‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

2/3/2026

#241. Skjerm, still face, algoritmer, skjermvettregler og hvordan tech-gigantene tar over livene våre. Med forfatter Maja Lunde

Maja Lunde og Anette Dragland diskuterer skjermbrukens negative innvirkning på barns utvikling, søvn, lek og relasjoner. De kritiserer tech-gigantenes avhengighetsskapende design og manglende regulering i skolen, og understreker at vi som samfunn må ta grep. De oppfordrer til nasjonale retningslinjer og foreldresamarbeid for å beskytte barndommen.

00:03

I denne episoden diskuteres skjermtidens innvirkning på barn og ungdom, samt viktigheten av å sette grenser for teknologi.

14:12

Norske barn leker mindre, sover for lite, og skjermbruk påvirker mental helse og trivsel negativt.

18:41

Diskusjonen handler om bekymringer rundt bruk av skoler og skjermteknologi for barn, samt behovet for tryggere standarder.

25:40

Viktigheten av fysisk læring og konsentrasjon undervurderes, noe som fører til et behov for å reevaluere digitalisering i skolen.

28:56

Det er nødvendig med nasjonale retningslinjer for skjermbruk i skolen og fokus på hvordan skjermtid påvirker barn.

Transkript

Nämnd i episoden

Northern Playground

Ukens sponsor, et norsk klesmerke som lager bærekraftige klær av høy kvalitet i naturlige materialer, designet for lang levetid.

Leger om livet

Podcasten der Anette Dragland intervjuer eksperter om helse og velvære, inkludert denne episoden om skjermbrukens påvirkning på barn.

Skjermbarna

Bok av Maja Lunde som belyser utfordringene med skjermenes økende plass i barns liv, et tema mange foreldre kjenner seg igjen i.

God Morgen Norge

Et TV-program Maja Lunde deltok i samme morgen som podcast-innspillingen, noe som viser hennes engasjement for temaet.

Instagram

Sosial medieplattform nevnt som avhengighetsskapende, med algoritmer som påvirker selvbilde og bidrar til overdreven skjermbruk.

TikTok

Sosial medieplattform kritisert for sin algoritme som eksponerer ungdommer for polariserende innhold om utseende, kjønnsroller og relasjoner.

Silicon Valley

Område i USA kjent for å huse de store tech-selskapene. Kritisert for å utvikle avhengighetsskapende teknologi som påvirker folks liv.

EU

Den europeiske unionen, aktivt arbeidende med lovgivning for å regulere teknologiselskaper og beskytte borgere fra negative effekter.

Australia

Land som vurderer å innføre aldersgrense (16 år) for sosiale medier, et eksempel på nasjonal regulering av skjermbruk.

Norge

Landet der debatten om skjermbruk og regulering pågår, med et mål om 15-års aldersgrense for sosiale medier og tryggere skoleskjermer.

Helsedirektoratet

Norsk statlig organ som har utstedt anbefalinger om null skjermtid for de yngste barna på fritiden, basert på forskning.

Still face-eksperimentet

Psykologisk eksperiment som demonstrerer spedbarns fortvilelse når foreldre blir uttrykksløse, sammenlignet med foreldre som bruker mobil.

Føbbing

Begrepet for å ignorere en person til fordel for mobiltelefonen, en vanlig adferd som påvirker relasjoner negativt.

Mark Zuckerberg

Grunnleggeren av Facebook, nevnt som en av tech-oligarkene som kontrollerer store deler av den digitale verden og folks tid.

Skjermfri Barndom

Organisasjon som har initiert et opprop for tryggere skoleskjermer og en mer skjermfri oppvekst for norske barn.

Tryggebarn (opprop)

Et nasjonalt opprop for å etablere felles standarder for trygge skoleskjermer, for å beskytte barn mot skadelig innhold og distraksjoner.

Aftenposten

Norsk avis som har publisert artikler om farene ved utrygge skoleskjermer og barns eksponering for overgripere.

Oslos Utdanningsetat

Kritisert for å tillate at skoleskjermer i Oslo har åpen tilgang til underholdningsapper, i strid med reklamefrie skoleprinsipper.

PISA (Programme for International Student Assessment)

Internasjonal studie som rapporterer at digitalt innhold på skolen distraherer mange elever, noe som negativt påvirker konsentrasjon og læringsutbytte.

Skolenes landsforbund

Lærerorganisasjon som har funnet at 65% av lærerne mener det er for mye skjermbruk i skolen, noe som indikerer misnøye blant pedagoger.

Apple

Teknologiselskap som drar stor økonomisk fordel av digitaliseringen av skoler, blant annet gjennom salg av iPads, og påvirker beslutninger.

Netflix

Strømmetjeneste som åpent har identifisert søvn som sin største konkurrent, et eksempel på tech-gigantenes kamp om brukernes tid og oppmerksomhet.

Språkrådet

Norsk institusjon for språk som kåret 'tech-oligark' til årets nyord, som et uttrykk for den økende bevisstheten om tech-selskapenes makt.

Tech-oligarker

Årets nyord som beskriver de mektige, udemokratisk valgte lederne for store teknologiselskaper, som har enorm innflytelse over samfunnet.

Utdanningsdirektoratet

Norsk direktorat med en veileder for filter på skoleskjermer, men som anses som utilstrekkelig og for lite kjent blant rektorer.

Anine Lene Dahlgren

Nevnt som en som har belyst farene ved at barn kan komme i kontakt med overgripere via skoleskjermer i en artikkel i Aftenposten.

Facebook

Sosial medieplattform nevnt av Maja Lunde som en kilde til tidssluk og innhold styrt av algoritmer, til tross for bevisst skjermbruk.

Smarttelefonfri ungdomsskole

Grasrotbevegelse som sprer seg i Norge, hvor skoler og foreldre samarbeider for å utsette smarttelefonbruk til ungdomsskolealder.

Grünerløkka

Område i Oslo der Northern Playground har sin butikk, et fysisk sted for salg av sponsorens produkter.

Jodel

En anonym sosial medieapplikasjon nevnt som et eksempel på uønsket og skadelig innhold som kan være tilgjengelig på skoleskjermer.

Deltagare

Vert

Anette Dragland

Gjest

Maja Lunde

Sponsorer

Northern Playground

Poäng

Skjermen stjeler tid fra alt det barna trenger å gjøre, og det vi voksne trenger å gjøre også.

Fremhever tidstyveriet som et sentralt problem for både barn og voksne.

Alt godt vi kan få ut av livet, så ligger det jo til grunn at vi klarer å være oppmerksomt til stede, at vi klarer å være til stede i det vi opplever. Og skjermen tar bort det fra livene våre i større og større grad.

Understreker skjermens negative innvirkning på nærvær og livskvalitet.

På internett så er det vår tid og våre persondata som er varen. Altså vi er selve varen der ute. Det er oss de tjener penger på.

En kraftig formulering om forretningsmodellen bak sosiale medier.

Netflix har jo for eksempel kåret søvn til sin største konkurrent. Det sier det helt på ordentlig: 'Søvnen er vår største konkurrent, og vi vinner.'

Sjokkerende sitat som illustrerer tech-selskapenes mentalitet og ambisjoner.

I det øyeblikket du gir barnet en mobiltelefon, så har det på en måte også gitt deg selv et problem, fordi du gir deg selv en evig kilde til konflikt.

En direkte advarsel til foreldre om konsekvensene av tidlig mobilbruk.

