I denne episoden av podkasten "Leger om livet" diskuterer Anette Dragland og ernæringsfysiolog Inge Lindseth stoffskifte og autoimmun sykdom. Inge deler sin erfaring fra klinisk ernæring og viktigheten av en helhetlig tilnærming til helse og ernæring. Stoffskiftesykdommer, spesielt blant kvinner, er et hovedtema.
Oppsummering av podcast-segmentet: En helhetlig tilnærming til stoffskifteplager, fokus på kosthold, stress, søvn og vitaminer/mineraler, samt viktigheten av å ha en god oversikt over helsetilstanden og få hjelp fra helsepersonell. Fastimitasjon og biologisk aldring også diskutert.
Oppsummert handler det om å se på helheten, vurdere kosthold, vitaminer og mineraler, redusere stress, fokusere på søvn og få hjelp fra helsetjenester for å forbedre stoffskifteplager.
Teksting av Nicolai Winther Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg Inge Lindset, som har vært gjest hos meg før. Det er vel akkurat et år siden. Det har vært et år med... fastimitering-diet-boka som kom ut i januar. Sånn er det full circle. Og da husker jeg at jeg fastet mens vi faktisk spilte inn. Da var jeg på dag tre eller noe sånt. Ja, på en veldig spontan faste. Jeg bare hoppet i det for jeg leste boken i jul og så tenkte jeg, faen, det her skal jeg prøve. Og det var veldig bra. Men ja, Inge, du jobber som klinisk ernæringsfysiolog på House of Health i Oslo. Hvor hvor du tar imot pasienter med ulike problemstillinger. Du er forfatter av boka «Fem dagers nullstilling», en bok om spisernes faste. For de som ikke har hørt den episoden, så bare gå tilbake et år sånn. Så finner dere den. Du har jobbet som tidligere fagrådgiver i nærnæring. Du har jobbet som vitenskapelig rådgiver i My Microbiome. Undervist på Universitetet i Oslo og har skrevet utallige artikler og publikasjoner, hvor du blant annet vant prisen for best artikkel i 2020 i tidsskriften Nutrients. Du har også fordypet deg i stoffskifte og stoffskifteplager, og du har reist Norge rundt nå i en periode for å holde foredrag om temaet. Og du Inge, du er jo en mann som går dypt inn i materien når det kommer til helse og ernæring, og du ser helheten, og det synes jeg er så artig når jeg får lov å snakke med deg og diskutere ting fra at du er litt sånn nærta på mye, vi interesserer oss for mye likt. Så du har jo blitt en god venn av meg de siste årene, og det er veldig, veldig hyggelig å ha deg her tilbake i studio. Hjertelig velkommen. I like måte må jeg si, og det er nettopp det at vi er veldig interessert i at det skal være ordentlig faglig, og ting skal så det kan være fundert på noe ordentlig vitenskapelig, men det vil jo ikke si at man skal bli for streng og ikke ta med en helhet, og også se at det er mer mellom himmel og jord enn det som det finnes dokumentasjon på også. Ja, men det er det jeg liker så godt med deg, for du går veldig, veldig dypt inn i materien. I dag skal vi snakke om stoffskiftet. Og jeg tror at stoffskifte, altså spørsmål om man kan ha en episode om stoffskifte, har vært det mest sporte spørsmålet jeg har fått siden jeg startet podcasten for tre år siden. Og det sier jo litt. Det er veldig mange som har stoffskifteplager i Norge. Hvor mange er det egentlig? Helseundersøkelsen i Trendelag for noen få år siden, da var det sånn at blant voksne mennesker i hvert fall, over 20 år det vel, de... Nå er det 9% av alle kvinner som har en eller annen stoffskiftesykdomsdiagnose, og 3% av alle voksne mener. Ja, så det er tre ganger vanligere hos kvinner. Ja. Ja, det er litt forskjellige tall her, men i hvert fall fra den studien. Men de sier jo at stoffskiftesykdom er en kvinnelidelse, men det er så veldig mange menn som har det. Ja, det er jo det. I absolutt tall så er det jo det, selv om det er klart flere kvinner. Mhm. Og det er kanskje derfor det er fælt forsket veldig lite på. Sånn er det med veldig mye, faktisk. Når det regnes med kvinnesykdom, så er det nesten sånn at man tikk i at det forskes lite på det. Men det har skjedd en del i det siste. Men før vi går inn på dette, så må jeg vite hva er stoffskiftet? Hva er det det gjør? Ja, kanskje i daglig talen, og de som har stoffskittesykdom, så tenker de kanskje litt annerledes på det enn det som står i et oppslagsverk for sykdom. Stoffskift er jo alt det kroppen gjør. Det å bygge opp stoffer, bryte ned stoffer, når du puster, at hele maskineriet går. Det er stoffskift, altså omdanning av stoffer til noe annet. Ja, veldig fint. Den hadde jeg ikke hørt før. Endokrinologer, de som er spesialister i hormoner, bruker ofte å si at stoffskift er som motoren. Ja. Det er hjertelagene uenige fordi min at hjerte er motor. Men man kan tenke på det sånn, stoffskiftet påvirker alle organene våre, cellene våre, så det er kjempeviktig, metabolismen våres. Og så er det jo sånn, det som mange kanskje kan tenke på er at stoffskiftet kan være lavt, det kan være høyt, sånn at hvordan maskineriet funker, om det er på høyere eller lavere, og noen ganger skal det være på høyere, andre ganger skal det være på lavere, men hvis man har stoffskiftet sykdom, så er det gjerne sånn at da ligger det høyere eller lavere enn det burde være, utifra hvordan kroppen fungerer. eller hvilket miljø kroppen er i til en hvert tid. Så hvis du er kald eller varm, eller du har spist litt for eksempel, så kan den reguleringen da, hvis den ikke er tilpasset det du bør ha, så kan det bli problemer da. Ja, nettopp. Da har vi jo gått inn på hvorfor det er så viktig, for det er jo på en måte motoren i kroppen vår. Men hvorfor tror du at dette med stoffskiftet, plaga, er et så økende problem? For vi