Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten vår, Leger om livet. Jeg heter Anette. Og jeg heter Ida. Vi er begge leger, og vi ønsker å gjøre nyttig og forskningsbasert kunnskap lett tilgjengelig for alle. Absolutt.
I dag skal vi ha en gjest som vi har hatt før med oss, før denne episoden ble så populær og vi fikk så mange spørsmål, så vi var bare rett og slett nødt til å ta Mari tilbake. Ja, det blir spennende. Vi er så glad for at hun hadde lyst til å være med. Veldig. Men før vi setter over til dagens episode, så må vi noen få forbehold på.
Fordi at fasting det er ikke et nytt fenomen, kanskje det kan virke sånn for det er mye snakk om det nå i det siste, men fasting er noe vi mennesker har praktisert i tusenvis av år.
Men forskningen er jo relativt ny. De siste ti årene har det kommet mye forskning på feltet, og det kommer heldigvis mange gode studier som viser at det kan ha mange gunstige effekter på oss mennesker.
Men det er fremdeles tidlig forskningsstadiet, og vi venter å se på om at fasting kan være gunstig for alle typer mennesker i alle aldre.
Så det gjenstår å se. Og jeg ønsker også å presisere at mennesker som sliter med spiseforstyrrelser må følge rådene fra kyndig helsepersonell før de endrer spisemønstrene sine. Så da tenker jeg at vi bare setter over. Fasting er jo et veldig spennende felt som vi er heldige overbevist om at det kommer til å bli satt mer fokus på fremover. Så får det gjenstå å se om det er så lovende som etter voksende antall studier viser.
Ja, i dag er vi så heldige å ha Omarit Kolby-Sinniker tilbake som gjest. Omarit er utdannet i matvitenskap og ernæringsbiologi. Hun jobber som høyskolelektor og underviser blant annet ernæring og medisinstudenter. Omarit er, som dere har hørt tidligere, en ivrig formidler av matglede og kunnskap om mat og ernæring. Hun er opptatt av det helhetlige perspektivet på mat, der helse, matproduksjon og bærekraft allerede
alle spiller en viktig rolle. Hjertelig velkommen tilbake, Marit! Takk, takk! Ja, i jammen har vi fått mange spørsmål om dagens tema som er fasting. Jeg tror at vi fikk rundt 200 spørsmål fra forrige episode. Så dette er tydeligvis et tema som mange er interessert i og er engasjert i, og det synes vi er veldig gøy. Det er jo kjempe morsomt at det er så mye respons på det, og at folk er så vitebegjærlige.
og ønsker å lære mer. Så det er helt klart at dette her treffer en nerve hos folk. Ja.
For fasting er i vinden, og jeg blir egentlig helt imponert over alle disse spørsmålene vi får. Man ser at lytterene våre har satt seg skikkelig godt inn i temaet, og er veldig interessert i dette rundt egen helse. Ja, absolutt. Og det er de kanne ord som mange leger ikke kan. Ja, ja. I denne sammenhengen snakker vi om.
Autofagi og... Ja, det er kjempebra altså. Så i dag skal vi snakke om fasting, Marit. Men før vi går inn på dette temaet, så må jeg jo vite, hvorfor ble du så interessert i akkurat fasting?
Ja, min vei inn på dette temaet er jo litt klassisk egentlig. For mange som jobber med helse, som begynner å interessere seg for noe, så er det ofte drevet av egen erfaring. For jeg har et kranglete fordøyelsessystem og har hatt irritabel tarmsyndrom lenge. Mest av mitt voksne liv har jeg slitt med matintoleranser og reaksjoner på mat som har preget meg
Det har vært en evig pågående reise med å prøve å finne ut av hva som holder meg frisk og symptomfri. Jeg har alltid brukt faste rent intuitivt. Når jeg ble dårlig av mat, så bare sluttet jeg å spise. Da ble jeg så fort bra igjen.
Så hvis jeg hadde en veldig voldsom reaksjon på mat og kunne være helt slått ut, så kunne jeg gå fra skinnfeil til løve på 24 timer bare ved å ikke spise. Så jeg brukte det rent instinktivt uten å vite hvorfor det fungerte.
Og syntes jo egentlig synd på meg selv da. Ikke sant? Å nei, nå har jeg blitt dårlig av maten igjen. Nå må jeg faste, stakkars meg, som ikke kan spise. Så jeg hadde litt den tilnærmingen til det før. Altså, ja, mange år tilbake, hvor jeg brukte dette mye, kanskje, og fastet ofte lenge for å bli skikkelig bra. Og hadde da gode perioder igjen etterpå, ikke sant? Etter at jeg hadde brukt faste for å bli frisk. Og så...
lærte jeg etter hvert mer om vitenskapen bak dette med faste. Og det er jo egentlig ikke så veldig mange år siden det begynte å komme mye studier igjen på hvor potent faste er i forhold til både forebygg og behandle helseproblemer. Så det var jo en god venn og fagfelle av meg som introduserte meg for noe som kalles for fasteimiterende diet. Mhm.
Det var første gangen jeg begynte å bruke et faste opplegg, mer som målerettet. Ikke bare som brannslukking, men for å prøve å gjøre noe med helsetilstanden min. Det er et veldig spesifikt faste opplegg som handler om å
Redusere både energi og proteininntak over en periode på fem dager for å oppnå noen spesielle effekter i kroppen. Da ble jeg veldig interessert i hvor mye potensial det ligger i å bruke faste som terapi, ved forskjellige typer effekter.
Og etter det så har jeg gravd meg godt ned i litteraturen, og det er jo helt fascinerende hva man finner. Ja, det er kjempespennende, så jeg er så glad for at det kommer så mye god forskning på dette temaet. Men da må vi jo gå inn på, hva er egentlig fasting? Ja, faste er jo, hvis man skal definere det, så er det jo egentlig bare å frivillig avstå fra mat.
Det var egentlig det faste er. Så når man ikke spiser, så faster man.
Vil det si at man faster hvis jeg ikke spiser mellom lunsj og middag, så er det fasting? Ja, ikke sant? Det er jo da en periode med faste, men det er jo ofte ikke det man snakker om når man snakker om det å bruke faste for å oppnå noen helseforteller. Da snakker man jo gjerne om lengre fasteperioder enn det da. Men rent teoretisk vil jo alle perioder hvor man ikke spiser være fasteperioder.
Og så har vi jo forskjellige typer fasteperioder gjennom døgnet som de fleste gjennomfører. Så hvis man krymper seg bare ved tanken på faste, så kan man jo tenke på at man ligger og faster om natten, uten at det er et problem. Så vi faster jo alle, de aller fleste faster i mange timer sammenhengende hvert døgn. Det kaller vi jo for nattfasten.
