‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

1/13/2026

#238. Vekt, hormoner, dietter, GLP-1, insulinresistens og veien til varig vektnedgang. Med lege Fedon Lindberg.

Podkasten diskuterer overvekt, metabolsk helse og insulinresistens med lege Fedon Lindberg. De utforsker hvordan hormoner, kosthold, livsstil og miljø påvirker vekt. GLP-1-medisiner er effektive, men må kombineres med livsstilsendringer som proteininntak og styrketrening for å unngå muskeltap. Samfunnet trenger en helhetlig tilnærming for å takle kroniske sykdommer.

00:06

I denne episoden diskuterer Anette Dragland med Fedon Lindberg temaene overvekt og metabolsk helse, samt kostholdets innvirkning.

09:01

Taleren diskuterer betydningen av metabolisk helse, kosthold, trening, stressmestring og miljøfaktorer for kroppens evne til å håndtere energi.

15:25

Overvekt og metabolsk helse er sterkt knyttet til kosthold og livsstil, hvor insulinresistens spiller en avgjørende rolle.

29:56

Overvekt er en kompleks utfordring påvirket av flere faktorer, spesielt i barndommen, og kan føre til helseproblemer senere i livet.

34:31

Kroppen forsvarer vekt gjennom evolusjonære mekanismer, spesielt under graviditet, for å sikre nødvendig næring til mor og barn.

Transkript

Nämnd i episoden

Person

Programleder for podkasten "Leger om livet" og utdannet lege.

Podcast

Podkastens tittel, som formidler kunnskap om kropp og helse.

Boktittel

Fedon Lindbergs aktuelle bok som handler om vektnedgang og medisiner.

Land

Landet der temaene om overvekt og metabolsk helse er svært aktuelle.

By

Byen Fedon Lindberg reiste fra for å delta i podkasten.

Medisinsk tilstand

Tilstand hvor cellene er mindre følsomme for insulin, sentral for overvekt og sykdom.

Kostholdsfilosofi

Kostholdstype Fedon Lindberg var tidlig ute med å introdusere i Norge.

Forlag

Forlaget som ga ut Fedon Lindbergs første suksessbok om ernæring.

Legemiddelklasse

Ny klasse medikamenter for vektnedgang som etterligner metthetshormoner.

Virkestoff

Aktivt virkestoff i flere GLP-1-agonister, som Zempik og Vegovi.

Legemiddelnavn

Et kjent legemiddel for vektnedgang og diabetes med virkestoffet semaglutid.

Selskap

Konsulentselskap som beregnet fedmens samfunnskostnader i Norge til 160 milliarder kroner årlig.

Organisasjon

Forening Fedon Lindberg var med å starte for å avstigmatisere overvekt.

Medisinsk referanse

Norsk legemiddelkatalog som beskriver medisiners virkning og bruksanvisning.

Hormon

Naturlig metthetshormon som etterlignes av nye vektnedgangsmedisiner.

Sykehus

Sykehus hvor Fedon Lindberg foreslo en metabolsk klinikk for å hjelpe pasienter.

Klinikk

Klinikk hvor Fedon Lindberg startet et omfattende vektnedgangsprogram privat.

Deltagare

Host

Anette Dragland

Guest

Fedon Lindberg

Poäng

Halvparten av nordmenn er enten overvektige eller fete i dag.

Faktum om utbredelsen av overvekt og fedme i Norge.

Metabolismen er summen av prosessene som omdanner mat til energi og byggesteiner.

En enkel definisjon av metabolisme.

Muskulatur og hjernen er de to organene som bruker mest energi i kroppen vår.

Viktig innsikt om energiforbruk i kroppen.

Vi kan ikke forandre de genene vi har, men hvordan de uttrykker seg, det kan vi påvirke – epigenetikk.

Understreker viktigheten av livsstil for genuttrykk.

Betydningen av kosthold er, si, 80-90 prosent for fedme. Og så er fysisk aktivitet kanskje 20 prosent.

En sterk påstand om relative bidrag til fedme.

Fysisk aktivitet er svært viktig for å forebygge vektoppgang etter at du har gått ned, men det er veldig lite effektivt for å gå ned.

Viktig skille mellom rollen til fysisk aktivitet i vekttap og vektvedlikehold.

Det første tegnet på insulinresistens er nettopp høyt blodtrykk.

Tidlig indikator på insulinresistens.

Overvekten i seg selv er ikke problemet. Man kan faktisk være helt frisk og leve med overvekt, men mange som lever med overvekt har det vi kaller insulinresistens, som er det som er problemet.

En nyansert og viktig forståelse av overvekt og dens helsekonsekvenser.

Hvis man blir overvektig som spebarn til kanskje 4-5 år, så får man flere fettceller, og ikke bare at de fettcellene man har blir større. Og da blir det vesentlig vanskeligere å gå ned i vekt senere i livet.

Understreker viktigheten av å forebygge overvekt i tidlig barndom.

Kroppen vil alltid forsvare vekt, fordi opp gjennom vår evolusjon har det vært matknapphet.

Evolusjonær forklaring på kroppens vektregulering.

80-95% av de som går på slankekurer går gradvis opp i vekt igjen hvis man ikke har endret vaner. Det er derfor slankedietter ikke fungerer.

Kritikk av tradisjonelle slankedietter basert på forskning.

Løsningen er ikke bare hardere kurer, men smartere levevaner.

Kjernen i en bærekraftig tilnærming til vekt og helse.

Fedmemedisiner er ikke en tryllestav. Det er en hjelpemotor på sykkelen på en måte. Det kan være uvurderlig i motbakker, men man må fortsatt trå selv.

Metafor som beskriver rollen til fedmemedisiner som et verktøy, ikke en erstatning for innsats.

Disse [fedmemedisinene] virker utelukkende mens du tar det. I det øyeblikket du slutter, så har du tilbakegang til det som var, eventuelt hvis du har mistet muskelmassen, til verre enn det du var.

Advarsel om effekten av å slutte med fedmemedisiner uten en plan og livsstilsendringer.

En stor andel av vektreduksjon ved bruk av fedmemedisiner uten veiledning kan være tap av muskelmasse primært, og til dels benmasse.

Viktig bivirkning av fedmemedisiner uten tilstrekkelig støtte og livsstilsendringer.

Man kan bli slankere, men sykere [med medisiner uten livsstilsendring].

Potensiell negativ konsekvens av medisinbruk uten helhetlig tilnærming.

Depresjon er en inflammasjon i hjernen, rett og slett.

Forenklet, men tankevekkende påstand om koblingen mellom mental helse og inflammasjon.

Fedme koster samfunnet i Norge direkte og indirekte 160 milliarder kroner årlig.

Statistikk som viser den enorme samfunnsøkonomiske kostnaden av fedme.

Det er en magisk kombinasjon av like kalorier fra karbohydrat og fett [...] Denne kombinasjonen gir maksimal tilfredsstillelse i hjernen, og slik belønningsmat i naturen finnes kun i én matvare: morsmelk.

Fascinerende innsikt i hvorfor vi foretrekker visse typer mat.

Kunnskap er en forutsetning. Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, så kan du i hvert fall ikke gjøre det.

Aforisme om viktigheten av kunnskap som grunnlag for handling.

Jeg mener for eksempel at man burde hatt flere fast psykologer og psykoterapeuter enn fastleger i Norge. Da ville du unngått utrolig mange problemer som vi vet begynner egentlig fra, ikke fra psykisk sykdom, men fra psykisk uhelse og fra en middelsomplage.

Kontroversiell påstand og forslag for å forbedre folkehelsen.

Påståenden

Insulinresistens på det tidspunktet [1980-tallet] var et ganske nytt begrep i medisin, for å ikke snakke om allmennheten.

Historisk påstand om anerkjennelsen av insulinresistens.

Man trodde da at kanskje en viss liten andel av type 2 diabetespasienter hadde insulinresistens.

Beskrivelse av en tidligere feilaktig oppfatning innen medisin.

Det å si at jeg har lagt inn en pasient for å gjøre endringer i kostholdet for at de skal bruke mindre medisin. Det var ikke populært for å si det sånn, men de så jo effekten av det.

Fedons personlige erfaring med å utfordre etablerte medisinske praksiser.

Svaret var at 'hva har leger med fedme å gjøre? Det er ikke noe tema. Det var bare noe som den enkelte måtte håndtere.'

Den medisinske holdningen til fedme i 1997-98.

Fedons første bok var spådd å være en suksess hvis den solgte 2500 eksemplarer, men endte opp med å selge 170 000 eksemplarer.

Veldig vellykket boksalg som indikerer et stort behov for informasjon.

Vi er på toppen i Norge med tanke på miljøgifter i kroppen, enkelte av dem.

Bekymringsfull påstand om miljøgifters påvirkning i Norge.

En halv time for lite søvn enn det man trenger, har forskning vist at ghrelin, dette sulthormonet, går opp neste dag og påvirker appetitt og spesielt lyst på søtt og belønningsmat.

Konkret forskningsresultat som understreker betydningen av søvn.

Disse nye fedmemedisinene kan gi 15-20% vektreduksjon hos mange, noe som har samme nivå som kirurgi.

Viktig påstand om effektiviteten av de nye fedmemedisinene.

Hvis man har et måltid på kvelden som inneholder linser og bønner, så øker blodsukkeret av det måltidet man har neste dag, uansett sammensetning, mye mindre enn hvis man ikke hadde hatt det.

Overraskende forskningsfunn om 'second meal effect' og dens betydning for blodsukkerregulering.

Kanskje så skulle man hevet terskelen for å forskrive disse medikamentene til å begynne med til over 30, kanskje over 35, og gi blå resept på de, og samtidig gi en form for blå resept for ernæringsfysiologer.

Fedons forslag til en mer helhetlig og samfunnsøkonomisk tilnærming til fedmebehandling.

Lignende

Laddar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropphelsen sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg Fedon Lindberg, han er lege, spesialist i indre medisin og en av Norges mest kjente formidlere innen kosthold og livsstil.

Han har skrevet over 20 bøker om ernæring, helse og vekt, og har vært blant de første i Norge til å introdusere lavkarbo- og middelhavskost som en vei til bedre helse. Han har i over 20 år arbeidet med å forebygge overvekt, diabetes og metabolsykdom, og er nå aktuell med boka Slonke revolusjon på resept.

Hjertelig velkommen, Fedal. Tusen hjertelig takk, Anette. Så hyggelig at du er tilbake her. Veldig hyggelig alltid. Du har tatt turen fra Aten. Ja, jeg har det. Jeg besøkte noen venner med katt, så jeg er litt hes. Jeg reagerer litt på det, men det får så være. Så de der kattene,

De skal vi ikke besøke før du skal spille inn på podcastet. Nei, nå vet jeg det. Og det er ikke alle katter jeg reagerer på heller, så det er jo bra. Ok. Ja, vi skal ikke snakke om allergi i dag. I dag skal vi snakke om overvekt og metabolisk helse. Og jeg har vært skikkelig spent på dette, for jeg synes det er et veldig, veldig interessant tema. Veldig aktuelt tema. Og et tema som angår veldig mange. Ja, halvparten av Nordmenn. Ja, tenk det. Ja.

Du har jobbet med overvekt og metabolisk helse i mange, mange år. Ja, jeg begynte egentlig veldig, veldig tidlig. Fordi jeg har jo fokusert egentlig på hormonsykdommer, endokrinologi. Jobbet jo fire år på hormonlaboratoriet først, da jeg kom til Norge. Skulle jeg jo egentlig vært der ett år, så ble det jo ett år, ble to år og tre år og så videre. Begynte faktisk, da jeg kom i 1986, så begynte jeg nettopp

altså prosjekter som jeg hadde var på insulinresistens faktisk. Og interessant nok så var det på insulinresistens og kreft, og til og med insulinresistens og laks. Så ble det jo flere år. Insulinresistens på det tidspunktet var et ganske nytt begrep i medisin, for å ikke snakke om almenheten. Og det metaboliske syndromet kallte det syndrom X-syndrom.

På det tidspunktet. Og så var det jo slik at man trodde da at kanskje en viss liten andel av type 2 diabetespasienter hadde insulinresistens. Det var det man trodde da. Ja.

Og så er sannheten noe helt annet selvfølgelig. Jeg jobbet som sagt på hormonlaboratoriet, så senere på medisinske avdelinger, ble utdannet til spesialist i indre medisin, men jeg har også egentlig fullført alle krav for endokrinologi også. Så må jeg si at det var sånn...

