‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

1/18/2022

#51. Nyttårsforsetter, endringer og hvorfor gå egne veier. Med lege Wasim Zahid.

Anette intervjuer lege Wasim Zahid, kjent for sitt arbeid på sosiale medier, om å gå sine egne veier. Zahid snakker om sin reise med å endre livsstil, inkludert vekttap og å forlate sin tidligere tro. De diskuterer også viktigheten av god folkehelse, spesielt etter pandemien, og Zahid understreker viktigheten av å være snill med seg selv og å ikke være for streng med målsettinger.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.

De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.

En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok.

Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y.no skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Først så tenker jeg at dette med å gå egne veier, for det er i det hele tatt viktig. Jeg tenker at det er viktig fordi hvis du ikke går dine egne veier, eller hvis du går veier som andre har laget for deg, så vil du alltid gjennom livet gå og undre om hva som kunne ha vært. For du vil alltid tenke, åh, hva om jeg ...

Hva om jeg hadde fulgt mine drømmer? Hvor hadde jeg vært i dag? Kanskje hadde jeg hatt et mye bedre liv? Jeg er ikke sikker på at jeg hadde hatt det, men i hvert fall så vil du hele tiden ha den der undringen og usikkerheten. Og hvis du da for eksempel ikke er fornøyd med livet ditt, sånn som det har blitt, så vil du etter hvert også kunne begynne å føle bitterhet.

Mot folk La oss si da at du hadde lyst til å bli En teaterskuespiller Da du var yngre Og så overbeviste foreldrene dine deg Om at det er nok bedre å ta en utdannelse Og få en jobb Og så endte det opp med å bli dataingeniør For eksempel Ja

Og da vil jo, og den forestillingen du da har i hodet av hvordan det er å være teaterskuespiller er sikkert helt fantastisk. Å, jeg hadde stått på de største scenene, og jeg hadde uttrykt kunsten, og hadde vært så lykkelig. Jeg er ikke sikker på at det hadde vært det, men det er i hvert fall det du kanskje tenker da. Og så begynner du å føle bitterhet mot kanskje foreldrene dine som ikke lot deg følge drømmene dine, den type ting. Så jeg tror det er

sånn grunnleggende viktig at man følger sine egne drømmer. For hvis man ikke gjør det, så er det så stor risiko for at man opplever ulykke, at man opplever at man er trist eller angrer, og det påvirker så mye av livet ditt. Ja, hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, og jeg jobber som lege, og jeg har laget denne podkasten fordi at

Jeg ønsker å gjøre objektiv, nyttig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. Og i dag så er jeg så heldig å ha med meg en gjest som har vært hos meg tidligere. Han er kjent som både YouTube- og Twitter-legen. Han har spesialisert seg i hjertesykdommer. Jobbet på Drammen sykehus. Han har markert seg som skribent, foredragsholder og forfatter. Og hjertesakene er integrasjon og god folkehelse.

Han, Dr. Vassim, har vært gjestet som jeg tidligere har hatt, hvor vi blant annet har snakket om hva som skal til for å få et godt og friskt liv. Og i dag så tenkte jeg å snakke med han, Vassim, om det å gå egne veier. For det har jo han i aller høyeste grad gjort. Hjertelig velkommen, Vassim. Tusen takk til deg, og takk for en så fin introduksjon. Nå har jeg fått masse selvtillit. Du har jo allerede vært på NRK Drivkraft tidligere i dag. Fikk du ikke litt selvtillit der også?

Jo, det var veldig morsomt å være der. Vegard, som er programleder, er så flink. Han stilte så mange gode spørsmål. Og nå er stemmen min varmet opp også. Så nå tror jeg at jeg blir veldig bra. Og jeg fikk hørt på deg en time nå live på NRK, før du kom hit til meg i dag. Det var veldig hyggelig. Du ble ikke lei stemmen min da? Nei, nei. Det er vel ingen som blir det, var det simpelt. Får vi håpe, ikke håpe.

I dag skal vi snakke om det å gå en vei av. Men før vi skal snakke om det, så har det skjedd noe nytt siden sist. Og det er at du har lagt ut en video av deg selv på Instagram, der du har sagt at nå skal du ta tak i ting. Hva er det du skal ta tak i? Det er rett og slett det at jeg har i et år forsømt kroppen min. 2021 har vært et

år for mange, og for meg også når det gjelder rent helse og kropp. Jeg har lagt i meg dårlige spisevaner. Ofte er det jeg som handler mat, og jeg har fått en sånn dårlig vane at hver gang jeg går i butikken og handler mat, så tar jeg med meg en sjokolade på vei ut. En quicklunch eller en snikker. Fordi jeg føler at det har jeg jo fortjent etter en lang dag på jobben. Så det har vært veldig mye sånt.

eller stoppe på en bensinstasjon og kjøpe en sånn trepakk med boller og sjokolade og kaffe. Jeg har også ikke hatt muligheten til å trene i det hele tatt. Det vil si jeg hadde hatt muligheten, men jeg har ikke giddet for å si det rett ut. Et helt år med sånt, det setter kinespor. Jeg er en person som i mange år har trent regelmessig og spist sunt, trent tre-fire ganger i uka.

og spist fornuftig, og det har jeg gjort i flere år, så det har vært en livsstil, mens det siste året har det bare klappet helt sammen. Da har det satt spor, og det som er hovedproblemet er at jeg har fått mer fett rundt buken, altså magefett, som man kaller det. For meg er det ikke det at du kan ikke se det på meg, og det er ikke utseende jeg tenker på, men

Jeg vet at jeg tåler den type kroppsform dårlig. Og det er jo sånn med mennesker at alle tåler jo fedd med å overvekte litt forskjellig. Det finnes karer som er dobbelt så store som meg som ikke får noen problemer, og så har det meg da. Jeg vet at hvis jeg lar det der gå litt lengre nå, så kan jeg begynne å få høyere blodtrykk, høyere kolesterol, problemer med blodsukkeret, så det er rett og slett snakk om helsen min. Og for en...

15 år siden, jeg har jo vært overvektig selv også, og da veide jeg 85 kilo, og for veldig mange vil de tenke at 85 kilo for en mann er ikke spesielt mye. Men min benbygning og kroppsform og sånt, for meg var det 15-20 kilo for mye, og da hadde jeg faktisk høyt blodtrykk. Det var alt som skulle til for min del.

Men så i verksettet jeg tiltak og gikk ned i vekt og begynte å leve sundere, så ble alt normalisert igjen. Så jeg vet med meg selv hva dette her fører til, hvis jeg ikke nå setter en stopper for den livsstilen. Og problemet mitt er jo at jeg har jo skrevet bøker om dette. Jeg vet jo hvordan man gjør det. Jeg vet hva som er syndkosthold, jeg vet hva som er riktig trening, jeg vet hvor lenge du må holde på. Kunnskapen er ikke problemet. Men det er liksom ...

eller hva skal jeg kalle det, motivasjonen eller gjennomføringskraften som jeg rett og slett ikke klarer å få for å gjøre det. Og da tenkte jeg at ok, det som funker for meg det er hvis jeg legger press på meg selv. Det må være noe på spill.

Det må være en risiko her. Jeg må ha en eller annen frist. Og da gikk jeg ut på nettet, på YouTube-kanalen min og på Instagram og la ut en video om at sånn ser jeg ut nå. Tok av meg trøya. Det var kjempeubehagelig å ta seg av på håndklappen, for jeg liker ikke å vise meg sånn. Men jeg tenkte at nå må jeg gjøre det. Nå må jeg skape dette ubehagelige formet.

