‹ Tilbake till podcasts ‹ Biohacking Girls

2/14/2022

52. Bærekraftig gårdsbruk

Marte Bogstad, en bonde med 50 melkekuer og 200 dyr på gården sin, deler sin erfaring med å drive gårdsbruk. Hun snakker om utfordringene med jordbrukspolitikken, viktigheten av å støtte norske bønder og velge kortreist mat, og hvordan hun bruker en melkerobot for å bedre dyrevelferd. Hun vektlegger behovet for å være kildekritisk når det gjelder matinformasjon og fremhever verdien av tradisjonell norsk matkultur.

00:20

Biohacking Girls utforsker helse, bærekraftig mat og gårdslivet, samtidig som de introduserer gjesten Marte Bokstad fra Randby gård.

06:16

En ung bonde deler sin lidenskap for dyrehold og smarte arbeidsmetoder, samtidig som hun kritiserer samfunnets syn på landbruket.

22:48

Melkepriser faller mens kostnader øker, men automatisering av melkeproduksjonen gir kuene mer frihet og bedre helse.

26:03

Robotteknologi forbedrer dyrevelferd og melkeproduksjon, mens forbrukerne etterspør direkte tilgang til lokale bønder.

29:27

Gården gir dyrene frihet til å velge komfort, samtidig som fokuset er på bærekraftig dyrehold og engasjement for barn.

Transkript

Nämnd i episoden

Randby gård

Gården til Marte Bogstad, der hun driver med melkeproduksjon

Evergood

En merkevare for kaffe, nevnt av podcastens sponsor

Spar

Podcastens sponsor, en dagligvarebutikk

Biohacking Girls

Podcastens navn, fokusert på helse og velvære

Melkerobot

En robot som melker kuer automatisk, brukes på Randby gård

Norsk Rødt Fe

En rase av storfe, brukt på Randby gård

Elite-melk

En type melk, produsert på Randby gård

Meiri

Et meieri som behandler melk, nevnt i forbindelse med Elite-melk

Gilde

En merkevare for kjøttprodukter, nevnt i forbindelse med økologisk kjøtt

Nortura

En merkevare for kjøttprodukter, nevnt i forbindelse med norsk storfekjøtt

McDonalds

En fastfoodkjede, nevnt i forbindelse med import og eksport av matvarer

Økologisk kjøtt

Kjøtt fra dyr som har fått økologisk fôr

Grasfôret kjøtt

Kjøtt fra dyr som har fått gras som fôr

Kunstgjørsel

Kunstig gjødsel, brukt i jordbruk

Soya

En type belgfrukt, brukt som kraftfôr for dyr

Ammekuer

Kuer som produserer kjøtt

Norsk landbruk

Landbruksnæringen i Norge, fokusert på bærekraft og dyrevelferd

Glutenallergier

Allergi mot gluten, nevnt i forbindelse med fôr til dyr

Regenerativt jordbruk

En type jordbruk som fokuserer på å gjenopprette og forbedre jordsmonnet

Økologisk jordbruk

En type jordbruk som fokuserer på bærekraftige metoder

Tradisjonelt jordbruk

En type jordbruk som bruker tradisjonelle metoder

Kjøkkenhage

En hage der man dyrker grønnsaker

Potitter

En type rotfrukt, nevnt i forbindelse med tradisjonell norsk mat

Egg

Et egg fra en høne, nevnt i forbindelse med tradisjonell norsk mat

Risengrynsgrøt

En type grøt, nevnt i forbindelse med tradisjonell norsk mat

Kraft

En type matlaging, nevnt i forbindelse med tradisjonell norsk mat

Elg

Et type hjortedyr, nevnt i forbindelse med kjøtt

Rådyr

Et type hjortedyr, nevnt i forbindelse med kjøtt

Gris

Et type husdyr, nevnt i forbindelse med kjøtt

Storfe

Et type husdyr, nevnt i forbindelse med kjøtt

Høner

Et type husdyr, nevnt i forbindelse med egg

Seterrømme

En type rømme, nevnt i forbindelse med tradisjonell norsk mat

Deltagare

Guest

Marthe Bogstad

Host

Alette

Host

Unknown

Sponsorer

Spar

Evergood

Lignende

Laddar

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg.

Jeg har faktisk melket veldig mye i mitt liv, men det var med geiter. For når jeg var liten, så var jeg veldig mye hos mine bøsteforeldre på deres hytte, og der var det en geiter.

geitefjøs rett ved siden av og der var jeg som en magnet det var det deiligste jeg visste var å få være inne i det fjøset, så det vokste jeg faktisk opp med at jeg fikk lov å komme og melke hver eneste dag de hadde to spener i forhold til kuer

Så det var kjempegøy, og jeg vokste opp da på å drikke geitemelk. Jeg ble veldig glad i gjetost, for jeg fikk være med å yste og gjøre masse sånne forskjellige ting da jeg var liten. Så det har jeg skikkelig gode minner om. Men den gjetosten har du tatt med til meg, den har jeg smakt, den er kjempegod. Men hvordan smaker den melken som du drikker da, når du nettopp har melket? Ja, hva skal jeg si? Det smaker melk.

Sånn tykk og god, og ja, jeg synes det er kjempegodt. Det smaker ikke. Det er vanskelig å forklare egentlig hvordan det smaker. Men litt sånn varmt og klamt, jeg husker selv, fordi jeg har jo da vokst opp sånn halveis på gården min. Onkel hadde gården min, han drev fortrinsvis med islandshester, og man hadde ti hester.

