‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

12/16/2020

#227 IPS førjulsspesial

Hallgeir Kvadsheim diskuterer fordeler og ulemper med IPS (individuell pensjonssparing) i denne episoden av Pengerådet. Han fremhever fordeler som skattefordeler og avkastning, men advarer også om bindningstiden og den politiske risikoen. Kvadsheim er usikker på om han kan anbefale IPS i 2020, da Arbeiderpartiet har signalisert at de vil gjøre endringer i ordningen.

01:14

Individuell pensjonssparing (IPS) gir skattefordel, formueskattunntak og lavere skatt ved uttak, noe som kan gi stor avkastning over tid.

12:04

Start sparing til pensjon i 35-40 års alderen, prioriter boligsparing før IPS, vær oppmerksom på IPS-ulemper som bindings- tid og begrensede spareprofiler.

19:50

Bankenes faste spareprofiler med høye kostnader er ikke ideelle, man bør heller vurdere globale indexfond for lavere kostnader.

25:35

Ulemper ved IPS diskuteres, med fokus på politisk usikkerhet og potensielle endringer som kan påvirke sparemulighetene i pensjonsordningen.

Transkript

Hjertelig velkommen til enda en episode av Pengerådet. Det lakker og lir sakte, men sikkert mot jul, selv om man ser ut av vinduet, i hvert fall på Østlandet, så skulle man ikke tro det, for her er det skikkelig vestlandsvær om dagen. Ja.

Det er det. Det er drittvær. Vi sitter på hvertfall hjemmekontoret for denne gangen. Det bråker så mye når jeg sitter ute i bilen på grunn av dette regnværet at i dag har vi trukket inn, hvertfall jeg har trukket inn på mitt kjære lille hjemmekontor og det ser ut som du også har gjort det denne gangen. Jeg sitter og ser ut på dette begredelige gråværet. Det må si at det hender jo at jeg lengter alt det på siden fortsatt til en viss grad hjem til

til Gjeran, til Kvasheim og en liten del av meg lengter også til Bergen hvor jeg har bodd i fem år og hjemlengselen den blir jo ganske godt hela og hela, hela når jeg ser ut av vinduet akkurat nå for der er det en fin blanding av Bergens og Rokaland strittverd

Ja, det er jo litt vær som oppsummerer 2020 ganske godt, føler jeg. Men det er et lys i tunnelen, det er snart nytt år, og det kommer vaksiner, og la 2021, det kommer til å bli bare blåsviksføre, og sommer og sol når den tid kommer, alt kommer til å bli godt i 2021, ikke sant? Å, satser på det, satser på det, absolutt.

Men, før den tid er det mye man kan snakke om, og noe vi skal snakke om i denne episoden, som vi har vært innom før også, men som må gjenta oss ofte, for det er noe vi får mye spørsmål om, det er dette her rundt IPS. Kan ikke du begynne helt generelt og si litt hva er egentlig IPS, for noe skjuler seg bak disse tre bokstavene?

IPS er individuell pensjonssparing, og den kaller jeg gjerne den tredje pilaren i vårt pensjonssystem. Første og grunnmuren er folketrygden, den vi alle som tjener penger opparbeider seg i Norge. 18,1 prosent av det vi faktisk tjener av arbeidsinntekt settes til vår statlige lille pensjonskasse, pensjonskonto.

Så det ligger jo bånd. I tillegg så får vi jo pensjon fra jobben vår, enten du har såkalt innskuddspensjon og jobber i privatbedrift, eller du jobber i det offentlige og har ytelsespensjon. Det er noen som er i en blanding der, men ved stort sett er det slik. Privatbedrift er innskudd, offentlig, flere av de i hvert fall, har ytelsespensjon.

Den siste pilaren er privat pensjonssparing. Da kan du spare som du selv vil. Det kan være i bolig, utleieleilighet, kunst, pipperier, antikviteter, for alt jeg vet. Folkekort? Ja, absolutt. Det har blitt veldig kostbare i noen av de.

