Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg har en kjempegod nyhet å fortelle. Søvnkurset mitt Sovekuren starter endelig opp igjen 23. oktober og vil gå over fire uker. Det har vært veldig stor pågang, så her gjelder det å være rask og melde seg på. Hvis du ønsker å finne mer, gå inn på sovekuren.no.
Og jeg finner at kurset er åpent igjen med å holde et gratis søvnwebinar 20. oktober for alle, og vil her dele mine beste tips og triks for å våkne utvilt. Her vil du også få muligheten til å stille meg spørsmål live. Jeg håper å se deg der. Trykk på link i ukens episodeinfo, eller gå inn på annettedraglund.no for å melde deg på. Så håper jeg at vi sees. Og med det så setter vi over til ukens episode.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg han Frank Vedde. Han er kanskje Norges første hjernetrener, vil du ikke si det? Jo, kanskje. I hvert fall er det den som har blitt kjent som det. Det er jo ikke noe beskyttet titel da, men jeg har jo jobbet som hjernetrener de siste ti pluss årene.
Jeg var på foredrag med deg. Det må ha vært i fjor eller i forfjor. Og da tenkte jeg, han her mann må jeg ha med inn på podcasten. For det første, jeg vet ikke hvor mange vi var. Kanskje 50, kanskje 80 stykk i det rommet. Og når jeg kom opp og snakket med deg etterpå, så husket du navnet mitt. Du hadde husket, du hadde memorert alle navnene til alle som kom inn i den salen.
Du sto der og tok oss imot og hilset på oss, og da har du memorert navnene våre. Altså i hvert fall når det er såpass få da, som cirka rundt 50 pluss minus, og ikke alle kommer inn på en gang, så pleier jeg å hilse på folk, og da husker jeg i hvert fall de fleste navnene da. Og dette er ikke noe som er unikt med meg, dette er noe som hvem som helst kan trene hjernen opp til å mestre og
Det skal dere mer enn noen par morsomme, litt rare teknikker til. Så får hvem som helst til det. Ja, for det er nesten sånn vi ikke tror på det helt. Du har vært med i NM i ukommelse, er det det heter? VM-ukommelse i Kina. VM-ukommelse også? Ja. Hvordan gikk det? Det var ordentlig stang ut. Det var vel egentlig litt planlagt og feil også. Jeg dro dit fordi jeg hadde en ambisjon om å finne ut
De verdens beste i hukommelse, har de også systemer som gjør at man virkelig får en god hverdagsukommelse? En slags reservehjerne hvor du kan hente ting ut som du har lest for lang tid tilbake eller fått med deg på en eller annen måte? Eller har de bare skreddeskytte systemer for sportsukommelse?
Og dessverre så fant jeg ut at det var ingen som enda hadde løst ordentlig denne utfordringen. Men at all den spennende informasjonen vi får med oss i hverdagen, ofte så går det inn det ene øret og ut det andre øret. Og så tenker vi etterpå, ja, men dette har jeg fått med meg før. Hvorfor husker jeg ikke det da? Hvorfor husker jeg ikke det navnet heller? Vi blir overbelastet med informasjon, men vi har ikke noe ordentlig system for å verken lagre det eller hente det frem. Og det hadde ikke disse verdensmesterne jo kommet seg heller.
Og da begynte jeg på ferden for å utvikle det selv.
Og i dag så har vi et forskningsprosjekt på gang med sammen med Oslo Mett og professor Peiman Mirtaheri der, hvor vi da skal forske på nøyaktig hvordan dette master-systemet for ukommelse som vi har utviklet funker da. Så det høres litt avansert ut, men det er snakk om egentlig bare å sette i system på en måte som du bruker for å huske ting hver dag uansett. Det som sitter, det du husker, er ofte det du interesserer deg for.
Vi snakket om det så vidt før vi satt på startknappen her, men...
Jeg elsker jo å lære meg ny kunnskap. Men jeg synes det er så irriterende at jeg glemmer så mye. Altså, jeg leser fem bøker til enhver tid, og veldig mye av det jeg leser, tenker jeg sånn, herregud, det er det mest spennende jeg har lest i hele mitt liv. Tenk at det setter seg. Og så går jeg, jeg tar jo alltid og guler ut alle bøkene mine, det jeg synes er spennende. Så kan jeg se tilbake og spørre, herregud, har jeg lest det her?
Er det overflod av informasjoner derfor det ikke settes? Både at det er overflod, men at vi ikke har brukt god nok tid til å såkalt dekode, tegge det riktig om du vil, slik at det lagres og settes i ukommelsen. Og deretter når du har dekodet det, behandlet det, lagret det riktig, og at du repeterer det med riktige intervaller, for gjerne også noe som heter en glemselskurve. Så dersom du ikke frisker deg opp med disse intervallene, så feiter...
Sånn som vi sier inne i, vi har en digital hjernegum som heter MemoLife, og der inne, inne i Gamification, så sier vi at, oh oh, minnet dine er i ferd med å dø. Liksom, vekk dem tilbake til livet da, ved å ta en ny hjernedate. Ta og repetere, frisk opp minnet dine nå. Så man må friske det opp, man må leste to ganger før at det skal settes, eller i hvert fall tenkt over tanken etterpå. Ja, og du trenger ikke friske opp alt. Ofte så trenger du ikke friske opp mer enn en liten bit, også vil resten av assosiasjonene til det du har lest,
det vil dukke opp automatisk. Så repetisjonshjernedatesen, om du vil, de er en brøkdel av lengde av den første læringsøkten eller første hjernedaten du hadde med tema. Ok,
Ok, jeg gleder meg. Jeg gleder meg veldig til å lære av deg, Franke. Men før vi går inn på dette temaet, så synes jeg bare bakgrunnen din er litt interessant. Fordi du vokste opp i kanskje Norges største treningsbule. Og liksom, hvordan har det ført deg hit? Din far var
Wolfgang Vedde startet en... Ja, han var i hvert fall med på å innføre helsestudiebransjen i Norge, og er vel kjent som pioneren både i Norge og internasjonalt for kickboxing. Så han var den første presidenten i de første store internasjonale kickboxingforbundene.
Og så ga han svart beltet til Elvis Presley, og så hadde han noen fighte med Putin i Østberlingen i gamle dager, fordi han holdt også på med de samme kampsportene og så videre. Så å vokse opp da, i en familie hvor det var så mange som han kjente, og så mange som kjente han,
Samtidig som han var flyktning fra Østberlin gjorde han at det var en ganske annerledes mentalitet enn den typisk norske mentaliteten. Og jeg tror faktisk at det er derfor at jeg jobber med det jeg jobber med i dag også. Fordi ganske tidlig så blir vi trent opp til å se på dette her og feile som en ganske naturlig og helt avgjørende del for å lykkes.
Så det var ikke noe som hun nødvendigvis flyktet fra. Men hun ble oppfordret til å feile. Selvfølgelig når du holder på med kamsoport, også fullkontakt, så får du vondt når du feiler det. Du får deg på tygget, og du har ikke lyst til å unngå det en gang til. Sånn feirer du ikke det nødvendigvis, men du trener deg opp til en såpass tillit med dem du sparer eller fighter med, at når du får deg på tygget, så er det ikke med fullkontakt. Det er mer som en sånn, oi, det sveibitter litt liksom. Og det er nok klart at du har ikke lyst til at det skal skje igjen,
Du tar den lille der, og så endrer du på deg. Og hvis du tar med det som en livsfilosofi, altså jeg kaller det gjerne hjernetrening, og går litt ut av komfortzonen hver dag,
så begynner du etter hvert å feire disse feilene du har, og skjønner at alle disse småfeilene i løpet av en hverdag, i løpet av en uke, i løpet av en måned, det blir jo plutselig livet da. Og dersom du flykter fra dette her, så blir det kanskje en del av dine skjulte komplekser, eller det blir kanskje en del av dine feil ved din karakter, dine vaner om du vil, men dersom du tar dette her som tilbakemelding, bare finjusteringen veis, så blir det jo kule opplevelser, og det tillater at du da vokser litt.
Så du trenger et miljø som tør å gi deg direkte feedback, men med kjærlighet, og som da kan feire når du lykkes i etterkant. Og da er det litt sånn som på den måten det var da.
Jeg tenker at det er veldig bra å få inn i skolen, og det ser jeg at de har fått inn i skolen, at det er viktig å feile. Fordi man kommer seg ingen vei hvis man ikke feiler. Men hvordan gikk du derifra da? Du begynte med kickboxing, du har gjort det ganske bra innenfor kickboxing, har du skjønt? Min familie har holdt på med mange forskjellige kampsporter, og visjonen var hele tiden å finne ut hva...
hva er det som fungerer i forhold til selvforsvar? Ja. Og
Da min far holdt på på 60- og 70-tallet og kombinerte det judo, karate, boxing, som etter hvert ble en form for kickboxing. I dag er det mer kjent som MMA, Mixed Martial Arts, hvor du tok med de beste teknikkene fra de forskjellige kampsportstilene og kombinerte det som funket. Det var prinsippet. Det samme prinsippet har jeg videreført til dette med hjernen nå.
når det gjelder å endre vaner, eller gå fra å være deprimert til motivert, samarbeidsvillig, til å kanskje plutselig gå ut av komfortzonen, kanskje samarbeide med noen du egentlig ikke kunne tenke deg samarbeide med tidligere, men plutselig få til det. Altså, det å mestre nye ting, som i prinsipp er jo det samfunnet står om for i dag, vi må endre oss hurtigere. Det krever jo da at vi besitter hjernehæks eller teknikker,
som funker, ikke bare noe som funker i teorien. Så litt av de prinsippene der har jeg nok tatt med meg fra oppveksten, og hvordan det var å vokse opp der med at vi tar med oss det som funker, det som ikke funker, i oblaffen i.