Og så lovte jeg seierne mine at i løpet av et halvt år nå, jeg setter en frist til 20. juni, som er bursdagen min, så skal denne kroppen være i orden. Og nå vet alle det, og da blir det veldig flaut hvis jeg ikke leverer, så da har jeg lagt et press på meg selv.

og dette her er helt sikkert ikke en riktig måte å gjøre det på, det er sikkert ikke det korrekte for folk flest, men for meg så må det nesten være sånn at jeg kjenner meg selv hvis jeg ikke har press på meg så kommer jeg ikke til å gidde å gjøre det på en måte Hva sa kona di? Hun spurte faktisk kan du ikke lage video med trøya på? Så jeg sa nei, hvis jeg skal gjøre en sånn inntrykk da så må jeg bare være helt ærlig, helt åpen Ja

Nei, men hun er jo veldig støttende. Hun er jo helt annerledes. Hun er veldig disiplinert, nesten superflink på å følge rutinene sine. Hun trener fast tre ganger i uka til samme tidspunkt, og spiser supersunt, mens vi andre kan sitte og bare trykke i oss taco etter taco, så har hun på en måte sin porsjon og sin salat, og det er det hun spiser, så jeg har mye å lære av henne. Ja, du får gå i kurs og så. Ja.

Nei, altså, i og med at du har vært igjennom det før, og at du så, da var du ganske ung altså, og fikk høyt blodtrykk av det. Det er, det tyder bare på at det er nok mange som kanskje går rundt og har...

får alvorlige bivirkninger av det uten at de vet om det. Så jeg tenker at en takeaway point der du sa er at man faktisk bør gå og sjekke blodtrykket sitt og litt ta en helsestatus om man ser at man har litt for mye og kanskje

kanskje følge din vei, Vasim, og få litt motivasjon av at dette halvåret skal man ta tak i ting. Jeg er jo generelt ikke for sånn skrining, sånn vild skrining, at man skal bare gå og teste seg. Jeg tenker at man skal gå til legen når man er syk. Det er regelen. Men et unntak der, det er hvis du har blitt 40 år, tenker jeg, og aldri har vært hos legen og aldri sjekket sånn type blodtrykk eller kolesterol og den type ting,

Har du blitt 40 år, om det er mann eller dame, så bør du gå til fastlegen og bare ta en helt vanlig sjekk. Og hvis ting er i orden, så kan du bare glemme det i de neste årene. Og kanskje gjenta det igjennom fem år, eller noe sånt. Men akkurat den der 40 år, så tenker jeg at det er greit å ha fått en liten sjekk hos legen. Ja, det er veldig godt du sier. Jeg hadde en veldig flink professor like før jul, der vi snakket om det der med å ta gode valg og utfordringer.

Han hadde mange gode poeng der. Men ja, vi skal snakke om dette med å gå våre egne veier. For det har jo du i aller høyeste grad gjort. Du har jo bare det der med at du endret hvordan du levde, du var overvektig og tok tak i det, skrev bok om det, hvordan man kan leve et godt og friskt liv. Og du har jo utrolig mye på gang, Vassim. Du...

Har YouTube, Twitter, Instagram der du driver med god folkopplysning, du jobber fulltid som lege, du skriver flere bøker på kort tid enn det har du gjort nå, og du er politiker. Du har veldig mye du gjør, og du tar jo ikke akkurat minste motstandsvei. Du går head on i det meste. Og hva er det som ...

gjør at du føler at du må gjøre alle disse tingene? Nei, det er jo et veldig godt spørsmål. Jeg har jo tenkt mye på det, engasjerer meg mye

For det første så tror jeg at jeg har et problem med å si nei. Så når noen spør meg, når Annette ringer meg og spør meg om jeg er på podcasten, så sier jeg ikke nei. Men jeg har jo alltid vært sånn at jeg er redd for å skuffe andre. Og jeg tenker at hvis det er noen som har ringt meg og har hatt en tanke, hatt en plan, ønsker å få meg med på noe, så får jeg veldig dårlig samvittighet hvis jeg sier nei og skuffer den personen.

Så det er en ting at jeg sier ofte ja til ting. Men på det radioprogrammet som jeg nettopp var, så snakket vi litt om det. Hva er det som driver en? Jeg har tenkt mye gjennom det og kommet frem til at det er to-tre ting som driver meg. Det ene er at jeg liker å drive med folkopplysning eller formidling.

Hvis jeg leser en spennende artikkel, eller en bok, et eller annet, min første tanke er at «Oi, dette må andre få høre om». Så da må jeg på en måte ut og formidle det. Så jeg genuint liker å formidle. Og jeg liker også å formidle på en sånn måte at folk flest forstår det. At det skal være lettfattelig. Jeg bruker mye tid på å gjøre stoff mer lettfordøyelig og lettforståelig for folk. For jeg er veldig opptatt av at det jeg formidler ut skal kunne tas imot av noen, og

Den personen skal da også kunne forstå det og nyttiggjøre seg av den kunnskapen for å skape en endring i livet sitt. Det er det som er hele poenget. Og da stiller det visse krav til hvordan den formidlingen er. Så jeg jobber mye med det. Jeg er bare interessert i formidling, og jeg jobber mye rundt det. Den andre tingen som driver meg, det er liksom ...

Når jeg for eksempel er på Sandvika Storcentra, som er vårt lokale shoppingcenter, så hender det at det kommer ungdommer bort til meg, gutter og jenter på 18-19-20 år, gjerne med minoritetsbakgrunn, som forteller meg hvor mye det betyr for dem at jeg er en synlig person, eller at jeg har klart meg, er veldig lykket.

hvor mye de har behov for en sånn rollemodell, et forbilde. Og når jeg ser hvor mye det betyr for dem, så gir det meg bare ekstra motivasjon til å holde på mer. Fordi en del minoritetsungdommer, de er jo norske, men så har de vokst opp med at det er mye negativt om deres landsbakgrunn, eller et eller annet. Folk skal snakke om problemer med innvandring, eller

sosiale problemer, at det er ofte mye negativ fokus. Så de tørst etter noe positivt. Når de da ser at det er en av dem, eller en som dem, som har klart seg bra, og som alle andre i Norge også ser opp til og liker, så blir de veldig stolte. Og det gir meg bare så mye. Da tenker jeg at da står jeg på 110% for at de skal ha det.

Det. Så det er en viktig ting. Og så, til slutt, må jeg jo si at det å være i media, og det å være synlig, jeg tror det er få som innrømmer det, men veldig mange gjør det også fordi man liker å

Å være kjent da, at det er et dopaminkikk der, at du får en positiv tilbakemelding når folk stopper deg på gata og sier at det er skikkelig gøy å se på det TV-programmet som dere har, eller jeg ser på videoene dine, det er så gøy. Den positive tilbakefølelsen, den lykkerusen som det gir, det er jo, jeg tror jeg skal være ærlig og innrømme at man liker jo det også. Så det er også med på å drive deg og motivere deg til å holde på mer.

Det kan vel kanskje gi en følelse av at du er knyttet til andre mennesker. Vi har jo veldig behov for å føle oss viktig i andre sine liv. Det driver jo alle oss mennesker. Og det får man jo kanskje i større grad når man er en offentlig person. Men jeg kjenner meg veldig igjen i deg. For når jeg leser om ...

veldig mye jeg leser, tenker jeg herre min, dette må jo alle få vite og jeg har i så lenge jeg kan huske, alltid tatt opp med de rundt meg å, nå har jeg lest dette, og så himla de litt med øynene, hva er det du skal drive og ha foredrag om nå men jeg har veldig behov for at andre også skal få vite den gode kunnskapen, og det er det gir meg så mye å kunne dele noe som har lært meg noe bra i livet

Og jeg tenker at det er, kanskje noen mennesker har det i seg at det er det de skal gjøre, at vi har alle våre roller her i verden, men jeg ser hvertfall at når jeg er i laget, for eksempel når jeg får være i laget der her og dele kunnskap, så gir det meg veldig mye, akkurat som når jeg er i laget en pasient og får hjelpt han eller hun til å få det bedre i livet, så gir det meg energi i hverdagen. Og man må finne det som gir...

for vi får jo energi fra veldig mange forskjellige hold, men det er i hvert fall noe som driver meg.

