#34. Hva skal vi spise? Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle. og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Altså hvis man støter på en utfordring så må man da liksom tenke, hmm, problemløser, hvordan kan jeg overkomme det problemet i stedet for å tenke, nei men da kan jeg ikke gjøre det. Det var et godt råd for hele livet det. Ja, ikke sant? Ja, i dag er jeg så heldig å ha Romarit Kolby tilbake som gjest. For de som ikke har hørt de foregående episoderne, så er Marit utdannet i matvitenskap og ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor hvor hun blant annet underviser ernæring og medisinstudenter. Marit er en ivrig samfunnsdepartant, og er opptatt av hva vi skal spise og forskninger bak kostholdsrådene som blir gitt. Og hun skriver akkurat nå på en veldig viktig bok som kommer ut i løpet av et halvt års tid. Velkommen, Marit! Takk skal du ha. Ja, i dag skal vi snakke om hva vi skal spise. Det er jo et tema du er veldig glad i å prate om. Ja, det er jo noe av det jeg egentlig formidler mest om. Det er det med hva er det vi skal spise. Og det ble også en viktig del av boken min. Hvorfor er det så viktig å snakke om dette da? Det er jo viktig fordi vi vet at maten spiller så stor rolle for hvordan vi har det. Særlig med tanke på helse, men maten har veldig mange andre større effekter også. Det har vi fått vite mye om de siste årene. Vi vet at matproduksjon har mye å si for miljø. Det er så mange andre sider ved dette med maten enn bare de rene helseeffektene. Og så vet vi også at maten har mye å si for våre sosiale relasjoner. Det å spise måltider sammen for eksempel er viktig for det, og sosiale relasjoner er utrolig viktig for oss mennesker, så det er også en del av maten. Det er så mye mer enn det som jeg tenker har vært formidlet før. Mat har ofte vært fremstilt som en slags transportmiddel for energi og næringsstoffer. Ja. Og jeg mener at det budskapet er veldig utdatert og veldig utilstrekkelig. Og jeg ønsker at vi skal få en bedre samtale om hva vi skal spise. Så den handler jo mer om det store bildet. Det handler om begynnelsen, om matproduksjonen, og hvordan vi tar vare på jorda vår, hvordan vi kan produsere mat på en måte som gjør at vi også kan gjøre det i fremtiden, hvordan vi behandler den maten i etterkant. Hva slags form er det vi spiser den i? Spiser vi råvarer, eller spiser vi ultraprosessert mat, og hvordan påvirker dette helsen vår? hvordan behandler vi husdyrene våre underveis, og hvordan spiser vi faktisk maten. Spiser vi den litt fraværende og bevisstløst i bilen på vei et eller annet sted, eller setter vi oss ned og spiser måltider sammen i så stor grad som det er mulig? Også det med å ha ro når man spiser, og ikke være stresset når man spiser for eksempel. Alt dette her til sammen spiller en rolle. Og der mener jeg at vi trenger et bedre budskap og et mer oppdatert og mer helhetlig budskap om maten vår. Og det er disse tingene her som jeg er opptatt av å formidle. Men ja, det er jo særlig... Særlig to områder som jeg har mye fokus på, og det er jo hva vi skal spise, og så er det dette med når vi skal spise, som vi har snakket mye om før. Begge disse to temaene her er underkommunisert, mener jeg da, i debatten om kosthold og helse. Så det er på en måte de to hovedtemaene som jeg har konsentrert meg om. Ja. Ja, og vi har jo vært inne på det før, dette med ultraprosessert mot prosessert og ikke prosessert mat. Så hvis dere vil høre denne episoden, så kan dere bare se på tidligere episoder med Marit. Og så har vi vært også inne på dette når vi skal spise. For det er jo også viktig at man ikke driver småspis hele tiden. Kan ikke du bare fort si hvorfor man ikke skal småspise hele tiden? Ja. Ja, det handler om at vi trenger pause fra mat i like stor grad som vi trenger bra mat og kvalitetsmat. så trenger vi pausene. Det er fortilt å tenke seg at mest mulig bra mat, det må jo være det som er best for meg. At det da er om å fylle på og fylle på, mer av, mer av, av disse bra tingene. Det er veldig underkommunisert at pausene kan være like viktige som den gode maten. Så vi trenger begge deler i kombinasjonen. Og det er fordi det går noen viktige biologiske prosesser i kroppene våre når vi ikke spiser, som handler om å rense og rydde og vedlikeholde og reparere. Og hvis vi spiser for ofte, så får vi for lite av de prosessene, rett og slett. Så det er det det handler om. Der var du inne på børstebilen. Ja, det var der børstebilen... Hva er børstebilen, Marit? Ja, børstebilen er et... Et system som kalles for det migrerende motorkompleks, og det er et sett med rytmiske muskelsammetrekninger som går i tyntarmen som starter i magesekken, som går gjennom hele tyntarmens lengde og som børster i gåsøynene, fri for bakterier og matreste mellom måltider. Det er viktig for at vi ikke skal få opphopning av bakterievækst i tyntarmen, for den tåler ikke det. Nettopp. Og dette synes jeg er så spennende å snakke om, fordi vi har jo hele livet blitt fortalt at man skal spise ofte og lite. Men du går jo helt imot det, og sier at vi skal heller spise ordentlig måltid, og så ta en pause imellom. Og hvis man tenker evolusjonsmessig på det, så stemmer det jo veldig. Man hadde jo måltiden, og så ... Man gikk jo ikke rundt og småspiste hele tiden, for det hadde man ikke tilgang til. Man hadde jo ikke et kjøleskap. Man måtte ut og sanke maten, og så spiste man store måltider. Ja, hvis man ser sånn historisk på det, både hvis man går langt tilbake i tid, men også bare kanskje 100 år tilbake, eller når folk jobbet henholdsvis enten i industri eller jordbruk for eksempel, det er jo lite som tyder på at den måten å leve på, eller det samfunnet vi hadde på den tiden, tilrettelag for hyppige matpauser, eller at man kunne drive og småspise i den måten vi levde på da. Og vi ser det i trender. Vi har ikke så veldig mye god data på det i Norge, men vi har fra andre land, så ser man det at antallet måltider, eller spisehendelser, eller hva vi skal kalle det, altså antall ganger vi putter i oss noe i løpet av døgnet, den øker. Og den øker mye, og Og de som spiser ofte, spiser jo veldig, veldig ofte. De kan jo spise 10-15 ganger om dagen. Men dette snakker vi jo mye om i denne episoden som handler om faste. Så bra, Marit. Vi snakker om det i den andre episoden Fasting. Dere kan høre den. Men da må vi jo gå inn på, episoden i dag heter jo Hva skal vi spise? Og hva skal man egentlig spise? Ja, det er jo det som er tusen kroner spørsmålet. Og jeg tenker jo at egentlig så er det ikke så vanskelig hva vi faktisk skal spise. Så bra! Fordi at ... Det vi har spist opp igjennom hele vår evolusjon, det er råvarer og fersktilbrettet måltider av råvarer. Det er det vi er konstruert for å spise. Og så har vi i mye større grad fjernet oss vekk fra den måten å spise på, og så har vi begynt å spise veldig mye ultraprosessert mat. Så jeg tenker at vi må prøve å backtrack litt der. Vi må prøve å reversere litt og gå litt tilbake til at en større andel av kostholdet vårt består av råvarer og ferskt tilbredte måltider fra råvarer. Og med det mener du hele grønnsaker, hele fisk... Ren hel mat. Ja. Grønnsaker, frukt, bær og nøtter og sopp og belgvekster og alt sånt som du finner i ferskvaredisken i butikken. Og så følger jeg også den animalske maten. Fisk og kjøtt og egg og skaldir og slike ting. Men da i en hel form, mest mulig hel form. Det betyr ikke at vi ikke skal koke dem og steke dem og slike ting. Men... Råvarene i motsetning til de ultraprosesserte matvarene består av en struktur, mens den ultraprosesserte maten er den strukturen i veldig stor grad brutt ned. Det er noe av det som utgjør forskjellen. Hva mener du med det, struktur? Da kan vi snakke litt om celler. Ja, celler. Fordi det er kanskje mange som ikke har tenkt på det, hva det er vi faktisk spiser når vi spiser et eple for eksempel. Men det vi spiser da er jo en hel masse planteseller. Ja. Og planteseller, de er bygget opp av en yttre selvegg, som består mye av cellulose. Det begrepet er kanskje mange som kjenner til, det er jo noe av det vi kaller fiber. Ja. En type fiber. Mange andre stoffer i selveveggen også, vi trenger ikke å gå i så mye detaljer på det, men innenfor selveveggen ligger selve cellens innhold, og det er næringsstoffene for oss. Det er der det ligger gjemt vitaminer, mineraler, stivelse, fettsyre hvis det er heller fettsstoffer, det er ikke så mye av det et eple, men det er noe av det også. Så det er næringsstoffene? Ja, de ligger inni cellen. Ja. Og denne cellen, det er matens struktur. Og når vi spiser et epple, så tenker man kanskje at vi tygger og knuser dem totalt, men vi gjør ikke det. Vi svelger ned ganske store partikler som inneholder mange celler. Så forskjellige studier antyder litt forskjellige tall, men hvis man spiser en potet for eksempel, så kan partiklene inneholde kanskje 80 000 hele celler. Og en liten fun fact er at hvis et eple er ferskt, så knaser det ofte veldig mye når du spiser det. Det er for at alle celleveggene er intakt. Men hvis det er litt gammelt, så har celleveggene begynt å brytes ned, og