Hvordan gikk du fra kickboxing til hjernetrening? Du har jo en enorm hukommelse, Frank. Det er jo ikke tvil i det. Og du er jo blitt veldig kjent over hele landet, også i utlandet, for at du har jo klart å satt dette med hjernetrening i et system. Og du holder jo masse foredrag, du har dette som kalles MemoLive, det har kommet ut med en bok som heter Ligget hodet foran. Du har jo fått
Du har jo utrettet utrolig mye. Hvordan kom du inn i det? Var din far eller din mor veldig interessert i dette med kommelse og hjernetrening? Det startet vel da jeg begynte på tyske skolen som 12-åring. For da kunne jeg ikke tysk, jeg kunne ikke fransk, jeg kunne heller ikke latin som de da hadde på den tyske skolen, ikke på den norske skolen. Du begynte på en tysk skole i Norge? Ja, i Norge, i Oslo. Og...
Da sa lærerne der at jeg hadde en måned for å komme meg av kjur, og så lå jeg vel også ett år etter i pensum. For man begynte senere på norsk skole enn på tysk skole da. Så du måtte hoppe over et år? Nei, jeg begynte vel i samme klassetrin som, ja nesten da. De puttet meg inn i samme alderstrin, og de hadde kommet mye lenger pensummessig enn på norske skolen.
Og da ga mine foreldre meg noen bøker som hadde med hurtiglesing, mindmapping, hukommelse å gjøre. Og så kombinerte jeg disse teknikkene med forskjellige teknikker som jeg kjente fra kampsporten. Som bevegelse, pusteteknikk, fokus, det å hele tiden presse seg litt lenger og så videre. Og så ble det en slags vennlig konkurranse som broren min og jeg hadde, for han begynte også på dyskeskolen. Og da satt vi og
dagdrømte oss gjennom hundrevis av nye gloser på tysk hver dag, da vi tok toget fra Heggedal inn til Oslo og tilbake igjen. Så vi lærte et eller annet sted mellom 150 og 200 gloser hver dag, bare på togturen, altså cirka en og en halv time hver dag. Og andre folk trodde ikke det var mulig, vi trodde egentlig ikke det var mulig vi heller, men ved hjelp av disse teknikkene, da vi satt disse teknikkene i system, og så konkurrerte det litt, gamifiede det litt, så ble det en nesten avhengighet,
Hvor mye klarer vi i dag, ikke sant? Hvor mye husker vi fra forrige gang? Og så ville vi på en måte imponere alle de andre, for det var ingen som sa at vi kom til å lykkes og fortsette å gå på den tyske skolen, i og med at vi ikke kunne noe tysk da. Ble kastet rett inn i det.
Altså, dere fant et system som gjorde at dere lærte dere tysk veldig kjapt, rett og slett. Men på den tyske skolen måtte dere snakke tysk fra dagen. Ja, så alt gikk da på tysk fra dagen. Oi! Altså, vel da, dere slikta å kaste dere ut i ting. Ja, jeg tror ikke de helt visste hva de gjorde, men de hadde vel...
Det hadde vel stor tro på oss da, mye større tro enn det vi hadde, for vi tenkte at ja, men måneds tid så er vi tilbake på norske skolen, for dette kommer ikke til å funke. Men la oss i hvert fall likevel gjøre vårt beste. Ja. Det var i hvert fall det, for det hadde vi lovt våre foreldre at vi må i hvert fall si at vi gjort ordentlig innsats. Men hvordan teknikk brukte du det?
Ok, hvis vi skal ta et eksempel da, og det er noen videoer som ligger ute på YouTube, det er mange som er interessert i å lære seg spansk, nå er sommeren snart over og så videre, og så tenker vi litt om sørlige breddegrader. Så hvis du nå hører da ordet katsje på spansk som betyr bil, hva høres det ut som på norsk?
Kåt skje. Den tidligere daglige lederen for flytoget reagerte på samme måte. I MemorLife, den hjernegummen vår, har du et samarbeid med flytoget. Når du logger deg inn på wifi-portalen til flytoget, så får du tilgang til MemorLife, og da kan du lære deg 19 glose på 19 minutter fra Oslo S til Gardermoen.
Og da får du sånne morsomme huskeanimasjoner, huskebilder, små huskefilmer. Og i dette tilfellet så er det da en bil på en spansk strand med noen spanske parasoller som kjører av gårde med en skje på panseret. En mannlig bil altså. Og så møter du en rosa bil med store øyelokk og de flørter og blunker litt til hverandre og da blir den skjen større og større på det panseret, altså en kåt skje. Kort skje. Og da husker du da at det
Ja, for at du har visualisert det. Ja, rett og slett.
Å, herregud, Frank, jeg kom plutselig til å tenke på det. Jeg har jo brukt, herregud, jeg har ikke tenkt på det på lang tid, men jeg har jo brukt den der teknikken en gang. Min sønn på, som snart er ti, han hadde første året veldig store problemer med soving, altså han holdt meg våken hele natten, så fant jeg ut at det er jo ikke vits i at vi prøver å søve. Han var våken fra klokka fire, så
Vi begynte å stå på klokka fire, så tenkte jeg, hva skal jeg bruke denne tiden på? For han liksom søver og våkner og søver og våkner litt, mens jeg var jo bare våken. Så jeg tenkte at jeg har jo litt lyst til å lære meg alle verdens hovedstad. Ikke sant? Og så begynte jeg hver eneste morgen, så lærte meg noe, noe, noe. Og så hadde jeg sånne veldig morsomme for meg da huskregler for å huske
hovedstaden i Burkina Faso. Og så satte det seg jo utrolig mye bedre. Men nå når jeg står tilbake på det, nå er det jo ni år siden, så så jeg på det før, kanskje to år siden, for å se om jeg husker det igjen. For da husker jeg alle hovedstadene. Og da har jeg glemt så mange, for jeg hadde glemt huskereglene mine. Og da kommer du tilbake til dette her med hjernens glemselskurve, eller repetisjonskurve, når du snur den opp ned.
Og så til alle som lytter eller ser på da, tommelfingerregel kan være at friskap, jeg liker gjerne å bruke ordet friskap, det høres litt bedre ut enn repetør. Ja, enig. Så måten vi snakker til oss selv om dette er også veldig mye å si, for vi får til hvor motivert vi er. Så friskap, det du har fått med deg, i det hele tatt på en morsom måte, sånn som vi husker bildene, friskap noen dag enn etter, etter en uke, etter en måned, etter et kvartal og etter et halvår.
Fem ganger. High five. Og da kan man det. Få livet ut. Da vil det sitte, om ikke få livet ut, det vil sitte i lang, lang, lang tid. Det viser det i undersøkelsen vi har gjort. Men så har det selvfølgelig mye å si basert på hva slags visualiseringen har gjort. Kanskje du har kombinert det sosiale læring. Hvem var du sammen med? Hva var stemningen den dagen? Så det er mange ting som påvirker dette her.
Men hvis det er en del av en app, og du har gamify det, så blir det morsomt da, for du har lyst til å komme til neste nivå, og du vil se hvordan ligger han i forhold til vennene mine, læringteamet mitt hvis det er på jobben, og så videre. Og da blir det jo enda mer spennende. Og da husker du det enda bedre. Så hvis du ønsker å lære noe, så bør du visualisere det? For de aller fleste bør du bruke nesten alle sansene. Du kan visualisere, du kan høre det,
Du kan kjenne det etterhvert på til. Smak og lukt kan du også til en viss grad bruke. Men det aller mest effektive er noe du ser for deg. Men klart, hvis du bare ser for deg, ser for deg om du ser en stumfilm da. Er det like spennende som du ser en film i farger og lyd?
Ikke sant? Nei. Vanlig film i farger og lyd. Hvis du da sitter i et sete som vibrerer. Kanskje hvis du får luktstimuli i tillegg. Ja, der er du da. Wow, der sjokker du alle sansene. Ikke sant? Og da husker du enda lettere. Så bruk gjerne alle sansene. Men ikke sant, de færreste trenger jo å huske i voksenlivet da. Trenger å huske glosa hvis ikke de skal lære seg et nytt språk da. Eller lære seg alle verdens hovedstad da. Men
Det er sånn hverdagsgreier da. Huske det vi fortalte om i podcasten. Denne episoden. Hvordan teknikker skal man bruke da?
Så i MemLife så har vi laget dette master-systemet for alle mulige former for kunnskap, ferdigheter og vaner. Det er som en slags andre hjerne, eller second brain, hvor du kan laste opp og du kan ta med de viktigste punktene, for eksempel fra denne podcasten. Så for min del da, hvis jeg da skal huske de ti viktigste bitene, kanskje jeg hadde sett for meg deg.
Og så hadde jeg sagt at kanskje det er ikke mer enn ti ting jeg har lyst til å huske fra denne podcasten. Og kanskje det aller viktigste i dag er kanskje hvordan man husker ting, hvis vi sier det noe med det. Så jeg ser for meg at det første jeg trenger å huske, ett tallet, det ligner på en finger. Og mitt lagringssted for alt jeg har lyst til å huske fra podcasten, det ligner meg et eller annet sted på annet.
Og da ser jeg at fingeren min, den kiler kanskje på øret ditt, og den blir lang, går gjennom hodet og kommer ut av det andre øret, og der har den neglene et stort hjerte på seg. Så det første jeg vil at du skal huske i dag, er jo da, fra Annette Simpotskajt, er jo da at du skal bruke følelser. Og hvis du skal bruke følelser for å huske ting, så er det kanskje en liten post-it som er koblet til det hjertet da.