ser jo det på tallene. Hvis du leser, og igjen så er det forsket relativt lite på, så det er jo da man har stoffskiftemedisiner som man kan ta, så det vet man en del om. Men hvorfor det er sånn, og vi ser at det har vært en klar økning, og det er jo ikke så godt kartlagt heller hvor mye stoffskiftesykdom hadde man for 100 år siden, eller 10 000 år siden, eller bare 50 år siden. Men man vet da fra USA for eksempel at før før 2. verdenskrig, og til 1960 cirka, så var det en tidobling, tror jeg, i antallet som da har hvertfall fått diagnosen stoffskiftesykdom. Og så kan det jo være at man har blitt bedre DMCC'er og så videre, men det er ikke sånn at mennesket er skapt til at cirka 10% av kvinner da ender opp med å få stoffskiftesykdom i løpet av livet. Det er ikke sånn at det er bare en sånn defekt som mennesket har, det er det jo i hvert fall helt tydelig at sånn er det ikke. Så det er noe, det må være noe i miljøet vårt. Dette kan ikke bare forklares av gener. Og da er det jo blant annet kosthold, infeksjoner, som er noen av de tingene som er litt interessante, hvor det er noen sammenhenger i hvert fall. At man ser at visse virusinfeksjoner, for eksempel at det er forbundet med stoffskyttesykdom, men det er ikke noe sånn at ... Du har et stoffskiftet virus på en måte. Hvis du får herpesvirus eller hva det måtte være for noe, så har du mye høyere risiko for stoffskiftet sykdom. Men hvis du legger sammen alle typer infeksjoner, så er det noen klare trender her. Infeksjoner generelt, at det kan være noe som ... Øker risikoen for å få det, ja. Graviditet. Det kan jo også være forbi hvordan stoffskiftet plager hvis det kommer i forbindelse med en graviditet. Men økende ... Autoimmune sykdommer generelt, og for eksempel Hashimoto som er den vanligste stoffskiftelidelsen, er jo en autoimmun lidelse. Og autoimmun lidelse generelt er jo skyrocketing i forhold til hva det var. Det ser vi jo at autoimmun lidelser er i økning, og den økningen ser ikke ut til å ha nådd et plateau enda. Så det er fremdeles økning, og det bekymrer meg jo veldig. Det skjer mye. Det har skjedd en endring såpass fort de siste 20 årene at man må jo begynne å spekulere. Vi som jobber med helse og forskere er jo nødt til å prøve å finne ut av hva er årsaken. Også er det jo veldig mange hypoteser. Miljøgifter har økt, kostholdet vår har endret seg, vi lever veldig ulikt enn det vi gjorde før. Hva er dine tanker om dette? Først så kan jeg jo si at det er en autoimmunlidelse, så da er jo immunsystemet innovert. Og da kan det jo være at kroppen reagerer på noe som den bør reagere på også, at immunsystemet blir mer aktivt, kan man si, og så ... Men så bommer det kanskje litt også. Immunsystemet er kanskje på jakt etter noe som er viktig å få has på, men så kan det gå over til at det blir angrepet på egen kropp også. Det er skjoldskjerteren som produserer disse stålskift-hormonene, og så blir angrepet av seg selv på en måte. Hva er det som kan gjøre at immunsystemet overreagerer, eller feilfungerer da, da ligger nok en god del av forklaringen i det, og da kan du se på alt som er med på å og påvirke munnsystemet vårt, som for eksempel mikrobene som vi omgir oss med, både for lite av riktige bakterier og kanskje for mye av feil bakterier, men også selve terrenget, hvordan er det vi tilrettelegler for at mikrobene skal ha det bra i oss? Nå har ikke jeg sett på om det jeg skal si nå har noe med stoffskiftesykdom å gjøre, men for eksempel det å være utsatt for jordstoffer, da. Det er vi i mye mindre grad nå enn da vi gikk rundt på savannen i Afrika, for eksempel. Eller ble født på et jordgulv. Spiste maten rett fra jorda. Drakk sølvann og alt det på siden. Så kanskje det ligger noe der, men det har ikke noe holdepunkt for det helt, når det gjelder sovstitutsykdom. Og så er det jo kosthold generelt, at det ... Det kan også påvirke immunsystemet vårt, og ikke bare akkurat hva vi spiser, men også når vi spiser, hvor lang nattfaste har vi. Så det er veldig mange ting vi gjør annerledes nå enn det vi gjorde for 100-1000 år siden. Så summen av alt dette her, det er forklaringen på hvorfor vi har mer av disse sykdommerne. For det er ikke genene som driver den økningen frem i hvert fall. Nei. Ja, og det er jo multifaktorer i de fleste lidelser. Det er mange faktorer som fører til en lidelse, sannsynligvis. Vi søv mindre, vi stresser. Men heldigvis er det ting man kan ta tak i, tenker jeg. Og med kunnskap er jeg ikke i tvil om at vi kan klare å reversere denne Jeg håper hvertfall det. Jeg hører noen som sier at kosttålet for eksempel har ikke noe å si for stoffskiftet sykdom, og det er jeg helt uenig i, for vi har jo da... en ting er at det er mineraler som skjoldskjerteren må ha for å fungere så man vet jo at selen og jodd er viktig, så det er ikke noe tvil om det og at det er en del som ikke har godt nok inntak av det og så finnes det jo også da noen få studier da, på kostholdsbehandling hvor man ser gode effekter for eksempel og jeg tror ikke at det var en sånn lavkarbostudie som ble gjort, og da så man veldig gode effekter av det, jeg tror ikke at Det var kanskje lavkarbo i seg selv, men at det var bedre kvalitet på de karburaten som ble spist, at var det som var mer i grunnen. Så det er klare holdepunkter for at kostnader kan handle seg. Og så var det også en annen studie hvor det var tilskudd av sink, avitamin og noe annet, hvor det også var en veldig klar bedring i symptomene. Også et stoff som heter inositol. som er viktig for å danne stoffskiftehormoner. Der har man også sett veldig gode effekter av å ta