Eller det kan være i skattestimulerte spareordninger. Og først og fremst da, IPS, individuelt pensjonssparing. Dette er ingen ny spareform. Det er mange, mange år siden den ble lansert. Jeg tror det kan spore deg tilbake til 80-tallet. Du hadde jo også noe som heter...

pensjonsforsikring før det litt dårlig ordning, husker jeg vi anbefalte jo ikke det så tok jo den gamle IPS'en heller ikke det var noe spesielt god ordning, først og fremst fordi at det var en ganske liten ordning, at du kunne spare bare maks 15 000 i året, i tillegg så var det usikkert knyttet til hvilke skatt du måtte betale på pengene når du tok de ut igjen

Men for en tre års tid siden så kom en revidert utgave av IPS, individuell pensjonssparing, som var en mye bedre versjon. 2.0-versjon kan man kalle den.

Da kunne du spare for det første 40 000 maksimalt i løpet av et år, og fikk da et skattefordrag på 22%. Så hvis du sparer 40 000, trekker du fra 8 800 kroner på skatten din. Så du betaler 8 800 mindre i skatter på skatteoppgjøret neste år. Og de pengene kan du jo da la stå i skatteoppgjøret

altså gi IPS-ordning, altså få avkastning i stedet for at du er overført i staten. Så er det slik at dette ikke er et skattefordrag som vi kjenner fra for eksempel BSU, for da beholder du jo skattefordraget for evig alltid sammen med rentefordraget og forsovet, eller foreldrefordraget. Dette skattefordraget betaler du tilbake når du tar ut pengene igjen fra ordningen.

Så de 40 000 som du har fått, altså 8800 i skattefordrag, de må du betale skatt for når du tar ut igjen summen. Da betaler du den samme skattesatsen som du fikk fordrag for, nemlig 22% som den er nå, altså skattesatsen for alminnt inntekt.

Det var jo det som var ulempen før da, for da fikk du kanskje skattefordrag på, da var jo egentlig fradragssatsen 80-20%, men når du skulle ta ut de pengene igjen, så risikerte du å betale toppskatt på det, altså at det ble lagt på toppen av din pensjonsinntekt, og førte til at uttaket ble beskattet med kanskje så opp mot 40-50%.

mens nå er det 22% på hele smelten. Du får 22% fordrag når du setter pengene inn, og du betaler 22% når du skal ha dem ut igjen. Men i løpet av denne perioden, i 10, 20, 30 eller 40 år du sparer disse pengene, så får du avkasting på den perioden.

på den skatten som du har fått tilbake, eller latt være å betale til skattestaten. Så det er jo den største guleroten med den ordningen, og det er to andre fine gulerote, det er

Det ene er at er det fritak for formueskatt på innskuddet, så setter du 40 000 inn i denne spartningen, og du betaler formueskatt, så skjermes de for denne skatten. Og sist men ikke minst, hvis du får forbevist en god avkastning på pengene, du kan sette det jo inn i aksjefond for eksempel, eller obligasjonsfond som du ønsker det. Når du da tar det ut igjen, så beskattes også de, altså gevinsten da, bare med 22%.

mens sparer du fritt, altså det heter altså i aksjesparekonto eller i vanlig aksjefond, så betaler du opp til 31,68% på disse pengene. Og summa summarum så gjør jo denne spareformen, eller fordelen i denne spareformen versus vanlig,

Sparing i aksjefond for eksempel er forholdsvis store. Jeg har jo regnet på dette og satt opp et eller annet stykke tidligere i dine penger med en 40-åring som sparer i 25 år fremover. 40 000 hvert år, altså du er 40 i dag, du sparer i 25 år.

begynner å ta ut pengene og du blir 65 da, og gitt at du får 5,5% avkastning i snitt på disse pengene, så vil du ende opp med nesten 440 000 kroner mer i en IPS versus en aksjesparekonto, som jo er det kanskje mest vanlige andre eksempelet for å spare langsiktig.