For å se litt på historien bak min interesse her, en ting er at min bestemor var overvektig og fikk diabetes relativt tidlig. Min far som ikke var overvektig fikk det. Min mor, veldig sent i livet og helt slank og morsonerte og alt mulig, fikk også type 2 diabetes. Så det hadde vi mye i familien på en måte. Min bror fikk det også, min eldste bror. Så det er

Og samtidig så var det en matglad familie i Hellas hvor mat er viktig. Og jeg ble veldig interessert. Jeg elsker matlegging også. Så jeg hadde en interesse i både... Jeg visste hvordan mat kunne påvirke positivt

og hvordan mat kunne virke negativt, og hvor forskjellig det kunne påvirke mennesker. Fordi min bestefar, som min morfar, spiste sammen med mat. Han var jo helt slank og normalvektig alltid, og min mor også. Så sånn sett har interesse vært der, og derfor hadde jeg interesse for endokrinologi, hormonsykdommer og spesielt diabetes, og begynte med dette prosjektet med insulinresistens.

Og så var jeg to år i USA på Universitetet i San Diego, på en avdeling som jobbet både med diabetes og veldig alvorlig med. Vi snakker om innlagte pasienter som kunne veie 200-220-230 kilo. De var jo liksom senglingene.

Det er da jeg begynte å bli veldig nysgjerrig på hvorfor det skjedde. Hva var det som var bak? Jeg kunne også se at selv om de ble satt på veldig kalorifattig kost, og de var sengeliggende, etter en viss tid stoppet vektnettgangen, og så begynte hjemmen å gå opp i vekt på ganske få kalorier. Det var jo fascinerende. Så begynte jeg å interessere meg for ernæring. Min inngang til ernæring er ikke

Den typiske er ikke næringsfysiolog, men jeg gikk inn fra denne hormonelle verden på en måte, og så hvilke effekter mat har på hormoner. Og det er veldig aktuelt for det vi kommer til å snakke om også i dag. Men så kom jeg til Norge,

og jobbet på Lovisenberg sykehus, hadde pasienter med type 2-diabetes som var overvektig. 80 prosent av de, i hvert fall når de får diagnosen, er jo overvektig. Og de kom inn til poliklinikken og hadde X-medisiner, og for hver gang de kom så ble det større dose,

så ble det flere forskjellige, og så mange endte opp også med insulin, altså type 2-diabetikere som i utgangspunkt produserer for mye insulin. Så fikk de ekstra insulin, og fortsatte å, på en måte fikk ikke noen råd om å endre kosten på en måte som ga mening. Og da hadde jeg forstått også egentlig hvordan karbohydrater, insulin og alt dette her henger sammen, og at det ikke bare er kalorier.

Så begynte jeg å la inn faktisk noen pasienter for å hjelpe dem med kosthold og endre, slik at de kunne slutte med insulin på det tidspunktet. Og det gikk veldig fint. Det var flere hevede øynbrunn under disse morgenmøter som man har, hvor man presenterer nye pasienter. Fordi det å si at jeg har...

lagt inn en pasient for å gjøre endringer i kostholdet for at de skal bruke mindre medisin. Det var ikke populært for å si det sånn, men de så jo effekten av det, og jeg foreslo på det tidspunktet, nå er vi tilbake i 1997-98, jeg foreslo at hva med å starte en, det er kalt en metabolisk klinikk da, på Lovisenbøk sykehus.

for det var jo allerede et stort problem, vi kom tilbake til hvordan det er i dag, men da var det sånn egentlig, svaret var at hva har leger med Fedmo å gjøre?

Det er ikke noe tema. Det var bare noe som den enkelte måtte håndtere. Diabetes var jo fint nok, ikke sant? For da var det medisiner og alt mulig, men ikke fedt med. Så jeg begynte jo da jeg ble ferdig med min spesialisering, så tenkte jeg at dette er viktig å jobbe med, og jeg begynte med 12 pasienter privat da. På Røde Kors klinikk så begynte jeg med 12 pasienter med et ganske omfattende program. Ja.

som gikk over seks måneder, som hadde, det var to psykologer involvert, to energi-fysiologer, en helse- og treningsveileder, og meg selv. Det var sesjoner to ganger i uken, og de trente, og de gjorde masse forskjellige med kosthold og så videre, og det gikk kjempefint. Og det ble på en måte veldig interessant for pressen, så plutselig var det veldig interesse,

Og så var det en pasient som spurte meg på et tidspunkt, så sier de, vet du hva, det du forteller meg nå, det er så viktig at det kan hjelpe så mange mennesker, du burde skrive en bok. Så begynte jeg, for jeg hadde aldri tenkt egentlig at jeg skulle skrive noen bok, at jeg kunne være forfatter, det hadde jeg aldri tenkt. Men så fikk jeg den ideen da, og så...

Så skrev jeg en synopsis om dette og sendte det til de tre største forlagene som var litt opplagt å sende det til. Egentlig alle tre takket ja den ene tre måneder senere enn de andre, men det ble jo Gyllendal på det tidspunktet. Jeg fikk også vite da at det var et interessant bok, et spennende bok, og at det ville vært en suksess hvis den solgte 2.500 kroner.

Og så ble det spetakel i Norge. Skal jeg ikke gå inn i det nå? Mange av oss husker det. Ja, det ble jo det, og det var også ganske belastende for meg egentlig. Jeg var ikke forberedt på dette her, men summa summarum, boken endte opp med å selge 170 000 eksemplarer, så det er jo helt vanvittig. Og i ettertid er det i hvert fall mange som forteller meg at det har hatt en betydning for folk,

for koster og helse i Norge, og det er veldig tilfredsstillende. Men det var ikke noe interesse fra medisinsk hold for FEDMEP da.

Og så er situasjonen nå helt ad i dag hvor vi har faktisk en slankere evolusjon på resept i prinsippet som vi kan snakke om. Men hvordan står det til egentlig i dag med vår metaboliske helse? For først og fremst, hva betyr metaboliske helse? Hva betyr metabolisme? Ja, metabolismen

Stoffskifte kanskje på norsk, men mange misforstår kanskje når man snakker om stoffskifte, tenker på skjoldbutskjertel og hypotriose og sånt. Men det er jo i prinsippet det det betyr. Det er jo stoffskifte, og det er summen av prosessene som omdanner mat til energi og byggesteiner. Sånn kan man si det sånn enkelt. Og den har jo to hovedkomponenter. Det er en hvileforbrenning.

Det som kalles basal-metabolisme. Og så energiforbruk ved aktivitet.

Faktisk så er jo denne hvileforberedningen viktigst og størst. Det koster å leve, for å si det veldig enkelt. For at hjernen skal fungere, og muskler og hjerte og alt dette her, så bruker det energi. Og det er jo hormoner, både fra solbruskjertelen, fra bukspyttkjertelen som typ insulin og andre leptin og så videre, et hav av hormoner. GLPN som vi kommer tilbake til,

som styrer hvor effektivt vi bruker og lagrer energi. Bare kort, for det er jo litt komplisert. Metabolisme er veldig, veldig enkelt forklart. Kroppens evne omdanner mat til energi. Ja.

Vi kan si det så enkelt. Riktig, og det er jo sånn at mye av det vi spiser, og årsaken for at vi spiser, er jo at det inneholder energi, men det må så egentlig bli omdannet til en form eller en valuta som kroppen kan bruke, og den heter ATP. Og alt dette skjer inne i disse mitokondriene, primata kan man si, i hvert fall normalt. Så det er metabolisme, og noen er da født

kan man si sparsomlige, og andre er sløsere, vi skal kalle det på denne måten når det gjelder hvordan man håndterer den energien, og hvor mye man lagrer, og hvor mye man bruker, og litt sånn forskjellig. Men kanskje viktig å få frem nå, det er at den

det vevet, eller det organet, eller jeg vil kalle det det som bruker mest energi, det er muskulatur, muskler, og så er det hjernen. Det er liksom de to organene som bruker mest energi i kroppen vår. Og målet er å få hormonene til å spille på lag med både metabolismen og med mat som da både metter, og så er det bevegelser som bevarer musklene, og styrketrening og så videre, og ikke minst søvn og stressmestring som da

på mange måter kanskje demper, la oss kalle det biologisk støy da. Ja, men hva har metabolisme med overvekt å gjøre? Alt i kroppen vår er basert på ordet balanse, som på medisinsk språk heter det homeostase.

som betyr nettopp egentlig en balanse. Finn en balanse hele tiden, og på metabolismen også skal det være en balanse, i hvert fall i forhold til vekt, skal det være en balanse mellom det man får inn av maten og det man bruker.

Og det påvirkes av veldig mange ting. Så det er både genetikk som spiller veldig stor rolle, så det er ikke alle mennesker som da håndterer mat på samme måte, eller forbrenner på samme måte.

Og så har det selvfølgelig også med fysisk aktivitet å gjøre. Det har med stress, og det har veldig mye med søvn å gjøre. Det har med tarmhelsen å gjøre. Jeg har skrevet to bøker. Det ene heter Naturlig slank med tarm i balanse, og det andre heter Det er kokeboken med samme titel. Fordi vi nå vet at også tarmhelsen

så tarmflora og tarmhelse har så utrolig mye å si for metabolisme. Så det er så sammensatt på en måte, og dermed så må man jo mer man forstår, jo større muligheter har man for å påvirke dette.

Vi kan påvirke metabolismen vår, evnen vår, til å håndtere maten og omdanne det til energi. Ja, vi kan ikke forandre de genene vi har, men gener står fast. Men hvordan de uttrykker seg, det kan vi påvirke. Epigenetikk. Epigenetikk, og alle disse faktorene kommer inn i bildet.

så er det også noen faktorer som vi ikke kan påvirke så veldig mye når det gjelder dette, og som har kommet med denne forsøplingen av miljøet vårt. Og i denne forsøplingen så tar jeg alt fra hvordan maten blir produsert, og ultraprosessering og alt som kommer inn fra miljøet, luften vi innånder, vannet vi drikker, etterpå,

Det er veldig mange organiske miljøgifter som forstyrrer metabolismen. Og faktisk på noen av de så har man ganske mye i Norge, og mer i en del andre land. Så det er ikke sånn at man skal tro at alt det her vil... Nei, vi er jo på toppen i Norge med tanke på miljøgifter i kroppen, enkelte av dem. Og det har kommet til finsk...

Bra med norsk forskning også på det, hvordan det kan forstyrre metabolismen og bidra til både overvukt og type 2-diabetes. Så har vi alle disse hormonhermene som også har organiske miljøgifter. Så dette kan vi ikke

vi kan ikke direkte unngå disse helt, men man kan være oppmerksom på disse, og så kan man prøve med enkelte valg, alt fra bra vannfilter til bra luftdenser, i hvert fall på soverommet om vi kan, og kontoret. Og selvfølgelig ved å minimere ultraprosessert mat, og velge økologisk der man vet, også særlig der man vet det er mye

mer belastet enn andre med miljøgifter. Det er sånne ting som man kan gjøre i forhold til akkurat den biten. Men så er det også at vi kan påvirke, vi velger jo selv hva vi handler inn og hva vi spiser, som jo igjen henger veldig sammen med måten vi lever, ikke sant? Fordi jo mer stresset man har, jo mindre tid man har, jo dårligere man sover, desto verre valg ofte gjør man. Og så kompensasjonen

kommer den med fysisk aktivitet som en viktig del. Men når det gjelder fedme, så er, jeg vil si at, eller overvekt og fedme,

at betydningen av kosthold er, si, 80-90 prosent. Og så er jo fysisk aktivitet kanskje 20 prosent. Fysisk aktivitet er svært viktig for å forebygge vektoppgang etter at du har gått ned, men det er veldig lite effektivt for å gå ned. Ja, det er akkurat det. Men fysisk aktivitet kan hjelpe metabolismen vår. Spesielt styrketrening, fordi vi mister muskelmassen etter hvert som blir eldre, og det er jo muskler som forbrenner mest. Ja,

Men det jeg bare tenker på, hvordan har du sett at dette har endret seg i Norge? Hvor mange lever med overvekt i dag? Hvor mange lever med metabolisk uhelse? Det var veldig mange allerede for 25 år siden, men det har blitt virkelig verre og verre og verre. Kortversjonen er at den metaboliske helsen har blitt veldig mye dårligere. Andelen med fedme, både overvekt og fedme, har økt kraftig.

Vi snakker om halvparten av befolkningen som er enten overvektig eller fet i Norge i dag. Metabolsyndrom, som jo er en kombinasjon av problemer med både overvekt, spesielt rundt midjen, og høyt blodtrykk, høyt

eller lavt HDL-kolesterol, det såkalte gode kolesterolet, og økte triglycerider som har blodfødtsstoffer, og eventuelt type 2-diabetes, det er metabolsyndrom. Jeg må bare oppsummere det. Så metabolsyndrom, for nå fikk vi inn et nytt begrep her, det er

Det er veldig mange nordmenn som lever med, og i USA har vi tall på at det er langt flere enn det ikke er som lever med metabolsyndrom. Og man kan finne ut om man har metabolsyndrom ved å sjekke blodtrykk. Hvis det er for høyere, så er det uheldig. Man sjekker kolesterolet med tanke på HDL, det vi kaller det gode kolesterolet og triglycerida. Man sjekker også blodsukker, midjemål.

