#214 "Fornye seg selv, flytte ut av Oslo, og et personlig veiskille"
Øyunn og Frida diskuterer fornyelse, stilendringer og Fridas forestående flytting fra Oslo. De deler minner fra Abercrombie & Fitch-tiden og Fridas overgang til en bohem-stil. Frida planlegger å spare til en drømmebolig og flytter til Gokk for å redusere utgifter.
00:00
Podcasten diskuterer drømmetyper, TikTok-trender, husarbeid og personlige preferanser i livet.
08:37
En mor brant alt unødvendig, noe som skapte både frihet og sorg for datteren som tapte sine favorittjeans.
16:03
I denne segmenten diskuterer de hvordan de utviklet sin personlige stil fra barndommen til ungdomsårene, med vekt på bohemestetikk.
25:50
Podkastepisoden handler om selvhevdelse og viktigheten av å være direkte og ærlig i vanskelige relasjoner.
33:32
Frida deler sin reise mot økonomisk uavhengighet ved å flytte fra en dyr leilighet til et billigere hus.
Transkript
Nämnd i episoden
Abercrombie & Fitch
Et merke Frida assosiere med en tidligere stilperiode. Nevnt i forbindelse med minner og stilendringer.
Bohem-stil
En stil Frida identifiserte seg med i ungdommen, kjennetegnet av naturlige materialer og et avslappet uttrykk.
Gokk
En sted Frida flytter til for å spare penger og forberede seg på å kjøpe en bolig.
Oslo
Byen Frida flytter fra for å spare penger til en bolig utenfor byen.
501-jeans
Et plagg Frida har en sentimental tilknytning til, og ønsker å bevare for sin fremtidige datter.
Shopify
En e-handelsplattform nevnt av en sponsor. Beskrives som enkel og effektiv.
Ford Puma Gen E
En bilmodell nevnt av en sponsor. Fremheves for rask ladetider.
Allways Ultra
Et merke av bind nevnt i et sponset samarbeid. Fremhevet for komfort og pålitelighet.
Deltagare
Host
Øyunn Hollund
Host
Frida Krogh
Sponsorer
Shopify
Ford Puma Gen E
Allways Ultra
Poäng
For mye ting er roten til alt tull.
Et sitat som understreker viktigheten av minimalisme.
Å heve seg over ubehagelige situasjoner fører ofte til ulykkelighet.
Et kontroversielt synspunkt som utfordrer en vanlig oppfatning.
Den mest ubehagelige veien er ofte den riktigste veien.
Et klassisk sitat som fremhever viktigheten av å ta vanskelige valg.
Ullgensere er bra.
Et enkelt, men sant utsagn som understreker ullgenserens allsidighet og komfort.
Always pads ultra: Så er du alltid trygg
En reklame for Always pads.
Påståenden
Å leve minimalistisk fører til et lykkeligere liv.
Et påstand som støttes av personlige erfaringer.
Det er et marked for mennesker som følger med på en persons transparente reise mot å bli hjelpsfri.
En påstand om et behov i markedet.
Å være ærlig og direkte fører til bedre selvfølelse, selv om det kan være upopulært.
En påstand som presenteres som en konklusjon.
Lignende
Laddar
En podcast fra Simpel.
Sprechen wir doch mal über deinen Traumtyp. Oh, schwierig. Schieß los. Okay, er muss für jedes Abenteuer zu haben sein und natürlich toll aussehen. Und er darf mich nie lang warten lassen. Klingt verdächtig nach dem neuen Ford Puma Gen E. Der lädt schneller als dein Smartphone von 10 auf 80% in nur 23 Minuten. Hm, dann muss ich wohl mal... Probefahren! Der neue Ford Puma Gen E.
Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.
Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog. Og i denne episoden her så snakker vi litt om de gangene vi har fornyet oss selv. Vi er inne om Amber Comrie and Fitch-tiden og Bohem-tiden. Og Frida deler en flyttenyhet. Kaffeskål! Kaffeskål! Deluxe!
To make a cup of coffee for your head. To get you up and going out of bed. Det er en bra era. Det er sykt, det var sånn som å lukte på en lepomade fra an era. Ikke sant? Det er noe eget med de der TikTok-sangene fra 2020. Ja, men det er straight back. Hvem flere har vi? Sick, with it, cool, run. Ja, den har vi jo hintet til mange ganger her. I know this, I don't should this.
Den, ja. Den var veldig... Det var...
I'm bored in the house and I'm in the house bored. Bored in the house and I'm in the house bored. Bored in the motherfucking in the house bored. TikTok var virkelig på et nytt stadiet. Det var papil. TikTok kommer aldri til å ha en så stor rettstid. Ikke glem Renegade. Nå er det bare nevnet helt tilfeldig land. Et helt tilfeldig land. Jeg liker det også. Men det slår ikke Renegade. Nå er det bare top husarbeidsoppgave.
Det er så gøy, for hver gang man ser den popper opp den podden til Garda og han, så tenker jeg alltid med en gang sånn, hvem er det som synes det her er noe interessant? Og så er det meg som synes det er dritt interessant. I det de leser overskriften. De rater topp! I det de leser overskriften. Topp aktiviteter å gjøre i huset, så tenker jeg, nei gutta, nå er det bånd og bøtta.
Tror du ikke jeg blir sittende og ser hele videoen, og jeg ler, og jeg ler, og jeg må like. Og jeg lager her når jeg kjenner en videre til en ny. Og så skriver jeg til deg, ha ha ha, dette var gøy. Fordi de har skjønt at man tror det er kjedelig, men det er ikke det. Det er kjempegøy. Ja, det har funnet en nøkkel der. Ja, virkelig. Ja, virkelig det. Og så når han da sa at hans favoritt nummer fem på listene hans på husaktiviteter å gjøre var raking. Altså, det er helt hilarious. Det lo jeg godt, altså. Raking, ja. Jeg fikk jo lyst til å spørre deg, hva er det? For
Får jo lyst til det. Det er jo det du gjør. Sett deg i gang. Det er noe utrolig, noe du kan virkelig resonere med, ikke sant? Hva er mine topp fem
Hus. Husarbeidsoppgaver. Ja. Jeg tror topp fem er litt mye. Jeg kan ta topp to da. Topp to. Ja, topp fem. Jeg kan høre en femmerliste fra oss begge liksom. Jeg har en som er topp en hos meg. Ja, hva er det? Det er å... Topp en bare. Topp en, ja. Det er å spraye kjøkkenbenken. Overflater. Og overflater. Og vaske overflatene, så alle overflatene er rene. Garda hadde også overflater på nummer to eller noe sånt. Ja. Helt kjøkkenøya. Overflater er ganske deilig. Jeg er faktisk ikke... Jeg tror min... Det er så enkelt da. Jeg tror min topp...
Topp 1 for deg, det er å ta litt papir, sprøyde med litt vann, og tørke stuv rundt omkring. Det hater jeg. Jeg tror det jeg synes er best å gjøre av husarbeid, det må være, det hadde de også for høyt oppe, men det må være å brette klær når man har vasket dem. Å, det synes jeg er helt forferdelig. Å, det synes jeg er topp. Å, jeg bruker så lang tid på det. Og nummer 2, tror jeg er å rydde. Jeg er glad i å rydde. Ja.
Ja, du er glad i å rydde, ja. Ja, nei, ok. Nummer en er å vaske over platen. Ja, den er god, den. Sterk. Nummer to, komme søpla. Ja, ikke sant? For jeg elsker at det blir tomt. At det blir tomt. At det går fra, at det er ting der som kan kastes. Jeg er jo en veldig kasteperson. Jeg elsker å kaste. Jeg liker å kaste. Kaste er høyt oppe, men ikke gå med den da. Men å kaste ting som noen andre går med. Ja, for du er glad i å plassere det ved døra. Fjerne meg med alt. Jeg er mest glad i etappen fra døra. Ja, jeg er riktig. Så det blir borte.