Men tar du imidlertid bort formueskatten, altså fordelen med spart formueskatt, så er ikke forskjellen større enn 300 000, men like fullt. Ganske stor, så må jeg presisere at dette er jo da i 2020-kroner, sånn sett er ikke forskjellen så stor når vi ser de 25 år fremover, for da er ikke en krone like mye verdt som den er i dag, men den er like fullt.

en ganske stor forskjell i regnavkastning. Det var tre store fordeler med den IPS-ordningen, men det finnes jo noen ulemper også, eller feller, eller hva man ønsker å kalle det. Vi kan ikke gå gjennom de også, noen av dem som vi har tatt, nå har det vært tungt på den positive siden, eller den blir litt tyngre på den negative siden også.

Åja, jeg er tung på, jeg er tung på, Julen Penosse ser du her. Og jeg skal jo også, dagens agenda, Andreas, bare for å, som den profesjonelle jeg er, så tar jeg jo da og gir agendaen langt ut i møte. Hahaha.

som følger da at vi først snakker litt om fordelene, så litt om ulempene og så drar jeg en konklusjon som egentlig er basert på, min anbefaling er egentlig ikke basert på hverken fordelene eller ulempene men er basert litt på en liten x-faktor som jeg skal dra inn på slutten av denne podcasten spare god biten eller den lille, litt onde biten til slutt

Ja, så du må henge med helt til slutt. Ja, du må henge helt til slutt for hvorfor jeg ikke nødvendigvis anbefaler IPS-foreteg. Eller deg, eller deg, eller deg, Andreas. IPS-følgende. Den største ulempen er bindningstiden. Fordi dette er penger som er bondene frem til du blir pensjonist. Du får ikke røre dem før du blir pensjonist.

62 år. Det er det aller første året du kan ta ut disse pengene. I tillegg, du får ikke ta ut alt på en gang, du må fordele utbetalingen på minst 10 år. Sånn at da...

Og for mange så starter jo utbetalingen først når de blir 67 år. Men du kan begynne når du er 62 år. Og dette er altså fullstendig låste penger. Så om du opplever samlevsbrudd, om du opplever uførhet, eller det skjer andre ting i livet ditt, så kan du ikke røre denne kapitalen. Ved død så vil...

Nå vil pengene bli utbetalt i form av en barne og en etterlatt pensjon, men det er ikke de arvingene som styrer den forvaltningen eller den utbetalingen. Det er jo også kanskje en liten ulempe, fordi hvis vi døde så skulle kanskje arvingene forvalte eller styre de pengene

i større grad selv. Men de tilfaller for all del, de tilfaller arvingene. Men det er noen sånne klare ulempene. Det betyr da at hvis du skal spare IPS, så må du jo være skikkelig sikker på at du kan binde disse pengene i da 10, 20, eller 30, eller 40 år.

frem til du blir pensjonist. Du må være helt sikker på det. Og for all del, mange er jo det. Mange ønsker og ser til at det kanskje er en fordel med den type sparemessig tvangstrøyer, som jeg kaller det. Fordi de blir ikke fristet til å bruke pengene. Så det er ikke gitt at dette er en sånn...

regn, ulempe for alle, men mange vil nok se på dette som litt ufordelaktig med denne sparningen. Vi ser jo gjerne at de som tilbryter oss også har vært relativt aggressive i markedsføringen også mot unge, og en 20-åring som har livet foran seg, eier ikke bolig, har ikke studert, bør ikke nødvendigvis låse pengene sine i 42 år. Nei,

med tanke på alt det annet som kommer av kostnader og utgifter fremover. Jeg vil absolutt si at, og det er ingen regel uten unntak her, og det er et paradoks også i dette, det vi snakket om før, spareparadoxet, at det er tidligere du starter å spare, det større blir rentesrenteeffekten, og det større blir den samleavkastningen til slutt. Så selvfølgelig skulle vi alle begynt å spare når vi var 18-19,