Denne lange perioden uten mat der. Men så kan man jo da bruke forlengede fasteperioder, hvor man da velger å avstå fra mat i litt lengre perioder for å forsøke å få bedre helse. Ok, så hvis vi skal gå litt nærmere inn på, hva vil du definere en fasteperiode på da, hvis det skal ha effekt på oss? Du, det er...
er det vel ikke mulig å si noe helt bestemt om. Men hvis man da tar utgangspunkt i en person som faster veldig lite, noen mennesker står opp om natten og spiser, og kanskje spiser mer eller mindre sammenhengende gjennom hele døgnet. Vi vet jo at en del personer nå spiser veldig ofte i løpet av døgnet. Noen spiser 10-15 ganger i løpet av døgnet. Hvis du tar utgangspunkt i en sånn person,
og introduserer og la oss si at denne personen kanskje er overvektig og har noen metaboliske forstyrrelser og så videre, så vil jo denne personen ha en kjempegod nytte sannsynligvis av å for det første ikke spise noen ting på hele natten og få en lengre nattfaste la oss si denne personen kan
greie å komme ned på 12 timer nattfaste da, hvor utgangspunktet kanskje ikke var mer enn 3-4 timer av gangen på en måte. Det vil være en stor forbedring. Så vi må se på utgangspunktet, ikke sant? Og så kan det jo hende at man kunne hatt enda bedre effekt av da å forlenge den nattfasten enda litt til. Kanskje man kunne greie å komme opp på 16 timer nattfaste for eksempel, etter hvert.
Kanskje den personen etter hvert klarer å få kontroll på dette matinntaket, og kvitte seg med sultskrekken, og kanskje introdusere noen litt lengre fasteperioder. La oss si man faster i 24 timer, en gang i uka, to ganger i uka, et eller annet sånt nå, så vil det kanskje ha ytterligere effekt igjen. Så det er ikke noen gullstandard her. Jeg tenker at den beste fasten er den du får til. Vi snakker om faste, og at det er en ...
Det kan være en veldig nyttig hjelpemiddel for helse, men det betyr ikke at de som er friske og sunne og funksjonelle og normalvektige må begynne å faste noe mer enn det de gjør nå. Hvis man har en normal nattfaste og alt fungerer kjempebra, så trenger man jo ikke begynne å endre noe.
Men alle de som har vektproblemer, metaboliske forstyrrelser, og også alle de som har en del diffuse plager som man ikke ofte klarer å peke på årsaken til. Det kan være veldig mange forskjellige ting. Det kan være konsentrasjonsvansker, det vi kaller for hjernetåke, eller brain fog på engelsk. Det kan være generell følelse av energiløthet eller utmattelse. Det kan være hodepinne, migrene,
muskel- og leddsmarter. Mange av disse opptrører også ofte i kombinasjon. Hvis man har slike type diffuse plager, så kan det å introdusere mer faste i hverdagen være veldig nyttig. Vi må se på utgangspunktet, hvordan spiser denne personen, hva slags måltidsmønster har denne personen, og så må man jobbe ut fra det. Det er heller ikke realistisk at en person som kanskje
har lagt til seg en vane med å spise veldig, veldig ofte, plutselig skal begynne å gå på veldig langvarig faste, eller faste døgn av gangen, og ha kjempelang nattfaste, det blir man nødt til å gjøre litt gradvis, fordi at, kanskje kan det bli alt for krevende. Ja, og så trenger man, for 24 timer faste, det høres veldig lenge ut for de aller fleste, og
Man har jo sett at det kan ha god effekt helt ned på 12 timer. Så
lavtengernes frukt for de som i hvert fall ikke har fastet før så er det bare å skippe frokosten så har du kanskje fastet i 15 timer hvis du slutter å spise klokka 8 på kvelden, altså spiste ikke før klokka, ja hva, det blir 11 så har du fastet en god del timer der. Ikke sant? Og da har du jo introdusert et mye større tidsrom hvor du befinner deg i en fastetilstand, ikke sant? Og får fordelen av å være i den fastetilstanden. Og det
Som du sier, lavt hengende frukt, man må gjøre det som er litt enkelt. Og mange synes jo at det å utsette frokosten er noe av det enkleste man kan gjøre. Jeg synes i hvert fall personlig det, fordi etter natten så har man jo gjennomgått et sånt metabolisk skifte, hvor man har
slått om fra å bruke energi som kommer utenfra til å bruke energi som kommer innenfra. Så når vi ligger og sover så lever vi jo gradvis mer og mer og mer på eget kroppsfett. Det er det største energibidraget når vi våkner om morgenen, så er det stort sett der vi får den meste energien fra. Så da har man allerede gått gjennom dette skiftet og ventet seg til i løpet av natten å leve på sitt eget kroppsfett. Og det er jo det vi lever på når vi faster, ikke sant?
hovedsakelig. For mange er det lettere å bare være lenger i den tilstanden enn å spise en frokost, og da setter man jo i gang helt andre metaboliske prosesser igjen. Da stiger blodsukkeret, og så stiger insulinet, og så setter man i gang disse oppsikringene
oppbyggende prosessene som foregår i forbindelse med et måltid eller etterkant av et måltid. Og så etter måltid igjen, noen timer etterpå, så faller jo blodsukkeret, så faller insulin, og da er det veldig mange som blir veldig sultne. Ja. Ikke sant? Så det kan være lettere å bare være i den forlenget nattfasten enn å la være å spise når du først har satt i gang spisemetabolismen, for å kalle det det. Men man kan jo også like godt
For å forlenge nattfastet, så kunne man jo liksom godt også bare kuttet ut og spise litt tidligere på ettermiddagen, og ikke spise noe hele kvelden. Men noen synes at det er vanskeligere. Ja, så det må man se litt an. Det kommer an på din metabolisme, og man vet jo ikke enda...
De forsker jo på dette i herde, men for noen er det lettere å skippe kveldsen, men må ha frokost. For mange ser man at frokosten er lettest å skippe. Men sånn som min bestemor for eksempel, hun har praktisert fasting helt fra hun var liten, for det var sånn de gjorde før i tida. De spiste middag klokka 4-5, og så var det ikke noe særlig mer, så hun spiste ikke etter middag.
Det er bare sånn hun er vokst opp. Så for hun er det en helt naturlig prosess. Så jeg liker jo veldig godt å se evolutionsmessig på det. Hva gjorde man før i tida? Og vi sto ikke opp klokka fem om morgenen for å tilberede frokosten. For vi hadde jo ikke kjøleskap da, og man kunne ikke ha alt lett tilgjengelig.
Da var man ute og sanket inn, og så spiste man kanskje lunsj eller middag. Hvis man ser på stammer i Afrika, for eksempel den Hadza-stammen, som er en av de siste stammerne som lever i en jegersankersamfunn, så har ikke de engang et ord for frokost. Nei, ikke sant. For det er ikke noe de praktiserer. Jeg synes det er kjempefascinerende. Ja, det er veldig fascinerende. Det er jo ingen tvil om at dette med frokost er et kulturelt konsept. Ja, men det er
For meg var det en stor omveltning å tenke på at kanskje jeg skal spise frokost hver dag, for man har jo blitt lært opp til at frokost er det viktigste måltidet i løpet av dagen. Men hva sier egentlig forskningen om fasting? Hvorfor skal vi orke å ikke spise frokost? For det er jo mange som liker denne frokosten.