da blir det ikke den der knasingen. Det er sånn intuitivt at vi ønsker den knasingen, fordi det forteller oss at her er det mye bra næringsstoffer som er igjen. Det kan hende at vi har noe sånn innebygget der, ja. Men vi har også en sånn innebygget preferanse for knas. Det vet vi fra forskning på ultraprosessert mat. Det bruker de jo for å få oss til å like den. Absolutt. Å modifisere på mengden knas, ja. Ja, for det kan jo hende at det er noe intuitivt der, som vi tenker at dette er bra for oss. Men ok, så selve veggen ønsker vi å ha inntekt. Ja, og det er fordi at den blir en slags kontroll på frigjøringen av næringsstoffene. Så når vi tygger disse plantacellene, så frigjøres jo noen næringsstoffer, og det knuses en god del celler. Og så svelger vi disse ned i magesekken, og så går de videre til tyntarmen, og så kan de begynne å tas opp, og både i magesekken og tarmen blir det eltet og knadd, og det går noe mer i stykker, og magesyren... begynner å løse opp noe av maten og så videre, så blir det frigjort etter hvert en del næringsstoffer fra de knuste cellene men alt det som fortsatt er intakt det vil ikke være tilgjengelig for opptak, men det vil heller ikke være tilgjengelig for bakterier å ta til seg. Så det som er en hypotese, er at når man spiser mat som inneholder hele celler, så tilfører man en mengde næringsstoffer som vi kan klare å ta opp uten at bakteriene får for mye å spise. så det var planteseller. Hvis vi spiser dyreceller, så er de også, altså animalsk mat, så er det også i stor grad bygget opp av celler. Men de har ikke denne cellulose ytterveggen. De består bare av en tynn, tynn lag med fettstoffer. Denne kan vi bryte ned i fordøyelsen vår, så vi tar til oss veldig raskt og effektivt nesten alt det som vi får i oss via dyreceller, hvis vi spiser kjøtt, fisk og skaldir og slik ting. Så er det noen typer matvarer som ikke har en cellestruktur. Melk har ikke det, honning har ikke det, egg er jo egentlig bare en stor celle, så når du spiser den har den heller ikke noen cellestruktur. Og disse måteveiene her er jo veldig sånn raskt, de tas veldig raskt og effektivt opp i fordeelsen. Ja. Men noe av det trikset med denne maten hvor strukturen er bevart i celler, det er jo da som sagt å forhindre vekst av bakterier. Og det er fordi at denne plantacelleveggen som består av cellulose, den kan ikke da brytes ned av våre fordøyelses-enzymer, så de intakte cellene forblir intakte. Og så er det ikke alle bakterier som kan bryte ned cellulose. Og hvis man sier det litt sånn grovt sett, så vil man kunne si at de bakteriene som er gunstige for oss, det er de som kan bryte ned cellulose. Mens bakterier som ikke er så gunstige for oss, det er de som er litt mer glad i fritt sukker, altså fritt glukose og slike ting. Så på denne måten, ved å holde maten i en cellestruktur, så forhindrer man da at ugunstige bakterier får et forsprang i fordelsen, og dette starter jo allerede i munnen, med at vi tygger. Så tilføres det jo bakterier både fra maten og fra munnen. Hvis man har veldig mye fritt tilgjengelige næringsstoffer, kan det tilrettelegge for vekst av en ugunstig type mikroorganismer. Det blir forskjellen til den ultraprosesserte maten, som ofte er laget av ingredienser. Det kan være laget av raffinert mel, stivelse, sukker, vegetabilske oljer osv. Alt dette er ekstrakter av matvarer uten noen cellestruktur. Ja. Og da har du ikke noen beskyttende struktur på maten som styrer denne bakterieveksten. Så da får du full frigjøring og masse tilgang på veldig enkle næringsstoffer allerede i munnen, og som følger nedover hele fordøyelsesystemet. Og hvorfor er ikke det bra? Nei. Nei, det er jo da fordi at bakterier som kan være ugunstige for oss, og så vi kaller disse for opportunistisk patogene bakterier, bakterier som kan bli sykdomsfremkallende hvis de får en mulighet for det, de kan være veldig glad i fritt tilgjengelige, enkle karbohydrater, sånn som glukos og slike ting. Og da vil de kunne på en måte... Få et forsprang i fordøyelsen på bekostning av bakterier som vi egentlig hadde ønsket at skulle vokse lenger ned i fordøyelsen. Nettopp. Jeg får mange spørsmål nå i hodet. La oss si at du har en potet, og så moser du den. Da fjerner du en del av cellestrukturerne. Bør man helst spise en potet helt? Ja, altså egentlig så tenker jeg jo at det beste vil jo være å spise mest mulig hel potet. Altså, ikke rå. Det er ikke bra for oss, da det inneholder noen stoffer som må inaktiveres av varme. Så den må være varmebehandlet. Men når det er sagt så betyr ikke det at vi aldri skal lage potetmos. Men der er det jo en forskjell mellom industripotetmos og hjemmelaget potetmos. Fordi at hvis man ser på industripotetmos i mikroskop, der er det ingen cellestruktur igjen. Men det er det hvis du ser på hjemmelaget potetmos, for du klarer rett og slett ikke å raffinere denne poteten i så stor grad at den går i stykker. Det blir små klumpe med celler, litt som tilsvarende kanskje det blir hvis du tygger poteten godt da. Og dette her var jo litt interessant, for dette snakket de om i denne tv-serien «Eit feit liv», som gikk på NRK i våres. Og da snakket de jo med en person som har studert dette her og skrevet masteroppgave på dette. Og hun forteller om det i en av episodene, og jeg husker ikke hvilken episode det er, men det er litt sånn midt inn i serien eller noe sånt, tror jeg. Så snakker de om dette her med selvstruktur på mat, da. Og hvordan det påvirker glukosestigning i blodet etter et måltid. Jeg husker ikke om de snakker noe særlig om mikrobiota i den forbindelsen, men det er i hvert fall også relevant. Så jeg vil absolutt si at det å lage potetmos selv er mye bedre enn å kjøpe industripotetmosen. Ja, absolutt. Ja, så det går fra potetmossen som er industripotetmos. Det står jo 100% potet, og man tenker jo at det er så bra. Men det er denne utdaterte måten å se på maten igjen, at vi ser på maten bare som næringsstoffer og energi, og det er det eneste som teller, og så vet vi nå fra mye. mye ny forskning at struktur på mat er viktig for hvordan den påvirker kroppene våre. Vi har liksom undervurdert dette her samspillet mellom kroppen og maten. Vi har tenkt på mat som en... noe som bare tilføres passivt og at vi bare tar det passivt men det er et veldig komplekst samspill mellom maten og tarmflora vår og fysiologien vår som pågår hver gang vi spiser ok, andre spørsmål jeg får da er Når vi for eksempel spiser fiskekake, den er jo industrilaget. Er alle selvestrukturerne tatt da? Nå har ikke jeg sett på noe fiskekake i mikroskop. Har du ikke det, Marit? Jeg har sett på mye annet til mikroskop, og det anbefaler jeg alle som har et mikroskop tilgjengelig, å drive og kikke på ting i mikroskop, for det er veldig interessant. Matvarer for eksempel. Men ... Så der må jeg jo synse litt og anta litt, men da kan du jo se litt på strukturen på fiskekakene, ikke sant? For at noen fiskekaker er grove, så de vil jo typisk ikke ha blitt most og kvernet sånn at strukturen har gått i stykker så mye. Mens noen fiskekaker er veldig sånn finmalte, litt sånn fiskepudding-aktig. Da vil jeg tro at veldig mye av strukturen er godtapt. Ja. Og det er ikke sikkert at det hadde vært så farlig i seg selv hvis det bare var fisk. Men problemet er at den typen fiskekaker har jo veldig lite fisk i seg. Så de har jo veldig mye mer annet i stedet for. De har mer stivelse, og de har... kan ha tilsatt forskjellige sånne typer konsistensmidler for å på en måte kompensere for den manglende fisken da. Kanskje mer sånne vegetabilske oljer, slike ting. Så det er lite fisk der. Så da mener jeg at den typen fiskekaker ... på langt ned kan måle seg kvalitetsmessig med de du hadde laget selv eller de som man kjøper som har veldig høyt fiskeinnhold og det beste vil jo være å spise fisken tenker jeg å lage fiskefilet for eksempel det er jo utrolig enkelt å bake fiskefilet i ovnen men av og til så må vi unna oss noen fiskekaker i hverdagen absolutt, og vi kan lage fiskeburger det er jo kjempegodt og fint til barn og sånn ja Ja, ok. Men da kan vi jo tenke på dette med kvalitet igjen, at det er faktisk verdt å betale litt mer for fiskekaker som har et veldig høyt fiskeinnhold. Vi må se på hva det egentlig vi får for pengene våre, og de fiskekakene er jo typisk litt rann og dyrere, men da betaler du for kvalitet da. Det er et veldig godt poeng. Ok, så nå har vi snakket om dette med acellulære og cellulære. Ja, jeg tror ikke vi brukte det begrepet en gang, men det er jo nettopp det vi har snakket om, at de cellulære næringsstoffene er de som er bevart i en cellestruktur, mens de acellulære er de som... som har mistet sin cellestruktur. Og ofte er de ultraprosessert, sånn grovt. Ja, ultraprosessert mat består ofte av slike acellulære ingredienser, eller ingredienser hvor det ikke er noe cellestruktur. Ok, så vi bør spise mest mulig råvare. Og derfor er det også masse spørsmål fra lytterne. Hvordan gjør man det? Enkelt. For vi har jo lite tid. Hvordan gjør man det? Hvordan kan man få både å selte og spise med i råvare og barna våre? For barna våre elsker jo denne ultraposesserte