‹ Tilbake till podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

2025-08-20

#233 "Vil du spise kjøtt, må du være OK med konseptet slakting"

Øyunn og Frida diskuterer identitet, filosofi og utfordringer med å ha et sterkt verdisett. De snakker om et møte med en velger som kun ville stemme på et fredsparti, og berører utfordringer knyttet til å tilhøre bestemte grupper. De reflekterer over egne erfaringer og utfordringer i forhold til å definere sin egen identitet og hvordan det påvirker deres liv og valg. De diskuterer også en negativ opplevelse med en sverte-kampanje fra Sebastian Brevik.

00:00

Diskusjon om identitet, gruppepress og viktigheten av å utfordre egne begrensninger for å oppleve glede.

11:33

Livet er kjedelig om man alltid sier nei; å være "barbeint" betyr å omfavne nye opplevelser og glede seg over det uvanlige.

14:52

I denne episoden diskuteres identitet, dating i 30-årene, og hvordan kroppskontakt påvirker relasjoner og intimitet.

30:32

Kritikken handler om hvordan diskusjoner ofte reduserer kvinner til kropp og utseende fremfor å adressere saklige meninger.

39:00

Podcasten diskuterer tanker om landbruk, dyrevelferd og den personlige opplevelsen av å leve med kamera.

Transkript

Nämnd i episoden

Sebastian Brevik

Youtuber/Podkaster, kritiserer Frida i sin podcast. Frida opplever hans kritikk som en sverte-kampanje.

FOR

Nytt politisk parti, nevnt i sammenheng med en velgers utfordring med å stemme.

Kaffeskål med Hollund & Krogh

Podcasten der samtalen foregår. Navnet nevnes flere ganger i episoden.

Simpel

Produksjonsselskap som lager podcasten.

Ayia Napa

Sted nevnt som eksempel på en type feriested som ikke passer for alle.

Findings

Festival, nevnt som et eksempel på en type arrangement som ikke passer for alle.

Oslofjorden

Nevnt i forbindelse med ønske om å flytte podcaststudio.

Barcode

Område i Oslo, nevnt i forbindelse med ønske om å flytte podcaststudio.

Nydalen

Bydel i Oslo, nevnt i forbindelse med podcaststudioets beliggenhet.

Storo

Bydel i Oslo, nevnt i forbindelse med Fridas tidligere bopel.

Askim

Sted hvor de besøkte en gård.

Lille Bendry

Podkaster, Frida skal være gjest hos.

Instagram

Sosiale medier plattform, nevnt i forbindelse med likes og bilder.

Snapchat

Sosiale medier plattform, nevnt i forbindelse med en melding om en sverte-kampanje.

TikTok

Sosiale medier plattform, nevnt i forbindelse med klipp fra podcasten.

MGP Junior

Musikkonkurranse, nevnt i forbindelse med et 30-årslag.

Kroatia

Sted hvor Frida og Karoline var på en båttur.

Rosen

Podcast, nevnt i forbindelse med en overskrift på gutta sin Snapchat.

Oscar

Person, nevnt i forbindelse med en overskrift på gutta sin Snapchat.

Gutta

Youtubere/Podkastere, nevnt i forbindelse med sverte-kampanjen og overskrifter på Snapchat.

Kiwi

Matvarekjede, nevnt i sammenheng med masseproduksjon av kjøtt.

Deltagare

Host

Øyunn

Host

Frida

Nevnt

Sebastian Brevik

Sponsorer

Simpel

Poäng

Det å ha en veldig tydelig identitet kan være både styrke og fengsel.

Det å være tro mot seg selv kan begrense ens muligheter og fleksibilitet.

Mange av de som har sterke verdier, har ofte også en sterk identitet.

Det er en sammenheng mellom verdisett og identitetsfølelse.

Det er viktig å utfordre sin egen identitet og ikke la seg begrense av sosiale forventninger.

Selvutforskning og åpenhet for nye opplevelser er viktig for personlig vekst.

Å være komfortabel med kroppskontakt avseksualisert er viktig for å kunne utvikle seg i dansekarrieren.

Kroppskontakt er ikke alltid seksuelt ladet, og det å skille mellom de to er viktig.

Sverte-kampanjer i sosiale medier er dessverre vanlige, og de søker å undergrave budskapet til kvinnelige influencere.

Kritikk må skille mellom sak og person, og sverte-kampanjer er uetiske.

Det å ha avstand fra mediekulturen gir en ro og frihet som kan være ettertraktet.

Å slippe å bli filmet hele tiden kan være en kilde til mental velvære.

Å ha en klar identitet kan føre til at man går glipp av opplevelser.

Å være for opptatt av å tilhøre en gruppe kan hindre en i å utforske andre sider av seg selv.

"Barbeint opplegg"

Et uttrykk for å beskrive en avslappet og uformell atmosfære.

Dating i 30-årene handler ofte om å møte mennesker med etablerte identiteter.

Etablerte identiteter og filosofier kan gjøre datinglandskapet mer utfordrende.

Påståenden

Influensere skjuler likes på Instagram for å fremstå bedre.

Dette er en påstand fra en kritiker som ikke nødvendigvis er sann.

En influenser lager karriere på sine bryster.

Dette er en kritikk som reduserer personen til et overfladisk aspekt.

Det er en sammenheng mellom å bli filmet hele tiden og mental velvære.

Åpenbart er det negativt å bli filmet hele tiden.

Mange unge mennesker er veldig opptatt av å tilhøre de riktige gruppene.

Sosial tilhørighet og sammenligningskultur i sosiale medier kan påvirke unge menneskers identitetsdannelse.