tilskudd av det. Det er et stoff som kroppen produserer selv, men da ser det ut som at når du får mer av det utenifra, så kan du få effekter på ... antistoffer og på symptomer. Vi må jo bare si det at før man eventuelt vel må ta tilskudd eller kontakt legen din, men vi er i gang med å forske på dette. Prøve å finne ut hva som kan hjelpe til. Ja, fortsett. Det var spennende. Hvis man da har fått stoffskiftet sykdom, og så har man fått det TSH, T3 og T4, disse hormonene, at de ligger på et bra nivå. Og så har man det likevel ikke bra. Det er jo mange som, selv om selve stoffskiftet ligger på riktig nivå, hvertfall sånn det ser ut fra blodprøvene, så er det jo en del som sliter med symptomer likevel. Og da får man kanskje høre at alt ser fint ut på prøvene, og så ikke noe mer forslag om å gjøre noe da. Så... da kan det jo være at det er at man skal ha byttelutt medisin, kanskje noen har det bedre på ren T3 for eksempel, eller en kombinasjonsterapi med T3 og T4, men så kan det også være at det er andre ting som er underliggende, som har ført til stoffskiftesykdom også, men det er kanskje ikke helt det som faktisk er problemet ditt lenger, for stoffskiftet ligger egentlig bra, men det er det underliggende som gjør at du er trøtt og sliten, eller har andre symptomer også, men som også har gitt deg stoffskifteplager, sånn at det Det gjelder å ikke bli for fokusert på den diagnosen man har, og prøve å få så god helse som mulig totalt sett, og gjøre andre bra ting. Og så vet vi at har man en autoimmunolidelse, så er det risiko for andre autoimmunolidelser. Det kan være mange faktorer som ligger bak, som gjør at de personene som har fått optimale nivå, fremdeles sliter. Men igjen, det er jo noen som får bedre ved å bytte medisin, Jeg tror det er så mye som 9 av 10 sier at de får det mye bedre enn når de får riktig medisin før sine stoffskifteplager. I hvert fall hørte jeg det her om dagen. Men Stoffskiftet, for du har nevnt skjoldkertelen, og det er en kertel som sitter som en sommerfugle rett over kragebeinet på fremre delen av halsen der, som hviler på luftrøret. Og det er der T4 og T3 blir produsert. Det er sånn at vi har nevnt det. Ja, og det som jeg var litt inne på da, Den største konsentrasjonen man har av selen, for eksempel, i kroppen, det er i skjoldskjetteren. Så det er et viktig mineral. Det er også i tillegg til jodd. Selen blir brukt for å skifte T4 over til T3. Ja, men det er en viktig funksjon. Deiodinaser er det viktig for. Selen brukes til mye. Ja, glutationperoxidase som er viktig for disse hormonene. Herre min, det er mye å sette seg inn i, Inge. Men Ville Seljen, så er det jo sånn at det er absolutt flere som ikke har et optimalt inntak av det i Norge. Så har man jo sett i studier også at når man gir tilskudd av Seljen, så kan det hjelpe da. Men det er også et vindu der, så det kan få mye heller. Så det er viktig å måle det hos legen, og så ta... til skudd av selen, eller spise mer hvit fisk, eller spise paranøtter for eksempel. Ja, for det er jeg så fan av å prøve å bare endre på kostholdet, så man får i seg mer selen. Men det er viktig, du kan få selenose, du kan ta for mye, så la oss si hvis du da måler at selen ligger litt lavt, og så har du stoffskjøttplager, og så begynner du å spise flere poser med parasøtter, så kan det bli for mye. Ja, nettopp. Så alt med måte her. Men jeg ble jo, altså jeg husker når jeg var gravid, og så satte jeg meg skikkelig godt inn i dette, for vi vet at veldig mange gravide har jordmangel i Norge. Og da ble jeg overrasket over hvor mye jord jeg egentlig måtte få i meg. Hvorfor er jord så viktig for stortiftet? Når du snakker om T3 og T4, så er det tallet joddatomer som er i disse hormonene, så hvis du ikke har jodd, så får du ikke dannet disse stoffskiftehormonene i det helt tatt. Så det er jo helt fundamentalt, og det er jo ikke noen andre organer og vev som man vet at man absolutt må ha jodd til, så jodd er liksom stoffskiftemineralet. Men du sa at du trengte å spise mye, og Hvis du spiser hvit fisk, så trenger du ikke å spise så mye. Hvis du spiser to porsjoner med hvit fisk i uka, så kommer du ganske langt. Hvis du har litt egg og litt melkprodukter i tillegg, så er det ganske godt dekket. Da kan du bruke joddsalt i tillegg. Nå er det ikke så mye jodd i joddsalt, men det er litt mer enn vanlig salt. Men hvis man ikke spiser hvit fisk, og det er overraskende mange i Norge som ikke spiser hvit fisk i løpet av uka, så måtte man ganske lite, jeg husker jeg måtte oppi nesten en liter med kefir eller yoghurt for å få i meg nok om dagen for å få i meg nok jodd. Så da ble jeg enda bedre på å spise hvitfisk, og så tenker jeg på barna også. Jo, men det er ganske mye du må få i deg, og det var jo da, det kunne bli en 6-7 år siden eller noe sånt nå, hvor Hvor myndighetene var opps på det der, at nå har det skjedd noen ting i jordbruket, eller i hvert fall vi spiser mindre jodd, og at nå må vi kartlegge enda mer og få folk til å spise mer jodd. Så det har vært noe som har økt mer i omfang, det er mangel på det. Det var en annen situasjon på 30 år siden for eksempel, da var det bedre. Ja, og det er jo andre... Vi dyrker maten vår annerledes nå enn vi gjorde for 30 år siden. Så kanskje man må være mer opps på enkelte mineraler nå enn før i tiden, for det var kanskje mer av disse mineralene i jorda, i jordskolen. Ja, jeg vet ikke om det stemmer helt det jeg har hørt, men at man da brukte mer taremel, eller hadde mer ting fra havet som man fikk ut på jordene. at det er det som er noe av grunnen til at det er mindre jodd i