Ja, og jeg tenker sånn at hvis frokost er et måltid som gir deg veldig mye livskvalitet, så er det jo ikke sikkert at man trenger å kutte frokost hver dag heller, ikke sant? Man kan jo kanskje gjøre det av og til. Eller kanskje man da er en person som heller skal slutte å spise litt tidligere på dagen og beholde frokosten sin da, hvis det er det som gir livskvalitet og glede. Men det er klart hvis man...
har helseproblemer som kan hjelpes med faste så vil jo det være en veldig sterk motivasjon så da må man jo måle det litt opp mot hverandre kanskje det faktisk er verdt det å skippe en frokost og helse
fokusere da på at man kan spise en veldig god og mettende lunsj. Og det kan gi like god livskvalitet da likevel. Og så får man da noen helseforteller av denne forlengede fasten. Men du spurte hvorfor man skal gjøre det. Ja, hva sier forskningen på dette da? Ja, altså faste
som jeg nevnte, medfører en endring i metabolisme. Når vi ikke spiser, så bruker vi gradvis mer og mer av vårt eget kroppsfett for å frigjøre energi. I forbindelse med det skjer det også en del andre prosesser. Når man er i denne tilstanden hvor man ikke får noen mat utenfra,
Så noe av det som skjer er at når vi forbrenner dette fettet, så skjer det på en måte som et slags biprodukt av at vi forbrenner mer og mer fett, så danner vi noe som kalles for ketonlegmer. Ketonlegmer er et slags alternativt drivstoff som vi bruker når vi ikke får glukose utenfra.
Fordi vi har noen vev og celler som trenger glukose. Et av de store glukoseslukende vevene vi har, det er hjernen vår. Den gnafser i seg 120 gram glukose hvert døgn. Den kan ikke bare nedsette sitt energibehov, men den kan skifte til å gå på store mengder ketone.
ketonlegmer i stedet for. Så hjernen kan legge om sin metabolisme. Begynne rett og slett å bruke et annet drivstoff. Så det er jo noe av funksjonen til disse ketonlegmene, men de har også andre funksjoner. Og jeg er søren ikke sikker på om man har funnet...
mekanismen helt ned på molekylært nivå, men vi vet at de virker anti-inflammatorisk. Vi ser at betennelse i kroppen går ned i forbindelse med at vi skiller ut i syktonlegmene. Ja.
Og så er det jo også noen hormoner som sendes ut når vi ikke spiser. Når vi er i en sånn faste fase, så faller insulinet, og så stiger utskilsen av et hormon som kalles glukagon. Og dette glukagonet, det setter i gang mange forskjellige prosesser, blant annet at leveren begynner å produsere glukose,
og bidrar til frigjøring av energi, lagret energi. Men det det også gjør er at det setter i gang en prosess som kalles for autofagi, som vi nevnte så vidt innledningsvis. Og autofagi, det betyr egentlig selvspising.
Så vi begynner å spise på oss selv, og det høres litt dramatisk ut, men kroppen er veldig smart da, for kroppen begynner jo ikke bare å bryte seg selv ned til dysfunksjon, det den i stedet for gjør er å se seg om etter hva er det her som ikke er tip-top funksjonelt.
Det er egentlig det autofagi handler om. Så begynner cellene å bryte ned dysfunksjonelle proteiner og komponenter i cellene. Dette kalles for søppeltømming i cellene. Det er rett og slett vedlikehold og forberedelse til reparasjon. Sånn at cellene tar og rensker ut
gamle dysfunksjonelle proteiner, celledeler og så til dels hele celler og bryter det ned.
Tenk det. Ikke sant? Det er jo ganske fantastisk. Og det er jo sammenlignende med hjemme da. I hjemmet vårt er vi nødt til å gjøre en del vanlig opprydning, eller så blir det helt utholdelig, fullt på vaskerommet og på oppvaskbenken. Man må gjøre det der likeholdet der. Så det er jo litt det det handler om, denne autofagien. Og det som skjer i etterkant av det, er at når vi da spiser igjen, så bygges...
molekyler og strukturer opp på nytt fra scratch bedre enn det det var før da får vi tiptop funksjonelle proteiner i stedet for i kroppen vår
Så trikset her er på en måte disse alternerende syklusene med faste og føde. Vi trenger begge deler, ikke sant? For når vi da faster, så bryter vi ned og rydder opp, og når vi da spiser igjen, så bygger vi opp igjen. Men hvis vi har for lite sammenhengende perioder med faste, så får vi for lite autofagi. Så vi trenger disse her prosessene der. Og det er flere andre prosesser som pågår også. Dette kan jo bli...
hvor nærdet og detaljert som helst. Men det er ikke sikkert at vi trenger å gå inn i alle mulige detaljer. Men det er også noen andre proteiner som vi vet har beskyttende effekt på funksjonen til arbeidsstoffet vårt, til DNA. Noen proteiner som kalles for cytoginer, som aktiveres i faste situasjoner, for eksempel.
Så vi vet mye mer nå nede på det molekylære nivået. Det er jo ikke så lenge siden vi fant ut av dette her med autofagi. Det er jo forholdsvis ny kunnskap innenfor biologien da.
Men når du er inne på litt nerding her, Marit, litterene våre ønsker nerding. De har spurt det helt detaljerte om det vi snakket om i forrige episode. Og da nevnte du MMC-komplekset. Kan ikke du gå inn på det? Ja, for det er jo også en veldig viktig prosess som pågår når vi ikke spiser. Og dette MMC er noe vi kaller for det migrerende motorkomplekset.
Det er noe som starter i magesekken når magesekken er tømt. Så settes dette her i gang, og det er en serie med rytmiske muskelsammentrekkninger. Så starter magesekken, og så går de nedover i tyntarmen, i hele tyntarmens lengde, jobber seg nedover. Og det disse muskelsammentrekkningene her gjør, er at de dytter bakterier og matrester fra tidligere måltider fremover og over i tyktarmen. Ja.
Og det er jo en grunn til at vi har denne funksjonen. Og det er fordi at når vi har spist et måltid, så blir det liggende igjen matrester og bakterier i tyntarmen vår. Det ligger i små krikker og krukker og grupper og så videre. Og det er jo, vi har bakterier som lever i dette cellelaget i tyntarmen, så de bor der på en måte permanent. Ja.
Og så kommer det jo masse bakterier inn med maten også. Vi spiser jo liksom milliarder av bakterier i maten hver dag, med mindre man spiser bare jernkokt mat. Så lenge man spiser noe ferskt og friskt, og så har man masse bakterier i munnen. Så når vi tygger og spiser, så blandes disse matbakteriene med munnbakteriene, og maten vi spiser er jo også mat for bakterier.
