‹ Tilbake till podcasts ‹ Biohacking Girls

2/16/2026

335. Hvorfor blir noen infeksjoner aldri helt borte? Om biofilm, bakterier og kroppens skjulte krig

Episoden av Biohacking Girls utforsker quorum sensing og biofilmer, hvordan bakterier kommuniserer og danner beskyttende lag som gjør infeksjoner vedvarende. Gjest Eva B. Elisabeth Andersson forklarer mekanismene og deler naturlige strategier som kosthold (hvitløk, gurkemeie), urter og enzymer for å forhindre og løse opp biofilmer, samt viktigheten av tarmhelse og stressmestring.

01:54

Quorum sensing er bakterienes kommunikasjon som bestemmer når de blir aggressive, knyttet til biofilmdannelse og infeksjoner.

18:35

Mikrobiomet vårt spiller en viktig rolle i helse, beskyttelse mot skadelige bakterier, og forebygging av infeksjoner gjennom kosthold og naturlige stoffer.

32:22

For å oppdage mulige helseproblemer, anbefales det å være oppmerksom på symptomer som gjentakende soppinfeksjoner og syrenivåer.

38:19

Fokuser på å gi tarmen riktig næring med variert kosthold for å forbedre helse og velvære.

Transkript

Nye episode av «Det alle snakker om» med Siri og Kim. Nå raktene jo Norge. Det er det som skjer. Nå raktener absolutt alt. Bare en liten ting, og nå bare «Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei!» Og så bare står hele Norge i fyr. Hør «Det alle snakker om» gratis der du hører podcast. «Norge snakker om»

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta seg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Hvorfor er det noen av oss som blir syke, og andre ikke? Altså, i vinter har jeg vært sammen med folk som har vært døvsyke rundt meg hele tiden, mens jeg selv har vært helt frisk. Hva er det som skjer her?

Ja, det kan du si. Det er et begrep som heter quorum sensing, og det er en slags kommunikasjon mellom bakterier. De sender signaler på en skjemisk vis for å bestemme hvordan dette fellesskapet skal være. I dag har vi med oss vår gode venn Eva B. Elisabeth Andersson. Hun er helhetsterapeut, tarmeekspert og foredragsholder. Hjertelig velkommen til deg, Eva.

Tusen takk, og tusen takk for at jeg fikk lov til å komme. La oss hoppe rett inn i dette her med quorum sensing. Er det noe du gjør stadig, så er det å dypdykke i fagtermologier som vi nesten aldri har hørt om før. Alle våre podcaster med deg går veldig nitty gritty inn i spesielle ting. Hvordan i all verden havnet du ned i dette med quorum sensing? Og du skal selvfølgelig få lov til å forklare hva det er. Ja, jeg kan jo begynne med å si at

Veldig kort oppsummering. Vi er en god og frisk familie, men her for et års tid siden begynte min mann å bli syk. Luftveisinfeksjon som gradvis gikk over igjen lungebetennelse. Vi hadde rett før han ble syk tatt en ny mikrobiomtest, og han var egentlig superfrisk. Dette var kjempefint. Bakteriene var på stedet med alt som det skulle.

Så kom han til legen og fikk en antibiotikakur som tydeligvis var feil kur, for det ble ikke bedre av lungebetennelsen, men han fikk en kraftig diaré, og den varte i måneder, og ble bare verre og verre. Nye antibiotikakurer, mer diaré, og hele immunforsvaret gikk rett til kjelleren. Så endte dette opp med at han fikk en betennelse på en klopp i hjertet,

og ble veldig, veldig syk. En såkalt endokarditt, og det var en innvaporert klaff. Og den klaffen var satt fast med en metallring, og det viser seg at det er en bakterie som er en helt vanlig bakterie som alle har i kroppen, alle har i munnen. Het er streptococcus mytis oralis. Den er veldig glad i implantat hjelper.

Metall, når du får det inn i kroppen, så hekter den seg fast på det, hvis den får sjansen. Og så lager den en biofilm, og dette her måtte jo da etter hvert fjernes. Han selv ble jo liggende på sykehus i syv uker i sommer, med intravenøsant, vi gjorde ikke hver fjerde time, og det var en tøff greie. Og man akkurat på samme måten som når du har en biofilm på tennene, som heter plakk,

så går det til tannlegen og får tannlegen til å skrape det vekk, så måtte det jo faktisk inn i hjertet. Så han måtte jo åpnes opp og ha en ny operasjon, og det hadde vært en tøff runde. Men det gikk heldigvis veldig bra, men dermed blir jo jeg sittende igjen som etter å ha holdt på som en behandler i en årrekke. Men hva var det som skjedde nå? Hvorfor skjedde dette? Hvor kom det fra? Vi fant aldri ut hvor det kom fra, men jeg begynte å se et mønster på ham.

Så tenker jeg, hvorfor kan en bakterie som er helt vanlig, alle har dette her i kroppen, hvorfor kunne den begynne plutselig å bli aggressiv og utvikle seg? Da kom jeg av dette begrepet som heter quorum sensing. Quorum, eller quorum tror jeg det heter på norsk,

Tenk deg at du er i en generalforsamling, og så skal man ta et valg, man skal stemme på et eller annet, og så har man et opprop. For du må være en viss mengde mennesker til stede for å kunne være beslutningsdyktig. Det er ikke noe som stemmer hvis det bare er tre stykker som møter opp, du må være mange nok til å kunne gjøre en avgjørelse.

Så har man opprop. På samme måte kan bakteriene ha et opprop i kroppen sin, eller i sin celle. De lager et stoff som ble kalt for autoinducers tidligere, nå kalles det for quorum sensing molecules, og de har også en reseptor i celleveggen for akkurat disse stoffene, og så skiller de ut, og så måler de hvor mange de er. Så lenge vi ikke er mange nok, så ligger vi helt i fred og ro, vi gjør ingenting, vi lager ikke kroppen, og dette er helt fint.

Og så akkurat når de ser at nå er vi mange nok, enn her vil aldri gå til angrep hvis ikke de tror de har sjanser til å vinne. Så de samler styrker, og når de måler at nå er vi mange nok, så skjer det et signal som går inn i denne bakteriesellen, som gjør at den endrer genuttrykk, og så begynner den å øke det som kalles virulens, altså sin overbevaring.

evne til å skade. De produserer toksiner, giftstoffer, og de begynner å lage biofilmer. Og biofilmer er jo da veldig interessant. Som nevnt, plakk på tennene, eller du tar opp båten etter en sesong, og så er det fullt med sånne greier som sitter under, som man skraper vekk. Klassisk biofilmer. Eller du tar opp en stein fra en elv, og så er det en slimhet å ta på. Det er biofilmer.

For en mikrobe som svømmer fritt rundt, den gjør ikke mye skade. Men hvis de samler seg sammen og lager en koloni, så har de sjansen til å feste seg til et vev, og da kan de begynne å bli aggressive. Så da begynte jeg å dyrke litt i hva dette er, og hvorfor kan det? Og så mønstret i at når mannens forsvar forsvant,

Når hele miljøet ble endret, så hadde disse bakteriene sitt snitt til å komme opp, og så fant de et sted som jeg synes var kjempekult, som er en liten metallring. Man ser det samme med folk som får innoperert hofte, for eksempel. Hvis de får den infeksjonen, så må de operere på nytt igjen, for de klarer aldri å få det vektet, for de har ikke skrapet det rent nok uten å fjerne og bytte om igjen. Så kort fortalt, der har vi den. Ja, men...