20 år for pensjon, men det er flere andre ting du trenger heller enn pensjonssparing når du er i den alderen. Så prioriter heller det. For de aller fleste vil det være et godt råd at du ikke begynner å spare i IPS før du kanskje er oppe i 35-40 års alderen. Og så er det selvfølgelig de som klarer å spare nok til bolig

får nok egenkapital til sin neste boligdrøm. I tillegg klarer de altså å spare i en pensjonsordning, fordi så kan det også være en idé med IPS før de altså bygger 40. Men trommelfingeregelen min er nok at du bør være 40 pluss før du setter pengene i IPS.

Prioritær boligsparing, prioritær boligdrømmen, prioritær nok egenkapital til å finne den leiligheten, rekkehuset, leineboligen som du ønsker å ende opp med. Det er sparemål nummer en, synes jeg. Ok, det var en stor ulempe, dette med bindingsstid. Hva er det neste på lista di, med minus her?

Det er jo også dette at i og med at pengene blir utbetalt over en ganske lang periode, altså minst ti år, så inngår de i din pensjonsinntekt. Det betyr da at hvis du skulle havne på sykehjem, dette er et argument som mange motstandere i IPS trekker frem, og som jeg synes det er relevant å diskutere, men som ikke i min bok er det ikke likt.

like tungt veierne, men det er like fullt en ulempe hvis du havner på sykehjelm eller andres hjem. Mens du får IPS-utbetalingen, så vil det altså 85% opp mot 85% av de pengene tilfalle kommunen som egenandel på sykehjemmet.

Det slipper du hvis du sparer i andre spareformer, hvor da sparingen fryses mens du er på alders- eller sykehjemme, eller du ikke tar det ut som regnavkastning. Så det er jo det ulempe, at det inngår direkte i beregningsgrunnlaget for plassen du har på sykehjemme. Men statistisk sett så er ikke dette en

Storfallgrupe, altså rundt 8000 av de 550 000 som er i aldersgruppa 62-80 år er på sykehjem. Det vil si at det har dreit 1% av den aldersgruppa, så det er en ganske lav andel. I tillegg er snitttida for å ligge på sykehjem rundt 1,2 år for langtidssykdom.

eller for et opphold som fordrer egenbetaling. Risikoen da, så kan du alltid diskutere, det er jo også kanskje riktig at du betaler egen del for å ligge på sykehjemmet for den goden, men risikoen for at IPS-pengene blir tatt til dette er jo da statistisk sett relativt liten, så ikke sett for stor vektmark av den ulempen.

Hvordan er det med utvalget? Hvordan kan du bestemme selv risiko og spareprofiler på de pengene du har i IPs-kontoen din? Det er et godt spørsmål, fordi dette er litt ulikt fra bank til bank. Det synes jeg også er en av ulemperne, at enkelte banker snevrer spareprofilerne, snevrer utvalget inn mer enn det jeg synes de burde.

I utgangspunktet så burde det jo vært, og dette er jo poeng også med IPS, dette er jo liksom en sånn godteputikk for sparing, du kan velge veldig fritt på hva du vil sette pengene inn i når det gjelder for eksempel fond og aksje.

Det kan du ikke gjøre i en aksjesparkonto for eksempel. Da må du velge fond som har minst 80% aksjeandel, mens IPS kan du velge kombinasjonsfond, obligasjonsfond, du kan velge aksjefond som ikke er hjemmehørende i EØS, eller aksjer som ikke er det. Du har et mye større spekter av produkter du kan sette pengene i, men enkelte banker har snevret dette inn og

Jeg tror for eksempel sånn at Sparberg 1-gruppe har lagt opp til utvalgt profiler, at du velger enten om du skal ha en forsiktig risikoprofil, altså alt i rentepapir, eller en veldig offensiv profil der du har 100% aksje, men innenfor de da, så er det ikke så, du kan ikke bevege dem,

fordelingen så særlig mye. Du må basere deg på det som er Sparbank 1 sitt utvalg av fond, og de er dyrere enn for eksempel det jeg ofte anbefaler, en reine indeksfond. Så vær litt opps på hvem du setter pengene hos. Helst så bør du, synes jeg, stå mest mulig fritt i sparingen din, slik at den blir billigst mulig, a.k.a.