Men jeg har jo også det der med at jeg er kjempevanskelig for å si nei. Så jeg var jo med i en podcastepisode med Herman Egenberg, der han tok et motiverende intervju for å lære meg å si nei. Og jeg tenkte, det burde du faktisk få Herman tilbake på YouTube-kontoen din, og gi et motiverende intervju slik at du lærer deg det. For det er

Det kan være en av grunnene til at du har det sånn som du har det nå, at du må endre litt på kosten og sånn. For det at du har fått litt mage, det er bare symptom. Det er ikke selve årsaken til dine problemer, tenker jeg. Og når jeg snakket med deg før, så vet jeg at du søver jo lite, og du stresser en del, for du har så utrolig mye på «on your plate». Og

Hvis man tar tak i de tingene, så tror jeg at det ekstra bukfettet som du sier du har, det forsvinner seg selv. Fordi at det, du vet jo det her med søvn, jeg snakket med deg mange ganger om det. Hvis man søver for lite, så når du trener, så forbrenner du, hvis du søver mindre enn fire timer den natta, så forbrenner du mer av muskelmasse enn av fett neste dag når du trener. Har flere studier vist. Ja.

Og det er sånne ting som etter en dårlig natt så tenker man ja, men man skal bare komse opp og så skal man bare få trent, for nå har jeg satt meg nesten mål, men kanskje ikke det er rette dagen for å gjøre det. Og det gjør jo også at siden du har så lite energi, så krever du hele tiden mat. Du trenger jo ekstra energi. Så ok, kroppen og hjernen din har skjønt at ok, han var simp for å ikke ha energi gjennom, så da må jeg spise en ekstra snikker når jeg er på meny og handler. Du har helt rett.

og dette her har du fortalt om før også. Ja! Jeg vet det, men så er det et eller annet med, og det tror jeg også veldig mange kjenner seg igjen i at det er veldig mange som vet hva som er riktig å gjøre, men man klarer ikke å gjøre det i praksis. Men jeg tror det er et viktig poeng at da må man jo tenke seg litt om da, hva er det som skal prioriteres? Og hvis du skal ha så mye å gjøre og

Og at hjernen er så opptatt hele tiden at du ikke får ro og ikke klarer å sove, så går du jo ut og vet noe annet til slutt. Så det er snakk om å prioritere. Jeg håper ikke at du driver rovdrift på kroppen din. Det tror jeg nok jeg har gjort en stund. Men jeg husker det siste gang vi snakket sammen, og da du ga meg råd om søvn, så faktisk gjennomførte jeg de tingene du sa. Ja.

Veldig stenisk. Jeg kuttet ut mobiltelefonen de siste par timene før jeg skulle legge meg. Det var en periode jeg begynte å legge meg halv ti ti. Så tenkte jeg med meg selv at dette kommer aldri til å funke. Jeg kommer bare til å våkne om klokken tre på morgenen, og så er jeg våken. Men faktisk, det du sa, det fungerte. Det var flere uker at jeg sov over åtte timer hver natt.

Og selvfølgelig følte jeg meg bedre, men så driftet jeg gradvis mot de dårlige vanligene. Så jeg må bare prøve, jeg må gjøre det igjen, det du ba meg. Men jeg ble så imponert og så stolt av deg nå, Simo, at du faktisk gjorde det, og du så at det fungerte. Men vana tar jo tid. Så hvor lenge var det det?

To-tre uker. Oi, det var kjempebra! Men jeg er enig, for at det skal bli en vane, så må du gjøre det enda lengre. For at det skal virkelig gro inn i systemet. Så jeg vet ikke helt sikkert på hva som gjorde det, men jeg husker bare at i den perioden så tenkte jeg på deg på hver natt. Det høres veldig rart ut, men jeg tenkte på det du hadde sagt. Og faktisk,

Så lærte du meg en annen ting, at når man skal stå opp, så skal man sitte på sengkanten i noen sekunder og kjenne etter hvordan har jeg det i dag. Selv det gjorde jeg. Selv det gjorde jeg på hver morgen. Hvordan føltes det? Jeg følte jo at jeg hadde litt øm i kroppen etter å ha sovet. Men jeg tror det var lurt, for det gir deg noen sekunder til å få tankene i.

strukturert da så det var veldig fint, men jeg må komme meg inn i de vanene igjen jeg sitter og ser bak deg bøkene dine der ligger denne boka til James Clear som heter Atomic Habits den har jeg også lest kjempespennende og der er jo også det som er hovedpoengene han sier at de gjør små forandringer og så gjør de om igjen og om igjen til det blir et mønster og så blir det en vane og så er det summen av de små tingene

Som da over tid akkumulerer til å virkelig utgjøre en forskjell. Så jeg synes det er faktisk en bok. Hvis man skal snakke om vaner, så synes jeg det er en bok som folk bør lese. Så du har jo all kunnskapen, Vasim. Du har bare for mye å gjøre. Ja, jeg tror det også.

Men en annen ting som tar mye tid er jo nettopp dette som vi driver med nå da. Så det å lage innhold, sånn som podcast, det vet du, dette tar tid. Ja, det tar masse tid. Og YouTube, det tar også masse tid. Så det er ikke bare å si ...

At man skal gjøre mindre ting heller. Jeg tror det er et poeng. Jeg må velge ut de tingene som jeg må gjøre. Det er blant annet det jeg driver med med formidling på sosiale medier. Og så må jeg prøve å skjerme meg fra de andre tingene som jeg sier ja til. Slik at jeg kan heller fokusere mer på det og lage mer kvalitet der. Samtidig som jeg ikke sliter meg selv ut på alt annet også. Ja.

Vi får se. Jeg vet hvertfall at du får til de målene du setter deg. Ok, Vassim. Du har jo ikke bare gått egne veier med alt det du gjør, men du har jo også gått offentlig ut og sagt at du ikke lenger er troende. Og det er jo også ganske sørens

Det er jo ganske stor endring i livet sitt å gå fra å være troende til å ikke være troende. Det jeg er veldig opptatt av at man skal få fram er at jeg synes det er så viktig at alle vi mennesker må ta de valgene som er riktige for oss. Og jeg har venner som er kristen, jeg har venner som er muslimer. Det som er bra for en selv og det man tror på må man aldri være...

aldri følte skam over. Men du begynte jo å, jeg har hørt et intervju med deg, du begynte å tenke at kanskje ikke det var den riktige veien for deg. Kan ikke du fortelle litt om det? Jo, det kan jeg. For det første så tenker jeg at dette her med å gå egne veier, hvorfor det i det hele tatt er viktig. Jeg tenker at det er viktig fordi hvis du ikke går dine egne veier, eller hvis du går veier som andre har laget for deg,

så vil du alltid gjennom livet gå og undre om hva som kunne ha vært. For du vil alltid tenke, hva om jeg hadde fulgt mine drømmer? Hvor hadde jeg vært i dag? Kanskje hadde jeg hatt et mye bedre liv? Jeg er ikke sikker på at jeg hadde hatt det, men i hvert fall så vil du hele tiden ha den der undringen og usikkerheten.