maten. Ja, de gjør jo det, men så er det også vi som former deres preferanser med det vi gir dem. Så vi kan jo også velge å ikke gi barna våre så mye av den maten som vi vet er veldig skadelig for dem. og dermed forme deres preferanse for annen mat. Det vet vi jo at vi liker det vi spiser i større grad enn vi spiser det vi liker, faktisk. Er det noe forskning som har vist? Ja, det var litt «vi liker det vi spiser mer enn vi spiser det vi liker». Ja, og... Hva mener du med det? Nei, altså det er jo sånn at hvis man først da får noe altså man får noe servert foran seg, og man smaker på dette og spiser dette og så videre, så vil man like det godt, så lenge det smaker godt. Vi gjør det i større grad enn at vi tenker, hva er det egentlig jeg liker? Og så velger man bare ut fra det. Vi liker det vi faktisk spiser. Vi har en sånn innebygget evne til det, fordi vi responderer med sansene våre på det vi spiser, og får belønningsresponser tilbake fra hjernen og slikt. Så vi liker det vi spiser, så hvis den maten man får servert er god, så vil man like den også. Og det er litt interessant, fordi vi snakket jo om denne veldig kjente studien på ultraprosessert versus uprosessert mat, den amerikanske studien, hvor hvor de hadde folk på en sånn metabolisk enhet, og så hvordan de responderte på disse to kostholdene, som vi snakket om i tidligere episode. Og det man også så da, var at når de spiste ultraprosessert mat, så likte de den like godt som når de spiste uprosessert mat. Så det er ikke nødvendigvis sånn at det handler om At man liker det ene eller det andre, men man liker både det man er vant til og det man får servert hvis det er tilberedt på en god måte. Så de likte den uprosesserte like godt som den ultraprosesserte? Ja, og likevel så overspiste de på den ultraprosesserte maten. Så jeg tenker at vi foreldre har et ansvar i å gi barna våre det som er bra for dem, og lære dem å like det like den maten. Så, men ja, det store spørsmålet er liksom hvordan får man til å spise mer råvarer? Og det første blir jo da på en måte å snu litt om på innstillingen sin. Hvis man spiser mye ultraprosessert mat, så blir man jo nødt til å tenke på hva er det egentlig jeg spiser nå, og hva Hva var det jeg kunne spist i stedet som var basert på råvarer? Og så lete etter de alternativene som er basert på råvarer. Så dette handler om en liten mental innstilling, og hvis man først har ventet seg til å spise veldig mye ultraprosessert mat, så er det på en måte de produktene som er på radar når du er i butikken. Så da blir man jo nødt til å gjøre en liten jobb i forhold tenker jeg, og planlegge hva det er jeg skal spise nå, hva det er vi skal spise fremover, hva det er vi skal spise noen dager fremover, og så planlegge å kjøpe mat som man kan lage med måltider fra råvarer. Ja, og du har jo kommet ut med mange oppskrifter, og det finnes så masse flinke folk her i Norge som har fantastiske oppskrifter. Så det er Man må bare bruke den... Det tar litt tid å bare komme inn i disse oppskriftene, men hvis du har funnet deg ti oppskrifter som du liker, som du synes er enkle å lage mat i hverdagen, så blir det veldig enkelt å gjøre det. Men med en gang man ikke har gjort noe, så er det så ork og gidd å starte. Så man må bare starte, og så kommer motivasjonen også. Absolutt. Jeg synes det handler om å også... ta på seg noen slags nye briller og se på matverdenen sin på en litt annen måte og orientere seg litt annerledes i butikken. Vi kan jo se litt på hvordan man kan gjøre det i praksis. Enkelt litt sånn måltid for måltid gjennom dagen og hvordan er det man kan tilnærme seg dette og gjøre ting eller gjøre måltidene sine mindre prosessert. Ja, ja. Da starter vi med frokost. Ja, ikke sant? For det var litt morsomt da jeg var på Tore Sagen sin podcast, og vi snakket masse om dette her, og så fortalte han at i forkant av at vi hadde postutvekslet, så hadde han blitt veldig oppmerksom på dette med råvarer, og så hadde han begynt å tenke på hvordan kan jeg spise mer råvarer, og støtte på masse problemer der. Ja, men den er jo prosessert, og dette er ultraprosessert, og hva skal jeg spise liksom? For eksempel til frokost da, Det er jo da interessant å snakke litt om, hva er det vi faktisk kan spise til frokost? Frokoster består i større grad enn før av ultraprosessert mat, vil jeg jo tro, i de tusen hjem. Det er jo mye polarbrød og tubost og elskap. eplejus og slik ting til frokost. Og det er mye av disse frokostblandingene. Og mange av disse frokostblandingene, særlig de som barna liker, de er jo ikke da bare hele korn. Du kan jo få det også, ikke sant? En frokostblanding som er hele korn vil være helt topp. Men disse pøffig ringene som er tilsatt sukker for eksempel, ikke er bra kvalitet da. De er jo helt aselulære. Ja, ikke sant? Og har gjennomgått noen prosesser og sånn også som har ødelagt strukturen deres. Så jeg tenker i stedet for sånne type frokostblandinger, så kan man jo lage havregrøt. Det er jo en klassiker som aldri går av moten opp å si, men som er veldig, veldig godt. Og særlig når vi går inn i kaldere tider med høst og vinter og sånn, så er det å starte dagen med en porsjon havregrøt, det er jo veldig, veldig... Det føles veldig godt. Og husk å ta med en fett kilde der. Ja, ikke sant? Jeg pleier å slenge en klump smør i havregretten, og da får den ekstra god smak også, sånn at man blir litt mett og får litt forsinkelse av mage, sektømming og sånn. Holder seg mett lenger. Noen sier at de blir veldig fort sultne igjen av å spise havregrett. Så da kan det være triks å ha på litt mer fett? Ja, for jeg blir veldig fort sulten av havregrynsgrøt, men etter at jeg begynte å tilføye en god porsjon fett i det, sunne fett, Hilda, så blir jeg mett lenge, og kan holde til lunsj uten problem. Ja. Og denne havregrøtten kan man jo tilsette flere ting også. Man kan for eksempel rive et epple oppi der, man kan tilsette noen ristafrø eller nøtter og slike ting som bare gjør at hele smaksopplevelsen blir mye bedre og at hele måltidet blir sunnere. Man får i seg flere forskjellige matvarer som man har gått av. Ja. Mine barn spiser også mye havregryn med melk og rosiner. Det synes de er helt topp. Det er en enkel frokost som aldri slår feil. Det vi også kunne gjøre mye med er å lage byggrynsgråt. Vi dyrker jo mye bygg i Norge fra tidligere. egne ressurser det spiste man jo også mye mer i gamle dager så for å få ta litt tilbake den matkulturen og få litt variasjon da, så kan man jo variere mellom havregrøt og byggrønsgrøt men den trenger litt mer koktid, så den kan man gjerne koke på forhånd og ha den ferdig i kjøleskapet for eksempel Et tips der er at vi bruker ofte byggryn i stedet for ris til middag, og så koker vi bare ekstra opp, så til neste morgen så koker vi opp den byggrynen med litt ekstra havregryn, så blir det havregryn og byggrynsgrøt veldig enkelt. Kjempesmart! Så det burde vi absolutt spise mye mer av, veldig fin råvare. Og barna elsker det jo. Hvis man har i litt syltetøy, jeg kjøper inn frosne bær, og så tar jeg bare og koker det lett opp, legger i litt skiafrø, et par skjeier, og så litt sukker, etter preferanse. Har det på toppen, så elsker de det. Eller seilon, kanel og litt honning. For ja, man skal kutte ned på sukkeret, men Jeg tror at det er mye bedre det å ha litt honning i, eller litt sukker i, enn å spise Cheerios til frokost. Det er alt med måte. Og vi ser også det at... Ikke det at vi skal snakke fram sukker, men vi ser at når matkulturen vår har endret seg, noe som de har gjort de siste årene, og i samme tiden som vi har hatt en veldig økning i forekomst av overvekt og feddom, så har sukkerforbruket vårt gått veldig mye ned. Så det ser ikke ut som at det er så enkelt at man bare skal fjerne alt sukker, og så er maten kjempebra. Jeg tenker at det å spise disse grynene som har denne strukturen inntakt, er viktig og at det å tilføre litt søte bær på toppen er antageligvis mye bedre enn å spise noe sukker av hvor hele strukturen er vekk for eksempel Cheerios så noe annet som vi bruker en del er eplemos enten lager det selv eller kjøper det får man kjempefin eplemos fra Helios som bare er eple den er kjempegod og den tilfører en del sød med den også Litt rosiner av og til også, så lenge de er økologiske. For det er mye sprøytemiddelrester i rosiner. Så er det også en måte å søte på uten å tilføre det hvite sukkeret. Med tanke på kornprodukter til frokost, Eller sånne frokostblandinger, så tenker jeg å spise gryn eller grøt. Det er kjempebra. Og så er det jo, det vi kanskje spiser mest av, er jo brød. Og da spiser vi jo mye sånn industribrød. Og brød er det veldig mye å si om. Ja, men vi må si noe om det. Ja, vi må si noe om brød. Og det er altså noe som jeg har skrevet veldig mye om opp igjennom. For noe av det som har skjedd med brødet vårt er jo at vi har gått fra en brødbakingspraksis som tok den tiden det egentlig trengte å ta. Altså før så var jo det å bake brød en tregg prosess. Mm. Man bakte jo typisk med surdei, og dette tok kanskje åtte timer, et eller annet sånt nå, for å få en ordentlig heving. Det som skjer i den