Episode om å bygge sin egen drømmeportefølje. Hallgeir går gjennom kjente porteføljemodeller fra Oljefondet, Paul Ringholm, Ray Dalio, Warren Buffett, Jack Bogle, David Swensen og Harry Browne, med konkrete fondsanbefalinger, før han presenterer sin egen 100 % aksjebaserte portefølje.
00:02
Lær hvordan du bygger en drømmeportefølje med aksjer, renter, og krypto ved å diversifisere investeringene dine.
09:08
Langsiktig pensjonssparing krever forståelse av risikofordeling mellom folketrygd, jobbpensjon og privat sparing.
13:34
Diskusjonen fokuserer på nedskalering av bolig, pensjonsinvesteringer og ulike tilgjengelige fond for langsiktig sparing.
17:25
Diskusjonen handler om hvordan man praktisk kan forvalte investeringer etisk, med fokus på indeksfond og kontoformer.
22:55
I denne podcastsegmentet diskuteres investeringsstrategier med fokus på eiendomsfond, obligasjoner og alternative investeringer som infrastruktur og gull.
Transkript
Nämnd i episoden
Oljefondet / Norges Bank
Statens pensjonsfond; 70/30 aksje/rente-maks 5 % eiendom, brukt som rollemodell.
Paul Ringholm
Investeringsdirektør i Formue, forfatter; hans 50/30/10/10-portefølje gjennomgås.
Ray Dalio
Grunnlegger av Bridgewater; All Weather-porteføljen presenteres.
Bridgewater Associates
Hedgefond grunnlagt 1975 av Ray Dalio.
Warren Buffett
«Orakelet fra Omaha»; hans enkle 90/10-portefølje omtales.
Berkshire Hathaway
Buffetts investeringsselskap.
Jack Bogle
Grunnlegger av Vanguard; trefondsportefølje og 100 minus alder-regelen.
Vanguard
Fondsselskap; nevnt i Buffett-veddemålet og Bogle-sammenheng.
David Swensen
Tidligere investeringssjef ved Yale; hans portefølje gjennomgås.
Yale
Universitet med over 40 milliarder dollar i fond, Swensen-modellen.
Harry Browne
Permanent Portfolio med 25 % i hver av fire klasser.
DNB
Bank med fond som DNB Global Index og USA-indeks, anbefalt flere ganger.
KLP
Pensjonsselskap med mange anbefalte fond, bl.a. obligasjon global og fremvoksende markeder.
Nordnet
Spareplattform med over 2000 fond og ETF-er; Bjørn-Erik Settem-studie nevnes.
Skagen
Fondsselskap; Skagen Avkastning anbefalt i rentebiten.
Odin
Fondsselskap; Odin Kredit og Odin Eiendom anbefalt.
Storebrand
Nevnt som likviditetsfond-tilbyder («storband likviditet»).
iShares / BlackRock
ETF-tilbyder; infrastruktur- og gull-ETF-er anbefales.
SPDR Gold Shares
ETF med direkte gulleksponering.
Wisdom Tree
Enhanced Commodity ETF for råvareeksponering.
First Nordic Real Estate
Eiendomsfond med nordisk fokus, anbefalt flere ganger.
Harry Markowitz
Nobelprisvinner; diversifisering som «gratis lunsj».
Nikolai Tangen
Nevnt i «leke oljefondet hjemme»-eksempelet.
Bjørn-Erik Settem
Nevnt for dokumentasjon på 100 % aksje sparing livet ut med Nordnet.
Norwegian
Eksempel på spekulativ enkelaksje unge nordmenn satser på.
AutoStore
Nevnt som eksempel på rekkeaksje.
Neli
Tidligere «hot» spekulativ aksje, nå i nedturen.
Stian (Finansnerden)
Tidligere gjest; kjent for rebalansering på bursdagen.
Amfi / Amfi Arendal
Åpningssludder om shoppingkjede og monopol i småbyer.
Funding Partner / Cameo
Folkefinansieringsplattformer for P2P-lending nevnt som alternativ.
Deltagare
host
Hallgeir Kvadsheim
host
Andreas
Poäng
Diversifisering er den eneste gratis lunsjen i finans.
Henviser til Nobelprisvinner Harry Markowitz – du kan redusere risiko uten å redusere forventet avkastning.
Høyere risiko gir ikke automatisk høyere avkastning – sammenhengen er ikke lineær og kan til og med være avtagende.
Viktig innsikt som motsier en vanlig misforståelse blant sparere.
For en nordmann kan det være riktig med 100 % aksje i den private langsiktige sparingen, fordi folketrygd og jobbpensjon allerede utgjør en stor lavrisikodel av pensjonen.
Kontroversielt standpunkt som går mot mange ekspertanbefalinger basert på amerikanske forhold.
Kjøp i regnvær og selg i solskinn.
Om rebalansering: tving deg selv til å kjøpe aksjer når markedet faller og selge når det stiger.
I et globalt indeksfond eier du aksjer i 1300 selskaper som til sammen representerer rundt 85 % av verdens børsverdier.
Illustrerer hvor god diversifisering ett enkelt fond kan gi.
En balansert portefølje med rente og eiendom er et tap for den som satser på 100 % aksje i en sterk oppgangsperiode.
Ærlig innrømmelse om at diversifisering koster avkastning i gode tider.
Påståenden
Oljefondet har en fordeling på 70 % aksje, 30 % obligasjoner og inntil 5 % kommersiell eiendom i aksjedelen.
Porteføljefordelingen til Statens pensjonsfond utland.
Oljefondet fikk tillatelse til å investere 5 % i eiendom i 2010, og aksjeandelen ble økt fra 60 til 70 % i 2017.
Historiske endringer i oljefondets mandat.
Et globalt indeksfond gir eierskap i rundt 1300 selskaper som representerer ca. 85 % av verdens børsverdier.
Kan sjekkes mot fondets faktaark.
Skagen tilbyr over 650 aksjefond, og Nordnet har over 2000 fond og ETF-er.
Tall fra podcasten, verifiserbare mot plattformene.
Ray Dalio grunnla Bridgewater Associates i 1975.
Bekreftet historisk fakta.
Ray Dalios All Weather Portfolio består av 30 % amerikanske aksjer, 40 % langsiktige statsobligasjoner, 15 % mellomlange obligasjoner, 7,5 % gull og 7,5 % råvarer.
Dalios kjente porteføljeoppskrift (transcriptet sier feilaktig «700 prosent»).