Vi hadde noen få kuer og mye høner. Jeg har masse god erfaring på at vi gikk ut og hentet egg på gården. Vi spiste kanskje litt for mye egg. Pannekaker, omeletter og alt som hadde meg i. Det var mye egg. Det var veldig koselig de morgenene. Vi gikk ut i fjøset og hentet. Jeg tenkte aldri på om disse...

hønene hadde det bra eller nei, fordi det virket bare som de hadde det bra. De sto jo inne i bur, de var ikke frittgående, og man hadde ikke så mye fokus egentlig da jeg var barn på om dyrene hadde det bra eller om det var bærekraftig. Altså, det bare var, og det føltes riktig. Ikke sant? Fordi min mor også, hun hadde høner, de gikk rundt på gresset og levde hønelivet, og

Ja, det er jo bare de siste årene at vi har begynt å snakke om dette med økologisk. Sånn var det jo før. Det var ikke noe snakk om alt. Alt var jo økologisk. Vi hadde til og med kjøkkenhavet. Den var jo helt super. Man bare går og spiser i den. Så dette er egentlig veldig spennende, at vi nå har fått et nytt begrep, dette økologiske begrepet.

i forhold til hvordan det var i gamle dager. Ja, din mor dreier vel garantert ikke med sprøyting i den kjøkkenhagen sin, tenker jeg. Og dette er jo et tema som opptar oss hver eneste dag. Også som biohackere og dere selvsagt som lytter til podcasten vår, for dere er opptatt av mange av de samme verdiene. Og det handler om ren mat, det handler om jordsmålene, er det mineraler i jorden vår? Toppjord, hva er det for noe? Kraftfulle vekster og glade dyr.

Tenk litt på den kua som viger hele livet sitt til oss. For å gi oss den maten vi trenger, altså kjøtt, melk og smør, er det klart at vi ønsker å støtte bønder som verdsetter både dyrevern og omsorg i hvilken som helst gåsdrift.

I dag er vi så heldige at vi er faktisk gjester på bondegården til Marte Bokstad. Hun har drevet Randby gård siden 2015. Da var hun kun 25 år. I dag er hun litt eldre og har fått to barn og venter et barn.

Hun har faktisk 50 melkekur og 200 dyr totalt på gården sin, og vi er altså så spente nå på å høre alt om denne gården til Marte. Velkommen til Biohacking Girls podcast.

Da sitter vi ute på gården hos Marte, og det er så hyggelig her. Det er boller på bordet, og det er kaffe på kjelen, og vi har fått melk fra kurene, og det er koselige lyder nede. Forhold på å si fra stallen, men det er fra fjøset. Marte, det er så utrolig hyggelig. Kan ikke du fortelle litt om deg selv og hva du driver med? Jeg er en jente på 31 år nå, så jeg tok over denne gangen.

Ja, det begynte jo å bli noen år siden faktisk. Jeg tok over i 2015, og da var det ikke helt gitt at jeg skulle bli bonde. For jeg begynte på universitetet i Ås faktisk, på økonomisk administrasjon, og var en miltærer før det. Så jeg ville prøve alt annet egentlig enn å være her. Men så begynte jeg på universitetet, og da gikk det et halvt år, og så vet jeg ikke egentlig hva som skjedde. Jeg ble veldig lei.

Så reiste jeg hjem hit og sa til mamma og pappa at jeg tror jeg vil ta over garn. Og så sa jo de ja, og det er helt sjokkerende når du da gjør dette som 24-åring og så får du år etter låtet taver. For foreldrene mine er jo ikke pensjonister, og de er fortsatt ikke pensjonister. For det betyr jo at du må finne seg et nytt levere.

Så jeg var utrolig heldig, og det har jeg skjønt når jeg har blitt eldre også, at de lot meg komme en gang, da. Og ville at jeg skulle ta over. Jeg er jo odelsjente, så det har på en måte vært gitt hele tiden at jeg skal ta over garn, men

Det er jo tøft arbeid og mye penger, og du må på en måte gå all in. Men hva var det som gjorde at du som en ung pike, hva gikk i hodet ditt når du bestemte deg for at dette vil jeg gjøre? Nei, jeg er nok ganske sta da. Så har jeg alltid likt å bruke kroppen min og ha en fysisk jobb. Og det var nok det som jeg skjønte på skolen, at jeg var lei av å sitte rolig på skolen.

Og så har vi, jeg er jo vokst opp i en mjølkekue, men vi slutta med kuer da jeg var 14 år. Så det var liksom litt tomt plutselig på gang. Og så snakket vi om det at kanskje vi skulle ha kune tilbake igjen da, fra samdriften fra onkeren min. Og så gjorde vi det, og da liksom vi først begynner med noe, så må vi gjøre det ordentlig. Og

Jeg vil være matprodusent, og jeg liker veldig godt å jobbe med dyr. Og så er det veldig kort vei fra resultater, for det er bare meg selv ting går på, og jeg tror kanskje det er det jeg liker så godt. Du tar imot kalven, og du følger denne kalven helt til den blir en ku og produserer mjølk og får en ny kalv.

Så du følger på en måte hele livssyklusen, og det samme ut på jordet. Det er det jeg gjør, og det er den innsatsen som jeg får igjen for. Og du spiller på lag med naturen hele veien, og hvis du ikke gjør det,

så får du heller ingen resultater, og du får grasevokser ikke, meitemarken er ikke i jorda for eksempel, for han trives ikke der hvis du ikke gjør det riktig. Så jeg tror litt det er det der, man blir litt gammeldags, men det å være ute når det er fint vær, og du bestemmer over din egen hverdag, og du lager mat, det er meningsfyllt,

arbeid da det er helt fascinerende og jeg er helt enig med deg, men det er jo veldig mye jobb, dette er jo en kjempe stor gård med masse masse dyr, hvordan ser dagen din ut fra morgen til kveld fra natt, for du er veldig tidlig oppe tenker jeg

Ja, det er nok en myte at de fleste bønder er nok til å oppe, men jeg er veldig bedre menneske. Og det var derfor jeg ville ha robot når jeg bygde Fjøs. For jeg er ikke glad i å ha mjølke for det første. Og for det andre så ville jeg ha et liv ved siden av. Hvertfall veldig opptatt av det når du er 24 år, at du skal klare å kombinere. Jeg spiller fotball, og jeg var veldig opptatt av at jeg skal spille fotball. Jeg skal fortsatt få lov til å reise på fest i helgene. Så jeg var veldig opptatt av å kombinere dette når jeg var yngre.

Så en vanlig arbeidsdag har jeg også lagt opp veldig til at det er derfor jeg bygde nytt fjøs, for å klare å kombinere et vanlig liv sammen med mye jobbing da. Men så er det også sånn når du har vokst opp på den gangen her, og du er vokst opp med at det er lange dager, og det er lite ferie. Det lengste jeg har vært på ferie med mamma og pappa er jo en lang hei. Jeg har jo aldri vært lenge borte, og det er noe med det at du er vant med da.

