#445 Statsbudsjett og Hallgeirs nye fondsfavoritter
00:03
Diskusjonen om å kjøpe elbil nå, renteendringer, statsbudsjettet og julebrunostens tidlige ankomst preger dagens episode.
05:01
Store fondsvalg flytter rentefond til utlandet for skattefordeler, med forventede skattereformer for rentefond fra 2026.
09:05
Unngå unødvendig skatt ved å la investeringene vokse i fond og dra nytte av rentefordeler over tid.
24:31
I denne episoden diskuteres justeringer i fondsrangeringene, med fokus på aktive fond og deres avkastning i forhold til indekser.
32:35
Podcasten diskuterer sammenligninger mellom fondsinvesteringer og indeksfond, samt vurderinger av spesifikke fond og markeder.
Transkript
Poäng
Julebrunosten er som de første norske jordbærene – dyrest før sesongen, så faller prisen.
Sammenligning av prisdynamikken på tidlig julebrunost med tidlige norske jordbær.
Det var litt gull blant gråsteinene i statsbudsjettet.
Beskrivelse av de få økonomisk relevante endringene i et ellers grått budsjett.
Man tar med den ene handen og gir med den andre: barnehageavgiften senkes, men foreldrefradraget kuttes.
Om logikken i at redusert barnehageavgift følges av redusert skattefradrag.
Det er imponerende hvor lang tid det tar å snu en dårlig rangering – Skagen Kon-Tiki har kjempet seg tilbake.
Om gjenreisingen av Skagen Kon-Tiki etter år med svakere avkastning.
For Oslo Børs blir et fond på 15 milliarder en hemsko – størrelse kan drepe avkastning.
Om hvorfor Alfred Berg Gambak tas ut, og hvorfor Fondsfinans Utbytte stengte for nye tegninger.
Du trenger ikke to proaktive miljøfond i porteføljen – ett holder.
Om behovet for variasjon innenfor samme fondskategori.
Påståenden
Tine har omtrent doblet produksjonen av julebrunost, og et fåtall meierier har fått lov til å produsere den.
Om produksjonsøkning etter to år med tomt for julebrunost.
Det har vært tomt for julebrunost før jul de siste to årene.
Om mangel på julebrunost i tidligere år.
Julebrunosten koster 80–90 kroner hos en del butikker.
Om pris på julebrunost i butikk.
Statsbudsjettforslaget innebærer en bitteliten reduksjon i trygdeavgiften og økning av personfradraget med noen tusenlapper.
Om skatteendringer i budsjettforslaget.
Flere store fondsforvaltere har flyttet sine rentefond ut av Norge og registrert dem i Sverige, Luxembourg eller Irland.
Om grunnen til at beskatningsreglene for rentefond endres.
Rentefond beskattes med 22 % av rentene hvert år, mens aksjefond beskattes med opptil 37,84 %.
Om skattesatser på fond.
Høyavkastningsfond har levert 10–17 % siste år eller to, og likviditetsfond kan gi 4–5 %.
Om avkastning i ulike rentefondstyper.
Med 100 000 kroner i et likviditetsfond med 5 % avkastning over ti år, utgjør fordelen av utsatt beskatning rundt 4 500 kroner.
Beregningsekvsempel på skattefordelen av utsatt beskatning i rentefond.
Den utsatte beskatningen av rentefond innføres sannsynligvis fra 2026.
Om tidspunkt for endring i beskatningsregler.
Maksbeløpet for IPS-sparing foreslås økt fra 15 000 til 25 000 kroner fra 2026.
Om endring i IPS-ordningen basert på pensjonsforlik.
Storebrand var klar til å flytte fondene sine til Sverige, men valgte å ikke gjøre det etter budsjettforslaget.
Om reaksjon fra Storebrand på endringene.
Momsfri-taket for elbiler foreslås senket fra 500 000 til 300 000 kroner i 2026 og fjernes helt i 2027.
Om to-trinnsmodellen for moms på elbiler.
Rundt 5 prosent av bilsalget i 2024/2025 gjaldt biler under 300 000 kroner.
Om andel billige elbiler som beholdt momsfriheten.
For å få momsfritaket må bilen være levert til kunde før nyttår, det holder ikke med bestilling.
Om kravet til levering i budsjettforslaget.
Maksavgiften i barnehagen ble satt ned til 1 200 kroner fra august i år, og 700 kroner i mindre sentrale kommuner.
Om reduksjon i barnehageavgift.
Foreldrefradraget foreslås senket fra 25 000 til 15 000 kroner for første barn og fra 15 000 til 10 000 per påfølgende barn.
Om kutte i foreldrefradraget fra 2026.
Barnehageavgiften totalt har gått fra rundt 31 000 kroner i 2021 til 13 000 kroner per barn i 2026.
Om total nedgang i barnehagekostnader over tid.
Formuesskattens innslagspunkter heves fra 1,6 til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner for ektepar).
Om hevede fribeløp i formuesskatten (tallet «76» i transkriptet tolkes som 1,6 millioner).
Den nye boligverdimodellen anslås å gi 435 millioner kroner i skatteskjerpelse, og omtrent 6 prosent av skatteytterne får økt formuesskatt.
Om virkninger av ny boligverdimodell ifølge debattmeldingen.
Om lag to tredjedeler av dem med økt formuesskatt får en økning på under 2 000 kroner, mens en tredjedel i gjennomsnitt får 7 000 kroner økning.