prosessen da, samtidig, er at du også får frigjort mineraler fra mele. Fordi i mele så sitter mineralene bunnet innom sånne komplekser til noe som heter fytinsyre, eller fytat. Og da ... Hvis man ikke får den tiden det trenger, så får man ikke denne frigjøringen av disse mineralene. Og så er det også en del andre stoffer i korn som kan være litt problematiske for fordøyelsen vår. Mange av oss tåler det ikke så godt i store mengder. Og i en sånn langvarig heveprosess, så får man også brytt ned en del av disse stoffene. Så da er det mye mindre av det med etterpå. Da er det da naturlig jære og bakterier i en surleiskultur for eksempel, som bryter ned disse stoffene til enklere stoffer som vi tåler bedre. Så det er jo mange som har erfart det, at de tåler mye bedre å spise et surleisbrød for eksempel, eller et langtidshevet brød. Det trenger ikke være surleis, det kan også være bare litt i jær og heve over natt eller en hel dag. Så får du et brød som er lettere å tåle for det første, som er bedre for fordøyelsen, og så får du da et mer næringsrikt brød. Eller hvor Næringen er jo der hele tiden, men det som er viktig er om den er tilgjengelig på opptak. Kan vi faktisk ta til oss disse mineralene? Kan vi ta opp jern og de andre mineralene som vi vil gjerne ha fra kornet? Og det er vanskeligere å ta opp når det ikke er langtidsherver. Ja, for da er de ikke frigjort. Da er de bunnet i disse kompleksene i mye større grad. Så man trenger å få frigjort det. Noe av det som har skjedd med moderne brødbaking er at vi faktisk har fjernet den viktige viktigste ingrediensen, mener jeg, og det var tiden. Så vi tok på tiden, og så har vi I bakeindustrien har vi søkt å hele tiden bake mer effektivt og redusere på hevetiden. Med det har man fremstilt brød av dårligere kvalitet. Dårligere er næringsmessig kvalitet for oss, og også brød som er større sjanse for at man reagerer på, fordi korene trenger å ha denne behandlingen for at vi skal tåle det godt. Så det har vært en... kanskje en gunstig utvikling for brødbakeindustrien, men det har vært en negativ utvikling for oss forbrukerne. Dette er noe som går igjen i hele denne samtalen om den ultraprosesserte maten. Men der ser vi jo en trend litt vekk fra dette her nå. Jeg ser at det er stadig flere av brødene i butikken hvor det står at det er langtidshevet. Så der er det absolutt en endring på gang. Men så er spørsmålet om vet forbrukerne om at det vil være bra for meg å velge et langtidshevet brød. Sånn at man kan velge det langtidshevet. Jeg tror kanskje ikke det budskapet har nådd så bredt ut ennå. Men nå når det ut til mange, mange tusen. Ja, nå når det ut til mange bare. Men dette er kjempefint. Så det kan man kjøpe. For mange mister kanskje litt mot det, når de tenker at herre min, jeg begynner å bake brød i tillegg. Det finnes langtidsheva brød som man kan få kjøpt. Ja da, det gjør det. Ja. Og selvfølgelig også, det finnes jo en del sånne håndverksbakerier, de har jo poppet opp som bare det rundt omkring, men det er kanskje mest av de store byene da. Men de lager også veldig bra brød og bruker langtidseving. Så det er jo bare å spørre dem, hvor lenge er det dere hever? Har dere noe som er langtidsevet? Har dere noe som er sånn og sånn jeg vil ha? Og så skal jeg legge ut oppskriftet som min samboer Henrik laget, for den er kjempebra. han bare rører sammen noen grenser, lar det stå over natta, og så baker vi det ut. Det er veldig lite tid krevende, men det er igjen å gjøre det en gang. For det er så tiltak å gjøre noe første gang. Men prøv det og se om det kanskje kan være. Det er ikke misur deg, så det er litt enklere. Men da får du også et veldig mye bedre brød. Og så er det jo noe med det der med å faktisk prioritere tid i matlaging også. Og å at vi må kanskje snu innstillingen vår litt der også da og si at det er viktig at vi bruker tid på å lage mat som er bra for oss det er like viktig som andre ting vi gjør som vi prioriterer høyt som å trene for eksempel Så kanskje vi skal fortelle oss selv at det er helt greit om jeg bruker en time eller mer hver eneste dag på å lage mat, kanskje mer enn det også. Og at man da kan greie å få en bakerutine inn i hverdagen sin. Fordi at hvis man spiser mye brød, eller jo mer brød man spiser, jo viktigere er det at det brødet er av god kvalitet. Og jeg tenker jo som så at det beste brødet er det du kan bake selv. For da kan du... bake på en måte som gjør at du får mest mulig utbytt av denne hevetiden. Og så kan du velge dine ingredienser med omhø, ikke sant? Og bruke mye ... bruke mye grovt mel, bruke mye korn, bruke mye frø og slike ting for å gjøre brødet mest mulig sunt og næringsrikt. Så det er ikke så vanskelig å bake brød faktisk. Nå er det så mye bra oppskrifter på nettet, for hvis man søker på langtidsheva brød, Så det er som du sier, det er liksom bare å hoppe i det, og så gjøre det, og så er det litt av en læringskurve, man må lære seg hvordan det fungerer, men når man først har fått det til, så er det egentlig ganske stressfri baking, å bruke langtidshaving, for det du kan gjøre er jo å sette deg inn på morgenen, før du går på jobb for eksempel. Nå er jo så mange på hjemmekontoret også, så da er det enklere. Ja, og det tar faktisk bare tid, og å røre det sammen. Ikke knappt det en gang, liksom. Å røre det sammen, og så står den bare der hele dagen. Når du kommer hjem fra jobb, så steker du den. Og det er altså så fleksibelt i forhold til en mer gammeldags måte å bakke brød på, hvor du liksom skal, først skal du røre sammen deigen, og så skal den heve så lenge, og så skal du knave ut brødene, og så skal de heve så lenge, og da blir du på en måte bunnet til kjøkkenet i mange timer av gangen. Det gjør du ikke med langtidseving. Nei, det er genialt. Ja, det er veldig mange som har blitt overrasket over at, ja, men dette her var jo kjempebra. Og da er det heller ikke vanskelig å få det inn i sin daglig rutine, for da er det liksom fem-ti minutter på morgenen, og så er det den bittelille jobben med å helle det i former eller i gryte eller noe, og så steker det jo av seg selv i ovnen. Og så føles det så utrolig bra når de steker, og du lukter, og barna springer inn og de vil ha brødskive, og det føles veldig bra. Ja, det er noe litt sånn hverdagsmagi i det der å bake, og få til skikkelig bra... Det tilfører veldig mye livskvalitet. Ja, det gjør det faktisk. Men jeg må bare si igjen at i forrige uke var jeg Alina-mama, for han Henrik var bortreist i Nord-Norge og jobbet i UK, og hadde to barn. Og jeg har så respekt for Alina-mødre og Alina-pedre, for det er tøft. Jeg var helt utslitt. Men hadde ikke jeg hatt de rutinene inne, så hadde det vært så tungt for meg. Men nå har jeg det inne, og jeg vet at det tar så mye tid. kortere tid enn man tror. Men bare prøv. Prøv, og så ser du, hvis ikke det lar seg gjøre i din kabal nå, du har to små barn og er alene for eksempel, så kjøp du heller. Men det handler bare om å gjøre noen få små triks i hverdagen som gjør at du får det generelt Ikke tro at man kan endre alt på en gang. Ta og plukke en ting som er viktig, kanskje en type matvare man bruker mye, og si at nå skal jeg se om jeg kan forbedre akkurat den biten av kostholdet. Da kan man sette i gang en sakte snøball som kan rulle i riktig retning sammen. og så vil man etter hvert nesten litt sånn automatisk forbedre kostholdet sitt etter hvordan man får disse kvalitetsbrillene på. Ja, og så føler jeg også at det er veldig viktig å ikke ha sånn matskam, ikke sant? Hvis man har gitt barna sine polarbrøk hver dag, Det er ingenting å skamme seg over. Det er kjempe mange som gjør det. Men så får man kunnskap, og så kanskje man bytter ut mer og mer det. Men det å gå rundt og skamme seg for maten man gir, det har ingenting for seg. Og vi alle gjør så godt vi kan. Absolutt. Men det handler om å få kunnskapen ut der. Så det er absolutt ikke det som er hensikten å si ... Å peke på noen og gi noen skam, men med det å gi økt kunnskap om hvordan man kan gjøre bedre matvalg, så gir man muligheten for å endre til det bedre. Så det er jo det man må se på. Man må se fremover, ikke tilbake. Man skal ikke piske seg selv over det man har gjort. Det er veldig mange ting jeg også har gjort opp igjennom, både med eget kosthold og med barna, som jeg har skjønt etter hvert at det var ikke så smart. Sånn er det bare. Det har vi alle gjort. Vi skal lære mens vi lever, og bli bedre utgaver av oss selv hele veien. Det er sånn det skal være. Ja, helt enig. Så nå har vi hatt et langt skritt ut fra denne frokosten med å snakke om brød. Men det er gøy å snakke om brød da. Absolutt, det er masse man kan snakke om der. Men nå går vi videre. Ja, men det jeg også tenkte å nevne, man kan selvfølgelig spise brød til frokost, man kan spise bedre brød, Men man kan jo også velge å ikke spise brød til frokost, fordi at veldig mange av oss får egentlig alt for mye brød i kostholdet, tenker jeg da. Brød er veldig godt, og det er tradisjonsrikt, og alt det der kan være veldig bra hvis det er fremstilt på en bra måte, men det er ikke det mest næringsrike vi kan spise. Det blir vi