Så det går egentlig ganske fint, for jeg tror det er litt den der, vi føler nok at vi har så frihet i hverdagen. Jeg må ikke være på jobb klokka åtte. Jeg bestemmer selv når jeg skal gå i FJS-et her, det er jeg selv som bestemmer hvem dager jeg skal. Jeg må hit hver dag, jeg misforstår meg rett, men jeg føler jo selv at jeg er min egen herre som styrer over egen hverdag.

Så hvis det er sånn som i dag at det er kjempefint vær og jeg har lyst til å gå en tur på ski, ja, men da legger jeg opp dagen min til å jobbe, så jeg kan gå på ski da. Ikke sant? Og det er den friheten samtidig som, uansett om jeg må hit i helgene, eller hver dag, eller hver efter, eller ta imot en kære om natta, så

så må du være innstillt på at det er sant. Det er ikke noe problem for meg å jobbe hver dag. Hvis du liker det du gjør, og det er veldig viktig at du gjør, for når du har et fjøs til 10-15 millioner, så må du like det du gjør.

Spennende, og vi er jo enige at hvis man har den friheten som du legger opp til, så virker det jo ganske attraktivt å være her ute. Det er så vakkert ute i gården at man blir helt blendet. Men Martha, vi har jo følt deg litt og sett deg i media, og du har hatt en sterk og viktig stemme i jordbrukspolitikken og i mange andre settinger. Men hva tenker du er det som proviserer deg mest i forhold til politikken i dag?

Oi, ja. Det som produserer meg mest er kanskje at man legger opp til at bonden må løpe fortere hele tiden. Det var jo litt sånn som dere begynte i introen deres med, at før så hadde alle en tilknytning til en gal. Alle hadde en bestemor eller foreldre på en gal. Nå begynner det på en måte å bli så fjert, og vi begynner å bli så få bønder. Men samtidig så produserer vi samme mengde mat, kanskje mer også enn den gangen da.

Så politikken, sånn som jeg har ikke noe behov for å ha 50 mjølkekurer, jeg kunne godt tenkt meg å ha 24 kurer. For det sier seg selv at du har mer kontroll på 24 stykker enn du har på 50. Det er ikke som å ha katter og biser, man vet jo det. Man følger opp bedre med mindre antall dyr, men politikken legger hele tiden opp til at vi må ha den størrelsen her for å klare å overleve av volym da.

Så det er kanskje det som provoserer meg mest, at vi hele tiden må løpe fortere og bevise hele tiden at vi gjør jobben vår.

Og vi har aldri vært proffere enn vi er nå. Vi er på toppen i dyrevelferdsmessig, og nå kommer det nytt dyrevelferdprogram på Storfø som kommer i gang i år. Vi har klimakalpulatoren som vi må bevise hele tiden på en måte hva vi gjør med jorda, avtrykket vårt på kune. Det blir...

På avhverd avles det bevisst nå på klimakue. Sånn som jeg som har kombinasjonskue som både produserer mjølk og kjøtt, er jo det beste for klima for eksempel. For du får to ting i stedet for bare en.

Så vi hele tiden gjør alt vi kan for at dette skal være best mulig og reinest mulig mat. For sånn som verden ser ut nå, når du leser om en, for eksempel en, du ser konteinere med dyr over havet, det er jo helt forferdelig.

Vi kan på en måte se at den landbruket vi har i Norge er veldig bra. Vi har naturlig vintre, naturlig forhold for å drive med god beiting. Det er veldig bra forhold å drive med norsk landbruk og veldig rent bra. Vi bruker lite sprøytemiddel. Gjørsler veldig lite. Du bruker kumøkka om igjen ut på jorda og du høster gras og gir til kuna. Dette er en syklus som

Det er veldig naturlig, for alle som er på ferie i Norge vet at det ikke er flatt. Det er mest egnet til husdyr i hele landet, utenom kanskje akkurat rundt Oslofjorden og rundt området vi er nå, som er et kønnområde.

Men det er derfor jeg blir litt provosert. Hvorfor produserer ikke du grønnsaker da, Martha? Så slutter vi med Q. Nå er det den jorda som er utenfor her. Det er bratt og stiv leire, så jeg har ikke mulighet til å dyrke grønnsaker, for eksempel. Det gjelder grønnsaksjorda. Vi har 3 prosent jord i Norge som man kan dyrke mat på. Av det ene er det vel underkant av 1 prosent som kan være grønnsaksjord.

Og da når vi snakker om selvforsyning av mat, så skjønner vi at dette er så lite, og vi er så få bønder. Så det å verne litt om den norske landbruket, og være fornøyd med den reneste maten i verden, da.

Ikke sant? Ja, den tradisjonen som vi har, men hvor ville dette bli med da? Jeg vet at det er mange bølger der ute, og det er veldig viktig at vi ikke disser noen mennesker, noen som ønsker å være vegetarianere, eller veganere, eller karnivoreske, altså omnivore. Vi respekterer alle mennesker, men bare passer på at de ikke er våre idealer.

ødelegge for enkelte forbrukerne da, og for deg som bonde. Så hvordan kan man bedre forstå hva som er rett og galt? Oi, det tror jeg er veldig vanskelig, men jeg tror i hvert fall sånn som jeg lærte på ungdomsskolen, så å være kildekritisk tror jeg er på en måte punkt 1. For det florerer nå, alt er så tilgjengelig på internett. Hvis du søker for eksempel på griseproduksjon eller mjøkkerproduksjon, så

Kan du like godt få opp et treff fra Kina eller Irland? Og det å være skeptiske til... Jeg selv har vært i Irland på mjølkebruk, og jeg har vært og jobbet i Tyskland i tre uker på mjølkebruk, og jeg fikk helt sjokk. Jeg er vokst opp med dette her, og det er så stor forskjell, og det er også slutt å sammenligne landene. Vi har et helt annet syn på dyrehål her i Norge, og

både bønner og de som kjøper maten. Så jeg tror det å lese seg litt opp, og at du er opptatt av at det står hvor kjøtt, når du kjøper kjøtt eller grønnsaker, hvor du kommer fra,

Først du kjøper deg et epple da, som det står at det kommer fra Spania, og du lar det ligge, for eksempel trev ikke på benken siden det er et norskt ditt, også det råtner aldri, da kan du på en måte begynne kanskje også, man behøver ikke være raketforsker for å skjønne at det er enkelte ting de putter i matvarene utenlandet som vi overhovedet ikke har lov til her i Norge engang.