Så det er en naturlig prosess at vi skal spise disse bakteriene? Ja da, og de skal være der og vi skal ha bakterier i munnen og alt dette her, men så fortsetter jo da denne veksten av bakterier og tilstedeværelsen av bakterier og mat for bakteriene det pågår jo da i tyntarmen, ikke sant? Så
på en måte så er det et slags kappløp når vi fordøyer et måltid, så er det et kappløp mellom bakteriene der og våre oppdagsmekanismer og der har vi en masse snedige systemer for å sørge for at vi skal få mest mulig mens de potensielt skadelige bakterier skal ikke få lov til å formere seg
Derfor skiller vi blant annet ut stoffer i tyntarmen, men også i munnen forresten, så skiller vi ut bakteriehemmende stoffer. Sånn at det er vi som skal få fordelen. Men likevel, vi klarer ikke å stoppe bakterievækst i fordøyelsen vår. Det pågår fra munnen til anus hele veien. Men i hvert fall etter et måltid vil det ligge igjen matrester, og det vil ligge igjen bakterier i tyntarmen.
Og hvis det får lov til å vokse der, og de får lov til å bli mange, så kan det både vokse skadelige bakterier, og mye bakterievækst i seg selv vil trygge inflammasjon, altså betennelse i tarmen. Og det vil selvfølgelig være skadelig for tarmen, det vil også hindre opptak av næring, og
Derfor har tyntarmen vår utviklet dette systemet for å forhindre vekst av bakterier mellom måltider. Da kjører dette migrerende motorkomplekset, som jeg kaller for børstebilen, gjennom tyntarmen i sykluser og dytter tarminnålet med alle bakteriene over inn i tyktarmen.
Og tyktarmen er konstruert veldig annerledes enn tyntarmen. Den tåler bakterieveksten. Den er jo rett og slett laget for å være en slags fermenteringstank, hvor bakteriene skal spise på materestene våre, skal hente ut energi, skal frigjøre forskjellige stoffer, lage vitaminer til oss. Så der er vi
skrudd sammen for å tåle store mengder bakterievækst. Så disse to delene av tarmene våre, altså tyntarmen og tyktarmen, har veldig forskjellig funksjon og er da konstruert veldig forskjellig for å nettopp ivareta den funksjonen.
Så dette migrerende motorkompleks er veldig fascinerende, synes jeg. Et fantastisk kompleks. Ikke sant? Og det er jo det du kjenner når det romler i magen. Så er det dette migrerende motorkomplekset som kjører. Og ofte samsvarer det med sultfølelse. Og så har vi kanskje blitt lært opp til å tenke at når vi kjenner den følelsen, så må vi stoppe den.
Men det er ikke sant. Fordi at hvis man venter ut den sultfølelsen som man kjenner i denne prosessen, så vil man merke at den går veldig fort bort igjen. Det kan være fem minutter, det kan være ti minutter, det tar ikke veldig lang tid før den følelsen forsvinner igjen. Så det betyr ikke at vi, altså når vi kjenner denne følelsen at det romler i magen og at vi er sultne, så betyr det ikke at vi må, eller det betyr at vi,
Vi bør helst ikke stoppe det, fordi da pågår det en viktig prosess. En rengjøring, rett og slett. Så vi bør egentlig la denne her børstebilen få lov til å kjøre. Og vaske tyttarmen vår ren, før vi spiser noe igjen. Og gjerne la det gå et par runder. Det skjer på nytt igjen, hvis du ikke spiser. Det kommer igjen med jevne mellomrom, og det...
en hel sånn runde kan ta liksom halvannen til to timer og liksom børste hele systemet rent og så kan det ta så kan det starte nye sykluster på en måte ovenfra da fra magesekken og det vil variere litt hvor ofte de kommer igjen men det kan ta en time eller to eller et eller annet før du kjenner dem på nytt men de vil gå med jevne mellomrom disse syklusene her utrolig fascinerende ikke sant?
Og hvis vi da tenker litt sånn evolusjon igjen,
Og hvordan man har gjort det tidligere med måltidsfrekvens og så videre, så var det jo ikke sånn i gamle dager at når man kjente sultfølelse at man da liksom kunne bare hoppe rett i kjøleskapet eller bare strekke hånda ned i kontorskoffen og hente opp et kjekkspakke. Når man da kjente på denne sultfølelsen så måtte man jo begynne å forberede noe mat, eventuelt sanke noe mat hvis vi går så langt tilbake i tid. Så det ville jo typisk ha, altså når man da kjente seg sulten så ville det jo typisk ta ganske lang tid før man kanskje spiste
noe, ikke sant? Mens nå har vi muligheten til å reagere på det med en gang vi kjenner litt sånn småsult og så har vi blitt lært opp til det av matindustrien til at det skal vi gjøre men det som vi gjør da er at vi avbryter en veldig viktig biologisk funksjon fordi at selv om det er sunn mat vi spiser så stopper den maten dette migrerende motokomplekset
Så vi bør ikke spise noen ting eller
Det er ikke sånn at vi skal spise hver gang vi kjenner den, for å si det sånn. For da hjelper det ikke at du spiser et epple, som du sa i den tidligere episoden, for da slutter du den prosessen. Da stopper du denne renseprosessen, så tilfører du egentlig bare ny mat til de bakteriene som tynter med brødde og vasker vekk. Men hvor fort starter den MNC-komplekset etter et måltid? Ja, det kommer litt an på det måltidet du har spist.
Og hvis man måler hvor lang tid det tar å tømme magesekkene etter et måltid, så er det veldig avhengig av hvor mye du har spist, og hva måltidet består av. Så det er litt vanskelig å si noe nøyaktig om. Spiser man et bitte lite måltid som kanskje er veldig lite fett og proteiner for eksempel, så kan det tømmes veldig fort. Men spiser man en stor middag med fett og proteiner, som vi vet forsinker magesekk tømming,
så tar det lengre tid. Det kan ta flere timer å tømme magesekken helt etter et måltid. Men hvis man føler på seg selv, hvor lang tid det tar etter at du har spist før du kjenner denne følelsen, så vil det kanskje være, hvis man har spist et godt måltid, og spist seg ordentlig god og mett, så vil det i hvert fall være fire timer, hvis ikke mer.
Ok, så man bør, når man har det spisevinduet da, la oss si at det passer ca. 15 timer den dagen, og så da har jeg jo 9 timer jeg spiser. Bør man ha litt mellomrom mellom måltiden da også, slik at en MMC-kompleks får det kommet i gang? Ja, jeg vil jo si det at det er smart å ha
opphold mellom måltidene da også at man skal vente til man er ordentlig sulten da, før man spiser igjen ja for det er jo veldig lett å småspise, vi gjør jo det og så tenker man kanskje at ja, men det er jo bra mat jeg spiser, så da er det jo bare bra, mer av det gode og det er også noe vi på en måte blir litt lært opp til da, den der mer av, mer av
at det er litt det der fortellingen som går, at vi skal bare legge til masse bra mat, men det er ikke gitt at det er sånn. Jeg mener at vi også må vi må også...