Global indeksfond, mest mulig der, til 0,2-0,3% årlig forvaltningshonorar. Jeg ser at flere av disse bankene tilbyr eller geider deg inn i spareløsninger som koster opp mot 1 og over 1% i årlig forvaltning, og det er klart, da spiser du veldig mye av forvaltningen.

slutt saldoen din hvis du ser for deg at du skal kunne få en langsiktig avkastning på 5-5,5% så vil jo 1-1,5% forvaltningshonorer årlig spise fryktelig mye av denne ekstra avkastningen så pass litt på det det er

Det andre som jeg reagerer på, denne profileringen, eller disse profilene som bankerne vil ha deg inn i, er jo at de...

De gjerne påtvinger deg lav risiko på sparing av de også i utbetalingsperioden. For eksempel så flytter både Nordea og Sparbank 1, de flytter deg over i en garantert portefølje som gjerne har en liten andel aksje, og da skal du ha oppmotninger

opp mot 18 år hvis du begynner når du er 62 og skal betale ut dette til du blir 80 kanskje så har du 18 år med veldig lite av din sparing knyttet til aksje husk at du har allerede veldig mye av din pensjon løpende pensjon da i den perioden knyttet til folketrygt til jobbpensjonen som er primært du kan kalle den en egen obligasjon altså folkvis sikker

utbetaling, da synes jeg det er feil at den også knytter IPS-en til lav risiko. Jeg tror, og jeg mistenker enkelt av disse bankene for å delvis gjøre dette for å tjene inn litt ekstra, fordi jeg ser jo at noen av de, de har jo mellom 0,75% og 1% forvaltning i denne perioden som er relativt

stivt, synes jeg, priser, for en renteutbetaling, egentlig, basically. Så for all del, hvis du synes og ønsker å ha en mest mulig

Du vil bare lukke øynene og ikke tenke på nedskalering av risiko, at du skal selge deg ned før du skal ta ut pengene selv. For du bør jo styre dette litt selv da, hvis du skal ha ut pengene og styre ned risikoen selv. Så kanskje du bør legge jobben over til bankene, men jeg reagerer litt på den perspektiven.

på de der spareprofilene som bankene tilbyr. Ja, du kan jo se på dagens rentenivå, hvor du får 41 prosent, så er du heldig, og så skal du ha 90 prosent av spareporteføljen din i det, og de har en 0,75 til 1 prosent rettet. Det blir ikke fryktelig mye penger ut av en sånn ordning. Nei, det gjør ikke det. Det gjør ikke det.

Men alderstilpasset profiler, det ser man jo i vanlig pensjonssparing også, som man gjør via arbeidsgiver. Hva tenker du om den løsningen? Er det bedre egnet der enn i en IPS-ordning?

Nei, jeg tenker jo at særlig hvis du har det allerede i jobbpensjonen din, altså du har en sånn aldersprofilering, så at risikoen i pensjonssparingen synker i flere år før pengene tas ut.

så bør du tåle litt høyere risiko i den private sparingen, altså IPS-sparingen. Og jeg ser jo at enkelte banker starter nedtrappingen av aksjehandelen allerede 27 år. Altså når du er 40 år, så begynner de å trappe ned risikoen som er alt for tidlig, i min bok i hvert fall. Så igjen da, der reagerer jeg på når det gjelder

måten bankene snekker sammen IPS-parkene sine. IPS, en god spareform, bare pass deg litt på noen av disse faste spareprofilene er bare min delkonklusjon på akkurat dette da, Andreas.

Du har jo nevnt tidligere også dette med kostnader, og vi vet jo fra før at ting som har et sånt prefiks, barn, pensjon, den type ting, da skrur de gjerne til litt på kostnadssiden, gjør de ikke det?