Jeg vil bare alt... Jeg kan bare generelt kaste alle nye ting jeg kjøper. Jeg har ingen tilknytning til ting. Det er en veldig bra egenskap. Jeg er så glad for det. Jeg er ingen sånn person... Benjamin er jo litt sånn som kan se på en kinobilett og bli rørt, liksom. Jeg har ikke det. Nei.
også veldig lite tilknytning til ting jeg har ting, jeg har ting og jeg kan alltid skaffe nye ting og jeg kan romantisere, jeg har jo litt boks med mindre det er noe sykt emosjonelt at denne faktisk gaven fikk jeg eller noe sånt, at det er noe gav jeg fikk av oldomor eller sånn, ja vår første date så ga det meg et kort
Det er noe veldig nydelig, enig, men når det bare er sånn, men husker du ikke jeg gikk med denne genseren en gang vi gjorde noe koselig? Fuck det, liksom. Jeg har alltid hatt lyst til å være hovedlån i en romantisk komedie eller en chickflikk, ikke sant? Hele livet. Jeg begynte å skjønne at det er hun der vestvinna som er litt irriterende og overarbeidet. Som bare klager om at du ikke har tid. Det er jo mest produserende karakteren. Så det prøver jeg å bevege meg bort fra. Men en av de tiltakene jeg har gjort for å være main character er jo at jeg alltid har romantisert det å ha en liten boks.
boks hvor du legger ting. Ja, det har jeg. Det har jeg hatt, men jeg har sikkert hatt 20 000 av de bokene. Og så har jeg kastet, mistet det og kastet det. Og så begynner jeg på nytt igjen. Og så har jeg aldri heller noensinne tenkt, nå skal jeg ta frem boksen, og så skal jeg titte litt og bli rørt. Men det gjør jeg. Det gjør jeg med hjemme i mellomrom, faktisk. Ja, da er du litt mer materialist. Jeg er mer knyttet til en sånn, hva heter det, affeksjonsting. Litt mer enn deg, tydeligvis. Men jeg har ingen problem med sånn der... Åh,
Husker du at jeg hadde en hel segment i den podcasten her over den skinnjakka mi for eksempel, som var den beste skinnjakka i verden. Den skinnjakka er helt rå. Ja, det var den skinnjakka som når du gikk nedover løkka med den skinnjakka. Ingen hadde kulere skinnjakka enn meg. Rad. Ja, kanskje den mest rad på løkka. Helt crazy rad. Og jeg bare tenkte at den skinnjakka skal gå i arv. Jeg tenker alltid det. Gikk to år, og så tenkte jeg sånn, pappa hadde vært finere enn skinnjakka av meg. Så går jeg en tilbake. Skjønner du hva jeg mener? Jeg har ikke noe. Det går veldig fort for meg å komme over ting.
Ja, det gjør det. Jeg tror det også kommer til å resultere i at vi ikke er de jeg ønsker å være den mor. Skrotenissen som har så mye bra ting. Når barna mine kommer hjem, så er det bare vær så god opp på loftet eller nede i kjelleren, og der finner dere de morsomste skatter. Der ligger jeg dårlig an, altså. Jeg ligger dårlig an. Og jeg kunne ligget så godt an. Det er det som jeg ser ned for. Jeg kunne hatt så mye kult. Men jeg har bare blitt... Jeg sliter jo med å få sur på hjernetåket av å ha ting.
Så jeg liker å ikke ha ting. Det er veldig deilig å ikke ha ting. Jeg elsker det. Nå er jo jeg en som flytter enormt mye. Flytter og flytter og flytter og flytter og flytter. Da vender man seg i hvert fall til at det er veldig deilig å ikke ha ting. Det er så deilig. Det er ingenting som har vært det mer enn å ikke ha ting. Fordi når du flytter så er det sånn, kan jeg hjelpe deg å flytte? Ja, her er det fem søppelsekker. Det er det. Ha det!
Ha det! Skjønner du? Det er helt rått. Det er så deilig å ikke ha ting. Og folk overvurderer det å ha ting. Vet du hva? Det er en propaganda jeg ikke faller for. Å ha ting. Å ha ting. Helt enig. Og jeg mener det, et lykkeligere liv er å ha mindre ting. Ja, ja, ja, ja, ja, ja. For mye ting er roten til alt tull. Fordi du skal for det første ta vare på disse tingene og flytte det rundt omkring. Og for det andre så skal du bare stå der og ødelegge luftkvaliteten der du bor, eller? Ikke sant?
Skal det? Nei. Men jeg er helt sånn, mamma, jeg har et par ting som er sånn skar for deg, fordi jeg har en kaste mamma. Mamma hadde bål, hun. En gang i måneden. Ikke en gang i måneden, en gang i året. Høsten så hadde hun bål utenfor, hvor hun brant alt. Brant alt vi hadde i huset. Var det ikke ikke bra for miljøet? Brant hva som helst, hun. Skolepesen min.
Rett på bålet Alt brant Hun brant alt som ikke hadde blitt brukt Eller tatt på på siste året Hadde Hasta luego på det bålet Det virker som noe utrolig befriende ved det da Det var heldig rått Og hun gjorde det Og folk liksom lo litt av en gata Og syntes at det var veldig radical Men det var Vi hadde det i rydde Hadde dere sånne der tønne Blikt tønne Hvor dere liksom Nei det var bare et svært samtalsbål Vi bodde jo liksom i skogen Bare på høsten Ja bare Sånn der Vi hadde alltid et veldig ryddig hus Og alle som var på besøk oss Og sa Åh hvordan klarer du altså ryddig Mamma sa Hun har
Hun har bålet, det er derfor. For hun kan ikke mobbe meg for bålet, og så klage på at jeg har det rotete. Det er bare å slenge det på bålet mitt en gang i året. Og hun har i hvert fall brent så mye av mine favorittting, som jeg tenkte den ville ha når jeg ble eldre, og inkludert da en samling av 501-bukser i min størrelse, som jeg vokste inn til å bli da. Vi skulle jo ende opp med å være nøyaktig sammen med jeansstørrelse, og det visste jo ikke hun. Så det har hun brent? Borte.
Den er vond. Så den har jeg markert meg, at akkurat 501-buksene mine, nå livet jeg litt, fordi jeg har hatt en samling på kanskje 40, og nå sitter jeg med kanskje 10. Jeg har solgt så mange, men det er fordi jeg har dårlig råd. Og da gjelder det å selge unna. Da gjelder det ikke noe å ta av deg på regel. Nei, da er det bare fuck it, du trenger penger, og det er viktigst, ikke sant? Og da kan du kjøpe deg noen nye 501-bukser. Men jeg har hatt det som en gyllene regel, at akkurat 501-bukser og ting som er av høy kvalitet, som jakker og bomullsting og sånt, prøver
prøver jeg å tenke dette er typisk at blir inn datteren min skal få lov ja, men det er det som jeg også tenker nå vintage Uggs, det er gøy at hun kan få ja, det er kjempegøy sånne type ting prøver jeg å konsekvent være litt flink på men Benjamin har tilgjengelig vært veldig flink og han er samme størrelse som meg så datteren vår kan hvis vi får en jente kan bare ta fra han ja, det er topp jeg synes jo det kan nørde sånne ting veldig å finne akkurat
Hva er det mest nødvendig at jeg har? Det vil jeg ha. Og da vil jeg være utrolig möbleret i den form. Men ikke noe utover det. Nei, helt enig. Ikke noe utover det. Det blir 501 bukser på datteren min. Ja, og da blir det det. Og da kan hun skrite av det når det blir inn igjen. Mamma har et samling på 120. Så hvis det er noen i klassen her som ikke har den størrelsen hun har, kan komme og få. Og det er helt rått å være dem. Det vil jeg.