maten. Det er sikkert mange ting, men det er interessant. For i tang er det mye jodd. Vi skal gå nærmere inn på det når vi kommer til hva man kan gjøre. Du sier at jodd er viktig for stoffskiftet vårt. Men for de som er friske eller plaga, Hva kan vi egentlig gjøre for stoffskiftet vårt? Jeg vil jo være forskjellig hvis du er frisk eller du er plaget med en stoffskiftelgedelse. Hvis du er frisk, så er det ikke noe spesielt du trenger å gjøre på en måte. Du må bare passe på å leve sunt og få i deg nok av de mineralene jeg nevnte. Jeg tror ikke vanlige folk trenger å tenke på stoffskiftet egentlig. Det skal bare funke. Ja. Men hvis man har fått stoffskiftesykdom, og der er det jo gjerne Hashimoto, jeg tenker på at du har sånn lav stoffskifte, så at jeg har en auto-min-tilstand, så er det som vi var litt inne på, at hvordan kan du leve best mulig på alle mulige måter egentlig? Og selv om jeg ikke vet akkurat hva som er viktigst for deg, eller hva som... er det viktigste generelt, så er det en ekstra god grunn til å gjøre ting så bra som mulig, og se hvor langt du kan komme hvis du har et ordentlig bra kosthold, du mediterer, gjør alt som kan være bra for helsa, og se hvor langt du kan komme da. For i hvert fall da, I et håp til de som har fått det her, og ikke har blitt noe bedre, de har fått medisiner, men ting er ikke bra nok, så vil jeg si at vi har ikke så mye studier og kunnskap om at bare du gjør det her, så vil du bli frisk. Men Men det er noe som sagt i miljøet som påvirker dette, og da kan også endring i det miljøet du lever i bidra til å snu prosessen også. Det er i alle fall ganske logisk for meg da. Ja, ja, ja. Du nevner jo flere ting. Vi vet jo blant annet at stoffskiftet vårt, alle hormoner i kroppen vårt er forbundet til hverandre. Og binyrene våre er jo i stor grad forbundet til skjoldkjertelen, og det er mange koblinger som vi enda har til gode å forstå hele omfanget av hvordan disse fungerer sammen, men Det jeg bare ser med mine pasienter når jeg jobber som fastlege, er at det å se på flere faktorer når man har fått en lidelse, for eksempel lavt stoffskifte, og så får man medikamentell behandling, men også se på andre faktorer i livet ditt som gjør at kanskje kroppen ikke fungerer helt optimalt. For eksempel hvis man har mye stress, så vil binyrene skille ut kortisol, kortisol vil igjen påvirke store deler av kroppen din på mange forskjellige måter. Du nevnte meditasjon, det er mange ting vi kan gjøre for å få ned stresshormonene, men det er kanskje en liten brikke i puslespillet, men kanskje en viktig brikke da. Så man må se på hva er det i mitt liv som kanskje kan hjelpe meg hvis jeg fremdeles sliter. Og så er det jo sånn at jeg får ofte Tilbakemelding om at det ikke er min skyld at jeg har denne lidelsen, og absolutt ikke. Det er ingen sin skyld at man har fått en lidelse. Men jeg er veldig bevisst på å se på flere faktorer når det kommer til mine pasienter og deres lidelser. Hva vi kan gjøre for å få det bedre. Da liker jeg at du tar opp sånne ting som meditasjon, eller ser på søvn. Det å få for lite søvn vil jo øke stresshormonene. Men hva andre ting er det du gjør selv på når du har pasienter med stoffskifteplager? Det er ikke så mye annet for så vidt, men det er jo det å gå inn i kostholdet og se på alle mulige deler av kostholdet. Og nå har jeg, siden jeg har jobbet tidligere på Balderklinikken, der var det veldig mye stoffskiftepasienter. Så det er jo mange som har vært med på kurs hos meg, eller som jeg har hatt som pasienter som da har kanskje ikke fastet for å bli bedre av stoffskiftesykdommen, men at de har hatt stoffskiftesykdom, og så har de fastet av andre grunner kanskje da. Og Da kan vi ikke si at det er noe som blir friske når de begynte å faste, men faste gjør jo noe med immunsystemet, og for noen ser det ut som at det kan bidra til at man får det bedre totalt sett. Så det er en ting, men så er det det å ha bra kvalitet på kostholdet generelt, og også spisemønstre. Så at det er lite bearbeidet mat... Det er noen av de hovedtingene som jeg styrer etter. Med en gang er maten ultraprosessert eller veldig bearbeidet, så er det ofte sånn at man mister mange av de viktige vitaminer og mineralene som man ellers ville fått i seg hvis man spiste ren hel mat. Det er veldig lett å glemme det i en hektisk hverdag. at den der hele gullerota inneholder veldig mye rart, og til og med masse bakterier er det på den, som kanskje er bra for tarmfloraen igjen, som har en påvirkning på immunforsvaret igjen, så immunforsvaret har en påvirkning på for eksempel en tyroditt, altså en utenmynd lidelse, så alt henger sammen her. Og når jeg ser på det sånn i et sånt helt bilde, så blir jeg mer motivert til å faktisk gidde å spise den gulleroten da, for eksempel. Ja, det er en fin måte å se det på, og ikke sant tenk alle de stoffene som ikke er med i det som vi sier at dette her må du ha i dag. Det er jo så veldig mange stoffer, jeg vet ikke hvor mange prosent det egentlig er av de stoffene som vi spiser som vi egentlig ikke tenker så mye på. Og som vi ikke vet hvordan det fungerer i kroppen en gang. Ja. Men vi har nevnt jod, og bare for å si det, for jeg kommer til å få 10 000 spørsmål. Hvor mye jod trenger vi voksne daglig inntak av jod? Det er vel rundt 160 mikrogram per dag. Bare for å sette det i litt perspektiv, så er 100 gram torsk inneholdt 279 mikrogram. Mens et egg har ca. 20 mikrogram. Hvis du skal få i deg nok gjennom for eksempel melk, det er 15 mikrogram per 100 gram i melk. Ja, så det blir kanskje litt for detaljert, men jeg synes det der