Hvordan fant du dette quorum sensing, og hvorfor er dette en missing link i hvordan vi forstår hele dette infeksjonsbildet?

Som den nerden jeg er, så leter jeg til jeg finner sår. Jeg leter myren. Og kom vel litt borte det, blant annet med at jeg kom over... Det er en bleksprut. Det kommer noe helt annet igjen, men jeg har litt mer saken å gjøre. Det er en bleksprut som heter Bobcat octopus. Det er et latinsk navn på den, jeg skal ikke prøve å si det. Den har en veldig artig funksjon. Den...

Den lyser i mørket når den skal på jakt om natten, for det er nattig. Hvis den svømmer og ser etter ting på bunnen, så vil de byttedyrene som er på bunnen kunne se at den er mørk mot overflaten. Da lyser den faktisk, så den kamuflerer seg mot månelyset eller mot lyset som er over vannflaten.

Og måten den gjør det på er at den har en liten lomme under, en del av seg, hvor den samarbeider med en bakterie som heter vibrofisheri. Vibrofisheri har en egenskap til å lage et enzym som heter luciferase. Lucifer er jo lys, ikke sant? Den lyser. Men de lyser ikke hvis det er for få. Så dette regulerer bleksprøten.

Så når det er natt, og hvis det er månedlyst, så gir disse bakteriene masse mat, og så blir det ganske mange av disse bakteriene, og så bruker de sin quorum sensing til å si at nå er mange nok til å begynne å lyse og kunne gjøre noen ting, og så lyser de opp. Hvis det er oversida, så snurper den igjen, og så får de ikke fullt så mye mat, og så lyser de ikke like mye.

Eller på dagtid kan man tømme dem ut igjen og vente på at det kommer nye, og så lyser de ikke det helt tått. Så det er veldig, veldig gøy å se at dette brukes i naturen, og det er mange mikrober som kan jobbe på denne måten.

Men hvor vanlig er dette fenomenet, Eva, siden du åpenbart ikke hadde hørt om dette før? Hvor vanlig er det at bakteriene klarer å snakke med hverandre for å kunne avgjøre når de skal være gode og teambildere, når de skal bli sterke, eller når de skal holde seg rolige, eller i tilfelle med din mann da, bli aggressive? Ja.

Jeg tror det er veldig vanlig. Det tror jeg skjedde hele tiden i oss, absolutt hele tiden. Det var bare vi som ikke visste om det. Jeg tenkte vi skulle komme opp med noen strategier litt senere, og komme inn på hva vi kan gjøre for å forsøke å motvirke dette her. Vi ser at dette er et ting som vi har gjort i alle tider. Vi kan bruke utrolig oljer og strategier som vi har sett har hatt effekt, men vi har ikke visst hvorfor.

Så nå får plutselig muligheten til å se hvorfor tingene skjer, blant annet gjennom dette her.

Så det du sier er at disse bakteriene snakker sammen, og de skal bestemme om de skal jobbe på team og være sterke og gode, eller om de skal være aggressive. Dette skjer kontinuerlig hele tiden. Det skjer i tarmen, det skjer i munnen, det skjer på huden, og kanskje i luftveiene. I tilfellet med mannen, Eva, så skjedde det på den metallplaten i hjertet. Er det sånn at det skjer absolutt hele tiden for mennesker, om vi bare vet ingenting om denne prosessen? Men hva kan det bety for helsen vår hvis vi lærer mer om det?

Dette skjer absolutt hele tiden, og biofilmer er ikke nødvendigvis noe galt. Det er det som skjer når disse quorum sensing-molekylene er nok, så begynner bakteriene å lage et miljø hvor de kan opptre sammen. Hvis vi ser rundt i naturen, kombucha for eksempel, når du har en scoby, det er en klassisk biofilm.

Kefirkorn, ikke sånn de der små kornene som er rundt kefir, det er også biofilmer som disse kefirsoppene lager. Plakk på tennene, ikke sant? Dette kommer jo opp i tarm. Vi har masse biofilmer, og vi har mange biofilmer som er bra, som våre egne bakterier lager for å kunne trives godt i systemet vårt.

Men problemet er jo når vi får de litt mer, jeg skal ikke si ondsinnede, for bakterier har fortsatt ikke moral, men de som ikke helt jobber på å lage med oss. Når de har lyst til å angripe, så lager de disse vanskelige biofilmene, som igjen gjør at de lettere kan ta tak i oss.

Og disse biofilmene er jo noe som er litt fascinerende. For du kan tenke deg litt som du ser en stor stime fisk ute i havet, noen silla som flytter rundt i det, sånn som de simmer. Og så kommer jo da en stor, enten det er en val eller om det er noen tunnfisk, eller om det er noen som skal angripe, som går fra utsiden. Så kan de kanskje få tak i noen på utsiden, men det er alltid noen inni kolonien som kommer til å overleve. Og litt sånn gjør disse bakteriene, de klumper seg sammen,

og de bygger opp lag rundt, og de beskytter oss, og det som da skjer, er jo at immunforsvaret klarer ikke å ta tak i dem, fordi de har lagd seg et skall rundt, og antibiotika virker ikke, for de kommer ikke gjennom det skallet de heller, så bakteriene de murer seg inne, og så er det jo det at

Når man har forsket på dette tidligere, så er det jo i laboratoriefrøver, så er alt veldig viktig at det skal være rent. Hvis du skal forske på en pseudomonas bakterie, så skal du ha kun pseudomonas bakterier, og så ser man hvordan den biofilmen dannes. Eller en klepsiella bakterie. Men problemet er at i naturen så er det ikke sånn det er. Naturen er ikke så enkel som det vi tror. Naturen opptrer mange ting sammen.

Og i disse biofilmene, akkurat som når du har enkeltmennesker som går rundt omkring på bloden, så plager de ingen. Men hvis vi begynner å lage bier, og vi lager infrastruktur, og vi lager store bygninger, og vi begynner å ha fabrikker, så inviterer vi da inn noen som gjør en funksjon. Vi har noen rødlegger, og vi har noen elektriker, og vi har noen sjåfører, og vi har alt mulig forskjellig. Så har vi da et fellesskap.

og vi kan begynne å samarbeide. Og det samme skjer i kroppen når vi har bakterier. Hvis vi begynner å lage et miljø der bakterier

bakteriene opptrer sammen, så er det mye mer og mye vanskeligere for oss å få tak i dem og få kontroll over disse mikrovene. Tenk på bakterien som heter Helicobacter pylori. Den er det ganske mange som kjenner til. Det er en sånn mageshårsbakterie. Og i magesekken, der er det himla surt. Der har vi et miljø på pH på kanskje 1,5-2.

For at noen klarer å overleve og lage et problem i det miljøet, så må de lage biofilmer. Eller i urinveiene, disse E. coli-bakteriene som vi har, de er normalt sett ikke veldig farlige hvis de bare flyter gjennom, men hvis de klarer å klumpe seg sammen og lage biofilmer, så er de også litt et problem der. Så, quorum sensing, når bakteriene forstår at det er mange nok,

så kan de begynne å lage biofilmer, og når de lager biofilmer, så er det vanskeligere for vårt immunforsvar og våre medisinerevne bruker å få tak i dem.

og da lager vi mye lettere infeksjoner.