Er det noe jeg har glemt nå? Nei, du har ikke det. Selvfølgelig har også BMI en betydning, men du kan godt ha en normal BMI og ha økt midjemål, som litt sånn kulemage, og det korrelerer jo veldig med det. Det er forbundet med insulinresistens, og så er det også etniske forskjeller.

Men hvorfor har dette, hvorfor har blodtrykket noe med metabolisk helse å gjøre? Brorparten av de som har høyt blodtrykk har det som kalles essensiell hypertension. Altså, ordet essensiell er litt sånn fancy, men det betyr egentlig, vi vet ikke hva det skyldes, eller primær hypertension kan man det. Men så finnes det også en som heter sekundær, som har veldig konkrete årsaker som er noe helt annet. Og kanskje så...

sjekkes det litt for sjeldent om man har det. Har man høyt blodtrykk, så får man bare medikament, og så har man ikke undersøkt, kan man ha for eksempel innsnebrede nyreårer, kan det være noen hormonproblemer, andre og så videre. Men de

Altså absolutt brorparten av de som har høyt blodtrykk, de har jo denne essensielle eller primære hypertensjon som det heter. Og den er kraftig forbundet med insulinresistens, selv om man ikke har hverken diabetes eller blodsukkerproblemer. Og man sier ofte at det første tegn på insulinresistens er nettopp høyt blodtrykk.

Og så kommer ofte kolesterol, og så kan det komme med type 2-diabetes. Det vil si at mange som har insulinresistens og metabolsyndrom, har ikke nødvendigvis, eller får kanskje aldri type 2-diabetes. Så det er den søte, man kaller det den søte delen av insulinresistens eller metabolsyndrom, har jo type 2-diabetes.

Og vi vet at hvis man har en insulinresistens, så høyt blodtrykk, for vi har fått beskjed om at de som har problemer med høyt blodtrykk skal redusere på salt. Og det jeg har lest meg opp om nå i det siste er at det viser at... Ja, bare en liten del, eller en viss del. Ja, en liten del. Men hvis man har insulinresistens, så kan man ha større problemer med å skille ut saltet.

Ja, altså det er riktig fordi insulin er et hormon som påvirker også nyrene i forhold til også saltbalansen. Du vet, alle hormoner er koblet sammen. Ved insulin-helsen har du også problemer ofte med kortisol, med aldosteron, for da skal vi ikke bruke masse ord, men poenget er at alle hormoner henger sammen, også med kjønnshormoner. Alle hormoner henger sammen. Og når en blir på en måte feil, eller når det blir ubalanse, så

påvirker det jo alle andre. Så det er jo helt riktig at salt, det som kalles for, det er en viss andel av de som har høyt blodtrykk som er såkalt saltsensitive, saltfølsomme. Og hvor det kan ha en viss betydning, de blir ikke kvitset høyt blodtrykk, bare så det er sagt ofte, ved å redusere salt, men det kan være, men alle sammen kan

vil ha glede av å være oppmerksom på salt. Men man må jo heller finne rotårsaken. Hvis det er insulinresistens som er rotårsaken, så er det ikke saltet som er problemet. Det er insulinresistensen. Vi må bli mer sensitiv for insulin. Ja, og da kommer gener som du ikke kan gjøre noe med, og så kommer det kost og livsstil som du kan gjøre noe med. Ja, nettopp. Men insulinresistens, bare kort si hva det er for noe. Insulinresistens er...

situasjonen hvor

til både genetiske og miljømessige, livsstilsmessige årsaker, så virker ikke insulin godt nok i forhold til å få blodsukker inn i kroppens celler, og for øvrig også aminosyre, det er ikke bare blodsukker den får inn. Så insulin er et slags, hva kaller det, det er et lagringshormon, det sørger for at det vi spiser faktisk kommer inn i kroppen, i cellene våre. Så

Så hos de som får denne insulinresistens betyr at insulinet virker ikke godt nok, og da reagerer bygspyttkjertelen med å lage mer insulin for å klare jobben. Problemet da er bare at det øker jo blant annet fettlagring, og det øker inflammasjon.

Så det er jo, og du spurte hva som var hovedårsaken på en måte vi får til insulin til høyt blodtrykk, og det er jo nettopp inflammasjon hvor insulinresistens spiller en rolle. Så resistens betyr motstand, så jeg vil si at cellene er ikke like mottagelige for insulin, og da må, altså

Hvis du tenker på at det er sånne lås og nøkler, så er disse låsene ikke bra nok, noen er defekte, og da lager kroppen lett og sett flere nøkler for å åpne dem. Ja, så det som skjer da er at cellene blir mindre sensitiv for insulinet, og det er veldig uheldig for helsa vår. Det er et stort problem. For når vi snakker om dette med overvekt, så er det ikke overvekten i seg selv som er problemet,

Man kan faktisk være helt frisk og leve med overvekt, men mange som lever med overvekt har det vi kaller insulinresistens, som er det som er problemet. For når man lever med insulinresistens over tid, så vet vi at det bidrar til, det er associert med veldig mange ulike sykdommer.

veldig mange sykdommer. Så mange at det er nesten skremmende, og det inkluderer ikke bare opplagt type 2-diabetes og høyt blodtrykk og hjertekarsykdom som jo er forbundet med de. Det har med flere kreftformer å gjøre, det har med demens å gjøre, det har med kroniske betennelsestilstander å gjøre. Det er så mange problemer som er forbundet med det, at det er en ganske sentral årsak

til veldig mye uhelse og sykdom i Norge. I hele verden, vil jeg si. Og det har blitt et enormt problem i mange utviklingsland. Kanskje været til og med. Ja, for det de får er veldig dårlig mat og ultrafrihet.

ultraposessert mat i mange av disse landene nå. Så det er ikke bare i Vesten vi ser dette problemet. Så bare sånn, ok, nå må jeg bare si dette overordnet, for det er mange begrep vi har brukt nå, Fede, og nå har jeg lyst til at alle skal henge med. Min jobb er at din kunnskap skal være så forståelig som mulig, og at alle henger med her. Så vi snakker nå om, vi går inn på dette med overvekt, og så har vi snakket om metabolisk helse. Og

Og vi som mennesker, det er veldig viktig at vi har en god metabolisk helse. Og der vi måler vår metaboliske helse med blant annet blodtrykk, blodsukker, midjemål og

HDL-kolesterol og en viktig prøve er noe som heter CRP eller mikro-CRP for det viser noe om inflammasjonen i kroppen Ja, så mikro-CRP de måler betennelsen i kroppen under 3, er det ikke det? Ja, gjerne under 2 egentlig Ja, det måler under 3 og det bør være cirka 1 egentlig Man kan også måle insulinproduksjon på to måter Man kan måle selve insulinet kan man måle fastene

Og man kan måle noe som heter fastende C-peptid. Og C-peptid er jo, når kroppen produserer insulin, så produserer det et stort molekyl som består av C-peptid og

Og så blir det klippet, og så får man insulin, og så får man C-peptid. Fordelen med C-peptid er at det varer lengre i blodet, og dermed er det et bedre mål for hvor mye insulin kroppen produserer. Og det som er typisk med insulinresistens, i hvert fall i mange år før eventuelt det begynner å svikte, så er det at C-peptid, altså insulinproduksjonen, er høy.

Så det er også en viktig prøve hvis man ønsker å ta det, men du nevnte at det kan være mer enn nok. Ja, så da er vi inne på insulin, ikke sant? Så hvis du har insulinresistens, hvis dine celler er mindre sensitiv for insulinet som blir produsert av bukspyttkjerten din, så får du økt insulin i kroppen, og så økt C-peptid. Så det er et mål. Og nå skal vi gå inn på dette med overvekt.

Og overvekt i seg selv er på en måte ikke tema. Det er det med at vi ønsker å leve friske, gode og lange liv. Og da må vi ha en god metabolisk helse. Det er så utrolig viktig for oss.

Men det som skjer i dag er at veldig mange får metaboliske plager, eller metabolsyndrom, og det trenger ikke nødvendigvis være av maten du spiser. Det kan være av miljøgiften som er i maten, det kan være av stress, det kan være av søvnplager. Det er mange årsaker til at vi kan få insulinresistens, men maten er den aller viktigste faktoren, og det er jo du ekspert på, Fedon. Hvorfor?

Hvor mange, du sier et halvparten av den voksne befolkningen lever med overvekt i dag. Hva er forskjellen på fed med overvekt?

Da bruker man noe som heter BMI, ikke sant? Eller KMI, som er både massindeks eller kroppsmasseindeks for denne indelingen. Den er ikke noe perfekt måte å gjøre det på, men i hvert fall når den er unormal, så er den som regel god nok. Det er brann nok som et mål. Fordi det er sånn at man oppfører

Opp til et visst nivå, så kan BMI være for høyet også hos en bodybuilder. Men, hvis vi tar befolkningen og glemmer litt bodybuildere, så er det slik at normalt BMI

mellom 20 og 25. Om du har 25 og en halv, det betyr ikke så mye, eller om du har 26 for den saks skyld, spesielt hvis det ikke er rundt midt igjen. Og den BMI beregnes igjen ved å ta vekten og dele den med din høyd i kilo, og dele den med din

høyde i meter i annen potens, det vil si du ganger la oss si at man er en 80 så sier man 180 ganger 180 så får man jo et tall, og så sier man at man har 80 kilo, så deler man 80 med det tallet, og så får man BMI. Så BMI begynner å bli

potensielt problematisk når det er over 27, ikke automatisk, men på det nivået så er det veldig avhengig av hvilken genetikk du har, og alle disse mål som du nevnte før, altså midjemål, blodtrykk og alle de tingene. Også hva du har i familien, for det forteller det jo en del, hvordan det er med foreldrene og litt sånn hva de har av problemer.

Og overvekt defineres egentlig på en BMI mellom 25 og 30. Derimot FEDME begynner fra BMI over 30, og det er delt inn i grader, så grad 1 er fra 30 til 35.

grad 2 fra 35 til 40 og grad 3 over 40 med økende BMI så øker som regel risiko for de fleste av disse problemene og også ja, de plagene risikoen øker med økende BMI i Norge så har jo

Vet ikke om det er 15% eller hva det er som er fedd med, altså over 30, men over i hvert fall 25, så er det jo halvparten av befolkningen. Tenk det.

Og overvekt er jo ofte et symptom. Det er ikke rotårsaken. Det er jo med veldig mange ting det. Av det vi får, det er ikke, ikke sant? Hodepinne, som 80% kanskje har relativt hippie, det er et symptom det også. Og det kan være forskjellige årsaker bak. Årsaken kan være så enkelt som stress, ikke sant? Eller for lite søvn. Du nevnte at hva er årsaken til overvekt og fedme? Det er veldig sammensatt, og det er en cocktail. Det er nesten aldri en årsak.

Og så er det noen som er veldig påvirkelige, at man kan gjøre noe modifiserbare, at man kan gjøre noe med dem. Og så er det noe som er litt vanskeligere å gjøre veldig mye. En av dem er jo at du kan ikke forandre dine foreldre for noe til det, du kan ikke velge andre foreldre. Men det er så mange ting som man kan gjøre noe med, at det er viktig å fokusere på de selvfølgelig. Og så vet vi jo ikke om hvis du har fått overvekt i ung alder, altså som barn,

så er det jo mye større risiko for å få sykdommer som voksen. Og når du er barn, så er det ikke du som velger maten. Eller du skal i hvert fall ikke være den som velger maten. Riktig. Så det er noen som får en skjev start her også.

Det som er viktig å forstå når det gjelder akkurat barn, det er at i veldig, sier fra spebarn til kanskje 4-5 år, så kan det følgende skje, det er at hvis man blir overvektig da, så får man ikke bare, man får flere fettceller, og ikke bare at de fettcellene man har blir større.

og da blir det vesentlig vanskeligere å gå ned i vekt senere i livet. Så derfor er dette her med å unngå å

overvekt i veldig ung alder er ekstremt viktig. Og det er helt riktig. Dette har veldig mye med familie og hva som tilbyr, så videre. Jeg har jo faktisk skrevet en bok som heter Barn i balanse, hvor jeg forklarer alt dette her. Og det er et interessant tema. Hvilket ansvar har foreldrene, og hvilket ansvar har barn for den saks skyld også i forhold til å spise? Det blir en annen sak, men

Men det er greit å vite om, for jeg har jo hatt en del pasienter som har hatt overvekt som barn, og da kan det være litt vanskeligere for de som vokser å gå ned i vekt. Men når det er sagt, så er det fullt mulig at man kan få en god metabolisk helse som voksen selv om man har hatt overvekt som barn. Så det er bare en viktig poeng å ta med seg. Men dette med overvekt å fede med, mange opplever det jo som

veldig krevende og vanskelig å gå ned i vekt. Og du nevnte i starten at du hadde pasienter som selv om de stod på veldig kalorifattig diet, så stagnerte vektene. De fikk klart ikke gå med ned i vekt. De til og med økte vektene på en diet som andre hadde gått ned i vekt av. Så det er ikke bare kalorier inn og kalorier ut. Dette er ganske komplekst, men vi skal gjøre det

Jeg har fått veldig mange spørsmål om dette, fordi jeg synes det er så leit at veldig mange som lever med overvekt og fedme, blir møtt med, ja, men du må jo bare spise litt mindre. Du må være begynt på denne knekkebrødrietten som er en menneskelig diet, eller begynne å trene to timer om dagen. Det er ikke sånn det er, fordi vi er mye mer sammensatt enn som så. Det handler om å få ned betennelse i kroppen,

kroppen, det handler om å få ned, altså vi får bli mer insulinsensitiv. Det handler om veldig mange faktorer som vi må påvirke for at kroppen skal da slutte å henge fast i disse, altså henge fast i fettet. De prøver jo bare å beskytte det. Kroppen prøver alltid å beskytte oss. Det er helt riktig, og man kan begynne kanskje med å forstå dette.

og det er jo forhåpentligvis bidrar vi litt til akkurat det i dag. Kroppen vil alltid forsvare vekt, fordi nemlig opp igjennom vår revolusjon, så har det vært, det som har vært gjeldende, det har vært matknapphet. Hvis du tenker på alle dyr, de har ikke noe garantert mat. De må jobbe for å få tak i mat. De vet ikke om de kommer til å få mat.