nødt til å være ærlige på, at det å spise mye brød er ikke en veldig næringsrik kost. Så jeg tenker sånn at mange av oss kan profitere på å la være å spise noen brødmåltider, eller prøve å redusere på antall brødmåltider i løpet av dagen, og bytte de ut med noe annet. Og det som er logisk å tenke på da, er for eksempel egg. Å lage seg en omelett til frokost. Og særlig hvis du er en sånn som ikke blir så godt mettet, karbohydratrik mat da, hvis det er en som spiser brød eller knekkebrød og grøt og er sulten igjen etter en time, prøv å spise omelett i stedet for. Da blir man jo mett på en helt annen måte. Eller dette er også individuelt da. Noen blir veldig mett av sånn mat, noen blir veldig mett av karbohydratrik mat, så der må vi se litt på hvordan vi responderer på det. Men å lage en omelett med litt ost og noen paprikaskiver på, det trenger ikke å være vanskelig, det er veldig, veldig, veldig enkelt. Veldig godt. Masse næring. Og gir god metthet og kan holde deg mett i mange timer utover dagen. Og nå er du jo inne nesten på lunsj nå, fordi at det kan du jo gjøre også. Lage noe lett å ta med til lunsj. Absolutt. også når vi snakker om det der med å være mett og holde seg og så videre så har vi vi har jo også snakket mye om dette før med å faste og hvis man da det er jo også et alternativ man kan jo skippe frokosten ja har du spist frokost i dag? jeg har ikke spist frokost i dag ikke heller jeg tok sitron i tjen min og så gikk jeg tilbake og tok det ut for at du sa at da slutter jeg den faste sirkelen min nei, så jeg det nei, du sa kanskje ikke det du hintet kanskje om det nei Men det er også en mulighet å se litt på hvor ofte vi skal spise, hvor mange måltider skal man spise i løpet av en dag, og hvis man synes at det å sette sammen måltidene er en kamp, fordi man ser at jeg blir nødt til å gjøre noen endringer i hva jeg skal spise, eller jeg ønsker å gjøre noen endringer, så er det å redusere på antall måltider i løpet av en dag, er jo faktisk en veldig enkel måte å redusere på den psykologiske belastningen der å skulle ta matevalg da. Det er veldig godt sagt. Så det er bare det der å faste til lunsj for eksempel, reduserer et måltid om dagen. Så det er den siste muligheten for å forbedre frokosten. Og det er sikkert noen andre muligheter der ute også, og det er litt avhengig av hvor sær i gåsøynene man er, på hva er det jeg aksepterer som en frokost. For før har jeg hatt veldig sterke oppfatninger om hva som får lov til å være en frokost. Og det har jeg egentlig sluttet med etterhvert. Så jeg kan finne på å spise middagsrester som dagens første måltid, enten det er klokka ni eller klokka tolv, hvis jeg har lyst på det. Så hvorfor ikke? Har du laget suppe dagen før? Hvorfor ikke spise suppe til frokost? Det er jo ikke noe veien for det heller. Og sånt gjør man mer i andre matkulturer da, enn i Norge. Det er jo mange i sørøstasiatisk kjøkken for eksempel, så er det mange som spiser suppe til frokost. Så det er også noe å tenke på. Tenke litt annerledes om hva som kan være frokosten. Og det har du sagt før, å lage... en god del mer enn du trenger til middag, så du kan også ha det til neste dags måltid, om det er til lunsj eller middag igjen. Bare prøv å spare meg så mye tid. Ja, absolutt. Det er jo det som er hele hemmeligheten bak kokkeyrket. De står jo ikke og lager hvert eneste måltid fra scratch. I det de får bestillingen inn på kjøkkenet, da hadde vi aldri fått noe mat på restaurant i det hele tatt. De har gjort ferdig ting de kan gjøre ferdig på forhånd. De har preppet og kuttet ting og kuttet grønnsaker og har det ferdig. Så det å tenke litt mer på hva kan jeg gjøre ferdig nå, mens jeg likevel holder på å lage middag for eksempel, hva kan jeg kutte to gulrøtter til og bruke de til noe i morgen, kan de gå i barnas matboks, sånne ting, og hele tiden tenke fremover når man lager mat, så kan man få så mye gratis da. Ja, og det er det vi trenger, vi trenger litt gratis, vi trenger litt drahjelp her. Ja, absolutt. Men da kan vi jo snakke litt om lunsjen da, kanskje. Hva er det man kan spise til lunsj? Og da nevnte du jo at den omeletten fungerer jo også kjempefint til lunsj. Og det er jo helt super lunsmat. Selv på forhånd kan man lage langpann med omelett, og så kan familien spise det flere lunsjer i uka. Ja, det har jeg aldri prøvd. Eller du kan lage typisk spansk poteteomelett, som tortilla. Det er også bare noe av det beste. Det er helt fantastisk. og da kan du lage en stor porsjon, og så kan både du og Henrik ha potetomelett til lunsj i flere dager på rad. Oi, det hørtes kjempebra ut! Og da kan man også gjenbruke, ikke sant? Så hvis man da først har laget til middag, så har man laget potetbåter, så lager du bare i stedet for en liten form, så lager du en svær langpanne med med sånne potetbåter, og så spiser du selvfølgelig ikke alt opp til middag, og så lager du potetomelettet resten. Ja! Da går det fort som bare det. Kjempegodt triks. Så det er det å se litt på sånne muligheter. Så det er en kjempefin lunsjrett, tenker jeg da. Ellers er jeg veldig for å spise salater. og da tenker veldig mange på med en gang en sånn grønn salat med litt tomater og gurk på og det blir jeg jo ikke mettet av For det er mange som tenker på det som sånn dietmat. Ja, ikke sant? Men det er ikke sånn jeg lager salat. Jeg har litt grønn salat i salaten min også, men det er stort sett det mine salater består av. Det er mye mer av det som gjør meg mett. Det kan gjerne være mange hardkokte egg, det er mye nøtter, frø og slike ting. Jeg bruker rester av kjøtt. Det kan også være fisk fra middag. En bokstunfisk fungerer jo kjempefint. Ja. Tunnfisk og egg og slike ting. Jeg bruker mye rotgrønnsaker, sånn strimla... og strimlet kål for eksempel så det er mye sånn med både knas og konsistens og mettende ingredienser og mye ostebiter for eksempel eller revet ost så trikset der er jo igjen da når man da for eksempel lager middag hvis man lager en salat at man også lager noe som man kan ha for eksempel til lunsjdagen etterpå putte litt i et par bokser så er de ferdige og så det man kan gjøre i tillegg da for eksempel da å hardkoke noen egg og ta med seg litt kjøttereste hvis man har det. Så må man liksom ikke tenke på salat som en sånn spesifikk sammensatt matrett. En salat betyr jo egentlig en blanding. Så egentlig hva som helst kan jo gå i en salat. Masse materester, rester og grønnsaker og alt, men du rart kan det havne oppi der. Så hvis man tenker litt nytt om det, så fungerer det veldig fint. Og da kan man kjøpe ferdig dressing å ha på jobb for eksempel, eller man kan også lage seg dressing på forhånd, for det er også noe av trikset. Du orker ikke å stå hver eneste gang du skal spise salat og lage deg en dressing. Og noe av trikset for å gjøre salat skikkelig godt, er en skikkelig god dressing. Og hvordan dressing lager du? Jeg har en som jeg lager hele tiden, som jeg er helt avhengig av, og det er en sånn vinagrett-variant, som jeg lager med sennep, og den er egentlig med honning, men jeg lager den med lønnesirup. Så honning og lønnesirup, og så skal det være noe slags eddik. Og da pleier jeg å bruke hvit balsamico, for den har jeg fått tilla på. Og så salt og pepper. Så rister man det sammen først. Ikke olje, men olje. Jo, det kommer etter hvert. Og så tilsetter man olje litt etter litt i tre porsjoner. Og rister eller stavmixer det imellom. Og det som skjer da, er at da får du en sånn fantastisk konsistens. Altså den blir sånn tjukk og creamy, og skiller seg ikke igjen. Hvor mye lager du i gang igjen? Det blir vel omtrent 250 ml, eller 2,5 dl, i den oppskriften jeg bruker. Så det har du til i uka? Det kommer litt an på hvor mye salat jeg spiser. Men den blir aldri dårlig. Den blir alltid spist opp alt for fort. Det blir liksom aldri nok av den dressingen. Å, den ser faktisk veldig god ut. Så hvis du skal legge ut noen greier, så kan du godt legge ut dressing-oppskriften min også. Eller du kan legge den ut. Jeg kan også legge den ut. Det har jeg gjort mange ganger, forresten. Har du det, ja? Ja, og jeg har... tipset mange om den og alle som smaker den dressingen spør om oppskriften ok, men da kommer jeg til å legge ut Marits dressing jeg tar deg på den ja, men så bra! siden vi snakket om lunsj det beste trikset for lunsj er jo middagsgjester det er jo det enkleste, beste måten å få gode lunsjer på er du hjemme, så spiser de hjemme, og er du på jobb, så tar de med deg en eller annen boks. Og de fleste har tilgang på en mikrobølgeoven eller et eller annet sånt på arbeidsplassen, vil jeg tro at mange har det. Selv studenter og folk som går på skolen har ofte det. Så da kan man... slippe å lage seg et lunsmåltid, og så slippe å kjøpe seg et lunsmåltid i en kantine eller noe sånt. Det er selvfølgelig ikke noe galt med det, men når du først er i gang med å lage middag, så er det så lite jobb å lage litt ekstra som vi snakket om da. Ja. Og bruke det da som lunsmåltider. Enten det er en suppe eller en gryt, eller om det er fisk og poteter med salat, og alt kan spises igjen og smaker like godt. Må bare oppbevare det ordentlig i