Velkommen til syvtrettig.no
Med sin kompromissløse stil og bekymringsløse attitud er hun en av Norges største influensere på Instagram og OnlyFans. Og i tillegg til å være åpen om rusavhengighet og vektnedgang kan hun skymte med kjente venner som Jaden Smith og Billie Eilish. Jeg snakker selvfølgelig om Helene Ekra. Velkommen! Tusen takk!
Liker du å bli kalt baby Ekra eller Helene Ekra? Begge. Ekra, baby, Helene, kjærparen, har mange navn. Men hvordan ble du kjent med Jaden Smith? Han de-jemmet meg mange år siden, og så har vi hatt en felles interesse innenfor veldig rar kunst, om jeg kan si det sånn. Vi har veldig kreative sjeler begge to, og jeg er en person som aldri har klart å liksom...
Være starstruck av kjendiser, fordi jeg er... Hva skal man si, liksom? De er bare mennesker. Ja, hvem skulle trodde? Bare veldig kule. Ikke jeg. Og jeg anser meg selv som en veldig kul person også. Så det bare er ikke noe som er plagsomt, eller det er ikke en...
slitsom sånn fangirl-type energi da, som folk setter pris på. Det har også jeg lagt merke til når
At jeg liker ikke det hierarkiet, eller at man på en måte skal se ned på noen, og at man føler at jeg er på det nivået der, og du er der, liksom, og de underkaster seg deg. Jeg liker ikke det konseptet der. Så ja, bare se på alle mennesker som like-minded, rett og slett. At alle er like. Ja, men det er en fin mindset. Men hvem er den mest kjente personen du har møtt, og du ikke har blitt starstruck av? Øhm...
Jeg vet ikke. Kanskje han? Eller du ikke starts rock i det hele tatt? Nei. Det var mer liksom... Oh my god, jeg skal møte Crush mitt følelse, liksom. Å ja! Shit, var det litt kimpann? Ja, altså... Vi har hatt en vennskapelig tone hele tiden, før de årene, også før han sendte meg til London. Men...
Jeg vet ikke, jeg har begynt å, vi har snakket om det, og at det kanskje kan være noe vi kan snakke litt mer om. Jeg kan ikke si noe mer enn det, egentlig. Men ja, jeg vet ikke. Jeg vet ikke, at vi bare er kanskje, vi er gode venner i hvert fall. Men dere snakker fortsatt? Ja, ja. Tenker du å dra til USA neste år? Eller i år? Jeg får se. For å møte han? Fordi det kanskje er noe mer?
Jeg vet ikke. Jeg er ikke en gossuper egentlig. Nei, nei, nei. Men det er jo veldig koselig å høre at du står bra til på kjærlighetsfronten. Men da er du single også, eller? Nei, jeg er polygam. Åja, altså du er. Er du et åpen forhold nå? Ja, men jeg vil heller kalle best friends with benefits. Ja, jeg er det, men vi kaller ikke hverandre kjærester liksom. Nei. Veldig komfortabelt og veldig deilig følelse. Ah.
Er Jaden Smith det også? Nei. Eller jo. Jeg trodde du mente, er han med i den? Å Gud. Jeg vet ikke. God spørsmål. Kunne du sett hvor du har hatt en kjæreste i Værhavn? Ja. Er det drømmen? Værteland. Værteland? Ja. Det må jo noen å besøke når du skal reise. Ja, ikke sant? Når man drar til USA, så er det flit av Jaden Smith der. Ja, ikke sant? Hvem har du i London da?
Det kan jeg ikke si. Nei. Spennende utgangspunkt. Er det bare gutter, eller er det gutter og jenter, eller er det alle kjønn? Jeg er panfil, men jeg har ikke utforsket romantisk med jenter enda. Det er nok mest fordi jeg merker at jeg er mer...
dominant med jenter, mer submissiv mot gutter, og jeg liker når jeg er i en relasjon å være litt sånn housewife-energi da. Jeg liker å gå liksom hele hjemmet og liksom fikse og lage mat. Så gøy. Da har du veldig heldige kjærester. Du liker å varte opp for dem. Spennende. Men det gjør du ikke med jenter? Ikke, jeg vet ikke enda. Jeg har ikke opplevd det enda, men...