Nei, på utgiftssiden. Det blir høyere pris på det. Det har en tendens til det. Med en gang det kalles pensjonsprofilspareprofil, den type ting, så er det i hvert fall en kostnad som ligger høyere enn det veldig mange kan gjøre ved å sy sammen løsninger selv, og det er ikke så vanskelig heller. Det er et setup.

basically setter pengene i et globalt inntektsfond, og så har Stalle Vista de neste 20 årene. Skjønner du? Det er jo, mener jeg, en sånn, synes jeg, no-brainer, men hvis du velger noen av disse spareprofilerne som bankene har snekket sammen, så risikerer du å betale

opp mot 3-4 ganger så høy kostnad som du ville gjort selv i en egen eget globalt indexfond, så pass litt på det jeg ser jo også at noen levandører, som for eksempel jeg tror det er egentlig bare de i Sparbank 1 de krever et administrasjonsgebyr på 0,1% jeg skal ikke bare slutte med dette i Sparbank 1 det er jo helt tullet, det er det eneste banken, tror jeg, har fått seg i klassen som gjør det, hvorfor gjør det dette? Hæ?

Hva? Hva er det du sier så tyll? Fordi ellers er altså en administrasjon av en IPS-avtale, ellers i hvert fall i de andre bankene, er gratis. Så du betaler ikke noe for å ha penger i IPS, men du betaler for forvaltning av fondene som du setter penger ned.

Du har en konto som kalles IPS-kontoen. Du betaler ikke for den, men du betaler for fondene som du putter deretter pengene oppi. Og avhengig av om du har et indexfond eller et dyrt fond, så er det du betaler for alt. I sånn rarform 0,3 er det opp mot 2%, men du betaler ikke noe for administrasjonsgebyret, unntatt i sparebank 1 av 1 eller annen grunn. Slutt med det.

Men så er det jo også et et gebyr som de gjerne setter på utbetalingsperioden hvis du i hvert fall velger en av disse faste profilerne og det kan variere fra 0,75% mens andre har et fast gebyr på for eksempel 300 kroner i årlig Hva med skjermingsfradrag da? Er det noe å se til det?

Du får ikke såkalt kjermingsfordrag hvis du setter pengene i IPS, men nå har jeg jo trukket frem at det er likevel en større skattefordel med IPS enn ordinært sparing, selv om du ikke får kjermingsfordraget, fordi gevinsten på aksjen blir beskattet med 22%.

mens ordinær aksje og aksjefondssparing beskattes jo opp til 31,68%. Så er det slik at hvis du spar ordinært i aksje og aksjefond, så får du en liten reduksjon ved hjelp av det såkalte skjermingsfradraget eller skjermingsrenten.

Så den har en liten effekt, men spiser absolutt ikke opp hele denne fordelen med å ha 22% IPS. Det gjør den ikke. Og spesielt ikke nå, som rentenivået er veldig lavt, så har ikke kjærmissfordraget egentlig så veldig stor effekt.

Så en ulempe er det, men ikke veldig stor. Ikke på nivå med bindingsstiden, for å si det sånn. Ja, den er marginal. Begynner vi å nærme oss konklusjonen din, eller på hvorfor det skal være vanskelig å anbefale IPS akkurat nå? Ja, fordi når en ser disse fordelene jeg har trukket frem, versus den store...

Når man ser ulempen, unnskyld, som jeg tråkker frem, som er mangen, versus den store fordelen, som er mer avkastninger du kan få på grunn av skattefordelene, på grunn av spart formudskap, på grunn av lavere beskattning av uttaket, så vil jeg alt annet likt anbefale de som kan sette penger til pensjon, og er sikre på det, å bruke de på IPS-utvikling.

Det ville jeg gjort, og har normalt sett gjort det. Men så har det kommet en liten joker, en joker nord her, og det er jo opposisjonen som ganske sterkt har flagget, altså Arbeiderpartiet, at statikk har sagt at IPS er noe de vil gjøre noe med hvis de overtar regjeringen. Og det overrasker meg litt, vil jeg si. Ikke at de...