Lignende

Laddar

En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holun Åk-Råg. Og i dag så snakker vi om identitet. Og det å kanskje utfordre litt hvilken gruppe du har lyst til å være i. Svertekampanjer. Og helt til slutt, bondeliv. Og det å bare slippe å bli filmet hele tiden. Kaffeskål! God morgen! God dag! God dag er det nå, altså. Ja, det er dag, ja. Det er dag, og det er irriterende at vi sitter i dette studioet, eller det er det jo ikke, for det er alltid så fantastisk å snakke med dere kaffeskålere. Men det skulle være immerig fint vær i dag, eller? Og det her, altså, sorry, det er faktisk så langt til Nydalen, og det slår deg liksom ikke helt. Jeg har bodd i Nydalen, eller jeg har bodd på Storo, på en måte. Og så er man sånn, Faktisk å komme seg opp Hvis vi ikke har tatt banen Men den også går så sakte At tiden jeg bruker på å sitte og vente på banen Og komme meg opp dit Er nesten like mye som å komme meg fra Oslo bystamina Til Ytterhjelmbakk Det tar så lang tid Bare å komme seg til ny da Du var simpel Flytt kontor Jeg vil gjerne ha det nede i sentrum Gjerne nede ved Oslofjorden Så Oslofjorden Rett ut av vinduet, fjorden Ja, det hadde vært fantastisk. Jeg vil gjerne ha det liksom rundt Barcode. Rundt Barcode, ja, det vil jeg også. Ikke sant? Og da tenker jeg, sunt for Barcode å få inn oss der. Ja. Der er det så mye man in finance, så mye greier. Ja. Nå må vi jo knekke det litt opp. Litt sånn kulne to kulturinnslag. Nytt ordtak. Ja. Frida, jeg har fått et nytt ordtak som jeg skal si om oss nå. Ja, ja, ja. Som jeg ble introdusert til her om dagen, for da var jeg og stemte. Oh! Det oppfordrer jeg selvfølgelig alle til å høre. Jeg oppfordrer ikke. Du forventer. Forventer. Men jeg møtte faktisk en som syntes det var veldig vanskelig å stemme her om dagen. Jeg skal ikke avsløre hvem det var. Og det var fordi at vedkommende sa, jeg kan ikke stemme på et parti som har deltatt i krigshandlinger, punktum. Det er mot min filosofi, og alle partiene har det. Har du tenkt på det før i øynene? Har du en filosofi? Skjønner du hva jeg mener? Fordi det slo meg nå. Det er imot hans filosofi, eller den personen du møtte som filosofi. Han bare klarer ikke å legge en stemme til noen som det går så på bekostning av han da. Og da sitter han der og bare, må jeg stemme blankt? Han sa det eneste partiet kan stemme da er for. Som er dette nye partiet, som da har gått ut fra sine partier og er for fred. Og så er jo det vært litt omstrett, fordi det viser seg jo at de har fått en mega støtte fra en... En som er veldig pro-Israel Ryssland Riktig Kjart å være for fred og pro-Ryssland og Israel eventuelt Men man vet aldri Med disse pengemaskinene Nei, og da smaker jo ikke det like godt Nei Men ja, så da blir det blankt, og da var det vanskelig å overtale. Jeg prøvde jo å si stem på det parti som han ville ha minst mye ting å gjøre da. Men minst er ikke null. Minst er ikke null. Og null var det han ville ha i sin filosofi. Nemlig. Og da lukker han øynene, og han har en veldig sterk sens av hva hans filosofi er, og hvem han er, og han har en filosofi, skjønner du hva jeg mener? Så nei, det er imot min ideologi, eller min filosofi, eller min hva som helst. Jeg har ikke det, tror jeg. Nei, jeg tror ikke det er en filosofi. Fordi det er hjemmelekset. Det er hjemlekset. Jo, det er hjemlekset. Fordi du må jo filosofere litt før du finner filosofien din. Ja, men jeg mener jo bare det å umiddelbart vite at du har ting som er... Nei, det kjenner jeg går imot min filosofi. Jeg tror du har det. For det henger ofte med prinsipper. Ja, jeg tror jeg har noen... Ja, noen prinsipper det har jeg jo. Og jeg har kanskje noen ideer om ting, og det er jo på en måte det som er å ha en filosofi. Ja, jeg tenker jo at det er litt der at hvis du kommer et sted hvor du tenker det her tenker jeg er galt, og så hvorfor det? Nei, det er jo bare fordi... det går mot min filosofi, eller går mot mine, jeg kjenner det i min, man har jo på en måte en indre. Og det knytter veldig stert opp til å ha en veldig tydelig identitet, på en måte. Og å ha en veldig tydelig identitet er det heller ikke mange som har. De fleste er på en måte bare sånn, noen ting hvor der viser de litt identitet på en måte, men ikke at de har sånn dette er min identitet på en måte. Og det har jeg også tenkt mye på siste, at det virker også litt som et fengsel, å ha en veldig tydelig identitet og filosofi, for da er det så mange som nå da, du får ikke stemt. Ikke sant? Du får ikke stemt. Ja, og det er også andre problematiske ting som kan oppstå hvis du har en tydelig identitet. Vet du hva, jeg tror kanskje at jeg er litt det fengselet for i dag. Ja. For jeg vil jo faktisk si at jeg har ganske tydelig både filosofi og identitet. Men da havner du litt i et fengsel, men det er da likevel, jeg opplever det nok ikke som et veldig tydelig valg. Det er noe i meg, ikke sant? Jeg opplever det som begrensende de stedene jeg har tydelig identitet. Fordi da kan jeg ta meg selv og tenke, Det kan være hva som helst, men det er ikke helt meg. Det er ikke helt meg, for det er ikke helt den jeg er. Men det er jo ofte knyttet opp til den jeg litt vil være. Og det kan være småting som for eksempel sånn, Ja, badesko på stranda da, selv om det er veldig deilig, synes jeg det er litt som det er ikke helt meg. Jeg er en person som går naturlig på stranda, holdt jeg på å si. Jeg går i den naturen som er, med beina mine, og det skal jeg tåle, liksom. Birthday suit? Ja, men litt rundt birthday suit, altså. Det er litt sånn, det skal jeg tåle, ja. Jeg er på en strand og homo sapiens, og det er liksom noe identitet jeg har bestemt meg litt for, ikke sant? Det er jo veldig begrensende, jo. Jeg har jo veldig vondt i føttene Når jeg da går ut i vannet og har skikkelig Ikke på badesko, fordi Jeg skjønner alt det her, og jeg tror Når det kommer til sånne ting, så tror jeg man har veldig godt Av å utfordre det som er i ditt inn Og jeg tror du har det også helt klart i verdier og sånn Men jeg tror også det kommer til noen steder At noen ganger kan det være veldig ubehagelig Å ha et veldig tydelig verdisett Fordi ofte så Vil jeg jo si at det også kan angripe, altså det kan være ubehagelig, men riktig skjønner du? sånn som det at man er sånn, ok, jeg mener at det burde være likt om for loven jeg mener, ikke sant? og så er det veldig mange situasjoner hvor det er sånn, det ganger ikke meg eller mine, og da er det ubehagelig da har du egentlig lyst å scratche det litt nå, ikke sant? for nå gjelds det ikke ja Men det gjelder, og da må du... Ja, skjønte du hva jeg mente? Jeg mener ikke at man skal utfordre de verdiene like mye som man skal utfordre identiteten sin i forhold til om jeg skal gå med valgte kolikker. Ja, men jeg mener også at det er jeg helt enig. Men jeg tror... Poenget mitt var egentlig at jeg tror mange av disse to veldig definerende måtene å være på, på en måte, kan ofte være litt samme type mennesker, hvis du skjønner. At man har sterke et eller annet, da. Ikke sant? Og i hvert fall ting som er veldig... Ja, jeg vil si begremsende for gøy og for å leve, som veldig mye av det er, fordi det er sosial konstrukt utenfor hvor du vil tilhøre i grupper, ikke sant? Sånn der, vil jeg være den typen som drar til Ayia Napa? Nei, men nå fikk jeg tilbud om å være med til Ayia Napa, ikke sant? Skjønner du hva jeg mener? Litt sånn der type ting. Og vi har jo snakket om det mye, at det er en grunn til for eksempel å feriere eller å gjøre sosiale ting med de veldig hipste. hipstrette folk er veldig kjedelig. Det er veldig begrenset hva de kan la seg selv ha gøy. Fordi det skal være så sånn og sånn innenfor det de identifiserer med. Men så fort du drar ut og fester med de fra videregående, eller noen kanskje litt mer på bygda, eller noen du ser på som litt mer lavkultur, eller harre, eller sånn her som har mindre forestillinger om hvem de vil være med enn lar seg selv bare liksom jeg digger tikk, sier jeg. Eller skjønner du hva jeg mener? Så opplever jeg at jeg har det gøy. Hvis du skjønner, jeg opplever at jeg har det mer gøy. Så jeg utfordrer meg selv, jeg skrev ned dette her om dagen til podden, fordi jeg begynte å tenke på det sånn, nesten hver gang jeg løsriver meg fra noe jeg ikke er nødvendig i det hele tatt, det er bare på en måte noe jeg har bestemt meg litt for, hvis du skjønner. Og kanskje også utifra usikkerhet ofte, at det tror jeg egentlig det skal være meg. Da kan jeg være sikker i det, og da slipper jeg å vende på det ever again. Men så er det også sånn, Men jeg synes jo faktisk det høres litt deilig ut med badesko. Skjønner du hva jeg mener? Kanskje jeg skal la meg selv. Og så kanskje ikke la