Og alt som skal til for å huske dette etterpå, er at, ah, hva skjedde på podcasten til Anette? Jo, ah, sånn ser Anette ut. Så går jeg gjennom alle de punktlisten jeg har, da ser jeg for meg at punkt nummer en ligner på en finger. Hva gjør fingeren med Anette? Punkt nummer to ligner på en svane. Hva gjør svanen med Anette? Punkt nummer tre, det kan ligne på en BH for eksempel.
og så videre. Da ser jeg for meg alltid, eller en maske, da ser jeg alt for meg dette her, hva det gjør med lagringsstedet. Og i dette tilfellet er jo lagringsstedet deg da. Jeg leste jo boka di, og da har du tatt at punkt nummer en ser ut som finger, to var en svane, tre var BH, fire var, åh, hva var det igjen? Du har en egen huskerregel som du tar med deg, du har tatt med deg resten av livet, du bruker de alltid.
når du tenker på forskjellige tall. Og det er en slags alfabet for ukommelse, fordi at alfabetet kan du bruke om og om igjen til å lage nye ord, til å lage nye setninger, og du kan bruke det på alle språk. Alle skjønner det, så du kan utvikle det. Så tilsvarende har vi laget et alfabet for ukommelse som alle kan bruke sammen.
For når vi da bruker felles alfabet, så kan vi utveksle informasjon, og vi kan utveksle huskefantasier, som gjør at det blir morsomt, det blir dritkult å lære noe sammen, og så sparer vi oss utrolig mye tid også. Jeg kan gjøre en brøkdel av, hvis jeg har en bok jeg har lyst til å lære meg da, jeg har lyst til å kanskje lese den hele selv, særlig hvis jeg har en fagbok, jeg har lyst til å få med det aller viktigste, så kan vi ta et kapittel hver, eller to kapittler hver, hvis det er ti kapittler, og det er fem stykker som jobber sammen, og så
For du lærte det aller viktigste på en brøkdel av tiden. Det er kun for at du bruker samme alfabet. Og da kombinerer vi disse bokstavene, disse tallformene, med symboler på forskjellige lagringssteder. Ok. For deg, eller denne podcasten her, så blir nettet bildet av deg. Det blir som en slags mappe i et datasystem. Da går jeg inn i den mappen og ser hva som ligger der. I dette tilfellet ser jeg noen former av deg,
Og da ser jeg for meg hva alfabetet, eller disse tallformene gjør med deg. Hva gjør ett tallet, altså fingeren? Hva gjør svanen, totallet? Hva gjør BH'en, tretallet, og så videre? Og så skal du forbinde for eksempel en svan til det du skal lære, da? Ja, utfordringen er at hvis jeg kobler alt på svanen, totallet, så vil svanen etter hvert bli full.
Og da har du brukt opp den svanen, du har brukt opp totallet, da kan du ikke bruke den for noe som helst annet. Nei. Og det var den største utfordringen som jeg fant ut i 2010, da jeg var i Kina. Så hadde alle, husker jeg, idrettsutøverne der, de har laget sine egne systemer
som man kunne bruke til å huske kortstokk med, altså rekkefølgen av kortstokk, binære tall, 001, 0001, og så videre. Masse sånne geeky, nerdete ting da. Det var ingen som hadde funnet ordentlig system for hvordan man kunne huske ting over lang tid, som var sosiale og enkle å skalere og utvide. Det var derfor jeg kom opp etter mye prøving og feiling med dette systemet, at vi bruker rett og slett ting eller objekter som vi alle kan se for oss,
For eksempel en kaffekoppen jeg holder for meg nå, hvis jeg har lyst til å lære ti fakta om kaffe, så vil jeg lagre disse ti faktaene til koppen. Det er ikke sikkert jeg klarer å plassere ti ting på koppen, men dersom jeg sier at ettallet, altså en finger gjør noe med koppen,
Og det skjer noe med koppen som da symboliserer at kanskje du får mer energi da, av kaffen for eksempel. Så kanskje i det jeg kiler koppen på siden her så tytter det et batteri ut da. Og batteri symboliserer energi for eksempel. Og at svanen kanskje svømmer inn i kaffen og gjør noe der, og så kommer noe annet ut, eller det renner noe annet ut av kaffen, koppen ned til og så videre.
Så når øyeblikket du kommunerer disse tallformene med ditt lagringssted, så kan du bruke lagringsstedet og tallformene om og om og om uendelig ganger om igjen, akkurat som du kan bruke alfabetet om igjen. Du bruker bare ny, for du bruker kaffekoppen for kaffe, men de samme tallene. Ja, men de samme tallene, ja. For hvis jeg hadde laget det rett på tallene, så kan jeg bare bruke det et par ganger, for da blir fingeren full av ting, eller svanen blir full av ting. Nettopp. Ikke sant? Ja.
Og da ødelegger du alfabetet. Du klarer ikke å bruke det om og om igjen. Så bare for å gjøre det helt tydelig, så hvis dette var kaffe da, så hadde du tatt en, var en fingers i kila, og så kom det opp et batteri. To var, ok, kaffe er den nest mest eksporterte varen i verden. Og da hadde du sett for deg en svane som løftet
kaffe over havet? Hvordan ville du gjort det? Ja, altså, når det er neste største eksporterte varene i verden, da trenger vi å finne et bilde på det, da. Og kanskje eksport, at det er en haug med skip, for eksempel. Altså, gigantiske lasteskip, da. Så kanskje jeg ser for meg at den svanen den svømmer inn i kaffen ved siden av et gigantisk lasteskip.
Og på det lasteskipet, dette var jo ikke den største eksportvaren, det var den andre, ikke sant? Kanskje det er en sånn mini-annunge som styrer det lasteskipet da, for det var nummer to, ikke sant? Ja. Så et stort lasteskip med kaffe der også, og kanskje en annunge som styrer det skipet, for det var nummer to. Det var ikke en finger som styrte det skipet. Ja, nummer to. Nummer to, ja. Ok, ok.
Ok, og så går det videre. Så nummer tre jeg skal huske med denne kaffen, dette er det siste eksempelet, men bare for å gjøre det veldig tydelig. Så nummer tre er en BH. Så la oss si, ok, kaffe vet vi blir brutt ned av et leverensyn som heter cytochrom P450.
Hvis jeg husker riktig. Så da skal jeg koble det til en BH. Hvordan ville du gjort det? Leverenzym. Et leverenzym, ja. Det blir bruttende koffein. Riktig. Så det du vil sitte igjen med er at det har en effekt på leveren, og det er leveren som er viktig for at koffeinet skal brytes ned. Ja. Riktig. Ok, det går bra.
Da vil jeg for eksempel sette for meg at det er en BH oppe i kaffen her også, og den svømmer rundt, og hvis du kan se for deg hvordan en lever ser ut, du kan sikkert gjøre det, og det sakte men sikkert smuldrer opp inni BH'en, og da synker BH'en ned. Ja.
Da husker du leveren, at det er det som bryter ned. Så det er det som kanskje kan se til at det pulveriseres ut på en eller annen måte. Ja, nettopp. Og dette er noe visuelt som du aldri vil koble til andre ting, for det er så veldig spesifikt for den kaffekoppen, den BHN og den leveren. Så det har du visualisert og forankret i akkurat den huskeregen der. Og så akkurat hvordan jeg gjorde det nå er egentlig ikke så viktig.
Det kuleste er kanskje hvordan du hadde gjort det, og så inne på Memlife, som vi nå er ferdig med å utvikle AI-baserte forslag til hvordan du kan huske dette her bedre. Så vil jo den lære hele tiden hvordan Annette elsker å få husketips, og så er det kanskje også andre som er like som deg, som også blir inspirert av dine måter å huske ting på, så plutselig klarer vi å følge hverandre og sluttføre hverandres huskefantasier.
Ikke sant? Så plutselig blir det da to hjerner. En pluss en, det blir ikke to, det blir elve plutselig. Sånn er det ikke sikkert at det eksempelet med den B-ån oppe i kaffen er riktig. Kanskje B-ån skal være utenpå, og så kanskje at leveren skal smelte ned der, eller det kan egentlig være hva som helst. Men man finner sine egne ting som gjør at det blir veldig, ja man kan jo selvfølgelig plukke opp fra andre, men
Det å kunne visualisere det, det er veldig mye vanskeligere å glemme enn hvis man bare... Helt klart. Og det aller viktigste er at du da bruker det alfabetet, at du bruker BH'en, eller en maske da, for tallet tre, og at i dette tilfellet bruker du en kaffekopp som lagringssted. For har du det, så klarer du å samarbeide med andre. Da slipper du å finne opp hjulet på nytt. Det er noe du bruker om og om og om igjen. Så det kan man bruke hvis man leser en bok, ikke sant? Når jeg leser en bok med tolv kapittel, så kan jeg...
på en måte se kapittel 1, har med fingeren å gjøre, hva dette var med den spesifikke boka, og så prøve å huske én ting fra det første kapittelet. Og så har du plutselig tolv ting du husker, og det er jo mye mer enn man som regel klarer å huske fra en bok. Eller hvis du har ti kapittler da, og sier at du maks skal huske ti ting hver kapittel, så har du bare et bilde, eller et symbol, et objekt, som symboliserer hvert kapittel.
La oss si at det er en legebok, og nå så jeg her i sted Brain Energy. Det er en bok som du har liggende på bordet der borte. La oss si at første kapittel i den boken, la oss si det dreier seg om søvn i forhold til hjerne og energi. Så kanskje du klarer å se for deg at du har en seng som ser ut som en hjerne.
Det er det første kapittelen. Og når det er hjernens effekt og energi i forhold til søvn, så kan du se for deg en dobbeltseng, to hjernealdeler, du kan se for deg det, med pledd over, med dyne over. En to hjernealdeler som sover på en måte, en slik hjerneseng. Ser du det for deg? Ja.