Vi hadde en nabo vi, som var sånn, og hun hadde et enebarn, en datter som ikke var som meg, som var så interessert i skrot. Hun var sånn som ville ha nye, moderne ting. Jeg ville jo ha gamle, spigge ting. Så jeg var så sjalu på hun. For jeg var sånn, du er enarving til disse klærne. Og du gir faen! Og
Og da var hun moren innimellom meg sånn, den kan du få, Frida. For hun så at det på meg glittret. Ja, det glittret jo i øynene mine, ikke sant? Det var jo sånn crack for meg å kunne... Det må jo være veldig deilig for henne også. Ja. Hun har jo spart på det så lenge. Og det er jeg helt åpen for, at vennene til barna mine også kan forsyne seg. Det er bare det at jeg vil være... Gi til de, og at de ikke må handle det på loppis. Det vil jeg oppleve. Jeg vil det, altså. Det blir helt rått. Ja.
Og jeg har ikke håpet om å få låne noe hos onkel Joachim, for han er jo livredd for tingene sine. Så jeg har ikke noe å si om han har spart på det. Nei, broren din, nei. Jeg er så redd for å låne på ting. Ingen av mine søsken driver å spare på ting. Har de noen kule ting, da? Jeg tror det er at vi er litt omvendt, ikke sant? Du er litt skadet at moren din hadde bål og brant. Moren min er jo en borderline horder. Hva heter det? Borderline horder. Vi finner på mye bra ord. Men ja, det er bra. Hun har en kjeller
Smekkfull, akkurat som jeg har drømt om hele mitt liv. Ja, ja, smekkfull. Men ikke mye klær da. Nei, nei. Som var det ene jeg ville ha. Charmerende møbler og ting. Ja, ja, mye sånt. Ja. Så ja, men det er jo sånn at det er så ekstremt, ikke sant? Så jeg har jo blitt omvendt. Blitt skremt i andre. Men jeg har vært det siden jeg var født. Ja. Jeg tror også det er et personlighetstrekk. Jeg også hadde ofte at jeg sa «Mamma, i dag har jeg lyst til å, om jeg blir rommig, til å kaste alt jeg har.»
Det var som, åh, det ville det. Det var kanskje, ja, jeg vil si en gang i kvartalet. Men jeg har jo også hatt en veldig stort behov, veldig mange ganger i livet mitt, for å fornye meg. Ja, ja. Reinvente meg. Reinvente meg og image mitt. Og jeg hører nok med det også, for da har du ikke lyst til å identifisere med noe av det du har hatt. Nei. Og det kan jo være, i dag vil jeg jo si at det misbrukes veldig av estetikker.
At det har blitt sånn greie. Ja, og det misbrukes av disse store fast fashion brands som tjener penger på at du vil reinventa deg, ikke sant? Det er veldig viktig å prøve å stritte litt imot det. Men jeg tror også det finnes noe i oss som menneske i spesielt utviklingsfasen. Var det jeg skulle si i identitetssøkende alder? Selvfølgelig har vi da... Jeg har ikke det behovet nå. Nei, fordi vi søker ikke etter en identitet lenger. Men når man gjør det, er det jo veldig naturlig. Nå har jeg bare lyst til å investere i 501 og silkeskjoler. Men det er akkurat det at når vi...
Var vi veldig heldige Fordi når vi var i den alderen At man ville finne en identitet Og gjøre om Så var ikke disse tingene accessible Nå har jo fast fashion kommet veldig mye lengre Når vi var yngre For jeg husker at hvis det var noe nytt Jeg hadde sett for meg Nytt image da Som trendet litt Så var ikke det butikkene for et år senere Vet du hva, jeg synes det er så gøy Du måtte jobbe hardt Fordi vet du hva, jeg tenkte da Jeg tenkte Hvorfor kan ikke disse butikkene bare lage det som er kult Tenkte jeg da Nå gjør de det Og vet du hva Det
Var det noen til andre som tenkte å gjøre det? Og det skulle de aldri gjort! Nei, det er virkelig satansverk. Du får ikke lov å lage det som er kult. Du må lage det du vil lage. Og så får du se om det blir kult. Ja, men de har skjønt det. Men jeg husker det fra vi var små. Har du en sånn veldig tydelig... Det var jo mange epoker da. Men har du en hvor du husker veldig tydelig at sånn, nå er dette skal bli den 9. mai?
Har du en sånn image som du gikk inn i? Jeg tror ikke jeg hadde like tydelige imager som deg, for jeg vet at du er veldig sånn tydelig. Abercrombie-imager var jo ganske tydelige. Ja, men det var bare for at jeg for første gang i livet kunne kjøpe merkeklær. Jeg har jo aldri hatt et merkeklærplagg noensinne. Og jeg var heller ikke surrounded av det, for jeg gikk på stjerneskolen og folk hadde det ikke. Det var aldri noen juicy katorbokser, eller noen wow-gensere, eller de siste.
si det var liksom veldig minimalt. Du var rett og slett underernert på merket. Ja, når jeg fikk egne penger så var det rett på Amber Cumberland Fitch å bare kjøpe hele butikken. Men... Det var helt rått. Det var helt rått. Det rebrandet var bra, Unn. Det
Jeg står innenfor det. Det var jo babe rebrand. Det var jo det. Prime babe. Det var å gå med Abercrombie. Og jeg kjøpte den Abercrombie fit-buksa, som jeg aldri hadde fått finere rump og ben i noensinne. Og den brukte jeg. Vet du hva? Jeg hadde den i over ti år. Den grå med rosa på. Ja, den var helt rå. Med perfekt strikk i livet. Jeg skulle ønske du fortsatt hadde den, for nå er den jo camp. Nå er den camp. Og jeg kan si at hvis jeg noen gang skal lage et lesmerke selv, så kommer den buksa.
til å komme tilbake. Ja, det skjønner jeg. Fordi hvis jeg noen gang skal lage et glesmerke, omvart man prøver å gjøre det så godt man kan, det er jo fordi det er en kjempeinteresse, da kommer jeg til å være mye inspirert av tidlig, liksom når du da begynte å finne de... Dine favorittlag? Ja, dine snitt.
Og det inne, ikke sant? De tingene du synes, ja, og det var, jeg bruker å komme i fyrtboksa. For jeg vil si at det er hvertfall, så lenge jeg har kjent deg da, det er jo sikkert, det kan godt være du hadde noen tidligere imagebytter tidligere. Ja. Fordi jeg har sett at du lagde moodboards og liksom, ja, ja, og liksom sånn der, hva heter det?
Magasin, hvor det er sånn dette Du klippte og limte og holdt på Men da kjente ikke jeg deg Men fra jeg kjente deg så er det hvertfall veldig tydelig Når du ble liksom babe Jeg har jo alltid vært veldig glad i joggeklær Ja, det er perfekt Du var sporty spice babe Sporty spice, det er nok Jeg vet ikke om dere vet, men den musikkvideoen til Britney Spears Hvor hun har på seg sportspæ og joggebokse Det har alltid vært mitt Nummer en stilikon Jeg synes sportspæ og joggebokse
Er noe av det mest sexy jenter kan gå med? Ja, det er veldig hot. Punktum. Veldig bring it on. Veldig bring it on. Og så er det, åpenbart synes jeg jeans og hvit t-skjorte er noe av det fineste du kan gå med. Ja. Eller hvit langvarme eller noe sånt. Jeg hadde vel en sånn, at jeg ville veldig gjerne være danser. Ja. Så det var også en litt sånn, en ting jeg gikk inn i, ikke sant? At jeg ville ha litt sånn, den type buksene som var litt slitte, hvor rett og slett bare det ene beinet. Ja, ja, ja. Det var noen personer.