Og dermed så har jo kroppen utviklet flere mekanismer for å sørge for at man klarer både perioder uten mat og at man forsvarer den vekten, fordi også det skal sies at undervekt er forbundet med andre problemer som dårlig immunforsvar og så videre, og ofte før antibiotika og så videre så kunne det føre til at man døde for tidlig. Og det gjelder også dyr, ikke sant?

Og naturen er jo helt fantastisk på hvordan den har innordnet det hele. Bare tenk, under graviditeten så skjer det jo noen fantastiske ting. I det første trimester

I de første tre månedene så er det jo veldig vanlig med kvalme. Og hvorfor skjer det? Det er jo fordi det var viktig at man ikke skulle utsette seg eller spise forskjellige ting som kunne føre til at man kunne bli forgiftet og så videre. Det kunne skade fosteret. Det er naturen som har tenkt det. Man skulle bli veldig sensitiv for hva man spiser. Og så kommer jo det at fosteret begynner å bli større.

Og det krever jo energi, dette her. Det krever byggesteiner og energi for at det skal skje. Og da er det sånn, det paradoxale her, hvis du tenker da på et dyr, det er at etter hvert som...

Det blir tyngre, vanskeligere å gå på jakt eller få tak i mat. Hvordan skal man klare det? Det som skjer er at naturen har sørget for å sette i gang insulinresistens i denne perioden, slik at man lagrer mer av det man har, og man forbrenner mindre.

Det er jo fantastisk. Og det er bare en digresjon der, for jeg synes det er så fascinerende, for vi vet jo det at kvinner som går gravid, selv om de spiser mindre, går mer opp i vekt. Nettopp for det du sier. Vi trenger å ta vare på alle næringene vi får da. Og så er det jo da mange som synes dette er veldig vanskelig å gå opp i vekt under svangerskapet, og jeg hadde mange pasienter

pasienter som kommer og blir fortvilet over det. Men nesten uansett hvor lite eller mye du spiser, vil du gå opp i 10-12 kilo. Fordi at kroppen trenger det. Så man skal ikke

telle kalorier. Man skal selvfølgelig ikke gå for mye opp i vekt sånn at du får en alvorlig insulinresistens, men det er viktig at man går opp i vekt under svangerskapet. Ja, da må du tenke hva som er essensielt både for mor og for barn der. Fordi barnet skal bygge en kropp, den trenger proteiner. Den skal bygge en hjerne, ikke minst å

Omega 3 finnes i hele kroppen, men hjernen er veldig avhengig, og hvis ikke moren tar nok omega 3 gjennom kosten eller tilskudd, så vil jo barnets tjeler rett og slett fra morens hjerne

og det som skjer da, denne insulinresistensen som skjer naturlig med alle disse hormonendringene som skjer under svangerskapet, så er det jo meningen det er at moren som er mindre mobil, hvis du tenker på et dyr, så skal mindre mattilgjengelighet og så videre, de kan ikke gå på jakt litt eller enkelt. De skal ha bra appetitt, det er veldig viktig, så de skal ikke ha dårlig appetitt når behovet er større, så de får økt appetitt.

Så skal kroppen forsvare vekten og holde så mye som mulig av den energien. Du sa at det er viktig å spise nok. Man skal ikke være kvalitetsfokusert, fordi det som skjer nettopp på grunn av den naturlige insulinresistensen som skjer i andre deler av svangerskapet, og som øker etter hvert som svangerskapet fortsetter,

Det er at hvis man får for mye av raske karbohydrater, så øker man risiko for svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgifting. Så det er jo viktig også å være klar over. Kjempeviktig poeng. Hvor viktig det er hva man spiser, og at man får nok protein og fett, som du sier. Jeg er veldig glad for at vi bare tar dette opp, for jeg har ikke laget noen episode om svangerskap, men her er det

enda viktigere når man går gravid med hva man spiser. Fordi at både du og barnet trenger... Du spiser for to eller tre kanskje noen ganger. Ja, ikke sant? Men du gjør faktisk det, for du trenger nok omega-3, du trenger nok fett, du trenger nok proteiner. Det som gjerne skjer er at mange får veldig lyst på karbohydrater i den fasen. Fordi at kroppen vil bare ha mer mat enn trenger bygge.

klossa, og så velger man kanskje karbohydrater av den brødskiva med sultetøy i stedet for den proteinrike kilden til mat. Så det å være bevisst det. Ja.

Det krever bevissthet, og vi må jo si generelt er jo et problem hvordan samfunnet har blitt, hvor tilgjengelig og hvor fristende, og hvilke matvarer som da, på en måte spesielt prosesserte matvarer, hvordan vi omgir seg av disse. Jeg passerte i dag på vei hit, så passerte jeg en dagligvarerbutikk, og så stod det egentlig som plakat, som reklame utenfor. Det var jo altså seks ganger en og en halv flasker brus, sukkerholdig brus,

89 kroner. Så det er det samfunnet vi på en måte vi lever i. Og det krever mye av den enkelte kunnskapen

er veldig viktig, men det må være også denne bevisstheten og ønske om å forståelse om å gjøre noe noen ganger som er litt imot det man føler, det man har lyst, ikke sant? Og det kan være vanskelig, men kroppen forsvarer altså vekt, det er jo viktig å si, så man kan snakke om en slags termostat, eller det kalles på set point innenfor fedme, og hvis man har

kaloriunderskudd over lengre tid, og jo større det er, så vil hvileforberedningen gradvis gå ned. Så kroppen går på spareblus for å forsvare vekten, fordi det er farlig å gå ned i vekt. Og når vi går på en veldig energifattig slankekur, så vet ikke kroppen vår, altså evolusjonsmessig, den vet ikke at vi gjør det fordi vi vil gjøre det, vi har bestemt oss for å gjøre det. Den tror at det ikke er mat.

Og da vil den prøve egentlig å gjøre flere ting. Sette ned forbrenningen for å forsvare vekten, og stimulere appetitten. Så sier du ok, når du først egentlig får tak i mat, du er så heldig i anførselstegn å få tak i mat, da skal du jammen ha appetitt og spise. Da går hormoner som ghrelin for eksempel opp. Sylthormoner. Sylthormoner. Så går et annet hormon som er metthetshormoner, som heter leptin, ned. Så...

Så det er jo kroppen er laget, det er veldig smart egentlig i utgangspunktet. Problemet er at vi har jo skapt nå en situasjon, og spesielt de siste kanskje 30-40 årene, hvor det er så mye mat tilgjengelig og feil mat til enhver tid, at det blir et problem. Så etter en...

Og denne sparebluss situasjonen kan være ganske lenge etter en kur. Og den kan gjøre at 80-95% i studiet gradvis går opp igjen hvis man ikke har endret vaner. Det er derfor slanke dietter ikke fungerer. Det er derfor at knekkebrødietter og alle disse dietterne vi dessverre også har blitt anbefalt av oss leger ikke fungerer.

Fordi man har en litt snever forståelse av det, hvor også veldig mye moralisering går inn i bildet dessverre. Men i tillegg så kan du si, i tillegg til alt dette, så har vi jo blitt mye mer

stillesittende i hverdagen, vi har mindre spontan bevegelse, og dermed så føles det jo veknet gang ofte som å gå i motbakke, og det er det jo også. Så derfor så er jo ikke løsningen, det var ikke bare hardere Q

kurer, men smartere levevaner. Det er det som er, og da må man jo gå inn i seg selv på mange måter, og kanskje få hjelp også fra en terapeut, eller en coach, eller whatever, til å virkelig stille seg de virkelige spørsmålene. Hvordan lever jeg? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Er jeg fornøyd med det jeg har med mine nære relasjoner? Sover jeg godt nok? Stresser jeg for mye?

så det å velge smartere det har både med levevaner og gjørende generelt, men det har også med kosthold og de henger sammen, for hvis du er veldig stresset så kan du ikke ha noe fantastisk kosthold det er jo sånn det er og da, kostholds mest det er å holde seg selvfølgelig mett vi vet protein er den største metthet og så kommer av alle og av alle man skal ikke overdrive heller det kan vi kanskje si noe etterpå, men

Og så er det styrketrening for å opprettholde muskler og øke dem, og dermed forbrenning. Og så er det jo søvn og stressmestring. Så for å på mange måter, alt dette vil dempe den styrketrening

biologiske sulten da. Ja, og det er veldig interessant, synes jeg. Fordi det er sånn vi trenger å jobbe med overvekt og fedme. Altså, pasienter som kommer til oss, så handler det veldig ofte om andre faktorer også enn bare maten. Det er klart at graden av ultraprocessert mat og hvordan maten man spiser er jo kjempe, kjempe viktig. Men det er jo ofte

Ofte er en grunn til hvorfor du velger ultraprocessert mat tre ganger om dagen, eller at du får sånn ulvehunger fordi du har spist alt for lite gjennom dagen, og kroppen trenger alle de næringsstoffene. Så man må se på hele bildet rundt. Men

Nå er det jo sånn at vi vet at veldig mange lever med overvekt og fedme, men heldigvis er det utrolig mye vi kan gjøre selv for å gå ned i vekt, og jeg har sett det på et halvdelen av mine pasienter, du har sett det også hos dine pasienter, det finnes

gode måter å gå ned i vekt på en naturlig måte uten at du skal gå sulten. Det er kjempeviktig hvis vi går inn på det. Men så har det jo kommet en bølge av dette vi kaller fed med medisiner. Er dette et paradigme å skifte? Mange ser på dette som en quick fix, men trenger vi dette? Er det så tiltrengt? Hvor ligger egentlig sannheten når det kommer til disse medikamentene? Hvordan ser du på det?

Det er helt riktig at man kan få det til uten medisiner, og jo ...

jo mindre problem man har, desto lettere er det. Det er klart at hvis du først kommer ut i ekstrem overvekt, så er det absolutt vanskeligere. For kroppen har da så, det er så vanskelig for kroppen fordi den har økt betennelsen og insulinresistensen, den skal holde på vekta. Det er vanskelig, det er skikkelig vanskelig. Det er ikke bare viljestyrke her. Nei.

Så det er utvilsomt et paradigmeskifte som har skjedd. Nå har vi for første gang legemidler som kan gi 15-20% vektreduksjon hos mange, som har samme nivå som med kirurgi.

Men det er ikke noe tryllestav. Så skal jeg ta litt historie bak fedmemedisiner først, fordi det har jo eksistert fedmemedisiner tidligere også. Men det som har vært typisk har vært at disse medisinerne har enten vært lite virksomme, lite effektive, eller har hatt problemer.

veldig alvorlige bivirkninger som har følt til at de aller fleste har trukket fra markedet. Og vi har i dag fortsatt også et par feddmedisiner før disse nye kom, som fortsatt eksisterer og som har

Hvis vi tar Senical, det er en av de, har jo veldig lite, altså maksimalt 5% vektreduksjon, og på toppen en god del plag som er bivirkninger. Og så har vi noe annet som er My Simba, som kan hjelpe spesielt ved emosjonell spising og litt sånt. Men igjen, disse nye medisinene som har kommet, de virkelig har to ting, kan man si. De er effektive, og de har...

akseptabel vil jeg si bivirkingsprofil som vi sikkert kommer tilbake til. Men de har bivirkninger selvfølgelig også. Det som er viktig da å forstå det er at nå har vi fått disse, det nye feddmedisinerne, de kalles for GLP-1 og noen er GLP-1 og GIP. Agonister, hva betyr agonister? De virker eller de forsterker

De samme disse hormonene GLPN og GIP er hormoner som vi selv produserer. Så de finnes i kroppen når vi spiser.