Om fordelingen av skatteøkninger.
En boligjustering på 5 millioner kroner oppover kan øke formuesskatten med 35 000 kroner.
Om konsekvensen av ny boligverdiberegning for dyre boliger.
Boligverdimodellen brukes også som grunnlag for beregning av eiendomsskatt i mange kommuner.
Om samvariasjon mellom formuesskatt og eiendomsskatt.
Alfred Berg Gambak forvalter rundt 15 milliarder kroner i norsk aksjefond.
Om fondsstørrelse som begrunnelse for uttak fra favorittlisten.
Skagen Kon-Tiki investerer i fremvoksende markeder og har fire av fem stjerner hos Morningstar og fire av seks terningkast hos Dine Penger.
Om rangering av Skagen Kon-Tiki.
Fondsfinans Utbytte har i praksis stengt for nye tegninger (soft close), til tross for en fondsstørrelse på rundt 3 milliarder kroner.
Om stengning av fond for nytegning.
Den japanske børsen har ligget i dvale i rundt 30–40 år, men har begynt å våkne.
Om utviklingen på det japanske aksjemarkedet.
Podcasten Pengerådet utgis av VG, med Gard Steiro som ansvarlig redaktør.
Om produsent og redaktør.
Laddar
Bør du kjøpe elbil nå eller vente? Hva skjer med rentefradraget og hva skjer med formudskatten? Og ikke minst, hva skjer med Hallgeir og hans utvalgte fondsfavoritter?
Det er en meny i dag, Hallegers. Jeg valgte å kalle det en tuttifrutti-meny. Yes, en slags set-meny litt av hvert her. Litt av det meste, men kanskje... Det er hvertfall åtteretter. Men viktigst av alt er det lille, det kanskje som er det beste. Disse små appetittvekkene du får før alt starter, liksom på husets regning, at julebrunosen er tilbake i butikken han. Og du har jo blitt på en måte
den ikke betalte frontfiguren for julebrunnosen til Tine, som jeg har forstått det. Synes du det er for tidlig at den er i butikken i oktober? Du skal faktisk ikke få lov til å svare på det en gang, for du har jo et så sinnssykt forhold til greiene, så du har jo julebrunnost i juni også. Men jeg kan svare på det. Ja, det er litt for tidlig. Det er jo den svedligeste diskusjonen, eller er det for tidlig? Den avstår jeg ikke fra. Å delta i... Men for en pris...
80-90 kroner. Nei. Jo da. Min lokale priks her i kjelleren på VG Huset. Du...
Hæ? Nei, 64 dager. Jeg var i Veiled, den er villig, den er 80-90 i alle dager. Den har ikke kommet ut i Bærumsverket. Det skal jo klatre over en del fjell og over noen dype daler og litt sånt, men på Bærumsverket har jeg ikke fått julebrunosen, hvertfall på min lokale Remakost. Det er kanskje den gamle prisen jeg tenkte på. Har ikke sett den selv, live. Det er som å kjøpe de første jordbæra, norske jordbæra, de er litt ekstra dyre.
Så faller det. Ja, så faller det utenfor. For det er ikke så hamstretidspunkt akkurat nå. Nei, de har etter sikkerhet doblet produksjonen, Tine. Det er vel en treutvalgte meieri som får lov til å produsere dette brune og gullet, hvis det er lov å si. Så de har doblet produksjonen. Og det kan jo være at det blir for mye. Det har jo vært for lite de siste to årene. De har jo, jeg tror det var i fjellet,
For fjor var det jo tom før jul, temekatastrofe. Så vi får se. Og så er det klart at noen butikker kan jo ha kjøpt inn for meg, og da kan det bli store reduksjoner, i hvert fall i romhjulet. Ja, og dette juletilbudene kommer, plutselig så får du en vaniljestang til 3 kroner, så får du julebrunost til 10 kroner, og en greddost til 15 også, og så er dammeren en stupere pris som lokal, når det virkelig står på. Når det er julepriskrig.
Men først må man bli ferdig med Halloween da, og nå er det fjol. Og jeg må bli ferdig med de to bretta jeg fortsatt tar igjen. Du, er det sånn at julebrunnen, nå skal ikke dette her, du skal ikke snakke så veldig mye om julebrunnen oss nå, men litt til, men er det forskjellig fra år til år? Merker du forskjellig produksjon? Nei. Er den stabil? Nei. Jeg tror jeg på blindtest hadde ikke klart å merke det, nei. Nei? Den er stabil, meget god. Stabil 5+, 6. Stabil 5+, ja. Ja.
Nå har jeg så mange spørsmål, men nå skal vi ta en lunsj nettopp. Vi skal gå fra det ene brune gullet til det andre brune gullet. Vi skal til statsbudsjettet som ble lagt frem, eller forslaget til statsbudsjettet som ble lagt frem i forrige uke. Litt sånn grått gull, vil jeg noen sier. Litt sånn grått budsjett, men men. Ja, det er
Det var din ord. Noen så rødt da de så det, og det var jo ikke rødt, men det var spesielt Senterpartiet. Stemmer. Der var det en agitiv, nesten røyken stod ut av øra på VD-en der, når både fergene ryker og skatte, eller fradraget, eller hva kaller du for det? Ja, studielåns... Studielånsfløtta som ikke var like raus lenger, var i forslaget da. For mindre sentrale kommuner at du ikke får...
redaksjon i studiestøtta eller studielånet når du flytter dit. Og dette skal vi jo vise ingen dit til i denne episodeen. Faktisk ikke. Det er fordi det kranger om på bakgrunnen. For det var faktisk en del ting du syntes var grått. Ja, det var jo...