Hvis vi hadde hatt en mobil mellom oss her nå, så ville den som eide mobilen synes at den andre var litt kjedeligere. [...] Og den som ikke eide mobilen ville føle seg bittelitt avvist.

Forskning som viser den subtile, men negative effekten av å ha en telefon liggende fremme under samtaler.

Leken er barnas eget språk. Gjennom leken så utvikler barn seg, de skaper sine egne regler, de finner på ting, de utvikler fantasien og empatien sin.

En vakker beskrivelse av lekens fundamentale betydning for barns utvikling.

Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, først og fremst hos de store selskapene. Sånn at hver og en skal gå rundt og skamme seg for at de gjør ting feil, det har jeg ikke så veldig tro på.

En viktig oppfordring om å flytte skyld og fokus fra individuelle foreldre til de mektige teknologigigantene.

Påståenden

De siste årene har jeg blitt mye mer bevisst på å gi færre ting, men bedre ting. Ikke bare fordi det er mer bærekraftig, men fordi jeg faktisk kjenner at det gir meg mindre stress i hverdagen.

En personlig refleksjon om bærekraft og stressreduksjon ved å eie færre, men bedre ting.

Det er tre grunnsteiner i god psykisk helse: nok søvn, nok fysisk aktivitet og nære relasjoner og samvær med andre. Og skjermen stjeler jo egentlig alle de tre.

En sentral påstand om hvordan skjermbruk undergraver grunnleggende helsepilarer.

Vi voksne synes at dette er kjempevanskelig selv. Vi synes det er ubehagelig. Vi begynner å føle oss manipulert. Vi har ikke lyst til å bruke smarttelefonen så mye som vi gjør, og det gjelder jo spesielt sosiale medier.

En bred observasjon om voksnes forhold til egne smarttelefonvaner.

Mange piler begynte å peke i feil retning, og det er disse store folkehelsedataene jeg snakker om da. Vi ser økning i psykisk uhelse, vi ser at flere sendes inn i BUP-systemet for eksempel, vi ser økning av spiseforstyrrelser, vi ser at skoleresultatene går nedover, lesekompetansen går nedover. Barn og unge leker mindre ute. De er mindre sammen. Forskere har lett etter spor etter barns lek i 100 meter skoger, og alt de finner er 15 år gamle hytter eller eldre.

En omfattende liste over negative samfunnsutviklinger knyttet til økt skjermbruk.

85 prosent av norske ungdommer sover for lite. Og det er på grunn av skjermen, den er med opp i senga.

En spesifikk statistikk om søvnmangel og dens årsak.

Norske ungdommer i snitt sover 6,5 timer i ukedagen, og de trenger 9 timer hvert fall.

Vektlegger konsekvensene av søvnmangel for ungdoms mentale helse.

Den tiden i søvnen det går hardest utover er REM-søvnen. Og REM-søvnen er jo vår indre psykolog, det er der vi prosesserer følelser, klarer å bli mer mentalt robust, det er der vi klarer å bli mer kreativ og løse problemer, en kjempeviktig del av søvnen som vi går glipp av. Hvis du er på skjerm før du legger deg, kan du få opp til 18-20% mindre REM-søvn bare fordi du har aktivert hjernen din for mye før du sovner.

Detaljert forklaring av REM-søvnens betydning og skjermens negative effekt på den.

Fem av verdens ti største selskaper er teknologiselskaper.

Viser den enorme økonomiske makten til teknologibransjen.

I Australia har det kommet en aldersgrense på 16 år for å komme inn på sosiale medier. I Norge jobber vi mot 15 år.

Informasjon om internasjonale og nasjonale initiativer for aldersgrenser.

65 prosent av lærerne synes det er for mye skjerm i skolen, viser en undersøkelse fra Skolenes Landsforbund.

Statistikk om lærernes syn på skjermbruk i skolen.

Det er veldig lite forskning som viser at vi lærer fortere eller bedre med skjerm. Snarere så går jo skoleresultatene ned litt etter digitaliseringen.

Påstand om manglende bevis for pedagogiske fordeler med skjermbruk og en observert negativ trend.

Helsedirektoratet har kommet med råd om skjermbruk på fritiden før sommeren, og da anbefaler de null skjermtid for de aller yngste barna.

Offisiell anbefaling fra en helsemyndighet.

Forskning viser at veldig mange foreldre gir barna både smarttelefon og sosiale medier før de selv har lyst, fordi at de er redde for at barnet skal falle utenfor det sosiale.

Beskriver den sosiale dynamikken som presser foreldre til tidlig skjermbruk.

Lignende

Laddar

Hei, før vi går i gang vil jeg gjerne takke ukens sponsor, Northern Playground, som gjør det mulig for meg å drive podcast. Northern Playground er et unikt norsk klesmerke som lager klær av skikkelig god kvalitet, i tidløs design og som er laget for å vare i årevis.

De siste årene har jeg blitt mye mer bevisst på å gi færre ting, men bedre ting. Ikke bare fordi det er mer bærekraftig, men fordi jeg faktisk kjenner at det gir meg mindre stress i hverdagen. Når jeg klarer at jeg vet hold lenge, og som er fin å bruke i hverdagen, så slipper jeg å tenke så mye på innkjøp. Og det handler også om fysiologisk stress. Klærer er noe vi har helt tett inn på kroppen hele dagen, og jeg er blitt mer opptatt av å velge plagg, lage naturlige materialer uten unødvendige kjemikaler og miljøgifter. Derfor har jeg blitt mer bevisst på å gi færre ting, men bedre ting.

Derfor er jeg så glad i Northern Playground. De lager klær av ull, bomull og andre naturlige fibra i tidløst design som er mynt å brukes igjen og igjen. Og hvis et plagg trenger litt kjærlighet underveis, tilbyr de gratis reparasjon så klærne kan vare i mange år til. Dette er klær som brukes i hverdagen hos meg og min familie. Min far bruker ullterskjorten deres hver eneste dag, ja til og med på fest. Kjæresten min sverger til hevsyblonsen. Og jeg elsker ull- og silketerskjorten deres på trening og kan masse skjorter på jobb.

Hvis du er nysgjerrig, finn det mer på northernplayground.no eller stikk inn om butikken deres på Gruneløka. Og du kan nå få 10% rabatt med koden LEGEROMLIVETID. Du finner også link i episodeinfo.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg forfatter Maja Lunde, en av Norges mest leste forfattere. Hun har skrevet både barnebøker, romaner og sakproser, og har mottatt en rekke priser for arbeidet sitt.

Hun har nylig kommet ut med boka Skjerm barna, en bok som setter ord på noe mange foreldre kjenner på. At skjermen har fått en større plass i barndommen enn det som kanskje kjennes riktig. Jeg gleder meg til denne samtalen. Hjertelig velkommen, Maja. Tusen takk. Veldig fint å være her. Jeg er imponert ved at du er her. For at du stod på klokka fem i morgen og stod fort på God Morgen Norge, så kommer du rett til meg etterpå. Det er imponerende.