Se på dette med måltidsfrekvens. For det er ikke sånn at det nødvendigvis er bra å pøse på med masse frukt og grønt mange ganger gjennom dagen. Men må vi ikke spise ofte og lite for å holde blodsukkeret ved like? Ja, det er jo veldig morsomt. Eller morsomt, det er jo egentlig litt tragisk. At det har blitt sånn at folk har en oppfatning om at blodsukkeret vårt er noe vi må...
holde oppe og styre det selv utenfra gjennom dagen. Det er jo helt feil. Fordi at det er jo når vi ikke har spist at blodsukkeret vårt er normalt, da er det sånn cirka rundt 5 millimol per liter, det er det som er normalt blodsukker, altså litt sånn pluss minus.
Når vi har spist at blodsukkeret er unormalt, søker kroppen fort å få blodsukkeret tilbake på normalen. Det å ha forhøyet blodsukker driver skadelige prosesser.
Det er derfor vi får denne responsen. Bygdspyttjertelen vår merker denne økningen i blodsukker, svarer med å skille ut insulin, og insulinet virker på spesielle celler som sørger for å ta sukkeret ut, eller glukosen, ut av blodet og inn i cellene der det kan lagres, og få blodsukkeret ned på normal igjen. Det er jo det kroppen søker å gjøre hver gang vi har spist et måltid.
Så mellom måltidene er blodsukkeret normalt. Og det vi gjør hvis vi spiser ofte, er jo at vi befinner oss mye mer i en tilstand hvor vi ikke har normalt blodsukker, hvor vi har et forhøyet blodsukker. Og det som skjer i etterkant av at blodsukkeret har vært forhøyet, er jo at det faller, og insuline faller, og i denne situasjonen der så blir mange sultne.
Og folk reagerer forskjellig på dette her. Noen er ikke så veldig sensitive for dette fallet i blodsukker, mens noen er veldig sensitive for det, og blir både slitne, trøtte, kan få hodepine, noen kan bli nesten aggressive, føler veldig på en slags sånn
et ubehag, og så søker man å stille det ubehaget med å få opp blodsukker igjen. Da driver man jo egentlig bare på en ond sirkel. Så det man egentlig bør gjøre er å prøve å ha færrest mulig hendelser hvor blodsukkeret stiger mye, sånn at hvis man spiser sjeldenere,
så vil man bli mindre utsatt for denne følelsen av at man har det vi kaller for lavt blodsukker. Ja, at blodsukkeret stiger og synker fort. Ja, og så vet vi at noen mennesker
Der er det også forskjell på oss, men det er egentlig helt nypubliserte data. Forskningen til Tim Spekter viser at noen mennesker får en ekstra dip i blodsukker. To-tre timer etter et måltid går blodsukkeret litt under normalen. De som har denne effekten av blodsukkeret,
og det er vel typisk da bare karbohydrater, ikke måltider, de vil være mer utsatt for å da føle seg veldig uopplagte. Så de personene bør kanskje være ekstra oppmerksom på at de ikke bør spise så ofte, og bør passe på at de ikke spiser veldig
karbohydrater som gir en veldig sterk blodsukkerstigning. Man kanskje spiser mer fette proteiner for å få en mindre blodsukkerstigning, sånn at man ikke får så mye som berg- og dalbane på blodsukkeret. Ja, og der må jeg bare skyte inn at de som har dette, de kjenner det godt igjen, for det er de som blir veldig utilpass, kanskje sur, eller får humørsvingninger, og
føle seg uvel noen timer etter et måltid. Og da er det veldig viktig å få inn proteiner og fett i måltiden. For da vil de ikke få den der berg- og dalbanen. Så det er et godt poeng, Marit.
Men da har vi fjernet den myten om at man skal spise fort og ofte, men hva med forbrenninger? Det er mange som har spurt oss, hva skjer med forbrenninger? Går metabolismen min ned når jeg ikke spiser gjennom hele dagen? Ja, det er også en myte som har festet seg veldig der ute. Og så er det jo ikke sant at
at forbrenningen vår blir borte. Jeg har faktisk hørt noen stille det spørsmålet. Er det ikke sånn at vi har null forbrenning når vi ikke spiser? Og det er jo ikke sånn. Forbrenningen vår er alltid på. Hvis ikke så hadde vi dødd her og nå på flekken. Så den står og tikker og går hele tiden. Og det er ikke sånn at vi får lavere forbrenning når vi ikke spiser.
Men det er jo sånn at, jeg vil få grave litt i disse detaljene her, hvor kommer denne myten fra? Hvis du ikke har spist, så har du en viss forbrenning som er til stede hele tiden. Og så måler du på en måte hvilket nivå er forbrenningen min på nå, hvor mye energi forbrenner jeg i denne faste tilstanden.
Så har du dette tallet, og så spiser du et stort måltid. Det som skjer i etterkant av dette måltidet, er at kroppen bruker en masse energi på å fordøye måltidet, og på å ta opp næringsstoffene og drive alle disse oppbyggende prosessene som vi gjør i forbindelse med et måltid. Og i denne perioden vil du ha et høyere energiforbruk.
enn du hadde da du ikke spiste. Men vi må jo huske på at når man ikke spiste, da bruker man jo av den energien som man har lagret. Da bruker man jo fettreservene sine. Mens når man har spist, så bruker man jo energien som kommer utenfra. Så man har både sluttet å bruke egenlagret energi, og man har tilført energi utenfra. Så regnestykket der blir jo ikke sånn at man
Det er jo sånn at når man ikke spiser, det er jo da man trekker fra på fettreservene, hvis det er det man er ute etter. Så det spørs jo hva man er ute etter. Er man ute etter å ha et høyest mulig totalt energiforbruk, ja da vil man ha det akkurat når man har spist. Men er man ute etter å passe på at ikke fettreservene er for store, ja da vil det være lønnsomt eller nyttig å faste.
Hvor lenge faster man da? Hvis man faster veldig lenge, altså lange, lange perioder, så vil kroppen etter hvert begynne å regulere ned basalmetabolismen til en viss grad. Det handler både om at kroppen setter inn spareprøver.
en slags sparemodus, fordi at hvis man ikke har tilgang i det hele tatt på mat, så vil den justere ned noe. Men noe av dette her skyldes også at så fort du ikke har spist over lang tid, så har du også gått ned i vekt. Kroppsmassen er rett og slett mindre, og med en mindre kroppsmasse, så vil også den basale forbrenningen reduseres noe. Ja.
Men det er også studier på faste som har vist at individer opprettholder faktisk sin basale forbrenning gjennom lengre perioder med faste også. Så det ser ikke ut til at det er en sånn, at det er hvertfall ikke en grunn til at vi ikke skal anbefale faste.