Jeg er alltid åpen for det. Deilig å være så åpen. Det er veldig befriende. Det er en fin følelse. Merker du noen ganger at du får fordommer, eller at du oppdager ved deg selv, sier det ved deg selv, hvor du ikke er så åpen som du kanskje trodde? Ja, det er veldig, veldig spennende med polygami. Sånn, jeg ønsket å
utforske polygami fordi jeg merket hvor utrolig toksik jeg kunne bli i mange situasjoner. En del av min diagnose, histrionisk personlighetsforstyrrelse, er jo at man er paranoid. Det kommer jo også fra mine trøymer fra barndommen og liksom dommedagsfølelser og alt sånt som gjorde at jeg ble veldig
Jeg sitter og er sur fordi denne kjæresten er et sted og gjør noe som er... Vi alle kjenner oss igjen i den greia der, sånn hvem, hva gjør du med den personen? Så er det bare hodet ditt. Og så sitter jeg og tenker, hvorfor gjør jeg det her med neste? Her? Hvorfor? Skal han være liksom faren til barna mine? Nei. Hvorfor bre meg så mye da, rett og slett? Ja.
At du blir overrasket over hvor mye du bryr deg over noen du ikke trodde du brydde deg om? Nei, men liksom den negative følelsen av å eie noen, eie en person, fordi jeg vil jo ikke bli eid. Så jeg måtte tenke sånn, ok, hvorfor sitter jeg og skal gjøre det her mot denne personen, men ikke mot tilbake, liksom. Det virket bare...
Det virket bare ikke riktig, og så var det kjempedeilig når jeg ser disse nye situasjonene i nye forhold, hvor jeg forstår at for eksempel han da, han er fra Danmark, og han
hvis han er ute et sted og er med mennesker og sånne ting, jeg blir kjempeglad på hans vegne, for jeg kan ikke være der. Og det er sånn man må tenke og ønske virkelig det beste for en person
på en måte da, og ikke være sånn nei, jeg vil ha det for meg selv, du skal kun være med meg og ingen andre, og ja, jeg bare synes den følelsen der er veldig fin da. Men jeg synes det vittner om hvor åpen du er når du klarer å se, oi her setter jeg mine begrensninger, dette vil jeg ikke, altså jobber du med det, og
ofte hvis man kjenner sånn, oi, her var den siden jeg ikke liker så godt med meg selv, så har man jo veldig lyst til å se vekk og være sånn, nei, ignorer det, det er ikke meg. Jeg er ikke fordåsfull. I don't know her. Ja, I don't know her, og det har jo jeg gjort mange ganger. Same. Ja, men også er det noe med bare, oi, jeg er sjalu. Yes.
Fordi jeg vil ha det Og så som du sier sånn Jeg vil ikke bli eid Da kan ikke jeg eie andre Men jeg kjenner meg igjen Jeg vil jo eie alle Same
Men jeg vil ikke at de skal ha i meg. Nei! Jeg vet ikke. Det er akkurat det. Ja. Men alle blir jo litt psycho når man er forelsket. Når du begynner å sjekke snapmaps, så er du godt forlenket. Snapscore. Å nei! Enda mer! Ja. Og begynner å skrive opp snapscore i notater for å sjekke. Var det en tre eller en fire? Hvorfor er det en ni?
Du snakker om dine egne erfaringer. Nei, jeg kjenner det. Når du ser at noen forsvinner fra Snapchat, da tenker jeg at de har ikke vært aktive på 24 timer. Det er veldig spennende. Det folk glemmer ganske ofte, det konseptet med sosiale medier, det var ikke så lenge siden før folk...
Når du kontakter noen, så svarer de når de liksom har tid til det. Men nå er det sånn, ting, ping. Hvorfor svarer de ikke? Så er det liksom instant. Og i tillegg. Alt skal være med ingen gang, liksom. Så er det sånn, oi, men kanskje han har svart på Snap, eller kanskje han har svart der. Så du rekker å bli avis på alle fucking plattformer som fin.
Og når du er ferdig med å skjenge Gmailen, så begynner du på en ny runde igjen. Og så er det bare sånn, kanskje han har sendt på den kontoen, eller han vet at de har flere Instagram-kontoer. Åh, Gud, det er så relatable. Og så bare, ja. Så sitter man der. Ikke sant? Ja, fordi du får de følelsene, selv om man er i et åpent forhold.