Warren Buffett anbefaler ikke-profesjonelle investorer en portefølje med 90 % i S&P 500-indeksfond og 10 % i kortsiktige statsobligasjoner.
Buffetts kjente anbefaling.
John Bogle anbefalte en trefondsportefølje: amerikanske aksjer, internasjonale/global aksjer og amerikanske obligasjoner, og brukte 100 minus alder-regelen for aksjeandel.
Bogles kjente filosofi.
David Swensen var investeringssjef ved Yale, som forvalter over 40 milliarder dollar.
Harry Browne anbefalte en permanent portefølje med 25 % i hver av aksjer, langsiktige statsobligasjoner, gull og kontanter/kortsiktige obligasjoner.
Brownes «Permanent Portfolio».
Poul Ringholm har blitt kåret til landets beste kredittanalytiker av Kapital og har skrevet bøker om gjeld og porteføljer.
Sjekkbart mot Kapitals rangeringer og bokutgivelser.
Ringholms portefølje er grovt sett 50 % rente, 30 % aksjefond, 10 % eiendom og 10 % alternative investeringer.
Beskrevet i hans bok ifølge podcasten.
En SPDR Bridgewater All Weather ETF ble lansert i mars i år.
Kan sjekkes mot State Streets produktkatalog.
iShares eies av BlackRock.
Kjent eierstruktur.
Ca. 80 % av nordmenn eier boligen de bor i, noe som er på topp i Europa.
Boligeierstatistikk for Norge og Europa.
Statens pensjonskasse og KLP forvalter offentlig tjenestepensjon med lav risiko og mye obligasjoner.
Om offentlig tjenestepensjon.
Sikringsfondet dekker inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank.
Regulering av bankinnskudd i Norge.
Norsk toppskatt på gevinst ved salg i aksjesparekonto og investeringskonto utsettes til uttak av gevinsten.
Skatteregler for ASP og investeringskonto.
Vanguard startet Buffetts berømte veddemål mot hedgefondforvaltere, der pengene ble plassert i et Vanguard-indeksfond.
Det tiårige veddemålet mot Protegé Partners.
Laddar
Skal du kun ha aksjer, eller bør du også ha renter? Og hva med krypto? I dag skal vi bygge din egen drømmeportefølje.
Ja, Hallgeir, det skal vi gjøre. Ja. Og tankene går jo egentlig litt til Lille Lørdag og min drømmesang med en gang. Jeg vet ikke om du husker den? Jo da. Har du noe med forholdet ditt til Rutebilstasjonen når du skal tenke på drømmer og sånt? Du, jeg tenker på Rutebilstasjonen i Arndal. Tett som det, så er jeg jo nesten i Arndal litt. Jeg er der ganske ofte. Nå er jeg ikke den som den var. Nå er jeg ganske sånn steril, det vil jeg si. Og det er
vel ikke mulig å kjøpe noe ruggla på Amfret der lenger fra kiosken, da må du inn på selvfølgelig Amfi eller alt i sentra heter det vel der. Ja, de har jo monopol Amfi og alt i alle norske småbyer vil jeg si, de finnes overalt, også til og med i Røyken, der jeg kommer fra, det er hverken by eller knappt tett sted, men der er det finnes det også, også
Det var noen sekunder om det vi ikke skal snakke om. Men det er jo for så vidt... Men når jeg så du skrev titlen Drømmeportefølge, så var det drømmesang som husker litt av det veldig godt. Det er jo egentlig... Det kommer jo fra Handelsuke, og der var det jo...
det var mest AI, ganske mye, det var helse som var på topp på disse, på stikkord når du tok for deg alle de to eller tre tusen ulike møtene og foredragene. AI på andre plass. Langt ned på lista tror jeg nok portefølje kom, men det var nok til stede i hvert fall at AksjeNorge en
En seanse der de hadde en samtale om hvordan man skulle sette sammen sin egen portefølje. Så noen plasser er det jo et tema. Ja, og det vi skal gjøre i dag er at du skal fortelle litt om forskjellige strategier for å lage sin egen portefølje. Vi skal ta litt utgangspunkt i hvordan en del kjente investorer og institusjoner har gjort det. Og så skal du til slutt servere din egen lille drømmeportefølje. Ja.
Ja, skal det. Og bare for å egentlig hoppe helt
Ned til det. Man kan jo gjøre en langsiktig spareplan veldig enkelt, sånn som vi har sagt ofte her i podcasten, altså satse på et globalt indeksfond, helst et med fremvoksende markeder, og bare sitte med det. Eller man kan gjøre dette veldig komplisert, og fordele penger på ulike fond, ikke bare aksjefond, men også
Røntefond, man kan kjøpe obligasjoner, man kan kjøpe råvarer, eller fond slash ETF, altså børshandlerfond som investerer i råvarer eller følger råvarerpriser. Man kan investere i gull, også der gjennom fond eller fysisk gull, man kan investere i krypto som du vinner på, og eiendom, bare for å ta noen eksempler, altså Skagen tilbyr vel, tror jeg, over
650 aksjefond eller noe sånt. Nordnet har, tror jeg, over 2000 ulike fond og ETF'er, så man har et veldig stort univers der ute. Og det er ikke noen sånn klar fasit egentlig om hva som vil være i hvert fall lønnsomt over tid, men
Men bare for å ta litt sånn grunnlaget i smart sparing er jo at du sprer pengene dine. Altså at du diversifiserer. Og det, bare for å ta motsatsen av diversifisering, det er jo at du satser alt på en aksje. Det gjør jo en del i Norge, spesielt litt yngre aksjesparere. De vil jo kjøpe for eksempel bare...
Norwegian, eller en periode var det vel veldig hot med Nell. Jeg vet ikke hvilken aksje som nå er mest hot som en sånn spekulativ...
Det er vel litt av de samme, tror jeg. Er det ikke det? Ja. Norwegian er jo blitt nesten... Nå er det jo det med hans stabilaksjon. Verdieraksjon er det blitt, da? Ja, nesten. Nell er vel litt sånn nedefortelling. Men det dukker jo opp, da. Rekkeaksjoner dukker opp i ny og ned, da. Ja, det gjør det jo også. Noen kan alltid skjønne...
absolutt ikke skal si at Autostore har en stor innkjenning, så er det en type aksje som av og til er det man skal satse, for kan man tjene 100% eller tar på 50% og alt dette. Nei, ikke tar på 50%, det tror jeg ikke, men jeg har vel nesten gjort det, uansett. Men er det sånn at
Sier Nell for eksempel, høy risiko, er det sånn at det automatisk betyr høyere avkastning jo høyere risiko du tar? Nei, det er jo ikke det. Hvis man lager en portefølje av aksje, så bør man jo velge litt ulike bransjeregioner, ikke minst risikoer.