Og kanskje det er fem til ti ting du skal huske om hjernen og søvn. Da ser du igjen for deg at det er fingeren som kiler borti, eller kanskje tar av dynen fra denne hjernesengen. Og hva gjør fingeren med denne hjernesengen da? Etterpå er det kanskje svanen som gjør noe der, og så videre og så videre. Og dette er det som da har med det første kapittelet å gjøre.
Og så er det et bilde for det andre kapittelet. Så gjør du tilsvarende der. Var i fingeren med bildet for det andre kapittelet. Og da vil du klare å få dette festet i hjernen på en helt annen måte enn hvis du bare leser en gang igjen. Ja, absolutt. Og så er det kanskje noen som sier Åh, skal jeg visualisere? Se for meg alt det der da. Det er veldig kronglete da. Du vet hva? Det fungerer mye, mye enklere og mye kjøppere enn det man egentlig skulle tro. Men som med det allermeste som er nytt
så gjelder det å være litt åpen, og så bare prøve litt. Så vil du kanskje snuble et par ganger før du virkelig nailer det, at det skjer helt automatisk. Men du skal ikke mer enn et par ganger til, for at dette nesten blir helt automatisert.
Kult. Jeg synes det er artig. Jeg skal begynne med det. Nå skal jeg ta en av de bøkene, og så skal jeg gi deg en oppdatering på hvordan det går. Ja, fortell meg hvordan det går. Men Frank, vi har så mange ting å prate om, og hver gang vi møter, så prater vi og prater vi, og så tenker jeg at dette burde vi fått inn i en podcast. Og i dag så er jo egentlig temaet dette som du kaller mentalhygiene. Og jeg tenker at det er noe som
jeg virkelig har lyst å dele. Fordi når du fortalte om det, så tenkte jeg sånn, det er en sånn fin måte å ta vare på seg selv på da, og sitt eget mentale arkiv. Så hvordan fungerer det? Det er kanskje lettere å forklare hvordan det ikke fungerer da. For du ser på en typisk hverdag i dag da, enten om du er ungdom eller du er
Kunnskapsarbeider, eller om du er pensjonert, dreier seg ofte om at vi er informasjonsoverbelastet. Vi er overstimulerte. Kanskje vi ikke har nok søvn. Du våkner opp, og det er ikke... Altså, når var det sist du våknet opp, og i det, føttene ruller ut av senga, rett før du lander på soveromskull, hvis du tenker at, yes! I dag, ikke sant? I dag er dagen, ikke sant?
Du ser kanskje bak til da du var barn på barneskolen, til og med kanskje på ungdomsskolen, før du tenkte at den dagen i dag er magisk. Ikke sant? Så vi har tillatt oss selv i dag av å få en del uvaner som gjør at vi ikke kjenner på hverdagsmagien som vi gjorde da vi var barn. Og det ser vi i forhold til hvordan vi bruker hjernen også, fordi
Når vi er små, når vi er barn, så har vi ufattelig mange forbindelser i hjernen, mange flere forbindelser i hjernen som små enn når vi er eldre. Når vi er eldre, så blir mange av disse hjernbanene her, de blir trimmet bort, nesten som en slags gartner, for vi skal effektivisere kommunikasjonen mellom hjernecellene. Hjernen din er ikke opptatt av at du skal ha et magisk liv, at du skal være lykkelig og meningsfull, den er kun opptatt av å skape baner som følger minste motstandsvei, slik at du kan overleve.
Overlevelse vil ikke si lykke, eller trivsel, eller mening. Så på en måte så spenner jo da den viktigste oppgaven til hjernen, bein for vår hverdagslykke. Så mentalagene, det dreier seg om hvordan vi kan finne tilbake den hverdagsmagien da. Hvorfor er jeg her? Wow, så spennende, ikke sant? Det kunne være helt i stedet her og nå i nuet, til tross for at ja, du har problemer. Du har ting du går og grubler over, du har ting som du ikke er happy med, og så videre.
Men det kunne forholde seg til det på en ordentlig måte ved å kommunisere til forskjellige hjernedelene på en slik måte at du klarer å finne tak i hverdagsmagina likevel. Og dessverre så har vi ikke fått en slags brukemanual til hvordan hjernen fungerer.
Så metalligene er et lite konsept som jeg har kalt, jeg liker å si at det er min oppfinnelse, kanskje noen andre som bruker det også. Jeg kjenner ikke til noen andre, så jeg liker gjerne å ta cred for det da, inntil noen andre utfordrer meg på det i hvert fall. Og det er snakk om fem hjernehacks til hvordan du kan få en bedre hverdag. Og det er enten om det er på hjemmebane eller på jobb.
Og en del av disse teknikkene på jobb har vist seg at du mange ganger produktiviteten, og til og med mange ganger salget, dersom du jobber med det da, som kunnskapsarbeider. Så aller først så dreier det seg om når vi står opp om morgenen, litt sånn som jeg nevnte, fordi alle fleste av oss, i hvert fall når vi er yrkesaktive, så vet vi litt hva vi skal gjøre den dagen. Kanskje du har en kalender, du har en to-do-list og så videre.
så må jeg spørre deg, hvordan har du formulert de tingene som står på din to-do-liste eller kalenderen din?
Ja, jeg skriver alt inn i Google Calendar. Alt inn i Google Calendar. Det er flott, det er fint, det elsker jeg, for jeg liker å si at hvis det ikke er i kalenderen, så eksisterer det ikke, for da har du ikke fått en tidsbegrensning til det du skal gjøre, så det er et bra utgangspunkt. Men for de aller fleste av oss, så skriver vi de tingene vi skal gjøre som et problem vi skal løse. Ja. Så i hjernen din da, som først og fremst styres av fight, flight, fleece, fleece? Fleece?
Den skal jo overleve først og fremst, den såkalte reptilhjernen. Så når den blir konfrontert med hva mange ting du skal gjøre i løpet av en dag, mellom 6 og 20 ting, som alle er problemer, og vet du hva, reptilhjernen din, den vet ikke hvordan du skal løse et vanskelig kunnskapsproblem.
Så den blir jo redd når du leser et fremmedord på kalenderen din, eller to-do-listen din. Du får et mail med et eller annet abstrakt ord. Som reptiljeren som styrer show i hverdagen, da skal jeg vurdere, var det fremmedordet og den oppgaven her en trussel mot min overlevelse eller ikke? Og reptiljeren sier, dette skjønner jeg ingenting av. Fight, flight, freeze, ikke sant? Åh.
Så hvordan vi da har planlagt hverdagen i utgangspunktet, det sender da nervesystemet i sjokk. Ikke sant? Så bare det hvordan vi snakker til oss selv, hvordan vi programmerer de tingene vi skal gjøre, hvordan vi formulerer oss og så videre, det vil funke mye bedre om vi gamer for det, om vi skriver det på en
Altså så enkelt som om en femåring kunne forstått det, og gjerne at vi skriver det som om problemet er løst allerede. Ok, så hvordan? La oss gå gjennom, for dette er egentlig den fjerde jernhæken. Så hvis du har gjort det til riktig, så når du våkner og du tenker på de tingene du skal gjøre i dag, så tenker du på at «Wow, jeg gleder meg til den følelsen når den og den oppgaven er gjort». Eller den følelsen som jeg får når jeg har gått ut av det møte med de menneskene, for jeg vet at de kan gi meg så viktig innspill om tingene, sant?
eller når jeg er ferdig og har kommet så så langt i dagen, da skal jeg gi meg selv en high five, da skal jeg belønne meg selv med den, hva vet jeg da, den peppermyntetjen, eller eplekaker, eller hva det skal være, ikke sant? At du har nudget, du har trigget deg selv med de belønningene, de positive sidene av disse oppgavene som du har satt på dagen.
Ok, og da må man faktisk gjøre det, for hjernen må kunne stole på deg. Hjernen må kunne stole på deg, og ikke bare det, men det blir jo en helt annen tilnærming til at du har lyst til å gjøre det, for det er det du har lyst til å oppnå. Du har egentlig ikke lyst til å løse det problemet, for reptilhjernen din er redd for det problemet. For du har enda ikke noen løsning til det problemet. Reptilhjernen din, den kan ikke løse noen sånne problemer. Den kan løpe, flykte eller play dead. Ikke sant?
Og alle sanseintrykk i løpet av vår hverdag, bortsett fra lukt, blir først filtrert inn via reptilhjernen, som da styrer sjålen vi skal overleve eller ikke i hverdagen. Så første hacken da er at vi da blir bombardert med vår to-do-liste fra, som jeg har sagt dagen før, at den er skrevet på en måte som er reptilhjerne-vennlig.
som gjør at den ikke føler seg truet, at vi ikke blir trigget slik at vi rygger gjennom resten av hverdagen. Gjør det mening så langt? Ja, ja, ja, veldig bra. Så det hjelper om vi har hatt en sånn kalender, to-do-liste, som er skrevet på en morsom og enkel måte, som gjør at, wow, dette har jeg lyst til! Det er litt sånn som på julaften, mange gaver, ikke sant? Wow, jeg kan knappen nok vente med å åpne disse gavene. Ikke sant? Satt litt på spissen. Men klarer du å få formulert disse oppgavene på en måte som
inspirerer deg, og det du får ut av å løse disse problemene, så er mye gjort allerede. Hvordan gjør du det? Nei, altså jeg har jo fokus på, for eksempel i dag da, når vi går til denne podcasten her, nå kjenner vi hverandre litt fra før allerede, vi møttes jo tilfelligvis i går også, og da tenkte jeg tilbake på den følelsen jeg hadde, etter at vi hadde hoppet mellom haug med forskjellige temaer, og så ga det meg to bokeksempler, og da ga det meg også en tips til en lege,
som skulle da sjekke opp en mulig operasjon på min sønn da, ikke sant? Så jeg gledet meg for å få mye påfyll og ha opplevelser. Det var min takeaway da. Og hvordan jeg så for meg det, var bare aha, finger opp, at jeg smilte, og at jeg rett og slett, aha, ikke sant? Det er sånn jeg så for meg, aha opplevelser, mye faglig påfyll med et smil.