Men disse etterligner og har en sterkere effekt over lengre tid. Når vi spiser og produserer disse hormonene, GLPN og GIP, det er jo i forbindelse med måltider, og så går de ned igjen. Men disse fører til at man har en litt større effekt, sånn at metthet i prinsippet blir større og varer lengre, og matlysten blir lavere.

Ok, og så forklar GLP-1 Har vi naturlig kroppe? Forklar bare kjapt Og GIP Hvordan fungerer det? Du forklarte det kort, men jeg må bare Skjønne det godt nok Ja

GLP-1 og GIP etterligner kroppens egne hormoner. Det er metthetshormoner disse her. Begge to er metthetshormoner? Begge to, ja. Men de er i mer stabil form. Du kan si du får det som en sprøyte. Faktisk, det finnes GLP også som tablett som har kortere værighet. Man må ta det hver dag. Men de varer lenger på den måten som de er laget. Og det er selvfølgelig

kunstige molekyler som er laget som bare etterligner, de virker på samme måte som disse GLP- og NO- og så videre. Og bare for å nevne litt sånn at vi klarer å navigere i djungelen av navn, så er det jo de mest kjente GLP-1-agonister, det er jo Zempik, som Vegovi, Ribelsus, alle de tre har samme stoff i seg som heter semaglutid,

Og så har du noe som heter Saxenda som er liraglutid. Alle disse er jo GLP-1-forsterkere agonister. Så de antagonister jobber mot, agonister jobber med, altså på enkelt forklart. Så disse forsterker GLP-1-forsterkere

i kroppen vår. Det er demensfunksjon. Og så har du et medikament som har kommet nylig, som er en såkalt kombinert GLP-1 og GIP-agonist. Det heter Monjaro i Norge og egentlig i utlandet. Det virker på to hormoner og ikke på ett hormon. Så i hjernen vår forsterker disse her metthetssignaler

og så demper de sult. Og denne måten så får man på en måte, man kan få matstøyen til å roe seg, la oss kalle det på denne måten. For det er det som mange, du har disse menneskene som egentlig spiser og

Og så har de mett, og så glemmer de det. Og så har de det som konstant, hvor dette her... De tenker på det. Tenker mat, og så at på til og med hvis du går ut og passerer bakkeriet, og så dufter det av boller og litt sånn forskjellig, så blir det vanskelig å unngå det. Men i magen...

De virker i hjernen, og så virker de i magen, hvor de bremser magesektømningen. Så man holder seg mett lengre. Så det er jo egentlig to ting når det gjelder akkurat dette. Det er større metthet og saktere tømming av magesekken. Så har de også noen andre effekter som er viktige, og sånn begynte jo disse medikamentene, de begynte som diabetesmedisiner, som type 2 diabetesmedisiner. I buksbutjettelen så øker de insulin,

bare når blodsukkeret er høyt. Så det betyr også at du ikke får for lavt blodsukker av dem, selv om du ikke har diabetes. Og så demper de et annet hormon som heter glukagon,

så blir blodsukkerkurver på en måte jevnere uten disse typiske følinger som man får hvis man spiser etter å si to boller og skyller det ned med sukkerhold i bryst, så vil man etter halvannen time kanskje, eller timen halvannen time, så blir man jo egentlig krasje. Så resultatet av alt dette blir jo på en måte litt sånn færre kalorier uten den store kampen som noen opplever, litt jevnere energi og ofte

kan være betydelig vektnedgang. Ja, ok. Og det vi ser at det fungerer jo, 15-20% vektnedgang er jo enormt, men den har jo også...

bivirkninger. Og det mest alvorlige, i hvert fall som har vært veldig mye fokus på, er at man mister muskelmasse. Og muskelmasse, muskler er jo seg selv i et organ. Vi trenger muskleren vår. Og når man kan miste opp til, en annen studie viser opp til 35-40% av muskelmasse, nei, av vekten man mister er muskelmasse, så er jo det alvorlig. Vi vil ikke miste muskelmasse. Kan man

ta dette medikamentet og gå ned i vekt på en sunn måte uten å miste muskelmasse. Ja, det kan man. Men dessverre når en kvart million mennesker i Norge får disse medikamentene som i utgangspunktet

er når du leser på det som står i felleskatalogen, og som leger også burde ha som forutsetning for å få skrive dem, så står det at en, at man skal ha forsøkt andre ting, det er greit nok, det er mange som har forsøkt andre ting, for å gå ned i vekt uten å lykkes, men så skal det være, det dekament skal være i tillegg til strukturert kost- og livsstilsveiledning. Og denne kvart i millionen mennesker får ikke det, fordi det finnes ikke

i det offentlige. Og det som har skjedd, vi har sett det veldig tydelig nå de siste tre årene, så er det at fordi folk må betale selv for disse medikamentene som koster jo et par tusen kroner per måned, så har det gått på bekostning av kostveiledning og livstidsveiledning, fordi den også er noe som ikke dekkes av det offentlige. Så her er det jo liksom, men det går an å gjøre dette på en måte som, og det skal jeg fortelle selvfølgelig nå, men

Viktig å ta med følgende. Disse medikamentene er effektive, men det er ikke noe tryllestav. Det er en hjelpemotor på sykkelen på en måte. Det kan være uvurderlig motbakker, men man må fortsatt tro selv.

Så det er jo egentlig realiteten i det. Og da må man bruke dette her som en del av en plan som med kost og aktivitet og vaner og søvn for å endre livsstil. Hvis man bruker det utelukkende, altså alene, så risikerer man for det første tilbakegang når man slutter. Hvis man slutter, så har man tenkt tanken egentlig, er jeg villig til å fortsette resten av livet? Fordi de virker utelukkende mens du tar det. I det øyeblikket du slutter, så har du tilbakegang

til det som var, eventuelt hvis du har mistet muskelmassen, til verre enn det du var. Så du må alltid bruke det i sammenheng med at du endret livsstil og finne ut av hva var grunnen til at du fikk symptomer overvekt. Så sannheten ligger i kombinasjonen at dette er et effektivt verktøy, men du må legge til varie vaner. Så du var inne på bivirkninger.

Og det som er bivirkninger er, for å ta det mer alvorlig og det som man ser veldig hippie, det er nettopp tap av muskel- og benmasse.

Man må være klar over at når all forskning som har gjort som følte til godkjenning av disse medisinene har inkludert en strukturert kosthold og livsstilsveiledning. Og det er ikke det som skjer i praksis, det som kalles real life. Det er ikke det som skjer. Så det må man være klar over.

Og så har det kommet forskningsscener som har vist at når de først brukes av mange mennesker, og uten veiledning og uten endringer og så videre, så kan en stor andel av vektreduksjon være tap av muskelmasse primært, og til dels benmasse som kan være enda viktigere for både eldre og ikke minst for kvinner i menn og pauser. Ja, ja, ja, det er kjempeviktig at man ikke går ned i benmasse.

Vi vet jo at vi er på toppen i osteoporose her i Norge. Og det som er årsaken til at det skjer, er følgende. Veldig mange, for å ikke snakke om, det er ikke alle, men veldig mange mennesker som har gått opp i vekt, det er fordi de har hatt uheldige vaner. Altså i hvert fall vaner som ikke, det er vaner som har fremmet vektoppgang da. Det har ikke støttet dem med smittaboliske helser. Nei, så

er det slik at for eksempel så har de hatt et kosthold som var tyngre på raske karbohydrater, kanskje i kombinasjon med fett, det er sånn belønningsmat, og mindre sunne proteiner og sunne fettkilder og litt sånt, og fiber og grønnsaker og så videre.

Når de får disse sprøytene eller medikamentene, så får man mindre appetitt og større metthet. Det som da skjer for veldig mange som da ikke tenker tanken det er eller ikke får hjelp, det er at de bare spiser mindre av samme feil mat.

Det betyr også at til og med proteinet blir mindre enn det man spiste før. Og da, hvis man hadde for lite protein til å begynne med, så blir det enda mindre. Og det er to ting som kan motvirke muskel- og beintap. Det er følgende. Det er tilstrekkelig med protein. Da må man opp i 1,2-1,5 kg per kilo kroppsvekt. Vi snakker om rent protein og ikke om mat.

Det er ingen mat som har 100% protein. Det er viktig å ha en tydelig og god proteinkilde i hvert måltid. Husk også at det må fordeles godt nok i løpet av måltidene, fordi kroppen som cirka over 30 gram protein bruker det ikke lenger som protein. Så det er jo begrenset hva som brukes som protein per måltid.

Det som er overskyttende vil jo omdannes til dels til karbohydrat i kroppen, til blodsukker og til dels til fett. Så da kan det være også fornuftig å tenke at kanskje så trenger man protein shake eller noe sånt hvis appetiten er liten. For noen opplever veldig mye mindre appetit. Andre ikke så mye mindre. Det varierer også veldig. Så er det styrketrening som er det andre. Og det må kombineres også fordi...

Kroppen har ikke noe lager av protein å ta for å lage nye muskler eller bevare den muskelmassen man har. Så cirka innen en time til halvannen etter styrketrening, så må man ha et måltid som har nok protein og litt karbohydrat også, fordi det øker jo hvor mye av protein går inn i, eller aminosyre går inn i musklene. Så de to tingene er jo helt essensielle for å motvirke

i hvert fall tap av muskelmasse og benmasse. Så er det også andre bivirkninger. Så dette er jo kjemperelevant når 250 000 nordmenn står på GLPN-agonister, så

så er jo dette kanskje det viktigste vi forteller. Det at du er nødt til å ha fokus på proteiner, og at du spiser gode råvarer i denne perioden. Og det å få inn disse gode vanene da. Så det kan motvirke, vet vi fra studiet om det kan motvirke alt muskel- og bernvannstab. I stor grad ja. Det er sånn at...

uansett metode man velger, så vil en viss mengde muskelmasse gå ned hvis ikke man driver med styrketrening. Så det skjer med all vektreduksjon, men problemet her er at disse er så effektive i forhold til metthet og appetitt, at man ser egentlig at uten at man kompenserer, så det som skjer er at når du spiser mindre, så må du fortsatt

tilfredsstille det som kalles essensielle næringsstoffer. Og det er protein, det er omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer,

Det er vitaminer og mineraler. Og det kan også få for lite av vitaminer og mineraler ved å spise mindre av feil mat. Og det kan være aktuelt, ikke aktuelt, jeg mener det er veldig fornuftig å dekke med noe multivitamin og tilskudd av omega 3 og vitamin D og litt sånn forskjellig. Så det er jo et viktig budskap. Og

Du kan i hvert fall motvirke i ganske stor grad, kan man si, om ikke annet. Og det så man også i forskning hvor man hadde denne veiledningen, at man ikke hadde det store tapet av muskelmasse, mens i studier som har kommet siden, som har sett på hva som skjer i befolkningen når de er på disse medisiner, så har du ganske stort problem. Ja, det er et kjempe stort problem. Så det å ha fokus på...

styrketrening i perioden man står på. For man skal ikke stå på GLP-1-medikamentet resten av livet. Vet du hva? Det er et viktig poeng. Hvis du har en BMI på 45 eller 50, så kan det godt være at du må det.

Og det må vi også akseptere litt på samme måte som vi aksepterer at noen må stå på blodtryksmedisin i resten av livet eller på diabetesmedisin i resten av livet. Men målet er jo at de kan kutte det. For at de får en bedre metabolisk helse og at de får inn disse barnene som støtter.

av den mest metaboliske helse, sånn at de slapp å stå på det resten av livet. Men brorparten må jo ikke det. Natt opp. Og da må man ha tenkt tanker når man først begynner. Jeg mener at det er veldig mange som hopper

på disse nå, fordi de har hørt så veldig mange. Det er jo også, jeg kjenner til folk som har minimalt overvekt, 5-6 kilo, og som egentlig får det fra naboen eller fra et familiemedlem som har større problemer, ikke sant? Det har jeg også sett. Så det er jo veldig viktig å ha den tanken at dette er jo egentlig ikke noe som virker med mindre du tar det.

og så kan det ha bivirkninger vi må si litt mer om andre bivirkninger også men det som er da viktig det er at du må ha en hvis du ikke er villig når du begynner å ha tenkt at begynner jeg med dette skal jeg bruke det resten av livet hvis ikke du sier det

med alt det medfører, også av kostnader, men ikke bare, så må du ha en plan, en strategi på hvordan og når du skal slutte, og på hvilken måte. Altså en sånn galt exit strategy som man bruker ofte i andre sammenhenger. Ja, det er kjempeviktig. Ja, og det kan vi komme tilbake til hvordan

hvordan i hvert fall jeg ser på det, men kanskje når vi først er på bivirkninger, altså si noe mer om hva det kan være. For de aller vanligste bivirkningene som kommer ganske fort, de er jo fra magetarmsystemet. Og de kommer både i oppstart og opptrapping, fordi man begynner med lavere tåser, nettopp på grunn av disse bivirkningene. Og det er kvalme, det er oppløsthet, det er forstoppelse og diare. For de fleste, men ikke alle, så roer det seg etter hvert

med langsom doseøkning. Det er ikke alle som trenger å gå opp til maksimal dose heller for å få effekt. Og da er det jo mange ting som man kan gjøre for å motvirke dette. Og da vil jeg også nevne noe at 20 prosent av befolkningen i Norge har irritabel tarm. Og 15-20 prosent har refluksproblemer til å begynne med.