meg selv definere av mindre, og da nettopp ha det bedre. Akkurat når det kommer til identitetsopprør med seg selv, så føler jeg det til mest glede. Og da sier jeg ikke verdiopprør, eller filosofiopprør nødvendigvis. Men det er ofte... Jeg kjenner i hvert fall det at jeg tror jeg har... ha litt sterk identitet på mange ting som egentlig er unødvendig som ikke nødvendigvis gjør ting noe lettere på en måte men det kan jeg jo relatere veldig til spesielt med det vi snakket om før når jeg danset så føler jeg at jeg begrenset meg selv veldig ut fra en eller annen form for ønske om å ha identitet eller tilhøring hvis gruppe tilhører en gruppe ikke sant at ok jeg vil ikke tilhøre den gruppen som driver kommersiell dans jeg vil ikke liksom drive med sånn dans på musikal hva for kommersielt ikke sant hva for liksom lite utfordring selv om egentlig jeg synes det var gøyst ja jeg tok bort jeg lagde fengsel utifra hvilken gruppe gruppe, elite, har jeg lyst til å være en del av, mer enn hva er det som gir meg glede. Så jeg forstår veldig godt det. For den identiteten frister jo mer, å ha en sånn identitet, sånn dansens hus-identitet, frister litt mer, ikke sant? Og da velger jeg den, men da må jeg dessverre, da kan jeg ikke gjøre det, for da kunne jeg ikke danse på Valmann, selv om det hadde vært veldig gøy. Ikke sant? Skjønner du? Og det er jo litt begrensende når man har ett liv, da. Ikke sant? Ikke sant? Og jeg tror hvertfall som vi snakker til mange unge, og vi snakker til mange unge i sånn veldig formative identitetsår, og det er viktig å finne seg hva man synes man tenker og føler og alt det her. Men jeg tror også unge i dag, spesielt med sammenligningskultur og sånt på internett, og har veldig behov for å tilhøre de riktige gruppene, opplever jeg da utenifra. Så det er en liten oppfordring til å kanskje noen ganger Ta deg selv i å komme en sånn kommentar, eller komme en sånn refleksjon hvor du er sånn, ikke noe for meg ådelt, eller sånn, bare egentlig basert på hvilken identitetsgruppe du vil tilhøre. Og ikke hva du vil. Ja, det gjør deg ikke noe mindre kul å bare ha det på en måte gøy, da. Å la deg selv bare være sånn, ja, men nå kan jeg gjøre dette uten en ironisk desanse, og jeg trenger ikke å gjøre det, dette er egentlig ikke min scene at all. Du kan bare gjøre det, liksom. Jeg er helt enig. Og det er helt greit. Og det gjør deg ikke mindre verdig til å være i en slags kulturgruppe, eller noen ting. Det har egentlig ikke så mye med hverandre å gjøre. Jeg tok meg selv og på en måte måtte drite litt på den. Eller hva skal jeg si? Jeg fikk spørsmålet, ja, skal du også på findings i dag? Ja, det er en godt eksempel. Og så var jeg sånn, nei, ikke faen, var det jeg sa, ikke sant? Med en litt sånn undertone, ikke sant? Ja, det er ikke min greie. Og så etterpå var jeg sånn, jeg har ikke et så stort behov for å skille meg fra findings. Altså, det hadde sikkert vært gøy, men der jeg er i livet akkurat nå, så er det ikke noe jeg ville prioritert, ikke sant? Jeg vet jeg ikke hadde hatt det veldig gøy der nå. Men, men, Det var bare hvorfor hadde jeg det behovet for å være så tydelig imot? Tok jeg og reflekterte over selv da, i det jeg sa det, så tenkte jeg sånn, åja nei, hvorfor var det så viktig for meg å ikke bli associert med å kunne ville dra på findings? Ja, og det er akkurat nettopp derfor. Så utrolig teit, forever liksom. For det er en sånn trøst også i ting man da sier nei til, at det også fører med en sånn der, fordi det gjør ikke sånn som meg. Ja, avvist det. Sånn som oss gjør ikke det liksom. Og den der tryggheten liker man jo litt, ikke sant? Sånn der, ja nei, jeg er en del av den gruppen. Ikke sant? Men så er det sånn Hvordan kunne du tro Er det ikke tydelig at jeg ikke er i den gruppa? Hvordan kan du tro at jeg vil på findings? Det er liksom litt stusselig Altså stusselig Jeg synes det Så jeg synes at det er et oppfordring til å være Litt mer bevisst rundt Hvor fengselene faktisk kan være Å være så opptatt av identitet Og så opptatt av liksom Nei, sånn er ikke jeg og mine venner. Ikke sant? Nå har du levd livet ditt da, og så har du gått glipp av masse greier, fordi du måtte bare være den gruppaen. Du, deg og dine venner er kjedelige da, ok? Ikke sant? Det blir jo litt sånn. Ja, det blir jo ofte de som er litt kjedelige som sier det hele tiden. Jeg vil si faktisk at det er akkurat det jeg mener som eksempel, og det er nesten alltid de vi ser på som kanskje sånn... Sånn felles da tenker vi på De som mest kulinger Er jo de som ofte da må si nei til mest Fordi alt går imot alt Ikke sant? Det er så kjedelig til slutt At du kan jo bare sitte der og lese Kafka på kafé Men på en skikkelig jævlig kafé Du kan jo ikke gjøre noe Du kan ikke ta deg en deilig islatte på en litt populær kafé en gang Ikke sant? Til slutt blir det jo større For det er bare for mainstream Det blir for liksom sånn Skal jeg få betale mer for denne kaffen for å sitte her I denne dritdeilige stolen? Ja Faktisk. Faktisk noen ganger så er det litt deilig. Det som er gøy er at det jeg skulle si var jo, vi dro og stemte, at Og etterpå, i den prosessen, så var det bare at vesten til min storesøster sa et veldig gøy uttrykk. For hun sa, ja, vi var på en sånn kafé, den var så sykt barbeint. Ja! Morsomt. Jeg skjønte jo med en gang vi mente det. Det var en barbeint kafé. Det var barbeint. Det var et utrolig barbeint opplegg. De hadde sikkert ikke vanlig melk. Du kunne bare velge mandelmelk, havremelk. Altså, det var barbeint. Og etter jeg tenkte, fy faen for et uttrykk. Det er et fantastisk uttrykk. Det er et godt uttrykk. Det er et bra festival, men det er barbeint. Det er barbeint opplegg. Ja. Ja, og det er de litt mer sånn hippie-festivalene. Da skjønner du mer enn hvordan festival det er, hvis det er barbeint, og mest sannsynlig er det noe videre. Det er ikke findings for å si det sånn. Findings er anti-barbeint, ikke sant? Det er sko og sokk og hele pakka. Ja, det er sneakers og mest sannsynlig høye tabletter. Ja, ting er på foten. Det er ingenting om det. Får du barbein på findings, så er det urovekkende. Det er det. Og jeg skjønner at Pining ikke er en barbeint festival. Mye glass og grev, vet du. Masse åpne snusbokser som ligger der og du må drukke på, det er vondt. Mens det finnes noen av de der festivalene oppe i fjellene og sånn, de er så barbeinte de. De er det. Vi snakket med en venninne som har vært på en veldig barbeint festival. Det gjorde vi. Vi har jo vært på 30-årslag, trippelt 30-årslag. Så det blir da 90-årslag? 90-årslag, det er bare å si all honnør til disse venninne våre som hadde, og vi kjenner dem, de er ikke... Det er ikke fremmed for oppmerksomhet, men de er heller ikke liksom attention seekers, vil jeg si. De hadde laget show. De hadde laget show. Og det, som gjest, så setter man så enormt pris på at noen liksom byr på. Byr på når de inviterer. Byr der på. Det er... Jeg føler at foreldrene våre gjorde mye når det til fengsel. De gjorde det mye, og de hadde en mindre sammenheng om hva de ville være og hvem de ville være. Mamma og pappa forteller sånne ting hele tiden. Ja, og da samlet vi oss, og så gjorde vi det, og jeg bare, herregud, det har aldri skjedd. Pappa tar med seg ukulelen, da. Ja. Og så spiller det opp til lov. Det er litt barbeint, da. Det er barbeint opplegg, men det er... Ja, ja, ja, og han printet ut så alle kan være med, ikke sant? Hver gang så kommer fjøsvisa, og det er barbeint opplegg, ja. Ja. Og diverse, men... Når jeg var yngre var jeg også rart, men nå ser jeg at det har en ekstremt samlende effekt. Folk føler seg inkludert, og det er bare det at noen har gidde. Som gjest i 30-årslag, der sitter vi alle sammen og får med oss denne fantastiske dansen. Det var noe klar i nett. Og det var dansoppdrevene. De tog inn, fordi de var i korps sammen, når de var små. Så de tog inn i korps, og hun var klare. Det skulle liksom være en reise gjennom dems definerende punkter som entertainers, da. Så de hadde med MGP-junior-innslaget, du, stinemor, og så hadde de med en afrikansk dans, som Linda Marie, vår venn, danset i konfirmasjonen sin. Så ja, det var jo... Ordentlig bra. Det var ordentlig bra, og de hadde også en quiz, og da må jeg bare si, Frida, at dette er jo tre veninner av deg fra back in the day, så du kjenner alle tre veldig godt. Men da likevel, det var helt rått. Det var ikke ett spørsmål som ikke glei forbi deg. Du kunne svare på alt. Det er også da mennesker jeg har vært bestevenn med oppe gjennom livet, fra ganske ung alder til ganske voksen alder. Så det er faktisk... Det var veldig forventet fra min tid. Det er også ganske rørende. Jeg klarte ikke å dyre meg. Jeg måtte gå til alle tre