Hvor spennende kan det bli i et norsk statsbudsjett? Men det var noen ting som kan påvirke økonomien for folk flest, hvis det nå går gjennom sånn som det var da Jens Stoltenberg la det fram, og det blir det jo garantert ikke. Nei, det var litt gull blant gråsteinene, det er riktig det. Når jeg tenker på gråstein, så var det mest på inntektsskatten, som var, og det kan være mange gode grunner til å...
å justere den slik den ble, men det var primært bare en bitteliten redaksjon i trygdesatsen, altså trygdeavgiften da, ikke trygdesatsen, trygdeavgiften, som slår bra utfallet, og økning av personfradraget med noen tusenlapper, som også gir en skattelette for de aller fleste. Men det som jo var tipptopp for mange av pengerådets lyttere er jo
Spesielt to ting da. Det var jo rentefond og IPS-rentefond. Dette var jo delvis varslet tidligere, men som en konsekvens vil jeg si av at flere store fondsvalgte å ha trua med å flagge utenlands.
flagget fondene sine i hvert fall ut av Norge og registrere de i Sverige, Luxembourg eller Irland, land som har et annet regelverk på blant annet beskattning av renteintektet
i fond enn Norge. For i Norge hadde det vært sånn, hvis du hadde hatt rentefond, og bare for å call back til, vi har jo hatt en egen podcast om rentefond, men det er en sekkebetegnelse for ulike fond, altså det er ikke aksjefond, men det er fond som eier obligasjoner, altså fond som lånt ut penger til type selskap eller kommuner. Og der er det flere varianter, mest vanlig, størst er jo for privatpersoner, kanskje
det som kalles likviditetsfond, eller pengemarkedsfond. Det er veldig risiko, altså fond med veldig lav risiko, typisk har lånt ut penger til norske kommuner, energiselskap og så videre. Og så har du obligasjonsfond med varierende risiko. Da låner man rundt penger til
større eller mellomstore selskapet i Norge eller utlandet. Og så er det høyrendefond på toppen som er høyest risiko, har omtrent halvparten av fallrisikoen kanskje i forhold til et aksjefond, men den låner ut penger i større grad til mindre selskap, eller i hvert fall selskaper som har noe større konkursrisiko enn typisk Akar, Equinor eller Startkraft.
Så det er jo blitt populære fond, ikke minst på grunn av at rentenivået stiger såpass mye. Kan jo nå PT få 4-5% i likviditetsfond, og
Høyrende fond har jo levert 10-17% siste år eller to. Så det har vært et godt alternativ. Ulempen med disse fondene er jo at du må skatte av rentene hvert år. 22%. Det er ikke nok lavere enn et aksjefond som er opp til 37,84, men 22%. Og akkurat som en bankkonto så må du skatte av den renta du får hvert eneste år.
Med mindre. Fondene har vært registrert i utlandet, og de fleste benytter Sverige eller Irland eller Luxemburg for en havn for det. Det gjør de primært for å spare hans ståsted. Gjør det for at man skal kunne akkumulere renteintektene, og ikke må skatte av de før man selger fondene eller bytter fonden.
på samme måte som man gjør for så vidt med aksjefond. I aksjefond skal du ikke skatte av grunnsene før du bytter eller selger fondet. Har du en aksjesparkonto, så gjør du ikke det før du tar ut pengene for godt, men
Men man skal i hvert fall ikke skatte før man bytter eller selger dette. Og det er nå innført også for rentefond, eller blir det, sannsynligvis, fra 2026. Og det er jo helt supert. Det har vært en annen smittull i loven når det gjelder dette, og det har vært hvis du har satt rentefondene dine på en såkalt investeringskonto, eller et sånt unit-linked forsikringssparprodukt,
da har man også kun akkumulert renteintekter over tid uten at man har skattet av de. Du skal jo skatte til slutt, men det kan liksom gå litt sånn, ja ok, har det noe å si da? Skatte 22% om 5 eller 10 år, eller skatte 22% i løpet av de 5 eller 10 årene, ja det har noe å si, fordi at da når du skatter så tar du jo litt penger fra fondet, eller fra
likviditeten din og sende deg til skatteetaten. Mens hvis du får la de pengene bestå i fondet, så tjener du rente på det også. Sånn sett så får du en utskattefordel, altså fordel, eller rentefordel, av den utsatte skatten. Og det utgjør litt penger. Så du setter 100 000 i dag, Andreas, og så
La det stå i et rentefond, i et likviditetsfond. La oss si for enkelte skyld at det er 5%. Det kan jo gå litt ned, men ok. 5%, 10 år.
Hvis du da får beskattning av renteintektene fortløpende, så ender du etter ti år med 4,5 tusen kroner mindre enn hvis rentene forblir i fondet. Så det er penger det også. 4,5 tusen er ikke nok før skatt, men det er altså fordelen av å utsette skatten så
så lenge som mulig, rett og slett. Ja, og Storbrann, det er jo den største kapitalforvalteren, de var jo klare til å flytte til Sverige. Det var sagt at det gjør de ikke nå, etter det kom. Så de reglene har jo blitt mer eller mindre harmonisert med resten av EU, eller? Ja, jeg tror de fleste, ja, nå spør du godt, men vår naboland har i hvert fall de reglene, ja.