Men hvordan skriver du noen spesielle ord i kalenderen din, eller bare skriver du sånn, leger om livet? Nei, faglig påfyll pluss å ha opplevelser. Ja. Ikke sant? Ok. That's it. Så du kjenner på, du prøver å få fram følelsen du skal få under eller etter du har gjort det. Jep. Fordi hvor ofte har vi ikke opplevd at vi skriver en to-do-list en dag da, og
Og noe av det er kalenderen nå ikke. Og neste dag så kan du garantere deg at kun en brøkdel av det du hadde skrevet på den to-do-listen og kalenderen faktisk har blitt løst. Og man gruer seg til å begynne. Ikke sant? Og så forskyver du til neste dag, og dagen deretter. Og de froskene du ikke har kysset i dag da, som jeg liker å kalle de paddene, det blir til sånne monsterpadder neste uke og neste måned. Og til slutt så blir prokrastinering en del av dine uvaner. Så
Har du gjort dette dagen før? Lagd din dagsplan dagen før på en måte som gjør at den er hjernevennlig, så er veldig mye gjort. Lagd den realistisk. Men den første, faktisk hjerneken, det dreier seg da om å, jeg kaller det, ta gledesleken. Jeg kan fortelle, faktisk før jeg møtte deg tilfelligvis på denne lunsjen som jeg hadde med Terje i går,
så var det en ordentlig kjip dag for meg. Jeg var så sliten. Jeg tror jeg nevnte det så vidt til deg også, for jeg hadde sovet så utrolig mye, mye mer enn jeg hadde gjort på lang tid. Jeg hadde sovet 11 timer, og jeg var helt, jeg var som en sjøsyke og hang over og alt sammen på en gang, og jeg, ting funket ikke. Men så tok jeg gledesleken, og gledesleken, det består rett og slett av å lure hjernen til å tenke på noe som du gleder deg over. Mhm.
Og hacken da er ikke å tenke på noe du gleder deg over, for oftest vil du ikke glede deg over noe. Nei. Du vil bare ligge der i senga. Du vil gjøre noe annet, for jeg var så sliten, og jeg gledet meg ikke over en dritt. Jeg hadde lyst til å surmule, og jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å snakke med noen. Enn andre, da hadde jeg lyst til å bare lure deg unna hverdagen, ikke sant? Ja. Men nå var jeg da på kontoret, og hadde ikke muligheten til å gjøre noe med det, så da begynte jeg å tenke at det er ikke hva jeg gleder meg over, det er hva jeg muligens kunne ha gledet meg over, dersom jeg hadde gledet meg.
Det som jeg hadde gledet meg av, og kunne ha vært i dag, da, jo, jeg kunne kanskje glede meg over at jeg skulle ha lunsj med Terje, som jeg hadde lunsj med nå. Jeg kunne kanskje også glede meg over at jeg i dag så kommer jeg til å bli ferdig med admin-arbeid, som var frist for i går, som jeg måtte ha levert. Og det har liksom tynget ned på meg, da, altså den følelsen av å få levert det, åh, den gleder jeg meg til, til å få fikset det. Og så tenkte jeg tilbake til at jeg nylig hadde vært i skogen, sammen med gutta mine, og plukket blåbær.
Det var første gang til jeg hadde smakt ordentlig villblåbær og vært der, og jeg sov for meg ned. Og ved den tredje gleden allerede, så hadde kroppen min, den hadde rettet seg opp, og jeg hadde et smil om munnen. Ikke sant? Og for ett minutt siden, så hadde jeg gått og surmula og suttra og syntes det var ordentlig synd på meg selv. Og
Og nå under et halvt minutt etterpå, så går jeg oppreist, jeg har et smil om munnen, og om ikke jeg ikke har plustret, så gikk jeg og humret litt for meg selv da. Ja, for jeg tenker at det er veldig lett å grue seg, og nei, dette er dagen jeg må få levert inn, og herregud for en dritt dag, liksom.
Men det du gjør er at du snur deg helt rundt og tenker, herregud, i dag skal jeg bli ferdig. Åh, jeg gleder meg så utrolig til det. Yes, og vet du hva? Hjernen din, fake it till you make it, hjernen din vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Det er kun elektrokemi. Og den følger minste motstandsvei. Så begynn da, og så snakk til deg selv på en måte.
Og du tenker på at dette er jo egentlig ting du kunne ha glede over, du lyver jo ikke, men du føler det ikke enda. Men som regel vil den andre eller tredje gleden, liksom gleden,
Så kommer følelsen etterpå, og så føler du plutselig de tankene som dere har tenkt på, som gleder, litt forsinket. Plutselig kan du få for deg en latter. Noen ganger er det bare at det er så lett å tenke og føle at det er i stedet for de grubletankene jeg hadde i sted. Og da kommer den følelsen etterpå. Akkurat som du kanskje ser noen som ler eller smiler, så er det vanskelig å beskytte seg fra det ofte.
Da har du hjernens speilnevroner som gjør at du smiler eller ler tilbake. Sånn blir det her også i forhold til den tanken som du har, og når du lever deg inn i det, så får du følelsen litt forsinket etterpå. Det er en slags positiv amygdala hijacking, kalles det på fagspråket. Du blir kidnappet av hjernens følelsesenter, det limbiske systemet, til at hjernen ser plutselig ut som nyttårsaften og julaften på en eneste gang. Det lyser opp overalt, særlig i gledesentrene.
Mens for en liten stund tilbake, et minutt tilbake, så var det et område som da heter singulate cortex, som er ansvarlig for grubbling. Det var hyperaktivt for en liten stund siden. Nå har du fjernet aktiviteten der, og omdirigert elektrisk energi i hjernen til et annet sted i hjernen, til at du plutselig føler og opplever glede. Det er rett og slett neurobiologi i kemi. Det er så fascinerende hvordan man kan endre
Sånne ting, å faktisk få det bedre i livet, at man kan trene opp hjernen, det synes jeg er fascinerende. Og hvem er vel ikke flink til å dagdrømme da? Det er noe i hjernen. Min mentor heter Tony Busson. Han var grunnleggeren av VM-utkommelse blant annet, og også oppfinneren av mindmapping. Så jeg reiste om ikke verden rundt, på flere kontinenter over flere år sammen med han. Og en av de tingene som han fortalte meg, han sa, Frank,
Dagdrømming er som survival training for hjernen din. Bare tenk på at når du kobler litt av i hverdagen, så leter hjernen etter ting den kan glede seg over, som den kan bli fascinert av, som den synes er spennende, som den kan ta tak i, som gir deg en god følelse. Så disse teknikkene kan vi egentlig allerede, men vi er ikke trent opp i å bruke dem bevisst for å endre vår sinnstilstand.
Når vi tar tak i denne gledesleken, så skrur vi av reptilhjernen, altså fight-flight, og vi skrur på mellomhjernen eller emotionshjernen. Det gjør plutselig at vi kan åpne opp til menneskehjernen for at vi kan både tenke kreativt, vi kan tenke disiplinert, vi kan tenke i forhold til beslutninger, samarbeid og så videre. Vi styres ikke lenger av de mest primitive hjernedelene.
Og det er ekstremt viktig i forhold til den store samfunnsendringen som både Norge og andre land går gjennom i dag, vi må fortsette å øke produktiviteten. Når vi er såpass stresset på grunn av veldig mye negative nyheter i dag, mange skumle ting som skjer, det er pandemi, det er krig, det er mange konflikter mellom venstre og høyre, og så videre, du har tidsklemmer og alt dette her, og det gjør at vi switcher mellom oppgaver utrolig ofte, og vi endrer opp med å ha uforståelig
ufullførte oppgaver i hjernen vår. Og det krever mye båndbredde og mye elektrisk energi. Og føler du et ord av det i løpet av hverdag, så føler du deg nesten litt utslitt allerede. Uten at du ordentlig har fått gjort alle tingene du skal gjøre. Mens hvis du har fått skrydd på gledesjernen, og du har en rød tråd med hva du gleder deg til, og hvis du gleder deg til å gjøre de forskjellige oppgavene, da har lurt hjernen din til oss å se hva du får ut av disse tingene. Vet du hva?
Da har du ikke så mye stress assosiert til disse oppgavene, og du vil bruke en brøkdel av din mentale kapasitet for å gjøre det samme. Sagt på en annen måte, din produktivitet kan mange ganger.
Ok, så nå har du kommet med to av de. Den første, eller den fjerde da, den begynner faktisk dagen før. Hvordan man planlegger dagen sin, og at man ser for seg at ting er allerede gjort, ser for seg de gode følelsene man kommer til å få i løpet av dagen. Og så nummer en da, er dette med at med en gang du våkner, se for deg da, hvor
hvordan det blir. Yes. Og jeg liker å gjøre disse teknikkene sosiale, gjerne at jeg deler dem med teamet mitt, eller deler dem med noen andre. Ofte liker jeg å spørre, hva er det du kan glede deg over i dag da? Og så får du plutselig, vet du hva, det er et spennende spørsmål du har egentlig ikke tenkt over.
feedbacken du får fra de aller fleste er at det hadde dere egentlig ikke tenkt over. Men når du plutselig begynner å tenke over så er det så masse spennende ting som dukker opp og så plutselig blir du kjent på andre på en helt annen måte. Når du skaper relasjoner følelsesbaserte. Jeg vil påstå på en mye dypere og mer varig måte. Og det gir mening. Og til å begynne med når vi bruker denne gledesjernehacken her så vil du oppleve at du får mye mer glede av andre sine gleder
enn dine egne gleder. For dine egne gleder føles ikke ordentlig ekte enda. For ditt område for glede er ute av form. Derfor kaller jeg det hjernetrening, funksjonell hjernetrening. Du må trene det opp. Så del gjerne gleden din med andre, og du vil oppleve at du får mye mer glede tilbake enn det du faktisk klarte å gi deg selv, i hvert fall til å begynne med.