på å si at jeg vet ikke om Frida kunne alt. Jeg ville at de skulle vite det. Det regnet de med, tror jeg. Jeg var jo der for alle disse tingene. Jeg har jo vært der, på en måte. Det ble jo bare en quiz gjennom mitt liv. Det er jo en kjærlighetserklæring at noen har følt meg så godt på andres vei nå. Det kommer ikke unna deg, Frida. Men i hvert fall, der møtte vi da en single venninne. Og som dere kaffeskollere vet, så er Frida fylt 30, og jeg er faen meg nå bare, altså det er akkurat i dag en måned. Det er det. En dag av kjæresten min bursdag. For en dag av kjæresten din bursdag. Og da fikk vi lov da, ikke sant, å få litt innsikt i dating i 30-årene. Ja. Og det er gøy. Datingmarkedet, det er annerledes. Og det har jo kanskje mye også med identitet, at veldig mange har funnet en identitet. Ikke sant? Og de står veldig støde i den, så plutselig dater du veldig tydelig tydelige typer hvor det er liksom jeg har funnet ut at jeg er ikke monogam det er ikke noe for meg og du må plutselig ta stilling til kanskje ting som man former litt sammen som et par hvis man møter tidligere i 20-årene og hun hadde et nytt begrep vi lærte oss, og det er Køddel-pøddel Hun hadde vært på barbeintfestival Den var barbeint Ytterst barbeint Hun sa den var så barbeint at plutselig så ut av det blå så har det dannet seg en massasje-sirkel med 80 deltakere Som sitter i tog og gnir skuldre da Massasje i tog Og denne sakte men sikkert glir over i en køddel-pøddel Og det er nøyaktig det ordet sier Det er nøyaktig det du tror det er Det er en pøddel hvor man køddel Useksuelt da, sammen bare sånn nyter fysisk nærkontakt med fremmede. Så det høres helt utholdelig ut. Det er jo ditt verste mareritt. Det er kanskje det absolutt mest frastøttende konseptet for meg. Jeg tror det skal mye til før jeg klarer å leve meg inn i det. Det er litt det det handler om. Du tror jeg ikke kommer til å klare det. Det finnes ikke nok amfetaminholdt jeg på å si. Det finnes ikke nok noe som helst. Nei, det vet jeg, Frida. I denne verden. For at jeg hadde en nytt uncuttle paddle. Jo, kanskje... Ja, det må være heroin, eller? Altså, skjønner du? Noe sånt, da. At jeg bare ikke vet hvor jeg er her. Jeg tror at i riktig state of mind, så kunne jeg sikkert sett på en måte verdiene, eller følt at jeg kunne lede meg inn i det hvertfall, da. Men jeg hadde nok hatt veldig... Det er veldig vanskelig å gi slipp på den kontrollen om hvem disse menneskene er. Det tror jeg hadde vært vanskeligere. Og hvorfor vi voksne skal ligge og kose seg. Men en køddelpøddel med bekjente, for eksempel. Åh, ja. enda verre. Nei, men kanskje ikke forskjellig kjønn da. Jeg vet ikke, men whatever. Det kunne jeg i hvert fall hatt mye mindre vanskeligheter for. Jeg tror det at konseptet at jeg er fremmede har vært vanskelig for meg. Men så er det også det at jeg tror at vi to har hatt hatt mye nærkontakt via at vi har dansebakgrunn. For der gjør man jo veldig mye sånn. Man er mye nærkontakt som ikke er seksuelt ladet. Du blir liksom oljeekponert. Vi leker med vektoverføring og sånt, ikke sant? Og da er det en gang ikke noe jeg synes er ubehagelig. Det er ikke kødling, det er ikke å pyske, liksom. Det har med en gang en veldig sånn funksjon, ikke sant? Men det har jeg jo sagt mange ganger at, ja, Jeg hadde hatt et litt problem hvis partneren min skulle vært med på Skapitanse. Jeg vet at det hadde vært tøff å svelge. Ikke for sjalusin at jeg var på Skapitanse selv. Den hadde selvfølgelig vært der. Den hadde vært litt tøff å svelge. Ja, den hadde også vært tøff å svelge. Men den hadde jeg svelget på vegne av partneren min. Det er godt å høre. Jeg skal ikke ljuge, siden det ikke hadde vært litt tøft. Det er klart det er tøft. Men rett og slett fordi hvis jeg har en partner som ikke har hatt i oppveksten sin, noe idrett eller noen ting som har vært mye kroppskontakt, så vet jeg, og jeg vet også at dette skjer mange av de som er med i Skal vi danse. Jeg har background back... Ja, vi har jo Islin og Katlin. Det er jo et godt eksempel også. Ja, det er et tydelig eksempel folk vet om, men det er mye greier der. Det er veldig rart for voksne mennesker som ikke har hatt den form for nærkontakt med andre enn seksuelle partnere, å plutselig ha det. Og avseksualisere det. Nemlig, og det skal avseksualisert være. Og det er ikke rart at det er rart, fordi kroppen din kjenner det igjen som at det er noe sensuelt, eller seksuelt da. Og også, som ikke er så rart, at du har til og med, du er nuben på en måte, og det andre er din veileder, mentor. Altså det er jo en vanskelig med kroppskontakt. Jeg har allerede en maktdynamikk som er veldig kjent for å være attraktiv og tiltrykkende, at noen har veldig mye kunnskap og kan føre deg, føre deg og gjøre deg god på noe. Kunnskap om det du prøver alt du har å bli god i selv. Det er jo kjempeattraktivt, og i tillegg er det så mye... Det her er jo ikke bare fysisk kontakt som liksom er sånn, oi, rart at du synes det var sensuelt, for det er jo sensuelle bevegelser også. Ja, du skal være... Som ikke skal være seksuelt, men sensuelt, ikke sant? Ja, og du skal på en måte også vise frem en kjemi. Det skal være kjemi der. Så ja, jeg tror nesten at jeg ville sendt min kjæreste i litt sånn cuddle-puddle-sessions før... Vende seg litt hit, ja. Før han skulle hjelpe meg på å danse, hvis det var det case, altså. Ja, for det er sånn... Det er jeg helt enig med. mens om du hadde dratt på skavetanser, så hadde det ingenting å være så lyd på, for du har så vant til fysisk kontakt med dansere på den mest intime måten, sånn rett øykontakt, ikke hverandre, ripple, kroppene liksom gnugger, uten at man tenker på noe annet enn «ser dette bra ut?», «er dette riktig?». Og det er så sykt innpremt da, at man bare tenker, man forbinder det noe null. Og jeg tror, men også seksuelt, mitt spørsmål er at jeg tror at det er veldig mange som klarer det. Det er ikke det jeg sier at jeg tror at alle på Skåpedalsen er forelsket i partneren sin, men jeg tror at jeg mener at det er noe gift å ikke innse at det er forvirrende for kroppen til mennesker som aldri har hatt den kontakten med folk de ikke har vært seksuelle med. Sånn, det er jo åpenbart mer forvirrende. Ja, helt enig. Ja, mer at jeg liksom tenker sånn, dere er ikke unnskyld hvis dere er utro og sånn, jeg skal ikke komme noen rykter av at det har skjedd, altså det er ikke det jeg mener, men jeg kan forstå at det er lettere å få forelske seg. Ja, herregud. At det er lettere for å få følelser, og ikke skille det. Jeg husker det var sånn rett etter vi var ferdige å danse, og da var det sånn, Ja, man var veldig sånn, man hjelper hverandre veldig med kroppen etter hverandre, og tøying og sånne her type ting også er veldig intimt. Posisjonene, egentlig. Man tenker jo ikke over det i det hele tatt, og man hjelper hverandre, og man ligger opp på hverandre, og det har ingenting å si hvem det er. Tenk hva enn du liker i klassen i det hele tatt, det er bare noe som føles helt sånn, du må nappe beinet mitt bak der, liksom. Og rett etter årene etter dans, så husker jeg at jeg fikk en kommentar på det, at jeg, for noen som hadde så sykt vondt, her på foten, og det er jo liksom bare sånn at du har for mye vekt feil sted, hvis du skjønner. Ja, når du går. Ja, altså jeg vet jo hvordan man fikser det, liksom. Jeg var bare sånn å få foten inn og bare tok den i fang og liksom tok den og liksom dro opp og dro ned og Og kjæresten han synes det var ordentlig ubagelig, ikke sant? Fordi hun forbinder det veldig med noe, og det var så utrolig teknisk fra min side på en måte. Men sånn i rett perspektiv kan man være sånn, ja, jeg forstår det jo. Ja, jeg forstår det helt, men fra et bare rent sånn der objektivt perspektiv, sånn der du har vondt i en fot på et punkt jeg kan hjelpe deg med å tøye med en gang. Ja. Jeg bare demonstrerer det, det er kanskje det minst seksuelle jeg kan se for meg, ikke sant? Men jeg skjønner jo, det ble liksom at hun likte ikke det. Nei, og det er helt fair, fordi hvis man ikke er vant til det, så... Hun likte ikke det, hun? Nei, jeg skjønner jo det. Jeg skjønner jo det, jeg måtte si unnskyld. Det var ikke meningen å... Ble det skuldgitt? Ja, ja, herregud, det var jo ikke dypt. Det var jo bare sånn der, åh, det var litt ubagelig, synes jeg, liksom. Og så var det sånn, oi, shit, da hadde jeg ikke gjort det, på en måte. Og jeg ser det på meg, den situasjonen, hvor han sitter der med foten hans i vangen og bare, oi, det var litt mye, oi, unnskyld! Var det det liksom? Ja, det var det også, en En fysioterapeut kan jo fort havne i den fella også. For det er altså sånn, oi, kan vi se en øvelse? Ja. Og holder deg på brystet og drar bak, og