Det er veldig bra at vi får det lufta her, for det er mange som har spurt om det, og det skjønner jeg godt at man spør om. Man har jo hørt det i mange år at det er sånn. Så forbrenningen vår blir ikke skrudd ned hvis man bare skipper frokosten? Nei, absolutt ikke. Den holder seg oppe, og da forbrenner man fra egne fettlagre i stedet for den maten som kommer utenfra. Det er heller ikke sånn at hvis man har...
fastet og at man liksom da ødelegger forbrenningen sin med å faste og at den ikke funker igjen etterpå det er ikke sånn kroppene våre fungerer kroppene våre fungerer sånn at vi bruker energilagrene våre når vi ikke spiser og så lagrer vi energi når vi spiser ja
Men det er vel kanskje en myte som har kommet av at jeg har kjent veldig mange av disse slanke kurene. Det handler om kalorirestriksjoner over lang tid, og da vil kroppen tilpasse seg at man får mye mindre kalorier over lengre tid. Ja, og så ser det ut som det er en forskjell på å spise litt grann og...
men med et veldig kaloriunderskudd, og på det å faktisk faste helt. Der ser det ut som det kanskje er en forskjell mellom det, og at når man da faster helt, så slår kroppen totalt om på å bruke fettreservene som energikilde, men opprettholder da basal forbrenning. Ja, veldig interessant.
I forrige episode snakket vi om en systematisk oversikt som var kommet ut i New England Journal of Medicine, som tok først seg mange studier og viste hvordan fasting fungerer på oss mennesker, og hvilke effekter det har på oss. Kan ikke du fortelle litt om den studien?
Jo, jeg kan jo det. Det som var fint med den studien var at den kom i nettopp i det tidsskriftet som er... Ja, for New England Journal of Medicine er et medisinsk tidsskrift. Ja, det er jo et av de aller høyest rangerte tidsskriftene som finnes der ute. Og det var en veldig fin oversikt, for den tar både for seg litt disse metaboliske...
forandringen som skjer i forbindelse med fastene gir en grei forklaring på det, hva det er som kjennetegner fasteperioder, litt om forskjellige typer fasteregimer, håper jeg man kan bruke for å introdusere litt faste i hverdagen.
Og så tar den for seg hvilke helseutfall som vi har sett god effekt på. Og det er jo veldig mange forskjellige typer helseutfall. Det er jo selvfølgelig ikke så rart at det har med vekt å gjøre, men det har også med det vi kaller for kardio-metabolisk helse. Det har med insulinresistens, metabolsyndrom, slike ting. Og så...
har den også en liten seksjon hvor den nevner hvordan man kan jobbe med pasienter med å hjelpe dem i gang med å få til faste og litt sånn hvordan overkomme barrierene. Fordi det er jo en ny tankegang og man må
argumentere på en god måte og hjelpe pasientene litt til å få til dette her. Men det som på en måte kommer litt sånn tydelig frem ut fra denne artiklen er jo at faste er jo en slags sånn universal metode, ikke sant? Det kan fungere for å gjennomføre helse i så veldig mange forskjellige typer helseproblemer. Mm.
Og så nevnes det vel også litt det at det er en del helseproblemer hvor man forløpig bare har dyre studier, men hvor vi sannsynligvis etter hvert også vil få humane studier på dette og kanskje
kan ta i bruk faste som en behandling da i flere typer helsetilstander for eksempel jeg skjønner kognitive tilstander der er det ikke så mye forskning ennå vi mangler forskning på lidelser som leddgikt for eksempel der ser det ut som det er veldig lovende
Så det er så bra at det kommer ut sånne tunge systematiske oversikter som vi kan lene oss på, for nå vet vi at ja, det er ikke små studier, dette er store systematiske oversikter. Mhm.
Ja, absolutt. De kommer ut i et språk som går hjem. Ja. For det er jo utrolig mange, det er jo veldig mange studier som har vist gunstige effekter av faste, altså både humane studier og ikke minst dyre studier. Det er jo helt utrolig hva slags effekter man kan se i dyre studier, altså dyre modeller for faste. Det gir jo
Det er jo nesten så man ikke tør å tro på at det kan være mulig å ha så gode effekter for eksempel på multiple sklerose, har man jo sett i dyre studier. Ja.
Vi vet jo ikke enda hvordan det vil være for oss mennesker, men det som er så fint med det er at vi i hvert fall begynner å forske på det. For man har ikke alle svarene nå. Dette er jo fremdeles i spedbarnsjallen på forskning. Vi kommer til å få vite masse i løpet av de neste ti årene. Men det er veldig masse lovende der ute. Absolutt.
Og det er også interessant at vi har jo egentlig veldig lange tradisjoner for å bruke faste. Det er bare at det har vært så dårlig dokumentert. Og de som er interessert kan jo lete opp denne dokumentaren som ligger ute på nett, som heter Sult som medisin. Dette er jo egentlig et gammelt Skrødingers kattprogram fra NRK. Kjempefin dokumentar. Den er veldig interessant å ta for seg mye av dette med
hva som skjer i fasteprosessen, men også går historisk tilbake og ser på bruk av faste som terapi, for eksempel fra Russland. Der har de lange tradisjoner på det. Og de har masse, masse, masse pasientjournaler nedskrevet i håndskrevne bøker, som aldri har blitt overført til noe elektronisk, eller alle resultatene har aldri blitt sammenfattet og publisert. Så der ligger det utrolig mye data på.
Men der har de lange tradisjoner med å bruke faste som behandling for mange forskjellige typer helsetilstander. Som dekkes veldig godt i den dokumentaren. Den er kjempeinteressant. Det anbefaler jeg absolutt. Spennende. Hva hadde du kalt den? Den heter Sult som medisin. Sult som medisin, ok. Den skal jeg se. Ok, så nå har vi jo gått inn på hvor bra fasting kan være for oss. Men
Vi må jo vite konkret hvordan skal man få gjort det her? Det er veldig mange som spør, kan jeg drikke kaffe mens jeg er fasta? Kan jeg drikke jus? Kan jeg spise tyggis? Kan ikke du gå inn på det her? Ja, det spørsmålet om kaffe, det tror jeg ikke er det spørsmålet jeg har fått aller flest ganger. Ja. Det kommer igjen hele tiden, så jo flere ganger vi ikke har fått sagt det med kaffe, jo bedre er det. Ja.