Ja, bare på en prosesserende versus destruktiv måte, om man kan si det sånn. For eksempel en grense som vi har satt sammen, er at når vi er sammen, så er det kun deg og meg. Da er det ingen andre som skal komme, og kanskje de har en relasjon fra tidligere,
Fucking ok, sure. Jeg er ikke der da. Men nå? Ikke snakke til den personen. Enkelt og greit. Du er med meg. Ja, for det er en fin regel da. Gi oppmerksomhet til hverandre når man er fysisk til stede, og så ellers
Så vil jeg bare ikke vite om det, egentlig. You know? Så lenge alt går bra. Så det er som en fransk affære. Fransk affære? Ja, jeg har en fransk venn, og hun fortalte at alle franskvenn og franskvinner har liksom en posi. Men man vil bare ikke vite om det. Og så, jeg vet ikke om dette er sant, men bare sa det. Guess I'm French, then. Guess you're French. Ja, fordi da har de det, men man trenger ikke å vite om det. Ja, ja.
Men det skal ikke være hemmelighetsfullt heller. Vi tar disse samtalene med hverandre ganske ofte, bare for å sjekke opp med hverandre. Og det skal...
for å si det på litt moderne språk main bitch og side bitch det konseptet er veldig greit og denne main bitchen er jo den personen som du sender god morgen, god kveld god kveld går liksom alle disse fine tingene til og deler livet ditt med og er den beste vennen din med romantisk relasjon og så er det disse andre menneskene som bare skal tilfredsstille mer fysiske behov og oppmerksomhet da og
Men så det vi har på en måte blitt enige om er at hvis plutselig som jeg har sagt til han da hvis du får alle disse følelsene og driver og skriver god morgen til en jente hele tiden, så si fra om det i hvert fall. Fordi jeg er ikke så sykt interessert i trekantrama eller liksom det der er jeg ikke så interessert i. Men for guds skyld
Jeg er ikke der, som sagt. Så gjør hva du vil. Men hvor er han for deg nå? Er det han main bitch eller side bitch? Main. Han er main. Er du hans main nå? Ja. Men hvordan hadde det vært hvis han ringte og sa at du hadde funnet en ny main? Hadde du syntes det var greit å gå...
er det greit at jeg spør om det? Det var veldig gode spørsmål, og ja, det går helt fint. Ja, kanskje, kanskje ikke. Jeg får se hvordan jeg hadde taklet stoltheten min. Det er veldig interessant. Og det er det på en måte derfor jeg tester meg selv hele tiden, fordi
Jeg ser på forhold, alle mennesker du møter, alle ting som skjer, er jo en erfaring for å steppe videre inn i livet. Og på en måte, din baby daddy er jo din final boss. Den siste personen du skal conquer, liksom. Final boss? Og alle de andre skal liksom være stepping stones som du skal...
lære av og med så baby daddy that's final destination yes, helt riktig true that, Jaden Smith
Jeg skal ikke putte noe ut i universet. Nei. Men hvis universet vil gi det til deg da, da tar vi imot våpne armer. Yes! Helt riktig. Perfekt. Men, ja, fordi du er influens... Jeg klarer ikke å snakke. Du er influenser. Hvordan begynte det? Jeg...
gikk jo ned i vekt, som jeg har fortalt på mange plattformer før. Startet å studere en bachelor i ernæringsfysiologi, og så hadde jeg gått ned i den vekten og var endelig på et punkt i livet hvor jeg kunne begynne å kle meg som jeg ønsket. Jeg er jo en visuell person,
Kanskje litt abus, men jeg har bare alltid vært veldig teatralt, skar meg som et barn, og jeg har alltid vært veldig out there, og alle veggene mine må ha alt jeg eier hengt opp på veggen. Jeg bare elsker visuell kunst. I og med at det er et museum. Åja, skikkelig. Det er helt nydelig. Så...
Jeg fikk endelig denne selvtilliten tilbake da, etter jeg kom meg ut fra depresjonen, etter faren min var i fengsel i tenårene mine, og alle disse tingene, så startet jeg å poste da, fordi jeg kler meg kanskje tre outfits om dagen. Jeg skal ikke ta det som gjennomsnitt, men kanskje liksom. Tre outfits om dagen? Jeg elsker å bytte mine outfits, fordi de forklarer mine følelser,
Altså, i dag så føler jeg meg veldig pure, sånn ni, fresh. Så da ble det hvitt, ikke sant? Ja. Og i femte klasse... Du har en nydelig poplin, bomullskjorte. Altså, du ser strøkende ut i leddet. Takk, det samme. Og i femte klasse så var jeg emo, og det var jo da faren min var i fengsel for familievål, så da var jeg veldig sånn...