Så bare for at lytterne skal skjønne hva vi snakker om her, korumsensing og biofilm, det er jo ikke det samme, men de henger tett sammen, fordi det er sånn som vi forstår det, men jeg har lettet noe til at korumsensing det er kommunikasjonen, mens biofilmene er på en måte

reaksjonen på det, om det er bra eller dårlig, om de får dette til, om sensingen blir god nok, kan du bare bekrefte oss at vi får det med oss, for det er jo så nytt for oss, Eva. Ja, litt ja og nei. Corm sensing er måten de kommuniserer på. Det er altså de signalene som bakteriene, og for så vidt også, så

og andre mikrober også, som de sender ut og oppfatter hvor mange de er. Og når det er mange nok, så begynner de da å endre genuttrykk, og gjennom de andre tingene de gjør da, er å lage biofilmer. Så det er som at når det er mange nok i herren, så kan vi begynne å bygge opp forsvaret, og da bygger vi murer og

biofilmen er jo da muren eller portet som de da er inne i og inni der så kan de fortsette å bygge seg opp og være litt uigjennomtrengelige hvis de vil

Men hvordan vet bakteriene at de er mange nok? Det er akkurat det som er quorum sensing, og det er det som er så vanvittig fascinerende. De lager små peptider, det er sånne små molekyler som de skiller ut, og de har en reseptor i celleveggen sin som gjør at de klarer å måle hvor mange av dem de da er. Og er det mange nok?

så kan de begynne å endre genetrikt. Da begynner de å lage biofilmer og bli mer aggressive. Er det ikke mange nok, så ligger de helt under radaren. Så det er det vi ønsker, at de ikke skal være mange nok og ligge under radaren, for da vil vi da ikke få biofilm og heller ikke utvikle infeksjon til sykdom.

Ja, og det som er så spennende er at når vi da begynner å se på, ok, men hva er det for noe som gjør, hva kan vi gjøre for å gjøre at de ikke kan kommunisere? Og da forsker man på noe som man kaller for quorm quenching, altså det vil si, da prøver vi å hemme den kommunikasjonen. For da gjør du ingenting om du har hatt bøttevis med bakterier, hvis ikke de skjønner at de er bøttevis med bakterier, da gjør de ikke en fruefortredd.

Og der er det en del forskning innen medisin. Nå er jeg ikke medisiner, og jeg er ikke mikrobiolog heller, så jeg håper jeg får dette helt til riktig med høytrykk med. Men det finnes også naturlige strategier som vi kan bruke, som kan hjelpe til. Og

Noe av det vi ser på er vårt eget mikrobiom. Som dere sikkert vet litt av mitt hjertebarn er å se på den fine tarmfloraen som vi har og alle de naturlige bakteriene vi har som beskytter oss. De er også med og samarbeider for å unngå at disse andre bakteriene kan komme til.

Vi har et vanlig type melkesyrebakterier. Jeg har funnet lister med Lactobacillus, Hasei, Ossidophilus, Plantarum, Reuteri, Rhamnosus og alle som har lest litt om melkesyrebakterier vet at dette er undergruppen av melkesyrebakterier.

Våre naturlig iboende bakterier kan også være med å lage kortkjedede fettsyrer som hemmer den kommunikasjonen mellom de skadelige bakteriene.

Og i tillegg så har vi masse urter vi kan bruke, og vi har enzymer vi kan bruke, både som kan gå inn og hemme kommunikasjonen mellom bakteriene, så de ikke forstår hvor mange det er, og som kan hemme dannelsene av biofilmer, og til og med også begynne å løse opp biofilmer som allerede er dannet.

Da lurer jeg litt på, kan ikke du forklare litt hva du da har gjort for mannen din? Hvordan dere har jobbet med dette? For det regner jeg med du har gjort etter at du fant ut av det. Han var helt i sykehusets grep gjennom syv uker. Jeg prøvde å diskutere dette her også med legene, men...

De var ikke helt åpne for de innfallsvinklene, og i det tilfellet der så turte ikke jeg kjøre på ting som er kraftig løsende på biofilmer, for tenk om en del av biofilmen løsner og danner et slag eller en propp eller sånne type ting.

Det som også må ha med i bildet, hvis du har biofilmer rundt omkring, for hva er platt i blodårene for eksempel, det at noe kan hekte seg fast i en svurs som faktisk det er i arterier, vi vil ikke at det skal løsne plutselig, vi vil ikke at hele biofilmen skal løsne og danne seg som en propp rundt omkring kroppen.

Så skal man gjøre noe, så mener jeg vi skal være veldig, veldig forsiktig og begynne å løse forsiktig opp. Så i tilfellet med han, så har det gått veldig fint. Han ble operert, han har hatt en beinhard jobb for å komme seg tilbake igjen på beina, men er absolutt på vei oppover. Så det er en tøffing vi har der.

og jobber da med å forsøke å få balansert tarm og få ting tilbake igjen på plass. Og så tenker jeg, hva kan vi gjøre forbyggende? Hvordan kan vi forsøke å unngå dette i alle mulige andre situasjoner også? Og tilbake igjen til ting, hva gjør vi naturligvis? Vi ser på kosten vår. En av de tingene som vi ser er veldig viktig for å forbygge kormsvinning og biofilmdannelser er for eksempel hvitløk.

Hvitløk har flotte effekter, alle sine som er i hvitløken har veldig gode egenskaper der. Gurkemeie er ting vi har brukt i alle år, både tradisjonelt sett i kost, men også som tilskudd. Kjempeeffektivt.

fargerik mat, vi har liksom polyfenoler, vi er populære til å bruke ting som kversetin og resveratrol og den typen stoffer, kan være veldig effektivt å bruke.

Ingefær for eksempel. Så det med å tenke kostholdsmessig sett og bruke en del av disse stoffene i kosten kan også være veldig fint både for at det smaker godt, men det gjør veldig godt for oss og kan forbygge infeksjoner på flere vis enn vi visste at vi kunne gjøre før.

Eva, vi snakket jo litt sammen her på grunn av din kjærlighet rundt peptider, og det jeg tenker på nå er egentlig denne kortisol-spiken som også skjer i nervesystemet når kroppen er ubalanset, fordi denne quorum-sensing-biofilm, dette skjer, ikke sant?

Da var du litt opptatt av å teste ut blant annet se langt for din mann. Hvordan spiller dette inn i sammenhengen deres å ta vare på næringssystemet og få ro i stress? For det kostholder en ting, men det er mange innfallsvinkeler som antageligvis må adresseres parallelt.

Veldig mange infrastruktur. Jeg vet ikke enda hvor mye akkurat de brukte med peptider. Jeg tror det er kjempespennende. Det er veldig, veldig interessant. Men det er også fortsatt ganske nytt. Det er fremdeles veldig mye vi ikke vet der.

Men det med å balansere kortesolnivået er jo ekstremt viktig for hele kroppen og for nervesystemet og for hormonbildet vårt. Og også for tarmslinnhinder og alt. Stressmestring er jo ekstremt viktig i alle mulige tilfeller.

Binerfunksjon, kortisolnivå, ikke minst når vi snakker om sopp, for sopp er jo også en ting som, altså sopper lager jo også biofilmer. Hvis det er noen som har prøvd å bli kvitt en kandida-infeksjon for eksempel, så vet vi at det er ikke spesielt enkelt. Og det er også fordi kandidane er notoriske på å lage biofilmer for å beskytte seg. Ja.