Men har du i stedet for satser på enda, så har du ti ulike aksjer bare. Så hvis du bare sier, men hvis du har fortelt pengene på, la oss si ti ulike aksjer, så har du faktisk redusert risikoen betydelig. Fordi at hvis kursen går ned i det ene selskapet,
som du kanskje liker best, så kan jo det bli utjevnet av en oppgang i et annet selskap du eier blant i totalt tider. Og i et globalt indeksfond, eksempelvis, så eier du aksje i 1300 ulike selskaper over mye av verden, som til sammen representerer noe sånn som 85% av verdens børsverdier. Så det er jo en veldig god diversifisering. Men,
Hvis da likevel aksjemarkedene stuper, og det så vi jo for eksempel i april, og vi så det selvfølgelig også under finanskrisen og tidligere tider, da stuper jo omtrent alle samtidig med litt ulik kraft, men gjerne med en betydelig nedgang. Og da blir du dratt med, og ikke som hvis du har en portefølje av ti aksjer, eller en indeksform med 1300 aksjer. Og skal du da skape mer stabilitet,
så må du eie noe som ikke reagerer like mye på et børskrakk, som for eksempel obligasjoner eller guld. Men det får jo ikke på seg. I en veldig sterk oppgang som jeg har opplevd de siste fem årene, så vil nok en sånn balansert portefølje, hvor du har
I hvert fall en del rente, Gulløy har vært fantastisk, men i hvert fall en del rente og kanskje eiendom, det er vel et tape for den som satser på 100%.
aksje. Men bare tilbake til det du var inne på Andreas, altså hvis du tar veldig høy risiko, det er en veldig nærliggjende å tenke at dess høyere risiko du teger, dess høyere avkasting kan du få, men den sammenhengen den er ikke linær, den er ikke sånn at du starter fra et punkt og så stiger sammenhengen da mellom risiko og avkastning jevnt.
Det kan til og med være avtagende, og til og med gå ned hvis du tar for høy risiko. Og jeg har sagt på en annen måte, altså veldig lang, sånn 100 år kanskje forskning, viser det er mulig å redusere risikoen i sparingen uten å redusere forventet avkastning, som blir ofte omtalt som forventet.
der du ikke skulle tro du kunne finne, nemlig en gratis lunsj. Den kanskje eneste gratis lunsjen i
finans, som blant annet er blitt utledet av Nobelprisvinner Harry Markovic. Så det er vel det vi trenger vi skal nå gå inn i. Nemlig en perfekt kombinasjon av spareprodukter. Og det er derfor vi har brukt de ulike ekspertene og institusjonene sine anbefalinger. Men
Der er det også en ganske stor uenighet om hvordan den skal være. For eksempel oljefondet velger å ha 70% i aksje, 30% i renta, og for så vidt også inntil 5% i eiendom innen viksen, mens andre velger en mye høyere eller mye lavere aksjemiks for eksempel. Hvor har du lyst til å begynne egentlig når du skal sette opp din egen drømmeportefølje?
Ja, altså... Har du noe med å si hvilket utgangspunkt man har, hvor man er i livet? Veldig. For hvis dette er snakk om din langsiktige sparing, bare for å gjøre det litt enkelt for oss selv. Vi snakker ikke om sparinger til hytta eller til boligen, men den langsiktige pensjonssparingen, eller den type sparingen som du kanskje ikke har helt en tidshorisont for, men du vet at det skal være veldig langsiktig sparing. Så...
er det jo nødt til å inkludere litt flere elementer, mener jeg da. Altså en nordmann som skal tenke på den sparingen som kan skje til egen pensjon, så har hun eller han allerede
to andre viktige elementer i sparingen sin. For det første så har du folketrykken. Den er jo garantert, og den er jo egentlig en tilnærmet risikofri statsobligasjon. Så den største delen av din pensjonssparing, den er allerede i rente, vil jeg nå da påstå.
Og så i tillegg har du jobbpensjon, som også er en ganske stor del for en del, men for de fleste nordmenn så er det altså folketrygden som fortsatt er den største elementet i pensjonen. Men jobbpensjonen kan jo skje både i privat næringsliv med en såkalt innskuddspensjon, eller det kan skje hvis du jobber i stat og kommune med en offentlig pensjon og jobb.
Hvis du er statsansatt, så har du en mer enn garantert pensjon, som nettopp fordi at de binder seg litt til hva som skal ut, altså pensjonsleverandøren, statens pensjonskasse eller KLP, så må de ta ned risikoen ganske mye. Så der er det mye obligasjoner, det er mye rente og forholdsvis lite risiko. Så hvis du er statsansatt da,
så er kanskje 80 prosent av pensjonssparingene i praksis og betraktet nesten som en renteplassering. Altså er det sikker, og den er rimelig forutsigbar. Da kan du med din private sparing, din private pensjonssparing,
Fordel tar en langt høyere risiko enn for eksempel bare 50 prosent aksje for den siste delen av pensjonssparingen din. La oss si at du har 80 prosent fra folketrygd eller jobbpensjonen, offentlig pensjonen, og de siste 20 prosentene kan du ta mye høyere risiko for pensjonen.
Jobber du derimot i det private, jobber du i et kjøpsted, så har du innskrivesperson, og da har du vel kanskje, Andreas, hatt 100 prosent aksjeandel? Eller noe sånt? Eller 80-20? Hva blir det? Nei, jeg har 100. Så gammelt er jeg ikke at jeg er begynt å trappe ned halvker. Men da kan du jo, hvis du sammenligner med...