er fascinerende hvor mye yoghurt jeg skulle egentlig spise hvis jeg skulle klare å få i meg 175 mikrogram når jeg var gravid. Jo, men det er jo sånn at hvis du ikke inntar tang og tare eller hvit fisk, så får du det for lite. Men hva tenker du om det? Det er jo blitt veldig trendy å spise tang og tare. Det er veldig varierende hvor mye jodd det er i ulike tang- og taretyper, eller hvilket hav det kommer fra, så det kan bli for mye også. Hvis du spiser mye tang- og tare, så kan det bli for mye jodd også. Jeg vil ikke basere meg på det, spise tang og tare som din viktigste joddkilde. Da ville jeg heller spist litt variert, og hvis du spiser mye tang og tare, så ville jeg jo målt joddverdiene i urinen. Ja, jeg er helt enig. Bare for at det kan bli for mye av det gode også. Hva annet er det som påvirker stoffskiftet vårt? Det som noen snakker om, men som jeg tenker er bortkastet og bare kan gi et komplisert forhold til mat og unødige begrensninger, det er å prøve å unngå goitrogener. Hva i alle dager? Det er da stoffer i mat, og det kan være noen ting også for så vidt, som påvirker skjoldskjertelen. At det da kan hemme hvordan skjoldskjertelen fungerer. Men det som er viktig der, det er at det skal veldig store doser til. Også må du gjerne spise ting rått, da kan det være mer negativt, fordi det er større effekt. Og dette er de mørke bladgrønnsakerne? Ja, brokkoli for eksempel, soya og sånne ting. Eller sånne ting, det er i hvert fall ulike ting da. Ja, sant det. Og Da er det sånn at hvis du spiser rå brokkoli, så må du opp igjen i kiloen eller noe sånt om dagen for at man skal måle at det har noe effekt i det hele tatt. Så det kan være greit å legge den ballen død. Jeg har i hvert fall lagt død for meg når jeg ser på hvor mye det skal til før det kan skje noe da. Men la oss si at du spiser mye soja, og du spiser en del brokkoli og andre ting, og du varierer veldig, sånn at det er noen uker eller noen dager så er det kjempe mye, og så andre ganger er det veldig lite, og du har stoffskiftesykdom, så kan det kanskje bli at det blir litt for stor variasjon, at du får i deg litt for lite stoffskiftevariasjoner. eller at du har, i forhold til hva du trenger da. Så det kan være et tema for noen, men sånn i praksis så er det noe som man egentlig ikke trenger å tenke på. Ok, så man trenger ikke å tenke på at man kan spise for mye brokkoli, for at det er noen som har lest på nett for eksempel om at det kan blokkere stoffskiftet, og at de da blir redde for at de får for lavt stoffskiftet av å spise grønnkål. Det er i hvert fall de få studiene som har gjort på det, sånn i praksis, om man tester ut dette her, så er det ikke noen holdepunkter for at det er sånn. Om man da merker ting likevel, så skal man jo lytte til kroppen da, men man kan også overtolke ting kanskje. Men hvis du spiser mye av maten, rå, og du spiser mye soja og mye brokkoli, ok, så skal ikke jeg si det at det absolutt ikke har noe å si. Men det er mange andre ting som blir viktigere før man ser på den biten av kostholdet sitt. Ja, greit. Det er veldig greit at du har sagt det. Kan jeg? Da snakket vi litt på forhånd om vitamin D, og det er jo litt sånn Der er det mye å si om det, fordi det er litt komplisert, og det kan være litt mye å komme inn på nå. Men kort sagt har man sett at flere autoimmunsykdommer, som Hashimoto eller lav sovskifte, kan være. Så man ser at det er forbundet med lave verdier av vitamin D. Lagringsformen 25 vitamin D. Ja. Men det vil ikke nødvendigvis si at det er en årsakssammenheng. At da trenger du å ta mer vitamin D, så kan du få mindre risiko for en sykdom, eller at da blir du bedre av den sykdommen. Fordi at vitamin D er regulert på mange måter som et hormon. Du har flere ulike former av det. Du har også den aktive formen som er 1,25 vitamin D. Og 25-vitamin D, den lagringsformen, kan ligge lavt samtidig som 1,25 ligger høyt. Så har du da mangel på vitamin D. Hva er det som egentlig skjer i kroppen din da? Og så vet man at dette hormonsystemet, vitamin D-hormonsystemet, kan bli påvirket av immunsystemet og infeksjoner. Så hvis du da har en infeksjon for eksempel, så kan 1,25 ligge høyt, og lagringsformen kan ligge lavt. Så det kan være en måte for infeksjoner, bakterier og virus og så videre å utmanøvrere litt immunsystemet, fordi at vitamin D-systemet er viktig for immunforsvaret. Så det produseres da blant annet antiminkrobialer peptider, når vitamin D-reseptoren aktiveres. Men det er ikke nødvendigvis sånn at hvis du tar tilskudd av vitamin D, så får du mye større aktivering av den vitamin D-reseptoren, for det er ikke den aktive formen du tar tilskudd av, og så er det ikke sånn gitt at da får du bare omgjort det til aktiv form, og så funker alt som det skal, så du bare kan styre det i hormonsystemet ved å gjøre noe aktivt selv. Da kan det kanskje være viktigere å ta tak i ting som har med immunsystemet og infeksjoner å gjøre, og Og hvis man da får noe tull med dette systemet her, så kan 1,25-meterminen bli såpass høyt at det kan påvirke tyrodiereseptorene på cellene våre, sånn at det kan komme i veien for T3 og gjøre at du ikke får helt den hormonene, altså stoffskiftet eller T3-effekten som du burde ha hatt. Så det er en del komplekse sammenhenger der. Også har det også gjort en studie, eller kanskje noen flere, på vitamin D-tilskudd på stoffskiftet sykdom, og da var det ikke noe klar effekt av det, at det hjalp. Jeg fikk ikke noen færre antistoffer, eller mindre mengder antistoffer av å ta tilskudd av vitamin D. Ok, Så det du sier er rett og slett at vi har forsket, det er