Fordi jeg bare beskriver meg selv. Forståelig. Og så startet jeg bare å poste bilder av det på Instagram, så jeg hadde et arkiv for meg selv.
Jeg har alltid vært på sosiale medier. Blog.no var jeg på topplisten i asker da jeg var 13. Åh, goals! Yes! Og jeg ble kalt for en... Åh, jeg cringer sånn, men... Forenspring kjendis. Var en sånn greie... Åh, jeg vil ikke gå inn på det en gang. Jeg gjorde litt. Så var det sånn... Tenkte jeg Twitter, bare helt anonymt. Og...
Og folk kunne stille deg spørsmål uten en konto også. Den ble stengt på grunn av mobbing, så du kanskje kan... Ja, det er jo... Jorden ganger Twitter ganger... Ja, ja. Verste kombinasjon. Det er bare tenåringer på det. Virkelig ikke bra. Nei. Fy faen, hvem var det som grunnet den ideen?
Ikke noen smart folk. Men da kunne man jo svare på spørsmål og lage content på en måte ut av det. Jeg, siden jeg var overvektig, så måtte jeg kompensere med å bli morsom.
I hvert fall så kan personligheten min være bra. Og da bare postet jeg mye morsomme lister av ting jeg hatet, som er litt sånn sånn, rute til shorts på karer og liksom sånne dumme ting. Så det ble, den siden ble stengt, og så har jeg bare egentlig alltid vært online. Kronisk, veldig online. Tumblr og så videre.
Pixo? Pixo, ja. Wow, jeg hadde gitt så mye for å se mine Pixo-sider. Jeg også. Tidlig koding og sånt. Hva? Jeg er glad jeg var på et punkt akkurat hvor ting er untraceable til klassen.
Ja, men i hvert fall da. Så startet jeg på Instagram, og det ble plukket opp av Heusen og Beiti, og noen sånne hype-bay-typer sider, som hadde funnet noen av bildene mine, repostet det, og så innset jeg bare, hei, er det sånn ting funker da? Jeg hadde aldri et bevisst mål om å liksom...
øke følgere eller noe sånt det var egentlig bare kontentet som var viktig for meg men så havnet jeg jo fordi jeg ble jo kjempeinteressert så havnet jeg inn i et stort samfunn da med internasjonale influensere mye fra London og mye fra liksom Danmark og så videre
Og alle vi, vi jobbet jo sammen og ble sendt til forskjellige sånne events i London og kjøben, fashion week, whatever.
Og det var bare gutter hver vei. Jeg var den eneste jenta. Så det var veldig gøy for meg. Det kan jeg se for meg gøy av. Det var veldig artig. Ja, så det bare ble det som et veldig stort samfunn, og det var veldig populært på Instagram akkurat da, men det er det sikkert fortsatt, men jeg er ikke like aktiv på Instagram nå.
men sånn inspo-pages, hvor du liksom, du tagger, la oss si, cozy streetwear da, som, shoutout til dem, som har masse, masse fine bilder av cozy streetwear. Og så tagger du dem, de reposterer da for de content, og du får følgere, og så er det bare bla bla bla, så det var sånn følgebasen min startet da, rett og slett. Åh, gøy.
veldig gøy. Nå har jeg begynt å få interesse tilbake for Instagram. Jeg måtte ta pause i et par år nå for å jobbe mentalt med meg selv, og da er det ikke alltid så gøy å være sånn «Se på meg!» Nei, introspektivt.
Og så måtte jeg rebrande også. Jeg var ikke fornøyd med det jeg endte opp med å bli. Fordi jeg følte at jeg endte opp med å lage content for det som hadde blitt requestet. Og ikke det som jeg liker selv, som var hele starten. Og da ble det til en jobb, og jeg er sånn, faen, og da...
Det er ikke det lenger Ja, det skjønner jeg Men nå kan man også følge deg på en annen Instagram-konto som du har Som heter BabyinRehab Og der har man jo fått følge deg fra du ble lagt inn Til egentlig nå Du postet jo fortsatt ting der Men Hva var det som gjorde at du ville legge deg inn på Rehab? Jeg har Hatt fire Hudoperasjoner for å fjerne Overflødig hud Til
Etter at du hadde gått ned? Etter vekthapet, ja. Gikk ned ganske mye. Gikk ned 70 kilo. 70 kilo på avslutt. Halve kroppsvekt min. Det er rart å tenke på. Gratulerer. Tusen takk. Beinart arbeid. Thank you, thank you. Men ja, man kan ikke...