Og hvis du for eksempel ikke er fornøyd med livet ditt, så vil du etter hvert kunne begynne å føle bitterhet mot folk. La oss si at du hadde lyst til å bli teaterskuespiller da du var yngre, og så overbeviste foreldrene dine deg om at det er nok bedre å ta en utdannelse og få en jobb, og så endte det opp med å bli dataingeniør, for eksempel. Ja.

Og da vil jo, og den forestillingen du da har i hodet av hvordan det er å være teaterskuespiller er sikkert helt fantastisk. Å, jeg hadde stått på de største scenene, og jeg hadde uttrykt kunsten, og hadde vært så lykkelig. Jeg er ikke sikker på at det hadde vært det, men det er i hvert fall det du kanskje tenker da. Og så begynner du å føle bitterhet mot kanskje foreldrene dine som ikke lot deg følge drømmene dine, den type ting. Så jeg tror det er

sånn grunnleggende viktig at man følger sine egne drømmer. For hvis man ikke gjør det, så er det så stor risiko for at man opplever ulykke, at man opplever at man er trist eller angrer, og det påvirker så mye av livet ditt. Så jeg tror det er viktig i seg selv. Når det gjelder dette med tro, så er det jo på en måte egentlig ikke et valg. Det er ikke sånn at du kan

velge å tro på noe, det må jo komme innifra. Enten så er du overbevist om noe, og hvis det ikke appellerer til deg, så er du ikke overbevist. Hvis du ikke er overbevist om noe, så kan du ikke velge å være det likevel. I hvert fall når det gjelder noe så dypt som tro. Så jeg føler at det er, ok, det valget du kan ta, det er om du velger å utforske tvilen din mer, eller om du velger å gå ut med den, eller

eller om du velger å fortelle folk hva du tror på eller ikke tror på, det er et valg du kan ta, men den innerste overbevisningen din og den dypeste troen din er jo egentlig ikke et spørsmål om veivalg, føler jeg. Fordi det er på en måte hva din indre stemme sier, din samvittighet, ditt indre. Og for eksempel med religion og tro, så ...

Hvis man føler at det ikke er noe Gud, hvis du føler at du ikke har noen grunn til å tro at det finnes noen sånne skaper, og ikke er overbevist om det, så er det jo veldig dumt å fortsette å leve livet sitt som om det skulle være det, eller som om du tror på det. Fordi da er det jo egentlig ikke tro mot deg selv, du er ikke ekte, du er ikke ærlig mot deg selv.

Og heller ikke ærlig mot omgivelsene. For min del var det sånn at jeg var oppvokst i en muslimsk familie, en helt vanlig muslimsk familie, ikke noen sånn normal troende muslimsk familie. Og det var aldri noen tvang om religion, eller det var aldri noen sånne forkyndning i hjemmet. Men helt fra jeg var liten, så hadde jeg noen spørsmål i hodet om

Om det diverse, og hvor vi kommer fra, og hvem som har skapt alt sammen, og hvem er denne guden som vi tror på. Selv da jeg var kanskje bare 8-9 år, så var det et eller annet med den narrativen som jeg følte ikke stemte. Ligningene gikk ikke opp i hodet mitt. Jeg husker at jeg var ganske liten, så spurte jeg foreldrene mine

hvem er det som har skapt universet, eller hvem er det som har skapt jorda, eller et eller annet sånt, så tror jeg de svarte noe sånt om at ja, men det er jo Gud som har gjort det, fordi universet er så komplisert, så det må jo være skapt av noen. Og så husker jeg at jeg da i neste instans spurte om, ja, men hvem er det som har skapt Gud da?

Jeg var bare et lite barn, jeg hadde ikke noe baktanke med det, jeg bare lurte på det. Og da svarte jeg at han har alltid fantes. Og der slo jeg meg til ro med det. Men så har jeg jo alltid tenkt at hvordan kan man mene at noe så komplisert som universet ikke kan oppstå av seg selv, mens samtidig så aksepterer man at noe som er enda mer komplisert, nemlig en Gud, alltid har eksistert. Hvorfor trenger ikke den enn skaper?

og hvor mange lenker går det bak, og hvor stopper det. Så for meg så ble det opp gjennom ungdomsårene og i voksenlivet, jeg var litt sånn frem og tilbake, men mer og mer så ble jeg overbevist om at det ikke fantes noen skaper eller noen gud, og at jeg ikke trodde på det lenger da.

Men så gikk det jo veldig mange år før jeg snakket offentlig om det. Og grunnen til det er jo av hensyn til andre, til de rundt meg. Fordi foreldrene mine er jo troende, for dem er det jo ikke noe spesielt hyggelig å høre at deres sønn ikke er troende. Fordi de mener jo oppriktig at det er en Gud, og at det er et liv etter døden, og at man blir dømt utifra handlingene sine og den type ting.

Så for dem så vil det jo være en helt oppriktig og ærlig bekymring om at jeg er fortapt, eller at jeg er fordømt, eller at jeg i etterlivet ikke vil komme til himmelen eller noe sånt. For dem så er det en ekte bekymring.

Også da, fordi så tenkte jeg også grunnen til at jeg ikke snakket om det var fordi jeg tenkte hva andre ville si til dem da. Hva slags foreldre har dere vært da som ikke har klart å oppdra en sønn i riktig tro og den type ting. Jeg var redd for at de skulle høre sånne ting fra andre.

Men så kom det til et tidspunkt hvor jeg tenkte at nå må det liksom, dette går ikke, jeg kan ikke drive og late som at jeg er troende. Det er dårlig gjort over for meg selv, det er dårlig gjort over for de rundt meg, at jeg må liksom være ærlig da. Jeg er opptatt av å være ærlig. Og da valgte jeg å snakke offentlig, åpent om det også. Jeg synes det var veldig kloke tanker, Vasim. Det var veldig fint sagt. Og

Det som jeg synes er så fint med religion, er at det skaper et tett samhold, og man blir veldig tilhørig til et samfunn. Og det må jo du ha kjent på at det var vanskelig for deg å gå bort ifra. Det gjør jeg fortsatt.

For å være helt ærlig så skulle jeg ønske at jeg var troende. Fordi det er en så behagelig tanke å ha en tro, og at det finnes en mening med livet, at det er en skaper som passer på oss, og ikke minst dette fellesskapet. At vi er alle på en måte innenfor samme trosretning, at vi er søsken, at vi har en solidaritet, at vi forstår hverandre.

Så jeg skulle jo veldig gjerne ønske at jeg var troende, at jeg var overbevist. Men igjen, det er ikke noe man kan velge. Hvis jeg ikke er overbevist om at det finnes en Gud, så er jeg ikke overbevist. Jeg kan ikke velge å være overbevist. Men så tenker jeg også at de tingene ved religion som jeg synes er fint, for eksempel ...

fellesskapet, og ritualene kan også være fine, bønn, ikke sant, jeg er ikke bønn da, for det gjør jeg ikke, men altså feiringer, det er jo bare å være med på de, det er jo ikke verre enn det, og det er det jeg har alltid gjort, altså jeg

For eksempel hvis jeg er sammen med mine muslimske venner, så hilser jeg fortsatt på en muslimsk måte. Altså hvis jeg sier assalamu alaikum, som er den muslimske måten å hilse på, for jeg synes det er en fin måte. Det betyr fred å være med deg, og det er en fin ting å si. Ja, det er kjempefint. Eller at når det er høytider, så samles vi og feirer sammen og har god mat og er sammen med familie, og jeg nyter det. Eller...