Persona jeg ønsket å forme med Og så stil Hva med deg? Jeg husker det Jeg husker det Du har fått det til Når man husker det utenifra Ja, da ble hun sånn Da gikk du inn i den Og da kjøpte du de tingene Og da var du sånn Ja, period Og det var faen ikke easy altså Nei For du hadde jo ikke Du sømte jo ikke over av penger på den tiden Nei, men det var Abercrombie Med Nike sports bras og sånn Og da husker jeg Vi var på skoltur Og da var det Nike shop Og du fikk kjøpt det du skulle ha
For å være den nye personen du skulle være, og det er sånn det skal være. Det er det jeg mener. Jeg hadde et veldig sterkt ønske, og det er veldig gøy, fordi i retrospekt nå kan man faktisk tenke at jeg faktisk fant meg selv da.
Men da tror du ingen det. For da hadde jeg vært veldig rosa barn. Rosa Berthe, princessjente, Hello Kitty, alt det der. Og så ble jeg liksom... Jeg lurer på om jeg gikk i 7. rett før ungdomsskolen. Så var jeg på ferie med familien. Og så skjønte jeg at jeg skal ikke være sånn. Fordi den Hello Kitty-barnen i Rosa, den vokser opp til å bli babe. Hvis du skjønner. Jeg skal bli bohem. Du skal bli bohem.
Jeg skal være bohem. Det er det som er min personlighet. Jeg passer best til å være bohem. Så det er klart jeg må være bohem. Jeg kan ikke ha rosa ting lenger. Jeg må bli bohem. Og da husker jeg at jeg sa det på ferie, og det er jo ofte på ferie man begynner å lete etter ting, fordi der er det jo andre type ting enn i Norge, ikke sant? Så sa jeg det til mamma at jeg må flette skjel inn i hårene mine, håret mitt. Jeg må flette skjel. Jeg må ikke få til meg en hvit bikini. Mer
Med skjel på Sånn at når jeg blir tan Så er den hvit og popper Og jeg må ha slitteola-skjorter Jeg skal bli bohem Jeg må ha romersandaler Jeg skal bli bohem Å, romersandaler Og da var mamma sånn Det er helt greit Du skal bli bohem Det er helt rått Frika, kallte mamma det Litt frika Du skal bli litt frika Og jeg sa jeg skal bli bohem
Og så husker jeg at vi da var ute på spisemiddag, og den kvelden så da synes jeg var veldig flaut, litt flaut at jeg hadde fått nyttig image. For jeg prøver jo soft gå over i det, ikke sant? Det er jo litt flaut. Det er jo litt flaut den greia. Ja, ja, det er kjempeflaut. For du ser en ny person. Du må ikke gjøre det for å brå overgang. Det er sårbart. Det er sårbart. Veldig positivt. Da kan du få Frida å holde den på nakken, så skal hun håpe deg for at du går med Abelkommel & Fitch i 3, 4, 5, 6... Oi, er det blitt 10 år nå, ja!
Men du bytta. Det har ikke noe å si hvorfor du bytta. Er det en ting jeg har, så er det selvtillit. Jeg sto i det. Du sto i det? Og det var gjennomført? Ja. Tilbake til bohjem. Jeg ville bli i bohjem, og da husker jeg at jeg var litt flau over at jeg hadde skjønt at alt andre hadde vært heit. Og det er flaut, for du ville stå litt i at «Nei, jeg har alltid visst at jeg er kul».
Men man er jo bare 12, ikke sant? Du vet jo egentlig ikke. Så da var vi på middag, så sier mamma høyt, ja, og så etterpå kan vi gå nedover der, Frida, innom den linbutikken og den skinnbutikken, så kan vi se om vi kan finne noe litt frika til deg. Ikke sant?
Ikke sant? Og så sa Joachim, hva mener du? Åh, nei. Hun avstørte deg overfor storebroren din. Og da sa mamma, nei, Frida har bestemt seg for å gå over i en litt mer bohem-stil. Og jeg var så flau. Og Joachim ler. Og han ler. Og han ler sånn hjertelig. Frida, bohem. Sånn var det. Det skal jeg likt å se. Det blir feil, liksom. Ja, det blir så påtatt, liksom. Det er null som personligheten din. Jeg bare, nei. Han skulle bare visst. Han skulle bare visst. Hvilken retning du...
retning den personligheten skulle ta. Men kanskje det er det jeg bare skarper så hardt, at jeg var sånn der, I will show you how bohem I can be. Kan hømme. Ja, for å huske at jeg var så flau. Så dro vi da, nedover fikk jeg meg en sånn, i en sånn skinnbutikk, så var det håndlagde sånne romersandaler, sånn ordentlig skinn. Og det var jo det, jeg fikk jo veldig bra sånne ting også. Det var med en gang sånn, ikke noe fra din sko som var fake skinn eller noe sånt, det var helt rått.
Og det var den lange veska med flashold på Så den frinser nedover skinnveska Herregud, jeg vil ha alt det du snakker om nå Åpen linjordet, linbokse Fikk hjelp av pappa, for han visste de beste linfitsene For han elsker lin Han er jo bohem, ikke sant? Fjerre øre og hele pakka
Og både meg og pappa var litt ramboheme, så de hadde mye kompetanse på hva som... Og de likte sikkert litt at du skulle bli det. Ja, og de likte at jeg ville... Allerede da var de sånn der, å nei, men da ikke gå med fake smykker om å ankle gull, for det er liksom... De var helt der. Snobbete bohemer. Snobbete på hva som var riktig, og som kunne vare lenge, sånn at det blir slitt. For det var det de prøvde å forklare meg. Frida, det går på å bli slitt. Bohemer kjøper seg ikke ting. For å se boheme ut, det er blitt
Fordi det har gått med det så lenge, og de har blitt slitt. De prøvde å lære meg det da, og pappa sa, da kan jeg lære deg å gjøre egen batikk, og leke buksene dine selv. Og så lærte han meg hvordan jeg lagde jeanshorts, og kunne lage frinsete kant uten at det så kjøpt ut. Alle disse tingene her, de hjalp meg. Herregud, det høres ut som en utrolig bonding activity for denne familien. Ja, min familie har alltid vært veldig into sånne her type ting. Det er derfor jeg og Joachim har blitt som vi har blitt. Veldig opptatt av klær. Så hva er bohjem da? Kommer du til?
Kom til skolen og hadde kjell i hårene, floker kjell og fletter her og der, og hadde piercing til ekstra i øret litt høyere oppe.
med en spiker, det gjorde jeg helt selv med en spiker på badet og ble dritfett og var bohem nytt image, og så gikk jeg bort fra det noen år senere og begynte på videregående for da var det jo Abercrombie-vibeen på en måte men da ville man jo være babyen så jeg var sånn, shit, jeg vil egentlig ikke være så frika her er jo alle keg, og det er kanskje best å være keg egentlig, så mistet jeg meg selv litt tilfastningsdyktig da, kan man jo si man er identitetsløs og søkende på bekreftelse, man vil at alle skal synes du er baby og kul, uansett hva
By any means necessary. Så det var jo rett og slett da jeg mistet litt de type tingene. Og nå har jeg jo endt opp, vil jeg si, med en stil. Jeg vil ikke akkurat si at jeg har fjær i håret, men jeg er nærmere den jeg fant når jeg var 12. Ja, og det vil jeg si du startet med nøyaktig rett etter videregående.