kjøleskapet. Det jeg bruker mye der er at jeg bruker glassbokser med plastlokk. Lokkene de fester helt tett til. De har en klikkfunksjon. Du får de på mange forskjellige steder. Både IKEA og andre steder har disse boksene nå. Det som er fordelen med dem er at i og med at det er glass, så kan du ha varm mat rett i den boksen. For det skal man jo ikke med plast, for det plast vil jo da slippe kjemikaler ut i maten. Så du kan ha varm mat rett i det, så bare sette det til avkjøling til det er romtemperert. I den kalde årstiden kan man jo bare sette det ut litt. Og så setter man det i kjøleskapet. Og da får du veldig god holdbarhet på det, hvis du tar det rett fra grita og over i en sånn boks. Sånne ting holder utrolig mye lenger enn det folk tror det. tror jeg da. Hvis man gjør det med en suppe eller gryte mens den er varm, så tåler det fint to uker i kjøleskapet. Oi! Dette er interessant. Så lenge blir det aldri stående i vårt kjøleskap. Det blir alltid spist opp, for jeg er veldig glad i disse middagsrestene og jakter etter dem egentlig for å spare tid på matlagingen da det er kjempelure triks det her for at du sparer tid og du får i deg god næring og du har jo også et sånn kjempegodt triks at du tar og kjøper sånne mat du har kjøpt mat her med oss til barna dine sånn at de kan ha det med på skolen det er også kjempesmart triks så det har vært en måte å forbedre kostholdet til barna på og også det der med å redusere antall brødmåltider da Og det som du gjør også, Marit, bare slå meg nå, er at når man spiser på denne måten, så kaster man veldig lite mat. Man bruker alltid restene sine. Og dette er kjempebra for miljøet, det er bra for deg, det ganger alle. Absolutt, og der har vi jo alle en jobb å gjøre. Vi vet at vi kaster mye mat, men Men det er noe som vi ikke gjør i det hele tatt hjemme hos oss. Vi kaster så å si ikke noe mat. Og det er fordi vi hele tiden tenker på hvordan vi kan gjenbruke rester, hvordan vi kan lage mat på en måte som gjør at det ikke blir ... Og så hjelper det selvfølgelig å ha mye kunnskap, og da tenker jeg at det er så synd at ikke det der matfaget i skolen er litt høyere prioritert. Jeg skulle ønske at vi hadde, at det gikk gjennom hele skolegangen. At man rett og slett bare fikk det inn fra man var liten, hvordan man lager mat, og hva... lære masse teknikker og masse grunnleggende kunnskap om maten. For jeg vet at for eksempel det jeg kan om matens mikrobiologi gjør at jeg ikke kaster mat som er brukbar, for eksempel. Men jeg vet at det finnes, og skal benytte av anledningen til å avlive en myte om ris og pasta. Fordi det finnes masse mennesker der ute som konsekvent kaster ris og pasta etter en middag fordi de har lest at det kan være farlig å varme det opp igjen. Og det stemmer jo ikke. Det som kan være farlig er å la ris og pasta bli stående på kjøkkenbenken, altså i romtemperatur, i en lang periode, og så spise det igjen. Det er fordi at i ris og korn kan det finnes en bakterie som heter Bacillus serius, som kan skape en veldig kjip matforgiftning. Den kan begynne å vokse, den lager noen slags frø på en måte, så selv om den dør under koking, så har den laget en slags frø som gjør at den kan spire igjen, hvis den blir stående i romtemperatur. Men da er det snakk om lange perioder, altså det er snakk om at den står over natt for eksempel. Så hvis du liksom koker pasta og lar den bli stående på konfiren i kjelen sin over natt, så skal du ikke spise den på morgenen. Men dette her tar ganske lang tid før den prosessen setter i gang. Så hvis du da koker pasta til middag, tar vare på disse restene, venter til det er romtemperatur, setter dem i kjøleskapet, så er det like bra mat igjen etterpå. Og det samme med ris også. Så da kan man bruke en riserest til å lage for eksempel stekt ris dagen etterpå. Og man kan bruke pastan til å lage pastasalat for eksempel. Men hvordan er det da hvis jeg tar med meg den pastan i salaten på morgenen, og så må jeg vente til klokka ett før jeg spiser den? Er det ikke noe problem da? De fleste har et kjøleskap på jobb. Så det bør være i kjøleskapet? Ja, det bør det alltid uansett. Rester av pasta og ris og slike ting bør være i kjøleskapet uansett. For da hindrer man disse å spire. De tåler ikke den kulda. Nei, det er det. Det som er hele trikset med kjøleskap er at vi hemmer bakterievekst. Ah, det er det som er grønn. Men det finnes jo masse fine små kjølebagger. Man trenger jo ikke ha strandtypen av en kjølebagger med seg. Det finnes jo masse små veskevarianter av kjølebagger. Så da kan man jo bare bruke en sånn med kjøleelement hvis man ikke har muligheten til å putte mat. sin i kjøleskap. Men hvertfall på de fleste arbeidsplasser så kan man gjøre det. Det er kanskje litt verre hvis man er student for eksempel, eller går på skolen. Men det funker absolutt. De der kjøleelementene er helt gull. Jeg bruker det også i matbakka til datteren min, for hun vil ikke spise grønnsaker som er varme. Hvis hun skal spise grønnsaker så skal de være kalde, så da i matboksen henne så legger vi sånn lite kjøleelement, og så legger vi grønnsakene oppå der, og da blir de spist. Oi! Altså en sånn liten kjøleelementpose? Nei, det ser akkurat ut som de store, bare at det er en liten variant. Jeg husker ikke hvor vi kjøpte det her ned, men det finner man sikkert på nettet. Det finnes masse forskjellige varianter av sånne små kjøleelementer som er beregnet til matpakker. Ja, godt tips. Hvis man støter på en utfordring, så må man tenke «Problemløser, hvordan kan jeg overkomme det problemet?» i stedet for å tenke «Nei, men da kan jeg ikke gjøre det». Ikke sant? Det var et godt råd for hele livet, det. Ikke sant? Ja, ok, så nå har vi gått gjennom lunsjen. Nå har vi gått gjennom lunsjen. Og så er det jo... typisk det som mange føler på at de er nødt til å ha noe mellom lunsj og middag og dette mellommåltideret har vi jo snakket mye om før og da kan vi jo anbefale folk å høre på den perioden om faste og virkelig ta noen runder med seg selv om trenger jeg egentlig disse mellommåltidene eller skyldes det at jeg har dårlig energi og er veldig sulten nå skyldes det enten bare en psykologisk oppfatning om at jeg ikke fungerer når jeg er sulten som kanskje ikke stemmer, fordi den sulten kommer og den sulten går og varer ikke så lenge. Eller skyldes det at jeg har spist en alt for liten lunsj? Altså, har man spist en ... tynn tomatsuppe uten noe mer oppi, så er det klart at man holder ikke til middag. Eller to tynne brødskiver blir kjempesultne av det. Eller et par knekkebrød. Jeg ser at mange spiser utrolig lite mengde mat og lite mettende mat til lunsj. Da kan det hende at det er det man skal gjøre i stedet for å legge inn disse mellommåltidene som har en tendens til å bli dårlige. For det er mange som tyr til disse industriproduktene som er av veldig dårlig kvalitet. Ja. Men det er klart, hvis man er sånn at man må ha et mellommåltid for å fungere, så er det jo ikke så principielt galt i det heller. Hvis man er frisk og funksjonell, så skal man jo ikke endre på alt man gjør. Men da igjen, tenke hva det er jeg kan spise som mellommåltid som er råvarer. Da kan man jo tenke at frukt og nøtter er en veldig fin kombinasjon som gir både... Ja, litt sånn rask energi og fett, sånn at man holder seg mett litt, og så er det veldig bra kvalitet mat, som mange også får lite i seg, eller får i seg for lite av. Men det går også an å tenke litt sånn utradisjonelt. Man kan spise noen ostebiter og noen kjærlig tomater. Man kan spise et hardkokt egg og noen oliven. Det er mange måter å sette sammen mellommåltider av råvarer på. Men mellommåltider er jo en veldig fin anledning for å få i seg frukt og grønt og bær og sånne ting. Ellers kan man jo også, hvis man velger å kutte ned på antall måltider, så kan man heller legge sånne ting som en dessert til middagen. Sånne type frukter og bær og nøtter og sånn. Ja, for nå nevnte du middag. Hva skal man spise til middag, Marit? Ja, hva skal man spise til middag? Der er det selvfølgelig veldig mange forskjellige alternativer. Men det var det med å se seg om et råvarene igjen. Og da tenker jeg at hvis man har begynt å bruke veldig mye industriprodukter, prøver å tenke på hva er det som er råvareutgaven av dette her. Så hvis man for eksempel bruker mye sånn panerte fiskeprodukter, vurderer å, ja man kan jo ikke bare kjøpe fiskefilet i stedet for. Det finnes jo nesten ikke noe som er enklere å tilberede enn en fiskefilet. Den bare kan man ha litt krydde på og slenge i ovnen, og så fikser den seg selv. Jeg har et lite tips der. Det vi gjør her, for jeg er ikke så glad i å lage mat. Jeg har aldri vært det. Min mor er kokk, kjempedyktig, helt rå på kjøkkenet. Jeg har ikke arvet den entusiasmen med å stå og lage mat, men jeg blir mer og mer glad i det etter jeg har fått mer kunnskap. Men når jeg kommer hjem etter jobb og har to barn som er kjempesultne, Og jeg tenker, åh, skal jeg bruke masse tid på å lage mat? Så vet du hva jeg gjør? Jeg skjærer opp rotgrønnsaker, for eksempel rødbetter, gullrøtter, har de i bunnen på en sånn ildfast form, tar de i ovnen med litt oliven