Disse forsterkes veldig av slike medisiner. Så derfor er det hvis man har en plan om å begynne med dette og har irritabel tarm eller refluksproblemer, så må disse adresseres før man begynner. Eller så risikerer man å få såpass plagg som er bivirkninger at det ikke går.

Så er det jo noen andre bivirkninger som er viktig å være klar over. Gallestein og gallesteins anfall kan trigges, ikke av disse medisinene som sånn, men av all rask vekten et gang. Så det er viktig, og ideelt sett burde man ha sjekket om man har gallestein ved å ta en ultralyd før man begynner med disse. Det gjør du selvfølgelig ikke.

Og så å vite hva som er symptomer på et gallestensanfall, hvis man har sterke smerter øverst på høyresiden i magen, det kan stråle bak ryggen, man kan ha kvalme samtidig og så videre. For å ikke snakke om feber, da er det også en betennelse, så må man vite at det kan være det, gå til legen fort.

så er det en tilstand som er sånn sett sjelden bivirkning, men når så mange har det, så blir det ganske mange likevel. Og det er jo det som kalles pankreatit, eller bygdspyttkjertelbetennelse.

den er en veldig alvorlig og potensielt livstruende tilstand som kan også gi var i men og da får man sterke og vedvaregge magesmerter midt i i magen som stråler til rygg og

Og det er jo viktig, da må man vite om den, og søke hjelp ganske fort. Nå er det jo slik med en kvart million mennesker, så snakker vi om cirka 400, som da får, statistiske i hvert fall, får denne tilstanden. Man må være absolutt klar over den. Og den blir faktisk,

hvis man har gallestein til å byre med. Og så er det noen sjeldnere ting, altså på lang sikt så må man passe på benhelse. Kvinner som er i menopause bør ha målt benhelsen som

før man begynner, og se hvordan man har, og ha tenkt hva man skal gjøre for å motvirke den. Og så må man utelukke også disse GLP-1-medikamentene, agonistene, hvis man har en sjelden arvelig type kreft, som heter medullart tyroidiakarsinom, som man kan enten ha alene, eller som en del av noe syndrom som heter

men 2, altså multiple endokrineoplasi, det er sjeldnere, men det er sjeldent, ikke sjeldnere bare. Så

Kort sagt så kan man si at de vanligste plagene, sånn at det er milde og forbigående, men det er viktig å vite om dem, og ikke minst de som er sjeldne, men alvorlige. Men hvis man da, ok, veldig fint at du har fordelt disse bivirkningene, men la oss si at jeg er en person som står på GLP-1-agonister og slankemedikamenter, og så

tenke at jeg skal bruke den tiden jeg står på det, også til å endre livsstilen min. For det kan...

Vær til hjelp. Som du sier, ro av tankekjøret og mat, og du får mer kapasitet til å ta andre valg, og tenke på søvn, og tenke på trenestyrke. Hvordan ville du lagt opp det, hvis du ideelt sett kunne hatt en pasient og delt alt dette med dem?

Som sagt, men det kan være fornuftig å gjenta, så har de jo at disse fedmemedisinerne virker bare mens du tar det. Det er jo prinsippet, så det må man forstå. Slutter man uten en plan, så vil appetitten og matlyset stige igjen,

vekten vil øke, og hvis man atpåtil har mistet muskelmassen, så vil hvileforbrenningen ha gått ned, så det blir fortere vektoppgang og større vektoppgang enn man hadde til å begynne med. Det er så viktig poeng du kommer med, for det veldig mange opplever, er at de går veldig fort opp i vekt når de har kuttet, og at de får noe som heter ulvehunger. Det er riktig. Altså, de blir så sultne, så de gjør det kjempevanskelig for de å holde vektet. Hvordan kan man unngå at det skjer?

Så strategien på en måte jeg anbefaler, det er å bruke tiden mens man er på medisin, som en for å få treningsleir vindu. Få hjelp, og det er helt vesentlig. Få hjelp fra en

coach, en næringfysiolog, treningsveileder, spiller ingen rolle, lese, hva det nå måtte være, men bruke den tiden for å lære alt fra porsjonstørrelser, sammensetning av kostholdet, hvordan man kan få tilstrekkelig protein og fiber, vi har ikke snakket om tarmflora her, det er også ekstremt viktig, bygge sterke

Altså bygge styrke og få bedre søvnvaner. Bare en halv time for lite søvn enn det man trenger, har forskning vist at grelin, dette sulthormonet, går opp neste dag og påvirker appetitt og spesielt lyst på søtt og belønningsmat. Og det har vi jo alle opplevd. Når vi søvn for lite, så får vi mye lyst på usunn mat. Trappen ned gradvis.

Hvis man har et mål, ok, jeg begynner med dette fordi jeg trenger å gå ned 20 kilo. Når man begynner å komme og nå det målet og har stabilisert en viss periode, det er også viktig, så begynner man å trappe ned gradvis, gjerne i sambrott med lege. Man kan ha sjeldnere injeksjoner, man kan trappe ned på dosen gradvis, mens man skrur opp livsstøtten.

Livsstilsstøtten, måltidsrytme, aktivitet, søvn, støtteapparat rundt. Kanskje så er det det man trenger å bytte jobb. Kanskje så trenger man å bytte partner, skulle du si. Sånn er det jo noen ganger. Kanskje man må bytte seng. Ja, man må bytte seng. Så mange lykkes med vekt ved likehold ved å på en måte fortsette

mens man har et støttehjul, og så veie seg regelmessig. Det er viktig. Det er viktig for at man kan fange opp vektgangen før det blir for mye.

Så hyppig veiing er jo faktisk ganske viktig som en form for kontroll eller selvkontroll. Og så er det noen som vil trenge kanskje en periode med lavere vedlikeholdståelse før man klarer å slutte helt. Men man må ha en strategi for det. Det er ikke bare å slutte brått.

Og en del slutter selvfølgelig også brått fordi det koster for mye. Det er også en realitet her. Eller fordi de kanskje har forstått at det medikamentet... Altså, det er ingen kul dette her. At du skal gå på medikamentet en periode og slutte, og så er jo problemet løst. Så...

Poenget er at vanene man bygger på mens man har på disse fødmemedisinerne, det er det som bærer en når man ikke lenger får eller har medisin. Det er et kjempeviktig poeng her. Men vi vet jo også at man kan få en naturlig GLPN-boost.

Det er helt riktig. Uten å ta medikamenter. Man kan øke GLP-1 i kroppen. Og egentlig, det man gjør med kost og livsstil, det er ikke bare GLP, altså de som ikke har mennesker virker på GLP-1 eller GLP-1 og GIP. Det er to ting. Og gjør det på en sterkere måte, på en måte kan du si, som har den effekten den har. Men med kost og livsstil, så kan vi påvirke et hav.

av forskjellige hormoner som inngår i både appetittregulering og metabolisme og insulinresistens og alt dette. Så man påvirker mange andre ting ved å gjøre det med koster og livsstil, og så får man også bedre helse av det. Fordi en fare med medisinene, hvis man ikke gjør endringer, det er at man kan bli slankere, men sykere. Ja. Ja. Så ...

Så naturlig boost for disse GLP-N og GIP og så videre, det er følgende. Det som vi vet virker, det er måltidsrekkefølge. Grønt og protein før raske karbohydrater. Det vil si at man må bytte litt på rekkefølgen på når man spiser,

å sørge for kanskje det viktigste også da, sånn sett først. Men det viser seg at den kombinasjonen der, den jevner ut blodsukker, og den gir også bedre metthet, som jo er noe som man kan være klar over.

Og det er liksom motsatt av det vi får litt brød når vi er på restaurant. Ja, det må du ikke gjøre. Dette har jeg også snakket om før. Ditt første måltid om morgenen etter at du har vært... Bestemmer hva du skal spise. Du har jo vært i en faste tilstand. Noen har vært åtte timer, noen har vært 16 timer i faste tilstand før de spiser sitt første måltid for dagen. Og det første måltidet er det aller viktigste.

Måltid vil jeg si med tanke på akkurat at man rekker følge, at man ikke begynner med karbohydrater, men at man begynner med protein og fett. For å vise litt hvor sammensatt og spennende for noe som er litt nærmere det som meg det er, men det finnes forskning som sier også at det siste måltidet spiller hvilken rolle det har for neste dag. Ja, fortell! Fordi det er slik at hvis man har et måltid på kvelden som inneholder linser og bønner,

så øker blodsukkeret av det måltidet man har neste dag, uansett sammensetning på en måte, så øker det mye mindre enn hvis man ikke hadde hatt det. Prøv å forstå dette. Jeg har ikke forstått helt hvordan det skjer, men det er et faktum i forskning.

Hva tror du grunnen kan være? Så det er jo mer proteiner i bønner og linse. Og fiber. Og forskjellig. Det er vanskelig å si, men det illustrerer litt egentlig hvordan ting henger sammen. Det er så mange ting du ikke vet. Så måltidsrekkefølge er en ting. Og så er det fiber.

Fiber har vi ikke snakket om, for vi snakket om protein selvfølgelig veldig mye før, men fiber som du får fra grønnsaker, du får fra belgfrukter, du får det også fra fullkorn, og særlig du får det egentlig fra yttre delen av korn, du får det ikke av mele.

Og særlig hvis du får det fra type havre og bygg, som har litt mer sånn vannløslig fiber også, det øker metthet, og det har både mekaniske årsaker og hormonelle årsaker, for det påvirker både GLP-1 og noe annet, nå skal vi ikke gjøre det alt for komplisert, noe som heter PII-hormon. Så fiber er veldig viktig, og det hjelper fermenteringen i tarmen,

og bakteriefloraen som da vi nå vet veldig mye om at det påvirker veldig både metthetssignaler som går til hjernen og det påvirker også inflammasjon som er helt sentral i forhold til insulinresten som er fedd med

Så da får du altså på mange måter det med fiber, så gir det en ekstra metthetsbølge, og fermentert mat er også veldig viktig. Da kan vi ha yoghurt og kefir, eller vannkefir hvis man ikke vil ha meier i. Produktet surkål og kombucha og så videre, de støtter jo tarmfloraen, og de kan forsterke effekten. Og så har det kommet også forskning nå på spesifikke...

probiotiske bakterier og prebiotiske bakterier som da kan påvirke spesielt metabolisme. Men når det gjelder kosthold så er jo da fiber og fermentert mat viktig. Og så kommer protein. Protein må være i hvert måltid. Det har effekt på metthet. Det koster kroppen mer å forbrenne det slik at det får færre

effektive kalorier også. Det demper søtsygg og matsygg, og det stimulerer disse hormonene, og beskytter muskler. Kjempeviktig. Så har du fysisk aktivitet. Det vet vi forbedrer insulinfølsomheten. Det gjelder primært også veldig mye, både den type høyintensitetstrening, mest effektiv, men i hvert fall sånn aerobtrening,

Og det hjelper også på appetitt. Man skal helst ikke trene så veldig sent på kvelden i hvert fall, for det kan gi dårligere søvn. Og vi vet at etter vekthetgang så er det helt essensielt for at kroppen skal akseptere ny vekt. At man ikke går opp i vekt igjen. Så fysiaktivitet er ikke primært en måte å gå ned i vekt. Det er jo veldig lite effektivt. Men det hjelper veldig for å ikke gå opp igjen. Søvn.

det siste det normaliserer rett og slett apetithormonen det skjer så mye mens man sover at det kan ikke understrekes nok så for lite søvn det gir mer sult mer sug og det er ikke bare at mange tror ja, men jeg klarer meg med fem eller seks timer nei, det gjør du ikke

Så man må få høy kvalitet søvn. Nå har man alle disse duppeditter som kan også fortelle litt om denne kvaliteten. Og man må være klar over egentlig på hvor stor betydning det har. Og samtidig hvor mye stress på dagtid ender opp med å bli søvnproblemer i løpet av natten. Ja, for det har jo masse å si for søvn da. Men jeg synes det var veldig godt at du fikk fram bare en halvtime mindre søvn.

kan gjøre at du får økt grelin, altså økt sulthormon, så spis meg neste dag. Det er talliestudier jeg har vist til nå, som viser hvordan søvnene våre påvirker

Maten vi spiser, og hvordan matvalget vi tar, og hvor mye vi spiser. Så det å ha fokus på søvn i denne perioden vil være helt essensielt. Og for å ha bedre søvn, så må du tenke også på hvorfor man ikke har det. Det kan ha bevarende å gjøre, ikke sant? Relasjoner, stress, maten du spiser. Skjerm. Bevegelse. Ja, skjerm. Det å se på helheten.