Ja, så fant du tilbake på sånn. Jeg tror videregående bare var en veldig forvirrende tid med å passe inn. Jeg tror også det hele hadde vært at du var sånn, jeg føler mer at jeg har en tid for å passe inn, men også du var sånn, det var ikke noe problem for deg liksom. Nei. Ja, men da er jeg litt sånn her nå da. Jeg er litt keg. Det passer, det er mer behagelig å være litt keg her nå. Jeg er litt keg. Og en gang vi var ute av den institusjonen videregående her, så var det mer scout med farver og jeg husker det godt. Det var mer kredd å være keg der. Og så begynte du jo rett på kunstskole da.
Ja, det er jo klart. Og da vil man jo passe inn der og tok noen piercinger og prøvde det et sted. Du skjønner, der er man helt rå. Men det er gøy å se at av alt så var jeg ikke så langt unna å finne meg selv når jeg var 12. Jeg skal gi litt kred til 12-åringen min selv. At det var ikke så verst. Ja, hvordan skulle du gjøre det? Det var ikke så verst. Holder takta. Og den hvite bikinen med de kjellene, den vil jeg gjerne ha den dag i dag. Å, den vil jeg også ha? Lager den selv. Ja? Mm.
Men jeg synes det er gøy med det å finne stil Fordi det er jo veldig mange stiler Jeg gjerne skulle ønske passet meg Ikke sant? På ekte, jeg har virkelig prøvd å gå inn i den stilen Tenker at den stilen er så fin, jeg vil ha den stilen Ja
Men det passer ikke. Nei, man må være den man er. Du kan ikke tvinge det på. Og det er gøy å være innom og prøve det i tidlig ungdomsalder, ikke sant? Men du kan ikke tvinge det på. Du må kjenne på hva som føles riktig. Det er sånn preppy og rocka. Jeg ville være preppy, og jeg ville være rocka. Sånn sykt preppy. Sånn ble Waldorf preppy, liksom. Sånn dritpreppy. At jeg bare alltid hadde vært sånn perfekt, liksom. Skikkelig sånn hårbånd, skjørt, allerede.
alle de tingene der strømpebukser og sånn det var så gjennomført med de som har det og det synes jeg fortsatt er en av de beste stillene jeg vet om jeg elsker det jeg er så svak for det liksom så det er helt rått men det er ikke meg det er ikke min personlighet og det er ikke meg og jeg er ikke rocka heller jeg hører ikke på rock
Og da blir du aldri ordentlig rocka. Jeg gjør ikke det. Jeg kan kjøpe så mange skinnjakere jeg vil, men jeg hører ikke på rock. Det er som at jeg veldig helst egentlig bare vil ha sånn messy hår og messy bøns og gå med liksom sånn... Jeg vil være litt mer frika. Litt mer frika. Men jeg klarer ikke å kigge i håret, ja.
Jeg må greie håret. Jeg liker ikke å ikke greie håret. Men jeg vil egentlig ha den looken som at jeg ikke greier håret. Hvordan kan jeg få den looken, det å faktisk greie håret? Det har jeg prøvd mange ganger. Jeg liker å greie håret. Ikke sant? Så det er virkelig, du må bare lean into at jeg liker å greie håret. Ja, faen heller liksom. Så får det være. Da ble jeg ikke den rotete looken på håret. Det ble ikke det. Nei. Og det er helt greit. Ja, det er ok da. Men det er kjedelig. Jeg vil jo bare ha skjeld i håret og bustete sveit som jeg setter opp i en mess i en naturlig, nydelig band.
Og jeg vil gjerne ha her med en button-down trenchcoat, men det passer sikkert. Det blekker det. Nei, det blekker det. En ting som jeg aldri faktisk blir lei av, og som jeg har skjønt er veldig meg og veldig deg, det er ullgensere. Ullgensere er bra. Ullgensere, det kan jeg ha for alltid. Det passer til alt. Klassisk norsk-skandinavisk kultur. Det passer seg på en prikk. Og det er varmt og godt. Fint alltid. Og det puster. Og det er selvvaskende. Selvrensende. Selvrensende. Helt rått. Det er ingenting som er bedre enn ting som er selvrensende. Og du kan velge akkurat den fargen på garnen du vil. Og vipps.
Så har du den. Kan prøve garnet opp mot ansiktet. Driver du med reklame her nå? Føles litt sånn. Det var ikke meningen i hvert fall. Uansett alt, så er det beste å kjøpe en øyengenser. Du kan jo selvfølgelig kjøpe en skappelgenser. Ikke ha idmyk. Da er det ikke reklame lenger, hvis jeg nevner konkurrenter.
Vi snakker jo rett over gjennomsnittet om mensen. Det er en innmari stor del av hva vi preiker om og hvordan vi føler oss. Og du, du har jo begynt å gjøre litt sånn ordentlige tiltak for å følge med på mensen din og ha det bedre i den perioden. Ja, jeg har det, og det er etter mange år med plager så har jeg blitt, hva skal vi si...
Kunne du ha sagt en slags mens-ekspert? Jeg ville sagt det. Nei, jeg faktisk ikke. Men jeg gjør det jeg kan for å føle meg bedre og minske ubehag i denne perioden av syklusen min. Jeg følger med på syklusen min. Jeg prøver å holde meg unna ting som tuller med hormonene mine. Og jeg må alltid ha med meg Allways pads i veska. Så jeg vet at jeg er trygg. Ja, og vi er nemlig så heldige.
at vi har fått et samarbeid med selveste Ålvis Ultra, og det føler jeg passer oss midt i blinken. Ja, Ultra passer oss midt i blinken. Og Ålvis har faktisk hjulpet meg med å føle meg selvsikker og komfortabel helt fra jeg startet med menstruasjon på skolen, og til og med i dansesalen, så vi går way back altså. Det snakker om i liksom dansesalen med ballettdrakt og hvite strømpebukser.
Det skal mye til altså Ja, det skal det Ja, og jeg skal la meg litt inspirere av det å alltid ha i veska Fordi jeg har faktisk ikke tall på mange ganger Jeg har lagd sånne toalettpapir-tårn Når det kommer litt uventet Fordi jeg er jo litt sånn random med mensen Og så plutselig går man da Med en sånn svær bleie med dopapir i trusa Det er liksom ikke helt optimalt altså Det er en flaks at du nesten alltid er med meg
Fordi jeg har det liggende klart i veska, vet du Og mine pads er dine pads, Frida Åh, that's what friends are for Og det er altså en ting jeg leste det siste Og det er at hvis man sliter med mye plager Sånn som både du og jeg gjør Så lett det faktisk det å bruke pads På ubehaget Det er bedre for deg Enn å drive og... Proppe opp i ting Hvem skulle tro det? Men always pads ultra Så er du alltid trygg Kaffeskål!
Sprechen wir doch mal über deinen Traumtyp. Oh, schwierig. Schieß los. Okay, er muss für jedes Abenteuer zu haben sein und natürlich toll aussehen. Und er darf mich nie lang warten lassen. Klingt verdächtig nach dem neuen Ford Puma Gen E. Der lädt schneller als dein Smartphone von 10 auf 80% in nur 23 Minuten. Hm, dann muss ich wohl mal... Probefahren! Der neue Ford Puma Gen E.