Hva med antibiotika, og hvordan virker dette inn på hele denne quorum-sensing-mekanismen vår? For folk blir jo syke igjen og igjen og tar antibiotikakurer herfra til øvheten. Akkurat det som jeg synes er litt skummelt er at

Hvis man bruker antibiotika som ikke nødvendigvis er den riktige, og man ender opp med bivirkninger, man får diaré, man skader tarmfloraen, man mister mange av de naturlige mikrovene som vi skal ha for å beskytte oss, og hvis de patogene bakteriene allerede har kapslet seg inn i en biofilm, så vil ikke antibiotika klare å ta tak i dem heller.

Og det er jo derfor det er en del forskning rundt hvordan man kan gi ting som også løser biofilmer, samtidig med at man nyrer antibiotika for å få best mulig effekt.

Og det er også spennende. Det finnes forskning på legemidler i dette området her også. Men det er ikke tilgjengelig for oss da. Det er mulig at dette er helt på sidelinje, men hvordan kan man sette dette i sammenheng med vi snakket om nervesystem og kortisol da, men også i forhold til regulering av type virus, bakterier som generelt i kroppen er, for det er jo mange virus som er bare gående, men hvordan kan man få de til å være mer latent sovende i en sovende fase, sånn at de ikke skal

skaper for mye ubalanse. Beste måten vi kan forsvare oss på er å ha et godt miljø i kroppen vår. Og det kan være i forhold til kosthold, det kan være i forhold til ikke minst mikrobiomet vårt, både tarmsystemet i hele kroppen også, at vi spiller på lag med våre bakterier, for da vil de også være med å beskytte oss mot skadelige bakterier,

og de tar opp plass, altså bare vi at bakteriene våre tar opp plass langs en overflate, gjør at det ikke blir plass til andre mikrober å sette seg fast. Du får ikke plass til de skadelige mikrobene. Eva, da må vi komme til litt strategier for hvordan vi kan få balansert dette og virkelig optimalisert. Det er en veldig, veldig god idé. Her er vi litt tilbake igjen til ...

Hva kan vi gjøre for noe? Hvordan kan vi ta tak i det hvis du mistenker at du har en biofilmdannelse? Og det er jo typisk hvis du har en infeksjon som har gått over tid. Hvis du har en infeksjon som har vedvart og kommet og gått og kanskje vært i et år eller mer, så er det mest sannsynlig en biofilm til stede.

Hvis du har en soppinfeksjon, for eksempel du har en kandid, at du har vaginalklø, sånn type ting, som kommer igjen og igjen og igjen, så har de mest sannsynlig kapt seg inn i en biofilm. Og

Hvordan kan vi ta tak i disse tingene? Det finnes en rekke enzymer vi kan bruke, og det finnes også en del urter. Jeg tenkte jeg skulle nevne noen, for det er sikkert noen som er interessert i å lese litt mer og bli kjent med dette. Dette er ikke medisinsk behandling, men det er noen innspill til hvor vi kan gå videre og lete.

Av enzymer har vi noen som heter serapeptase, natokinase og lumbrokinase. Det er enzymer som ser ut til å løse opp allerede eksisterende biopimer. Men også ting som hvitløk, som jeg var inne på, og manukahånding. Det er sånn som er knallfint, noen rekke ting å bruke. Propolis kan ha effekt. Ja.

Har du urinveisinfeksjon med E. coli-bakterier, så vet vi at tranebær har en veldig god effekt. Både ved at det hindrer oppbygging av biofilm, og det hindrer disse bakteriene å sette seg fast. Da er det jo ikke noe problem for oss i det hele tatt. Berberin er også en urt vi kan bruke. Den er også fin for å balansere blodsukker.

Og det er også veldig fint for at hvis vi kan ha et stabilt blodsukker, så slipper vi å høye nivåer av sukker i blodet. Så det vil vi gjerne ha. Berberin kan være fint, det er også soppreppende. Kurkumin fra gurkemeie har også veldig fine egenskaper her. Grønn te er fint å legge inn og bruke der.

Ingefær, og ikke minst NAC, altså tygelskostiden. Veldig bra effekt både for å hemme quorum sensing og for å løse opp biofilmer. Sulforofan, det man finner i brokkolispirer blant annet, har også veldig gode effekter her.

Og så er det en urt som jeg er veldig glad i, som heter andrografisk panikulata. Den ser ut til både å kunne ha effekter til å stoppe corn sensing og å løse opp biofilm. Hei, det er med ny levert hjem. Ja, dere skriver at dere har halvpris på levering hjem. Det stemmer. Ja, halvpris, men fortsatt helt hjem. Ja da, og i tillegg har vi 100 tilbud hver uke. 200 faste knallkjøp og 200 first price produkter som du kan få levert hjem.

Så gå inn på Meny.no og bestill Norges største utvalg av dagligvarer, levert helt hjem. Meny. Levert hjem. Men du, Eva, du som er så opptatt av pH-verdi, for det er du som har snakket om dette veldig lenge. Hva med de endringene der? Kan det jo påverke positivt? Helt sikkert, men vi har noen mikrober som liker høy pH, og så har vi noen som liker lav pH. Sånn at det er ikke alltid så enkelt som å bare endre pH-verdien.

Jeg vet egentlig ikke om hvilken PA som er optimal for å fjerne biofilmer i tarmsystemet, men i blodet har vi veldig stabil PA-nivå. Kroppen er fantastisk til å holde et jevnt nivå der, så der vil du ikke se de store svingningene. Men i tarmen er det ekstremt viktig at vi har en riktig PA-verdi i magen.

Ikke minst for at vi skal kunne beskytte oss mot at bakterier som ikke skal være lenger ned i tarmsystemet, kommer lenger ned i tarmsystemet. Da har vi masse, masse syre, og så har vi et veldig basisk miljø som kommer fra galonår. Den er kjempebasisk, så den tar knekken på de bakteriene som tåler syre. De tåler helst ikke så mye base. Hvis det fungerer optimalt, så er det helt genialt.

Problemet vi ofte ser er at vi har for lite syre. Selv det kan gi symptomer som sure oppstøt og halsbrom og folk går og spiser mer syrenetraliserende, men på sikt er årsaken ofte at vi har for lite syre og ikke for mye.

Gjør et forsøk når du står opp på morgenen. Det første du kan gjøre om morgenen er å ta et glass vann med en tesken natron oppi. Rør rundt og drikk, og så ser du på klokka.

Hvor lang tid tar det før du begynner å rape? Hvis du begynner å rape umiddelbart, så er det et tegn på at du har for mye syre. For den basen som er i natron, reagerer med syren som er i magesekken, og da danner det seg gasser, og da begynner du å rape. Hvor lang tid tar det før du begynner å rape?

Hvis det går et halvt minutt til et minutt, og så kommer det en rapel i to, da er det ganske normalt nivå med syre. Men hvis jeg ser at det bikker over to minutter, tre minutter, fem minutter, ti minutter, og det kommer en rapel i hele tatt, er det et typisk tegn på at det kan være for lite syre. Gjenta gjerne testen flere måneder på rad, for det er ikke eksakt vitenskap, men det gir en god indikasjon.

Dette er veldig gode hekker. Du har jo vært rådgiver på oss på biohacking-boken, så vi skriver faktisk litt om det til noen lyttere som kanskje ikke har fått med seg denne boken enda. Så det er jo veldig fint. Men du, jeg lurer på en annen ting. Hva kan skjule seg i denne biofilmen? Kan det skjule seg virus? Var det noe dere kunne finne ut av på sykehuset med din mann som lå bak denne biofilmen i forhold til hans tilstand?