Kan ikke gå ned hud i vekt dessverre. Det er på utsiden av kroppen, og uansett hvor mye fett jeg gikk ned, så var det fortsatt et problem. Og så hadde jeg fortsatt ubehandlede traumer, så da jeg fikk smertestillende av disse kirurgene, eller fra denne prosessen,
Så ble jeg sånn, oi, det her var jo en veldig quick fix, det liker jeg. Det var gøy. Og liksom numme følelser da, og numme potensialet mitt. Ja, bare å rett og slett ikke tenke på det som jeg visste at jeg skulle gjennom da. For jeg visste at det her er ekstremt mye ting som må prosesseres, men det er sånn, ja, i morgen i stedet for...
I to-tre år, liksom. Og sånn ble det. Tror du at du byttet ut mat med rus? Ja, absolutt. Alle disse tingene er jo sånn instant gratification. Du vil alltid sitte og søke etter noe ekstremt, mindre du har klart å harmonisere deg selv. Så det var... Og så brukte jeg også litt det som å, jeg har glemt å spise. Ikke sant? Ikke bra. Men...
Jeg gikk gjennom de tingene der, og så forstod jeg at jeg var... Kan jeg bare spørre, hva slags pill du har? Xanax. Det er jo kjempeavhengighetsskap nå. Smertestillende, angstmedisin, rett og slett alle slags typer egentlig. Sånn jeg prøvde massevis. Og så nerve...
Hva heter den? Det er sånn nervestimulerende type medisiner, lyrika og sånne ting, fordi jeg har fantomsmerter. Jeg har jo mistet masse deler av kroppen min. Og så plutselig gjør det vondt der, og det er jo ikke noe der. Veldig trippy følelse, men...
Er det ekte? Det visste jeg ikke at det fantes. Fantomsmarter er kjempeekte. Det er veldig freaky. Jeg har ikke tenkt over hva det egentlig innebærer, men det må jo... Herregud! Sånn er det med en som har mistet armen sin. Plutselig kjenner du det klør i fingeren. Det er sånn...
What the fuck skjer med nervene? Ja, fordi nervesenteret sitter jo i hjernen, og så er det helt fucka. I know. Og når du fortsatt sitter og er selv traumatisert, så er det sånn, ok, men da er det her noe man gjør. Så var det tydeligvis ikke noen ting som ikke var helt ferdig, så var det jo traumebehandling. Og da var jeg sånn, ok, men jeg vet at jeg må faktisk få litt mer hjelp enn å bare gå til psykolog et par ganger i uken, liksom.
som jeg gjorde en stund. Jeg har lyst til å sjekke meg inn på døgnbehandling, fordi, first of all, leir skole! Det er gøy, og jeg liker å sette meg inn i det.
og oppleve noe nytt og ordentlig leve da liksom men rehab ser litt ut som en folkehøgskole det gjør jo det veldig, og det føles sånn wow the drama, the gossip det er veldig it's giving altså farlig har jeg vært på rehab han var på rehab på toten og så gikk jeg på folkehøgskole på Gjøvik og så var det eneste forskjellen var at maten vi hadde litt bedre mat enn det han hadde
To real! Oh my god! Det har jeg snakket masse om på babyen min. Det er sykt. Men nei, jeg forstod at jeg ønsker døgnbehandling. Jeg har vært veldig, veldig heldig, og på en måte gikk inn fra legen, fikk henvisning der, og så sa jeg bare til psykologen at jeg har lyst til det her, og så kom jeg inn nesten med en gang.
Og det har jeg jo lært nå fra andre mennesker, at de fortsetter å vente tid utover, så det synes jeg er veldig... Jeg føler meg veldig blest og veldig glad for det i hvert fall. Man trenger ofte litt ressurssterkt team rundt seg for å få det til, og det er jo sjelden man har lyst til å gjøre den innsatsen, fordi det er mye bedre med en quick fix som drugs kan være, enn å faktisk gjøre den jobben, for denne jobben er...
Det er litt slitsomt. Men det jeg har lært i livet er at det er de slitsomme tingene som har best gevinst. Svare!