Så økologisk her i Norge er jo kjempebra, men tradisjonelt landbruk, som det er mest av, er også like bra, og det er nesten like bra som det økologiske du kjøper utenlandet, fordi regelverket er såpass ulikt at vi har så strenge regler å forholde oss til, som putter jo nesten mer i økologisk utlandet enn vi gjør tradisjonelt i Norge, ikke sant?

Så hele tiden det der, jeg tror faktisk det beste du kan gjøre for norsk landbruk er også å kjøpe norsk og spørre om norske varer i butikken. For det er tre karer som eier butikkjeden i Norge, og de styrer alt hva vi putter i oss ved nordmøn. Og de har en utrolig kraft og setter opp priser og matvarepriser og styrer på en måte hva som skal bli solgt, uavhengig av hva vi produserer.

Så jeg tror bare det å være litt opplyst av å lese på pakka hva du kjøper, tror jeg kan være det beste tipset for å støtte norsk landbruk.

Dette var noe vi veldig gjerne ville snakke med deg om. Hva vi som forbrukere skal gjøre når vi vil gjøre de beste valgene, og når vi går i butikken, og hva vi skal se etter. Så gjerne utdyp dette litt mer. Hvordan finner vi det beste? Det står som regel «Nytt Norge» på det du kjøper, og da er det garantert norsk.

Og så er det for eksempel Gilde og Nortura, at du leser bare bakpå, for det kan veldig mange ganger stå at det er norsk storførkjøtt, og så er det importert eller skjert i Tyskland. Så de kjører jo også, for eksempel nå var det vel en sak på McDonalds her, kjører norsk ost ut i landet, og så kommer det tilbake som jalsbær. Så det er liksom det at det blir hele tiden, vi produserer ting i Norge som blir kjørt ut av landet for å så komme tilbake igjen, og da kan man jo snakke om bærekraft i dag også, ikke sant?

Det er selvfølgelig bra å spise alle grønnsaker og alt sånt, men hvor mye vi snakker om klima, så er det for meg mye friskere denne mjølka og kortreist den mjølka jeg produserer her på Kløfta, enn en avokado som har reist over hele havet eller halve jordkloden. Så det er sånne små ting. Vi spiser jo alle sammen.

og vi må spise det som vi vil ha, men jeg tror du må på en måte være bevisst. For vi produserer den reineste, beste maten, og da bare at folk vil ha det, det skulle jeg ønske politikerne, for forbrukerne får jo, ja dere får servert, det kjøper dere i butikken, det er her som er utvalget, og det er det som er frustrerende med å få utvalget. Ja, så det som...

er viktig her, det er faktisk at det er kortreist og norsk. Så jeg er helt enig med deg med det avokado- eksempelet. Det er jo helt horribelt egentlig. Det går jo ikke an å dyrke avokado i Norge på den måten. Så ja,

Veldig bra tips. Når vi leser på pakningene, for eksempel Gilde som har økologisk attrikott, vi er jo veldig opptatt av gressforhold, det er jo to forskjellige ting, men hva innebærer det når det står økologisk på kjøttet? Er det fôr vi snakker om da?

Ja, det er vel i hovedsak fôret, men gjørsling er vel kanskje på en måte noe som har vært veldig vinden i kunstgjørsel. Vi bønder selv er vel kanskje den største økologisk, ikke økologisk, gjørsler du, gjørsler du ikke med kunstgjørsel. Det er vel det vi på en måte definerer som de to forskjellige grupperne. Så hvis dere kjøper økologisk kjøtt i

I butikken er antagelig grase bare gjørsela med kumøkk, eller med den vanlige møkka, og ikke kunstgjørsel, som er den kunstige framstillingen. Og så er det nok også litt forskjell på hva kraftfôret kan være. Nå jobbes det jo hele tiden med at den kraftfôrandelen skal være norsk, helt norsk. Det er jo noen par prosenter med soya fortsatt, som man prøver å fase ut.

Sånn som jeg vil jo helst gi dyra mine helt norsk kraftfôr for eksempel, men jeg kan jo ikke bestemme hva jeg bare kjøper et produkt, så det er på en måte leverandøren som må levere varene. Og det vet jeg at jeg blir jobbet veldig med. Så

Det er vel også som flere, eller som dere også sier at det er grasforer, så da er det flere, jeg tror jeg har kommet mer og mer nå at de går bare på beita og spiser bare gras, og da tror jeg vi kan få kraftforer for eksempel i det hele tatt da. Da snakker vi jo om ammekur, kjøttproduksjon, ren kjøttproduksjon, ikke sånn som jeg driver, som driver kombinert med mjølk og kjøtt.

Det er jo veldig mange som sliter med glutenallergier og andre typer intoleranser, som da rett og slett blir syke på grunn av foret. Selv om du kjøper kjøtt fra en ren proteinskilde, så er det foret som kuen har spist. Så det blir jo litt vanskelig. Men hva skal til for å få flere ut til den gressforede beitingen?

Ja, nå vil ikke jeg at alle skal, for alle kan ikke drive gressfora. For da betyr jo det at det er dårlig for klima igjen, for da må vi ha flere dyr. Ikke sant? Vi må ha flere ammekuer, og ammekuene er ren kjøttproduksjon. Så det er større klimaavtrykk enn for eksempel kombinasjonskua. Og vi har jo

mye mindre storfe i alt nå enn vi hadde for 20 år siden. Så det er jo litt sånn ironisk når man snakker om at kjøttet er problemet, men det er ingen som snakker om hvor mye flere biler det er på vei av nå, kontra 20 år siden for eksempel. Så for meg at kua får renser mer enn en bil, det blir litt sånn feil i mitt hud, for kua går ut og spiser gras, som du sier, og lager et rent norsk produkt, som man kan spise i andre enden.