I hans tilstand fokuserte de på den ene enkeltbakterien. Det var det, og de gjorde ikke noen stor flere undersøkelser der. Men i mine dypdykk og nærtundersøkelser videre, så ser vi at de opptrer sammen. De kan både samarbeide, de forskjellige bakteriene, og de kan konkurrere. Er det nok næring, så vil de gjerne samarbeide.

Er det lite næring, så vil de heller konkurrere. Det er litt sånn vi er. Har du nok, så er det greit. Da er du venne med alle. Slipper å slåss om maten.

Når vi er inne på løsningsdelen her, så snakker vi også om fysisk påvirkning i forhold til PEMS. Man kan bruke infrarød varme, sauna, rødlysterapi. Vil disse tingene også bli med på å gjøre den biofilmen mer sårbar, sluttet å beskytte eller gjøre jobben dårligere? Mest sannsynlig. Jeg letter meg litt rundt, for vi har snakket litt tidligere om etylemblått.

Og det har faktisk også vist at methylenblått, spesielt i kombinasjon med lys, gjerne rødlys, kan ha en effekt som løser opp biofilmer. Så det finnes mange strategier som er gode her. Vi har jo selvfølgelig også etteriske oljer, men også svartfrøolje hvis dere kjenner til Nigella sativa.

Det er en sånn type olje som har en veldig god effekt på både å hende corn sensing og å drepe biofilmer.

Det er en amerikansk lege som heter Paul Anderson. Han var vel den som egentlig fant opp begrepet quormsensing. Han har laget, eller i hvert fall blant de som gjorde det, han har laget et produkt som heter Phase 2. Men den inneholder noe som heter bismutsendinit. Det er en bismutvariant, og det kan være toksisk i bruk over tid, så jeg har ikke turt å gå inn på den.

Det er for så vidt tilgjengelig i Norge, men da er det reseptbelagt. Jeg er litt skeptisk til noe som kan ha så kraftige effekter at det kan virke gitt på kroppen vår. Så

Men i tidsspill til de som er leger og som vil jobbe med dette her, så er det tilgjengelig på resept. Jeg bare lurer på en ting med dette med quorum sensing. Fordi jeg hadde jo aldri hørt om det før vi begynte å snakke om det med deg. Men er det nytt at vi har oppdaget det? Eller er dette noe som har ligget bak der når du begynte å undersøke og fant ut av dette her? Er det noe som har vært oppe tidligere?

Jeg visste ikke om det tidligere selv, og det har nok vært over en viss tid. Man har nok visst om det en del år, men det er ikke noe kunnskap vi har hatt veldig, veldig lenge. Så relativt nytt i forskningens perspektiv, vil jeg si. Men jeg kommer over rapporter som er i hvert fall en sånn...

8-10 år gamle som omtaler dette her. Så helt nytt er ikke kunnskapene. Men det er ikke så mange som kan så mye om det.

Hvis du vil si noe til alle som lytter på podcasten, inkludert meg og Alette nå, og skulle fortelle hva man eventuelt skulle se etter av symptomer. Du snakket om gjentagende sopp for eksempel som kommer tilbake. Det er noen konkrete ting som kan ta med litt kunnskap hjem. Hva betyr dette i mitt liv hvis vi skal kunne nyttegjøre mye av det du lærer oss i dag?

Ja, og det er det som er viktig, at vi skal få maten litt ut av det. Hvis du har en infeksjon som kommer igjen og igjen, det er et klassisk bilde. Hvis du har en soppinfeksjon som kommer igjen, eller du har gjentagende urinveisinfeksjoner, hvis du har vært nødt til å bruke antibiotika flere ganger for samme infeksjon, og det ser ut til å komme tilbake igjen,

Det kommer ikke tilbake, det har vært der hele tiden. Det ble bare ikke bort i utgangspunktet. Det har bare gjemt seg bort. Og faren, hvis du da har for eksempel en diaré, eller du har mistet mye av dine naturlige bakterier på et eller annet vis, eller du har

vært på en reise og fått en skikkelig herlig parasittinfeksjon og akutt diari og har da sittet på potta en vann til stien, så må du regne med at du mister mye av dine naturene bakterier. Og det er sjansen for at de naturlige bakteriene som vi har i vånen, det er med å beskytte oss mot både kormsensingen og

dannelsen av biofirmer. Så når du mister de naturlige, så er du mer sårbar for at de andre bakteriene som er litt mer patogene, altså sykdomsfrenkallene for oss, kan trå til. Så i alle sånne situasjoner, følg med.

Da kan det være lurt å bruke sånne typer som godt med hvitløk, godt med gurkemeie, bruke ingefær, granatepler kan ha god effekt, svartfrøolje, altså nigellaolje, finn det, bruke urter aktivt i maten, bruke oregano og tinian for eksempel, som har både i teer, men også som er teer i skolder, i kapsler eller tråper,

som kan være med å forebygge dannelsen for å vite at du har fått litt sårbart sted. Og har du allerede hatt infeksjon over lang tid og over mange år, så kan det være lurt å oppsøke hjelp hos noen som kan litt rande om det, og som kan veilede deg hvordan du skal kunne bevege deg videre med dette her.

Så bruker du det nå med dine klienter, denne kunnskapen som du nå har fått? Ja, nå ser jeg biopigmer overalt. Etter hvert som jeg blir mer klar over det. Og ikke bare det, men etter hvert som jeg leser mer om det, så dukker det opp mennesker som jeg har jobbet med over tid, og som vi har gjort alt riktig og fullt riktig dieter, og likevel så kommer ting tilbake og tilbake.

Og da tenker jeg, her har vi en missing link. Her har vi det som vi ikke klarte å ta tak i, og nettopp det med biofilmerne. Så i forhold til den hormonteraputen som jeg tar, så har vi snakket litt om plakk, som da også du sier er en biofilm. Og i dette tilfellet så rådgirer jeg oss til å bruke K2 i case studies som vi holder på med. Tenker du at K2 også kan ha en virkning her på biofilm?

Det kan jeg helt sikkert ha, men det er ikke det som har dukket opp når jeg har lest om det. Men jeg vil overhodet ikke utelukke at det kan ha av det spillet inn i bildet. Ok, så bra. Og Eva, hvis du nå tenker at lytterne skal ta med seg en innsikt og et lite grep, så de kan teste selv i hverdagen, hva tror du ville hatt størst effekt på å få kroppen ut av dette her med beredskapet som dessverre veldig mange føler at de lever under? Ja,

Tenk på hva du spiser, tenk på hva du putter i deg. Det er der du har hovedtingen, selvfølgelig med bevegelse og alt annet at vi er aktive. Men tarmen er den aller største overflaten vi har, det er der du møter verden på best mulig måte.

Du dekker kanskje en fotballbane eller to med hele den flaten som er der, dekket med bakterier, og det er vennene våre som skal være med og hjelpe oss. Og de lever kun av det vi spiser. Så hvis ikke vi spiser riktig mat for våre bakterier, så vil ikke de overleve. Så mangfold, farger, fiber,

fettsyre, altså virkelig tenk på magen din, behandle den pent, tenker jeg da. Ja, det er helt nydelig, og det er godt å ta med seg, fordi vi snakker så ofte om det, Monika og jeg, at det du putter i munnen, det har du på en måte kontroll over, og du har nye sjanser hele tiden. Det er liksom så greit å kunne gjøre noe med det, så

Det er veldig spennende, Eva. Du er jo hva du kan om det indre livet vårt. Det er veldig, veldig gøy. Skikkelig nødvendig. Og en ting til, og det er at med tarmbakteriene våre, de er akkurat som en hønn. De kan ha det ordentlig kjipt og ordentlig dårlig, men så fort vi behandler dem pent, så har de tillit til oss. Så det er greie å ha noe å gjøre. Bare gjør det som er riktig for dem. Hver dag er det en ny start.