Jeg er fremdeles våken, men vi får se hvordan det står til i trettiden i dag. Du brenner skikkelig for dette temaet. Ja, jeg gjør det, og det har jeg gjort i mange år. Jeg er jo også utdannet medieviter, og så har jeg en mellomfag i psykologi, så dette er jo egentlig også faget mitt. Når var det du kjente at, å, jeg må skrive en bok om dette? Dette er et så viktig tema. Hvor kom alle barna dine? 15-17.

og 21 er de tre gutter. Og jeg har vel alltid vært engasjert i dette temaet. Jeg skrev altså en mellomfagsoppgave i 1998 i psykologi som het massemedier påvirkning og aggresjon. Så jeg har egentlig fullt feltet hele veien fra sidelinjen. Og i utgangspunktet, altså som medieviter da, så har du en litt sånn åpen og nysgjerrig holdning til nye medier. Men så fikk jeg

en slags gradvis oppvåkning gjennom barndommen til ungene mine. Fordi at han eldste, han fikk jo mer sånn gammeldags barndom med mye lek i gata. Og så så jeg hvordan 15-åringen endte opp med et annet type liv. Selv om vi har vært ganske strenge på skjerm hele veien, så har han og hans generasjon fått en mye mer skjermbasert barndom. Og det har gjort meg gradvis mer og mer urolig. Og

Og alle de som kjenner meg godt vet at dette er noe jeg har vært engasjert i lenge, og så til slutt så presset det seg på en måte fram at det ikke bare måtte jeg begynne å mene noe om dette offentlig, som jeg da har gjort ganske mye de siste årene, men også skrive en bok. Hva er det som er problemet her?

Det er jo flere problemer. Det er jo tid. Skjermen stjeler tid fra alt det barna trenger å gjøre, og det vi voksne trenger å gjøre også. Så det at vi ender opp med å bruke så utrolig mye av tiden vår på digital underholdning, det går på bekostning av det som vi ellers burde gjøre. Det er tre grunnsteiner i tjenesten.

i god psykisk helse, det er nok søvn, nok fysisk aktivitet og nære relasjoner og samverd med andre. Og skjermen stjeler jo egentlig alle de tre. Ja, det er det den gjør. Og alt godt vi kan få ut av livet, så ligger det jo til grunne at vi klarer å være oppmerkt til stede, at vi klarer å være til stede i det vi opplever. Og skjermen tar bort det fra livene våre i større og større grad.

Vi er jo kroppslige vesener, ikke sant? Vi er jo ikke bare øyne og en liten flate. Vi lever jo med kroppen vår i rommet hele tiden. Og det mister vi. Vi mister alt det det innebærer da. Når livet leves i en slags replika av verden som er like stor som hånda vår, på en måte. Ja.

Det er så fascinerende, det har jo vært en jeg bare tenkte på det, det har vært en kunstner, en fotograf som tok bilder av masse mennesker som var på skjermen sin, og så tok han bildet og så fjernet han selve mobilen fra bildet. Og så ser du bare hvor tomt blikket den er seg. Har du sett de bildene? Det er så ekkelt nesten. Du bare ser at vi er ikke et sted der vi er i det hele tatt, og det

Det er så vanskelig for at selv jeg og du som er veldig opptatt av dette. Jeg kan hvertfall personlig merke at hvis jeg er mye på Instagram, så vil hjernen min mer inn der. Hele tiden den på en måte suger meg inn. Det er sånn enorm kraft som er det er nesten uforståelig hvor kraftig det der den der skjermen er. Men så får jeg jo også sånne for jeg har jo lagt ut en del om skjermen og hadde episoder om det, men

Så får jeg meldingen sånn, ja, men før i tiden så sa vi at det var tv-skjermen, og etter det så sa vi at det var gaming eller datamaskin. Og nå ser vi det skjermen. Det er bare en til ny ting. Men det viser at kanskje dette er mye mer potent da, i måten det tar bort tid fra livet vårt. Ja, det er jo noen store forskjeller da, og det er jo at den mobilen er med oss i lomma hele tiden.

Og så har tekstselskapene perfeksjonert det å holde på oppmerksomheten vår. Og jeg har vært rundt og holdt foredrag om dette temaet veldig mange ganger nå, og om boka Sjæmbarna, og snakket med foreldre og lærere over hele landet på veldig mange steder. Og jeg pleier alltid å starte foredraget med å spørre

De som sitter i salen rekker opp hånda de som selv synes de har et avbalansert og harmonisk forhold til smarttelefonen sin. Og det er nesten aldri noen som rekker opp hånda. Vi voksne synes at dette er kjempevanskelig selv. Vi synes det er ubehagelig. Vi begynner å føle oss manipulert. Vi har ikke lyst til å bruke smarttelefonen så mye som vi gjør, og det gjelder jo spesielt sosiale medier.

Og det er fordi vi kjenner mer og mer på at vi faktisk blir kontinuerlig utsatt for denne avhengighetsskapende designen da, som tech-gigantene bruker for å holde på oppmerksomheten vår. For på internett så er det vår tid og våre persondata som er varen. Altså vi er selve varen der ute. Det er oss de tjener penger på. Og det er

Og ettersom bevisstheten øker rundt det, så begynner veldig mange av oss å synes at det er ganske ubehagelig. Og når ikke vi får til dette på en god måte, vi voksne, så gjør i hvert fall ikke barn og ungdom det da, som har hjerner under ombygging og utvikling. Så det er derfor jeg mener det er ekstra viktig at vi begynner å sette mye mer i grenser for ungene våre.

Ja, fordi sånn algoritmen er jo så fint tilpasset deg. Jeg hørte bare nylig om at hvis en tenåring, hvis en jente i 12-13 års alderen har tatt en selfie, lagt den på Instagram, men ikke publisert den, men slettet det igjen, så er det jo ikke så mye.

viser algoritmen at, oi, hun er ikke helt fornøyd med seg selv, så da pusher vi mer reklame på å sminke på hun. Tenk deg hvor fint tilpasset denne algoritmen er på hver enkelt. Jeg synes det er så, ja, det er litt skummelt faktisk. Ja, nei, det er jo friheten vår som egentlig forsvinner da, når vi blir overvåkt på den måten.

Og det gjelder oss alle sammen. Jeg logget på TikTok og sa at jeg var 13 år gammel jente i en periode, for å bare se hva som kom opp. Det kan jeg også si var ganske mørkt. Det var utrolig mye som handlet om utseende, og så var det veldig mye som handlet om

kjøddsroller. Menn som snakket om at det kvinner egentlig vil ha er en sterk mann. Kvinner som snakket om det samme. Om at kvinner skal være fine for menn. Og så var det, og det overrasket meg litt, men jeg kom også ganske fort rett inn i innhold som handlet om vennskap, og som var veldig kompromissløst i forhold til vennskap. Det var veldig mye sånn,

Hvis noen er slemme mot deg, så bare snu ryggen til. Ikke prøv å finne ut hva det er. Slå opp med alle som ikke vil deg vel med en gang. Den typen, så man kan på en måte skjønne hvor mobbing kommer fra, for eksempel, når man går inn i den verdenen som 13-åringer møter på TikTok.

Det før til polarisering. Ekstremt polariserende. For det er liksom den onde og den snille da. Ja, veldig. Og det var en del av det som jeg var forberedt på på en måte å utse noen kjønnsroller, men jeg var faktisk ikke forberedt på alt det som handlet om relasjoner da, som en 13 år gamle jente møter. Og det var uten at jeg hadde sveipa i det helt. Det var bare den verdenen som TikTok presenterte for da 13 år gamle meg. Fy flate.

Ser det ut som at de kommer til å endre på dette? Altså disse store konsernene som driver med media i Silicon Valley. Fordi de må jo være klare over at dette skader våre ungdommer og våre barn. Altså de vet jo hva de gjør. Og det er jo også type lekkasjer som kommer frem gjennom mellomland. Da viser jo at de vet veldig godt hva de driver med.