Men jeg tror, som vi snakket om i sted, at du må lese på pakningen, og så er det viktigste at du ikke kjøper en biff fra Uruguay eller Brasil, for da skjønner jeg godt at du blir dårlig, for jeg vet ikke hva du må putte de dyrene nede der, ikke sant? Men man skal ikke bli dårlig hvis du kjøper

For kraftfôrandelen for eksempel i Mittfjøs, den er veldig liten. Og det er som jeg forklarte i sted, kua er en drøvtyger. Og det er ingen bønder som har så mål om å putte i dyra sine mest mulig kraftfôr. For kraftfôr er dyrt, ikke sant? Og vi er jo veldig sånn at det er ingen bønder som sprøyter åkeren sin mer enn nødvendig, eller gjørsler mer enn nødvendig. For det er ingen som vil, for dette her koster såpass mye penger.

Sånn som nå, så har kunstgjørselen gått opp så mye. Jeg kjøpte kunstgjørsel for 80 000 i fjor. I år kostet det meg 180 000. Hvem andre er det som har sånne kostnadsvekster? Samme med kraftfôret. Fyller jeg en silo med kraftfôr, altså tårn, fullt av kraftfôr som jeg gir kvinne,

Koster meg over 75 000 for å fylle en gang i måneden. Og jeg har to av dem. Og så får du beskjed i andre enden. Mjølkeprisen går ned åtte øre fra nyttår. Strømprisen har gått opp. Dieselprisen har gått opp. Alle innsatsfaktorer generelt går opp. Og så sitter jeg igjen på bånd her. Jeg har ikke mulighet til å ta ut noe bedre pris. Så det at bønna har...

vi vil jo på en måte vi prøver å holde kostnadene nede, for ellers så overlever du ikke som bonde og det er egentlig så enkelt

Men dette høres jo veldig, veldig tøft ut. At melkeprisene går ned og alt annet opp. Ja, jeg skjønner hva du sier. Men vi må litt tilbake til dette med melkeproduksjonen din. For du har jo denne roboten. Den høres jo bare så morsomt ut. Du må forklare hvordan den fungerer. Ja, det er jo...

Den er primus motor i fjøset her. Som jeg sa i start, det er sikkert litt fælt å si som bonde, men jeg har aldri likt om hjelke, og likte ikke det når jeg var yngre heller. Jeg har alltid vært god til å jobbe fysisk og heller det andre. Så den roboten skulle jeg ha. Det var liksom øverst på ønskeliste. Den fungerer altså så bra. Den bare går døgnet rundt. Kuerne går inn, de har en skipp i øret,

Da blir det registrert hvem som kommer inn, om det for eksempel er Klara eller Doris, eller hva jeg kaller dem der her. Så blir det mjølka tre steder.

to og en halv, tre ganger i døgnet. Og det som er litt fascinerende er jo at hvis du, sånn som dere, mjølker sikkert morgen og kveld de gjetene. Og det har jeg altså vokst opp med, hvor mjølker morgen og kveld. Men det som er veldig kult når du ser dyra velge selv, så velger de seg mjølke oftere enn det vi har vokst opp med. Så når dyra får velge selv, så vil jeg faktisk mjølke seg tre ganger i døgnet. Og det tror jeg er litt sånn som vi snakket om, at det er vondt å ha mjølkespreng. Det er vondt å

Vondt å stå med for mye mjølk i juret, og da når de kan gå inn der, for de mjølker seg når de vil, de spiser når de vil, de sover når de vil, de styrer hele sitt eget liv, og da er det jo veldig moro å se at det som vi har vokst opp med og lært at sånn er det, også viser det seg at kune vil annerledes da. Så det er veldig kult når du har bygd et nytt fjøs på dyras premisser da.

at du ser at det stortrives. Jeg sjekket om mjølkemengden her nede i stad, og da ligger den på 34 liter i snitt. Da trives de når mjølken kommer, og det er rolig fjøse, og det er ingen sykdom. Jeg har bank i bordet. Ikke levert dårlig mjølk på fem år. Veldig fornøyd. Men melker de mer når de er selvregulerende, eller er det mindre, eller vet du ikke?

Det er mer. De mølker mer oftere. Det er noe med at kuna er sprekere. De går rundt seg selv. De står ikke bindt. Da trives de, og da kommer det også mer mjølk. Hvis det ikke kommer mjølk

Jeg kan jo se det på roboten. Du får en pekepinn om det er noe gære med kua. Vi måler jo på celletall, bakterier, alt mulig. Det har jeg kontrol på på roboten. Det er derfor jeg har mindre dyrlegebesøk, for jeg har mindre syke dyr.

Behandler aldri med pensel inn på juret, fordi roboten gjør så god jobb. Det er sånne små ting som er veldig dyrevelferdsmessig bra. En robot gjør samme jobb en hel tid, enn om det var tre forskjeller som skulle mørke kune. Fantastisk. Nå bare lytt, bare hør her.

Så her sitter vi med en stor mygge og glass med helt fersk melk. Kan du, Martha, bare forklare noe? Skal jeg smake først?

Jeg liker jo ikke melk, men denne smakte ikke så veldig mye. Den er veldig god. Ja, du liker melk. Men hvis jeg da er litt sånn halvallergisk, eller aldri har likt melk siden jeg var liten, og føler at jeg er allergisk mot kumelk, hvor bra er denne kvaliteten? Jeg leverer Elite-mjølk, som det heter, så dette er rein drekkemjølk som dere kan kjøpe i butikken. Da blir det ikke gjort noe mye mer enn den er passorisert når den kommer på Meiri.

Men hvis du, som du sa, er lactose intolerant, så kan du drikke denne her, fordi den har ikke gjort noen ting med. Så jeg tror jo, og jeg har jo også alltid hatt en drøm om å selge enkeltmjølk rett fra døra her, litt som brusautomat, at du kommer hit og kjøper deg en glass flaske med mjølk som ikke har gjort noen ting med. Da er vi tilbake til penger igjen, selvfølgelig. Men det håper jeg kan skje, ikke sant?

Men er det ulovlig i Norge å selge upasterisert melk, eller er det lovlig nå? Tilfeldig salg står det. Så hvis noen kommer tilfeldigvis innom meg og har lyst til å kjøpe melk, så kan hun få lov til det hvis jeg gidder å si ja til det. Men det må på en måte være behandlet for å selges i Norge. Men det kommer mer og mer småhistorier på gala nå, og det er

I Trøndelag er det en som selger veldig mye mjølk fra automat. Så hvis du har alt på sted og har søkt og har bygd for det, så får du lov til å selge det. Jeg tror også regelverket er i ferd med å endre seg. Vi ser jo at forbrukere vil ha kort vei til bonden, for da vil de ikke ha det mellomledde. Jeg tror det er noe med at da vet dere hva dere kjøper.