Det var rentefond. IPS da, klarte de å kødre til noe der? Nei, der er det jo et pensjonsforlik som ligger til grunn for dette. Jeg tror ikke Rødt og SV var med på det, men de fleste andre parti som gjorde at fra 2026 så
går maktsbeløpet for IPS-sparing opp fra 15 000 til 25 000. Og det er bra, fordi at det må, synes jeg, være litt volym på den sparingen for at den skal bli virkelig interessant. Nå er den der, nå er den igjen interessant, vil jeg si. 25 000, det er jo, altså 50 000 for ekte par eller samme påpå. Det er jo en fin skattebesparelse da på, når du
putte inn pengene som du så om å senere tilbakebetale med det. Du sparer jo dette kanskje i 10, 20, 30 år, da blir det en rentefordel av det også. Så det er bra.
Det hadde vel vært typisk at de etter å nå ha, dette var det mest varslet endringen i IPS-ordningen noensinne, det er vel to år siden nå at det har kommet den endringen her, så rett før så bare, nei, vi øker den ikke helt at. Så det hadde vært litt sånn typisk for den IPS-ordningen de siste, jeg har vært på tre-fire årene, hvordan den har blitt kastet litt frem og tilbake på. Det som kanskje fikk, det som også fikk en del oppmerksomhet, var jo dette momsfri taket for elbiler. Nå er det moms på alt over 500 000, går dette forslaget gjennom, så er det 300 000 kroner. Stemmer det.
Og det betyr at hvis du skal ha et fyllt momsfridag i 2026, så må du kjøpe en bil til under 300 000, og etter jeg forstod så var det 5-6 prosent, eller noe sånt, 5 prosent rundt som av salget i 2024 eller 2025, som var biler av en så lav verdi. Så det er veldig få som selges til...
Så du må 2026, sannsynligvis, hvis dette går gjennom, det er ikke helt sikkert det gjør, frem til DG, tror jeg ikke likte så godt denne raske endringen. Så må du betale noe mer moms hvis du skal gjøre et nyttkjøp av en elbil. De fleste...
vil jo være delvis eller fullt ramme av denne senkingen av momsfri taket. Men bør man hive seg rundt og kjøpe biler med noe før nyttår? Ja, hvis du hadde tenkt å gjøre det uansett i 2026, så kan det være penger å spare på å gjøre det før nyttår. Du sparer jo tross alt 50 000 kroner da,
på momsen hvis du kjøper en bil som er verdt for eksempel 500 000 eller mer før nyttår gitt at forhandler ikke er snill og tar noe av den regningen selv, kan du si. Og det konkurransen jeg har her, så det kan jo være, men ikke mye, tror jeg. Jeg tror det meste vil bli lagt på prisen etter 2026. Og
Og så er det jo sånn at dette budsjettet blir jo kjendelig vedtatt rett før jul, og det kan være at det blir noe justert, for eksempel at den sier «ok, det må ikke skje så raskt eller så voldsomt».
Vi setter det heller ned til 400 000, ikke 300 000, men på sikt skal hele momsfri taket vel bort, fordi vi har fått såpass mange nye elbiler på veiene. Og tanken her var jo også at fra 2027 skal hele momsfri taket bort. Så du får en to-tryndes modell her, med at det senkes til 300 000 i 2026, og helt bort til 2027.
Hvis du skal da kjøpe bil og nyte godt av det momsføretaket du har fulgt ut, ja, så må du merke deg at bilen må være levert til kunder, så det heter, i budsjettet. Det holder ikke at du har satt over pengene eller gjort bestillingen for nyttår. Den må være levert fra forhandler, rett og slett. Så du må liksom ha mer eller mindre
nøkkelen, eller nå er det vel mer korte, eller appen i lomma. Tar den ut, så piper det noe fryktelig. Den bilen vi har. Og så var det en liten endring i drivstoffavgiftene for diesel også. For de som sverger til det drivstoffet.
Vi må snakke litt om foreldreforeldreag også. Det har jo blitt billigere barnehager, billigere SFO. Nå kommer pisken avslørt lavere foreldreforeldreag. Ja. Maksavgiften i barnehagen ble jo satt ned til 1200 fra august i år, og blir videreført nominelt. Så det er jo bra for alle som småbarnsforeldre. 700 kroner maks i mindre sentrale kommuner.
Og... Den viser seg ganske lang over de mindre sentralene. Ja, den er lang, den. Da kan jo til og med være at den blir senket ytterligere hvis SV får vidensyn. De vil jo ha mer eller mindre gratis barnehager. Men samtidig det er litt sånn...
Jeg gir med den ene og tar med den andre. Altså foreldrefradrag, det skal jo foreslått senkes. Det er jo 25 000 for første barn, 15 000 per påfølgende barn. Så har du to barn, så kan du få inn til 40 000 i fradrag. Men fra 2026 er det foreslått 15 000 for første barn, det er 10 000 per påfølgende barn. Så det går ned altså fra 40 til 25 000. Forskjellen da, 22%.
på det. Så, men det er jo logisk i og for seg, fordi at sånn som det er blitt, sånn som tanken var vel, var jo at foreldreforeldre skulle dekke primært
barnehageavgiften og SFO-avgiften. Den er jo også lettet. Det er vel, hva er det første og andre? Treetrin, som får gratis kernetid. Så er det dritgjert for fjerdetrin. Ja, men det er veldig få som har unger på fjerdetrin i Følgebyen.