Men de tjener enormt mye penger på oss. Fem av verdens ti største selskaper er teknologiselskaper. Og de ønsker jo selvfølgelig å fortsette å tjene penger, ikke sant? De som eier aksjer ønsker at de skal fortsette å tjene penger.

Så den store kampen for tiden står jo i veldig mange rettsaler. Det er ganske mye rettsaker som pågår som handler om dette, og så er det også sånn at EU jobber med en del lovgivning med mål om å klare å regulere teknologien enda mer. Ja, for det i Australia nå, så har det kommet en aldersgrense for å komme inn på sosiale medier. Det var 15 år siden.

16 år, ja. Det jobbes det mot. Og så har de vetat at man ønsker å få til det nå. Mens i Norge jobber vi mot 15 år. Tenk om vi får til det, da? Ja, jeg mener at vi trenger det. Vi har jo aldersgrenser på strippeklubber og

alkohol, kjøre bil, ha sex. Det er veldig mye vi har aldersgrenser på. Så det er veldig viktig at vi også begynner å ha aldersgrenser på internett. Vi trenger også aldersgrenser på porno-nettsider, som er et tema som man kanskje snakker for lite om. Veldig mange ungdom ser veldig, veldig mye porno. Og det gjør jo også noe med hvordan du ser på din egen kropp og seksualitet og...

Og det sier de som jobber med forskning på det feltet også. Så vi må jobbe for aldersgrenser, samtidig må vi jobbe med å endre normene våre for hvordan vi bruker digitalt innhold og hvilket innhold vi lar barna våre ha tilgang til. Men hva er ulempen med at våre barn og ungdommer er på sosiale medier?

Hva er fordelen? Det er mange som sier at da får de som er ensom en måte å møte andre mennesker på. At man får mye kunnskap. Det er jo mange som kommer med

gode grunner til sosiale medier. Men hva har studiet vist? Hva gjør det med oss? Veldig mange piler peker i feil retning. Og hvis det var sånn at ensomme ble mindre ensomme av sosiale medier, så burde vi jo sett at folkehelsedatene på for eksempel ensomhet ble bedre. Men det gjør det ikke snarere tvert imot. Det er siden 20-tall, siden sosiale medier og smarttelefonen kom, så har

Mange piler begynte å peke i feil retning, og det er disse store folkehelsedatene jeg snakker om da. Vi ser økning i psykisk uhelse, vi ser at flere sendes inn i buppsystemet for eksempel, vi ser økning av spiseforstyrrelser, vi ser at skoleresultatene går nedover, lesekompetansen går nedover.

Barn og unge leker mindre ute. De er mindre sammen. Forskere har lett etter spor etter barns lek i 100 meter skoger, og alt de finner er 15 år gamle hytter eller eldre. Sånn at barndommen har på en måte virkelig endret seg. 85 prosent av norske ungdommer sover for lite.

Og det er på grunn av skjermen, den er med opp i senga. Det er bare det i seg selv, og jeg er veldig opptatt av søvn, men hadde vi klart den ene tingen, å få norske barn og ungdommer til å sove nok, så er jeg sikker på at vi hadde sett det på skoleresultatene, for eksempel, ganske fort. Trivsel, mental helse, vi hadde sett det på alt. Vi hadde sett det på helsa, ikke sant, til disse ungdommene. Og det som er så fascinerende som akkurat det, er jo at de har gjort studier på det, og

Jeg tror det var 75% av alle foreldre trodde at sin ungdom sov nok. Så viste det seg, det er en stor studie som gikk over flere vestlige land, viste at kun 11% av ungdommene sov nok. Og i Norge sier det jo at 85% sover ikke nok, så det er samme overens. Og når vi vet da,

hvor enormt viktig søvnene våre er for vår mentale helse, og for alt som har med helse å gjøre, men særlig den mentale biten, for at vi er så sårbare i ungdomstida, og at norske ungdommer i snitt søver 6,5 timer i ukedagen, og de trenger 9 timer hvertfall. Det er helt vanvittig.

Det er helt vanvittig. 6,5 timer er det aldri klart med på 6,5 timer. Og de som trenger flere timer enn meg. Jeg sov 6 timer i natt fordi jeg skulle på God Morgen Norge, og jeg kjenner det at jeg er trøtt nå, ja. Ja, og så er det det vi vet at den tiden i søvnet det går hardest utover er remsøvnet.

og remsøvner er jo vår indre psykolog det er der vi prosesserer følelser klarer å bli mer mentalt robust det er der vi klarer å bli mer kreativ og løse problemer en kjempeviktig del av søvner som vi går glipp av og det er jo ikke bare det at du søer faktisk mindre timer men hvis du er på skjerm før du legger deg som veldig mange ungdommer er

så kan du få opp til 18-20% mindre remsøvn bare fordi du har aktivert hjernen din for mye før du sovner. Så du får mindre tid i remsøvn og færre timer. Så det er skikkelig, skikkelig urovekkende. Ja, og tech-gigantene, Netflix, har jo for eksempel kåret søvn til sin største konkurrent.

Det sier det helt på ordentlig. Søvnen er vår største konkurrent, og vi vinner. Å, herregud.

Så vi har det sånn, vi har jo på en måte gitt litt slipp på kontrollen, vi har latt tech-gigantene få lov å ta av kontrollen av livene våre, både barn og voksne, og det er det vi nå heldigvis er ferdige med å begynne å se og begynne å gjøre noe med. Jeg synes det var morsomt at tech-oligark var årets nyord fra språkrådet.

Det er jo disse, hva skal vi si, lederne for de store tech-selskapene som sitter og har styrverden på sett og vis, og blir enormt rike, og absolutt ikke er demokratisk valgte, men likevel har mye mer makt enn de aller fleste politikere.

Oi, oi, oi. Hvordan skjedde dette? Hvordan skjedde det at vi bare slapp all kontroll ut til disse tekkekantene? Altså, vi har jo som land gjort det. Vi har bare kjørt inn nettbrett i skolene. Ingen studie som har vist at det er bra i forkant. Ikke noe. Det bare skjedde over natta nesten. Så var det sånn at alle skal ha, alle skoler skal være digitalisert. Det

Det er trygt. Det er ikke noe problem. Uten at vi har noen grunnlag for å gjøre det. Hvordan kan noe sånt skje? Ja, det prøver jeg å skrive litt om i skjermbarna. Den midteste delen av boka er egentlig hvorfor skjedde dette? Det er ulike årsaker til det. Vi har i Norge vært et utprøget teknologioptimistisk land. Vi har noen

kanskje litt sånn lillebrorkompleks også, vi synes det som kommer utenfra og kanskje særlig fra USA er ganske kult da så har vi, vi har jo ikke historie med overvåkning i Tyskland for eksempel, hvor jeg også jobber en del, for jeg har mange lesere der så har de jo sånt, de har jo fersk historie med å bli overvåket og det gjør at du er ganske mye mer kritisk og tenker mer på type personvern og sånn GDPR enn vi har gjort i Norge

Og så har vi hatt mye penger. Vi er jo rikere enn de aller fleste land, og det har også gjort at vi har kjøpt inn disse dingsene til barna våre. Litt sånn hals over hodet. I tillegg er det kanskje også noe med den moderne foreldrerrollen.