Vet du hva? Jeg skal være ærlig og si at den melken her smakte mer naturlig. Den hadde ikke den bismaken som jeg ofte føler. Så det er jo kanskje litt forskjell da. Hvilke andre ting driver du på med begåren her? Når vi snakket om robotten din, vi snakket om dyrene, og vi er selvfølgelig opptatt av glade dyr, glade kuer.

Ja, og som bonde så er det veldig dumt å ikke ha fornøyde dyr, fordi det er jo dette jeg lever av. Så for meg så er det helt, du må på en måte ha friske og bra dyr, og da er det den innsatsen jeg legger ned. Så på en måte det også, for meg er det viktig at kune er ute fra det er grønt til helt til høsten, til det ikke går an å gå ut lenger.

Sånn som jeg åpner døra, så her velger de selv mjølkekune. Så det er veldig morsomt å se. For eksempel mine, hvis det er sterkende sol midt på sommeren, det synes de er varmt ubehagelig, da går de inn i fjøset igjen, og så går de ut igjen om natta for eksempel. Det er sånne muligheter som vi snakket om i stedet, når de får velge selv da.

For det er ingen som synes det er deilig å stå midt opp på jordet i 30 grader, og det gjør jo ikke vi heller sånn egentlig hvis du ikke skal formåle dem og sole deg akkurat der og da. Men så...

Hverdagen min går jo veldig mye til at du gjerder, har bra fôr til dyra for eksempel. Du skal jo høste grase tre til fire ganger, så du får bra mat. Da snakker vi om slottetidspunkt. Flott, fint gras. Da er det viktig også hva som skjer under grase, i jorda for eksempel. Mye meitemark som jeg snakket om i stad. Jeg sprøyter ikke grase for eksempel. Gjørsler ikke heller mer enn jeg må, men jeg gjørsler såpass at det

at graset vokser litt mer enn at jeg ikke hadde gjørsel av. Og jeg bruker jo kumøkka på gras igjen, for at det skal vokse, og at du får denne her syklusen. Og så på garn her også, så har vi barnebursdød, så jeg arrangerer mye barnebursdød her på Stadburet. Jeg slutter med det nå når pandemien slo inn. Så jeg har veldig mye unger på garn, som hopper i høye, er her i fjøset for å se hvor mjølka kommer fra, og det synes jeg er veldig inspirerende av.

Det var noe av det morsomste jeg visste på min onkels gård. Han kom ofte med traktoren opp til nabolaget der vi bodde, med høy på hengeren bak. Så fikk vi hoppe i høy på hengeren. Men du, da skjer jo litt andre ting. As we speak, så skal dere jo ha en liten kalv, eller kanskje en stor, for den kua var veldig stor. Fortell meg hva som skjer når man får en kalv.

Ja, det er jo en kvie som skal ha sin første kalv, hodet er så der nede i stedet.

Så hun har termin nå da den tiende. Så kuerne er jo utrolig like hos mennesker, de går like lenge gravid som oss. Og det er på en måte dette med morkake, og du ser at det begynner å renne mjølk, så det er jordemora mi som sier at alt de er sammenlignet med kuer, så hun synes det er litt rart. Men det er ikke så veldig stor forskjell. Så nå er hun der nede, og du ser hun

Hun lå og reiste seg litt og var utomådig, så jeg tror hun kommer til å kalve i natt. Da har jeg en egen kalvingsbinge som jeg tar hun i. Det er viktig at hun får ro og plass og finner seg til rette. Jeg hjelper ikke til på veldig mye kalvinger, for jeg vil egentlig at hun skal kalves.

skal klare seg selv, men man ser det veldig fort om ting ikke går som det skal. Hun kan ligge av feil vei, hun skal jo komme med hodet og forle beina først. Så det er jo mange ganger som bonde så er du jo litt jordmor også, så det er jo ganske mange, du må kjenne at det er alt i orden her, hvorfor kommer ikke kalven nå?

Men som regel så kommer han ut selv, kommer ut og husleiker den i regn. Jeg gir hun masse vann og ro. Og så er den kalven oppe på beina som regel etter fem minutter og begynner å suge av mora si. De er jo så tilpassnings... De bare...

Natturen sin gang er helt rå, og dette snakket vi om i stad, der tok du mot en kalv, og etterpå må du kanskje rett i traktoren og kjøre inn mat til dem, og så skal du følge denne kalven, frisk og fin, og to år senere kan den få sin egen kalv.

og da liksom det å følge dette her hele veien og at de skal være friske og fine og følge for eksempel på storfe Norsk Rødt Fe det slaget jeg har i fjøset her kan vi for eksempel følge stamtavlen tilbake til 60-tallet så jeg kan gå tilbake på hva jeg ser kan jeg følge avvers materialet hennes tilbake til 60-tallet det er ganske rått altså vi kan dokumentere bedre for Norsk Rødt Fe enn vi kan for folk

Vilt. Ja, så vi har jo stålkontroll på dyra våre. Men du er jo melkebonde, men så sier du også at når er det man slakter dyret for å spise det? Hvor lenge kan man melke?

Ja, det er jo et godt spørsmål. Jeg sier jo alltid at det lønner seg å være dame i mjølkeproduksjon, eller være ku da. For du får jo enten en oksekær, eller så får du en kvikær. Og jeg fôrer jo opp oksene, så de blir slaktet da de er 17-18 måneder cirka. For da er de på en måte på det fineste, og det er da slakteri vil ha dem. Og så kuene, de kan jo bli alt til...

3-4 til 14-15. Det som avgjør om en ku får leve lenge eller ikke, det er jo om hun er frisk for det første, om hun tar en ny kalv. For målet er jo at en ku får en kalv i året cirka. Kua sitt liv er sånn, du blir født,

Så blir du inseminert da når du cirka er ett og et halvt år, to år, og så får du din egen kelv. Og det er akkurat som hos mennesker, du kan ikke amme ungen din i evig tid, for du må ha en unge for å produsere mjølk. Og sånn er det med en kua. Du må ha en ny kelv for å produsere mjølk.