Hvis du har en partner som da er statsansatt, så kan du velge, eller må du kanskje velge litt lavere risiko på den private sparingen i hukens punktet. I hvert fall når du nærmer deg uttak. Med mindre du kjører underpasientaksje til du dør, sånn som Bjørn-Erik Settem tidligere har sparket noe med Nordnet, har jo vist et godt tallgrunnlag for nettopp det. Og så skal han også ikke, dette er på en måte et rasjonale forkopp for
Du kan tillate egentlig mer aksje enn disse ekspertene sine anbefalinger som jeg kommer til. Det rasjonale der er jo både at pensjon, der har vi mye lav risikosparing, men også
noen har fryktelig mye penger står ned i eiendom. Det er forskjell fra en amerikaner eller en engelsman, for ikke å snakke om våre naboer i Sverige og Danmark, 80% av oss eier huset vi bor i, og det er ganske definitivt på toppen i Europa, og da kan du også ta for så vidt litt mer risiko. Så kan du si at, ja, men jeg kan jo ikke reise til Kina i huset mitt, men
Som pensjonist, men den er jo ikke like likvid som en finansfond, men det er likevel, mener jeg da, et element for en pensjon, både i form av at du kan låne opp på boligen din, hvis man ønsker det når man nærmer seg eller har blitt pensjonist, eller som mange gjør og kommer nok til en økende tendens til det,
at den selger og flytter inn i en leilighet, og for mange er det snakk om en viss nedskalering. Ikke alle, men en viss nedskalering, altså du henter ut oppspart kapital fra huset ditt, plasserer noe i en leilighet, og har da i tillegg en liten pensjonskapital. Så det er det som er bakgrunnen for en liten sånn, hva skal du si, etter sånn...
Det er argument mot å følge en del av disse anbefalingene, som er basert på amerikanske tilstander, ved at for mange amerikanere så må de spare mye mer til egen pensjon selv,
Og eller for formuende personer. Her vil jeg jo nevne hvordan oljefondet gjør det. Her vil jeg nevne hvordan universitetet Yale gjør det. De sparer jo på en måte ikke bare for sin egen...
men for mange fremtidige generasjoner sin. Så de har et litt annet fokus. Så vi skal rett og slett gi ekstra antall forskjellige typer oppskrifter på hvordan man har valgt å gjøre det, og så må man selv finne ut litt hvordan man ønsker å gjøre dette selv. Og så er vi konkrete. Du er konkret på fond. Hvor har du hentet disse fondene fra? Er det et spesialt superdupe fond som bare Kvatsheim har tilgang til, eller er dette...
allment tilgjengelige produkter? De fleste skal være allment tilgjengelige. Og
For eksempel obligasjonsfonder, eller rentefonder, så breie rentefonder som gjerne også er investert i globale obligasjoner, så finner du gode eksempler på det i de fleste banker, eller spareplattformer. Det samme med global indexfond hvis det er det vi putter inn. Så skal jeg også si at det ikke er ett globalt indexfond som er rett for alle. Vi har jo i dine penger en kredsfond,
3-4 i hvert fall, som vi har minst, som har 6 på tæningen. Så jeg har jo en 3 global indexfond, som jeg valgte som mine favoritter, og det kan du jonglere litt med. Derfor har jeg også puttet, altså derfor har jeg ikke bare anbefalt for eksempel DNB Global Index, som er et godt, billig, globalt indexfond, men også KLP sitt, Kron sitt, forholdsvis
Hvor griper du bivitt den, da? Ja, ja, men det er grunnen til at du kan stusse litt over at jeg i det ene eksempelet, hvor det skal være 50% aksje, global aksje, velger KLP sitt, og så i et annet eksempel velger DNB sitt. Det er bare fordi at de er like gode. Og så skal ikke jeg på en måte bare favorisere KLP eller DNB. La!
La oss gi deg løst da. Vi kan jo begynne, ditt er kortest vei å gå, hvertfall fra akerskata 55, nemlig ned til Norges Bank og til oljefondet. Til bankplassen, ja. Hvordan gjør de det der? Der putter de 70% i global aksje, 30% i obligasjoner, altså i rentepapirer da. Det er utlån til bedrifter og til stater som er en obligasjon.
og maks 5% i kommersiell eiendom i den miksen. Det var jo sånn at tidligere var det 60-40 som var gullstanderen, ikke bare for oljefondet, men for langsiktig sparen kanskje. 60% aksje, 40% rente. Men i 2010 ble det til å investere 5% i eiendom for oljefondet, og i 2017 ble fordelingen mellom aksje og renter forskjøvet til dagen 70-30. Og det skal vi være veldig
veldig glad for. For det har man tjent betydelig på de siste åtte årene etter den endringen. At man har hatt et mye større innslag av globale aksjer enn med rente. Også
Sånn skal jeg altså ha i bakover da, at man plukker ikke helt vel kålet. Det er jo for mange praktiske formål, så snakker vi nesten om en indeksforvaltning på i hvert fall aksjene, men det er blant annet noen som vi har fått vist de siste dagene, noen etiske retningslinjer som gjør at de tar bort for eksempel
som ikke er etisk akseptable for fondene, og det er typisk kanskje for selskaper som produserer tobakk, cannabis, visse typer våpen, visse typer
Ja, det er kull, ikke minst, og motsatsskaper som har grove, eller mindre grove etiske normbrud som etikkrådet da må behandle, blant annet de som da har investert i Israel. Så hvis du skal leke Nikolai Tangen hjemme, hvordan kan du gjøre det på en enkel og grei måte? Ja, da i stedet for å ha noen hundre...
veldig fettbetalte forvaltere, så kan du velge bare 70% i DNB Global Index, 30% i for eksempel Odin Kredit, som er et godt applikasjonsfond. Eventuelt da, hvis du skal være veldig tro mot oljefondet, ha 1-5% i et eiendomsfond, eller tilsvarende, for eksempel KLP Eiendom Global Index, eller First Nordic Real Estate, hvis du skal ha mer nordisk perspektiv.
Hvordan bør man egentlig eie dette her? Hvilken kontoform er det enkleste og mest praktisk å eie de forskjellige porteføljene på?
Hvis du skal bare investere i disse to eller tre nevnte fondene, så har det ikke så fryktelig mye å si egentlig om du velger en aksjesparkonto, eller en investeringskonto, eller en såkalt aksjefondskonto som ikke har de skattefordelene. Men...
Det kan kanskje være en fordel å ha det i enten aksjesparkonto eller investeringskonto, fordi da kan man også ha et rentefond. Det kan man ikke hvis man kun skal ha aksjesparkonto, da kan du kun ha aksjefond.
Men det er jo sånn at hvis du har bondeleg til den fordelingen, så vil du ikke drive av å bytte fond underveis. Og det er det som er fordelen med ennånsvis aksjesparkonto og investeringskonto, at du kan bytte fond underveis og slippe å betale gevinnsskatten til du har tatt ut pengene for godt. Du skal jo kanskje ikke ta ut utpengene uansett før du blir pensjonist.
Du har ikke nok en liten skattefordel, fortsatt, hvis du har aksjesparkonto spesielt, ved at ikke
Gevinsten skal beskattes før du tar den siste delen, altså gevinsten. Så du kan ta ut hele innskuddet når du blir pensjonist, og ikke skatte av opparbeidergevinst før du tar ut den siste delen som er gevinsten. Det lager en liten rentefordel på den utsatte skatten. Så du kan gjøre sånn sett...