Altså, det å høre på religiøs musikk, det regnes som litt kleint noen ganger. For eksempel, i USA er det en stor greie med kristenrock, for eksempel, mens alle ser på det som litt teit. Også innenfor islam finnes det massevis av religiøs musikk, som jeg synes er kjempefint å høre på. Og jeg tenker på, hvorfor kan ikke jeg fortsette å nyte det? Selvfølgelig kan jeg det. Det betyr ikke at jeg får en eller annen åndelig opplevelse, eller ting.

opphøyet opplevelse av når Gud er håndt, men jeg kan jo verdsette de fine melodiene og de følelsene som formidles. Så jeg tar veldig lett på, jeg vet at det er en del

ikke troende, eller ateister som blir sånn at jeg vil, nei jeg skal ikke ha noe med religion, jeg gjør meg helt mot det, og jeg skal liksom til enhver pris ta en hard diskusjon om om Guds eksistens, eller til og med måtte være nedlatende mot folk som er troende, og det er sånn jeg aldri har vært, jeg ser ikke noen grunn til det. Jeg har bestevenner, jeg har familie som er troende, jeg har bestevenner som ikke er troende, altså hvorfor

Det er bare å møtes hverandre og respektere hverandre for det man tror på. Så lenge det ikke går utover deg, så har jeg ikke gjerne problemer med at andre er troende. Og det tenker jeg at, hvorfor skal man være så hard? Begge ytterpunktene. For man kan jo ikke vite at det ikke finnes noe Gud heller. Så ...

Det at man blir så polarisert har ingenting for seg heller. Hvorfor kan man ikke bare få lov å leve det livet man ønsker? Selvfølgelig hvis man er snill og grei med andre, så kan man gjøre sånn som man vil, som de sier i Kardemommaby. Det er en så god regel. Det er en så fin regel, fordi at ...

Jeg er jo en agnostiker, jeg vet ikke. Jeg kan ikke si at det ikke finnes en Gud. Det må enhver få lov å bestemme selv, tenker jeg. Og det med det samholdet tror jeg at vi mister jo noe på veien når vi går mer og mer fra religionen som man gjør i Norge. Fordi dette samholdet er veldig viktig, og jeg tenker på det særlig nå i covid. Vi har vært så...

Alle har vært i sin egen lille bås, og man har ikke fått det der samholdet som er så ufattelig viktig for oss mennesker. Og det bekymrer meg, for vi trenger det. Og det er jo det som gjør oss til mennesker, for vi er flokkdyr, og det gjør oss til gode mennesker å være like andre mennesker. Det er gjort en sånn studie som jeg synes er så fin om det der med, for det har jo vist seg at religiøse mennesker hjelper hverandre veldig i tøffe perioder av livet.

Og det mister man jo kanskje hvis man ikke er en del av en sånn gruppe da. Og så hadde jeg gjort en studie av en som heter Mark Leviner, det hørte man. Han er psykolog i England, som gjorde en studie der han fant ut dette med, du vet jo hva bystandereffekten er, at når man ser noen er i nød, så står man bak da, det heter vel tilskuereffekten på norsk, at man lener seg bak og så tenker man, ja, men det er noen andre som tar imot hjelpene, det er noen andre som hjelper.

Og hvis du er en del av en religion, så vil det være noen som tar imot deg. Og det han forsket på da, var at han så på Manchester United fans, som også på en måte blir sin egen gruppe. Og

Og så så de på hvor villig de var til å hjelpe andre. Den første studien var bare Manchester United fans, der de snakket om hvor fantastisk Manchester United var og hvor godt samholdet de hadde. Og så etter studien, når de trodde studien var ferdig, så skulle de gå ut og så at en person falt eller fikk smerter.

Og så hvis den personen da Hadde på seg Manchester United-skjorte Så var det 92% sannsynlighet For at de hjalp han Men hvis de hadde på seg Liverpool-fans-skjorte Så var det bare 30% som hjalp Ja

Og så gjorde de en ny studie da, der de i stedet for å prate med Manchester United-fans bare om Manchester United, så snakket de om fotball som en helhet, hvor fantastisk fotball er, og hvor viktig det er for verden, det binder folk sammen. Og så tok de samme studien da, der de hadde Liverpool-fans t-skjorte da, på de som var skuespillere utenfor. Og så...

Da fikk de, da falt de da, og så skulle de se hvor mange som hjalp de. Og da var jo plutselig Liverpool-fans en del av demmes gruppe. For da hadde de jo blitt probe på forhånd, de hadde pratet om hvor viktig alle disse fansene var for verden. Og da var de like sannsynlig at de hjalp en Liverpool-fan som de gjorde en Manchester United-fan. Og jeg bare tenker at denne gruppementaliteten, den er så viktig for oss mennesker. Ja.

Vi må bare utvide gruppene våre. Vi må bare utvide gruppene, og det skal så lite til som bare å endre litt tankemåten. Jeg er helt enig. Jeg har også tenkt så mye på dette her. I stedet for å tenke at jeg er troende, du er kristne, du er muslim, og det er gruppene våre, så bør gruppene våre være at de er mennesker. Det er det som er gruppen. Jeg er helt enig. Hvis man får det perspektivet, så tenker jeg at det er mye...

Større sjanse for at folk er snille på det, sånn som den studien også viser. Ja. Men hva tenker du nå? Vi er jo, forhåpentligvis, så ser vi lyset i tunnelen nå, og jeg håper jo at livene våre kan begynne å bli litt mer sosial, og at vi får dette store samholdet som vi trenger.

Hva tenker du om livet fremover for din egen del? Jeg vil bare si en ting som jeg synes er veldig viktig, bare for å fullføre dette her, siden du nå trekker frem dette med etterpandemien,

Jeg synes det er veldig viktig å huske på at vi skal ha et liv etter denne pandemien her også. Vi som samfunn, som nasjon, vi skal fortsette å være en nasjon etter denne pandemien her også. Og da må man tenke seg litt om hva slags stemning man skaper nå. Hvis man skaper den veldig polariserende greia om at «Fy fader, de som ikke vaksinerer seg, og så dumme de er», eller «Vi må innføre tvangsvaksinering»,

ikke tvang, men obligatorisk vaksinering, hvis man begynner å skape den type polariseringer i samfunnet, fordi man tror at nå er det viktig, og nå må vi gjøre dette her, ha i bakhodet at vi skal ha et folk, vi skal ha et samhold, et fellesskap, et samfunn og en nasjon etter pandemien også. Og hva slags følelser ønsker vi å møte den fremtiden med? Vil vi ha en polarisert befolkning?

Det vil vi selvfølgelig ikke, så jeg tror det er veldig lurt at vi demper konfliktnivået så mye som mulig. Selv om det er tøft nå, det er motsetninger av at folk er irriterte og sinte og redde og alt dette, så må vi alle gjøre det vi kan for å ha et lavest mulig konfliktnivå i befolkningen, fordi vi skal fortsette å fungere som en bra nasjon etter pandemien også. Så det tenker jeg er kjempeviktig.

Det synes jeg var så godt at du sa, Vasim, om det at man skal fortsette å ha tillit. Ja, det er jo det som er viktigst i norsk samfunn, det er jo tilliten. Hvis noen spør deg, det var en masse diskusjoner om hva er norsk kultur, hva er norske verdier og sånt, den viktigste norske verdien er at vi har et tillitsbasert samfunn. Vi stoler jo egentlig på politikerne våre, i mange andre land så gjør de jo ikke det. Vi stoler på myndighetene, vi stoler på legene våre, vi stoler på politiet vårt.

Så det er det som gjør at det går så bra. Vi har jo egentlig ikke noen grunn til å stole på, men vi har den tilliten, og det er den vi må bevare. Vi må ikke miste den tilliten. Du er en klok mann, Vasim. Tja, jeg vet ikke noe. Inni mellom så kan jeg si noe. Jeg går i lære hos deg, så kan du lære sjøvn hos meg. Ja, det er jo... Men fremover, hva skal skje fremover med meg? Nei, det er jo... Jeg håper jo også at...