for lite forskning som viser at tilskudd av vitamin D vil ha noe å si for stoffskifteplager, eller generelt? Det er litt sånn blandet resultater, og så er det sånn at det kan fortsatt være sånn at du får... Hvis du tar tilskudd, og hvertfall hvis du ligger ganske lavt, at du da får omdannet dette her til mer enn aktive formen, og at det kan hjelpe litt. Men Det håpet man da hadde til vitamin D og de store studiene som ble satt i gang de siste 10-20 årene, det har ikke gitt de effektene som mange trodde eller håpet at det skulle gi på ulike sykdommer. Ikke det heller i en magisk pille. Nemlig. De magiske pillene har vi ikke funnet opp enda. Alt handler om helheten. Alt handler om å se på flere faktorer for å ha det bra. Og har man en lidelse, eller er man helt frisk, uansett så er det fint å se på flere faktorer når det kommer til helsa vår. Hva er det jeg putter i kroppen min? Er dette noe som gir meg næring, og som gjør kroppen min godt? Eller er dette næringsfattig, og lurer kroppen min til å tro at det er mat, men så er det egentlig... noe helt annet egentlig. Masse fyllstoff og noe som ikke gjør meg bra. Og da er det jo også som man ser at kostene kan bidra til avgrad i inflammasjonen. Hvis du går rundt med det og du har en En predisposisjon for å få stoffskifteplager, og så spiser du kanskje litt selen og jod i tillegg, så kan den miksen der, og kanskje flere andre ting også, kan gjøre at det bikker over til sykdommen. Ja, og det er greit å være klar over. Vi kan jo ikke si at hvis man spiser et kosttall utelukkende på ultraposert mat, så vil du bli syk. Men det er veldig greit å vite at maten vi spiser har en stor påvirkning på hvordan kroppen har det. Dette du nevner med lavgradig betennelse har blitt mye mer fokus på de siste ti årene, fordi vi ser at det å gå med lavgradig betennelse kan føre til en økt risiko for veldig mange ulike sykdommer, og nesten alle de topp ti sykdommene som vi mennesker dør av. Så hvis man kan gjøre tiltak for å dømpe betennelse i kroppen, så er det et godt tiltak å gjøre for kroppen. Og der er det jo mange ting. For eksempel ha en litt lengre nattfaste. Det har vi snakket om før, at du er yngre. Det kan ha en god effekt på lavgradig betennelse. Et godt og sunt kosthold. Fyllt med grønnsaker og ren hel mat kan ha en god effekt på dette. Det å søve nok, det å ha gode relasjoner. Gode relasjoner er jo undervurdert. Det er kanskje den aller viktigste faktoren vi har for å leve friske og gode liv. Det viser at det senker stresshormonene våre igjen. Stresshormonene våre igjen kan, hvis man går med økt stress, nivået din, så kan det føre til laggradig betennelse. Så alt henger sammen, og det er det jeg synes er så fascinerende og så fint med kroppen, for at man trenger ikke gjøre noe perfekt, for de her faktorene beskytter hverandre hvis man gjør bare en liten innsats på de ulike faktorene her. Det er veldig sant. Har du noe du har lyst til å tilføye, Inge Lindset, når du sitter her? Så vidt ikke, fordi det med stoffskifte er jo også litt avgrenset, og på en måte, ja, du kan si mye om det, men jeg tenker at hvis man da får med seg disse tingene som vi har snakket om nå, så er det noe av de viktigste tingene, og at man ikke trenger å legge til masse ekstra utover det. Ja, ja. Så bra. Så hva er det viktig å tenke på hvis man har stoffskifteplager? At det ikke bare handler om å få disse T3, T4, TSH-verdiene til å være på et optimalt nivå, prøve å søke foran og tenke at det er det alt det handler om, men at det er andre ting som har vært med på å drive den prosessen mot stoffskifteplager, og hva er egentlig det? Hva er det som egentlig ligger ... ligger i bunnen her som har ført til dette her og ha fokus på alt det rundt fordi at hos legen så er det jo gjerne fokus på disse prøvene så det blir på en måte ofte varetatt mens alt det andre det er mitt råd til det man kan fokusere på selv eller spørre legen sin om eller næringsfysiologen om hva kan jeg gjøre for noe mer her nå for nå ser det ut som prøvene mine er helt ok så kanskje vi skal se på noe annet for jeg har det fortsatt ikke helt bra Veldig fint at du sier det. Og jeg er glad for at vi kan snakke om en problemstilling som veldig mange har, og som er blitt mer og mer vanlig. Men før vi runder av, kan vi gå tilbake til hva tenker du hvis du hadde hatt noen med stoffskifteplager, hvordan råd ville du gitt dem? De som vanligvis kommer til meg, det er jo ikke de som har fått en stoffskiftediagnose, og så har de begynt medisiner, og så har T3 og T4 og TSH alltid kommet på plass, og så føler man seg bra. Det er jo de som... har fått noen plager, og så funker ikke den standardbehandlingen så godt. De har fortsatte plager, selv om T3 og T4, altså disse hormonene, ligger der de skal. Så da gjelder det å se det store bildet og tenke på helsa totalt sett. Hva som skal til for at man da kan ha god helse totalt sett. Så det er jo de vanlige, holdt på å si, kjedelige rådene også, og det å få kontroll på søvn og stress og og den typen ting. Men så er det også det med å sjekke hva er det som er, og la oss si du fortsatt har betennelse i sjalskjertene for eksempel, at du har økt antitepo, hva er det som gjør at sjalskjertene dine kan fungere så bra som mulig? Så hvis du ikke har sjekket jodden i vannet din for eksempel, ikke sjekket selen, Du har kanskje ikke prøvd tilskudd av inositol. Så er det sånne ting som jeg ganske fort ville sett på. Vil du da ha tatt magnesiumprøver? Ja, det er også forsovet. Alt som har med næringsstoffer å gjøre, selv om ikke magnesium er så veldig spesifikt for