En av to da, enten kan du velge bare en investeringskonto, ha de både aksjefond og rentefond i, og så eventuelt gjøre noe med fordelingen når du blir pensjonist, eller du kan ha en aksjespar konto, der du har det globale indexfondet, og en investeringskonto hvor du har dette rentefondet da, for eksempel i.
Men oljefondet, det var enkelt. Det var to til tre fond. La oss gjøre det langt mer avansert og komplisert. Når vi skal se på Paul Ringholm, sin blirikportfølje. Ja, og Paul Ringholm er altså nåværende investeringsdirektør i Formue, som er en formuesforvalter. Han ble jo, mens han jobbet, blant annet i Sparberg Innmarked, tror jeg, eller First, jeg husker ikke helt, men
Han ble i hvert fall i mange år kåret det landets beste kredittanalytiker av kapital. Har også skrevet et par nydelige bøker om både gjeld og nå sist om hvordan du kan bli rik med riktig portofolje. Ja, den er jo... Jeg vil absolutt anbefale den. Kanskje mest for deg som er litt besnittet investert i investeringer, men jeg tror de fleste som hører på pengerådet kan fint...
kan fint kjøpe den. Og kjernen i den boka er nettopp denne gratislunsjen, at du har en fordel ved å diversifisere sparingen din. Ja, de siste årene har det vært absolutt avkastning, har vært høyest i 100%-aksje, men
Ringholm går jo enda lengre tilbake i tid og kan vise seg til at hvis du også blander litt rente i totalporteføljen din, så vil den ha en bedre risikojustert avkastning. Og så har jeg argumentert for at likevel kan kanskje en pensjonssparing være primært i 100% aksje, men det er jo nettopp fordi jeg mener at vi skal se på totaliteten her,
både folketrykt og jobbpensjonen. Men uansett, hans portefølje, i alle fall i det grove, er 50% rente, og det er ganske solidt. Mye mer enn oljefondet, bare 30% i aksjefond, også 10% i eiendom, og da snakker vi ikke om egen eiendom, men i
altså investerbar eiendom, typ eiendomsfond for eksempel, og 10% i det han kaller alternative investeringer. Og hva inngår, tror du, i alternative? Er det gull og gråstein? Gull og grønne skoger. Det er altså råvarer, det kan være infrastruktur som er en type...
en type investering som ikke er så vanlig å investere i Norge, men mer vanlig kanskje utenlands, altså i store veiprosjekter for eksempel, som man legger opp. Skal man ikke for å være en fyr som har krypto som alternativ investering? Nei, han har ikke det. Men det er ikke fordi han vil holde opp å si hverken anbefale eller ikke anbefale, han har litt for lite greier på det, og da er det fair enough, da tar ikke han det inn i den viksen.
Nå skal du fortelle litt om de forskjellige typer fond du kan kjøpe, og så hvis du ikke klarer å notere ned i fart, så må du vite at disse fondsanbefalingene vil også etter hvert finnes som en egen sak på dinpengel.no der
Står det hvilken fond det er du mener man bør ha da, hvis du skal kopiere for eksempel på Ringholm? Og apropos, hvordan ville du kopiert han? Ja, det er i hvert fall et forslag da. Hvis den grove miksen, den kan du ta med 50% i KLP-obligasjon global, for eksempel.
Et godt rentefond. 30% i kron, index global. 10% når det gjelder eiendomsbiten, kan du for eksempel ha i First Nordic Real Estate. Det er nordisk da, rett nok, men vel. Og 10% i iShares global infrastruktur.
Den i ETF kan kjøpes i flere spareplattformer, inkludert Nordnet. IShare svarer dette, tenkte du. Ja, det er en av de største fondsforvalterne. De er eid av BlackRock, tror jeg. Så det er en gigant i det internasjonale fonds- og ETF-universet. Så det er solide forvalter som står bak dette, selv om de ikke nødvendigvis har hørt navnet før. Ja.
Men dette låter jo veldig komplisert. Dette var jo ganske enkelt. Ganske enkelt. Gjør det litt mer komplisert da? Ja, fordi han tar jo og fragmenterer dette i større grad. De 50 prosent rentene, det tar han og fordeler på 30 prosent globale applikasjoner, 15 prosent likviditetsfond, 5 prosent høyrendefond.
På aksje har han 15% global indeksfond, 5% global SMB, altså små og mellom store bedrifter, fordi det mangler egentlig de globale store indeksfondene, altså de små bedriftene, 5% Norden og 5% fremvoksende markeder.
10% eiendomsfond, også når det gjelder alternative investeringer, så har han 2% i gull, 2% i infrastruktur, 2% i peer-to-peer lending, som er mer privat gjeld. Og det er ikke når jeg skal låne penger til deg, det kan være det, for så vidt vi er en folkefinansieringsplattform, men det er nok i større grad fond som låner direkte til bedriftsmarkedet.
Mer vanlig i USA enn i hvert fall på retail enn her i Norge. Også det siste 4% er en for det vi kaller private equity eller PE og hedge fond. Så da hvis vi skal da gi noen anbefalinger her igjen for 30%-obligasjoner, ja, da kan du igjen da gå til KLP-obligasjon globalt.
15% likviditetsfond, storband likviditet, for eksempel. Igjen, her er det mange gode eksempler. KLP, DNB, flere har gode likviditetsfond, eller pengemarkedsfond, som de gjerne kalles. Det er den laveste risikoen innenfor renteforvaltning. Og 5% høyrøntefond, eksempelvis krafthøyrønte. Når det gjelder aksjedelen, 15% global indeksfond, du kan velge kronindeks globalt,
Global S&P, skal være 5% der, husker du. Da kan du velge KLP Aksjeglobal, SC, som står for Small Companies, fler faktorer. Dette er også blant mine fondsfavoritter. 5% Norden, hvorfor ikke gå for First Veritas, sitt eminente Norden-fond, og 5% fremvoksende markeder. Da kan du ta KLP Aksjeglobal,
aksjefremvoksende markedar, flere faktor, som ikke er et indexfond, men som har gjort det mye bedre enn søsterfondet, kan du kalle det, i KLP, som er indexforvaltet. 10% eiendomsfond, ja, det er noen å velge blant. Odin eiendom er jo et eksempel, mye svensk der også, men likefylt. Og hvis vi går på alternative investeringer,
2% gull, da har du et eget fondsette, SPDR Gold Shares. iShares har også en variant. 2% infrastruktur, da har nemte iShares også et ETF for det. ETF er altså et børshandlerfond. Det heter iShares Global Infrastructure.