Det jeg har lært er at man skal være veldig forsiktig med å spå fremtiden når det gjelder denne pandemien. Der har jo jeg gått i bare en gang tidlig. Jeg var jo tidlig ute med å avblåse pandemien, og det slo jo tilbake på meg. Det var jo helt feil. Men også har det vært senere, så har det vært professorer i FOI som har avlyst pandemien uten at det har slått til, så alle kan ta feil. Men jeg håper jo, og jeg tror jo at 2022 kanskje vil markere slutten da. Ja.

Hvis det nå blir sånn at omikron-varianten er veldig smittsom, men ikke gir alvorlig sykdom, så er det et håp om at den vil fortrenger de andre variantene, samtidig som den vil gi immunitet i befolkningen. Og at det i kombinasjon med den immuniteten vi allerede har på grunn av vaksinene, kanskje vil være nok til at vi ikke får flere sånne her

store koronapandemier da jeg tror nok at koronaviruset er her for å bli at det vil bli endemisk det vil si at som med influensa så vil vi se at hver høst og vinter så får vi kanskje tilfelle med koronavirus som vi pleier å få med influensa på sykehusene

Men jeg tror og håper at som en pandemi så vil det gradvis gå over i løpet av 2022. Men det greske alfabetet er langt, og det kan komme nye varianter av concern, av bekymring. Så det er umulig å spå det. Da får vi håpe at det ikke gjør.

Det blir spennende å se. Men hva tenker du er, du har jo satt deg et nyttårsforsett, og det er å bli litt sunnere. Men har du noen andre ting du tenker at 2022 skal bringe?

Kanskje litt motsetning. Jeg tenker at jeg skal satse enda mer på YouTube-kanalen min, og det skal bli svært. Jeg har masse planer. Jeg har blitt inspirert av deg, og jeg har kjøpt litt podcast-utstyr. Ikke for at jeg skal bli en podcaster, for det klarer jeg ikke, men kanskje ha flere gjester på kanalen min, hvor vi har litt podcast-samtaler som dette her. Ja, spennende det er.

Så Anette har jo lært meg om hva som er riktig teknisk utstyr for podcasting. Det er bra jeg kan lære deg noe. Jo, du lærer meg masse. Så har jeg jo planer om å fortsette å drive med formidling og gjøre det enda bedre og proffere og spre utstyr.

god informasjon, det er det jeg ønsker å gjøre. Det er jeg veldig glad for at du skal fortsette med. Men søvna, den må du jo ta vare på da. Den skal jeg nok klare. Men hva tenker du for lytterene mine da? Hva tenker du er viktig å gjøre? Du har jo tenkt mye over hva som er sunt for kroppen. Du har skrevet egne bøker om det.

Selv om du falt litt i gamle vaner i år, så er du en person som er veldig opptatt av helse. Hva tenker du er viktig for folkehelsen nå etter snart to år med pandemi? Det er veldig mye man kan si om det. Det er veldig mange ting som har betydning for folkehelsen. Men siden du spør så spesifikt som etter pandemien, så tror jeg at

De to tingene som kanskje det vil være mye gevinst i, er mer fysisk aktivitet. Jeg tenker ikke på løpet av intervallet på tredjemølet, men bare være mer i bevegelsen, for jeg tror det er mange som har vært mye inne, det er det jeg hører. Og en annen ting som er veldig viktig for god hørelse, som vi ikke snakker så veldig mye om ofte, det er jo betydningen av gode sosiale relasjoner, å være sammen med venner og familie, og møte hverandre, snakke og snakke.

på hverandres burder gjennom samtaler tror jeg kommer til å bli en viktig ting for folkehelsa fremover. For det er også noe som har manglet nå i to år. Eller vært mindre av. Og så vil jeg jo selvfølgelig si at man bør ikke røyke. Det er kanskje det viktigste. Jeg tror kanskje ikke mange av lytterne dine røyker, men hvis de gjør det så bør de absolutt prøve å slutte. For det er jo da det farligste du kan gjøre for helsa. Det er mange andre ting man kan snakke om når det gjelder folkehelse.

Du har jo alkoholforbruk, du har sunt kosthold, og ikke minst søvn er kjempeviktig. Så det er jo mange ting man kan snakke om. Men jeg tenker at etter pandemien så tror jeg det er viktig å både være mer fysisk aktiv og ha mer kontakt med medmennesker. Og da kommer jo opp dette med rutiner og vaner, for det er så vanskelig å endre seg. Man må erstatte noe.

Med noe annet da. Så hvordan skal du gjøre det? Hva har du konkret tenkt at du skal gjøre mot 20. juni? Det jeg skal i hvert fall gjøre, for eksempel en ting som veldig mange vet, det er at hvis man skal for eksempel redusere mengde fett på kroppen, så er man nødt til å gjøre noe med kaloriintaket også. Mhm.

Og hvis man har et begrenset antall kalorier til sin disposisjon, så må man i hvert fall ikke sløse de kaloriene på ting som inneholder massevis av kalorier, men lite næring. Og det er jo typisk kombinasjonen av fett og sukker. Da tenker vi muffins, smultringer,

Quicklunch Alle mulige sjokolader Som inneholder veldig mye sukker Og veldig mye fett Og spiser opp av kalorirenskapet ditt Med en gang Uten at du blir særlig mett av det

Så det har jeg bare bestemt meg for, og det har jeg også kuddet helt ut. Ingen sjokolade til 20. juni? Nei, altså det er klart, hvis jeg får servert litt konfekt, eller noe sånt, Kong Håkon eller Anton Berg, et eller annet sånt, litt eller annet, men i hvert fall ikke gå i butikken og kjøpe seg en dobbelt snikker. Ja, vet du, det er

En ting jeg satt meg som mål for mange år siden, det blir den vane, er at jeg aldri har lov å kjøpe meg en sånn liten sjokolade. Hvis jeg skal kjøpe meg sjokolade, så må det være sånn en plate. For det gidder jo ikke å stå åpne på vei ut av... Ja, det er godt. Men i bilen da? Nei, men det gjør jeg ikke.

Så det er veldig sånn, det gjør jeg ser ikke på den gangen, for det er ikke min radar lenger. Og så tenker jeg også, boller er veldig godt, jeg elsker boller. Ja, det elsker jeg også. Men det inneholder veldig mye kalorier, det inneholder sukker og fett også. Så jeg har tenkt, mange av de tingene du får kjøpt på en bensinstasjon, det bør du egentlig kutte ned på. Men du fastet jo også.

Ja, og det er en annen ting. Jeg har hatt sånn periodisk faste, hvor jeg spiser første måltid først klokken 11-12 på formiddagen, og det siste måltidet senest sånn 18-19 tiden. Og så har jeg på en måte, da får jeg ganske mange timer uten mat på kveld og natt og formiddag. Men igjen, siste året så har jeg bare vært sånn her...

Det med periodespass krever også litt disiplin og struktur og vaner. Når du ikke er stresset og sliten, så gidder du ikke gjøre den ekstra anstrengelsen som er nødvendig for å lykkes med det. Siste året har jeg også vært juksa med det. Det har vært mye sånn at en annen ting er å bli sittende og se på TV utover kvelden, og spise et eller annet snacks eller nøtter. Nøtter er jo sunt det, men likevel det kan bli for mye av det også.

Så det har vært veldig mye. Jeg tror det er på kosthold jeg kan kjære på meg mest. Jeg må bli flink til å spise riktigere. Jeg må bli flink til å legge meg til riktig tid. Ja, for da vil ikke du få så mye cravings på søtt og fett. Det er jo det man vil ha når man er trøtt. Jeg er fullt klar over det, og det merker jeg på meg selv også. Hvis jeg har sovet dårlig, så er jeg sliten, og så tror jeg at løsningen på det er å gå og spise et eller annet kaloridikt. Det er det jo ikke.