Men bare noter det at det er, altså, det sjokket for fjelletri, det er så dyrt. Og da kunne man i det minste... Ja, det er mange som gjør det, ikke sant? Men kunne minste føre opp det på skattemeldinger da, for alle fradrag for pass og stelle av barn, det primært er jo da barnehageavgift eller SFO, hva
Kanskje kostnader knyttet til SFO-tiden, de kan føre oss opp. Men ja, nå er jo avgiften senket, og da senker den også fradraget. Egentlig litt rart at ikke... Du kan nesten si at ja, den kunne ikke bare tatt vekk hele fradraget og gitt en ytterligere reduksjon på 22 prosent på barnehage, for den hadde jo slått kanskje mer likt ut da. Men nå er det altså en gang sånn at man...
Man tar med den ene handen, og så tar barnehageavgift, og så gir den på den andre med et foreldrefradrag, 22% fradrag for de pengene man betaler inn. Så...
Ja, den er redusert. Det som var, vet du ikke sant, altså når denne avgiften gikk ned, så var det jo mange foreldre, deg inkludert kanskje, som ikke fikk brukt opp fradraget på kun barnehageavgift. Hvis det stemmer for ditt vedkommende med SFO og alt, eller klarte du å bruke det opp? Nei, vi klarte vel å bruke det opp, fordi det var så sinnssykt dyrt med fjerdeklassingen på SFO, men ja, det gikk jo akkurat opp. Men
Men du tenker deg fra med i hvert fall... Det er litt om hvilke kommuner du er i, og for den kommune jeg bor i, Bergen kommune, der er det ikke noe sånn, noen går på SFO, noen går i barnehage, så telles ikke det som en søskemoderasjon da, mens du vet at i Oslo så går vel barnehage og Aks da, telles det for en moderasjon bare du er innenfor det systemet, sånn er det ikke i Bergen. Så det hadde jo vært ganske dyrt egentlig i Bergen.
Men hvis du har, altså selve barnehagegiften blir jo senket totalt sett over år da, fra rundt 31.000 tror jeg i 2021, til 13.000 for at barn i barnehagen i 2026, og det er en ganske stor nedgang. Og du tenker deg at hvis du hadde et foreldreforlag, og si at du hadde
et barn i barnehagen og et på SF, nei, unnskyld, i SFO-alder, men du er for eksempel på fjerdetiden, du har ikke ungen i SFO-en, da, så har du likevel et fullt fradrag på 40 000, men du har bare 13 000 i kostnader. Du kan føre opp de 13 000, eller de føres opp automatisk, men du har altså til gode i anfasset tegn, da, ikke er det 32 000. Nei, 13 000 til...
hva blir det? 13 000, og så er fradringen 40, ja. Så det er jo da 27. Ja.
Som du ikke får brukt opp. Men da kan du bruke det på andre ting. Altså hvis unge for eksempel går på idretts-SFO, eller fotballakademi rett etter skolen, eller i skoletiden så dette, altså da kan du føre opp det, kan føre opp kjøringen hvis det er omvei til barnehage eller SFO, kan føre opp det hvis det er pass og stelle av barn, altså barnevakten, du kjører til besteforeldre,
For de skal være barnevakt, kan ikke føre opp deg eller sånn. Dette var jo et ganske romslig fradrag etter hvert, men så var det mye feil rapportering også ifølge skattetaten, så det er klart at det er lett å arbeide litt og kontroll oppgavene der, så derfor blir det redusert. Men vi får se hva det ender med. Det kan jo godt være at det blir puttet opp igjen når det blir et forelik, men sånn som det er nå, så er det i hvert fall foreslått å senkes.
Er det noe i dette forslaget til statsprosjektet som gjør at sveitsflyktingene våre kommer hjem? Nei, ikke det. Det tror jeg ikke. Det ligger jo ingen...
Det er vel ikke lagt til, det er vel litt av en skattekommisjon som skal eventuelt gjøre det enklere å komme tilbake. Jeg kan si at boligerne for de blir jo høyere beskattet. I seg selv kan det jo være en
en ulempe for å komme hjem. Det skal jo innføres en ny såkalt boligverdimodell. Den går liksom bekortetrekk ut på at boligverdiene er spesielt fordi de blir beregnet mer sånn matematisk ut fra snittverdiene i et begrenset område da, målt mot andre boliger. Men
Den er ikke så god til å ta inn over seg faktorer som for eksempel utsikt, nære til sjø, solforhold og så videre. Så nå prøver man å lage en modell som skal være mer...
riktigere i forhold til markedsverdier. Så spesielt for de dyrere boligerne, så kan det gi ganske store utslag. Det blir en ny rett og slett boligverdi, spesielt på de dyrere. Og
Selv om formueskatten reduseres med rundt en halv million fordi at innslagspunktene heves fra 76 millioner til 1,9 millioner, altså 3,8 for et ekte par, for de lignes felles.
Ja, så vil jo for enkelte økt boligverdi telle mye mer negativt. Sånn at det er 500 millioner i besparelse med formudskatt, 435 millioner i skatteskjerpelse for de med dyrere boliger. Og det anslås at omtrent 6 prosent av skatteytterne får skatteskjerpelse.