Pay-to-pay lending, vanskelig å finne. Man kan selvfølgelig gå via folkefinansieringsplattformen i Norge som Funding Partner eller Cameo. Da låner du direkte til bedriftsmarkedet, ofte boligutviklingsselskaper.
Eller du kan, for å gjøre det ennå enklere, ta etter et høyrentefond i stedet for det er jo også en mer diversifisert renteforvaltning. Jeg husker at du hadde allerede noen høyrentefondinger oppe i utveilkursen.
For det siste, 4% PE-hedgefond, det er litt vanskeligere. Det er litt enklere å finne PE. Det har du blant annet DNB, som har et DB-fond, Private Equity Retail, som rett og slett investerer videre som en fond i fondløsning til ulike PE-firmaer primært i USA.
Hedgefond, vanskelig tilgjengelig for vanlige private investorer rett og slett, så det har jeg ikke funnet noen helt god, et godt alternativ for, for det er blitt veldig strengt regulert rett og slett i Norge, mens PE er noe lettere i denne fondstrukturen da.
Ja, det var jo en bra liste det, Halger. Skal vi gå over dammen der de virkelig store penger og formuner kommer til, Halger? Hva har du å dra ut av hatten til oss der? Jo, nettopp hedgefond, altså en av de store innenfor hedgefondforvaltning er jo Ray Dalio, som grunnla Bridgewater Associates i 1975. 50 års jubileum nå. Ja.
Og til forskjell da fra ordinære aksjefond, så kan jo da hedgefond, de kan ha ulike avanserte strategier for å få best mulig avkastning. Blant annet shorting, altså at du selger rett og slett aksje du ikke har for å vedde om en fremtidig kursnødegang.
Du kan lånefinansiere aksjekjøpene dine, du kan bruke såkalt derivater, du kan eie også i andre aktive klasser, sånn som rente, valuta, råvarer, etc. Det kan jo ikke vanlige aksjefond i Norge gjøre. Så han har jo et større investeringsunivers, han er jo blitt selv en av...
verdens rikeste mennesker, og ga ut blant annet boken Principles, som skal både snakke litt om hans ledelsesfilosofi, men også investeringsfilosofi, og har etablert det han kaller All Weather Portfolio, som har vært i nesten 30 år, og skal designas for å prestere godt, både når økonomien...
men også når den går ned, både innenfor inflasjon og deflasjon. Noe som betyr at du blir typisk litt bakpå når markene går så godt som de har gjort de siste årene, men for å bli lyst på sikt, får en jevnere avkastning. Han fordeler sin anbefaling på 30 prosent amerikanske aksjer, 40 prosent langsiktige statsapplikasjoner,
15 prosent mellomlange obligasjoner, og så har du 700 prosent gull og 700 prosent råvare, rett og slett. Og det er en litt eksotisk miks, kanskje, i forhold til i hvert fall oljefondene med standardiserte anbefalinger. Så han inkluderer ikke gull som en råvare? Nei, det er jo mer fordi antaget at gull er jo så godt i en...
i en portofoli at det bør uansett ha et eget element i. Men vi som husker alværsjakka, Hallgeir, fra 90-tall, den funket jo ganske dårlig egentlig i alle slags vær. Det var sånn det var. Hvis man ønsker å kopiere den finansielle versjonen av alværsjakka da,
Går det på en måte? Veldig enkelt? Ja, du kan det. Det finnes faktisk en ETF som følger denne oppskriften mer eller mindre direkte, som er SPDR Beachwater All Weather ETF. Den ble lansert i mars i år, så jeg har ikke funnet den i ordinære norske fondsplattformer. Den er tilgjengelig, har jeg sett hos noen nett i Sverige, så jeg vet ikke om det har noe med...
Det vi har snakket om tidligere. Ja, at nøkkelinformasjonen må være på norsk, blant annet. Det kan godt være det. Så skal du konstruere dette selv, så kan du for eksempel ta 30% i iShares Core S&P 500 ETF, altså det er en rein ETF for da S&P, eller du kan velge DNB USA Index for de 30%. Siden han hadde en tilt da mot amerikanske aksjer, ikke bare globale.
40% i langsiktige statsobligasjoner kan velge igjen KLP-obligasjon global. For mellomlange obligasjoner kan du velge KLP igjen, obligasjon tre år. Det er indikasjonen på at i snitt er durasjonen tre år på disse obligasjonene. Mellom tre du sier, blir det gjerne klassifisert som en mellomlange periode.
så kan du ha en direkte gulleksponering via for eksempel iShares Gold Trust eller SPDR Gold Shares, som da er direkte knyttet opp mot gullprisen ved at de vil kjøpe egen gullbeholdning som de har laget, som du sånn sett eier en liten del av. Eller?
Eller du kan gjøre det indirekte, via altså kjøpe i fond som så investerer i eksempelvis guldgruvedrift, sånn som FANEC Gold Miners ETF. Og sist men ikke minst,
Wisdom Tree Enhanced Commodity ETF. 750% der. Så har du også den biten. Der må du, du får ikke dette, tror jeg da, nå må ikke Trygstad Sparebank arrestere meg, men jeg tror ikke du får det der, selv om EIKA-gruppen har jo sin
sin spareplattform tilgjengelig, så er jeg nok så sikker på at jeg ikke har tilbyr der. Og det er mange andre banker som heller ikke tilbyr dette, men det bør finnes bjørnfornyelse i de større spareplattformene. Ja, du har jo, DNB har jo noe sånn materialsektor, blant annet, og industrisektor, indexfond, som kanskje kan være et alternativ, da, men...
Orakel fra Omaha, er det ikke det han kommer fra? Warren Buffett? Han er jo kjent. Det er såpass dristige kan vi være. Men han er ikke like avansert, vil jeg si, som han foregående. Endelig skal vi gå litt...
litt ned i kjernen. Han var jo nok mest interessert i hvordan han selv investerte sine midler. Han har investert også for så vidt alle aksjonære i investeringsselskapet Berkshire Hathaway, som er jo hans...