så er det sånn, oi. Ikke sant? Ja, men så fort man har et veldig teknisk syn på anatomien, på kroppen, så blir det jo sånne ting. Ja, men jeg tror faktisk det er gøy, fordi vi var jo på den der, jeg og Karoline, vi var jo i Kroatia. Ja. Karoline er min tidligere manager, nå venninne. Vi var i Kroatia, og da var vi på en båttur, som... Turned out to be a bikini shoot, ikke sant? Ja, det så jeg. Men med, det må jeg si, med tilatelse. Ja, ja. Men da kom han bort og begynte å rette på meg og ta på kroppen min. Og da tenkte jeg sånn, burde jeg nå synes at dette er overstreken? For noen ganger tenker det jo også sånn, er jeg bare for ok med dette? Ja. For det er jo en tanke som kan slå deg. Tenkte jeg, men jeg er jo ok med det. Ja, det er veldig viktig det. Jeg har jo tatt den, og jeg mener jo at han... jeg skjønner hva han prøver på. Han ville vri deg riktig. Han ville vri meg riktig, og det ble bra bilder, og det funket, liksom. Altså, det var ikke bilder jeg ville ha, men jeg ser jo at kroppen min så bra ut, og som han ville la. Solen hittet deg riktig, ja. Then you have long legs, and then you have, yeah, the nice, og jeg har som du har helt rett, det er konge 10 av 10, altså. Men da har du lov å komme bort, og han tok liksom, kjør, kjøka meg og snudde, men jeg hadde jo invitert til ja, fortell meg hvordan jeg skal sitte men da tenkte jeg over det, sånn, er det at jeg bare er for komfortabel med at folk tar på kroppen min men jeg har også opplevd at noen har kommet bort meg på treningssenter, uten at jeg hadde bedt om hjelp og plutselig bare sånn, du må fokusere her og ta på meg et veldig lite seksuelt sted på kroppen min men da er jeg sånn, ikke faen ikke kom bort og ta på kroppen min uten at vi har etablert at det skal skje. Hvis man ikke er i en samtale med et menneske, er det jo veldig invanderende at noen kommer ut av det blå tapet der. Kan jeg vise noen ting? Ja, er det greit at jeg bare viser vise hvor du burde fokusere. Bare den lille konsenten med en gang er alt å si. Jeg er helt enig i det. Men det er jo generelt også bare hvis man er på konsert og noen velger å i stedet for å gå foran og inn og være sånn, hei, kan du gå litt til høyre eller venstre? Men at de faktisk bare dytter deg, så er det ubehagelig. Man liker ikke å bli tatt på følge, man har ikke hatt noe dialog. Det føles rart. Bare litt øyekontakt og litt sånn snakke med øynene. Det opplevde jeg faktisk. Det var morsomt. Det ble som en slags blind test på min egen kjæreste i USA, vi var på en konsert, og jeg satt på en av benkene litt bak, og han sto litt lengre foran. Så hadde jeg gått på do, tatt meg vann, og så satt jeg meg ned bak der. Så skal jeg gå og finne han igjen. Da gikk jeg på andre siden enn han hadde registrert at jeg var. Han trodde jeg fortsatt var der til høyre. Og han er sånn som registrere ting inne i seg, på en måte. Jeg har meg plassert til høyre. Han har overblikk. Han har overblikk. Og så hadde jeg klart å smitte meg rundt hans oppmerksomhet, noe som skjer ganske sjeldent, men det var ganske morsomt da, for da kom jeg fra venstre og gikk for å susse på skinnet, og og måten den mannen, altså, snur seg for rakt og hopper en halv meter bakover, og da tenkte jeg, det var godt å vite at dette er din approach. Du fikk liksom den selskapen, se for deg at jeg er en tilfeldig jente, uten at han fikk den der se for deg. Han så det bare for seg, og det fikk vi helt lett til, så jeg sa sånn, godt å vite. Og han bare, ja, fy faen da, så jeg tenkte bare, what the fuck. Og man er i LA, og man kjenner jo ingen, bare som jeg, som kommer og gir meg et nuss, liksom. Men ja, Men ja, det er ubehagelig. Man liker ikke det. Nei. Man gjør ikke det, altså. Man får fysisk kontakt før man har blitt enig om at det er... Hei først. Yes. I siste episode lovte jeg å fortelle litt om, liksom, eller at jeg har fått med meg noe som ble sagt om meg i sommer. Ja. Ja. Fordi... Ting som har blitt sagt om øynene. Nei, men jeg fikk faktisk en melding av noe jeg bare tipper at det er en kaffeskåler. Men jeg fikk i hvert fall en melding av en som sa Hei, jeg vil bare si at jeg har rapportert til gutta på Snap i dag etter overskriften de postet om meg. Og du må bare si fra hvis vi skal mobilisere. Jeg er med. Nummer 1. jævlig ordentlig, hyggelig nummer to, hvis dere skal mobilisere da må vi få på noe som det er slow-mo-videoer med meg og Frida, altså, og vi sier kule ting og mic-drop og sånn, jeg vet jo at det er så du det var gutt å gjøre nå? Ja. Ja, de sier sånn, lag video om oss, hvis dere får 50 views, får dere 500 kroner. Ja. 50k views, liksom. Ja, du sa det til meg i går, vet du, det er derfor jeg har det. Det er noen som har gjort det og lignet det før, and rotate. Men ja, ikke sant, og da kan jo til slutt hele For You-pagen være fylt med videoer av dem, ikke sant, det er jo genialt. Veldig lurt. Det kommer ikke vi til å tilby. Nei, det er godt. Siste jeg ville faktisk hatt hele For You-pagen skulle være fylt med videoer av dem. Å nei, det høres ut som en mareritt. Ikke engang en eneste video, vil jeg si. Ja, man ser. Som ikke er lagt ut til. Nei, det er greit. Jeg blir rull på helt fint. Snatt. Panikk, faktisk. Ja, panikk anfall. Men jeg skulle si at det viser at da måtte jeg inn og sjekke hvilken overskrift er det på Snap som kunne resultere i denne meldingen. Så da gikk jeg inn og vet at skal jeg finne den her nå. Det har kommet enda nye ettertid, men det her er da den første. Det er da en stor bilde av Baris. Så er det en stor bilde av meg plassert over. Står det, jeg hater slike kvinner. Ja, se der ja. Ja, det er jo ikke så koselig det. Nei, det var jo synd da, på en måte. Ja, han hater deg. Kanskje ikke så overraskende. Det har ligget i kortene en god stund. Da gikk jeg inn for å sjekke hva dette var da. Og da viser det seg at gutta har hatt en podcast-episode hvor Sebastian har tatt opp noe han irriterer seg veldig mye over. Og det er da meg. Og da tenkte jeg, det er jo ikke så overraskende, for vi mener jo mye forskjellig. Så det er jo helt fair at Sebastian, som er såpass uenig med meg, irriterer seg over mine meninger og holdninger. Det er Kan jeg jo skrive under på at jeg... Lurer på om han under deg liksom vrede? Ja, men jeg kan jo skrive under på at jeg irriterer meg mye over Sebastian jeg også. Og hans holdninger og retorikk og måte å snakke på og sånn. Men så var det til min store skuffelse bare en sverte kampanje. Ja. Kanskje ikke så sjokkerende. Nei, og det kjenner jeg at jeg er sånn, det er ganske lei av nå, skal jeg være helt ærlig, det sverte kampanjeopplegget, hvor det er sånn, det har på en måte ikke noe med at vi er uenige lenger. Det har noe med at du bare skal prøve å ta meg på ting som er helt irrelevant for samtalen. Og vi kan jo, og det her er noe som skal i fare for sammenligning. Missforskjell er rett, jeg sammenligner meg ikke med disse kvinnene, men vi ser det igjen og igjen. på kvinner som får plass i det offentlige rommet, og får oppmerksomhet for noe de gjør, at igjen og igjen skal man ta dem for noe overfladisk, eller liksom noe, hvis du leser de grusomme kommentarene om uttendte kvinner som tar botox, eller uttendte kvinner som ikke tar botox, altså alt er feil, ikke sant? Og det handler om denne sverte-kampanjen da, som jeg dessverre opplever at det her er, for de hadde dette vært et herlig innlegg om at han var uenig med meg om skatteflyktninger, ikke sant? Så er jo det helt fair. Men Men det er da at han legger frem en teori om at, han følger meg ikke på Instagram, men han tydeligvis mener da at jeg skjuler likes på Instagram hvis de går dårlig, og har de åpne hvis de går bra. Oi, sånn jo er, han skal få lov å ha den teorien, om det bunner i sannhet, det kan jeg bekrefte at det ikke gjør, men det er likevel også bare irrelevant, for det er sånn, Er det dette du skal snakke om på gutta når du kommer til meg? Vi har så mye uenigheter. Det som provoserer meg er at denne teorien skal du få lov å ha. Du føler det er en oppfatning, men du leverer det som en sannhet. Som er rart for meg når jeg sitter på andre enden og bare «Dette var første gang jeg hørte noe om». Så det er jo sånn, hvis det er det lov, at jeg bare kan sitte og si «Du gjør det, det her og det her og det her» på grunn av det her og det her og det her. Og så er det bare min teori om noe han gjør. Ja. Og hvor han da også sier at jeg skyller likes på Instagram, og at jeg påfallende ikke skyller likes på rompebildene mine. Fordi for mange likes. Hvilke rompebilder da? Det var akkurat det jeg tenkte. Hvilke rompebilder er det snakk om? Er det en underfans vi ikke vet om? Jeg kan faktisk ikke huske at jeg la ut et rompebilde siste gang. Så jeg