økt formueskatt uten andre endringer, ifølge debattementet. Om lag to tredjeler av disse får en økning på under 2000, mens en tredjel altså får økt skatten med 7000 kroner i gjennomsnitt, altså langt mer
enn nødvendigvis denne lille økningen av fribeløpet, så er det noen, altså 5%, som får redusert formue-skatt. Men det er bare mer rundt 2004 i gjennomsnitt. Så totalen her er jo en skatteskjerpelse på 435 millioner kroner. Hvis du har et hus til, la oss si at det var verderte...
15-20 millioner. Ikke helt uvalgt i Oslo eller Asker og Bærum. For så vidt helst i Stavanger, nødvendigvis i Bergen og Trondheim i finere områder. Og den blir justert opp med 5 millioner, så risikerer du altså at formelskatten øker med 35 000 kroner bare på en sånn justering. Det ene og det andre er jo at dette er grunnlaget som mange kommuner bruker for beregning av eiendomsskatt.
Og da når verdien øker, så øker også eiendomsskatten for enkelte boliger ganske betydelig. Men det er opp til kommunen i hvor stor grad de skal ta den, kan du si, via innbyggerne sine. Uansett så tror jeg det er først fra 2027 den eventuelt rammer innbyggerne.
Bra. Kan du tappe deg din politiske analysehatten din, Hager, og så kan du spå hva tror du kommer til å forsvinne nå frem til i disse forhandlingene som ikke startet enda. De bare kjefter på hverandre. Mediene og Støre skal rydde opp, og Vedum sender folk til Høyre, og
Hva tror du, hva står mest laglig til Håkstad? Ja, så gratisferie kommer jo inn til å bli gjennomført, fordi at her har de surret seg med og sagt ting de ikke, eller han, Garstøre, har sagt ting han ikke burde i et intervju. Så den blir nok gjennomført.
tror jeg. Av andre ting, altså rentefond, jeg kan ikke se for meg at de vil endre den, altså. Det har ikke så stor provenitap heller. Og så er det jo, i Pesten står, ja, den er grei, barnehage...
Den står nok, blir i hvert fall ikke økt, kanskje redusert litt hvis SV får viljen sin, og så er det jo foreldreforeldre. Det kan være at det blir stående eller ikke justert så mye ned som foreslått. Og så kan det tenkes at det blir noe mer økning i personforeldre, sånn at den får en mer progressiv, eller de lavere inntekter får større skattelett enn det de har fått. Den som lever, den får skje, som det heter. Ja.
Vi går videre til dine nådeløse utvelgings av fond. Det er en kronglete måte å si at du har noe som kalles Halgers utvalgte fondsfavoritter på vår fondsoversikt. Nå skal det revideres. Som et godt statsbudsjett skal det revideres vel i mai, hvertfall legges det frem, er det ikke noe rundt der da? Vi reviderer litt sånn når det passer seg. Ja, omtrent. Vi prøver ikke å gjøre det for ofte, kanskje
en gang i halvåret, eller nå i starten har det vært omtrent det. Det er jo sånn at i fondsøversikten til dine penger, så blir jo rangeringer, terninger og så videre, de kan jo endres hver måned, og det blir også noen endringer hver eneste måned. Noen går fra
3-2, noen går fra 5-6 på tendingen, noen og alle stort sett justeres for det som heter DP-indeksen, som er et mål for hvor godt fondet har gjort det i forhold til risikoen det tar, i forhold til, nå bruker jeg ikke i forhold til på riktig måte, indeks. Sammenlignet med. Sammenlignet med. Da vet du at du er på riktig måte.
Du får riktig spor, men dette var helt korrekt. Det er tre skal ut, tre skal inn. Skal vi...
Skal vi rydde plass først og hive ut noe? Nei, vi kan godt bare gå litt på kategori her. Først skal vi gå til norsk aksjefond. Der finnes det, og der er det jo et av inntakene som bekrefter reglene at man kanskje primært får gå for indeksforvaltning. For norsk aksjefond er det så mange gode aktive fond at de over tid har snart slått også indeksen at man nok bør velge aktive fond fremfor indeksforvaltning.
Vi bytter ut ett og gir inn et annet aktivt godt fond. Vi tar inn Heimdalen utbytte. Og det er jo primært fordi at det nå har gått over, altså det har fått så lang treårshistorikk, er det ikke det? Jo, noe sånt da.
Som gjør at det tas inn. Vi må ha noe historikk på fondene, i hvert fall de aktive fondene, for å kunne si noe om om dette er bare forvaltersflags eller om det er dyktighet. Vi har jo hatt Sigurd Klev, som er forvalter av dette fondet i podcasten tidligere, som har forklart litt hvordan han velger et fond fra Mandal, der han sitter. Og de har levert helt fantastisk til nå. Treåret har fortsatt
forholdsvis kort tid. Jeg skulle gjerne hatt fem, og helst ti år. Men vi tror jo samtidig på, eller tror jeg på, å ha en fond som jeg har tru på tidlig, sånn at sannsynligvis, forhåpentligvis da, lytteranleseren kan få med seg ekstra avkastning i fremmevei. Så har det åpnet seg et utbytterom også, i og med at vi har fjernet et litt sånn i og med at fondsfinansutbytte økte opp.
