilfritt.
men har en ESG-screening og ekskluderer faktisk blant annet Meta og Amazon. Jeg tror det er mest på grunn av det vi kan kalle governance. Det er mulig også Amazon på grunn av arbeidsrettigheter, men jeg skal ikke sitere meg på det, men av hvilke grunner har de ekskludert de?
Da har du 60% i mer breie fond, og så kan du da ha 20% i for eksempel et godt fond som heter Nordea Climate Environment, gjort det veldig bra, og 20% i DNB Miljøinvest. Altså, det som er at de siste årene i hvert fall har ikke dette vært en veldig god strategi, og
og spesielt de rene fondene, miljøfondene, som de to nevnte, de har gjort det heller labert, i hvert fall hvis du ser mot det globale markedet, de siste to-tre årene, men har hatt en fantastisk avkastning for så vidt i en del år før det. Men det kan jo være at tiden har kommet for en liten return of the environment i sparing også. Så ja, det er i hvert fall noen alternativ for deg.
Dole, for øvrig, er oppe nesten 16% i det siste året. Ja. Siste tolv månedene. Så det har vært en god butikk, det. Og visste du, nå kommer jeg på masse sånn bananfakta her, mens for en av de første episodene av...
en podcast som heter Rekommandert som Kristoffer Skau har, var om banan og der lærte jeg at det finnes en det er bare en sort banan som vi spiser nå den heter Cavendish, nå vet dere det og den kan sikkert forsvinne når som helst også på en eller annen pest da
Ja, vi spiser, men altså det blir skjået. Ja, du får jo sånn andre typer, men det er den som er sånn kommersielt, når du kjøper deg en banan da. Du tenker ikke på å koke banan og den typen, men du skal ha deg en banan, da er det en Cavendish. Jeg husker da jeg reiste til Latinamerika, så var det en sånn grønne banan man brukte for å, som du kan plate nå, så koke bananer som man lagde rett ut av. Å frittere, åh, det er ikke dumt. Nei.
Nok om det. La oss suse videre til en glasset halvfullt person. Nå skal vi bytte alliheten, skal vi ikke det?
Skal vi? På utdalighetene, spekulantene, pessimistene, optimistene. Nei, ikke pessimistene, men spekulantene, de som virkelig vil, de som gønner på, og de står opp og skal gripe dagen, ta flykick på dagen, for dagen tar flykick på deg, og alt sammen, de som virkelig er fremme i skoene, hva gjør det? Ja, da må du jo gå litt kontrært, og kanskje se på ting som har falt veldig mye, kanskje for mye, siden toppen, og da er det jo noen ting som stikker seg ut, for eksempel bitcoins, over 40%.
siden toppen. Dette er som sagt ikke en kjøpsanbefaling, men jeg bare punkterer fakta. En annen sektor som har gått dårlig de siste månedene er såkalt SaaS-aksjer, altså software as a service. Det
Microsoft, altså de som har abonnementsløsninger på software, og spesielt det vi kaller cloud computing, altså at den legger og lager datalager i skyene, og det er gått fryktelig dårlig på grunn av AI-frykten, at AI kommer til å ta over
mange av disse selskapene sine, forretningsmodeller, for ikke snakke om konsulensselskapene da, som også har fått en veldig, og her finner vi mange gode eksempler også i Norge på BoV, møte i konsult og så videre.
Og hva med helseaksjer? De har jo ikke kommet seg opp de siste årene. Vi får en nærmest stabilt sigeleie. Kanskje det er tiden for de. India har legget voldsomt bak spesielt Kina og Sør-Korea. Er tiden kommet for det? Og så videre. India har falt 12 prosent de siste 12 månedene.
Så nå er det kanskje tida for de. Så hvis du skal ha en sånn veldig kontrær portefølje, eller en sånn taperportefølje som kan bli en vinnerportefølje, hvorfor ikke kjøre på 30% Nordea India, 30% DNB Healthcare, 30% Bitcoins, og så krydre det med et av verdens største selskaper som falt fryktelig mye, Microsoft 10% der.
Da skal du sove ganske godt hvis du skal klare å ikke se for mye på den portofjellen din, men det kan gi en fantastisk gevinst også. Vil du kanskje ikke ha hele pensjonssparingen din i den portofjellen der? Neida, neida.