Jeg vil jo si at hvis det er kaffe som hjelper deg å faste, så skal du gjøre det. Da skal du drikke kaffe. Usøte av kaffe og te er helt ok. Og selvfølgelig vann, kulsyr av vann, slike ting. Noe av denne effekten fra faste handler jo om at vi ikke spiser noen ting, ikke tilfører noen energi, og at vi switcher om til å bruke kroppsfett og vatt. Den effekten får man jo uansett. Men så er det også sånn at kaffe...
noen sånne fordøyelseresponser i fordøyelsesystemet vårt. Og vi vet ikke helt betydningen av det. Men vi vet at når vi får disse garvesyrene, som vi kaller det fra kaffe og te, og som vi får de ned i magesekken, så setter magesekken i gang og skiller ut saltsyre, og så trigger det igjen utskillelse av hormoner.
som påvirker noe som heter kolestostokinin, som påvirker bukspyttkjertelen og galleblæra til å begynne å sende ut bukspytt og galle, så har man egentlig satt i gang en liten dominoeffekt av fordøyelsesprosesser. Da er vi litt usikre på om det vil bremse reparasjonsprosesser som pågår i tarmen,
mellom måltider. Vi snakket om dette med autofagi og sånn for eksempel. Vil det være nok til å skru av den prosessen? Det vet vi ikke. Og det virker ikke som det stopper dette migrerende motorkomplekset. Det gjør det i hvert fall ikke på meg. Det kjører likevel selv om jeg har drukket kaffe. Men vi vet ikke helt betydningen av det da. Så
Jeg tenker sånn at hvis kaffe er det som får deg til å klare å faste, så drikk nå for all del den kaffen. Men man må ikke drikke noe som er søtet, hverken kunstig eller med andre typer søtning. Ikke noe brus, jeg anbefaler hvertfall ikke det. Og da ikke tykkes heller, for det er jo kunstig søtning. Jeg egentlig ikke, nei. Nei.
Men hva med de som tar vitaminer og tran og sånt på morgenen? Ja, da synes jeg at de skal ta det til sitt første måltid. Ok, så vente til første måltid. Og de som må ta medisiner selvfølgelig til en fast tid, de må gjøre det. Men ta det med vann. Ja. Ok, sånn.
Det er jo noen som spør at jeg vil ikke gå ned i vekt. Kommer jeg til å gå ned i vekt hvis jeg begynner å faste? Ja, det blir man jo nødt til å observere da. Og det er jo sånn at man må jo selvfølgelig, hvis man kutter ned på antall måltider, så må man jo justere opp mengden på de måltidene man
man faktisk spiser hvis man ikke skal gå ned i vekt så dette her, det er jo ikke så veldig mye vanskeligere enn at man bare prøver seg fram og så observerer man hva som skjer hvis man har en veldig lav kroppsvekt og absolutt ikke vil gå ned i vekt og merker at hvis jeg faster så går jeg ned i vekt uansett hva jeg
uansett hvor mye jeg spiser på en måte, til de måltidene som er igjen, ja da bør man kanskje ikke gjøre det, da er det kanskje ikke for deg. Veldig godt poeng det at man skal se an selv, og så skal man jo begynne å faste 24 timer to ganger i uka med en gang. Man skal prøve en dag i uka da, og prøve 15 timers fast og se hva det gjør med deg. Og jeg kan i hvert fall si i personlig erfaring, jeg prøver absolutt ikke å gå ned i vekt. Det er
Jeg driver amma fremdeles og prøver å holde oppe vekta.
Jeg har ikke gått ned i vekt etter at jeg startet med ganske hyppige fasteperioder. Så jeg spiser bare mange flere kalorier hver gang jeg spiser i det spisevinduet, og så fast jeg ikke hver dag. Så man kan... For de fleste er så klare med å opprettholde vekt for det. Ja, ikke sant? Og det er ikke noe vanskelig å finne ut av det. Det merker man veldig godt selv hvis man går ned mye i vekt. Men så er det jo sånn at de aller fleste...
vil jo profitere på å gå litt ned i vekt, fordi at de fleste av oss er jo faktisk overvektige. Så det er mange som ... For mange vil det være en gunstig effekt. Og så er det jo mange som ... Her må vi jo lene oss litt på anekdotene, fordi vi har ikke så gode studier på akkurat dette
med hva som skjer når enkelpersoner begynner å introdusere faste og så videre. Men det folk forteller meg da, er at de er enten vektsabile, som du sier, eller at de går ned i vekt, og så stabiliserer de seg på en ny, lavere vekt som er passe for dem. Og da justerer energintaket sitt etter den nye vekten. Det som er greia er at vi mennesker har jo
systemer for dette her i kroppen vår. Vi har en slags biologisk programmering for å opprettholde en vektregulering. Det som også ser ut som at når man da introduserer mer faste, informasjonsnivåer går ned, som vi snakket om, så fungerer disse systemene her bedre. Så da vil det fungere
bedre begge veier da, det vil være lettere å gå ned i vekt hvis man er overvektig det vil være lettere å justere opp energintaket hvis man trenger det fordi man blir også bedre kjent med disse signalene og blir mer var for dem og lytter mer til kroppen jeg har bestemt meg for at nå skal jeg spise 400 kalorier, de ligger på tallerten foran meg, det er jo ikke sånn vi har jo aldri spist sånn i evolusjonen nei, helt enig vi har jo spist
mat når vi var sultne, og så spiste vi med dette. Og så har vi regulert energintaket vårt på den måten. Godt poeng der. Ja, så da fikk vi i hvert fall svart på de spørsmålene. Og det er jo veldig mange som spør oss om spesifikke sykdommer, og hvordan faste fungerer med akkurat den type sykdommer.
Og til det må jeg bare si at det er veldig vanskelig å vite hvordan, ikke bare fra individ til individ, men også fra sykdom til sykdom. Og for noen som har, la oss si, migrene, så kan det fungere kjempebra med fasting, men for andre så kan det være en trigger. Så man må kjenne etter litt her. Så...
Og hvis man er usikker, og hvis man har en sykdom som vanskelig kan kombineres med fasting, så må man ta det opp med legen sin før man begynner med det. Men for de aller fleste av oss så går det fint å skippe frokosten. Ja, ikke sant? Og så er det noe med å ikke begynne på den mest ekstreme versjonen med en gang. Man kan begynne med å skyve på frokosten en time, og så to timer, og så tre timer, og føle seg litt frem, og så se hvordan det går, og så ...