Ikke at, altså det er jo opp til hver enkelt parti selvfølgelig og hver ny regjering å rokke ved de sparingene som allerede finnes der. Selvfølgelig, det er deres privilegium. Jeg synes likevel at, hva skal du si, jeg blir litt sånn, jeg tenkte, jeg ville jo synes at det var mulig å

å ha en slags konsensus om en sparing som er såpass langsiktig som en IPS faktisk er. Og ikke i alle fall hvis det er der de ønsker å rive grunnen av hele sparestrukturen i IPS. For det vil jeg synes er veldig synd. Hvis det er der de ønsker, og hvis de vil få ringene nesten slik at den blir spart,

som den var før 2017, før den ble revidert, så vil jeg så har litt større problemer med å anbefale den. Rett og slett fordi at hvis, nå har vi jo nå noen har satt inn et

2-3-4 års innskudd, ikke sant? Det er likevel ikke den helt store summen. Hvis den bare blir en marginal spareform fremover, sånn at du ikke kan sette noe særlig, få noe særlig fradrag for, ja, så blir, så er risikoen også stor for at bankene vil påføre den høyere gebyr, for eksempel, fordi at det er

er jo penger å administrere slike ordninger for bankene. Altså, de betaler jo for å administrere disse ordningene. Det er en kostnad forbundet ved det. Men konkurransen og høyere sparebeløp over tid gjør jo at

priserne blir presset nedover hvis det ikke blir en god og levedyktig sparordning hvis det ikke settes inn noe særlig mye mer penger i denne sparordningen så vil jo også antakelig kostnaden ved den sånn at det blir høyere sånn at det forringes og det er det jeg vil advare mot så jeg er litt i tvil i 2020 om jeg kan anbefale folk å sette opp penger på denne sparordningen du må i hvert fall

tåler risikoen ved at den kan bli forringet, altså for ytterligere innskudd fra og med 2021 når det nye budsjettet, hvis det blir en ny regjering da, innføres. Så med den lille advarselen så er vel min klare anbefaling på «Bør du spare i IPS»

I 2020 et klart og rungende tja. Det er deilig å kunne sette to skjelvende streker under et svar. Det er bra.

Det er jo også sagt med andre ord, ta høyde for den politiske risikoen. Det er ikke slik at pengene forsvinner, men jeg vil gjerne høre litt mer fra politikerne hva de mener vil kunne være en alternativ. Nå har de bare sagt, AP, at dette vil vi gjøre noe med, vi vil på en måte forringe den. Men hva er alternativet da? Og ikke minst, hva skal skje med de pengene som da er buntene? Får vi ta dem ut?

formen. Blir den mer fleksibel, eller blir den stående fast nå i 20-30-40 år? Vi forstår meg greit, men den forholdsvis lille slumpen har skutt inn i denne sparningen inntil nå.

Flott, da setter vi strek der. Takk skal du ha, Geir. Hvis du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger til denne episoden, så send oss gjerne en mail på tips at dinnepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram. Vi heter Dinnepenger begge stedene der.

Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppen vår som heter Pengerådet. Der er det etter hvert blitt ganske mange tusen medlemmer, og det er plass til mange, mange, mange flere. Så det er bare å melde seg inn der og diskutere IPS, aksjesparekonto, forsikringer, hva noe enn skulle være innenfor privatøkonomien. Så er det et sted du bortstreks bør oppsøke.

Hva gjenstår da? Jo, hun som får disse klippene fra oss, hun heter Sunniva Glessing og er vår produsent og skal få dette ut på Etern. Og frem til vi høres igjen neste gang, så ha det bra. Ha det bra, ja. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.

Nämnd i episoden

IPS

En spareordning for pensjon som gir skattefordeler, men har bindningstid og risiko for endringer.