Så, annoying, men sånn er det. Ja, ja. Linnea Myhre var også her i podcasten og snakket masse om at hun har tatt så mye sovepiller i livet sitt for å få sove. Og hun bare, den jobben hun har gjort nå for å kunne sove på ekte, hun bare, nå kan jeg legge meg ned og sove i 10 minutter. Kult. Det har jo vært et år med arbeid. Har den kommet ut? Ja, den ser du. Ja, podcasten er ute og ser inn. Hun har laget egen podcast da. Nei.
Kjempebra Jeg skal sjekke den ut Jeg er på dag 6 med å ikke ta sovepuller Selv
Så det skal jeg sjekke ut. Det er jo som skrevet til deg hele tiden. Faktisk. The universe is telling me stuff. Virkelig. Jeg gikk jo på alle slags piller før jeg sjekket inn på rehab, så det er ikke rart at jeg ikke gikk på sovepiller. Men liksom sovemedicinen fikk jeg jo på rehab, og så klart man er jo selv da, man vil jo bare sove egentlig, så
Da ble jo det en liten vane da jeg kom ut også. Bare at man tar det når man sover. Men hvordan var det å få tak i disse pillene? Det er jo legen som re-hab. Ja, ja, gud. Jeg fikk denne vanen siden medisinen. Folkene på re-hab sa at det er bedre å sove enn
Så da var det sånn greit. Men så tenkte jeg nå, jeg har ikke lyst til å gå på noen piller. Piller generelt er litt triggering for meg nå som jeg har gått over 450 dager pillefri. Gratulerer! Tusen takk! Så
Bare det i seg selv, jeg har ikke lyst til å ta magnesium en gang som er i pilleform, fordi det er bare bedre opptak flytende versus bla bla bla. Så jeg bare forstod at jeg ikke hadde lyst til å ta en sovepille, det er jo egentlig bare psykisk. Sånn, egentlig, egentlig. Og det funket da, litt.
Så lenge jeg hører på sånne lydbøker. Sleep, talk, down, meditation med Jason Stevenson. På YouTube og ikonisk. Så bra. Herregud, men har legen alltid skrevet ut medisiner til deg? Ja. Så mye medisiner? Ja. Jeg har jo to tredjedeler av en bachelor i ernæringsfysiologi, og jeg er kjempe, kjempe interessert i
menneskekroppen, biokemi og alt dette her. Jeg vet 100% hvordan man skal artikulere alt sammen, så det høres ut som jeg vet hva jeg snakker om. Manipulerende, liksom. På den måten. Og det var jo ikke bra, for det er jo det en avhengig person gjør. Du vil jo, de skaper liksom... Men det er ikke din feil da, det er jo legen sitt ansvar. For så vidt. Det er jo ikke noe du skal ta på. Nei, true. Det er jo noe en lege også skal kunne stå imot. Er jo...
Hva slags pasienter er det som kommer og spør om sånne type tabletter? Det er jo... Det er sant. Det er ikke ditt ansvar. Det er mange leger også. Det er alle, egentlig. Som du har vært fortid? Ja, typ. Men har det vært lett for deg å kunne få tak i det gjennom legen? Ja. Man finner jo på unnskyldninger. Og man finner på sånn, ja, jeg har flyskreks, og jeg har glemt det der. Og så er du litt sånn søt, og bare...
Og har du lyst på de pillene så finner du en måte å få tak i det på. Som du sa, når man er avhengig. There's a will, there's a way. Og når man er skikkelig avhengig så
Dra man ut, på en måte. Ting man ikke visst kunne gjøre omtrent. Absolutt. Men så bestemte du deg for en docker nok. Nå skal jeg legge seg inn. Det gjorde du selv? Ja, jeg la meg selv inn. Jeg synes jeg er skikkelig imponerende. Tusen takk. Jeg hadde fått...
La meg se, når var det? I 2021 så ringte manifest-senteret der jeg var til meg og sa at jeg hadde fått plass. Og jeg bare, oi, så fort. Jeg bare, før sommeren? Nei, jeg har ting jeg må prosessere først, for det er jo ikke bare at du er på rehab som er tingen. Det handler om hvordan mindsetet ditt er når du kommer inn, når du er der, når du kommer ut.
Alt er jo en prosess. Og jeg visste for meg selv at hvis jeg skulle bare sjekke inn meg en gang, så hadde jeg blitt autoritære problemer og ikke vært forberedt innenfor den ting der og den ting der. Og det hadde bare ikke gått som jeg ville da. Så jeg måtte på en måte løpe litt fra meg og bare bli ordentlig forberedt til mitt nye liv og si hadet til...