Men for ikke profesjonelle investorer, så har han anbefalt en svært enkel portefølje, 90% i S&P 500 Index Fund, så det er altså USA da, 10% i kortsiktige statsapplikasjoner. Så da kan du velge for eksempel KLP Aksje USA Index, eller DNB sitt, eventuelt da, som jeg nevnte tidligere, iShares Core Index,
S&P 500 ETF og for kortsiktige statsapplikasjoner, ja, så kan du hvis du skal gå utenlands, iShares Short Treasury Bond, ETF der, for deg, eller du kan gå på et helt vanlig norsk kvalitetsfond, altså pengemarkedsfond, som for eksempel KLP sitt, eller Storbrann, eller DNB sitt, altså, som investerer
Noe i start, men det er nok det meste i kraftselskap, kommuner. Men for alle praktiske formål, så har de vel en risiko som er nok så like en statsoppgaresjon, rett og slett.
Jeg trodde nesten at du ville foreslå et sånt Vanguard-indeksfond, i og med at det er jo det han i dette veddemålet Buffett hadde med noen hedgefond i en forvaltere her i, det begynner å bli ganske mange år siden, så gikk han og puttet alle pengene inn i et Vanguard-fond. Men da kan du jo kanskje si hvordan mannen som grunnla Vanguard, The Vanguard Group kanskje heter det, noe sånt da?
Ja, ja, ja. Hvordan ville han satt opp en enkel greiportefølje? Han satt opp en trefondsportefølje. Tre breie, selvfølgelig indeksbaserte fond. USA, global, altså aksjer da, en tredjedel i hver av de to aksjefondene,
og tre elementer, altså et amerikansk obligasjonsmarked. Og så er det en annen motsom tilnærming som han gjorde, nemlig den såkalte 100 minus alder-regelen, bare for å si noe om risiko. Altså, aksjandelen din skulle være, tenk 100 år da, eller 100 minus alderen din. Så hvis du er 40 år for eksempel, så mente Bogle at den mulige fordelingen kunne være, ja,
Altså, 40% rente, 60% aksje, og da kan vi jo da ut av det stipulere at 30% skulle være i DNB USA-indeks, 30% i KLP aksjeverdenindeks, for det er jo også, må jeg jo feie til her, at han mente at du burde ha både innenfor utvikler, men også fremvoksende markeder. Så vi setter 30% her i aksjeverdenindeks, i stedet for aksjeglobalindeks,
Semantikk, semantakk, men det sistnemte fondet, aksjeverdenindeks, har også 10-15% i fremvoksende markeder som ikke det store, store globale indeksfondet til Kolpe har. Da er det bare det utviklet markedet, 23 land. Siste 40% i renter, for eksempel Odin Kredit.
Vi har fortsatt flere menn som har egne modeller. Du nevnte jo tidligere Yale, dette universitetet i USA. Du vet at mange...
Vi har jo ofte snakket om at ingen forvalter klarer å slå markedet over lang tid. Men det er noen unntak da. Buffett er jo et godt unntak selv om mange vil jo hevde at det meste av den ekstra nieravkastningen som han nå på en måte...
sitte med, den skapte han i de første 5-10-20 årene. Mannen er jo 95, eller 94, men uansett da, han er jo en uten tvil et unikum, vil jeg si, som forvalter. Det samme kan han nok si om David Svensson,
Swensen, ikke Svensen, som var investeringssjef for Yale, altså universitetet, Ivy League-universitetet i USA, og ansvarlig for å forvalte både gavmidlene som de har og investeringsfondet, som nå utgjør, hold deg fast, over 40 milliarder dollar.
Det er solid. Heng på bok. Og det kan de nok ha bruk for nå, som Trump går etter de som er litt for PK. De universitetene som i hans smale bok er litt for PK, så har de nok god bruk for egenkapitalen sin.
Svensen hadde en mer sånn institusjonell tilnærming til forvaltning, men han har folkegjort den i bøker, og den har blitt ganske populær også blant private investorer. Den er, som følger, 30% innlandsaksjer. Så innlands da, med USA for han, men ok, vi kan tenke Norge for vår del.
15% internasjonale aksjer, 20% eiendom, 15% statsobligasjoner, 15% i tips, som er inflasjonsbeskyttet obligasjoner. Det er ikke det første du møter når du klikker på spareappen til DND akkurat, men ok, og 5% råvarer.
Så hvis vi skal konkretisere dette, så blir det jo da 30% holdbar Norge, hvis du da skal gå ut fra at han mente at du skal ha innlandsaksje, altså home biased. 30% holdbar Norge med andre ord, for eksempel. 15% i KLP aksjeglobalindeks. 20% når det gjelder eiendom da, i Vanguard Real Estate ETF. Eller igjen da, First Nordic Real Estate.
15% i KLP statsapplikasjon, 15% i iShares tips bond, som er altså denne inflasjonsbeskyttet obligasjonstypen, og 5% igjen da i Wisdom Tree Enhanced Commodity. Så, ja.
hvis du skal være godt diversifisert i svensenmetoden eller i elmetoden. Ja, men vi har flere menn, eldre menn, her også kanskje døde menn. Og så har du ungdom til slutt. Skal runde av med sprekeste og yngste, og vi har det, men du har hentet opp en som heter Harry Brown? Ja, bare fordi han har en litt sånn enkel, du husker det så lett, det er en fjerndel av hver.
25% i hver av spareformene. Han mente jo at det var mulig å lage en enkel statusportefølje som skulle være trygg i alle økonomiske forhold. Dette er jo også på en måte en all-weather-portefølje, men ok, jeg har et litt annet syn da.
Han hadde jo på mange måter siden en sånn forvaltningsformativ år på 1970-tallet, hvor det var et mye mer ufortsiktbar økonomisk klima til meg enn det vi har opplevd nå i de siste årene. Det kom høyere inflasjon, så kom det stankvasjon, og så kom det børskrakk, og det kom renteoppgang rett i vers. Så det er helt tatt han satt seg ned og tenkte at denne fordelingen her, den er best. Nemlig 25 prosent aksje, 25 prosent langsiktige statsapplikasjoner,
25%, hold deg fast, gull. Og 25% kontanter eller da kortsiktige obligasjoner. Kontanter, det tror jeg vi kan spole litt over til 2025 og tenke at det skal vi ikke ha. Men noen vil kanskje si at det er kontanter, krypto. Men ok, det kan jo være en mulighet. Med 25% da, hvis vi skal være konkrete i aksjeglobalindeks, KLP sitt fond,
25% i et statsapplikasjonsfond, for eksempel KLP har en variant av det. 25% i, igjen da, iShares Gold Trust, der du eier en del av en gullbeholdning, fysisk, måtte jeg på si. 25% i holdbar likviditet, jeg har valgt da et likviditetsfond og ikke regne kontanter.
altså et pengemarkedsfond. Men når du sier 25% kontanter, tror du de mener fysisk at du sitter med en bunke med cash? Har du 4 millioner, har du 1 million i kontanter, eller er du på sparekonto? Du har på sparekonto, ja, absolutt, selvfølgelig. Men jeg tenker jo, og det er litt forskjellig fra norsk og amerikansk
Noen forskjell er det jo, selv om de har noe såkalt investment grade fond også i USA, så anser jeg jo de norske likviditetsfondene, pengemarkedsfondene, som har en risiko som er så å si lik den du har når du setter penger i USA.