Sånn som jeg har amma sammenhengen, så jeg fikk første ungen min. Men du må på en måte få en ny unge for å fortsette mjølkeproduksjonen, og sånn er det med kur også. Hvis vi ikke tar kalv for eksempel, så vil jo mjølkeproduksjonen dale. Dette er jo som en mjølkekurve, som går rett opp og rett ned igjen. Så hvis de ikke tar seg, er det ofte et argument. Hvis det skjer noe med djuret, kvaliteten på mjølka,

Noen blir jo også, det kan jo skje noe med beina for eksempel, som vi så her i stad, hadde jeg ei som hadde vondt i beinet, så hun skal få dyleggbesøk etterpå, så jeg håper jo at det blir ordnet da. Men hvis kua tar seg da og får en ny kalv etter ni måneder, da står jeg borte i to måneder før jeg får den kalven. Da er det ferie i to måneder før jeg skal begynne å produsere på en ny laktasjon, som vi kaller det da. Så de har veldig sånn...

Det er et veldig løp, men det er veldig viktig at vi legger til rette for at det er veldig bra og rolig for dem. Da er det som jeg snakket om i sted, en ku som mistrives produserer heller ikke mjølk. Så det å si at jeg tvinger noen for eksempel i en ny kalv, eller at det er på en måte naturens gang, for du kan bare se både reven, elgen, rådyr, alle får mjølk.

enn unge i året. Og det er naturens gang. De vil formere seg. Og de har ikke noe vondt av å få en ny kalv, og da legger vi til rette her for at alt skal være best mulig. Og du ser jo hele tiden utviklingen fra båsfjøs til nå å ha løsdrift for eksempel. Og nå får vi nytt dyrevelferdsprogram.

Det er at de har en egen kalvingsbing, at de får være her før de kalver. Vi jobber jo hele tiden med å spille på lag med natturen, for hvis du ikke spiller på lag med natturen, så tror jeg ikke det er noe vits på en måte å drive med husdyrholdet i hele tatt. Spennende. Kunne vi bare touche innom regenerativt jordbruk? Vi vet jo at du ikke driver direkte med det, men det hadde vært så veldig fint å få en forklaring både til oss, til meg og Alette, og til dere der hjemme til Lutterne. Hva det egentlig innebærer.

Ja, som jeg har skjønt det, så er vel det kort og godt å spille på lag med naturen. Så jeg tror på en måte at det er økologisk med å takke videre. Og som jeg har sagt før også, så jeg driver tradisjonelt landbruk, men med en tilnærming at det skal være mest mulig økologisk det jeg gjør. Så for meg er det veldig viktig at man driver på de naturressursene man har, og at jeg har

QMEC som skal tilbake til jorda, at jorda er frisk og fin. For det går på en måte bare ut over meg selv igjen hvis du ikke spiller på lag med jorda di eller med dyra dine. Og det samme er økologisk eller regulativt landbruk. Alt dette her henger jo sammen om å være på lag med naturen.

Og bønner er jo på lag med naturen, for det er jo sammenheng med en kønnbonde. Du får ikke kønnet å vokse hvis ikke du har de grunnverdiene i bond. Det er jo ikke som å ha en kjøkkenplante eller en kjøkkenhage.

Hvis ikke du gjør det riktig, det er sammen med både gjørsel og god jord og vanning og alt, så vokser det ikke noe. Så vi må på en måte hele tiden se på de tegna vi får fra naturen, og så må vi gjøre det beste vi kan for at det vokser og at det er bra da.

Så det er egentlig, det er ikke sånn hokus pokus for oss bønder, så er det ikke veldig sånn du driver økologisk, du driver sjavn og du driver sjavn. Det er på en måte alle vil det samme, og det er jo å produsere norsk, grein, bra mat da. Ja, det er

kjempebra og veldig som du sier, jeg liker det når du sier at det ikke er noe hokus pokus for det er det jo ikke, det er jo bare det at du i det hele tatt bare tar deg den tiden til å se ute og se hva naturen sier til deg og hva dyrene dine forteller deg det er jo bare helt fantastisk men kan vi da være sikre på at

alt norsk som blir produsert er bra, eller er det noe som ikke er så bra? Nei, det er jo sikkert som alt annet, som jeg sier, at det har ikke så mye bikkjøptrett eller andre, det er jo levende ting man driver med, og det er jo blitt dokumentert før, det at det er flere som ikke burde ha drivet med husdyrhold,

Og det kan ikke jeg egentlig uttale meg noe om, men jeg tror kanskje også at det kommer et veldig skifte, for jeg tror før var det mer den odelslovene og pliktene om at du skulle ta ved garn. Så jeg tror det har vært veldig mange bønder som føler at det må ha vært bønder, kontra sånn som meg for eksempel. Jeg har ikke tatt over et gammelt fjø som må drive her og slite her, fordi jeg føler jeg må det. Jeg har tatt et bevisst valg og bygd for at det

for at jeg skal være husdyrbonde. Så jeg tror det kommer et skille der når du måtte må, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg tror før så var det mer plikt da at eldstemann skulle komme hjem og gjøre jobben uavhengig om det likte det eller ikke. Nå kan man velge mer. Så

Så det er i alle produksjoner selvfølgelig, men i utgangspunktet, ja, med det regelverket vi skal ha, og det blir strengere og blitt mye strengere, så håper jeg og tør å påstå at norsk mat fortsatt skal være det beste. Men jeg må tilbake til dette, at du er en ung, vakker dame som driver med dette her. Hvordan er det å jobbe, jeg ser jo på deg som en ganske sånn mannsdominert yrke, så

Hvordan blir du tatt imot av andre? Du har jo helt rett i det, at du i hvert fall er vannsdominert. Jeg tror vi bare er sånn 9% damer som... Det er veldig mange damer på gala, misforstå meg rett, men det er veldig få som står som eiere og driver og har fullt ansvar. Det er nok der det på en måte grenser er, og gjennomsnittsalderen for å ta over en gal i Norge, den er på 52 år. Hahaha!

Så jeg har jo fortsatt et stykke igjen. Det kan drive i mange år. Men jeg tror kanskje vi damer, som i alle andre yrker, uavhengig om det er bonde eller ikke, så tror jeg vi må hele tiden bevise at vi gjør jobben bra. Jeg har aldri følt på at jeg ikke har blitt respektert som bonde av de andre bøndene, men jeg tror det er også noe med det at jeg er så bonde, og du har gått litt all in.