At vi er litt grann dårlige på å si nei. Vi er ganske sånn, hva skal vi si? Vi forhandler mye med barna våre. Og det er jo en del moderne barnepsykologer, og ikke blitt skoleansatte, som snakker en del om at vi er nødt til å bli bedre til å faktisk bare sette grenser og være tydelige. Skjermen har jo blitt i veldig mange hjem, inklusive mitt eget, et forhandlingstema.

Ja, det tror jeg alle som har barn kjenner seg igjen i. Så det at skjerm kom inn i så stor fart i våre liv, det skjedde på en måte bare, det var ingen som satt i noe bremse på veien, hvordan kom det inn på skolen, det er det jeg lurer på, hvordan tillot vi at et så

kraftig verktøy kom inn på skolene helt ned til førsteklasse uten at vi visste at dette var trygt. For vi vet jo nå at disse skjermene som de får på skolen, der kan du med to tastetrykk komme inn på ekstremt skadelig innhold. Ja.

Ja, eller du kan komme i kontakt med overgriper, som han og Lene Dahlgren for eksempel ganske nylig har vært ute og vist frem i Aftenposten. Jeg må jo si i forbindelse med det også at han og Lene Dahlgren og jeg og en organisasjon som heter Skjermfri Barndom, vi har nå laget et opprop om nettopp dette med trygge skoleskjermer. For vi mener at det trengs et felles standard i hele Norge. Det må...

det gis mye tydeligere føringer for innholdet på skoleskjermene. Så hvis lytterne er enige i det, så vil jeg veldig gjerne at de går inn og signerer på det oppropet som heter Tryggebarn. Hva heter den etter siden? Opprop.net, der ligger det. Og oppropet heter Tryggebarn, så det skal være ganske lett å google seg fri. Og det kan man signere på? Det kan man signere hvis man er enig i at vi bør ha en fellestandard, sånn at alle barn i Norge faktisk har

for utdelt trygge skoleskjermer. Ikke skoleskjermer hvor du for eksempel kan komme inn på porno eller

Eller sider hvor du kan komme i kontakt med overgripere. Men også distraksjoner, ikke sant? Min 15-åring i Oslo har jo en skoleskjerm med tilgang på Netflix, YouTube, Instagram, Facebook, Jodel, som er en anonymt drittkastingssted. Alt dette ligger åpent med vilje fra Oslos utdanningsetat.

På PC-ene fra ungdomsskolen. Det er det sykteste jeg har hørt. Er det sant? Ja, ja. Og sånn er det standarden i de fleste kommuner i Norge i dag. Det er veldig lite som er stengt. Mange har nå fått greie. De går inn og stenger Pornhub for eksempel. Det er helt åpenbare tingene. Men utover det stenger de veldig lite.

I mange kommuner. Og det er jo helt uten at... Ja, og jeg har spurt i over et år nå. Hvorfor er disse sidene åpne? Hva er de pedagogiske eller juridiske begrunnelsene bak at dette er åpent? Altså opplæringsloven sier at skolen skal være reklamefri.

Og Instagram er jo som vi vet fullt av reklame og innholdsreklame. Så bare det er jo... Men er det ingen voksne hjemme? Nei, det er vel det spørsmålet. Vi er ganske mange som stiller oss etter hvert da. Hvor er de voksne? Å, jeg blir helt... Jeg blir så skremt. Å bare...

Men spørsmålet ditt, hvorfor skjedde dette? Den teknologioptimismen da, den har stått utrolig sterkt i deler av skolenorge. Ikke nødvendigvis hos lærerne. 65 prosent av lærerne synes det er for mye skjerm i skolen, viser en undersøkelse fra skolenes landsforbund.

Men i kommunene, altså i kommuneledelsen og så blant en del rektorer, så har teknologioptimismen vært veldig sterk. Og i tillegg så har man nok latt seg påvirke av ganske ivrige selgere. Det står jo da, altså verdens største selskapet står jo der for å dytte produktene inn i klasserommet. Og har nok også, så som Apple for eksempel, har nok helt sikkert hatt ganske mye å tjene på at etableringen

land som Norge ble digitalisert, altså skolen i Norge, for det er jo et flott utstillingsvindu for resten av verden, ikke sant? Selv om vi er et ganske lite land da.

Så er det likevel noe med å vise frem Look to Norway. Sånn gjør du det der, og så kan du pushe det i sted. Tenk hvis alle skoleelever får en iPad, hvor enormt mye penger det faktisk er å tjene for Apple på det. Ja, ja, det er helt vilt. Men har det vist seg at vi lærer fortere eller bedre med skjerm? Nei. Det har ikke vist det? Det er veldig lite forskning som viser det. Snarere så går jo skoleresultaten ned litt.

etter digitaliseringen. Og noen enkeltapper kan fungere bra, noen lærere får til dette på en bra måte,

Men sånn generelt så går jo ikke skoleresultatene oppover snarere tvert i vei.

Så det virker ikke som at skjerm før til bedre språkutvikling heller, noe som mange har blitt fortalt, at vi kommer til å få litt større, vi får de lærlettere, det er lettere for dem å forstå det norske språket engelsk. Det virker ikke som at det er

Heldig helt nett til spebarns alder altså. Det vi vet om menneskets læring er at vi er jo kroppslige vesener, ikke sant? Vi lærer best i relasjon til andre levende vesener. Og jo yngre du er, jo viktigere er det romlige da, å bruke hele sansapparatet, å smake, kjenne, føle, lukte, forholde seg til objekter, fysiske objekter,

kjempeviktig for oss, for læring. Vår opprinnelige læringssituasjon da, vi mennesker, for vi er jo ganske like som vi var for 10 000 år siden og 20 000 år siden kroppen vår, ikke sant? Men vår opprinnelige læringssituasjon er jo å følge etter noen i skogen, og vi blir fortalt, dette er det, og lukt og smak og kjenn, og være til stede helt fysisk i læringssituasjonen da. Og så

Og sånn fungerer vi fremdeles, og ansiktskontakt og blikkontakt er kjempeviktig for oss også i læringssituasjonen, så vi har på en måte undervurdert

Også i skolen, da, så har vi undervurdert det at vi er faktisk en fysisk kropp, da. Og det tenker jeg vi må ta tilbake. Også i klasserommet. Og så er det absolutt også ting du kan gjøre på et nettbredd som kan fungere, og noen lærere, som sagt, noen lærere får til dette, men

Men likevel så er det jo et kost-nytte-spørsmål også. Det er innmari dyrt også for kommunene å opprettholde digitaliseringen. Innmari er kjempedyrt. Disse digitale enheter koster masse penger, og de har jo ikke råd til skolebøker rundt omkring heller.

Også i tillegg er det dette med at ikke sikkerheten, altså grunnplanken er ikke der, de har ikke satt opp enhetene slik at de er trygge og distraksjonsfrie. Og det med distraksjoner er også et viktig poeng, fordi siste undersøkelse fra PISA for eksempel viser at veldig mange elever rapporterer at de blir distrahert av digitalt innhold, både på egen og andres enheter.

Og konsentrasjon er jo det aller viktigste for læring. Så det er det at hvis den blir borte på grunn av iPaden, så er det på en måte liten verdi i at enkeltverktøyer fungerer ok. Hvis du har mistet det grunnleggende for læring i første omgang. Så konsentrasjon må på en måte løftes frem, tenker jeg.

Og boka? Genialt. Genial teknologi for læring. Distraksjonsfri og fin.