måtte inn og gjøre en grunnig research i min egen Instagram. Og jeg kom frem til at det må være det ene bildet hvor jeg står i hagen til Oddene. Har på meg støvler, en trus og nullgenser. Lengt unna vel å merke, men ja, det er rompe på det bildet. Så det må være det bildet, ikke sant? Jeg har jo nå pinnet øverst, så det er bare å finne det på kanalen min, alle som vil. Men likevel, det som det får meg til å reagere på, er jo for det første at dette er andre gang du begynner å opp til noe med kropp å gjøre. Noe med at jeg liksom er... opptatt av kropp, ikke sant? Første gang er det det at jeg lager karriere på visse brystene mine. Ja, ja. Det er det. Så jeg har skrevet ned et lite notat, ja. Ja. Ja, det er jo det også at jeg opplever at jeg kritiserer Sebastian mye, for vi er såpass uenige, ikke sant? Men jeg vil si, og jeg vil poengtere at jeg kritiserer Sebastian i måten han snakker på, og det han sier. I retorikken hans, og i det han sier, ikke sant? Vi er jo enige. Jeg kritiserer ikke han i på en måte... hans persona i form av om han har lyst om han har lyst til å være modell eller om han har lyst til å være pen skjønner du alle de tingene som er sånn jeg kritiserer han på sak og jeg er jævlig lei at han ikke bare kan gjøre det tilbake at han må prøve å sverte meg for at det jeg sier skal ha mindre verdi det er nesten litt som om han er forelsket nei, men han skal angripe andre sider av meg for at det jeg sier skal få mindre verdi er det for skummelt det jeg sier? Det er det jeg sitter med. Kan ikke det stå i seg selv? Må du prøve å få folk til å tro at jeg er oppmerksom og sjuk på kroppen min? Eller at jeg er opptatt av å blotte meg eller vise meg frem? Må du prøve å få folk til å se det så de ser ned på de tingene jeg sier? For hvis ikke er de for skumle? Han er veldig opptatt av deg. Jeg blir helt slått i bakken av det her. Men jeg kan ikke sitte her og si at ikke jeg ofte kritiserer han. For meg er han... ikke opptatt av han. Nei, jeg er opptatt av hva han sier. Det er det som er casen her. Så jeg er opptatt av hvordan bilder han legger ut på Instagram, eller om han poserer med masse penger. Be my guest, liksom. Det er ikke det vi er uenige om. Jeg er ikke ute etter å ta deg på det at du har lyst til å bli rik. Vær så god. Bli rik. Det jeg tar deg på er jo at jeg er uenig i dine holdninger til kvinner. Jeg er uenig i din retorikk når du snakker om innvandring. Jeg mener det er skadelig. Ja. Kan ikke du bare diskutere med meg på sak da? I stedet for å prøve å sverte meg og prøve å 100% finne på oppspinshistorier om hvordan jeg opererer på Instagram for å få liked. Ja, jeg er enig, det er søkt. Det er utrolig søkt og utrolig sånn, det var så tydelig en sverte-kampanje for å sverte karakteren min. Og det funker jo. Åpenbart funker det. Alle elsker å hate influensere. Alle elsker at ja, det er bare utenfor oppmerksomhet, det er bare ut etter det. Det funker som faen. Ja, det er et slitent narrativ. Det er et slitent narrativ, og det er billig triks. Ja, definitivt. Heldigvis da, så er det jo litt deilig å bare få kritikk på helt sånn meningsløse ting. Ja, man kan jo se på det sånn. Det er jo skadelig for min karakter, men behagelig for at jeg kan sove godt på natta. Skjønner du hva jeg mener? Ja. Og det traff meg null, men du bare ville sverte meg så andre liker meg mindre. Fordi du vil ikke at de skal høre hva jeg sier, eller hva? Jeg har i hvert fall lyst til å bare be han slutt å redusere meg til kropp. Det er lov å ønske seg noe, jeg tror. Slenge det ut der ute. Jeg er også drittlei i det narrativet at Man kommer ikke bort ifra at hvor flere ganger du nevner at jeg gjør det, og Casey at jeg skjuler likes, det er dårlig. Det er det de andre gutta da spilte inn, at det er sånn, ja, hun skjuler likes fordi hun skjuler møkka. For det første er det sånn, hva er det her for et navlebuskune opplegg, liksom? Hva leter det til for å ta meg? Veldig merkelig. Men ja, hun skjuler ikke på rumpebilden og kroppen sin, hun er pen, ikke sant? Og da blir det den der igjen, kan dere slutte å redusere meg til det dere mener kvinner skal være? For det er liksom litt det også, sånn igjen og igjen så blir det den der jo flere ganger dere forbinder meg opp mot vise puppene, lager karriere på å blotte meg, vil ha masse lags på rompebildene sine, men en gang dere fortsetter å gønne med den narrativet, så bygger dere under den der at liksom, ja, hun er bare utenfor merksomheten, hun er bare en hore. Sorry, det er det dere bygger under, det der horenarrativet, som dere holder så innmari fast ved. Og så er det bare sånn, her sitter jeg, jeg driver min egen millionbedrift. Jeg har en utrolig bra podcast med min verdens beste venninne, som snakker om viktige temaer. Jeg selger ullgensere, og det går dritbra. Og jeg får lov å designe dem. Jeg gjør masse greier. Ingen av de tingene er det dere snakker om. Noen gang. Nei, du har liksom truffet en slags nerve der, jeg vet ikke, det er helt sånn sykelig oppheng. Ja, jeg bare tror at... Fra utsiden oppleves det veldig... Merkelig, ja. Ja, jeg bare synes det er veldig merkelig også å bla nedover Snapchat-siden og si at jeg hater slike kvinner, og så er det fordi du mener at jeg skulle liked på noen på Instagram, og har du åpent på rompebildene mine? Tenk å engasjere deg for det. Jeg skjønte jo ingenting. Jeg synes det er helt... Det er på en måte en diss. De disser seg litt der. Jeg må innrømme at når jeg trykket inn på den, så var det aldri det jeg trodde skulle komme. Nei, er du gæren? Jeg skjønte jo ingenting. Imagine bare sånn... Se for deg at du ser en overskrift som den der, så trykker du inn på den, så er det noe som er en hel teori om hvordan du... Hæ? Nei, jeg venter å tenke å date en fyr, og så sitter han på det til å snakke om forskjellige influensere sine likes, og hvordan strategi de kjører på, og skjule de og... Ja. Hva er det som skjer? Jeg så at jeg har skrevet en ny overskrift nå av meg, også gutta. Ja. Jeg vet ikke hva de drev på. Akkurat nå? Jep, nå kom det. Skal vi se? Skal du gå til å sette inn tampong? Ja, for det får blod i buksa, vet du. Der kom det. Yes, det er slik det er å være kvinne. Fy faen. Da var det gjort. Da var Tante Rue ankommet. Det var proppa igjen og fiksa. Proppa igjen, men må bytte truse etter sending. Takk for info, Frida. Sånn er det. Jeg skal bare si at jeg bladde ned og så en ny overskrift i dag. Jeg har ikke giddet å klikke inn, så det kan være om så mangt. Jeg må ærlig innrømme at jeg... At this point, jeg har ikke sjans til å følge meg i svingende selv engang, hvor vi skal hen. Men da står det hvertfall, det må jo være noe fra Rosen, jeg vet ikke. Rosen? Det har blitt halvt år siden. Jo. Men jeg må printscreena det. Jeg har fortsatt nyhetsartikler om den. Den gutta Rosenen. Den de har som forsidøter på gutta sin side. Skal visst, den er faen skjermbilder. Skal vi stå skjermbilder da, vet du. Der står det nemlig... Skal den få lese selvfri deg? Ja. Sjalu på Oscars nye dame. Har han fått deg kjæreste? Jeg vet ikke. Åja. Og du er sjalu, tydeligvis. Fordi da er jeg forelsket Oscar. Vestelin! Du hørte det her først. Det var bare interessant at jeg har nå en uke kjørt om haterslike kvinner. Neste uke, et nytt bilde av meg, kjallu på Oscars nye dame. Det var overskriften. De har jo sikkert... Et eller annet jeg sa i Rosen som kan kobles til det. At jeg sa et eller annet som hun er heldig, eller et eller annet i Rosen. Jeg husker ikke. Det må ha vært det. Du er dritaktuell kjendis. Fordi han er det gjølle. Han jobber jo med sjekkanalyser på alt de får forskjellige klikk på. Han har funnet ut at Bildet av øynene. Ja, bildet av øynene får min klikk. Det er derfor de gjør det hele tiden. Bildet av gutta som har det på øynene. Ja, bildet av øynene, og så noe. Ikke sant? Det er for mye klikk. Det er Gjølle som har funnet ut det. Det skjønner jeg. Han sitter jo og forsker på hvordan Oscar skal bli mer kjendis. Eller gutta da, eller alle de der. De har jo helt team. De har alle mannet i troppen nå. De har funnet ut at bildet av øynene funker best. Skal jeg begynne med det også? Bildet av øynene og skrivene på skrivene. Jeg tror ikke det funker så bra. Men det er tydeligvis da. Ingenting som handler om penger går forbi de der, altså. Nei, uansett. Jeg vet ikke. Det er liksom bare... Jeg vet ikke, de har gjort det sykt bra med den valgkamp-greia nå, ikke sant? Jeg synes det går skikkelig bra. Jeg er jo på en måte... Sånn som de jeg tenker, jeg tror de er småkritisk til meg når jeg skal ha en innflytelse på folk foran valget, så er jo jeg en... småskeptisk til dem, jeg skal innrømme det. Men jeg synes at den sendingen og det konseptet, og