Frida, jeg har et spørsmål. For jeg er veldig usikker på noe. Hva er det? For jeg føler det er to veier foran meg nå. Jeg står ved et veiskille. Det finnes sikkert tre veier, men det er to veier foran meg. Det er to tydelige, som du ser. Den ene veien er at jeg skal gi så faen at jeg skal si frem alt det jeg synes er irriterende. Og på hvert fall synes jeg det er sykt irriterende. Det er en kjempeslem ting å si. Skjønner du? Ja, ja, ja.
Og også sånn, jeg er i en situasjon nå hvor jeg står ovenfor en relasjon med en tidligere bekjent, som jeg har valgt å ta avstand fra, og så er jeg sånn, åh, nå skal jeg være med på noen greier, og må jeg konfrontere det? Skal jeg da være ærlig? Ja. Og være sånn, men du gjør det her og det her og det her, og det synes jeg ikke noe om, og det her er det jeg synes. Tenk deg livet. Eller skal jeg heve meg over og ikke si en dritt om noen ting? Det er veikillet. Det er veikillet.
Fordi noen ganger er det sånn, jeg vet ikke hva som... Jeg vil si det er to forskjellige utfall. Og det er jo, som du helt sikkert vet selv, det ene utfallet resulterer av at du har det bedre med deg selv. Ja.
Og det andre resulterer i at du blir bedre likt. Hvem er det som jeg blir bedre likt av? Jeg tror du blir bedre likt av å heve deg over det. For det er jeg litt uenig i. For det har jeg skjønt da. Fordi jeg har egentlig hevet meg over veldig, veldig, veldig mange ting. Ja, jeg sier ikke at du ikke har det. Nei, men jeg opplever at jeg egentlig ikke har outa-
veldig mange som jeg synes har vært ganske ufine mot meg da, og tatt imot jævlig mye dritt uten å faktisk egentlig gå inn på det og utlevere noen andre. Jeg har bare snakket om det litt sånn i podden her, men ikke med noen navn eller noe, aldri noe sånn. Og jeg ender jo alltid på å bli jævlig dårlig likt. Ja, men egentlig ikke, hvis du skjønner. Nå tenker du jo på de som ikke liker deg fra før. De liker deg jo ikke uansett. Nei, men jeg føler også sånn, når jeg var med på bloggerne, så er det sånn, åh, Øyne er så sykt slem mot alle, så jeg er sånn, oh my god.
liksom. Det er fordi at jeg ikke prøver å sitte og utlevere og snakke dritt om folk som er skikkelig dårlige, liksom. Som er skikkelig slemme mot meg, eller som bare ignorerer på melding og ikke møter opp på ting, og har rev arbeidsmoral, og liksom, jeg sitter ikke og sier de tingene, og
Og det bare irriterer meg at jeg høver meg over fucking alt. Og du blir fortsatt ikke sykt godt likt? Nei, det er ikke at jeg blir sykt godt likt en gang. Det er at jeg opplever å få ekstremt mye hat. Ja, jeg vet det. Og da er jeg sånn, ok, men skal jeg si fuck it da? Og bare være sånn, skjønner du? Tydeligste ever. Tydeligste ever. Ja, og jeg tror det er sunnere
Det er det jeg prøver å si. Det var hele poenget mitt der. Angrep, angrep, angrep. Det er veldig tydelig hva du føler du burde gjøre. Nei, nei, nei. For jeg kommer jo til å gjøre det som jeg hever meg over. Jeg kommer jo til å gjøre det. Jeg tror hvertfall at det å heve seg over er veldig sånn easy å gå til. Fordi det er mindre konfronterende.
Og det er også sånn- da kan du alltid- leve deg tilbake på at- ja, men jeg sa egentlig ikke- hva som var- så hvis dere hadde visst- ikke sant? Men det er jo ubehagelig det også- for det er en sånn- ja, folk tenker- og det kommer ikke så mye derfra- det er en viss ro over det- hvis du skjønner. Men- jeg tror det er veldig mye sunnere-
å være helt ærlig og direkte. Jeg tror man har det mye bedre med seg selv, fordi uansett da, hvis folk tar deg på det, eller folk ikke liker det du sier, så har du i hvert fall sagt sannheten. Sannheten er der, og alt du kunne gjort for å liksom forsvare deg eller hva det er, det er der. Ja, for jeg kjenner for eksempel... For det er en bitterhet man får av å ikke si det. Ja.
Ja, for jeg kjenner det også sånn med den største situasjonen min i offentlighet noensinne, er jo bruddet mellom meg og eksen min, hvor jeg har holdt kjeft om alt. Og så har jeg sagt, du snakker bare om eksen din. Ja, men jeg har ikke fortalt noe om hva som faktisk har skjedd. Jeg har ikke fortalt noe om hva som faktisk har skjedd, konkrete eksempler, noensinne. Og jeg kan jo fortsatt i dag bli møtt med liksom sånn, ja, men hun var utro. Og jeg tenker sånn, hva godt gjorde jeg egentlig med å la det narrativet få lov å leve, skjønner du? Mhm.
Jeg kunne jo bare liksom satt det på plass. Og jeg tror det er undervurdert hvor viktig det er for en selv. Det er det jeg mener. Fordi uansett hva folk syns om deg, det er litt irrelevant, så er det jo hvordan man opplever hva folk syns om deg. Og det kommer man til å stå stødere i når man føler at alt er sagt. For det har man gjort sitt. Og jeg tror at det er den mest ubehagelige veien som oftest er den som fører til best vekst.
Og jeg tror ofte den mest ubehagelige veien er den riktigste veien. Jeg tror alle disse tingene, de typiske sånne der quotes, tror det er noe i det. Jeg har opplevd i hvert fall i mitt liv å prøve, som du sier, å heve meg over ting. Og det leder bare til ulykkelighet. Jeg tror de mer konfronterende menneskene som setter ting sånn det er, bam, bam, bam, de har det bedre. Jeg tror de har det bedre også når de får hatt. Fordi det er sånn, ja, men jeg har i hvert fall sagt det som er sannheten.
Og det tror jeg er deilig På natta Legge seg og vite at sånn er det Ja, det kan du synes hva faen du vil Men det var det som var sannheten God natt Det tror jeg er deilig Og jeg har aldri prøvd det Men jeg synes det virker appellerende Og jeg tror de har skjønt noe Ja, for det er det For det på en måte føler jeg at jeg sitter i et igjen med At det er sånn Vi er jo veldig dårlige på det Vi to Vi har jo vært i akkurat den situasjonen før At vi har latt noen virkelig harslere med oss Og si ting som ikke er sant Ja, ja
Og ikke arrestere dem på en måte Bare holde kjeft Fordi vi ikke orker Ja Men så sitter man igjen da Nå er jeg jo pist Ja, og jeg tror det er det Men det sinnet går ikke over Fordi man ikke får sagt det Og jeg sa aldri noe stygt om deg Og du fikk lov å si det om meg Og det tror jeg er nøkkelen Jeg tror det sinnet blir borte Når man faktisk setter Og sier det Og liksom setter seg selv Liksom forsvarer seg selv da
For det er jo litt det det går på. At du lar folk tråkke på deg uten å stå opp for deg selv. Og det er jo en velkjent ting at ikke det er veldig sunt. Så jeg tror jo at ja, det kan være upopulært og ubehagelig å stå opp for seg selv, men jeg tror alltid at det er vinning på selvverdien sin. Og det er jo alt vi har i dette livet. Forholdet til oss selv. Det er jo det. Jeg tror det er viktig å være tydelig. Og jeg tror man ikke skal drive og bli kømmet i trynet.