I banken er det selvfølgelig unntak av at sikringsfondet dekker inntil 2 millioner kroner av det du har innestående per bank som innskyter deg. Den sikkerheten har du ikke i et pengemarkedsfond, men vi snakker tross alt om investeringer i energiselskap, i kommuner, i sparebanker som gjør at risikoen for en fullstendig konkurs er relativt liten, ja.
Og hvis du som lytter trodde vi var ferdige med gamle gubbers aktieporteføljer, så er det en gang gøy. Nei, det er halvgøy. Vi har jo spart det beste kirsebæret på kaka, eller? Ja, det er vel kanskje det. Det er toppen av kransekaka. Det beste. Og sin i pølsa. Og sin i pølsa. Ja.
nemlig din egen. Ja. For å høre hva du mener er en god måte å fordele sparepengene sine på. Ja, og det er ikke for forkleinelse for en diversifisering med rentefond på ingen måte, men mitt utgangspunkt er da at de her praktiske tilnærmingene, som jeg har mast opp nå blir det tre ganger, tror jeg, når man har penger plassert,
For det meste er pensjonen i folketrygt og ofte en jobbpensjon med lavere risiko. Da kan du ta høyere risiko på den siste delen, og sånn som sagt, også eiendom har vi en del av. Du må se hele sparingen, de ordner et. Og derfor går jeg for i den private sparingen, den langsiktige, faktisk for 100 prosent aksje. Men fordelt på 75 prosent global indeks, 50 prosent
15% fremvoksende markeder og 10% global SMB, altså småle mellom store bedrifter. Grunnen til at det ikke går 100% for et globalt indeksfond er jo at de breie globale indeksfonden er veldig gode, veldig diversifiserte på sektornivå for så vidt, men mangler punkt 1
fremvoksende markeder, så de mangler Kina, Brasil, Singapore, de mangler India, og Sør-Korea ikke minst. De mangler også den her skaren av små og mellomstore bedrifter, som er altså under de 1300 største. Og de mener jeg man bør ha noe i. Så da kan du, hvis du skal følge den oppskriften, velge 75%, for eksempel i DNB Global Index,
15% i KLP-aksjefremvoksende markeder, flere faktorer. Det er ikke et indexfond, men har hatt en fantastisk god avkastning. Det er en mataktiv fond som følger en flere faktorer filosofi. Og 10% i KLP-aksje global, SE flere faktorer. Så SE står for «small companies».
Og hvis du likevel da ønsker å ha noe rentefond for på den måten å såkalt rebalansere, som også er et poeng som blant annet Poul Ringholm trekker frem, og som for så vidt også Stian fra Finansnerden snakket om når han var på podcasten vår, dette at du skal kjøpe litt mer rentefond når aksjemarkedet går veldig bra og viser verser, så
Ja, så kan du gjøre den rebalanseringen hvis du putter inn, la oss si, 10 eller 20 prosent rentefond. Og da er rett og slett sånn, altså tanken da er litt at du skal kjøpe ting i regnvær og selge i solskinn når det gjelder i hvert fall aksje. La oss tenke oss da. Det vil jeg ha en ponterskjorte. Ja, vil vi kalle det. Eller en tote bag. Du har 100 prosent plassert i aksjefond, sant? Ja.
Nei, unnskyld, i fond da. Og så plasserer du 80 i aksjefond og 20 prosent i rentefond. Og så stuper for eksempel børsen 10 prosent. Da er plutselig fordelingen mellom aksje og rentefond 78-22. Og da, det du må gjøre da, da må du kjøpe for 2 000 kroner ekstra i aksjefond og selge for samme beløp i rentefond for å gjenoppta balansen på 80-20 prosent.
Og det er viktig å påpeke at dette skal du ikke gjøre hver dag eller måned. Proffene gjør jo det, men du kan sikkert vente til for eksempel en gang i kvartalet eller hvert halvår. Gjør det på en fast dato. Ta opp da porteføljen, se hva som har falt og hva som har gått bra, og balanser om dette. Og da er tanken at hvis du tvinger deg til dette, så vil du få en litt høyere langsiktig avkastning, for du vil kjøpe i større grad
når markedet for for eksempel aksje er på vei ned.
Så du kan altså gjøre dette på... Det er jo fristende å tenke seg at dette kan gjøres, men det er vanskeligere i praksis. Den krever noe oppfølging. Og gjerne også egentlig et aktivt bruk av børshandlerfond hvis du skal være på dag til dag. Men jeg anbefaler som sagt at du gjør det med...
med større tidsrom, altså Stian fra Finansdagen, han anbefalte jo på bursdagen. Da han rebalanserer på sin egen bursdag, så tar han frem porteføljen og rebalanserer den da. Så det er også noe du kan gjøre. Men hvis du skal være konkret på oppsettet, så kan du ha en sånn 80-20 portefølje, men likevel ha elementer av både fremvoksende markeder og SMB.
putt for eksempel 60% i DNB Global Index, 10% i KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flere Faktor, 10% i KLP Aksje Global SO Flere Faktor, og for de siste 20, så ville jeg kanskje hatt en liten tilt med noe høyrønte, men for eksempel da et 15% i Skagen Avkastning, som er et godt, mer breiere røntefond, og 5% i et høyrøntefond, for eksempel Heimdals sitt eminente høyrøntefond.
Bra, da har vi passert 15 minutter, Halge. Så tenker jeg vi får sette punktum der. Har du ikke fått med deg alt sammen, så kan du enten spole tilbake og høre Halge si «Døden, global index». Skal du ta det på lav hastighet, er det ikke? Ja. Ellers så kan du bare klikke deg inn på dinepenger.no, og så skal saken ligge der også, hvor du ser de forskjellige fondene du anbefaler der.
Og så må vi minne om at vi er tilbake igjen neste tirsdag på Podmy med spørsmål og svar. Og så er vi tilbake igjen på neste torsdag igjen med en ny ordinær sending av Pengerad. Den får du på alle mulige plattformer. Så inntil da, vi høres. Hei! Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.