Men det å faste, det har jo du snakket om lenge, så du vet jo alle de helsefordelene, men jeg har jo sett den episoden på din YouTube-kanal kjempebra, om autofagi og sånn, det er kjempespennende! Ja, det er kjempespennende. Jeg tror det kommer sikkert mer kunnskap om det etter hvert også. Ja.

Så jeg tenker på autofogi og den type ting, og effekter det har på immunsystemet og sånt, det er jo fortsatt noe som ikke er godt nok dokumentert i vitenskapen. Men det vi i hvert fall vet, det er jo at det strukturerer matinntaket ditt, og det hindrer deg jo å innta for mye unødvendige kalorier, og det er jo en effekt som ...

er godt vitenskapelig dokumentert. Ja, og så liker jeg veldig godt å tenke evolutionsmessig på det meste. Og jeg ser ikke for meg at vi hadde en sjokoladebar bak hvert tre når vi var ute og sanket. Tror du ikke det? Så jeg tror at det er naturlig for kroppen våre å gå litt uten mat av og til. Ja da, det er helt greit å være litt sulten iblant. Ja, det tror jeg også. Nei, det...

Jeg synes det var veldig mange kloke utsagende, hva sier du? Jeg er veldig glad for at du har tatt deg tid til å komme hit rett etter du har vært i NRK Studio. Da er det meg og NRK som er på din liste her. Det er prioriteringene mine, absolutt. Det har vært alltid veldig hyggelig å være her, og jeg vil jo nå benytte anledning til å invitere deg tilbake til min YouTube-kanal.

Fordi de episoderne som vi lagde sammen har fått veldig mye positive tilbakemeldinger Så hyggelig Så du må komme tilbake og prate mer Oi, hva skal vi snakke om da? Ja, det er kanskje noen spennende temaer som skal utfordre deg litt, tror jeg Ja, jeg er veldig glad i å prate om søvn, men du får utfordre meg litt Det skal jeg gjøre Stress Det er også noe jeg måtte ta tak i selv Det blir et fint taller for deg, det tror jeg Jeg får ringe deg og be om litt hjelp underveis, hvis jeg trenger det

Du kan ha meg på speed dial. Jeg elsker å snakke om det, og jeg elsker å hjelpe folk. Det er jo en av mine gode sider av livet, føler jeg. Det er det absolutt, Annette. Ok, men da er det et siste spørsmål. Ok. Fordi at, og det er faktisk veldig viktig, det er jo veldig vanskelig de valgene du tar nå, å endre på det.

Hva kan vi si til lytterne som hjelper når man har de tunge dagene og ikke orker? Det er jo et stort og vanskelig spørsmål. Hva gjør jeg? Jeg tror at jeg aksepterer at jeg ikke kan være 100% perfekt. Jeg tror man må regne med at noen dager kommer man til å feile eller ikke oppfylle de strenge øyne.

Kravene man har satt i seg selv og akseptere det. Bare man ikke lar det bli en sånn tilbakevendende ting. Men jeg vet ikke, hva sier du? Jeg synes det var kjempegodt sagt. Jeg ville sagt det samme selv. At man ikke skal være så streng med seg selv. For at selv om jeg har dager der jeg ikke prioriterer søvna, så vet jeg at kroppen min tåler det. Kroppen tåler at man spiser ditt dårlig en dag. Mhm.

Det går fint det også. Det å hente seg inn. Man har jo aldri levd perfekt. De som sanker for 10 000 år siden hadde jo også perioder der de måtte spise sikkert dårlige blad, eller sove veldig lite fordi de var ute og jakta. Våres kropp er laget for å tåle ganske mye. Vi har robuste kropper. Det jeg ser er at mange blir litt for stresset.

på for eksempel mat når de har satt seg at nå skal de gå ned så mye så blir man så stresset på hvis man gjør noe galt og det er viktig at man av og til sier ja ut og det er viktig at man ikke er for streng for ellers så dette livet er jo til for å leve ja, det tror jeg er en fin måte å avslutte på ikke være for streng mot deg selv ja

Da ønsker jeg deg lykke til, Vasim, og jeg håper at du får mange gode natter. Tusen takk skal du ha, det ser jeg frem til. Ja, ok, ha det godt, og hvis dere vil spørre om Vasim eller meg noen spørsmål, så er det bare å ta kontakt på Instagram, du finner han Vasim på både Instagram, YouTube, hva heter de kontoene? Jeg tror hvis du søker Vasim Seid, så er det samme overalt. Ja, og så finner du meg på Leger om livet, og

Bare skriv under hvis det var noen spørsmål til denne episoden. Og del gjerne hvis du tenker at det hadde vært bra for noen andre. Ha en kjempefin dag. Ha det godt!

Nämnd i episoden

Nextory

Sponsor for podkasten, en strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker.

Shady

Grunnleggerne av Nextory, et selskap som gjør bøker tilgjengelige for alle.

Ninos

Grunnleggerne av Nextory, et selskap som gjør bøker tilgjengelige for alle.

«Morgon og kveld»

Bok av Jon Fosse, anbefalt av Anettes venn Kasper.

Jon Fosse

Forfatter av «Morgon og kveld», en bok Anette leser.

Kasper

Anettes venn som anbefalte «Morgon og kveld».

Alkemisten

Bok av Paulo Coelho, anbefalt av Anette.

Paulo Coelho

Forfatter av «Alkemisten», en bok Anette leser.

Harry Potter

Barnebok-serie nevnt som eksempel på tilgjengelige lydbøker på Nextory.

Dinosaur-gjengen

Barnebok-serie nevnt som eksempel på tilgjengelige lydbøker på Nextory.

Drammen sykehus

Sykehuset hvor Wasim Zahid jobber.

NRK Drivkraft

Et radioprogram Zahid var gjest i før podcasten.

Vegard

Programleder for NRK Drivkraft.

Sandvika Storcentra

Et lokalt shoppingcenter hvor Zahid møter unge mennesker.

Herman Egenberg

En podcaster som intervjuet Zahid om å si nei.

Atomic Habits

Bok av James Clear om å endre vaner, nevnt av Anette.

James Clear

Forfatter av «Atomic Habits», en bok om å endre vaner.

Kong Håkon

Sjokolademerke, nevnt av Zahid som en unntak i sjokoladefritt kosthold.

Anton Berg

Sjokolademerke, nevnt av Zahid som en unntak i sjokoladefritt kosthold.

Manchester United

Fotballklubb brukt i en studie om gruppementalitet.

Liverpool

Fotballklubb brukt i en studie om gruppementalitet.

Mark Leviner

Psykolog som gjorde en studie om gruppementalitet.

FOI

Forskningsinstitutt, nevnt i forbindelse med professorer som avblåste pandemien.

Omikron

Variant av koronaviruset, nevnt i forbindelse med pandemien.

Covid

Navnet på pandemien, nevnt i forbindelse med samhold og sosial kontakt.

Kardemommaby

Barnebok, nevnt i forbindelse med å leve livet man ønsker.

Assalamu Alaikum

Muslimsk hilsen, nevnt av Zahid.

Leger om livet

Navnet på podcasten.

Vasim Seid

Brukernavn for Wasim Zahid på sosiale medier.

Deltagare

Host

Anette

Guest

Wasim Zahid

Sponsorer

Nextory

Lignende

3/5/2024

Leger om livet

#142. Shut down, mønstre fra fortiden og det å følge verdiene sine. Med Stian Blipp.