Nei, for jeg føler at jeg har gjort mye av det. Tatt imot mye køm i trynet. På tid å si at jeg liker ikke å bli kømmet i trynet. På tid å si det. Ja, og du kømmer meg i trynet. Ja, og på tid å reise seg opp og si at jeg vil ikke ha det mer. Jeg vil ikke bare sitte her og ta det. Nei. Tror du det er lurt? Det er skummelt da. Ja, jeg tror det er skummelt, og jeg tror det ofte er det valget man ikke tar fordi det er for skummelt. Ja, for det er bare behagelig å bare... Men behagelighet leder aldri til vekst, har jeg hørt. Nei. Det er utenfor god forhold du må vokse.
Jeg er jo faktisk, jeg har snakket veldig vagt rundt det her i podden, at jeg er i en livsendring. Men jeg tenkte jeg kan jo gi en slags oppdatering. Det er jo ganske få her som følger meg på Snap. Det vet jeg på tallene, nemlig. Hva heter du på Snap da? Lurer det ikke meg? Snellaholden. Ikke sant? Det er jo den letteste Snap-en av å finne ut av det. Nei, det er ikke det. Jeg prøvde Frida Holden, men den ble ødelagt. Men poenget mitt er i hvert fall at jeg er jo midt i en ganske spennende prosess. Jeg skal flytte.
Ja. Igjen? Ja. Det har jeg ikke annonsert ordentlig. Ok, så dette er liksom utad? Ja. Frida flytter igjen? Jeg flytter igjen. Jeg har hatt et nydelig år i min nydelige leilighet som en prinsesse. Og nå er det på tide å pakke sakene og dra. Ja.
Jeg er på en større prosjekt av å spare til egen bolig. Det voknet jeg opp. Jeg tror det var en slags 30-årskrise. Jeg voknet opp noen uker etter jeg hadde blitt 30. Og skjønte at den boligen jeg vil ha, den kommer ikke plutselig til meg over natten uten at jeg gjør litt offringer. Den må faktisk offres litt for. Og den eneste som kan sette i gang det, det er meg selv. Så fikk jeg liksom hetta da. Ikke sånn at jeg må gjøre det nå. Jeg må begynne.
Og da er første steg å flytte ut av min svindre i lærligheten mitt i Oslo sentrum. Det er det. Den er veldig dyr. Den suger penger i hu og ræva. Fin er den. Og har jeg kost meg, ja. Men er det verdt det? Nei. Rett og slett ikke. Du er på bigger mission. Jeg er på bigger mission, og jeg synes det er viktigere at jeg får det huset jeg vil ha til slutt, enn at jeg bor lukrativt eller kult nå i fem år til. Så nå er jeg på et prosjekt som blir da to og et halvt til tre år, hvor jeg da skal bo i Gokk. I Gokk. Skal flytte på landet.
Billig bolig. Koselig bolig, da. Skal bli pendler. Skal bli pendler. To ganger i uka, rett inn her i byen. Men det er veldig bra, da. For da har jeg, unnskyld, to ganger i uka til å komme meg inn til byen. Så det liker jeg. Så jeg skal flytte langs toglinja et eller annet sted hvor det er 30 min inn til byen. Så det blir hva som helst. Oppover og nedover. I faen, for det er ikke der jeg skal bo uansett. Hvis du skjønner. Til slutt. Ja, det har jeg ikke noe å si, det. Dette er et prosjekt. Så jeg har bestemt meg da for å bo...
Og det er det også. Du er sånn, jeg skal bo et skikkelig annerledes sted på landet, offre den luksusboligen min for å ha liksom simpler living. Men!
så klarer man ikke å legge bort personligheten sin. Så man er jo fortsatt sånn, åh, men da vil jeg ha skjarm i trefarver, og man er jo fortsatt sånn. Jeg ser jo etter det right aesthetic i dette også. Ja, og så er det som du skal finne deg et bøttekott, du skal bo i, og psykiske helsen din skal gå helt ned. Det er jo faktisk motsatt. Psykiske helsen min skal gå opp, fordi hver dag jeg bor i denne prinsessereiligheten har jeg dårlig samvittighet. Jeg våkner opp hver dag og tenker, her burde ikke jeg bo. Dette jobber imot min mission. Dette er imot å spare penger. Dette er imot mitt ønske da, som er... Mål.
Mitt mål, som er da det huset, jeg har ikke veldig mange store mål i livet. Jeg har aldri hatt voldsomt. Jeg tar det som kommer på min vei, og synes det er veldig spennende. Nye mål former seg litt sånne delmål, her og der. Men en av de eneste store jeg har, bortsett fra å bli mor, det er jo da å få kjøpt meg min egen bolig, som jeg er veldig glad i. Det er så gøy, fordi du er liksom så frika, som jeg har vært inne på tidligere. Så alternativ på noen måter. Så har du den
aller mest klassiske drømmen om livet. Ja, veldig siste. Husmor. Husmor? Jeg vil ikke bli husmor. Jeg vil alltid ha jobb, men jeg vil bli mor, og jeg vil ha et kult hus som er mitt hus som jeg legger hele hele livet mitt inn i. Og det
Vil jeg begynne med? For nå er jeg 30. Så plutselig var jeg sånn, jeg vil begynne med det nå. Og sparer, og jeg har jo heldigvis en partner som jeg kan spare med, så kan det gå litt kvikkere. Men han gjør jo det riktige. Han bor ikke i en svirlig leilighet, ikke sant? Nei. Så det er meg det står på. Ja. Så nå blir det rett og slett ut på landet, og da kanskje jeg skal lage en sånn docuserie, sånn Jon blir bonde. Bare Frida blir hjelpsfri. Ja. Det er veldig gøy. Frida blir hjelpsfri. Jeg tror veldig mange tror at mennesker i offentligheten er rike. Ja.
Naturlig, hvis du skjønner. Det er de for det første ikke. Og for det andre så tror jeg også at det er for frisken å se et menneske som jobber i offentligheten, som ikke glorifiserer det med gjeld og penger og lån og sånt. For det er det litt manko på. La oss være ærlige. Det er litt manko på det. Jeg personlig hadde syntes det hadde vært veldig deilig å se.
Men det ser jeg ikke, hvis du skjønner. Så jeg tror faktisk det er et marked for mennesker som synes det hadde vært litt deilig og gøy å følge med på at en person transparent prøver å bli hjelpsfri og sparer penger og får seg bolig på en realistisk måte nå i dette boligmarkedet som er veldig tøft uansett hvordan jobbet du har. Helt enig. Så det er jo litt mitt ønske med det.
og prøve å bare dokumentere det som ærlig som mulig, og være med på alt fra visning på det første huset på landet til å flytte dit og bo der, og
å spare. Og så håper jeg da at når jeg går i banken om to og et halvt år at det er mulighet til å få noe lån. Ikke sant? Ja. Og jeg tror det også, vet du. Jeg har trua på meg selv. Ja, men det tror jeg også. Det er ingen tvil om det. Det er ikke noe problem. Men jeg tror likevel da, som du sier, eller som du gjør nå, man må gjøre tiltak. Man kan ikke. Man kan ikke bo midt på Torshov i en
nydelig leilighet alene. Det er veldig vanskelig det å bli hjelpsfri i den situasjonen. Du må ta tiltak. Man må ta tiltak, og jeg vet personlig at jeg er ikke noe Einstein med penger. Jeg er ikke noe flink på hverken sparing eller... Det er ofte i begynnelsen av 20-årene en helt utenkelig tanke, for det jeg sliter med nå er at jeg tenker, hvorfor har jeg ikke gjort det her før? Jeg kunne jo allerede hatt den kapitalen og vært hjelpsfri, ikke sant? Men man må også huske at noen ting i livet er viktigere
Riktigere i andre aldre, rett og slett. Og når man er 23, 24, 25, 26, så er det viktigst å bo i sentrum. Og det er det ikke lenger. Og du vil ikke, du vil heller ikke, det tenker jeg også er viktig da. Og ikke bare være sånn, da kaster jeg at jeg er på bo i sentrum. Nei, du har fått masse ut av det. Ja, jeg har bodd her i 12 år, og jeg har hatt det helt til og til, og jeg har utnyttet meg av byen. Men det gjør jeg ikke lenger. Jeg er på jobb, og jeg er hjemme, og jeg lager mat, og jeg sitter og strikker og lager daddelkuler. Så det kunne jeg like så godt gjort på landet, ikke sant? Det har ikke noe å si hvor jeg bor.