Ok, det er artig. Så hvis du, la oss si du jobber på sykehus, og du har en kollega, så kan du si sånn, ok, i dag gleder jeg meg til å få hjelpe han med det, og ettermiddag skal jeg lage middag til kusinen og fetteren min, og sånne ting. Bare si det høyt. Eller hvis du står i heisen og sier, hei du, hva kan du glede deg over i dag? Så er det litt kjikkelig rart på det her. Det er et litt rart spørsmål, men det hadde vært litt kult da, hvis vi kunne dele en glede.
Ja, der sier du noe. Og så plutselig har du gitt dem en glede, og så ser du det eureka-øyeblikket, altså the moment of awe. Det er en annen kul bok jeg vil anbefale. Har du lest den, eller? Nei, jeg har bare hørt om den. Altså Nye vitenskapen om glede og overraskelser i hverdagen. Det er sant som awe. A-dobbelt-ve-e. Det viser fantastisk effekt i forhold til mental helse. Når du deler den her, og du er litt impulsiv, litt chitchatte litt, liksom...
small talk i hverdagen, så vil du få litt av den A-øyeblikket tilbake. Kanskje noen vil se litt rart på deg, men gi blaffen i det, det er verdt det. Ikke sant? Og når det blir til en vane, så får du sånn gledesfeedback fra enten alle du har rundt deg. Og da vil du ubevisst ha trent opp hjernen din til selv om du har problemer, du har regninger, kanskje du har problemer i forholdet, eller Gud vet hva det skal være da. Det er ikke alltid du har det sånn som du skal ønske deg.
Men det er jo litt som kongen sier da, det er ikke hvordan du har det, men det er hvordan du tar det. Og det er virkelig basert på funksjonell hjernetrening. Du spiller gjerne i en veltrend, slik at du kan virkelig slippe løst din hverdagshelt. Men du må bruke disse småheksene da. Ok, veldig artig. Ok, hva er nummer to da? Nummer to, vet du hva, når du først er i god humør da, da føler du plutselig at hverdagshelten er i ferd med å komme løs, og da har du kanskje såpass tøffet i deg, at du tør å kysse frosken.
Ja, og vi vet jo alle hva som skjer når du kysser en frosk. Da har du da prins eller prinsessen som da dykker ut da, ikke sant? Hvordan klarer vi å få hverdagen til å bli et hverdagseventyr? Ikke sant? Og du er jo tross alt hovedrolleinnehaveren i ditt eget liv, i din egen hverdag. Så hvordan klarer du å bli en hverdagshelt?
Og da vil jeg anbefale, dette har også satt dagen før, at du maks setter opp tre ting, maks tre, som du egentlig ikke har lyst til å gjøre, men du vet du trenger å gjøre. For min del i går da, som jeg nevnte var denne admin-oppgaven, det var noen skjemer som måtte sendes inn, og jeg måtte både ha godkjennelse av revis og regnskapsfører, og det var noen andre konsulenter som var i bildet og alt sammen, og en del sånne ting som jeg ikke hadde lyst til å ta tak i. Men når jeg så for meg den følelsen, og kjente etterpå den følelsen når det var løst, så var det nesten som en frihetsfølelse.
Ja. Ikke sant? Så...
maks tre froskeskyssinger som du trenger å gjøre. Disse froskene skal du ikke ta lang tid å gjøre. Da har du alt for mye frosker, du må dele det opp til at det går over flere dager. Altså maks en times tid på de tre froskene. Ok, så hvis du kysser frosken, så blir det en frihetsfølelse. Yes, ikke sant? Du åpner noe for at resten av hverdagen kan bli et ordentlig eventyr. Du kan vinne halve kongeriket for deg og din utkårede. Så du omgjør den padda til en prins eller prinsesse.
Ok, og det er veldig, veldig greit. Men burde man skrive det ned, eller skal man bare tenke over det? Nei, skriv ned dagen før som en del av kalenderen din. Det er en del av den kalenderplanleggingsøkten du har før du går fra jobben dagen før.
Skriver du det i et dokument på mobilen din, eller gjør du det fysisk i en par? Jeg gjør det inne på MemorLife, for da har vi en gamified modul for å gjøre dette her. Du går gjennom, du har forskjellige karakterer, hvor du får enkle spørsmål, drag and drop, og så har du gjort det på 1, 2, 3. Men du trenger ikke gå inn og gjøre det der, du kan skrive det på mobilen din, eller papir, eller du kan se for deg med husketeknikker også.
Men maks tre ting. Og det trenger ikke være tre, det kan være én frosk, hvis det er en stor frosk. Og hvis du ikke er helt vant til å bruke den teknikken, så ikke bli for ambisjøs. Spill deg selv god. Begynn med én, og kanskje neste uke to. Og så går du videre. Det er viktig at du kommer inn i en god flow av å ta tak i ting som du egentlig synes er vanskelig, og som du ikke er vant til å ta tak i på den måten. Ok. Så det er da nummer to.
Og så vet vi at når du da først kysser et frosken, så er det veldig mange som blir såpass happy for dette her, at de lyst til å unne seg en eller annen belønning. Og det kanskje kan være en YouTube-video, eller kanskje surfe på et eller annet, eller du tar en prat med en kollega eller noen andre og så videre. Men da føler du et ord av det, så er det plutselig lunsj.
Og du plutselig går glipp av en del andre oppgaver som du kanskje skulle gjort allerede. Og så er du ute og kjører i forhold til dagsplanen din allerede. Ok. Så rundt lunsj, ta en fokus-sjekk. Er det nummer tre? Det er nummer tre, takk skal du ha. Ja. Så nummer tre er å ta en fokus-sjekk, og da stiller jeg meg selv tre enkle spørsmål. Hei, Frank, du, hvordan ligger jeg med dagsplanen din da? Er du helt off? Er det som passer, eller er det supert? Ok. Ikke sant? Det er bare en slider inn på Memlife. Veldig enkelt, dink, dink, dink.
Hvis du er off, så blir du coachet litt til hvorfor du kanskje er off i forhold til dagsplanen. Nummer to, hvordan er din indre dialog? Altså, hvordan snakker du med deg selv? Og det opplever jeg særlig blant ungdom i dag, og faktisk enda hyppigere blant jenter enn blant gutter, at de har en sånn killer indre kritiker.
Og ting aldri er bra nok. Og det er noe særlig fordi vi sammenligner oss mange med hva andre, og hvor såkalt lykkelig med filter og så videre, andre i vår sosiale mediestrøm er. Innbilt lykke da. Overdømme lykke. Falsk lykke. Ikke sant? Så vi har urealistiske forventninger med hva vi egentlig sammenligner oss med. Så hvordan er det egentlig å snakke med meg selv da? Hvordan er tonefallet mitt? Hvor snill er jeg med meg selv?
Ikke sant? Kanskje jeg ikke hadde gjort alt på dagsplanen min, men det er ikke verdens enda likevel. Det var ok, men ok, kanskje jeg da i morgen må lage litt mer realistisk dagsplan da. Jeg trenger ikke skyte. Fy faen Frank, nå dreier jeg til å gi et nok en gang. Ikke sant? Jeg trenger ikke skyte meg selv ned. Jeg kan være litt snill med meg selv. Ikke sant? Ja, ok, jeg kan være litt mer disiplinert, men det er greit. I morgen kan jeg begynne med blanke ark igjen, heldigvis. Vi lever ikke en gang, vi lever hver dag.
Så det å snakke med seg selv er en kunst. Det gjør at du klarer å stresse ned og skru av reptilhjernen, som gjør at din arbeidshukommelse går opp gjennom taket, og du åpner også tilgang til menneskehjernen, som gjør at du har bedre kreativitet, bedre fokus, bedre disiplin. Har du den indre killeren av den indre kritikeren, så er det reptilhjernen som styrer showet,
og da faktisk da dropper din IQ din funksjonelle IQ i hverdagen og det er som regel de aller enkleste oppgavene du kun klarer å ta tak i du lever helt på kanten
Men så kluet er å gjøre det midt på dagen? Ta midt på dagen, du kan gjerne gjøre det ofte ellers også, men hvertfall du har gjort det en gang daglig, ha en fokus-sjekk, altså spør deg selv hvordan ligger jeg med dagsplanen, og så ha en innre dialog, hvordan snakker jeg med meg selv, og det tredje er, hvordan er det med kroppen min? For mange av oss går rundt, kanskje vi har så krampaktige neiler, vi grurer oss for noe, dårlig holdning, vi sitter sånn som dette her, da bruker jeg en brøk til å ha min ungkapasitet. Sitt fremoverlent med skuldrene liksom. Ja, anspent, ja riktig.
I stedet for at vi da skulderen tilbake, haka tilbake, puster med magen. Så veldig mye av disse nedstressingsteknikkene, det kan du veldig mye om, jeg vet at du har kurs i dette her.
Det dreier seg om at hjernehæken er jo da kropp over hjerne ved avslappelse og pusteteknikk. Og hjernen vil elske deg for det. Ja, og det har jo så vanvittig mye å si for produksjonen av de som føler bra stoffene, som må, eller jeg har en annen i salg kallet det, som gjør at du
Det skjer noe kjemisk i deg når du endrer holdning. Jeg tenkte på tre ting hvis du tar en sjekkin midt på dagen. Hvordan ligger jeg om?