Ikke bare venner eller situasjoner, men det var følelsesfint å avslutte ting ordentlig. Følte du at du måtte gå litt på trynet et par ganger til også? Ja, litt. Jeg reiste til Tanzania i åtte uker. Hva gjorde du der? Det er reseptfrie apoteker. Hva er det du sier? I'm just honest. Jeg hadde det helt fantastisk med min ex. Vi bare reiste rundt på motorsykkel. Etter reseptfrie apoteker?
Nei, så dramatisk var det ikke, for han var veldig anti-anti liksom, men for meg så var det bare ok, nice, good to know. Jeg blir sånn, det er derfor jeg har tatt så, jeg har tatt veldig sånn mange apology tours og sånne ting, nå de siste månedene da, fordi
Jeg bare bare forestiller deg fylleangst når du bare «Å nei, hva sa jeg til den personen?» Bare det er to år straight. Ja, det kan jeg se for meg her. Det var meg. Og ja, jeg bare internally cringer og dør på innsiden av alle disse måten som jeg har oppført meg, og liksom det er ikke liksom sjelen min i det hele tatt. Det er ikke hvem jeg er som en person. Så
Ja, det var bare veldig viktig å få kategorisert livet mine veldig. Og jeg var jo også 25 da jeg skikket inn.
Og det var jo slutten av mine tidlige 20 år. Som en rowdy, liten festjente. Og når jeg skulle være 26, så skulle jeg være voksendame. Vakantjente. Men når du har kjent på den fylleangsten som du kaller deg, gjennom to år, har du ikke... Det er veldig sterkt av deg å da ikke begynne med det igjen. Fordi det er jo kanskje litt fristende å rømme tilbake. Og bare... Nei!
Nei, det er ikke det. Det heter at når man kommer seg ut av den der glamouriseringen som man sitter med, og romantiseringen av hvordan en livsstil er, og du ser andre mennesker som er sånn,
Og i hvert fall samlet på det stedet, der er det jo ikke så mange heldige skjebner. Veldig. Jeg har bare fått så mye fine wake-up calls når jeg har sett andre mennesker være ruset på sånne medikamenter, og jeg bare er så ekstremt glad for at jeg ikke er der. Fordi det var selvmedisinering, det var jeg som måtte prosessere noe, det var jeg som måtte få denne
liksom, svulsten av mørket ut av meg. Fordi når den er ute, så er jo ikke det noe som må hiles. Det er jo gud. Det er ikke noe å løpe fra, eller? Ja, det er ikke noe å løpe fra. Helt riktig forklart. Nå feiser jeg absolutt alt, direkte. Og det er litt sånn, oh shit, men...
Hvis man bare gjør det på, for at Kolm og Sennen perspektiv, så går det alltid da. Er det noen som sier at hvis man har lyst til å jobbe med sykken sin, så må du alltid gå mot den vanskeligste oppgaven først? Sånn hver eneste dag, så er det sånn, i dag skal jeg gjøre det, det, det. Bare gjør det vanskeligste først, og så er du ferdig med det, fordi det gjør noe med innstillingen din også. Det høres litt ut som noe du har gjort da. Det føles veldig sånn. Og
Jeg har på en måte, som jeg har forklart, hatt veldig mye oppenbaringer de siste halve årene. Jeg har forstått for meg selv at jeg føler at jeg skal pike når jeg blir 70-80, fordi jeg har lyst til å bli en aspirerende heks.
naturheks, føler jeg bare passer, det bare klikket sånn i hodet mitt, jeg bare of course, it makes so much sense min feminine energi og min elsking etter og søken etter alle slags naturpotions og holistiske løsninger og
Naturlig ernæring da Alle disse tingene er jo det Livet mitt egentlig handler om Og bare self-care er mitt største prosjekt da Kanskje er denne kraften du har Sitt seg og vært litt skummel også Du naila det Det er akkurat det For jeg satt og visste sånn Jeg har så mye potensiale Jeg kan gjøre det så mye ting og ting Men jeg er også lat Hahaha
Like, fuck. Jeg er sikker på at du har for lat, altså. Nei, altså. Jeg hører at du sier det. På den måten, i hvert fall. Det var mer sånn der, ork. Jeg liker, jeg kan. Jeg kunne, jeg vet ikke.