Ja, det er veldig godt sagt. Eva, hvis noen som hører på podcasten har lyst til å kontakte deg nå, kan ikke du fortelle litt hvor de kan finne deg, og hva du eventuelt kan hjelpe med, type diagnoser, følelser av symptomer de har, hvem er den typiske som kommer til deg nå?

Vi ser veldig mye forskjellig, men jeg har jo spesialisert meg litt i en magetarm, så det er jo selvfølgelig det og allergier, eksemer, sånne type ting. Men du kan nå meg på eva.helhedshelse.no, eller gå inn på nettsiden vår helhedshelse.no og klikk deg videre der. Velkommen!

Jeg har vært litt nede på sosiale medier de siste årene, men jeg skal prøve å ta meg sammen og komme tilbake litt sterkere. Veldig fint at du deler litt mer.

Veldig fint om du vil dele litt mer poster og informasjon om dette temaet der og, Eva. Og tusen hjertelig takk for alt du lærer oss, og vi gleder oss til å følge deg videre i Chrome Sensing og biofilm, og så se hvor dette utvikler seg, og kanskje du har begynt å skape en ny trend i Norge, kanskje flere kasser seg på denne bølgen, flere leger som har lyst til å skrive poster om dette, og henvende seg til deg for å lære mer. Tusen takk, Eva. Tusen takk for at du har vært med. Takk.

Hei, det er med ny levert hjem. Ja, dere skriver at dere har halvpris på levering hjem. Det stemmer. Ja, halvpris, men fortsatt helt hjem. Ja da, og i tillegg har vi 100 tilbud hver uke, 200 faste knalkjøp og 200 first price produkter som du kan få levert hjem. Så gå inn på meny.no og bestill Norges største utvalg av dagligvarer, levert helt hjem. Meny, levert hjem.

Nämnd i episoden

Eva B. Elisabeth Andersson

Gjest i podcasten, helhetsterapeut, tarmeekspert og foredragsholder. Deler sin kunnskap om quorum sensing og biofilmer.

Siri

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Monika

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Alette

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Biohacking Girls

Podcastens tittel, fokuserer på vitenskap og livsstil for helsekontroll.

Det alle snakker om

Annonsert podcast med Siri og Kim.

Meny

Dagligvarekjede og sponsor for episoden.

Quorum sensing

Begrep for hvordan bakterier kommuniserer kjemisk for å samordne atferd, inkludert aggresjon.

Biofilm

Beskyttende lag dannet av bakteriekolonier, som gjør dem vanskelige å fjerne for immunsystemet og antibiotika.

Antibiotika

Medisin som ofte er ineffektiv mot bakterier i biofilmer og kan skade tarmfloraen.

Streptococcus mytis oralis

Vanlig bakterie som forårsaket en alvorlig infeksjon hos Evas mann ved å danne biofilm på et implantat.

Helicobacter pylori

Bakterie som forårsaker magesår og danner biofilmer for å overleve i magesekken.

E. coli

Bakterie som kan forårsake urinveisinfeksjoner hvis den danner biofilmer.

Candida

Sopp som ofte forårsaker vedvarende infeksjoner på grunn av biofilm-dannelse.

Mikrobiom

Kroppens samling av mikroorganismer, viktig for beskyttelse mot skadelige bakterier.

Kortesol

Stresshormon som må balanseres, da stress påvirker immunforsvaret og tarmhelsen.

Hvitløk

Naturlig middel med gode effekter mot quorum sensing og biofilm-dannelse.

Gurkemeie

Tradisjonelt brukt og effektivt mot infeksjoner, inkludert kurkumin som virker på biofilmer.

Ingefær

Matvare og urt som kan bidra til å forebygge infeksjoner og påvirke biofilmer.

NAC (N-acetylcystein)

Tilskudd med god effekt på å hemme quorum sensing og løse opp biofilmer.

Sulforofan

Aktivt stoff funnet i brokkolispirer, med gode effekter mot biofilmer.

Andrografisk panikulata

Urt som kan stoppe quorum sensing og løse opp biofilmer.

Tranebær

Effektivt mot urinveisinfeksjoner ved å hindre biofilm-dannelse.

Berberin

Urt som er soppdrepende og fin for å balansere blodsukker, og kan virke mot biofilmer.

Serapeptase

Enzym som ser ut til å løse opp eksisterende biofilmer.

Natokinase

Enzym som ser ut til å løse opp eksisterende biofilmer.

Lumbrokinase

Enzym som ser ut til å løse opp eksisterende biofilmer.

Manuka honning

Naturlig produkt med gode effekter mot biofilmer.

Svartfrøolje (Nigella sativa)

Olje med god effekt på å hemme quorum sensing og drepe biofilmer.

Paul Anderson

Amerikansk lege som var blant de første til å omtale begrepet quorum sensing.

Deltagare

Vert

Siri

Vert

Monika

Vert

Alette

Gjest

Eva B. Elisabeth Andersson

Sponsorer

Meny

Poäng

Hvorfor er det noen av oss som blir syke, og andre ikke?

Et grunnleggende spørsmål som driver utforskningen av bakteriekommunikasjon og sykdom.

Quorum sensing er en slags kommunikasjon mellom bakterier. De sender signaler på et kjemisk vis for å bestemme hvordan dette fellesskapet skal være.

Definisjonen av quorum sensing, som er sentral for å forstå bakteriell atferd.

Når bakteriene måler at 'nå er vi mange nok', så skjer det et signal som går inn i denne bakteriecellen, som gjør at den endrer genuttrykk, og så begynner den å øke virulens, altså sin evne til å skade.

Beskriver mekanismen for hvordan bakterier blir aggressive og patogene.

Biofilmer er ikke nødvendigvis noe galt. Det er det som skjer når disse quorum sensing-molekylene er nok, så begynner bakteriene å lage et miljø hvor de kan opptre sammen (f.eks. kombucha SCOBY, kefirkorn).

Understreker at biofilmer også kan være naturlige og gunstige, ikke bare skadelige.

Immunforsvaret klarer ikke å ta tak i bakterier innkapslet i biofilm, og antibiotika virker ofte ikke, for de kommer ikke gjennom det beskyttende skallet.

Forklarer hvorfor biofilmer gjør infeksjoner vanskelige å behandle med tradisjonelle metoder.

Quorum quenching er strategier som prøver å hemme bakteriekommunikasjonen, slik at selv om det er mange bakterier, forstår de ikke at de er mange nok til å angripe.

Konseptet med å forstyrre quorum sensing for å forhindre bakteriell aggresjon.

Påståenden

Streptococcus mitis oralis, en helt vanlig bakterie som alle har i kroppen, er veldig glad i implantater (metall), fester seg på det, og lager en biofilm som kan føre til alvorlig betennelse som endokarditt i hjertet.

En spesifikk medisinsk observasjon fra Eva Anderssons manns sykdomsforløp, som understreker farene ved biofilm på implantater.