Det å se på, særlig de fem store, som jeg kaller det, mat, sønn, bevegelse, ro og relasjoner, se på de i en sammenheng her, det er faktisk en optimal tid å ha fokus på de.

Og du har jo skrevet det så utrolig godt i boken din hele deg, så den kan jeg bruke anledningen til å slå et slag for. Det er jo et fantastisk bok, så jeg håper egentlig at enda flere faktisk leser den, for den er veldig viktig. Ja, tusen takk.

Dette er jo så viktig tema, og det angår så mange. Hvordan tenker du om fremtiden her? Ja, vi får medikamenter som kan hjelpe oss, men det er jo et samfunnsproblem her. Fordi det handler ikke om vekt, det handler om vår metabolske helse. Den er så viktig for oss, ikke bare for vår fysiske helse, men også for vår mentale helse. Det kommer mer og mer frem nå at for å ha en god mental helse, så

bør du ha en god metabolsk helse. Dine celler må fungere godt. Og det vi ser nå er jo at flere lever med metabolsyndrom, men også med økt inflammasjon i kroppen, som er det mange årsaker til disse problemer, men hva

Hva tenker du da? Du nevnte også mentale problemer. Vi vet nå at depresjon er en inflammasjon i hjernen, rett og slett. Så ting henger mye mer sammen enn man tror. Det er veldig mye igjen som begynner med tarmen, som man alltid skal prøve å få på plass. Men på mange måter kan du si at det du ser er at vi har et samfunnsproblem. Og det er et stort samfunnsproblem.

Kroniske sykdommer er det absolutt største problemet man har, og det koster enormt. Bare hvis man tar Fedme alene, det finnes en veldig god rapport gjort av et selskap som heter Menon,

som har funnet ut, beregnet veldig godt og dokumentert, og den er jo tilgjengelig, man kan laste den ned på nett hvis man vil, det er at Fedme koster samfunnet i Norge direkte og indirekte 160 milliarder kroner årlig. Så dette har både et samfunnsproblem, fordi det tar ressurser fra andre viktige ting, og så er det noe som da selvfølgelig er en stor belastning og problem for mange, både fysisk og psykisk. Så

Så FEDME, spesielt ikke overvekt, jeg vil også si at FEDME, og jo mer alvorlig FEDME, er jo en reell sykdom. Og den fortjener behandling. Og den fortjener avstigmatisering. Og det har jeg jobbet med i mange, mange år. Jeg var til og med å starte og grunne overvektforeningen i Norge, eller Foreningen for overvekt, som det heter. Og det er viktig å også si

si at årsaken for at vi har havnet da vi har havnet nå, det er en kombinasjon av hvilket samfunnet vi har bygget, hvordan samfunnet er i vi-forstand, men også at de verktøyene vi har hatt har vært utestrekkelige for veldig mange. Sånn at samtidig så kan du si at som man nå har fått effektive fedmemedisiner, så er det kan du si

Disse medikamentenes popularitet, det må være et varsku for miljøet vårt. Billig, ultraprosessert, kaloririk mat som reklameres masse og som er mye billigere å få seks ganger en og en halv flaske brus enn å kjøpe brokkoli. Det henger ikke på greip.

stillesitting, dårlig søvn, mye stress, belastet miljø, organiske miljøgifter, for ikke å snakke om for kvinner, kosmetikk som man bruker og hvordan den belaster kroppen. Vi kan ikke medisinere oss ut av dette alene. Det er jeg ikke noe tvil om. Det blir en feil måte å gjøre det på, så jeg håper på mange måter at denne bølgen

Ja, for å ikke kalle det en sånn tsunami av legemiddelbruk som kommer til å bli større. Og det kommer mange flere medikamenter, og prisen kommer til å gå ned. Og jeg er sikker på at på et tidspunkt så vil også, i hvert fall de som har alvorlig overvekt, få det dekket, og bør få det dekket også av det offentlige, at det ledsages av mye mer forebygging også.

Sånn at færre trenger medisin, at man får bedre matmiljøer, at man klarer å få enklere hverdagsaktivitet, at man ikke minst får kunnskapsløft, sånn som jeg håper vi bidrar litt i dag, og ikke minst lavterskel støtter som en del av helsevesenet. Vi har masse næringfysiologer.

som har bachelor i ernæring, vi har helse- og treningsveiledere fra idrettshøyskole, vi har masse ressurser som ikke er en del av helsevesenet i dag. De jobber privat, så kanskje så kunne det vært slik, bare sånn en tanke, at ok, nå har jo det offentlig, man dekket jo disse medikamentene på blå resept hvis man hadde BMI over 35.

Og så begynte det jo så mange å bruke det, at man fikk alle føtter for det, ville jo bruke ganske mye penger. Fortsatt en brøkdel av disse 160 milliarder som det kostet hvert år. Men så ble det jo endret slik at man må ha BMI over 50 for å få disse her dekket. En tanke her kunne være følgende.

Kanskje, kanskje så skulle man hevet terskelen for å forskrive disse medikamentene til å begynne med til over 30, kanskje over 35, og...

gi blå resept på de, og samtidig gi en form for blå resept for ernæringsfysiologer. Ja, at man måtte det på en måte. Ja, at det var en sann forutsetning. Så det er slike strukturelle ting som kan hjelpe slik at det blir brukt riktig, og at det offentlig sånn sett heller ikke misbruker ressurser på mange mennesker som får det, eller at man faktisk subsidierer ved å gi det på blå resept, og

og for noen som bruker det på feil måte og blir slankere og sykere. For det ønsker man jo ikke. Man skal bli slankere, men friskere. Det er poenget. Så her er det endringer som man må virkelig tenke seg nøye om etter hvert som det er så mange som bruker disse medisinerne. Men i utgangspunkt så mener jeg virkelig at de som har et alvorlig født med problem, at man skal ha BMI på 48 da,

Da må man spise seg opp til 50 for å få det på blå resept. Det henger ikke på greip. Men hva tenker du for de som ønsker å holde vekta nå, eller gå ned i vekt uten medikamenter, hva tenker du er det viktigste for de å tenke på? Nå i det samfunnet vi er i, der cola koster ingenting og en brokkoli koster veldig mye, og du har mye stress, og du har en lang dag på jobb, og du sitter mye stille. I dette samfunnet vi lever i som ikke er tilrekte,

etterlagt for god helse. Hva er dine beste råd? Det du spør meg, jeg har jo i prinsippet jobbet med i 25 år, fordi feddmedisinen har kommet i det siste, og jeg fortsatt slår et absolutt slag for akkurat den delen som du spør om. Og det er jo, jeg mener da, i det store og det hele, det er at man må adressere årsaker alltid.

og man må tenke helhetlig og det nytter ikke med ti minutter hos fastlege her trenger man egentlig en god gjennomgang av livsstil og kosthold og hvorfor man gjør det man gjør

Våre pasienter, det har vi praktisert i 25 år som har jobbet privat, så sender vi ut før en pasient kommer til oss første gang, så får de et ganske langt spørreskjema som de fyller ut, med masse spørsmål som går på alt mulig, og det danner utgangspunkt for den første samtalen som varer minimum 60 minutter.

Der går vi gjennom alle disse tingene, slik at vi prøver å identifisere hvor skoen trykker, og vi har også en del interessante spørreskjemer som kan gradere og finne ut de validerte skjemer som kan fortelle for eksempel hvor mye emosjonell spising man har.

sånne ting som er viktig. Insulinresistens spørreskjema har vi også. Flere ting som kan være fordøyelsesspørsmål. Så vi tenker helheten. Vi spør selvfølgelig på stress og på nære relasjoner. Vi spør om søvn og værighet og kvalitet. Så du må begynne med en

god, god kartlegging. Det krever tid. Det tror jeg ikke kommer til å skje innenfor fastlegeordningen, men det kunne skje i regi av, si, vektcoach med en næringsfysiologisk bakgrunn eller en annen, altså, ikke sant, som kan ha en bedtid og som koster mindre.

Så man må begynne med en god kartlegging. Så må man også alltid prøve å prioritere de endringene som kan bety mest hos den enkelte. Derfor så må man jo ha en kartlegging. Hva er hovedproblemet? Hvis hovedproblemet er jo egentlig at man er veldig misfornøyd og stresset på jobb, så må man tenke, ok, hva ellers kunne du gjort? Altså hjelpe vedkommende.

Jeg kan ikke ta beslutninger for pasientene, men de må ta det selv, men de kan få de rette spørsmålene. Det er jo viktig. Så hva er det som kommer til å hjelpe? Det er å virkelig ta en gjennomgang av livet.

hva er det som er ting som man er misfornøyd med, som man skulle gjerne, hvis man hadde en tryllestav, hva ville man liksom prioritert? Disse tre tingene kanskje først. Begynne med det, og det kan være ofte så kan det være at det ikke er lurt å begynne med kostholdshendring før man har egentlig justert andre ting. Fordi hva vi spiser og hvordan vi spiser og hvor mye vi spiser påvirker så utrolig mye av de andre faktorene. Jeg ville allerede

alltid begynt med søvnen og stress, jeg ville alltid begynt med fordøyelse, og så ville dette med å lande på hvilke kosthold

ville kommet egentlig som den tredje delen da. Selv om jeg vet at kosthold vil endre, når det gjelder vekt, vil ha den største betydningen, men du må vite, altså du klarer ikke å gjennomføre dette her uten at resten er på plass. Det jeg tenker som er det viktigste vi kan egentlig gi, egentlig alle her i Norge og i verden for øvrige, er å få kunnskap om egen helse, hvordan påvirker søvnene deg, hvordan påvirker gen og epigenetikk, hvordan påvirker taktikken,

hva tankene deg, det å gi den kunnskapen, når du først har fått den kunnskapen, så ser du deg aldri tilbake. Du tenker aldri tilbake på hvordan du tenkte på helse da. Du vil se fremover på en helt annen måte, og få en mye større forståelse for hvordan valg du skal ta i livet som er bra for akkurat det, for vi trenger jo også forskjellig, ikke sant som du sier, vi må se helhetlig på det, vi trenger forskjellig. Og det var jo derfor jeg skrev hele deg, fordi at

Jeg vet at det viktigste jeg kan gi andre er kunnskapen om hvordan akkurat de fungerer. Det er ikke rådene jeg gir, det er kunnskapen om hvordan du fungerer. Da vil du ta andre valg resten av livet, for du vil vite hvordan dette påvirker deg. Så jeg tror akkurat det du, Fedan, gjør, det å dele denne kunnskapen, det er sånn vi får til endring i samfunnet. Og så tror jeg samfunnet også vil endre seg litt,

gradvis med at en større del av befolkningen får denne kunnskapen, for da skjer det en endring i grasrota. Man kan jo håpe i hvert fall det. Jeg tror det. Nei, men altså, kunnskap er en forutsetning. Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, så kan du i hvert fall ikke gjøre det. Er kunnskap tilstrekkelig alltid? Dessverre ikke, i den forstand. Jeg kan forklare hva jeg mener. Det er en forutsetning. Men, hvem er det i dag som ikke vet at det er skadelig å røke?

Det som endte opp med å spille en stor rolle i forhold til antall dagligrøkere, det var røkeloven. Og det var jo når man ikke lenger drev informasjonskampanjer, men reklame hvor man viste disse røkene.

Lunger fylt av kreft og litt sånn forskjellig. Og hvorfor det? Fordi vi mennesker, det er ikke bare intellektet som gjør oss styr og forlegg. Det er å vite hva det er. Hvis du ikke er villig til å gå inn i deg selv eller få hjelp til det, det er det jeg kommer til, for å klare å gjennomføre endringer. Det er ikke alle som klarer å gjennomføre de endringene, bare man vet hva man skal gjøre. Så derfor er det mange som trenger hjelp fra fagfolk. Det er derfor fagfolk finnes.

det gjelder at samfunnet og mange må bruke dette jeg mener for eksempel at man burde hatt flere fast psykologer og psykoterapeuter enn fast leger i Norge

Da ville du unngått utrolig mange problemer som vi vet begynner egentlig fra, ikke fra psykisk sykdom, men fra psykisk uhelse og fra en middelsomplage. Sånn sett så er det jo, kunnskap er en forutsetning. Det er det vi kan bidra med. Det er at folk forstår hva det er man kan gjøre. Og så er det sånn at noen mennesker, litt avhengig av,

tar tak i dette, begynner å gjennomføre, får støtte, viktig fra nærmiljø, derfor er nære relasjoner så utrolig viktig. Nære relasjoner kan enten

hjelpe deg eller hemme deg også, ikke sant? I forhold til å få de riktige endringene, men også helsevesenet må bli mye bredere og tenke helt annerledes enn man gjør i dag. Nå er det jo alle som klager over kostnader som øker eksponensielt, men jeg ser ikke egentlig

De store endringene som man virkelig egentlig må gjennomføre her, at man snakker ikke noe om det, man skal spare penger, men det er sikkert masse steder man kan spare, det er jeg ikke noe tvil om. Men kanskje så er hele systemet på en måte satt sammen på en feil måte. Ja, det er vi inne på noe der. Men i hvert fall så tenker jeg at det å gi mennesker kunnskap før vi får

får rett og slett andre reguleringer og forhåpentligvis at samfunnet er mer tilrettelagt for helse. Så det å få denne kunnskapen, så er jeg veldig, veldig glad for at du deler den feda om. Et siste spørsmål. Hvis du blir for søtsug, som veldig mange får, særlig på kvelden, blir fysen på noe, hva er dine beste tips for å spise noe som fremmer bedre helse enn det motsatte?