i, 185 grader, for oliven og olje tåler ikke mer enn det, litt krydder bare, La det stå i en halvtime. Ok, det er kanskje litt lenge for folk å vente, men for meg så kan jeg gjøre mange andre ting mens den står der. Og så tar jeg på torskefylien på toppen, eller lommekjøttet, eller hva du skal ha til. Så bare legger jeg det oppå når det har gått en halvtime, 40 minutter. Og så lar jeg det stå i 10-15 minutter til. Og da har du så utrolig lite oppvask også. For oppvask er det verste jeg vet. Ja, helt enig. Jeg også søker hele tiden til middagsretter som ikke genererer mer enn en kjelle. Ja, jeg vet det. Det er genialt! Så jeg er veldig glad i suppe og grytter, så det lager jeg veldig mye av. Det er nettopp fordi at da går alt i den ene grytta, så blir det så lite oppfasket på. Så det er jo noe som jeg tenker er kjempefin middagsmat. Og hvis man gjerne tenker at jeg blir ikke mett av suppe, så må man jo tenke litt på hvordan man lager denne suppa. Den kan jo da inneholde veldig mange ting som man blir mett av. Man kan jo lage supper med kjøtt og fiskesupper med store, fine fiskebiter. De plopper man jo bare oppi til slutt Og ligger et par minutter så er de ferdig trukket Jeg liker også å lage sånne gode gammeldagse Gula supper Sånne type kjøttsuper og sånn Synes jeg er kjempegodt Har du en suppe eller gryte Som er enkel å lage Som du kan nevne her i dag? Ja, altså det jeg kanskje nesten lager mest er egentlig en tomatsuppe. Ja, og hvordan gjør du det? Da lager jeg den fra revende rotgrønnsaker. Jeg bruker selerirot og gullrot ofte som base. Og så freser jeg de i olivenolje. Og så tilsetter jeg hermetiske tomater og tomatpuréer. Og så lager jeg egentlig en litt sånn tjukk tomatsaus. Og så smaker man den til da, med litt sukker, litt balsamik og eddik, og så salt og pepper og krydder. Organer og basilikum og slike ting. Ja. Og så står den der og puttrer en stund, og så stavmikser jeg den. Og da blir det egentlig en tjukk tomatsaus. Og da kan den brukes til veldig mange forskjellige ting. Så den har jeg da typisk på varme glass, og så blir det en slags light hermetisering på en måte. Og da holder den seg veldig lenge. Og hvis jeg skal lage suppe, så tar jeg den tjukke tomatsausen, og så blander jeg den med kraft. Så har jeg tomatsuppe. Men da spiser vi sjelden den bare sånn som den er. Barna liker å ha fløte i, så det får de, sånn at den blir litt kremete. Og så bruker vi opp gammelt brød og lager brødkrutonger. Det er også kjempepopulært, det er jo så godt. å lage brødkrisonger. Så bruker vi for eksempel hardkokt egg, men kan også bruke rester av kylling for eksempel, og ha opp i suppa sånn at man blir ordentlig mett. Linse er veldig godt å ha oppi. Ja, det er mange forskjellige. Og grønnsaksrester, kan jo koke noe nytt, noen brokkolibiter. Så man kan utfordre litt sånn vanen der også da, med hva er det, hva er en tomatsuppe, hva får jeg lov til å gjøre med en tomatsuppe, jo du kan gjøre akkurat hva du vil. Ja! Så har du rester av lammesteik, skjær, den i biter og putt oppi, ikke sant, det er veldig mye sånne Vi gjør mye sånt da. Og det tar faktisk like kort tid som å kjøpe en toroferdig suppe nesten. Ja, tilsammen gjør det jo det. Det tar kort tid. Ja, det er ikke mye arbeidstid å lage en sånn tomatbase da, en sånn tomatsaus. Og så har du den da på lur, så når jeg først skal lage suppe, så går det kjempefort. Ja, bra. Veldig godt tips. Ja. Så ja, vi snakket om middag. Er det noe annet vi kan si om middag? Jeg tenker generelt, du nevnte jo det der med å ha rotgrønnsaker i en form. Men noe annet jeg også gjør da, med barna, er jo at hvis de er litt sultne, og det er litt lang tid til middag, så det første jeg gjør er å bare kutte opp masse rågrønnsaker, agurk, paprika og gulrød og sånn, så setter jeg det på bordet, for da er det ikke noe mer gnåling om når er det middag, for da bare, og så forsvinner de grønnsakene, og da er det heller ikke noe gnåling om å spise grønnsaker til middag. Vet du, det er så genialt, jeg har det samme selv, og det har jeg lært av min mor også, Da spiser man disse grønnsakerne uten å ha tenkt seg om det. Og de får i seg, for de er så sultne. Da er det det de får i seg, så får du på en måte prioritert det beste. Så da er det helt greit for meg om sønnen min omtrent bare spiser kjøttboller til middag etterpå. For da har han fått det. det jeg er opptatt av at han skal få også. Jeg har jo en syvåring og en toåring, og den toåringen, jeg setter bare en liten kopp med litt kuttet grønnsaker på golvet, ser ingenting, jeg bare setter det framfor han, og så plutselig er det borte. Men hvis jeg hadde pushet det på han, så hadde han ikke spist det. Nei, ikke sant? Hvis du hadde sagt, her, spis dette her nå, så skjer det ikke. Så... Og dette er en ting som jeg tenker at jeg skulle ønske at restauranter også gjorde dette her. Når vi sitter på restaurant med barn, kunne de ikke bare få litt oppskåret gurkepaprika før måltidet? For de kjeder seg, og det er alltid sånn for foreldrene, så er det den der, hvordan skal vi greie å holde ungene i sjakk til maten kommer, og så er det ofte heller ikke så veldig mye bra mat til barn på restaurant. Nå er det heldigvis flere som tilbyr halvporsjonen av hele menyen som barnemeny, så det er en trend som øker, som er kjempebra. Men vi fikk det på en restaurant utenfor Legoland en gang, til begge barna, fikk et sånt lite glass, med en cherry tomat og en bit med agurk og en bit med gulleråt og sånn. Og jeg tenkte bare, her er det noen som har skjønt greia. For da lover jeg deg at de foreldrene kommer tilbake igjen og igjen og igjen. Så hvis det er noen som driver restaurant der ute, så er det et hett tips. Det var veldig bra. Ja, ok. Og så går vi over til kveldsen da. Ja, hvis man skal spise kveldsmatt da. Ja, trenger ikke alltid det. Nei, ikke alltid. Men jeg trenger det faktisk. For jeg faster som regel på morgenen, og jeg har som regel sånn 14 timers vindu der jeg faster. Men kvelds må jeg ha i 8-10. Det er en greie jeg jeg er ikke klar å kutte meg mer og tenke at det er naturlig for min biologiske klokke men da har jo du bare laget deg et spisevindu som er litt sånn forsøvet i forhold til andres rytme, så det kunne jo vært motsatt at du spiste frokost og så sluttet du kanskje å spise klokka fem da ja Eller man kan la være å spise frokost, og så slutter man å spise åtte tiden eller noe sånt. Så det har ikke så mye å si, så lenge man får den gode nattfasten. Ja, det er det. Og sånn som min bestemor, hun vokste opp med at det ikke var kvelds. De spiste middag, så var det det. Men hvis du spiser kvelds, hva er det du spiser da? Jeg spiser veldig sjelden kveldsmat. Så hvis jeg spiser kveldsmat, så er det for at jeg skal kose meg med noe. Så da blir det typisk noe sånn ost og noe sånt nå. Ja, noe sånt snopemat. Men hvis jeg skulle spise et mer ordentlig måltid, så tror jeg kanskje at jeg hadde... lett etter noen middagsrester eller noe sånt der, eller kanskje spise en salat eller suppe eller noe sånt. Ja, for det bør ikke være for mye protein og fett på kvelden, fordi det tar så lang tid, og fordøyelsen vil du at det skal slappe når du sovner. Så jeg prøver så langt det lar seg gjøre å spise da heller. For eksempel kan jeg spise havregrynsgrøt til kveld, for jeg spiser jo ikke til frokost. Sånn at det er litt lett fordøyelig. For at man har vist at det kan Det kan gå utover søvnkvaliteten din hvis du spiser for mye og for tung mat på kvelden. Ja, og det tror jeg er noe mange har opplevd også, at hvis man er sent på restauranten for eksempel, og spiser et stort måltid, og man legger seg med ordentlig full mage, altså det er veldig ubehagelig. Ja. Man kjenner på det dagen etterpå. Det er kanskje ikke helt naturlig for oss. Nei. Nei, men så bra, der har vi gått gjennom hele dagen, var det ikke? Ja, det er... var ikke så vanskelig det men det handler jo da om å snu litt om på tankegangen og så lete etter alternativene og så er det da, så fort man har begynt å tenke sånn så kommer løsningene litt av seg selv og det er det veldig mange som sier til meg da, altså jeg får mye meldinger om hva folk gjør og hva som har fungert for dem og sånn, og det er så mange som sier det at jeg måtte liksom bare snu litt om på tankegangen og så gikk resten av seg selv og det er også mange som sier som jeg synes er litt kult er at de lar det på en måte gå litt sport i det jeg skal... og det der med å unngå den ultraprosesserte maten. Jeg skal bare finne andre løsninger. Og når de først setter i gang med det, og er litt sånn, nei, vet du hva, jeg skal søren ikke spise det der. Jeg skal finne et annet alternativ, eller så faster jeg bare til neste måltid. Og så blir det en slags innstilling, hvor den gode endringen kommer av seg selv, i større og større grad, fordi man ... har endret tilnærming og tankegang så det synes jeg er veldig morsomt å høre også fordi at og dette her handler jo ikke om moralisme og du skal spise dette og det er dette som er riktig å spise det som vi snakket om i sted at man skal påføre folk skam og så videre altså Hensikten med dette her er jo at man skal spise