Quorum sensing er en 'missing link' i hvordan vi forstår hele infeksjonsbildet, da det forklarer hvorfor bakterier plutselig blir aggressive.

En sterk påstand om betydningen av quorum sensing for å forstå infeksjonssykdommer og behandling.

Våre naturlig iboende bakterier (som Lactobacillus-arter) kan være med å lage kortkjedede fettsyrer som hemmer kommunikasjonen mellom de skadelige bakteriene (quorum quenching), og beskytter oss ved å ta opp plass.

Fremhever den beskyttende rollen til vårt eget mikrobiom og dets evne til å påvirke bakteriell atferd.

Hvis du har en infeksjon som har gått over tid, eller har vedvart og kommet og gått (f.eks. gjentagende sopp- eller urinveisinfeksjoner), så er det mest sannsynlig en biofilm til stede.

En viktig klinisk indikator for å gjenkjenne biofilm-relaterte problemer i kroniske infeksjoner.

Naturlige stoffer som hvitløk, gurkemeie, ingefær, granatepler, svartfrøolje (Nigella sativa), berberin, grønn te, NAC (N-acetylcystein) og Andrographis paniculata kan enten hemme quorum sensing eller løse opp biofilmer.

En liste over urter og kosttilskudd som kan ha terapeutisk effekt mot biofilmer, basert på forskning og erfaring.

Methylenblått, spesielt i kombinasjon med lys (gjerne rødlys), kan ha en effekt som løser opp biofilmer.

En spesifikk behandlingsmodalitet som nevnes som potensiell for biofilm-oppløsning.

Magesyrenivået er ekstremt viktig for å beskytte oss mot at skadelige bakterier kommer lenger ned i tarmsystemet. For lite syre kan gi symptomer som sure oppstøt og halsbrann.

Fremhever magens rolle i immunforsvaret og en vanlig feiltolkning av symptomer på for lite magesyre.

Lignende

4/6/2025

Snakk med Silje

SmS #46 Jan Raa om metanhemmere, tarmhelse, politisert forskning, immunforsvar og vaksinering

I denne episoden snakker jeg med Dr. Jan Raa om metanhemmere til kyr, menneskers tarmhelse og hvordan den kan påvirke helsen vår, inkludert den psykiske helsen, hvor skadelig kua er for klima,...

Se mer

2/1/2024

Biohacking Girls

198. E-STOFFER: virkning på tarm og helse (re-run)

I kjølvannet av dypdykket i ultraprosessert mat med Chris Van Tulleken henter vi tilbake tarm ekspert Eva. B. Andresen. Vi ønsker å opplyse om de negative hele effektene for mye e-stoffer har på helsen og tarmbakteriene. Eva B. Andersson forklarer hvordan maten ødelegger tarmbakteriene, og hvilken sammenheng disse nye tilsetningsstoffene som man finner i hyperprossesert mat har med vår tarmhelsen vår. Vi lever i en toksisk verden og er omgitt av gifter i sminke, såper, solkremer, vaskemidler mm. og som går rett inn i kroppen vår og som vi kanskje ikke tenker på er skadeligeVi belyser følgende:gums (gummi) som har en negativ antiseptisk effekt på oss, de finnes blant annet i vegansk iskrememulgatorer og toksiner og hvor lagres de i kroppen? Hva er langtidseffekten av påvirkning fra giftstoffer? Hva er blod-hjerne barrieren? Hvordan har miljøpåvirkningene sammenheng med lekktarm, SIBO og autoimmune lidelser? Hva skal vi se etter i hudprodukter og make-up?Trenger vi solkrem?Eva deler også noen gode hacks som vi gleder oss til å ta fatt på, blant annet reveratrol, økologiske, fermentert mat, hjemmelaget kraft, granskuddpesto, bær...og ikke minst periodisk faste. Eva B. Andersson er helhetsterapeut og tester med microbiome smart DNA test, du finner henne her: www.helhetshelse.no Instagram: @eva.helhetshelse

Se mer

11/16/2021

Leger om livet

#43. Bakterier, antibiotikaresistens og løsninger! Med journalist Ingeborg Senneset og bakterieforsker Jessica Lönn-Stensrud.

Denne uken starter antibiotikadagene og derfor har jeg benyttet anledningen til å ta opp et veldig viktig tema- antibiotikaresistens og bakterier! Og med meg er jeg så heldig å ha med meg bakterierforsker og mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud og journalist og forfatter Ingeborg Senneset. Vi går inn på følgende:Hvorfor er bakterier så viktig?Hva er forskjellen på bakterier og virus?Hva er egentlig antibiotikaresistens?Hva er multiresistens?Hvorfor er antibiotika så viktig?Hva er pådriverne for antibiotikaresistens?Hva er løsningen på antibiotikaresistens-problematikken?Hva påvirker tarmfloraen vår?Hvorfor det er så viktig å utjevne ulikheter. Hvorfor alle bør ha rett til tannhelsehjelp. Hvorfor vi må legge press på politikerne!Hvorfor kunnskap betyr så mye. Linker:https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/https://antibiotic.ecdc.europa.eu/nbhttps://www.fhi.no/nyheter/2021/Antibiotikauken2021/Episoden finner du de fleste steder man finner podcaster!Har du noen tilbakemeldinger eller kommentarer til dagens episode skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet.Ønsker både deg og bakteriene dine en fin uke. :) Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/7/2017

Teknisk sett

Episode 99 - dingsen som dreper mikroorganismene

Selv om vi vasker og vasker på sykehus, på sykehjem, i næringsmiddelindustrien og på andre steder der vi ikke ønsker bakterier, virus og soppsporer - så blir rundt halvparten igjen. Da blir det vanskelig å få has på de multiresistente bakteriene. Det har det norske selskapet Decon X en råd for. Ikke bare massakrerer de 99,9999 prosent av uhumskhetene i et rom de setter maskinene sin inn i, hele prosessen automatiseres og resultatene verifiseres og logges. Mot tre timer i hydrogenperoksidtåke kjemper selv multiresistente bakterier forgjeves. Vi snakker med sjefen for Decon X, Bjørn Platou om den nye norske teknologien de har utviklet, og som produseres hos Tronerud Engineering på Hønefoss.

Se mer

10/28/2025

Leger om livet

#225. Tarmen som nøkkel til god helse – om tarmflora, mat, antibiotika og fekal transplantasjon. Med lege Frank Hilpüsch.

I denne episoden møter jeg lege og allmennspesialist Frank Hilpüsch. Han er forsker og en av pionerene innen fekal mikrobiota transplantasjon, FMT, som behandling for blant annet irritabel tarm syndrom.Vi snakker om hvordan moderne livsstil, antibiotikabruk og miljøet rundt oss påvirker tarmfloraen, og hvorfor mikrobiomet kan være nøkkelen til alt fra bedre fordøyelse til psykisk helse og forebygging av nevrodegenerative sykdommer.Frank deler også hvordan kosthold spiller en viktig rolle for å bevare en sunn tarmflora, men forklarer hvorfor mange pasienter likevel ikke klarer å spise seg ut av mageproblemene sine. Du får høre hva FMT egentlig er, og hvorfor dette har svært god effekt hos mange pasienter. For mer fra Frank:Spesialist klinikkenVil du teste BookBeat? Nå får du 60 dager gratis. Gå inn på bookbeat.no og bruk koden legeromlivet i et ord, eller gå inn på bookbeat.no/legeromlivet.Tusen takk til ukens sponsor IF forsikring, if.no/kritisksykdom.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/14/2017

Teknisk sett

Episode 87 - Løsningen for antibiotikaresistens

Da Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928 fikk verden en skikkelig superkur mot en rekke bakterielle sykdommer. Siden har vi fått mange former for antibiotika tilgjengelig, og nærmest øst ut medisinen mot all verdens lidelser. Dermed skjedde det som Fleming selv advarte mot i sitt Nobel-foredrag i 1945: Det blir utviklet resistens mot antibiotikaen, og den mister etter hvert sin virkning. Den gode nyheten? Det finnes løsninger! Vi ser på hvordan teknologien nå kan gjøre det mulig å fikse det vi har rotet til gjennom flere tiår med antibiotika.