Apropos spekulanten, det er jo de som er posimister, superoptimister. De som alltid er så blie når de møter dem på tur ut i skogen og sånt. Hva gjør de med pengene sine? Hvis du tenker at dette er mer enn
Det er jo ikke markedet gått så dårlig de siste månedene på noen måter. Du nevnte europeisk indeksen. Standard & Poor's er vel fortsatt ikke fryktelig langt ned all time high. Men det er jo...
Det har vært litt nedgående for så vidt, og hvis du tror og tenker at mange eksperter av store investeringsbanker tror at 2026 kommer til å bli et fenomenalt fortsatt år for aksjemarkedene, og ønsker å gjøre dette på liksom, du vil favne hele markedet.
så finnes det jo faktisk indexfond som rett og slett girer opp vedmålet ditt. Altså de har en såkalt moderat belåning, eller en giring da, som gjør at du får eksempelvis, hvis vi tenker på et fond, Nordnet globalt index 125, du har flere varianter på ETF'er og så videre, hvis du skal gå på det markedet, men man bare tar Nordnet sitt, det har jo et globalt indexfond, og så har det i et sett et Nordnet
globalt indeks 125. Og da får du altså et 125% eksponering mot de globale aksjemarknene i stedet for de tradisjonelle 100%. Så med andre ord, hvis du, ja...
Hvis da, bare for å ta det, markedet skulle dobla seg, så får det altså 125 prosent avkastning på det. Men det er klart, går markedet deg imot, altså går det nedover, så er også nedsiden mye brattere enn et ordinært indeksfond i tillegg, så er det noe dyrere da.
Og der tror jeg, Holger, at jeg tenker at de siste personlighetene her, de sparer vi til dine penger, abonnentene, i den guiden du har skrevet, hvis du ikke har noen du absolutt, absolutt, absolutt har lyst til å dele. Ja, vi kan jo ta med de mest pessimistiske av oss også, de som ser alltid at...
Glasset er halvtomt, og så sparer vi noen andre modus til de som leser papirversjonen eller den digitale versjonen. La oss si da at...
Du tenker at de ti magre kommer nå. De ti feite har vi hatt. Ti år fantastisk avkastning i aksjemarkedet. Nå kommer de ti magre. År 2000 er jo ikke sånn ... Det er jo 25 år siden, men tross alt. Dotcom-bobbelen sprakk. Da tok det mer enn ti år før det globale aksjemarkedet ble frismelt, og du fikk tilbake penger
hvis du var så uheldig at du investerte hausten 2000. Så hvis du tror at vi er inne på den samme galeien, så har vi selvfølgelig et alternativ for deg også. Da er det jo i hovedsak rente og gull du skal gå for, hvis du er så pessimistisk. La oss si 50% i KLP, global obligasjon, altså global obligasjonsfondet.
som ofte beveger seg i uttak med aksjemarkedet. Når aksjemarkedet går ned, er fortsatt avkastning for obligasjonsmarkedet bra. 20 prosent i et gullfond igjen, fordi gull gjør det ofte sterk når aksjemarkedet er svagt, og vice versa. De siste to årene er virkelig unntaket som har...
Unntaket for regelen er hvor både aksjemarkedet og gullprisen har gått opp, men ellers er det ofte et godt anker å ha. 20% er, du kan velge, da vil jeg valge nok en som klarte rent på gullprisen, altså iShares Physical Gold ETC er et eksempel der.
Og så de siste 10% i QE, for det er 10% i holdbar likviditet, som er et rent likviditet, det laveste risiko du kan få i rentefond og fond. Og 10% bare for å ha litt, litt i gang i aksjefond eller aksje, men likevel en lav volatilitet.
så kan du faktisk velge DNB Global lav volatilitet som går etter de litt mer solide selskapene som svinger mindre enn markedet. Så har du også det. Du kan også selvfølgelig velge bare 20% holdbar likviditet, men hvis du likevel ønsker å ha litt aksje, så kan du velge aksje for en mensvert lav risiko, som vi nevnte, DNB Global lav volatilitet. Bra, da setter vi strekk.
Men vi må nok en gang minne om 28. april på Carl's i Oslo. Får du oppleve penger og delight. Vi feirer ti år. Gå inn på Ticketmaster og kjøp bilettet der nå. Det blir nok fort utsolgt, tror du ikke det, Holger? Ja, det kan det få bli. Og ikke minst, vi er tilbake neste uke. Det er vi jo som regel alltid. Vi begynner på tirsdag på Podmy med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste torsdag på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.