Ja, og nå har vi ikke råd til boka før vi har kjøpt så dyre skjermer. Ja, det er situasjonen i veldig mange kommuner i dag. Og så begynner de noen steder å ta bort iPaden på småskolen igjen, for de ser at vi har ikke råd til dette. Eller de kjøper klatsesett i stedet for å ha en til hver. Det er veldig lurt. Men ser du at det kommer til å skje en endring snart? Du har jo stått i bresjen lenge nå. Skjer det noen endringer?

Det skjer endring i mange kommuner, og det merker jeg når jeg er rundt og snakker med folk. Og da er det jo sånn lærere som sier «hva var det vi holdt på med?» Eller lærere som forteller meg «jeg prøvde å si fra hele tiden, men nå blir jeg endelig hørt». Ja, så lærere som har gått tilbake til mer skrive på papir, lese i bok, er fornøyd med det? Ja, det er de. Så de...

Ja, nei, det skjer endringer. Og det er jo en slags reversering da, som er i ferd med å skje. Men jeg tenker at det ikke går fort nok, og jeg tenker også at, ja...

Det må jo skje på nasjonalt plan. Det kan jo ikke være en kommune her og der, men vi må jo få nasjonale retningslinjer for dette. Og det er jo nettopp derfor vi nå har laget dette oppropet. Fordi at utdanningsdirektoratet har en slags veileder for filter. Men det er ikke tydelig nok dokument. Og jeg har snakket med mange rektorer som ikke engang vet at den veilederen finnes. Så her må

rett og slett kunnskapsministeren på banen, og sørge for en slags felles nasjonalstandard. Sånn at i hvert fall minimum av trygghet er på plass, og at man også snakker mye mer om det med distraksjoner, og det med hva slags type innhold er faktisk skoleinnhold. For det er veldig stor forskjell på en privat enhet og deltaker.

det du skal lære på. Skolens digitale enheter må bare være for skole, og være litt kjedelige da, hvis det er det som trengs for læring. Ja, absolutt. Takk og lov for deg, og takk og lov for at det er mer fokus på det. Vet vi noe mer om hvordan

Skjermen påvirker oss. Du ser at vi har tre hjørnesteiner i barndommen. Det er relasjonen om vår fysisk aktivitet og søvn. Og det påvirker alle tre. Og vi vet jo ikke sant fra studiet at i 2013 så lekte 47% av barna våre i natur i skogen.

Og nå i 2023 så var det 33%, så det er ukentlig, som er ute i naturen. Så det faller jo, vi er mindre ute, vi får mindre søvn, vi er mindre sammen med de rundt oss, så vi vet jo det. Men vet vi hvordan dette påvirker, vi vet jo en del nå om hvordan det påvirker tenårene, åringene, men vet vi noe om hvordan det påvirker de minste barna?

Nå har jo helsedirektoratet kommet med råd om skjermbruk på fritiden før sommeren, og da anbefaler de jo null skjermtid for de aller yngste barna. Og det er det god grunner til, for små barn...

De trenger å være i verden fysisk, og for små barn er det ekstremt viktig med blikkompakt med foreldre. Den ansikts-en-til-en-kommunikasjonen med omsorgspersoner er utrolig viktig. Å få lov å bevege seg mye fysisk rundt, og bare være til stede i sin egen kropp. Og for de minste barna er også foreldrenes skjermbruk avgjørende.

Hvis du har en forelder som bare sitter og ser på telefonen, så er ikke det bra. Hverken for små eller store. Det er et kjente eksperiment innenfor psykologien som kalles for «still face».

hvor en forelder er sammen med barnet sitt, agerer som vanlig, og så stanser foreldrene og agerer, og bare ser tomt ut i luften i et helt minutt. Og det ligger en massevis av eksempler på YouTube som man kan gå inn og se, og hvordan barnet reagerer. Det er ganske smertefullt å se på, for barna blir jo fortvilet. De gjør alt de kan for å få foreldrenes oppmerksomhet,

Og så til slutt så bare gir de opp. Og så blir de redde, de ser bort. Ja, og de blir apatiske til slutt da. Og i den senere tid så har man gjort det samme eksperimentet med mobiltelefonen, at foreldrene drar opp mobilen og ser på den en helt minutt, og ikke gir barn oppmerksomhet. Og da reagerer barnet helt likt. Og dette er jo hverdagen til veldig mange unger, det er at de blir ignorert fordi innholdet på telefonen som det lille barnet ikke forstår hva er,

er mer interessant enn barnet. Vi må også snakke mye mer om hvordan vi bruker skjemer rundt barna våre, og hva gjør det med en... Vi har fått en generasjon som kanskje ganske ofte har opplevd å ikke bli sett. Bokstavlig talt ikke bli sett. En lærevenninne av meg kalte generasjonen som kom inn etter at foreldrene hadde fått smarttelefonen for å se meg, generasjonen, for hun opplevde at de...

var mye mer oppmerksomhetssultne enn tidligere barnegenerasjoner hadde vært. Ja, det er jo for ditt eget ord, føbbing, at man ser på mobilen i stedet for barna. Vi alle blir berørt av det. Jeg tror det er veldig, veldig sjelden du møter et voksen menneske som sier sånn, vet du hva,

Jeg tror ikke min skjermbruk har påvirket barna mine i det hele tatt. Jeg tror vi alle kjenner det litt. Det stikk litt. Og når man ser de der forsøkene, når man ser fortvilelsen i ansiktet av barna, når foreldre ser på skjerm, særlig sånn til sånn små spebarna, og det er så lett, det er så lett

og når du har et lite spebarn som la oss si blir amma så tar det litt tid og så ser du på skjermen i stedet for å se på barnet det er så lett at det skjer vi har alle vært der mange av oss har vært der vi har alle vært der og skal bare, og da bare en sms og jeg må bare svare på Visma eller på Sponda og ikke forstyrre noe når barna våre som

krever masse oppmerksomhet, selv i de første årene, det blir en distraksjon for oss, for at vi heller vil se i skjermen, da tenker jeg at det er et problem. Jeg merker det jo selv, hvis jeg har veldig mye å gjøre, og må være på skjerm, da kan jeg fort bli irritert på barna mine. Men det er jo ikke de som er i distraksjon, det er jo skjermen, det er jo telefonen min som er i distraksjonen.

Så jeg må ta meg selv i det. Og så må jeg bli påmynt dette. Og det er derfor jeg er så glad for at du snakker om det. Du har brukt utallige timer, sikkert gratis arbeid, i mange år nå på å snakke om det. Fordi vi trenger å bli påmynte. Det er ikke sånn at vi hører en podcastepisode, så er vi frelst, og så slutter vi å se på skjermen. Fordi, som du sier, de store tekkekantene, de har...

jobbet så hardt for å få sagt at det skal være nesten umulig for oss å gå av det. Og da trenger vi bevissthet hele tiden. Så for min del har jeg laget meg strenge regler, for hvis jeg ikke klarer det, så legg bort telefonen, prøv å så godt jeg kan etter klokka fire, jeg har tatt bort alt av, jeg får ikke noe varsling på Instagram, mail, ingenting sånn. For jeg vet at hvis jeg hadde fått det med varsling, så hadde jeg tenkt,

å, men jeg kan jo bare svare på den ene meldingen der, eller den ene mailen der. Få bort det varslingen, det er det beste du kan gjøre for deg selv, og det gjør jeg hos mine venner, og en gang jeg bare, får du varsling på det, du må ta bort varslingen, for at det gjør det hvertfall litt lettere, vi kan få sånne små verktøys,

hvertidsvinger gjør det enklere for oss. Hva har du selv gjort? Jeg har jo faktisk laget mobilvetteregler. Ti stykker. Vi har jo fjellvetteregler, eller skjermvetteregler, som jeg kaller det. De ligger da parodisk nok på min Instagram, så de som har lyst til å gå inn og kikke på dem, må dessverre inn på sosiale medier. Men noe av det som jeg opplever selv er mest virksomt, det er å slette...