jeg synes de har avviklet det kjempebra. Nå snakker jeg om den der sirkelen hvor det ene er sin statsminister, og til og med statsministerkandidat, eller leder av partiene. Så nei, de skal ha honnør for det. Det er ikke noe operasjontag ut av, det har det aldri vært, men så lei jeg av at jeg skal bare sverte kampanjen, at det ikke bare kan være at de er uenige med meg. Kan de ikke bare glemme deg litt nå? De kan glemme meg, og hvis de skal snakke om ting, så kan de gjerne snakke om hvor vi er uenige, eller hva jeg har kritisert dem for, eller at de er uenige i det. Men også blee. Jeg bryr meg liksom ikke om hva de syns, og hva du syns heller, hvis du skjønner. Nei, jeg skjønner det, men jeg synes det er Det er bedre, ja. Det er veldig mye bedre. Det er ikke så tydelig. Kan vi mot hverandre finne en annen å engasjere dere i? Kjedelig. Frida, hva skal du denne uka ha? Litt forskjellig. Vi skal jo nå sammen. Vi skal jo ha en ordentlig jobb seminar-vibes. Ja, i morgen skal vi stille opp på seminar og snakke om hvorfor og hva og reklamering i podcast. Vi skal snakke til ekte voksne. Men der er vi rå. Det er jo veldig godt at det handler om den ene tingen vi kan opp om, som er podcast. Det er veldig nært hjemme. Det er ikke noe falskt annet. Så ingen vet fasiten bedre enn oss, på en måte. Det er ingen som kunne gjort den presentasjonen bedre enn oss, og det er jo en god ting. Så det skal vi i morgen mitt litt ut på dagen, før jeg skal på Lille Bendry sin podcast. Skal du det? Ja, snakke om sjel i livet. Å, det blir spennende. Det gleder meg til å høre om etterpå. Jeg sliter litt med å komme med en hendelse. Når du hadde på den der sykehustrøya. Ja, det er den jeg har tenkt på mest. Men så er jeg også sånn... Jeg vil velge meg omhør, for jeg synes det er spennende. Og nå får jeg muligheten til å snakke med en som kan det. Og da har jeg ikke lyst til at det skal være noe jeg egentlig ikke lurer så mye på, hvis du skjønner. Så ja, litt usikker på den. Og i kveld så skal jeg... lage biff med poteter og gullerøtter som vi plukket selv i jorda. Fordi vi har vært på garsbesøk. Vi var på en gård i Aschim på noen opptak vi var med på. Og det er noe med det å komme ut og touch some grass. Ja, det må til. Og vi gravde i jorden etter poteten og gullerøtten og sånn. Det var virkelig drømme da. Dro det opp, og så fikk vi lov å ha det med hjem. Og i dag skal jeg spise det som jeg har dratt opp med hendene av jorda. Ja, og det at han bare sa «Dette er en potet», og da ble det alle disse potetene. Ja. Det gjorde noe, og det er jo som om vi ikke vet det på en måte, vi har jo lært det her, men allikevel er det som om vi har bare neglisjert den informasjonen i veldig mange år. Ikke veldig relevant på en måte dag til dag i hva jeg gjør, men samtidig, jeg spiser jo hver dag, det er jo kjempe relevant for meg at jeg kan putte en potete i jord og få flere. Egentlig, hvis du skjønner. For din eksistens er det faktisk veldig relevant. Ja, men det er det man tar seg selv i går og får et sånn, hvorfor har jeg tenkt så lite på det her, hvis du skjønner. Hvis du skjønner. Ja, og jeg vet ikke, det var noe med det å kjøre ut av byen. Nå har vi bare vært litt tilbake etter sommerferien. Kjøre ut av byen og bare... Sensommer er jo helt mye. Og bare se at stillheten bare senker seg mer og mer for hver kilometer du kjører. Du ser mer og mer gress og grønt og natur. Og så komme frem dit på tuene. Og det er bare helt stille. Det er bare noen hunder som gjeffer, som skal passe på på tuene der. Killinger og lam og griser og kurer. Det mener jeg er veldig aktuelt, fordi det er jo ikke representativt for det vi spiser i butikken, når det kommer til dyr. Vanlig animalsk diet fra Kiwi, liksom. Det er jo i størst grad masseproduksjon, ikke sant? Disse store, store, store produksjonene av gårdene, hvor dyrene ikke nødvendigvis har det noe bra i det hele tatt. Men her? Så det å komme ut her, ja, men det var akkurat det, det er jo det, fordi Men ingen av oss er vegetarianere, og da mener jeg at det er viktig at man også er med på konseptet, at da er det et levende dyr som har blitt drept som du spiser, hvis du først ikke er vegetarianer, ikke sant? Det er jeg komfortabel med. Og du må være komfortabel med det. Men da mener jeg at det er veldig lett å være komfortabel med det. Nå snakker jeg lettere enn noe annet, for noen er det jo det umulig uansett, og da er du åpenbart vegetarianere. Burde du i hvert fall være det, hvis du ikke er komfortabel. klarer å rattle around the concept at dette har vært et levende dyr som har blitt drept for at du skal spise det. Men det er ganske mye lettere å ikke kjenne det røske i deg i empatien din eller i noen ting når du er på en gård hvor du ser dyra leve virkelig verdige liv. Fly rundt i åkeren og ha masse space. Spise gress og knulle hverandre. Ja, ja, og de blir behandlet med respekt. Du merker at bonden har bare så utrolig stor kjærlighet for dyrene sine, og er virkelig opptatt av at de skal ha det godt, og så blir de slaktet. Og det er jo åpenbart ikke en lønnsom måte å drive... drive gårdsbruk på eller produksjon av dyr da eller kjøtt men da må du jo de selger jo direkte til kundene ikke sant for at det skal kunne gå rundt de kan ikke være med å konkurrere i markedet han må gi billig kjøtt fordi det var det jeg sa Frida sa og jeg stilte meg enig at når vi ser de kune her og så tenker jeg skal spise den kua, så går det fint. Jeg har ikke noe... Det røsker ikke i empatien min. Kan ikke bitt litt på den lille babyen. Ja, ikke sant? I en helstikket baby. Men den skal få lov å bli stor først. Jeg vil ikke spise kalv. Nei, det vil ikke det. Men så vil jeg jo kanskje litt innom. Jeg vet ikke. Spiser man kalv, var to storfei? Nei. Jeg tror faktisk jeg bare blandet. Det er det de sa, at det er ikke noe egentlig, det pleier ikke å være tydelig hva du spiser, om du spiser okse eller ku eller kalv, at det er egentlig ikke merket i butikk, da det var storfe. Og ikke til en stor overraskelse fikk vi høre at okse versus ku, så er det ku som er mest marmorert, altså best kjøtt, så den er mest fett og deilig. Men de selges bare som samme i butikken. Ja. Det jeg mente da var at jeg tror at hvis vi hadde vært på en kjempeproduksjon, et sted som er representativt for det kjøttet vi spiser i butikken, da tror jeg vi ville stått med en helt annen samvittighet. Det er sannsynlig. Når vi stod og så på de, og så det livet de levde, og tenkte, er det verdt? Eller synes du det er vondt å tenke på at jeg skal dø nå for at du skal spise det? Og hele livet her er bare for at du skal spise det? Definitivt, ja, ja, det er verre det. Mye verre. Ja, det er absolutt verre. Ja. Men han bonden på den gården var jo 27 år, var han det? Nei, han var 97. Så 28 år da. Å drive gård der sammen med kjæresten din, og bare det å få innblikk i noen som er cirka litt gammel som deg, og bare lever et helt annet liv, det er fantastisk. Ja, det er skjønner. Ja, for det du gjør litt det vi snakket om helt i starten av denne episoden her, at det liksom bare åpner opp litt sånn, åja, det går an å gjøre noe helt annet. Ja, et øyeblikk var jeg sånn, trolig skjønner vi, for det er Vi satt oss ned og fikk veldig god mat med korn som var bakt fra nabogården og brød var bakt. Det var helt nydelig. Vi driver jo ikke med melkeskyr, men det er noen borte i Gøn. Alt var superlokal. Det var kortreismatt. Det var digg og koselig og alt det der. De hadde noen venner på besøk. Blablabla. Og så kom hun ene, kjæresten hadde vært ganske utabilde hele tiden, egentlig. Jeg tenkte hun var sikkert litt genert, og så tenkte jeg, dette var mine refleksjoner rundt kjæresten. Og så kom hun og satte ned når kameraene var borte, og så sier bonden sånn der... ja, hun er bare ikke glad i kamera, så hvis hun skal være litt sånn, så ikke gjør det på en måte. Og jeg har aldri vært så sjalu i hele mitt liv, for jeg var sånn, det er jo sånn jeg føler meg. Hva er det jeg driver med? Hvis du skjønner, jeg fikk den bare sånn... Og du var da med kamera? Ja, og jeg bare var sånn... I det øyeblikket ble jeg fylt med sjalusiet hele meg, sånn jeg kan aldri si det. Hvis du skjønner, jeg kan ikke si det, ever. Bare sånn der, jeg er ikke komfortabel med kamera putt i vekk, det er for sent. Det er liksom, det er alt. Det er alt for sent. Hele livet mitt er formet rundt kameraer. På alle mulige måter. Og det blir litt sånn sært igjen. Men jeg bare merket en sånn enorm sjalusi. Og så satt jeg og så på henne og tenkte sånn, det er et standpunkt du har bare tatt, og det går ikke utover noen fordi du lever det livet her. Så det er jo ingen kamera-retryne ditt uansett. Og jeg har ikke sånn masse kamera-retryne