Sånn som jeg. Jeg er jo en evig tidsoptimist. Hvert hele livet. Så hvis jeg sjekker inn klokka 12, så har jeg garantert ikke gjort halvparten av det jeg har lyst til å gjøre den dagen. Har du noen tips der? Yes, det har jeg. Og da kommer vi til neste hjernehaken. Det som har med produktivitet å gjøre, og det har med kalenderen din. Det er nummer 5. Nei, det er nummer 4. Så nummer 1 er da, for vi begynte litt annerledes omvendt. Nummer 1 er dagens gleder. Lur hjernen til å altså fake it till I make it. Til å tenke på noe spennende. Så
så vil du plutselig merke at du gleder deg. Nummer to, kyss frosken, så blir resten av dagen til en prins eller prinsesse. Nummer tre, ta en fokus-sjekk. Nummer fire, planlegg neste dag rett før du skal gå fra jobb. Så sett da i kalenderen din, ti på fire hvis du går fire da, en hjernedate med deg selv, og invitere gjerne noen andre som ikke har samme oppgaver som deg, som også da kan planlegge sin morgendag. For studiet viser, og dette er veldig bra erfaring med selv også, at
At når vi gjør det sammen med andre, så er det mye mer realistisk resultat som kommer ut, og det blir ikke det at du setter deg urealistiske mål, eller at du lyver for deg selv. Hjernen din er ikke flink til å sette seg realistiske mål. Tidsoptimist for eksempel. Imorgen skal bli bra, jeg skal få til på det og det og det og det.
Ikke sant? Men når du sier det høyt og får feedback til noen andre, så vil de tenke «yeah, right», ikke sant? Og du vil kanskje tenke til seg noe om den superoptimistiske tidsplanen som din kollega setter seg. Ja, nettopp. Så inviter noen andre til det jeg kaller for en sånn «body-brain date». Og det kan være via Skype, eller det kan være fysisk, eller bare via telefonen i etterkant. Sett deg en fem eller ti minutter, slik at du får en realistisk dagsplan i morgen. Og akkurat som du gjør da, dersom det ikke er i kalenderen, så bare glem det, da eksisterer det ikke. To-do-listen må være...
punkter som er i kalenderen, ikke en overlappende, og med godt pusteromm imellom. Hvis ikke så kan du bare glemme det, og du får gjort det. For du må bare føle at den ser verre nesten etter en dag enn for at du fikk gjort det du skulle. Men kluet er å faktisk få skrevet det inn, for ellers så kommer det ikke på agendaen. Å få skrevet det inn da, for eksempel å ha opplevelser, skriver jeg først da. Hvordan
podcast, ikke sant? Først, ah, jeg er gleden på å ha opplevelsene, ikke sant? Men av podcasten. Så begynn gjerne med det du ser for deg, resultatet du skal få ut av det. Simon Sinek, Starting with Why, ikke sant? Hvorfor i all verden? Det var sånn vi var da vi var små også, hadde en hverdagsmagin. Vi ville gjøre det vi har lyst til, ikke sant? Nei, pappa, mamma, jeg har ikke lyst til å gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, ikke sant? Det er den driven og den gledesavhengigheten vi hadde da vi var små,
Det er det vi har lyst til å ta tak i som voksne også, for det er sånn hjernen vår funker. Minste motstandsvei, vekk fra smerte, henne mot glede. Ved de riktige, enkle teknikkene, og de er så enkle, så klarer vi å designe hverdagen vår, slik at vi får da en veltrent hjerne, og da blir jo vi en hverdagstjerne da. Så få da et par punkter inn i kalenderen din, skriv da først hva du får ut av det, aha-opplevelser, kolon, podcast, for min del da, ikke sant? Det som står i dag.
Og når du går fra jobben da, så vil du ha såpass god følelse hvor du tenker at nå er jeg egentlig ferdig med jobb. Da kan jeg glede meg til morgendagen. Og det er ikke sånn at jeg har masse som henger over meg også, som jeg enda ikke har gjort. Og at jeg ikke klarer å være helt til stede i min hverdag. Jeg vil faktisk fortelle en kundhistorie som vi hadde med en prosjektleder og et team i Skatteetaten. Dette var rett ut av pandemien.
Og etter at de hadde vært MemoLife-medlemmer et år, det hadde også leidet meg som kurs- og foredragsholder innimellom, men de hadde gjort det aller meste på egenhånd, så sier han ene prosjektlederen til meg da vi skal til en evaluering etter et år da, Frank, jeg har så dårlig samvittighet, fordi jeg har ikke brukt MemoLife så mye det siste, men MemoLife har brukt meg. Jeg tenkte, wow, dette var jo merkelig. Da klikket jeg akkurat på record, for det var et teamsmøte dette her, så det ligger ute på nettsida vår. Så forteller han at hans bedre halvdel egentlig skulle skylde seg
men han hadde da for en måned siden da han sluttet å bruke Memley fått feedback om at tidligere så hadde han snakket så mange om alle de tingene han skulle gjøre men i siste perioden så hadde han gjort disse tingene og at barna deres smilte og lyste så mye mer opp da han var sammen med dem og at han var mye mer til stede og litt som den gamle seg litt som da de hadde vært forelsket og i den nye perioden av forholdet sitt at hun hadde lyst til å gi det forholdet en ny sjanse
Og han lo inn om at han fortalte dette, fordi at de oppdragene han hadde valgt inne på MemoLife, det dreide seg om arbeidsglede, fokus, produktivitet, og det å gjøre en ting om gangen, starting with why, og så videre. Så han sa at han hadde fått av opplevelsen at du kan ikke ha en hjerne på jobb og en hjerne på hjemmebane. De vanene og de tingene, de prinsippene du jobber etter, de vil prege hele livet ditt. Så det å ha en work-life balance er helt avgjørende. Hmm.
Og derfor er denne hjernhaken såpass viktig at du klarer å runde arbeidsdagen i det du går fra jobb. Selv om du er hjemmekontor, ta da og ha en accountability partner eller en brain buddy fem eller ti minutter før du går fra jobben, fem på fire, ti på fire eller ti på fem eller når det skal være, og planlegg morgendagen. Hjernen vil elske deg for det, og du vil elske hverdagen.
Og de hjemme. Og de hjemme, ja. Og da vil jeg runde av helt avslutningsvis at du kan gjøre det akkurat det samme i det du går og legger deg. Og det er det jeg kaller for en læringsdagbok. Det høres litt sånn kjeitet ut. Du skal ikke skrive en dagbok. Men typisk sett da, i det du står foran speilet og pusser tenner. Hva tenker du egentlig på da? Hva hvis du hadde tenkt på følgende?
Du smiler jo da uansett. Hva hvis du tenker på en ting som du hadde gjort bra i dag? Du kan ta med deg videre. Det bør ikke være en kjempestor ting med en ting du kan være litt fornøyd med. Du smiler jo uansett, ikke sant? Og deretter, for da har du varmet deg med emosjonshjernen, litt sånn som gledesteknikken. Ja, den gjorde jeg egentlig bra. Det kan du være litt fornøyd med. Det var bra. Og deretter har du tak i en liten ting du kanskje kunne gjort litt bedre.
Ikke store livsløgnen, men en ting du kunne bli bedre i dag. Og så runder du av med en tredje ting av en ting du alltid er takknemlig for. For de tre tingene der vil være de tre tingene du tar med deg inn i søvnen din. Og det vi vet for hvordan hjernen programmerer og trener opp hjernen mens du sover, det er basert på de aller siste sanseintrykkene du har.
Så hvis du går og legger deg og fjerner digitale forstyrrelser, digitalt input og så videre, og det å pusse tenn er noe av det siste du gjør, dersom du har den lille oppgaven der, en ting som du er fornøyd med, en ting du kunne gjort litt bedre, og en ting du alltid har vært takknemlig for, så vil det forsterke dine hjernebane for nøyaktig disse tingene. Og det vil gjøre at når du våkner opp, så vil du ofte våkne opp med tilsvarende følelse.
Så det der gjør du bare på noen minutt? Et minutt bare. Den tingen som har gitt deg glede, den tingen som du kunne bitt litt bedre, og den tingen som, hva var det? At takk nemlig for. Bare de tre spørsmålene, mens du pusser tennene, en ting som har gitt meg glede, ok, jeg har spilt en episode med Anne Frank. Det var veldig artig. To, jeg har ikke gjort bedre, jeg kunne ha planlagt dagen litt bedre. Nå til selfie før i morgen.
Og så noe med å se hva jeg tenkte nemlig før jeg er så heldig som får lov å legge meg med guttene mine. Og bare du har endret hele følelsen du står der med. Og så kjenner du på den følelsen, for du kan jo ikke snakke eller gjøre noe så er det da. Så bare kjenn på hvor i kroppen har du den følelsen. Rolig, du har da tatt oppgjør med dagen hele. Du kan legge deg uansett om det er ting som har gått stang ut eller skivebong. Så har du akseptert det. Du tar ikke med deg den følelsen som uoppgjort. Mhm.
eller uløst før du går og legger deg. I morgendag er det en ny dag, jeg gleder meg. Et nytt liv i morgen også. Ikke sant?
Da våkner du på en måte og står opp med riktig foten først. Det er nesten som om du har en jukselapp. For du har programmert litt av hvordan du vil at hjernen skal våkne opp, og den følelsen du vil ha når du våkner opp allerede. Men gjør du det så i hverdagen? De aller fleste teknikkene jeg gjør i hverdagen, jeg gjør det også sammen med ungene for eksempel. Gledesleken tar vi alltid i bilen. Og ungene konkurrerer, og da er det Alma og Vicky, de konkurrerer om hvem som tar gledesleken først.