tegningsoner var ganske kraftig, så svante de også ut litt sånn. Ja, de har valgt å gjøre en sånn soft close, altså egentlig i praksis stenge for nytegning. Det har de gjort selv, og da er det enda mer naturlig å ta inn Heimdall utbytte som et fond, for de som velger kan du si utbytte eller slash verdibasert forvaltning. Altså, det gjelder også fondet Sparbank 1-utbytte,
som forvaltes litt på samme måte, selv om de ikke har utbytte i navnet. Så tar jeg ut Alfred Berg Gambach. Delvis også fordi at forvaltningsstilen der kan minne nok mer om disse utbytteverdi-baserte fondene enn
de mer SMB-vekstfondene som vi også har blant de fem vel utvalgte. Men mest nok fordi at de har låget litt bak i det siste, og
som jeg også tror er en av grunnene til det, blir til et fryktelig stort fond. 15 milliarder. Det er ganske mye for plasseringen på Oslo Børs. Ingenting hvis du skal plassere i globalt, heller ikke så mye hvis du skal plassere i Norden. Men for Oslo Børs så blir det etter hvert liten hemsko for fondene at det er såpass stort. Og det er jo også en av grunnene til at fondsfinansutbytte
stengte i praksis sitt fond, selv om det er vel bare rundt 3 milliarder. De har kanskje en litt smalere investeringsunivers, men uansett, de så at her ble det vanskeligere å få en mer avkastning, når de ble så fryktelig store. Så
Vi setter det ut. Alfred Berg Gambach er jo en gammel favoritt. Han har vært levert supert i lang, lang tid. Jeg tror ikke det er feil å være investert i det. Jeg vet ikke om jeg ville bytte ut fondet hvis du er fornøyd og har spart over lang tid. Men jeg selv bytte blant mine favoritter dette ut med Heimdal utbytte.
Bra, det var et bytte. Det er jo ikke noe flere norske som investerer kun i Norge. Du skal, men hva mer skjer? I nordisk så tar jeg Nordia Small Cap inn i blant mine favoritter, rett og slett fordi at dette er fond som har vært favoritten inn i lang tid, men rett og slett vært begrenset av at det har hatt også der en slags soft close som når de har tatt bort
Det var vel en veldig høyt minstunnskudd? Nei, vi skulle bare ha 100 millioner. 100 millioner, ok. Det var ikke noe mer. Ja, så da kan det ikke være i vår oversikt. Men nå har de tatt bort den, og det har vært et virkelig bra fond. For deg som ønsker litt større risiko å investere i små og mellomstore bedrifter i Norden. På samme måte så har vi jo også et SMB-fond i Post og Børs, blant annet for Rytta, DNB-SMB.
For så vidt også First Opportunity, som kan minne litt om SMB-fondet til TNB, med at de tar fondene av unnskyldselskap med litt lavere markedsverdi. Jeg har ikke tatt ut noen i Norden-fondene, men First Veritas ligger fryktelig tynt an. Jeg valgte
og beholder de fortsatt, men nå må Thomas Nilsen få opp gassen litt. Thomas Nilsen-bias? Han har jo en veldig åpen forholdningsstil, og han har fått ternekast tre av dine penger nå. Ja, det stemmer det, men den er ikke så lett å måle mot indexen som en del av de andre, og jeg lar tvilen komme fortsatt til gode, og beholder dette enn så lenge.
Men noen må jo ut, eller det er ikke noe en-til-en-forhold dette her. Det er ikke noen stramme linjer at en skal ut, men nå er det jo tre inn og tre ut, så vi kan jo hive til et nytt dette da.
I hivet pluss utlandet aksjer fra global sektoren. Det er jo sånn at uansett at du skal investere i global aksjefond, så skal du ha indexfond eller være grunnmuren. Hvis du skal velge noe annet, så må du sannsynlig velge noe som har en helt annen investeringsprofil, men likevel har vist en fantastisk mer avkastning.
enn et indexfond. Og det har jeg to favoritter, har først Global Fokus, og KLP sitt Small Companies Flere Faktor fond, som er jo litt forskjellige investeringsprofiler og univers, men jeg føler at pluss utlandet aksje har blitt, eller er,
litt for likt et indexfond, og fornærmer sikkert, men på de ti største eierposterne, så tror jeg de finner...
6-7 av dem er identiske med et indeksfond, selv om vektingene er noe ulikt. De har for eksempel Microsoft som sitt foretrukne fond der, mens i indeksen er det vel Nvidia. De vekter også opp enkelte andre, Amazon tror jeg, mens indeksen har lavere vekting, men de har med en del av det. Så jeg synes de ligner for meg å ta det ut.
Også litt høyt prisa. Men et annet fond som også er litt høyt prisa, kan man jo argumentere for, som har vært i det dype havet helt til bunns, egentlig, hva mener vi har fått på Ternikasspod 1 og 2? Nå har de fått litt fart på denne flåta igjen. Er det ren nostalgitripp for deg, Halgeir, at Skagen Kontiki er tilbake i ditt gode selskap?
Nei, det er nok ikke det, men jeg har ventet på at de skulle komme tilbake igjen på rett siden av 1-tallet i hvert fall, sånn som vi målet det på indexen. Og nå er jeg godt over det. Altså, dette er et fond som investerer i fremvoksende markeder. Sør-Korea, det kan være Kina, Brasil, Pakistan, India. Det er et land som selv om de ikke har noe
Broparten av markedsverdien i børsnoterte selskapen, så har de broparten av befolkningen. Og forventet så har en god økonomisk vekst fremme. Hvis jeg mener at du bør ha noe av pengene dine i fremvoksende markeder, og vil gjerne ha litt flere alternativer enn det som har vært blant mine favoritter. For deg som gjør det veldig enkelt, så har jeg jo et indexfond der, altså Storbrann Index nye markeder.