skjoldskjerten, så kan det også bidra inn der, selv om det ikke er noe helt konkret forskning på det. Så det er også forsjekket så mye som mulig på en måte, som du kan få med deg legen på. Det er vel absolutt gjort da. Hva mener du da med hvordan prøver de, altså vitamin og mineraler? Vitaminer og mineraler, ja. Ta en ordentlig helsesjekk hvis du har stoffskifteplager. Nemlig. Og så er det jo ikke alle disse mineralene som da Og jod er jo ikke sånn bare ta en enkel blodprøve. Det er jo jod i urin man gjerne måler. Og selv den testen der er jo ikke så god heller, men du får en viss indikasjon på hvordan den ligger an. Men det er jo ikke bare tester. Og nettopp fordi testene ikke er gode nok alltid, så gjelder det å se på kosthold også. Så hvis man da ser at jodd ligger kanskje litt lavt, men du spiser tross alt fisk, hvit fisk, flere ganger i uka, og du inntar melkeprodukter, og du spiser litt tango og tare til og med, så er det kanskje mindre å tenke på enn om du har et veldig lavt inntak av de matvarene. Så nettopp det å få litt oversikt på ulike måter, og ikke bare prøve å fikse alt selv, men bruke fagpersoner til å sortere ting for hva som er viktigst for deg å fokusere på. Men også det at du Det er kanskje ikke så viktig Alt det at det er en supergod fagperson Eller det er jo nettopp det at du må Legge frem hvordan det egentlig går med deg Og få litt oversikt Over hvordan du Tenker selv og hvilket fokus Du faktisk har på kosthold for eksempel Og Og så er det jo sånn at selv om vi ikke har gjort så mye studier på kostholdsmønstre, matkvalitet og stoffsytteplager, så vet vi det. Altså, det er gjort studier som viser at når man gjør noe med matkvaliteten, med hva man spiser generelt, så fører det til bedring av symptomene. Så... Selv om jeg ikke vet akkurat hva som er viktigst for stoffskiftepasienter, så er det ganske tydelig for meg at du bør få så god matkvalitet som mulig. I hvert fall prøve det en stund, og så se hva det kan gjøre for deg. Fordi det er... noe i miljøet vårt som gjør at såpass mange har fått stoffskifteplager. Og det er en økning. For det er en økning. Så det kan også være sånn at hvis du gjør noe med det miljøet du lever i, blant annet kosthold, så har det potensial til å gjøre noe for deg. Så jeg ville fått en ordentlig vurdering av kostholdet, av vitaminer og mineraler som du har i kroppen, kanskje fått hjelp fra noen da, for oss å få bedre på kostår blant annet. Jeg tenkte på et sitat fra, nå husker jeg ikke forfatteren, men han sier det at hvis en blomst ikke blomstrer for fullt, så prøver du ikke å endre blomsten, du prøver å endre miljøet den vokser opp i. Og det er noe av det med oss mennesker også. Jeg synes det er så fint at du sier om å se på miljøet du lever i, ikke sant? Og så Se på hva du smør på huden, hva du blir eksponert for av miljøgifter. Sånne ting tenker jeg kanskje. Hva du tenker om det? Jo, absolutt. Så det er jo holdepunkt for at det er... Ja, altså ulike belastninger kan også bidra til å gi stoffskifteplager. Så det er noe man får oversikt over det også. Og... Det kan være ulike ting som trigger immunsystemet ditt, og når jeg snakker om autoimmuntyroiditt, så er det noe med å se på hvilke belastninger immunsystemet ditt har, og kanskje det kan være noe som kan hjelpe på sovskiftesykdom også. Det kan være reaksjoner på matvarer for eksempel også, som gir deg en ekstra belastning. Ja, Det ser jeg jo hos mine pasienter også, at de kan få det utrolig mye bedre ved å se på kostholdet sitt. Og så det at du snakker om stress og søvn, hvor stor påvirkning det har på alle hormoner i kroppen, det er jo et sånt samspill her som er veldig finjustert og utrettet. Jeg tenker kanskje at de som allerede har fått stoffskifteplager, eller kanskje er i farezonen, som har fått vite at prøvene er kanskje litt avvik, men vi venter å se her. Hvis man tenker helhetlig i en periode og ser hvordan man føler seg da, så ser jeg hvertfall hos mine pasienter at de får det veldig mye bedre. Fordi vi vet jo at stress påvirker stoffskiftet. Vi vet at dårlig søvn påvirker alle hormoner og alle celler i kroppen vår. Jeg er helt enig i det du sier, så Men det kan jo være vanskelig, eller at det er litt utfordrende for noen å få den oversikten og vite hva man skal prioritere. Og så er det jo noen ting som man trenger helsepersonell til for å få oversikt over. Er det noe mer du ønsker å fortelle hvis du skal snakke til en person som har fått nylig diagnostert stoffskifteplaga og som ønsker å vite hvor han eller hun skal gå fra her? Da ville jeg vel brukt, og nå sitter jeg litt i glasshus da, men jeg ville jo brukt både lege og ernæringsfysiolog, fått oversikt over flere ting i livet ditt, ikke bare de stoffskifteprøvene i hvert fall. Så, ja, og det kan jo, altså det er jo Hvis man har et dårlig kosthold og ikke har oversikt over hvordan det står til med vitaminer og mineraler, så tenker jeg man kan gå glipp av noe veldig, veldig viktig. Har man sett at fasting har noe å si på stoffskiftet? Jeg har hatt mange på kurs som har hatt stoffskifteplager, og jeg kan jo ikke si at det er mange som slutter på medisin, og at det er en sånn mirakelkur for det, og det finnes jo veldig få mirakelkurer, men det går ganske bra med mange å faste, og at de generelt føler seg bedre, men at det er sånn at man da får, kan slutte på medisinene og sånn, at det er kanskje litt dårlig til å registrere det, og folk er med meg alt, men... Det er noe som kan bidra til å gjøre at immunsystemet fungerer bedre, ser det ut til. Så det er en av flere ting man kan vurdere å