Arbeiderpartiet

Et politisk parti som har signalisert at de vil gjøre endringer i IPS-ordningen.

Sparbank 1

En bank som tilbyr IPS-ordninger, men har høyere kostnader enn andre banker.

Nordea

En bank som tilbyr IPS-ordninger.

Globalt indeksfond

En type fond som har lav forvaltningspris og kan være et bedre alternativ til IPS.

Pengerådet

En podcast som gir råd om privatøkonomi.

Dine Penger

En nettside som gir råd om privatøkonomi.

Facebook

En sosial medieplattform.

Instagram

En sosial medieplattform.

Aksjesparekonto

En spareordning for aksjer.

Folketrygden

Den offentlige pensjonsordningen i Norge.

Innskuddspensjon

En type pensjon i privat sektor.

Ytelsespensjon

En type pensjon i offentlig sektor.

Aksjefond

En type fond som investerer i aksjer.

Obligasjonsfond

En type fond som investerer i obligasjoner.

EØS

Den europeiske økonomiske sone.

BSU

En spareordning for bolig.

Rentepapir

En type verdipapir som gir fast rente.

Sykehjem

En institusjon som tilbyr omsorg for eldre og syke.

Gjeran

En bygd som Hallgeir Kvadsheim er hjemmehørende i.

Bergen

En by i Norge hvor Hallgeir Kvadsheim har bodd.

Rokaland

En region i Norge.

Vestlandet

En region i Norge.

Østlandet

En region i Norge.

Kvasheim

En bygd som Hallgeir Kvadsheim er hjemmehørende i.

Deltagare

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas Fredriksen

Producer

Sunniva Glessing

Lignende

5/10/2019

Pengesnakk

10: Må alle spare til pensjon?

Beate Engelschiøn, dama bak facebookgruppen Moneypenny Norge og instagramkontoen rikere_liv er på besøk for å snakke om noe hun brenner for. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/23/2024

Dine Penger - Pengerådet

#381 Nå blir IPS-ordningen bedre

IPS-ordningen ble kraftig barbert av den sittende regjeringen for noen år siden. Fra og med neste år blir det mulig å spare mer igjen i ordningen. Hva er de andre fordelene og ulempene med IPS-ordningen? Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

8/19/2020

Dine Penger - Pengerådet

#209 Hvor bør du legge sparepengene dine?

Bør du legge pengene dine i aksjesparekonto, investeringskonto eller i IPS? I denne episoden av Pengerådet forklarer Hallgeir Kvadsheim hva du bør velge og når du bør velge det. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

12/22/2021

Dine Penger - Pengerådet

#274 Dette bør du kunne om individuell pensjonssparing

Støre-regjeringen har vedtatt å redusere det maksimale innskuddet til ordningen for individuell pensjonssparing. Men hva er egentlig IPS? Og er det lurt å spare i IPS-ordningen eller er den død og begravet? Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen forklarer endringene i IPS-ordningen i årets siste Pengerådet-episode. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

9/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#304 Slik blir du en rik pensjonist

Når du er ung, er pensjon veldig lite spennende. Likevel kan de små pensjonsvalgene du gjør få stor betydning når du blir gammel. Hør Hallgeir Kvadsheim sine beste tips for å bli rik når du blir gammel. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/30/2023

Dine Penger - Pengerådet

#358 Den beste pensjonsordningen for deg

IPS-ordningen er kraftig redusert av den sittende regjeringen. Bør man ennå spare i denne ordningen? Hva er fordelene og ulempene? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/16/2022

Dine Penger - Pengerådet

#314 Alt du trenger å vite om IPS - individuell pensjonssparing

Hvem bør spare til pensjon med individuell pensjonssparing (IPS)? Hallgeir Kvadsheim forklarer skattesatsen og hva som skjer med formuesskatt når du har IPS. Hvordan det er med bindingstiden og når kan du starte utbetaling, og ikke minst hvilke politiske risiko det er ved å sette penger på en IPS-konto. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laddar