Og jeg må bevise at jeg har gjort jobben, og at jeg gjør det bra. Jeg tror det er et problem at mange damer i landbruket sier «Nei, jeg kjører ikke traktor, jeg fôrer bare kalva, du bare velger deg de oppgavene». Du kan ikke, sånn som jeg da, som har en mann som jobber utenfor garen, og der jeg er seg bonden, så kan ikke jeg velge bort oppgaver. Du må gjøre alt sammen, og da tror jeg også du blir mer respektert. Selv om det er

Man kan diskutere om det er riktig eller feil, men det er som i alle andre yrker. Jeg tror damene må hele tiden bevise at vi er så flinke. Og det der flink-pikesyndromet er hos oss alle. La oss bare touche helt på slutten innom dette med trender. Du som driver med animalsk produksjon, kan du føle litt trussel eller blitt såret av nye trender når folk ikke skal spise kjøtt og motarbeide industrien? Ja,

Det kan være enkelte dager jeg blir litt frustrert og lei meg for at alle har en mening om min jobb. Jeg uttaler meg jo ikke om tannlegen eller lokaten eller hva dum driver man på en måte, for det har ikke jeg noe kunnskap om. Men at alle har kunnskap om min jobb og meninger om min jobb, det er kanskje det jeg synes er mest slitsomt. At folk velger å være vegetarianere eller veganere og sånne ting, det er

Det ser jeg på en måte ikke ut... Jeg tror ikke det er noe stort problem, for til syvende og sist så er det mat fra bonden de skal ha uansett. Men jeg synes det er kanskje litt frustrerende at det er

Det er den ene siden av saken som kommer frem i nyhetene hele tiden. Vi bønder om å hele tiden forsvare en lovlig jobb. Jeg har en helt lovlig jobb, og det jeg gjør i hverdagen min og driver med dyr, at det skal være så fælt, synes jeg er litt slitsomt å forsvare.

For vi blir ikke færre folk på en jorda her, og det som skjer i verden nå med kriser her og der, maktelite, ubalanse for eksempel, pengekrise, kostnadskrise, gjørselkrise, alt i Europa du leser om nå, det eneste alle folk trenger hver dag, det er mat og vann.

Vi trenger ikke noe mer. Og da at det ikke skal på en måte være at jeg må forsvare at jeg produserer mat til folk, det synes jeg er slitsomt. Det var kjempebra, og det forstår jeg veldig godt. Jeg har faktisk ikke tenkt på det sånn, men det må faktisk bønder virkelig, altså ja...

Men, Marte, ser du positivt på fremtiden? Har du noen perspektiv på det? Ja, jeg gjør jo det. Det har jeg sagt hele tiden. Nå har jeg vært mjølkebonde i seks år, og mjølkeprisen har gått ned hvert år. Det er jo litt deprimerende, og det var litt kostnadene jeg snakket om i sted. Men jeg er sånn som jeg sa nettopp, at det eneste folk trenger er mat og vann. Så på en måte den der...

Grunnfilosofien i meg er sånn at det må jo snu. For vi må ha mat. Og hvis vi skal ha mat, hvorfor skal vi ikke da ha den maten i det landet her selv? For det er samme hvor rike vi er. Det hjelper ikke når alle landene er rundt og stenger grensene, og vi ikke får kjøpt noen ting. Og vi kan spise torsk også, og laks. Men jeg tror ikke den norske befolkningen vil det over tid. Vi trenger matproduksjon i eget land.

Så det er nok... Så ja, jeg mener helt bestemt at vi skal ha matproduksjon i landet, og jeg trives veldig godt i jobben min og vil lage den maten. Da synes jeg politikere kan legge enda bedre til rette for det. Helt enig. Men nå helt på slutten, så vi er jo biohackere, og vi lurer på, Marte, hva er ditt aller beste helseråd?

og det er mitt aller beste helseråd da er nok jeg veldig sånn jeg er jo vokst opp på tradisjonell husmannskvast så jeg er jo veldig glad i potitter og egg og jeg liker å reise til bestemor jeg er jo vokst opp med at det er risengrinskret på lørdag for eksempel sævs med hjemmelaget kraft og jeg er nok veldig sånn

Sånn som hos oss her da, jeg har jo alltid eget kjøtt av både elg, råder, gris og storfyrfryseren. Jeg har min egen mjølk, jeg har jo 20 høner, så jeg har min egen egg. Så jeg er nok veldig sånn norsk tradisjonell mat som jeg liker laget fra bånda. Så jeg vokste opp med at vi har kokte potitter til middagen. Ikke sant? Så...

og seterømme liksom når det er så jeg er nok ikke om det er noen helsetips men jeg er veldig sånn jeg bruker det vi har på garn her da og liker det veldig godt og så nevnte du jo at du har lagt merke til at vi drikker veldig mye kraft det syntes du var spennende ikke sant?

Jeg trodde nesten det var litt sånn at det dør ut. Det er sånn bestemor og mamma at vi har kraft i maten, og vi har alltid hatt en egen fryseboks på hjørnet med kraft i. Så at det kommer tilbake, det synes jeg er kjempekult. Man kan nesten si «a bone brought today keeps the doctor away». Kanskje det kan være ditt gode, sunne råd til oss å drikke kraft, eller i alle fall bruke de naturlige produktene. Det har vært veldig, veldig interessant å

å få med seg hva som skjer på en gård. Vi er jo veldig opptatt av dette her med å bli kjent med bønner, kjøpe direkte fra bønner. Dette er jo noe vi brenner veldig for, at vi skal være mer opptatt av hvor maten vår kommer fra. Og nå ble jeg veldig gledelig overrasket her.

Og så ikke minst å komme ut og oppleve stemning. Vi var så innsett på å kjøre ut på gården, og vi kom jo på en mydelig solskjønnsdag, og få bli med ned og hilse på dyrene, og være her sammen med Martha. Du Martha, vi må bare takke deg for at du tok deg tid, midt i ditt travle liv, og du har jo en liten bolle, en stor vold i ovnen, som kommer ut snart selv også, så du får det travelt fremover. Men tusen, tusen takk for at du ville komme til oss på podcasten. Tusen, tusen takk. Det var veldig morsomt å være med. Tusen takk.

Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt på et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig.

Alt gir tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.