Men jeg finner enda bedre value for money i KLP sitt fremvoksende marked flerfaktorfond. Altså det er ikke index, men det er en såkalt flerfaktorfond. Og nå skal han skage en kontik i. Det kan minne litt om KLPs fond, men ...
er mer stokkpikker her. Og der har altså, som du nevnte, Kontiki, en stolt tradisjon. Det var jo et av fondene som Kristoffer Stensrud, fondslegenden, holdt stødig hånd. Og så mistet jeg litt momentum når...
Skagen ble solgt, og det ble endring av forvaltning, men det virker som om forvaltet Bjelland har fått mer skuttarbeid selv. De har låget bakpå i flere år, men har fått sving på saken igjen. De trekkes litt for resultatbasert pris. Det er ikke jeg så veldig begeistret for. Det gjør det litt usikkert
på hva du ender opp med å betale. Ja, det blir billigere når de gjør det dårlig, men ikke egentlig billig nok, som jeg ser, og så er det dyrt når det går riktig så godt. Men alt i alt så har jeg noen tvil om
putter de opp på favorittlista mi. Det er imponerende, egentlig, at det tar så lang tid å snu en dårlig rangskjede. Det er også fire av fem stjerner hos Morningstar, og fire av seks terningøyne hos oss. De har gjort en ordentlig jobb her, for å få snu. Det tar lang, lang tid. Så nå får de det endelige beviset på at de har lykkes, nemlig halvgassets stempel.
Men vi skal hive ut et fond til. Ja, vi tar ut rett og slett DNB Miljøinvest. Jeg har allerede et miljøfond der, Nordea sitt, som er rett og slett bedre, skårer høyere, sånn som jeg har fordignet penger om målet det. Men for all del, altså...
Hvis du allerede har investert i det, så betyr det ikke at du skal bytte fond selv etter det. Det hadde vært et veldig, veldig godt fond med en veldig høy DP-indeks og seksbetalingen, men begge gruser jo for så vidt indeksen måles mot, men vi trenger ikke to mer sånn
proaktive miljøfondet holder nok med et hvis du ønsker å ha et bransjefond med i porteføljen din. Men hvem er det som ligger helt der oppe da i vannskorpa og kanskje kan rykke opp i det jeve selskapet? Her har Skagen gjort mye bra Skagen Veks ligger jo forsovet der de skårer høyt nå men jeg liker egentlig ikke så veldig godt en sånn mix av det er jo 50% norsk aksje og 50% internasjonal aksje
Og jeg mener jo det er egentlig at hvis vi ser historisk så har det vært egentlig gunstigere for deg å velge et godt norsk aktifond, la oss si da Holberg Norge, og et vanlig globalt indeksfond. Den kombinasjonen der har gitt deg mer valuta for pengene enn å kjøpe et ferdig miks som jo skal ha en vekst.
Men de følger med. De har gjort det veldig bra i de siste par årene, så skal jeg følge litt med der.
Nordea-Japan. Nordea gjør det bra på en del av sånne små regionfond. Men jeg føler vel på en måte ikke at man trenger nødvendigvis et, misforstår meg virkelig rett, men et så lite regionfond når det snakker om enkelt land. Med unntak da av Norge, det er jeg liksom home-biased for, ja. Vi har veldig mye god aktiv fond.
Men nå det gjør det såpass godt med sitt aktive fond at man kan absolutt se litt på det. Nå har jo den japanske, hva er det man sier for noe, Andreas? Er det tigern? Nei, det er ikke det. Nei, det er ikke tigern. Er det noe som har våknet? Det er noe som har våknet. Det er japanske prikk, prikk, prikk.
har våknet? Ja, det kan godt være det. Det er mye vulkaner. Det er en eller annen sånn tiger nede her, det vet jeg. Er det den asiatiske tigeren kanskje bare? Det er en myntafor i hvert fall fra den japanske børsen. Den har i hvert fall våknet. Endelig er det en børs. Det har ligget 40 år i dvalet da. Kanskje på tiden 30 i hvert fall. Men selskapen der er begynt å bli litt mer spennende igjen, så kanskje du skal se litt på når det er Japan. Jeg tror ikke det er en favoritt enda
Sist, Fondsfinans Norge. Veldig bra fond. Prestert kjempebra i forhold til index. Men så har de en fin miks av både verdi og forsovet vekstselskapet. Men kanskje faller litt mellom de andre fondene. Jeg synes jo utvalget med rundt fem, tre verdibaserte, to mer vekstbaserte fond som vi har nå, det er en...
Ganske bra da. Så ja, ente videre så lar ingen stå der som en bobler.
Nå nevnte vi mange Nordea-fonder. Siste jeg sjekket dette her, så hvis du skal investere i gode Nordea-fonder, så vil jeg anbefale at du sjekker hvor du kan kjøpe dem billigst mulig. Det var da jeg sjekket det. Da jeg begynte å bli stolt av at det kanskje hadde skjedd en endring, det var i hvert fall ikke hos Nordea. Det er mange andre steder. Du får de Nordea-fondene mye rimeligere. Var det hvertfall da? Det kan ha endret seg. Hvem vet?
Er det noe mer vi skal ha sagt? Først og fremst lever farlig, det har vi nevnt. Ja, det er først og fremst de i Trinke som lever litt farlig. Så ikke så for godt nå, fremover. Ha det greit, følg med. Vi følger med. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en ny episode av Pengerådet. Den får du kun på Kodny. Og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag med ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.