Tusen takk til ukens sponsor CSOAPS.COM. Med koden legeromlivet10, sparer du 10% på hele nettsiden deres https://www.csoaps.com/.For boken Vaskehjelpen trykk herDagens gjest er programleder og komiker Stian Blipp. Vi snakker om alt i mellom himmel og jord- blant annet om veien ut av en vanskelig tid, mønstre fra fortiden og hvordan følge verdiene sine. Stian treffer deg rett i hjertet. God lytt!Mer fra Stian Blipp:https://www.instagram.com/stianblipp/Ønsker deg en veldig fin uke!AnnetteFor mer:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/5/2024

Snakk med Silje

SmS#23 Gyda Oddekalv om Generasjonspartiet, demokrati, bærebjelkene for liv, være god jord for andre

I denne episoden blir vi kjent med Gyda Ulrikke Oddekalv som er leder av Generasjonspartiet (GP), juss-student og datter av Kurt Oddekalv. Vi snakker om kunstig intelligens, et bedre politisk...

Se mer

3/7/2023

Leger om livet

#99. Hvordan få et godt parforhold og bedre helse! Med lege Siri Dalsmo Berge.

Hva kjenner egentlig et godt parforhold? Hva kjennetegner et forhold som ikke er så godt? Hvorfor er sex viktig? Hvorfor er forholdet du har til partneren din så viktig for helsen din? Hva kan man gjøre for å få et sunt og godt forhold? Og hvordan kan du få bedre helse ved å bedre forholdet ditt til den er glad i?Dette og mye mer går vi inn på i dagens episode sammen med lege Siri Dalsmo Berge som har forsket på temaet og som nylig har skrevet boken Bruksanvisning for parforholdet- Veien til et sunnere samliv.Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/9/2021

Leger om livet

#42. Motivasjon, endring og suksess. Med lege Herman Egenberg.

I dag snakker jeg med den kloke legen Herman Egenberg som alltid vet å engasjere! Temaet i dag er hvordan man kan endre vaner og forberede seg til suksess! Herman tar doktorgrad i klinisk kommunikasjon og atferdsendring og gir sine beste råd til deg som ønsker å nå dine mål, endre en vane eller har lyst til å lære mer om hvordan vår menneskelige psykologi fungerer. Vi går inn på følgende:Hvorfor er det så vanskelig å endre seg?Hvordan kan man enklere endre vaner?Hvordan motivere seg for å trene, spise sunt, sove mer, bli en bedre partner osv?Hva er endringshjulet?Hvordan kan man bruke det til sin fordel?Hvordan kan man forberede seg til suksess?Hvordan komme seg i god flyt igjen etter et tilbakefall?Hva er den største fallgruven når man prøver å endre seg?Hermans interaktive læring!Hvordan komme over motstanden fra å endre en vane?Hvorfor man ikke bør endre på alle ting samtidig?Hvordan være mindre streng med seg selv?Hvordan leve etter Hermans 70% prinsipp?Hvorfor man ikke alltid bør å gi konkrete råd når vennen din trenger hjelp.Hvordan hente seg inn selv om det føles som alt har raknet.Hvordan trøste din indre elefant.Hvorfor jeg skal bytte ut nyttårsforsett med nyttårs-fortsettelses forsett.Episoden finner du hvor du finner podcast. :)Om du har noen tilbakemeldinger eller noe gode råd du selv har tatt i bruk for å endre på vaner skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/31/2021

Leger om livet

#32. Lykke, tilfredshet og hvordan fange fluer. Med lege Wasim Zahid.

Denne uken har jeg en god prat med dyktige og kloke Dr. Wasim Zahid om lykke, tilfredshet og hvordan ha et godt liv.For hva skal egentlig til for å få et godt liv?Hvordan skaper man et liv som gjør at man får det bra med seg selv og de rundt seg?Dr. Wasim snakker åpent om hans tanker om temaet, om egen uro, som mange av oss kan kjenne oss igjen i, og vi dykker ned i temaet lykke og livet!Ha en fin uke! Alt godt,Annette Følg meg gjerne på instagram.com/dr.annettedraglandFølg meg gjerne på facebook.com/legeromlivet Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/27/2021

Leger om livet

#23. Motivasjon, positive endringer og uro, med lege Herman Egenberg.

Hvis du visste det fantes en metode som kunne motivere både deg selv og de rundt deg til positive endringer, ville du tatt den i bruk da?I dag er jeg så heldig å ha dyktige Herman Egenberg, lege og podcaster med meg som gjest. Her snakker vi om motiverende intervju, og hvordan denne effektive metoden kan tas i bruk.I episoden finner Herman fort ut av uroen min, og hjelper meg å få en klarhet midt i uroen ved hjelp av motiverende intervju. Dagens episode er derfor et levende (lyttende) eksempel på hvor godt motiverende intervju fungerer.Om du ønsker å lære deg en metode som kan forandre både ditt og andres liv er dette episoden for deg.I dagens episode går vi inn på følgende:Hva er motiverende intervju?Hvordan kan man bruke det til å hjelpe andre?Hva er ambivalens firkanten?Hva gir Annette uro, og hvordan virker motiverende intervju på henne?Og litt om Hermans planter.Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/5/2021

Leger om livet

# 37. Placebo, nocebo og grubling. Med lege Andreas Pahle.

2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel.Dette er starten på en kronikk som dagens gjest, lege Andreas Pahle, skrev sammen med sin kollega lege Henrik Vogt, i Aftenposten. Hvordan kan dette skje? Hvordan kan noe så harmløst som mel gi slike alvorlige symptomer? Reelle symptomer som pusteproblemer og hudutslett?Dette er dagens tema. Og med meg som gjest er jeg så heldig å ha den dyktige legen Andreas Pahle. Andreas jobber som lege, er samfunnsdebattant, forsker, har sittet i verv i legeforeningen, underviser medisinstudenter ved Universitetet i Oslo og har attpåtil tatt en bachelor i filosofi. Dette er en mann med mye kunnskap og mange gode tanker og jeg er veldig glad for å ha hans som gjest. Vi går inn på følgende:Hva er nocebo?Hva er placebo?Hvordan kan hjernen og sinnet gi fysiske symptomer?Har relasjoner innflytelse på helsen vår?Hva er mind-body problematikken?Hvorfor er det viktig å bruke ord som fremmer helse?Hvor mye av det vi holder på med er nocebo?Kan miljøet rundt deg gi en nocebo effekt?Hvorfor skal vi ikke gjøre antakelser? Link til Andreas Pahle og Henrik Vogt sin kronikk i aftenposten:https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/opdB6a/en-fryktdrevet-pandemi-av-varige-helseproblemerØnsker deg en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen tanker om episoden, tilbakemeldinger, eller bare vil si hei skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/22/2022

Leger om livet

#87. Pust, uro, trening, stresstoleranse og søvn. Med lege Trude Salte.

I ukens episode er jeg så heldig å få snakke med den engasjerte (og engasjerende) legen Trude Salte! Trude har satt seg godt inn i hvilke livsstilstiltak som har best effekt på helsen og forteller om hvordan blant annet trening, søvn, pust og stressmestring spiller inn på helsen vår. Hun forteller om grunnelementene i god helse og hvordan vi lett kan ta de i bruk. Jeg gleder meg til å høre hva du tenker om denne episoden, den gav i alle fall meg en skikkelig boost!Ønsker deg en fin uke! Alt godt,Annette Tusen takk til ukens samarbeidspartner Stjerneaksjonen.no. I jula henger kreftforeningen opp tusenvis av stjerner på norske sykehus og sykehjem. Velg selv hvilket sykehus du vil gi stjerne til. Stjerneaksjonen.no Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laddar