mitt heller. Jeg holder meg unna å være på TV og alle mulige sånne ting. Men likevel er det jo bare så små ting som jeg vil ikke også være sær. Det er den der evige battlen rundt sånn, jeg vil ikke bry meg så mye om... Jeg vil ikke bry meg så mye om... at folk tar bilder av meg og sånt, ikke sant? Jeg vil ikke at det skal utfordre min selvfølelse. Fordi det blir en greie, det blir en sær ting, men for hun blir det ikke engang det. Og det var det jeg var så luf for, for jeg var sånn, du er i en setting hvor det er ikke mye å spørre om. Jeg er i en setting hvor det hadde vært en kjempesær statement, ikke sant? Og det er drømmen min, men det er veldig sært, og det vil jeg ikke. Da vil jeg ikke gjøre det. Nei, for du vil ikke at det skal være en så stor greie? Nei, jeg vil at det skal være en liten greie, sånn som det var åpenbart for hun. Ingen av de på den gården der av vennene hennes og kjæresten... tar opp kameramobilen ofte, det skjønte vi. Og så bare tenkte jeg sånn, ikke sant, ja. Det var bare en veldig merkelig følelse. Men det må man jo ta med seg da, i videreutvikling av hvordan man skal forme livet sitt. Ja, selvfølgelig. Men det var en ganske sterk jalousi, men samtidig også tenkte jeg sånn, beundret også at hun var litt i grønn og strø, litt litt. Tenkte at du kom ganske fort til det. Ja, jeg er enig. Det er bra jobba. Du har satt en grense til å føle på det. Ja, og laget liv som gjør den typen grense helt chill. Ja, jeg er enig. For jeg har hatt mennesker i min familie, sånn granntanta mi, hun hadde ikke pass, fordi hun var så kamerasky. Oi. Ja, men det er jo voldsomt da. Og da blir du jo over i syke sykdom igjen, da er du jo gæren, ikke sant? Ja, eller det kan være veldig slitsomt for deg selv. Ja, men det er ikke det det er snakk om. Men det er det snakk om å liksom... at det skal forventes at du sånn, hvis man sier sånn, jeg vil ikke bli filmet, så er det sånn, hvorfor det? Synes du du er stygg? Og så er det sånn, nei, jeg synes ikke jeg er stygg, jeg bare vil ikke bli filmet. Jeg bare er ikke komfortabel med det. Og det er to forskjellige ting, men i vår verden er det en direkte lenk til, synes du du er stygg, ikke sant? Eller synes du du er stygg, eller hvorfor vil du ikke det? Ja, har du dårlig dag? Ja, hvorfor vil du ikke det? Er du lei deg? Så er det sånn, jeg er hverken lei meg eller synes jeg er stygg. Jeg bare vil ikke. Jeg bare vil faktisk ikke bli filmet og tatt bilder. Jeg vil ikke at det tredje øyet skal være med i dag. Nei! Og jeg tror også, det er jo åpenbart fordi at jeg tror grunnen til at jeg kjenner et sånt stert kall for det, er jo åpenbart fordi vi mennesker er jo ikke laget til å ses mye på oss selv. Vi skal jo egentlig ikke det. Vi skal se på hverandre. Det er et godt poeng, altså. Fy faen, det er et godt poeng for deg, da. Ja, vi skal jo ikke det. Først kom speilet, og så kom kamera. Og speilet er greit nok, for det er et rom, og du ser det på morgenen og på kvelden, ikke sant? Men du skal ikke egentlig se deg selv så mye, og det er jo derfor det har blitt veldig populært å endre på utseende og sånt, fordi vi selv ikke liker det vi ser. Men vi har jo veldig sjeldent problemer med hva andre syns om oss. Det er jo ikke sånn at jeg sitter i et rom noen ganger og tenker at alle her er stygge. Jeg bryr meg jo bare om hvis jeg måtte se alle alle de vinklene alle disse menneskene ser hvert sekund det har vært ubehagelig for meg å se ikke sant? jeg vet ikke det vi har ikke ment det å se oss selv vi har ikke speilbildet vi har ment det å se hverandre hverandre, ikke sant? og det er jo så det er en helt naturlig instinkt egentlig å være sånn selvfølgelig lengter man etter en tid hvor jeg slapp å se meg selv unaturlig mye ja for det er jo bare rett og slett det der jeg kan se meg selv i en helt normal mengde som er sånn morgen og kveld og i speil her og der og plutselig er jeg på ferie og har lyst til å capture et minne liksom men sånn Denne konstante overvåkningen er jo faktisk helt utrolig ikke det mennesker skal se seg selv. Skal du egentlig ikke det? Nei. Så jeg tror egentlig bare at det er dyret i meg som er sånn å nykke litt på det. Jeg tror ikke det er så mye dypere enn det. Men nei, jeg synes dette høres utrolig logisk ut. Alt går hjem hos meg, altså. Ja. Virkelig. Jeg har tenkt meg over det selv, bare sånn, hvorfor er det sånn at jeg hater det? For det er virkelig, det er jo at det er en slags rus i et godt bilde og en god film. En slags rus i... og se seg selv fin, ikke sant? Rus i et godt bilde, det er en slags avhengighet i det nesten, at det er sånn, åh, det var et fint bilde, herregud, er jeg bare så fin, bare helt uten å tenke over det, ikke sant? Så blir man litt glad, så har man lyst på å til en annen gang et sånt fint bilde, ikke sant? Og det synes jeg jo er en gøy ting, liksom en gøy følelse, og man får en liten sånn, o, av det. Men vi er liksom egentlig ikke programmert til å se så jævlig mye, ikke sant? Det er det, vi er programmert til å egentlig, ja, se det bildet da, her og der og hver som helst, sånn ser jeg ut da, ok, ikke sant? Så går dagen videre. Ja, så det er klart at det er veldig ugunn styrke jeg har. Sitter her nå og blir filmet mens jeg snakker. Altså, virkelig? Ja. Men jeg synes det er superinteressant, og jeg er veldig for at man skal kunne sette de grensene, og jeg tror dessverre jeg får at det skal være en større aksept for å sette de grensene. Uten at du synes du selv er stygg, eller sliter psykisk, liksom. Ja, og uten at det er en veldig statement. Og så mener jeg at andre filmer seg selv, det synes jeg også skal være, jeg synes det er provosterende når folk blir irritert at andre filmer seg selv. Jeg er enig. Det er sånn, la, Det har jo bare med deg selv å gjøre. Ja, det er det. Andre filmer seg selv. Men du skal ha full rett til å ikke ha lyst til å bli filmet. Du? Ja, det er akkurat det. Fordi du blir eksponert for ditt eget utseende, mot din egen ville, hele tiden, ikke sant? Men det har jeg jo tenkt på, og jeg har jo så mange venner som snapper, hver dag, hele dagen sin og sånn og jeg er med i det og blir filmet masse, jeg aner ikke men da vet jeg når jeg er med disse menneskene at når jeg kommer hjem i kveld, ser ikke jeg gjennom dem story for jeg trenger ikke å oppsøke og se mer av meg selv men det er mer når man er i settinger som er mot din kontroll som vi sier da at jeg var i en podcast fordi jeg liker å snakke Det er jo egentlig snakketøyet mitt. Og det er audioformat jeg har valgt av en god grunn. Men jeg blir filmet. Og jeg blir filmet. Og det mest vulgære jeg sier blir klippt ut. Og det kommer jeg til å bli møtt med når som helst på TikTok. Gjentatte ganger. uten at de har søkt opp Frida og Holun-videoer. Ikke sant? De kommer bare opp, og det er forskjellen. Ja, det er forskjellen. Men det synes jeg er veldig viktig. Jeg synes jo det har vært litt interessant å være i andre enden og bo på gjester, som jeg har gjort med den Hva velger du-podcasten. Og der tror jeg at jeg krasjer litt med da produksjonsselskapet. Ikke at de er noe harde på det, de er veldig fine på det. Men deres... jeg skjønner jo dere driver det, ikke sant? Det funker jo, folk hører. Men for meg så sitter jeg der både som den som har boket, men også som en som har vært der selv. Og jeg kjenner at da har jeg jo, tror jeg da, en større interesse over Bavare. For jeg vet hvordan det føles å være i andre enden. Så jeg fikk melding av en nå som hadde vært gjest i podden, og så var det et klipp som personen følte ikke fikk samme kontekst som hvis man hører det i selve podden tatt ut og laget på skjerm og da er det jo ingen tvil, rett ned rett ned, fordi sånn skal det ikke være når du gjester, og jeg synes også man skal kunne forbeholde seg at jeg tror man må som gjest ta stilling til det at mest sannsynlig blir det filmet, men du kan si jeg vil gjerne komme, jeg sier ja jeg ønsker ikke at det skal bli filmet Det må være lov, det må være greit. Det burde være det hvertfall. Som gjest. Ja, jeg tror det er mange du ikke får være med på da, rett og slett. Nei, men det er jo veldig trist, for da går jo så mange glipp av mye klokt. Det er det at tanker og refleksjoner og å være glad i å prate trenger ikke nødvendigvis være glad i å Det er to vitt forskjellige karrierer I gamle dager var det radio og TV Du velger radio hvis du vil prate Og så velger du TV hvis du vil bli sett Men nå er det du velger prating og bli sett allikevel Ja, det er liksom Ja, det glir over i hverandre Ok, Frida, det var fint Vet du hva, jeg skal Jeg tenkte at vi går ut på den Ja, vi går ut på den Nå er det nok Takk for i dag Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!