Det er litt interessant fordi søtsug og noen får saltsug og noen får fettsug og litt sånn forskjell. Det varierer. I det store av det hele så dreier det seg jo om ønske om noe som skal belønne hjernen. Det er ikke tungen faktisk. Tungen er en formidler. Det er hjernen. Vi har et belønningssenter i hjernen. Det er

Uansett hvordan vi belønner det, så er det et belønningssett. Om du hopper fallskjerm, eller om du driver med idrett eller toppidrett, om du røker, eller om du drikker alkohol, eller om du spiser den type mat, som jeg skal forklare hva er, så er det bare ennå.

Et belønningssenter. Og vi har disse såkalte signaloverføringsstoffer i hjernen vår. Det er fire. De viktigste er jo da serotonin, dopamin, noradrenalin og GABA. Disse fire der, de kommuniserer. Det er den kjemiske måten nervesystemet vår og hjernen kommuniserer.

Og disse produseres for det første, viktig å vite, de produseres i hjernen, de produseres mye mer i tarmen. Serotonin, 80% serotonin produseres i tarmen og ikke i hjernen, som er jo humørhormonet. Så,

Det behovet man har, noen løser det, dessverre kan man si også med røyking, noen løser det med alkohol, noen løser det med belønningsmat. Og hva er belønningsmat? Veldig interessant. Har en veldig konkret sammensetning.

som også industrien vet utmerket godt, og har laget masse produkter som etterligner den. Det er en magisk kombinasjon av like kalorier fra karbohydrat og fett, som betyr i praksis to ganger mer gram, altså mengde karbohydrat, enn fett. Denne kombinasjonen gir maksimal tilfredsstillelse i hjernen, og det som er interessant, det er at slik belønningsmat i naturen

finnes kun i en matvare, og det er morsmelk. Det eksisterer ingen matvare som har mye karbohydrat og mye fett samtidig. Enten så er de karbohydratrike, eller så er de fettrike og proteinrike, eller bare fettrike. Du har ingen matvare som, med mindre du spiser et sammensatt måltid da, altså i naturen, som da har den kombinasjonen. Og det er ingen dyr som spiser sammensatte retter

Så det er jo viktig å forstå at selvfølgelig er vi skapt for å like denne kombinasjonen. Det er hjernen vår som liker det. Og det vi lærer etter hvert, det er at når vi har, la oss si, stresset, eller lei oss, eller glad for den saks skyld, eller hva det måtte være, eller sovet for lite, så lærer vi at ved å få den type matvarer, potet, gull, eller bonfrit, kombinasjon av brød, smør og syltetøy.

iskrem. Når man har fysen på noe, så velger man ikke en kotelett. Veldig enkelt, ikke sant? Og man kan heller ikke spise så mye kotelett, for protein begrenser hvor mye man skal spise. Man blir jo mett etter hvert kvalm.

Men du kan godt få i deg en liter is. Du kan godt få to poser med chips. Så det er jo å forstå hvordan det skjer i hjernen, det er det første. Så er det hvordan man kan motvirke dette. Hvis man sover nok, hvis man sørger for at hvert måltid man spiser er sammensatt av protein og grønnsaker først,

Hvis man har nok fiber og tarmflora er bra, så vil sød suge og suge gå ned. Hvis man sørger for mindre stress, det vil gå ned. Når man først har fått det, så er det en tips noen ganger. Det kan hjelpe. Pusset tennene.

Sterke følelser, fordi når man får denne kraftige smaken som tannkrem har, så viser det seg at det kan faktisk stoppe dette her. Eller spise en veldig liten mengde med det du hadde tenkt å spise mye av. Du kan drive med noe som heter sjokolademeditasjon, hvor du spiser, du tar bare en liten

du kan sørge for at du ikke har en stor plate av sjokoladevingene, men i hvert fall du kan ta en sjokoladebit, og så tar du det i munnen, og samtidig begynner egentlig å lukke øynene, nyte den gradvis mens det smelter, ikke sant? Og du kan ha en avslappende såkalt alfabølgemusikk i bakgrunnen. Så det roer deg ned på mange måter, på en hel måte, fordi du får jo disse signalene, men disse signalene trenger ikke at du skal spise en hel plate sjokolade for å få det.

Det er jo poenget. Så det kan være neve nøtter som du har liggende, det kan være en fruktbit, det kan være yoghurt som jo har protein blant annet, og bær. Det kan være et smoothie som du har laget ferdig i kjøleskapet. Så du må ha egentlig en strategi. Det er det som er poenget. Du må ha en strategi, du må ha tenktanken at dette har kommet til å skje på et tidspunkt, og vite hva du kan gjøre for å få det. Og hvis du skal spise det som du absolutt fikk lyst på,

Prøv å se egentlig hva som skjer hvis du nyter det langsomt. Hvis du venter med å spise det opp, og få både nytelsen og den effekten, for nytelse betyr at hjernen blir tilfredsstilt. Men jeg må si at forebygging av søtsyke og matsyke, det hjelper mest. Det er jevne måltider, protein og fiber, mindre blodsukkersvingninger, nok søvn nok.

og stressmestring, det er jo de viktigste. Ja, og rett og slett når man spiser mindre og mindre sukker, så vil man få mindre og mindre søtsug også. Hvis jeg hadde spist masse sukker i ti dager, så hadde jeg veldig craving på det, dag 11. Så vi er jo også, vi primer hjernen til hva den ønsker å få. Så det ser jeg veldig ofte hos mine pasienter, at hvis de spiser lite karbohydrater,

Over tid så får de mye mindre søtsuk også. Så tusen takk, dette er kjempespennende og viktig info. Nå har vi snakket i lang tid ved den, og det er jeg så glad for, for jeg tenker at all denne kunnskapen er viktig og relevant.

Hva gjør du selv i eget liv for å ha det godt i livet og nyte livet, men også ta vare på helsa? Ja, øverst er jo alltid egentlig at man må tilstrebe å ha det godt, å være fornøyd. Og jeg må si at noe som jeg er utrolig og har blitt mer og mer oppmerksom på, er betydningen av to viktige ting, og det er takknemlighet og det er nære relasjoner.

Så de to tingene er jo noe som jeg legger stor vekt på, og har gradvis lagt enda mer eller større vekt på. Det er veldig viktig å ha det helt i bakgrunnen. Det er jo når man står opp på morgenen, vise takknemlighet for at vi har det så utrolig mye bedre enn

Bare man er født i Norge, så er det jo eller født for den saks skyld, for meg i helvete, men i hvert fall hvor takknemlig man skal være i utgangspunktet. Selv om man har problemer, selv om det kommer problemer, for livet er jo uforutsigbart, og det kommer jo problemer, men takknemlighet i bunn, og også være klar over at både det positive og det negative som regel går over.

Sånn at det er en viktig utgangspunkt. Og nære relasjoner, som partner i ekteskap, eller foreldre og barn, altså de nære relasjonene, men også nære venner,

ekstremt viktig. Og da mener jeg da også at man skal bruke kanskje litt mindre tid på sosiale medier og alle mulige vite hva den ene og den andre gjør for å pleie den håndfull med nære venner som er viktig.

Og så forsøker jeg å leve middelhavskoden i praksis. Jeg skrev jo en bok som kom ut i januar 2025 som heter Middelhavskoden. Og det er ikke middelhavskosten, fordi middelhavskoden er basert også på disse blå zones, som da dreier seg ikke om å ha personer der de har både større levekostnader,

tid, eller forventer å leve tid, men de har også langt bedre helse alder. Det er ikke bare at de blir eldre, men de har bedre helse også etter hvert som de blir ganske gamle.

Og det betyr egentlig å prioritere søvn, det gjør jeg, må jeg si, at jeg sover minst åtte timer. Jeg tenker at jeg trenger litt mer, og til en halv kanskje time har jeg funnet ut. Jeg bruker veldig musikk, og matlagging skal jeg si, som stressventiler. For meg er jo matlagging veldig meditativt.

Jeg reiser mye, og jeg synes det er utrolig spennende med å oppleve hele tiden nye ting. Jeg er utrolig nysgjerrig som person, og det å lære noe nytt hver dag. Så når jeg har sagt om det, så kan jeg si også kostholdsmessig, så prøver jeg å prioritere grønt og belgfrukter. Heldigvis har jeg det til å vokse opp nærmest med morsmelken på disse tingene. Fisk og skalddyr, olivenolje som den absolutt

absolutt primære kjelden for fett i kosten, eller kaldpresset olivenolje da. Litt trøtter hver dag, lite kjøtt. Jeg har også funnet ut at jeg etter hvert som jeg blir litt

voksen, så fordøyer jeg også rødt kjøtt mye vanskeligere. Og spesielt på kvelden så klarer jeg jo ikke å... Og så er jeg oppmerksom på ultraprosessert mat. Og det er jo egentlig de tingene som jeg prøver å følge. Og jeg er ikke fanatisk, og det vil jo komme situasjoner hvor jeg også i en forstand skjeier ut med noe, men det gjør jeg da veldig bevisst.

Og hva betyr det hvis du først skal ha

For det første så kan jeg lage utrolig gode, sunne kaker som ikke har sukkermedia med naturlige søtningsmidler og med mandelmel i stedet for vetemel og litt sånn forskjellig. Så det går an egentlig hvis man, nå finnes det masse oppskrifter på nett og alt mulig. Og i boka di. Og i boka mi. Så det er jo fullt mulig i hvert fall å gjøre det på en måte som man ikke liksom savner noe, og at

at man får god smak og at man nyter det det man nyter, det er viktig at man skal nyte, også det er veldig viktig men bare man ikke nyter helt feil ting hele tiden og da går det galt, men når jeg først på en måte, la oss si jeg arbeider et eller annet sted, og det kommer en sier en marsipankake eller ikke, hva måtte det være, ikke sant så har jeg jo et valg, jeg har et valg å si nei, jeg har et valg til å si ja, og jeg trenger ikke å forklare hvorfor jeg sier ja eller nei, eller jeg kan ta imot og så spise en, hvis

Hvis det er det jeg bestemmer meg for, så kan jeg spise bare en skje, og så lar resten ligge. Det er ingen som kommer til å si, hvorfor spiste du kaken din?

Men hvis jeg først bestemmer for å spise den, så nyter jeg den, og så har jeg ikke dårlig samvittighet etterpå. Fordi jeg har valgt å gjøre det. Det er et bevisst valg jeg har gjort. For hvis jeg egentlig både spiser den, og sitter egentlig og angrer på hvorfor jeg burde ikke ha spist det, så har jeg da gjort to feil ting. Så jeg holder med en feil. Ja, vi tåler litt sånn. Veldig, veldig artig å snakke med deg igjen i dag, Fedon. Hvor kan mine litterne nå deg?

Jeg ser fortsatt pasienter, men jeg har veldig begrenset kapasitet og dessverre lang ventetid. Men det jeg har nå jobbet veldig ihardig med de siste årene, det er å utvikle både veldig nyttige og gode nettforedrag,

og ikke med nettkurs. Vi har nettkurs som går på alt på vekt med ulike måter, både med ketogen, middelhavskost eller lavglykemisk middelhavskost. Vi har veldig bra nettkurs om hvordan det var den beste overgangshalderen.

noe som går på den gode magefølelsen og alt rundt fordøyelse, og ikke minst et kurs jeg er veldig stolt av, og det er jo Kampen mot kreft, som er både et viktig nettkurs, og som baserer seg også på den boken jeg har skrevet, Kampen mot kreft, som jeg har jo brukt tidligere,

cirka fire år av mitt liv for å skrive. Det har vært den vanskeligste og kanskje også viktigste boken jeg har sett. Kan også på hjemmesiden vår, fedan.no, vi er jo også til stede på sosiale medier, da primært på Facebook og Instagram.

og det er jo måten å komme i kontakt med oss og meg. Og jeg kan også bare nevne igjen at mye av dette som vi snakket om i dag kan man også da lese i boken «Slanke revolusjon på resept».

Kjempefint. Og til de som lyttet til denne episoden, og tenker at den var til nytte, det er den det som vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktoren Nette Dragland på Instagram, og min nettside nettedragland.no. Og jeg har begynt med nyhetsbrev, som jeg synes er veldig artig å dele kunnskap, for det er jo så artig med helse og kunnskap. Så med det, så sier vi tusen takk for i dag. Ha det godt.