Ta det litt gradvis. Ja, jeg har en min kjære samboer Henrik han er jo en sånn ultramaratonløper og han er veldig glad i å trene. Og han har jo vært veldig skeptisk til fasting selv om jeg har drevet med det så har han tenkt at han må jo ha inn alle disse koloriene og han må ha ofte næring. Men så hørte han på din forrige episode. Og nå har jo han begynt å
praktiserer fasting, og han synes det er så bra. Og han sier at det har hatt god effekt på hans fysiske helse og alle treningene. Så han blir den ivrige tilhenger av dette. Ja, det er jo kjempe morsomt. Jeg tenkte, jeg kom akkurat på det når vi sitter og snakker også nå, at dette med faste, det er jo også en veldig viktig mentalt aspekt her, som man også kanskje ...
oppdager litt da, når man begynner å faste at det er jeg som styrer dette, og så føles det godt å ha liksom, altså man føler seg mentalt sterk, når man bare sier ja, men jeg trenger ikke å spise noe er det ikke noe bra mat tilgjengelig for meg her og nå, så bare hopper jeg over dette måltidet, det er ikke noe problem at man har den der mentale tryggheten i det og det er en sånn
man kanskje ikke tenkte på på forhånd. At det skulle være et positivt tilskudd til livet og frigjøre seg litt fra den der tvangstanken om at vi må spise hele tiden. Litt sånn sult...
rettselen. Ja, absolutt. Det er bra du tar det opp, for det er ikke noe å kjimse av det der. Det er mange som tenker, inkludert meg selv før, så tenkte jeg, herregud, hvis ikke jeg får den frokosten eller den lunsjen, så dør jeg. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagen? Og så opplever man da at herre min, min kropp fungerer kjempebra.
superfint uten den frokosten, og ja, det ble ikke lunsj i dag, men det gikk helt fint, og jeg klarte den eksamen, og sånne ting, at man bare får mestringsfølelse rundt det. Ikke sant? Og det er jo en strategi de bruker, disse som jobber med forskning på dette med døgnrytmer, og faste og faste-effekter, og så videre, de sier også det, de gjør det selv, de hopper over måltider hele tiden. Og det man også må huske på, er jo at faste er jo
og ikke bare gratis, man sparer jo faktisk penger når man ikke driver og kjøper masse. Og tid! Og tid, ikke minst. Så den tiden kan man jo da bruke til å virkelig lage seg kvalitetsmat når man først spiser. Ja.
Det er faktisk flere som har skrevet til meg og hørt at kvinner må ikke faste. Ja, det er en sånn myte som verserer der ute. Og jeg er ikke helt sikker på opprinnelsen til den myten. Og jeg har prøvd å søke litt i litteraturen for å se hva jeg fant. Noe av det jeg har funnet er blant annet en studie
hvor man fastet kvinner i 72 timer sammenhengende, altså vannfast i 72 timer sammenhengende, opp mot eggløsning. Og det man kunne se da var at da var det noen, altså mot noen av kvinnene, så ute ble eggløsningen eller ble forsinket. Men
Det er jo ikke det vi anbefaler. Det er jo ingen av de som anbefaler mer faste i hverdagen. Jeg anbefaler for eksempel lengre nattfaste og så videre, som anbefaler en sammenhengende så lang faste. Dessuten dette her var da kvinner som var litt undervektige.
å liksom sulte kvinner opp mot en fruktbarhetsperiode det er jo ikke det vi snakker om vi snakker jo om litt lenger oppdrag
opphold mellom måltider og litt lengre fasteperioder i hverdagen, og gjerne for folk som ikke er friske og som ikke er undervektige. Det som også var interessant i forbindelse med den studien jeg fant av, var at de samme forskerne hadde gjentatt dette eksperimentet i normalvektige kvinner, og da så de ikke denne effekten. Så det var snakk om undervekt. Så jeg mener at
dette er noe av kilden til denne forvirringen. Og hvis man ser da på for eksempel kvinner som har fruktbarhetsforstyrrelser, som har problemer med fertilitet, for eksempel i forbindelse med PCOS og så videre, så ser man jo det at vektnedgang vil være med på å
å hjelpe på de problemene. Og vi vet jo også det at fruktbarheten er nedsatt hos kvinner med fedme, for eksempel. Så faste da kan hjelpe til å reversere den prosessen og gå ned i vekt, for eksempel. Vi vet at det er mange som klarer å gå ned i vekt når de begynner å faste mer, så vil det jo virke positivt. Så jeg mener at dette her er en ubegrunnet retsel, og det er klart ...
Kvinner har en litt annen biologi enn menn, fordi vi har hormoner som svinger oss og så videre. Det en del kvinner rapporterer er at de merker at noen ...
perioder i syklusen så klarer de ikke dette her. Klarer de ikke å faste. Mens andre ganger så går det kjempefint. Og da igjen så tenker jeg at da må du føle deg litt fram. Det er så bra at du sier det, for det er kjempeviktig. Hvis du står opp den morgenen og tenker, herregud, hvordan skal jeg klare meg til lunsj uten mat?
da skal du ikke faste, da skal du spise. Ja, og det der merker jeg også på egen kropp og egen syke, ikke minst. Noen ganger så funker det som juling, og noen ganger så er jeg sånn, nei vet du hva, i dag orker jeg ikke det. Vil ikke det. Nå vil jeg ha mat. Og andre dager så er det kjempe lett som bare det.
Nå kommer jeg på et annet triks også. Hvis vi har lyst til å prøve, er nysgjerrig på hva faste kan gjøre for deg, så er det smart å gjøre dette på noen dager hvor du har litt å gjøre. Ikke?
Ikke bare sitte hjemme, liksom. Sitte og faste foran kjøleskapet, det er vanskelig. Og det har jeg merket i forvinsel med hele koronatiden, og det å være så mye på hjemmekontor, så har jeg litt mindre selvdisciplin på den fastingen. Mens når jeg er på kontoret, og da er jeg i flyt, er
har fokus et helt annet sted. Veldig mye enklere å faste. Så hvis man skal prøve dette her, begynn med det på en dag hvor du er travel, hvor du skal fra dit til hit og har masse ting du skal gjøre. For da holder man seg litt distrahert. Ja, godt tips, Marit!
Da må vi jo kanskje legge på for tiden flyter ut, men det er så spennende å snakke med deg. Og jeg må jo spørre, har du noen siste tips og råd til litteranen vår før vi takker for oss i dag? Nei, hva skal det være for noe da, tror du? Det må jo være...
Litt som jeg var inne på, ikke tro at man skal kaste seg ut på en fire dagers vannfaste, hvis man har lyst til å prøve ut litt dette med faste. Begynne litt i det stille og forsiktige. Skive litt på frokosten, ta en time, vent ut en sultbølge, og så er det jo ikke så mye.
og se hvordan det går, og så kanskje du klarer å vente ut en til, og så ser du hvordan det barker i vei. Og så jobbe litt med å kvitte seg med denne sultskrekken. Ja. Litt gradvis. Gode råd fra deg, Marit. Tusen hjertelig takk for at du ble med i podcasten vår i dag. Takk for at jeg fikk komme tilbake. Ja, det setter vi veldig pris på. Ja, det her var jo veldig spennende.
Så interessant. Jeg lærte i hvert fall masse nytt. Ja, det er jo litt morsomt å gå i dybden på dette temaet. Og maten vi spiser har så mye å si for hvordan vi har det. Så vi håper at også andre synes dette var nyttig kunnskap. Ja, det håper vi. Så hvis dere har noen tilbakemeldinger eller spørsmål, så er det bare å kontakte oss på legereomlivet.gmail.com.
Ja, så gir vi også tips og triks på Facebook og Instagram. Ja, det stemmer. Så må dere bare ha en fin uke videre. Ha en kjempefin dag. Ha det bra.