Og det mener jeg. Jeg går ikke ut på den måten der. Og jeg har virkelig brukt, utnyttet byen, melket den til det ypperste. Men nå gjør jeg ikke det lenger. Så nå var ikke det et like stor offring som det ville vært når jeg var 24. Det er veldig sant. Så jeg tror det er derfor jeg ikke har gjort det før. Og du er enda unge, Frida.
Det er akkurat det Det er veldig gøy Det var å se sånn kommentarer på TikTok og sånn Jeg ser folk kjøpe leiligheter og hus og kjøpe ting Og det er sånn Jeg var 32 når jeg kjøpte mitt første ut 32? What? Yeah, vi skal Pater Tine er 24 15-åringer som sitter der og skjuler det Og så er det sånn Lykke til Lykke til, altså Uten hjelp fra parents Ja, uten rikke foreldre Lykke til, og det mener jeg Lykke til, ja
like fucking deilig også, fordi det er ingen dyrere sted å bo enn i Oslo. Rett og slett fordi behovene dine blir sykt mye høyere. Plutselig har du behov for ny antrekk i helgene, plutselig har du behov for å gå ut i helgene, plutselig har du behov for å gå på kafé og kjøpe matcha tre ganger om dagen. Det har du ikke andre steder. Fordi behov blir skapt av at det finnes... Det er jo masse, masse, masse folk der, eller selskap og ting, som prøver å skape behov hos deg. Konstant. Og det klarer de!
Det klarer de. Det klarer de. Nei, nei, nei, ikke heller. Ikke sjans. Ikke nub-sjans. Så derfor er det her en veldig spennende reise. Jeg er faktisk veldig, veldig gira. Og jeg gleder meg. Jeg er veldig glad i radikale endringer i livet generelt. Jeg gleder meg alltid til når det skal skje noe crazy. Når det er sånn der, åh, shit, noe
noe skjer ting er jo kjedelig så det er gøy når det skjer litt ja, vi trenger litt action og det er ikke så spennende å flytte til Torsov til Løkka nei, det er vinner done that vinner done that many times så nei, det er bare det jeg tenkte at jeg skulle meddele at nå er det bare å følge med meg altså på landet så da er det bare å gå inn og følge Snellah hva var det? Snellah Holdun Snellah Holdun men jeg vurderer å lage en YouTube-serie oi
Ja, sånn at jeg youtuber det. Fordi da kan jeg legge mye lengre episoder. Jeg synes bare klippingen av sånn youtube er så krevende. Jeg synes det er gøy. Og da burde du gjøre det. Og da er det også sånn at det er vanskelig å få følgere på youtube. Jeg bryr meg ikke så mye om det. Jeg gjør det egentlig mest for de som gidder å se. Om vi støtter deg om at du skal lage en youtube-serie om denne reisen, er det helt en selvsagt selvfølgelighet? Ja, jeg tror jeg får støtte. Jeg sier bare sånn at jeg føler at jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hvor mange som ser det. Jeg bryr meg bare om at det som man kan se på er litt gøy.
Hvis du skjønner. Helt enig. Og jeg tror det er gøy. Jeg tenker at dette er som en kreatør, som en content creator. Fantastisk mulighet å få masse relatable, bra content. Ja, det skal ikke lyve å si at jeg ikke har tenkt på det. Jeg har tenkt på det. Ja, men det er bra det.
Folk liker Folk utnytter alle mulige situasjoner Og folk liker å se noen som er der du er Og det er mange Jeg har fått så mye tilbakemeldinger på akkurat det Så folk er sånn, oh my god, så deilig Å følge med på Fordi jeg klarer ikke å fatte hvordan jeg skal klare å kjøpe meg bolig Og det er man ikke alene om Det er man veldig mange om da Det var takk for meg Jeg gleder meg utrolig mye til å følge med på reisen Jeg gleder meg til å komme ut og besøke deg Jeg gleder meg også Og så er det alltid plass hos meg
Ja, det er godt. Det er godt. Bør du på sofaen, for jeg har bare lagd et soverom. Etter en sykt sen, vild natt på byen. Ja. Som vi har hatt de siste to årene.
Men ja, det blir bra. Vi må ha litt flere av dem, Frida. Ja, det er helt utrolig veldig lite jeg har på byen. Vet du hva? Tror ikke jeg har vært på byen. Nei, men vet du hva? Det må være vårt sommerforsett. Nå kjerper vi oss. Ja, det er ikke lett. Vi skal ha en all-nighter. Jeg tror det er noe med egga våre, eller det er noe vi har bare blitt helt. Som egga har tatt over. At vi har bare blitt et egg. Jeg skal bare bli ferdig med lærligheten, og så skal jeg være med deg og ha en all-nighter. Nei, jeg tror ikke på det. Litt en gang. Jo, ta med hånda, pappa. Du er akkurat sånn som det er, Øyne. Sånn er du alltid. Sånn var du på 17. mai også. Da sa, hva var det jeg sa? Jeg tror vi kommer til å sovne innen klokka ni. Hva?
Hva sa du? Bare vent, vi kommer til å dra på de mest crazy tingene Bare vent her i podden, så skal vi oppdatere Hva skjedde på 17. mai? Sa jeg det? Ja, det sa du Hvem ville hjem klokka ni? Du dro hjem før meg Jeg skulle hjem på en pitstop Hvem ville hjem? Hvem ville hjem? Jeg sovna og klarte ikke å stå opp igjen Som jeg hadde forutsett Deremot deg, det var nattis Ja, det var nattis Men det var en ordentlig kul fest du var invitert til Og det så ut som det var sykt bra Og til og med det klarte vi ikke å karre oss på Nei, det gjorde vi ikke Nei
Nei, vi gjorde ikke det. Neste år. Ja, neste år. Neste år, Frida, jeg lover deg neste år. Jeg tipper sånn året før vi blir gravid. Ja, så kanskje 31, 32 da, eller 33, eller jeg vet ikke hva. Ja, så neste år da. 32 da. Det er to år til. Da er vi helt i ro på byen. Ok. Eller året etter vi har fått barn.
Ikke faen. Da tror jeg man har drittleiv her inne. Det finner vi ut av, det er long time. Jeg tror ikke det er så veldig... Ta meg hånda på at vi skal ha noen nighter i sommer. Jeg bare trykker noe på det. Vi går ut på den. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål. Deluxe. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.
Sprechen wir doch mal über deinen Traumtyp. Oh, schwierig. Schieß los. Okay, er muss für jedes Abenteuer zu haben sein und natürlich toll aussehen. Und er darf mich nie lang warten lassen. Klingt verdächtig nach dem neuen Ford Puma Gen E. Der lädt schneller als dein Smartphone von 10 auf 80% in nur 23 Minuten. Hm, dann muss ich wohl mal... Probefahren! Der neue Ford Puma Gen E.
Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.