Og de kommer jo sjelden til det at jeg forteller mine gleder, det tar jeg etter jeg har levert dem. Men fordi jeg er jo helt sånn, ja, jeg gleder meg til det, jeg gleder meg til det. Å nei, den gleden hadde jeg ikke i siden av meg. Nei, den var min, ikke sant? Og så, hvis vi har gjort det riktig da, så er det jo slengsky, så elsker de deg der de går ut av bilen da, ikke sant? Så du trener rett og slett barna dine opp i å kjenne glede og takknemlighet?
Jeg vil nesten si at de trener meg til å virkelig kjenne på naturlig gledetakknemlighet og den impulsiviteten, den der følelsen av A, dere har hatt en bok av vi akkurat snakket om. For de lever jo helt dette her ut, ikke sant? Og det har kommet til det punktet hvor de nå nesten krangler om hvem som skal ta gleden først. Ikke alltid når de er sure, men det kommer seg da, og de har kommet til det punktet hvor de vet at hvert øyeblikk selvfølgelig er glede uansett. Og det er sjeldent at begge to er sure samtidig.
Og så må jeg klare den andre å si, ja, kom i navikke, eller kom i en alma, kan vi ta gledesleger? Ok, da begynner jeg da. Og når den ene først har gjort det, så er det smittsomt. Det er akkurat som vi har nesten auditive speilnevroner, slik at når den andre som var i molefunken av en eller annen grunn har hørt på gledene til den andre, så vil hun bidra hun også da, ikke sant? Og da har jeg allerede, når jeg har levert dem, har jeg fått masse gleder allerede, og da er jeg klar for å gjøre mine. Og da kan jeg dele dem med teamet etterpå. Hvordan legger du det frem for dem? Vet du hva?
det har kommet såpass langt at det er de som jeg vil ta gledeslekken først det er når vi sitter i bilen, det skjer med en gang og hvordan gjør dere det? alle får si en ting? det er tre ting hver og noen ganger noen bonus ting og så varierer det med at det er takknemligheter og det er gleder men for dem så er det jo som regel hva de har lyst til å fylle dagen med så de som barn så trenger ikke de å tenke hva det kan glede meg til for det er ikke så mange problemer de har på agenten
agendaen sin. Nei. Ikke sant? De trenger ikke tenke hva det er muligens kunne ha gledet meg til. For hverdagen for en del voksne kan være ganske mørk. Ikke sant? Og da må du lure gjerne ved å distansere. Ja, men du, kjære Tony, eller kjære Birgitte, jeg vet du ikke gleder deg i dag, men dersom du skulle ha gledet deg, hva kunne det muligens ha vært generelt sett i livet nå? Det er jo for jævlig nå, men jeg kunne vel kanskje ha gledet meg over det?
Og kanskje det også. Og så plutselig så ser du på dem at de har begynt å glede seg. Men du må være litt med på deres bølgelengde først. Ikke være sånn superglad, for da vil de egentlig tenke fuck you, jeg er ikke der i det hele tatt. Ikke sant? Jeg spyr. Ikke sant? Du må begynne litt der det er. Treffe folk på den bølgelengden de er. Og sakte men sikkert lure dem inn den andre veien. Lure gjerne til å føle glede. Men for barna, så har du så mye glede de kan ta tak i, som de kan fylle hverdagen med uansett. For dem så
Det bobler bare over. De trenger kun å tenke på det. Og så er det der. Det er veldig artig å snakke med deg, Frank. Jeg blir veldig inspirert. Takk, i like måte. A-opplevelse. Og så synes jeg det er så fint for at jeg merker at det skjer noe med om jeg bare sier det høyt til deg. Man merker at det skjer noe med når man
hjelpe hjernen å gå litt utenfor de vante mønstrene som er å se på hva det neste skal gjøre hva er det problemet som skal løses hva må jeg få gjort i dag til å vende om, flippe det på helt andre siden, hva kan jeg glede meg til herregud jeg gleder meg til denne følelsen jeg setter så pris på at du sier det og det er derfor jeg valgte å kalle det metalhygiene for se for deg hvis du hadde gått 3-4 dager uten å dusje eller puste tenner da
Hvordan hadde du følt deg når du møter nye mennesker da? Ganske svett, jævlig ekkel. Både i topplokka og i kroppen. Men hva gjør vi egentlig daglig for hjernen for å ha en god hygiene i topplokka? Og så er det så enkle disse teknikkene at akkurat det du sier nå, den følelsen du sitter igjen med, det er det vi vil ha. Slik at vi kan kjenne litt på den hverdagsmagien, litt den spenningen, og nå ble jeg litt imponert av meg selv. Dette fikk jeg til, jeg hadde jo ikke lyst til det. Det gjorde vondt i stedet.
Nå pirrer det bare litt. Det var litt spennende dette her, ikke sant? Å, jeg klarte det, jeg fikk det til! Og når du får det til å bli en vane, så klarer vi kanskje mye lettere og mye oftere å se på oss selv i speilet med litt stolthet. Det er hverdagsmagi, litt som den hverdagshelten vi har lyst til å være. Litt som den forbilde rollemodellen vi har lyst til å være for våre kolleger, våre naboer, men fremfor alt for kidsene våre.
Og hverdagshygiene, mentalhygiene er alt som skal til. Får du satt det system, så trenger du ikke tenke så mye over det, og i hvert fall ikke når du gjør det samme med ditt team, din sosiale stamme, så vil vi alle sammen velikeholde den mentalhygiene og sette hverandre litt på plass på en morsom måte, når det er noen som ikke har mentalhygiene. For det vil jo sørge for at også heller ikke stammen har mentalhygiene. Vi blir kun så gode som det svakeste leder.
Hva er det du gjør på tampen her som er helt uvurderlig for deg daglig? Det er flere ting, men hvis jeg skulle velge en, så er det en teknikk som jeg bruker rett før. Jeg tar gledesleken særlig på de dager hvor jeg ikke føler noe glede, hvis jeg er overveldet med noe, eller hvis det er mange oppgaver som jeg skulle ha gjort, men som jeg selv ikke har noe kontroll over.
Hvis jeg har alt for mange av de oppgavene, så kan jeg føle overveldende. Og da funker ikke gledesleken på samme måte, da er det reptiljernen som styrer showet. Og da er det en pusteteknikk som funker helt uvurderlig, og den funker altså bare på et par sekunder, så har du skrudda den fight-flight-freeze-mekanismen, og da kan du igjen åpne opp for den gledesteknikken. Og den kalles for det fysiologiske hikste.
Den er modellert etter hvordan babyer nedstresser. Den fungerer ved at du puster et par ganger kjapt inn gjennom nesa og langt ut gjennom munnen. Akkurat som babyer. Du gjør sånn et par ganger, så løfter du dem opp, og så har det gått over før de begynner å gråte. Dette er noe naturlig vi gjør, helt fra barnsbena, men så slutter vi å gjøre det.
Dette vet vi også ut fra studier at folk som har bor i stammesamfunn, i Amazonas eller helt i tredje verden, de bruker mye av de samme teknikkene for å stresse ned når de blir overlastet av truende situasjoner i hverdagen, noe som er helt ekstremt. Nesten at de er på kanten av gråt, så stresser de ned på den måten. Og eksperter mener at det også er grunn til at de ikke blir kronisk stressede og syke på samme måte, for de får de ut av nervesystemet. Så det kalles for det fysiologiske hikstedet. Hff!
Da får du oksygen inn i hjernen og karbondioksid ut. Så du skal rett og slett gjøre hjernen høy med oksygen. Hvor mange ganger gjør du det? Det gjør du tre til fem ganger. Så to ganger inn i nesa, en lang gang ut gjennom munnen. Det er en gang. Så gjør du det tre til fem ganger.
Og nesten uten unntak, så vil du merke at hvis du da hadde trutemunnen og du var sur, men allerede tredje gang, så vil du av en umerkelig grunn plutselig merke at du begynner å smile, uten at du faktisk trenger å bruke gledesleken og smile. Men den følelsen vil ikke være evig, for du har fremdeles de samme problemene i hverdagen.
Da har du åpnet opp for den gledesteknikken, slik at etterpå kan du tenke på de ordentlige gledene du kan glede deg over. Og da blir det den røde tråden og den godfølelsen som tar med deg videre. Så for å stresse ned dersom du er helt mentalt overbelastet og så videre, begynn med den pusteteknikken først, bare for å sørge for at reptilhjernen blir lurt til å tenke på at det er trygt her, og da kan du bruke de andre hjernedelene til å virkelig spille hjernen veltrent og slippe løst din hverdagshelt.
Tusen hjertelig takk. Jeg gleder meg til å komme i gang. Herlig. Jeg gleder meg til å få feedback da. Takk skal du ha. Ja, det er hemmelig artig. Jeg er sikker på at vi får en del spørsmål nå. Før vi legger på for dagen. Hvor kan mine litter nå deg og nå denne appen Mimo Life? Ja,
meg finner du på LinkedIn eller på Face, det er der jeg bruker jeg er på Insta og på TikTok også, men det er jeg ikke så ofte, jeg skal bli flinkere der, men jeg hypper på LinkedIn og Face, så bare legg meg til der, og Memolife.no du har på signer opp der for gratis medlemskap og så holder du på med det gratis medlemskapet så lenge du vil, og hvis du har lyst så kan du da level up
Og da koster den 10 om dagen, eller 2,99 i måneden. Ok, spennende. Kjempefint. Tusen hjertelig takk for at du ble med i dag, Frank. Veldig hyggelig gjerne, Dette. Takk skal du ha. Ja, veldig hyggelig. Og med nålke på doktoren etter Dragland rundt omkring. Og hvis du synes denne episoden var til nytte, og tenker at noen andre hadde fått glede av den, så del den det som de får ut den gode kunnskapen.
Og ja, til dere som har abonnert, tusen hjertelig takk. Det er sånn jeg får muligheten til å dele alt dette, alle denne kunnskapen gratis. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!