Se mer

5/11/2023

Biohacking Girls

137: OKSALATER: histaminer og lekktarm

I denne torsdags episoden tar vi en gjennomgang av mandagens episode med Sally K. Norton og bestselgerboken hennes «Toxic Superfoods» Vi får mange tilbakemeldinger fra dere lyttere, så dette er et tema som engasjerer mange. Veldig hyggelig med tilbakemeldinger. Vi vil dele informasjon og så må dere selv vurdere om det er noe som kan testes. Vi sier ikke at man ikke skal spise grønnsaker, men at variasjon er bra og at det kan være en ide å bytte ut noen grønnsaker med høyt innhold av oksalater med andre grønnsaker med lavere innhold av oksalater. Vi ble introdusert for Sally K Norton gjennom vår gode venn Dr. Bill Schindler. Han strevde selv med oksalat forgiftning. Sally har en lang sykdomshistorie bak seg og først da hun ble 49 år fant hun ut av dette med oksalater. Selv ble hun bedre og bedre med tiden og har ett ønske om å dele erfaringen og informasjonen med andre. Derfor boken «Toxic Superfood». Det var gjennom organisasjonen "The Vulvar Pain Foundation" at Sally ble oppmerksom på oksalater. Hun slet med store smerter i Vulva. Her er linker til studier vi nevner. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18441720/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9322615/ Vi snakker om hva oksalater er? Hvilke matvarer som har mye oksalater, hvilke man kan bytte til og en hel liste med mat som er nesten fri for oksalater. Vi forklarer hvordan nyresten forårsakes av disse oksalat krystallene. Det er mange symptomer på oksalat fogiftning. Mange subtile og de er forskjellige fra person til person, vi går igjennom de vanligste. Vi spør også Sally om histaminer. Hvordan histaminforgiftning kan drive dette. Sally deler at hun er blitt allergisk mot rødt kjøtt og forklarer sammenhengen. Så er vi så heldige å få tarmekspert Eva B. Andersson på tråden for å høre hva hun tenker rundt dette med oksalater fra ett tarmperspektiv. Hvilken sammenheng er det mellom oksalatforgiftning og lekk tarm? Hvilke tarmbakterier mangler vi? Muggsopp som vi puster inn og kan produsere oksalater. Vi har også snakket med Joel Greene om hans tanker rundt dette. Hjemmeside Sally: https://sallyknorton.com Boken: https://sallyknorton.com/toxic_superfoods/ Instagram @sknorton Facebook https://www.facebook.com/BeFreetoThrive/ YouTube https://www.youtube.com/channel/UCFpmJtV19QCyjzaC5U691-A Eva B. Andersson: http://www.helhetshelse.no/kontakt/om-helhetshelse/ Instagram: @eva.helhetshelse

Se mer

10/26/2023

Biohacking Girls

175. VAGUS OG TARM: stresset liv med Eva B. Andersson

I dag snakker vi om Vagusnerven knyttet til våre tarmbakterier. Vagusnerven leder motoriske, sekretoriske og følelsesimuskler. Dette påvirker pust, stress, hjerte, tarmer og fordøyelse. Vi vet det finnes en forbindelse mellom hjerne og tarm, og helhetsterapeut Eva B. Andresson forklarer nøye hvor disse forbindelsen går og hvordan samspillet foregår.Det er en treveiskommunikajson mellom bakteriene og tarmen og hjerne som går gjennom Vagusnerven. Vagus er en hovednerve, den 10.ende nerven som går ned langs hals, ører og til indre organer og 1/3 av tykktarmen, 80% av signaler går fra kroppen til hjernen (20% fra hjernen til kroppen). Det er en parasympatisk nerve som balanserer oss og roer og påvirker nedbrytningen av mat og fordøyelse. Livene våre i dag er veldig sympatisk drevet og vi lider mye av stress, det er derfor nyttig å lære mer om vagus knyttet til tarmhelsen vår, og om HRV.Sibo og Sifo der vi har for mye tarmbakterier for langt oppi i tarmsystemet har også mye å si for vagusnerven vår. Bakteriene kan ligge for lenge og gjære og lage surt miljø der feil bakterier er på feil sted. Dette samt stress og gamle skader og neurogenerative sykdommer påvirker vagustonus. Bakteriene kommuniserer med hjernen via vagusnerven. De sender signaler gjennom metabolittene sine og de kan hacke seg direkte på vagusnerven. Så om du spiser mye sukker sendes signaler om at du ønsker mer av dette.og vi må se på miljøet i tarmen, vi er det vi forer våre bakterier (det vi spiser). Prosessert mat absorberes veldig fort ned, og signalene kommer fra tynntarmen og ikke fra tykktarmen der man ønsker å få dem fra.Har vi et eget mikrobiom i hjernen vår, her går diskusjonen og hvor hensiktsmessig ville det i såfall være? Det ligger mye forskning foran oss enda.Butyrat er en kortkjedet fettsyre som gir næring til bakteriene i tykktarmen og mange kan ha glede av å ta tilskudd av dette. Butyrat virker betennelsesdempenede, påvirker immunsystemet og hjernen.Eva mener at det ikke finnes tilskudd som direkte virker på vagusnerven, men indirekte finnes det noen. Fordi det finnes probiotika, postbiotika og Ghostbiotika som er døde bakterier som gir gode effekter på tarmen og vil påvirke vagus. Og andre som jobber med "av" knappen på nervesystemet vårt og det finnes mange tiltak for å forbedre miljøet.Følg med helt til slutt og få med deg Evas tre suveren tips for å aktivere Vagusnerven, vi digger dem, og har testet dem alle. Vi får bare øve oss.Eva har endel nye metoder for å teste mikrobiomet og forbindelse til hormoner og vagus.Har du hørt tidligere episoder med Eva? her er noen:Sibo og mikrobiome:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000539588419Parasitter, bakterier og bendelorm:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000550253105Akkermansia:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000568674475Prosessert mat, vaskemidler, giftstoffer og tarm:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000569468418Hør den fine episoden vi hadde med Annette Løno om vagus:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000629840389Følg gjerne Eva her på insta:@eva.helhetshelseEva B. Andersson er helhetsterapeut og Eva er utdannet ved Naturterapiskolen, Axelsons Gymnastiska Institut, Academy of Acupuncture, Biopatiskolen, Aromaterapiskolen. Hun har jobbet som naturterapeut siden 1986 med hovedfokus på Vega- og allergitest, urte- og naturmedisin, biopati, akupunktur og fotsoneterapi, de senere år også kosmetisk akupunktur og gen- og mikrobiomtesting. og skal denne helgen forelese blant annet om vagus og tarm på Naturmedisinsk Fagkongress. For mer info og påmelding følg linken her:https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2023#registration

Laddar