sosiale medier på smarttelefonen, så jeg sjekker det stort sett bare på PC. Og så har jeg heller ingen nyhetsapp

Ingenting som kan sende meg pushversler. Det eneste jeg har pushversler på, eller varsler på, er sms. Og det hjelper veldig. Så jeg klarer å holde meg nede på sånne 1 time og 20 minutter, kanskje, på mobilen om dagen. Og da er det jo inklusive Google Maps for å kjøre hit i dag og sånn. Men likevel da,

Selv om jeg er så bevisst, og selv om jeg har gjort såpass mye riktig, og mobilen på grå atomer for eksempel, er også et sånn annet triks da. Så bruker jo jeg mobilen i perioder på måter jeg ikke selv er så glad i. Og jeg kjenner også på særlig Instagram at jeg kan bli sittende og bare swipe veldig lenge. Og også Facebook, fordi Facebook får meg med mye, altså type innhold som algoritmene vet at jeg er interessert i da, som handler om nettopp sånne ting til.

temaer som dette her og sånn. Så da sitter du der og har brukt veldig mye tid som du ikke hadde planlagt å bruke tid på nettstedet da. Men også det med å selvfølgelig ha skjermfritt soverom, ikke ha skjermen

Under måltider, ikke bruke to skjermer om gangen, også en av mine skjermvettregler. Og så er det kanskje en ting som jeg håper snart vi kan få på plass i samfunnet som en sånn norm, og det er det å ikke ha mobilen liggende på bordet når vi er sammen. Fordi vi vet fra forskningen at bare det at mobilen er på et bord mellom to mennesker påvirker relasjonen.

Hvis vi hadde hatt en mobil mellom oss her nå, så ville den som eide mobilen synes at den andre var litt kjedeligere. Nei. Jo, det er helt sant. Og den som ikke eide mobilen ville føle seg bittelitt avvist. Herregud, det er greit å være bevisst på. Ja, så det er noe med at vi må få på plass en slags mobilhøflighet, tenker jeg også. Og få noen mer felles kjøreregler for når det er uhøflig å dra opp mobilen, da.

Og dette handler jo om normendringer. Så det er ikke bare det at vi må regulere teknologiselskapene, for det er jo kjempeviktig, men vi må også endre normen for hvordan vi lever med dette. Og hvordan barna våre lever med det. Og der kan vi gjøre veldig mye, og det må vi gjøre sammen. Og hvis vi klarer det som voksne, så lærer barna våre ikke det vi sier, de lærer av det vi gjør. Det gjør de. Så da vil det bli lettere for de også.

Ja, men når det gjelder ungene, så handler det jo også i stor grad om å rett og slett ikke gi dem disse enhetene. Altså, barn trenger ikke smarttelefon. Barn trenger å leke masse. De trenger å sove. De trenger å bevege seg masse.

Og smarttelefonen tar bort alt det de trenger for å ha det bra. Så jeg ønsker meg jo veldig stert en anbefaling også fra myndighetene om å vente med smarttelefon til tidligst ungdomsskolen. Og det kommer jo mer og mer. Ja, og det er jo det som er så bra nå, er at vi har på en måte

vært gjennom en slags vippepunkt. Vi har i løpet av ganske kort tid, altså jeg begynte å engasjere meg offentlig i denne debatten for tre år siden, og i løpet av de tre årene så har det virkelig vært en oppåkning da. Og nå, det siste året så har jo dette foreldre, den grasrotbevegelsen, smarttelefonfri ungdomsskole, har jo spredt seg til hele landet. Så hver eneste uke er det jo nye skoler som blir enige om at de skal bli smart, at de

at ikke skolen skal være smarttelefonfri, men at barna ikke skal få smarttelefonen før ungdomsskolen. Og det er jo også, ja, det er dit vi må da. At man faktisk sammen tar barndommen tilbake. Ja, for du har jo vært litt opptatt av det at dette er ikke bare foreldrene som, det er ikke bare det at foreldrene må være flinkere til å sette grenser, fordi

Det er en hel industri bak dem som er mye sterkere enn en og en forelder. Ja, og det hjelper ikke at bare jeg gjør noe.

Og det er jo det når jeg er rundt og snakker med foreldre og holder foredrag, så er det jo så mange som er så fortvilet, ikke sant? For de sier sånn, jeg har jo lyst til å sette grenser for mitt barn, men det går ikke når alle andre. Så det der, alle andre, det har jo vært et problem, og forskning viser at veldig mange foreldre gir barna både spartelefon og sosiale medier før de selv har lyst, fordi at de er redde for at barnet skal falle utenfor det sosiale. Og det er jo helt naturlig.

Det ligger jo grunnfestet i oss mennesker, at vi er redde for å falle ut av flokken. Og det er noe av den aller største retselen foreldre har også, det er jo at barna ikke skal være med på det sosiale, så derfor så bryter man egne grenser da. Så jeg drømmer jo om at vi skal gå fra at alle andre får lov, til alle andre har grenser. Ja, da blir vi beskyttet av flokken, rett og slett. At vi er enige. Ja.

Hva vil du si er kjern i en barndom? For du skriver en del om dette. Hva er kjern i en god barndom, og hvordan kan vi beskytte det? Det er jo tilbake til disse tre grunnsteinene, egentlig. Det er jo nok søvn, nok fysisk aktivitet.

og relasjoner til andre. Og for unger så er jo veldig ofte det relasjonelle, ikke nødvendigvis så mye med mamma og pappa, men med andre barn, det handler om lek.

Og leken er helt nødvendig for barn. Leken er barnas eget språk. Gjennom leken så utvikler barn seg, de skaper sine egne regler, de finner på ting, de utvikler fantasien og empatien sin. De jobber kontinuerlig med spillregler, og leken ligner egentlig ikke på noe annet. Leken er...

Den er styrt av barna selv. Og målet med leken er å leke. Sånn at lekbasert læring og sånn, det har jeg aldri helt skjønt meg på, som en del snakker om i skole og barnehage. For det blir på en måte noe annet. Men det er læring. Men det å la barna få lov å leke fritt, er kjempeviktig. Og vet du hva? I barnet,

trilek ute, så brenner barn mer i krutt enn de gjør i voksenstyrte gymtimer. Så hvis vi bare lar barn få leke, så ordner de egentlig selv så utrolig mye av det de trenger. For da blir de modnes kontinuerlig når de leker. De beveger seg masse.

Og de skaper sin egen verden. De må bare få lov å få masse tid til å leke, og derfor er jeg også glad for at man nå i mange kommuner er i ferd med å ta tilbake leken i første klasse. For seksårsreformen er jo også en del av problemet her, at vi i stedet for å la barn gå et år til i barnehagen eller leke ute hjemme, så ble de puttet inn i en klasserom og begynte alt helt unødvendig tidlig med leken.

Med klassisk skole da. Og så i tillegg så fikk de iPad. Hvor de sitter og forholder seg til en pitteliten kopi av verden. I stedet for faktisk å være til stede. Alt det her henger sammen. Så vi må ta tilbake frileken. Og stole på at barn og unge har det i seg. Og til å på en måte...