gjøre, hvertfall hvis man opplever at det er positivt for en. Så om man ikke synes det er for tøft å faste, så er det helt greit for de som har stoffskifteplager å faste. Har du noe mer du har lyst til, Faye, når vi først er så heldige å ha deg her i studio? Jeg synes det er veldig gøy å jobbe med stoffskiftepasienter, og jeg følger veldig med på forskningen der. Det siste man finner ut om dette her, det er jeg klar for å bruke på mine pasienter, så jeg vil gjerne hjelpe flere til å få mindre plager av sin stoffskiftesykdom. Hvor kan de nå det? Da er det bare å gå inn på houseofhealth.no, eller på ingelinsett.no, så kan de ta kontakt der, eller bare bruke time. Kjempefint Du skriver bok, gjør du ikke det? Ja, nå kommer en oppfølger til den faste boka, hvor det skal handle om fastimiterende stoffer, eller calorie restriction mimetics, som man også kanskje kan kalle det, med fokus på aldring, på aldringsbrems. Åh, spennende! Og måling av biologisk alder. Så det er veldig fint, det er det jeg er mest interessert i akkurat nå, så kan jeg bruke... den interessen til å skrive bok om det også. Så jeg hadde jo lest nesten ikke mye om det om jeg ikke hadde skrevet bok, og så er det veldig fint å på en måte skrive notatene sine i en bok som man kan... kan, ja, publisere også. Ja, ja, ja, også som man har som et eget oppslagsverk, jeg merker det selv når jeg skriver bok, liksom alt det jeg synes er mest spennende, så tar jeg i boka. Ikke sant. Så kan jeg, for man glemmer jo ikke av det man lærer. Absolutt. Så, nei, veldig hyggelig å ha deg her i studio, Inge, tusen takk for at du tok deg tid til å komme hit til Fornebu. Og med det så sier jeg takk for til deg som lyttet. Hvis du synes denne episoden var nyttig, så send den til noen du tenker den har nytte for. Og med det så sier vi takk for i dag. Takk for i dag. Ha det godt. Ha det.
Leger om livet
Ernæringsbiolog Marit Kolby tar oss igjennom mange lytterspørsmål i ukens episode! Hvorfor er matens kvalitet så viktig? Gjør sprøytemidler noe med maten? Hvilken barnemat er best? Hvordan vegetabilske oljer bør man spise og er det noen man bør holde seg unna? Og har Marit noen guilty pleasures? Det og mange andre spørsmål blir besvart i dagens episode som tidligere kun har vært tilgjengelig for abonnenter. God lytt!Ønsker deg en kjempefin uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Leger om livet
Hvordan spiller vår fysiske helse inn på vår mentale helse? Og hva er sammenhengen mellom mat og mentale lidelser?I dag snakker jeg med lege og lege i spesialisering i psykiatri- Simen Løseth om nettopp dette.I episoden går vi blant annet inn på:Mat og mental helseUltraprosessert matFrøoljerHvordan vår fysiske helse påvirker vår mentale helseForskning og kompleksiteten bak studierTarmfloraOmega 6/Omega 3 balansenOvervektHormonerTestosteron og østrogenFor mer fra Løseth: @ernaeringspsykiaterØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Helsetipspodden
Gjest: Marita Ross Marita eier og driver Stoffskifteklubben. I tillegg har hun podcasten Stoffskiftepodden. Hun jobber også som kostholdsveileder og er ferdig utdannet ernæringsterapeut i 2024. 244.000 nordmenn har en variant av stoffskiftesykdom. Stoffskifte handler om å benytte seg av næringssstoffene i mat og drikke, og kvitte seg med avfallsstoffene. Stoffskifte er kroppens energibalanse (forbrenning og metabolisme) og er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler. Marita fikk diagnosen lavt stoffskifte når hun var 21 år. I dag er hun 34 år og har reversert hashimotos og har et energinivå hun bare kunne drømme om for 10 år siden. I denne episoden får du blant annet lære om: hva stoffskifte er hva skjoldkjertelen gjør hva som kan gi stoffskiftesykdom symptomer knyttet opp mot høyt og lavt stoffskifte hva man kan gjøre for å styrke skjoldkjertelens funksjon hvordan man kan få bedre hormonbalanse. Denne episoden er både for de som har stoffskiftesykdom og alle andre. Med forståelse for hvor viktig stoffskifte er for vår totale helse kan vi ta valg som gir oss bedre helse. Marita finner du her: www.instagram.com/maritaross.no www.stoffskifteklubben.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Liker du podcasten hadde det vært stor stas om du ville legge igjen en positiv anmeldelse på din podcastapp. Det bidrar til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Gjerne kom med ønske om tema og gjest her: www.instagram.com/helsetipspodden Gjerne del når du lytter til Helsetipspodden! * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert personell.
Se mer
Biohacking Girls
Vi har fått mange spørsmål om stoffskifte og skjoldbruskkjertelen. Det er tydelig et emne mange er interessert i, og det er vi også. I dag presenterer vi Ragnhild Skari Iuell. Hun er @mindfulnesslegen på Instagram og jobber på Balderklinikken i Oslo. Der har hun vært de siste 15 årene og har hjulpet mange med stoffskifte problemer. Ragnhild er funksjonell medisiner og spesialisert innenfor kvinnehelse med fokus på hormoner og forklarer tydelig hva alt dette rundt stoffskifte, skjoldbruskkjertelen, hormonet tyroksin er. Hva er beste måten å finne ut av om du har høyt eller lavt stoffskifte? Hva er symptomene? Når trenger man medisiner, og hvordan forstå blodprøvene? Hva kan vi gjøre med dette selv? Hvor vanlig er det? Hvordan ser behandling ut? Kan man bruke Bioidentiske hormoner for dette, og hvordan virker T3 og T4? Vi snakker også litt om viktigheten av mindfullness, pust og stressmestring og at alt henger sammen for optimal helse. @mindfulnesslegen www.balderklinikken.no
Se mer