mat av bedre kvalitet og få bedre helse gjennom det, og det er jo det som mange melder tilbake om. At de sier at nå kuttet jeg på det, nå gjorde jeg sånn, nå har jeg gjort disse endringene, jeg føler meg så mye bedre, og ikke minst det er utrolig mange som sliter med vekt da. og som ikke klarer å gjøre noe med det men når de da begynner å gjøre disse endringene med å kutte den ultraprosesserte maten begynne å vende seg mot råvarene og kanskje spise litt sjeldnere så skjer de endringene helt av seg selv og så sier de, det er så påfallende mange som har sagt at Ja, og by the way, jeg har gått ned så mange kilo, men det har jeg nesten glemt, fordi det var alle de andre positive endringene som var blitt viktige for meg. Ikke sant? At man har kanskje blitt kvitt kroniske smerter, man har blitt kvitt masse sånne andre plager, og så har de samtidig gått ned i vekt. Fordi kroppene deres har rett og slett bare fått en mulighet til å fungere bedre da, via den endrende måten. Ja. Og det er jo det som er kanskje motivasjonen for de fleste. Hvorfor skal man gå over fra ultraprosessert til råvarer? Ja. Og det er jo det at man får bedre helse. Men det er så mange ringvirkninger her. Man får bedre søvn. Man får mer energi. Man får bedre selvfølelse. Det er utrolig mange. Det er en symptomi med noe effekt. Og da har jeg sett på pasientene mine gang etter gang at ja, jeg hjelper dem med å kanskje endre litt på matvanene, men De gløda, for de får det så mye bedre med seg selv. Og jeg av og til skjønner ikke hvordan det har skjedd i denne lille prosessen som har vært at de har kuttet et ultraprosessert mat. Men det skjer noe, og vi vet at tarmbakteriene våre kommuniserer med hjernen på et eller annet vis. Og man får det bedre med seg selv, og det er jo det ... jeg er så utrolig opptatt av å prate om i denne podcasten, hvordan vi kan få det bedre i livet vårt. Ja, ikke sant? Og det handler jo om det, og det tenker jeg er fint at du nevner det, at det handler jo om helse, og det bør ikke være sånn at det bare for eksempel er vekt som er motivasjonen for å gjøre en endring, at man må tenke på at nå skal jeg først og fremst prøve å se om jeg kan gjøre en endring som er bra for meg totalt sett. Og så kommer gjerne disse andre endringene man har lyst til å få til som en følge av det, at man ikke bare har vekt og motivasjon. Det er litt så samme som å trene. Vi vet at trening er bra for absolutt alt, bortsett fra vektnedgang. Så hvis det å gå ned i vekt er den eneste motivasjonen for å trene, så vil det fungere veldig dårlig. Da vil du få veldig dårlig, eller føle at du får dårlige resultater av det. Men hvis motivasjonen for å trene er å kjenne på hvordan kroppen fungerer etterpå, kjenne hvordan jeg har sovet en dag, jeg har trent, kjenne hvordan jeg føler meg, hvordan jeg føler meg mentalt, alle disse tingene her, og bli litt mer våken på det, så får man en bedre forståelse av hvordan disse positive endringene påvirker dem og sånn tenker jeg at det er med maten også også mange som melder tilbake til meg at de blir mer oppmerksomme på hvordan de føler seg og ikke minst hvor dårlig de føler seg når de spiser den dårlige maten og så kjenner de sånn, hva er det her? jeg drev å spise det hele tiden jeg føler meg helt forferdelig når jeg har spist det Sånn at ved å øke den bevisstheten, så er man også med på å dra i gang mer positiv endring. Ja, og man blir bedre kjent med seg selv. Det er jo ikke sånn at det er noe offer. å gi opp den ultraprosesserte maten, fordi det er jo den andre maten vi kan spise, som er basert på råvarer og minimalt prosessert mat, det er jo det som virkelig smaker godt og gjør godt. Hvis man virkelig smaker på det, hvordan det faktisk kjennes i munnen, og hvordan smaken oppleves, så er det jo den råvarerbaserte maten som virkelig er full av smak og smaksynergier, og som virkelig gir livskvalitet. Det var veldig interessant i en podcastserie jeg hørte på, jeg vet ikke om du kjenner til den, som kalles A Thorough Examination, hvor disse to brittiske, det er et brittisk legebrødrepar, som har laget en podcast hvor de tar for seg dette her med ultraprocessert mat. Ah, ok. Og da utgangspunktet for denne podcasten er at en av legen som heter Chris Fantolikon, han gjorde et eksperiment på seg selv hvor han satt seg selv på et kosthold av 80% ultraprocessert mat en måned. Og fordi han jobber på et sykehus, så har han tilgang på masse forskjellige typer avanserte utstyr og flinke folk, så gjorde han også veldig mye analyse på seg selv underveis. Blant annet analyserte på hjernen og hvordan den endret sine responsmønstre og slike ting. Og det han opplevde på en veldig kort trekk var for det første at han gikk opp i vekt, men han hadde også veldig mange negative endringer i helsen sin. Han sov dårlig, han fikk dårlig sekslyst, han følte seg deprimert eller neffår, flere forskjellige ting, det husker jeg ikke alltid for det. Alt er en veldig negativ påvirkning, og man kan også se endringer i hjernen hans som følger dette 30-dagerskostholdet. Tenk det. Ja. Og så ble han veldig ivrig på å formidle problemet med ultraprosessert mat som følge av det. Så han... ga da broren sin, som har et vesentlig dårligere kosthold i utgangspunktet, og hvis noe er ganske overvektig, han ga han en utfordring, og nå skal du spise mest mulig ultraprosessert mat, men du skal gjøre det med mye oppmerksomt nærvær, eller mindfulness som vi kaller det, at man virkelig skal være til stede når man spiser det. Nå skal ikke jeg avsløre alt for mye for de som har lyst til å høre denne podcast-serien, men det han ender opp med, denne broren, er at han til slutt kjenner at denne maten smaker jo ikke godt. Det som jeg tidligere bare har glefset i meg og tenkt at jeg likte det, uten å egentlig smake på det. Han virkelig begynte å smake på det, så han fikk en avasjon mot den maten. Så det er veldig interessant. Og litt sånn motsatt psykologi da, i stedet for å si du må ikke spise den ultraprosesserte maten, bare spis så mye som du klarer, men vær oppmerksom på hva du gjør. Kjenn etter hvordan du føler deg, og så videre. Det var interessant. Så den podcasteren kan jeg anbefale på det sekste, den er veldig interessant. Det er seks episoder eller noe sånt, hvor de går gjennom veldig mye om den ultraprosesserte maten, og hva den gjør med oss. Den skal jeg høre. Så bra, Marit! Da tror jeg vi må takke for oss, for tiden den har bare gått ifra oss, som den alltid gjør når jeg snakker med deg. Ja, jeg har en tendens til å fly denne tiden. Men vi får så masse tilbakemeldinger. Jeg får så mange mailer etter at du er gjest hos meg, der folk sier at det er så inspirerende å høre på Marit. Så jeg er veldig glad for at du har tatt deg tid nok en gang til å være med i podcasten min. Og hvis dere vil nå Marit, så er hun å finne på marit-kolby på Instagram. Og så skal hun snart komme ut med en veldig bra bok. Jeg gleder meg sånn til den kommer ut. Ja, vi får håpe at den blir veldig bra. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for det. Men det er planen. Ja, du har en veldig god måte å formidle nyttig kunnskap, så den har jeg veldig troen på. Er det noe annet du har lyst til å si før vi legger på for i dag? Ja, det er jo kjempehyggelig da, at du får så mange tilbakemeldinger. Så det er jeg veldig glad for, og positive tilbakemeldinger, og også kjempefint med kritiske spørsmål når det kommer. Når det er ting vi ikke har fortalt godt nok, eller som høres merkelig ut i folks ører. Det er kjempebra. Ja, det er veldig bra, for da kan vi presisere og kanskje korrigere hvis det er nødvendig og slik ting. Ja. Så det er jeg kjempeglad for, og også veldig glad for alle de tilbakemeldingene jeg får i mine kanaler. Jeg er helt overveldet over hvor mange som tar seg bry med å skrive langt og detaljert om hva de har gjort og hvordan det har påvirket dem, så det er kjempegøy og inspirerende. Så nei, jeg vet ikke om det. Jeg synes kanskje at vi begynner å ha dekket mange ting. Vi har jo hatt fokus på maten og helsa i dag også. Men jeg tenker det er jo andre aspekter vi kunne gått inn på som vi ikke har snakket om. Det mer helhetlige aspektet som vi begynte med, der er det jo også flere ting med maten som vi kunne ha snakket om. For eksempel hvordan den har dyrket, om det er brukt sprøytemidler på den og slike ting. Oi, vi er nødt til å... Vet du hva, du må komme tilbake, Marit, for det må vi ha en egen episode om, faktisk. Det kunne vi godt gjøre, og så kunne vi også snakke om det der med viktigheten av å kjøpe lokalt produsert mat, og de to tingene henger jo også ofte sammen, og hvordan man kan gjøre det, hvordan man kan skaffe seg mat som er produsert på en bra måte, på Norges eget ressursgrunnlag, og på en måte som bevarer naturen og mangfold i naturen slik ting ja, men jeg inviterer deg herved tilbake ja, men det er hyggelig jeg kommer igjen, jeg vet det så bra, Marit, og hvis dere har noen spørsmål til meg så er det bare å skrive på Instagram eller Facebook under episoden eller DM tusen takk for at dere hørte på i dag ha det godt takk Marit for at du ble med ha det hyggelig