De har selv den, er laget sånn at de selv klarer å få til å utvikle seg hvis de bare får rommet til det da. Ja.

Er det noe så utrolig vakkert med å se på barn som er i det de er i? De er så til stede i den leken de er i. Når jeg ser ut av vinduet og guttene mine er ute og leker på planet for her, og jeg bare ser de har laget seg et sånt univers, som jeg bare så, det gjør meg så godt. Jeg får en sånn dyp ro inni meg når jeg ser de bare er i det der. Og

Det var ikke for så lenge siden, så gikk jeg til skolen med min yngste, og så når jeg hadde levert den og gikk tilbake, så så jeg to gutter som sto ved en plante og bare drev å så på den planten og var helt i nye. Og så min umiddelbare reaksjon var at jeg skulle rope på dem og si «Dere er for sent på skolen, det er 15 minutter siden vi startet». Men så tok jeg meg selv og bare «Herregud, hvor fint det er!» Og så de er

så til stede med denne planten som de har funnet i et kratt nede for skoleveien. Og de bare, du så de var så i sin egen fantasiverden. Og jeg fikk bare så lyst til at de skulle få lov å være i denne verden så lenge de vil. Mens, ja, vi legger jo veldig til rette ved hvordan de skal leke. Men de trenger bare den friheten. Ja, de trenger all den frie tiden.

Og det den har jo blitt litt stjålet fra barn i dag, fordi, ikke sant, det er skole, så er det SFO eller Aks, og så er det kanskje fritidsaktiviteter, og så fylles alle pausene med skjerm. Da er det ikke noe tid igjen, så det er den tiden vi også må ta tilbake da. Derfor er jeg også opptatt av selve tidsperspektivet her. Tiden, det er liksom, det er jo livet da, alle de timene som kommer og går. Ja.

Hva gjør du selv egentlig når du blir oppspåret? Ungene dine har jo vokst opp midt i dette. Hvordan endringer gjorde dere hjemme? Nei, vi har jo hele tiden vært på en måte de strenge foreldrene. Men så har jo vi...

Jeg har jo også følt meg som forelder, som en del av en slags eksperimentegenerasjon. Vi har jo famlet veldig, og følt oss alene. Så jeg skulle på en måte ønske barna mine var yngre. Jeg tror at de som begynner i første og andre klasse nå, de kommer til å ha en annen oppvekst.

med mye mer frilek og mer bevissthet på dette, både i skolen og på fritiden. Fordi det er så veldig jeg er i feil med å vokse frem nå. Og vi som samfunn er i feil med å fjerne oss fra denne villeste teknologioptimismen som vi har stått opp i, og heller bli litt mer rasjonelle. For eksempel så hadde vi på et tidspunkt da ungene var små,

Vi lot dem se TV eller spille på helgemorningene fordi vi hadde lyst til å sove litt lenger, sånn som veldig mange foreldre gjør. Men så opplevde vi at det bare ble krangling. De klarte ikke å bli enige om hva de skulle si eller hva de skulle spille. Når vi sto opp så var de sure. Skjermsure. Den sureheten tror jeg veldig mange foreldre kjenner igjen i.

Kjenner seg igjen i. Og så måtte vi bare gå cold turkey på sånn her morgenskjerm i helgene. Og da ble det så mye bedre. Vi fikk de rolige, hyggelige morgingene. En av oss måtte jo stå opp da, så vi kunne jo ikke sove så lenge, men det var veldig verdt det.

Og så var de ikke sure utover dagen heller, og var mye lettere å få meg ut. Det var bare mye mindre mas. Så det tror jeg, og det er det mange jeg har snakket med som sier at da de tok bort skjermen helt, så fikk de et mye bedre liv. Og man tror på en måte at man bruker det som barnevakt, man bruker det for å gjøre livet litt lettere for seg selv. Men så skaper man egentlig bare masse problemer, fordi ungene vil bare ha mer.

Så det blir bare mas. Så det tenker jeg også er tips til foreldre der ute. I det øyeblikket du gir barnet et mobiltelefon, så har det på en måte også gitt deg selv et problem, fordi du gir deg selv en evig kilde til konflikt. Det er vanskelig det der med når de har blitt såpass stor at de kan gå hjem etter skolen, og skolen slutter tidlig før foreldre kommer hjem. Det kjenner jeg igjen at...

Jeg kan ikke regulere min eldste i den perioden der jeg ikke er hjemme.

Har du noen tips der? Det er jo å huske på at dette tross alt bare er ting, da. Det kan jo fjernes veldig lett. Det er jo ikke magisk. Og fjernkontroller kan man ta bort, for eksempel. Og man kan jo regulere internett også, hvis man har litt teknologisk kompetanse.

Og så kan man ha satt, trenger du en telefon, så kan det være en dum telefon da, hvis du skal ha tak i barnet ditt. Eller en tastetelefon, som jeg synes er egentlig bedre å kalle det, for de er jo ikke dumme, de telefonene. Og så at man tenker at man klarer å gjøre barnet sitt en tjeneste, når du gir dem det der ordentlig fritid da. Ikke tid som er styrt av tech-industrien.

men faktisk fritid til å bestemme helt selv hva de skal gjøre, at det er en gave da. At du ikke er slem og streng, men at du faktisk gir dem noe. Det tenker jeg også er sånn mentalitetsendring som vi foreldre kan jobbe litt med. Tusen takk for at du kom hit i dag og for at du bruker så mye av din tid på å

Rett og slett vekk oss opp, riste oss litt, håpe de når inn til politikerne. Hvis du skulle gi ditt siste råd til alle foreldre som føler seg sliten, overveldet, eller ikke orker denne forhandlingen hele tiden, hva skulle det vært? Det er å gå sammen med andre og prøve å få til endring sammen. Rekke opp hånda på foreldremøtet, tørre å være den foreldren som stiller spørsmålene, for her må vi faktisk endre sammen. Mhm.

Og så må jeg si at jeg vil jo ikke at folk skal skamme seg, fordi vi blir manipulert av teknologiselskapene, av de største selskapene i verden, og de jobber skikkelig hardt for å stjele tiden vår, og stjele tiden til barna våre, og nå begynner vi å bli bevisst på det, og vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, først og fremst hos de store selskapene.

Sånn at hver og en skal gå rundt og skamme seg for at de gjør ting feil, det har jeg ikke så veldig tro på. Åh, det er et kjempeviktig poeng det. For det hjelper ingen at vi skammer oss rundt dette.

Hvor kan mine litterane og deg finne boka? Boka finnes jo i de aller fleste bokhandler, så det er gøy. Og så er jeg jo da på sosiale medier. Paradoxalt nok. Det er jo sånn verden fremdeles fungerer, at man til en viss grad er nødt til å være der hvor folk er da.

Så jeg er jo både på Instagram og Facebook faktisk, så lenge det varer. Jeg begynner jo å bli litt lei av å være i lomma, eller ha Mark Zuckerberg i lomma. Så jeg håper etter hvert at vi kan få bedre sosiale medier også, som ikke er så full av vanlige, hva skal vi si, avhengighetsskapende design.

Tusen, tusen takk for at du ble med, og hvis du så lytter til, tenk at denne episoden, den må vi få ut i verden, så del den, det er sånn vi får ut den viktige kunnskapen, og med kommer dere nå på doktor Annette Dragland, og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag, håper at den rommer mye nærvær og oppmerksomhet også, og ikke bare skjerm. Ha det godt! Musikk