Men som du også snakket om da, så har du jo hatt en ekstremt tøft barndom. Du nevnte at faren din satt i fengsel for familievold. Var det mot deg og moren din? Ja, og lillebroren min. Og lillebroren din? Jeg måtte vitne mot han i retten da jeg var 16-15 eller noe. Du måtte vitne mot faren din i retten? Ja. Det var...
gøy. Det var skikkelig gøy når du var midt i puberteten. Det er ikke noe de forbereder deg på barneskolen eller i oppveksten? Nei, så jeg klandrer ikke unge tennerings-Helene for valgene hun tok i det hele tatt. Forstår det kjempegodt. Og
da mitt soverom var mitt safe space da, fordi min far var aldri fysisk voldelig noe særlig som jeg vet om i hvert fall, men han var ekstremt psykisk og det er sår du ikke kan putte plast på eller jo, mat serotonin alle disse tingene
Så ja, det var mitt safe space, mitt soverom, og da ble det bare naturlig for meg å isolere meg der. Ja, det var interessant. Ja, skitt.
Da bodde ikke dere hjemme sammen? Da du måtte vitne mot han? Han bodde aldri sammen med oss, egentlig. Det er mamma som eide alle husene. Mamma kjøpte bilen hans. Så hun hadde det kundiske ansvaret? Kuleste damen ever. Det var så utrolig bra at hun hadde det. Hun var så moren og faren min, så hva er det han egentlig var der for? Bare for å kjefte og lage kvalme. Men hadde han noen rusproblemer? Ja, han var alkoholiker. Hvor ofte var dere sammen?
Jeg kan bare huske en små helgebesøk. At jeg bodde hos en liten periode som en venn som kom på besøk. Det var aldri noe long term. Det var alltid bare besøk. Jeg ble født på Skøyen. Da jeg var fire måtte vi flytte til Asker.
Fordi mamma sa til meg at det er bedre ute på landet faktisk til jasker. Ja, men ja. Utenfor Oslo i hvert fall. Det er bedre der ute for oppvekst og skole og sånn. Og det er jeg veldig enig i nå faktisk. Jeg er kjempeglad for at jeg har vokst opp og kunne løpe rundt i skogen hele tiden. Og det er safe liksom. Men
Den enkle grunnen var jo at han var jo alkoholiker, og han skulle, han drakk seg full, og så skulle han komme og kjøre og drepe oss hele tiden, liksom. Det var liksom det han drev av, telefonterrorisert og sånn, da. Han liksom beskriver i detalje hvordan han skal torturere hunden. Vet ikke så mye om oss, men hvertfall hunden, da. Han bare hatet hunden, liksom. Hvorfor er det så forferdelig for et barn å høre faren sin si det om hunden sin? Ja, veldig. Forferdelig. Ja.
Så ja, vi måtte jo flytte lenger unna. Så det tok litt lengre tid å kunne ta med oss tingene våre og reise på hotell. Og det var jo en stor del av min oppvekst å pakke fort, reise, hotell. Eller være hos venner, eller være hos sånne folk. Det har jeg nylig forstått at jeg sitter med en sånn konstant...
følelse av dommedag og jeg er impending doom hele tiden liksom, og det er på grunn av det da jeg er liksom min paranoia som jeg har arvet av han og liksom de tingene gjør at jeg konstant bare føler at noen skal banke på døren min og det er veldig stress
og når man er på et sånn traumatisert liksom når man er på et sånn svagt punkt i livet sitt da som var etter operasjoner og etter nettopp godt nedvekt og liksom sånt så vil man jo på en måte døve det da nå vet jeg jo at det ikke kommer noen på døren vet jo det, nå vet jeg jo at jeg har en diagnos også som gjør at det går fint men ja, i starten så anerkjenner man jo ikke nødvendigvis realiteten da
Hvordan jobber man med det? Å vite at det er ikke noen dommedag. Du har jo vokst opp med en trussel. Du må møte andre som har det samme. For da skjønner du at det er ikke deg, det er diagnosen din, eller opplevelsene dine. Du er jo ikke dine følelser, og du er ikke dine tanker, du har de.
Og den følelsen der, det var det som var veldig hjelpende for meg. Det å forstå at det er ikke Helene som er så paranoid, det er histrionisk Helene som er så paranoid på en måte. Ikke at man skal distansere disse to, for alt er jo en del av deg, men da er det noe man kan se litt lenger unna og ta litt avstand fra og på en måte...
Ja, gjør noe med da, rett og slett. Når var det du fikk diagnosen? På rehab.
Synes du det gjorde ting litt lettere? Åh, ja. Så mye. Og vi mennesker elsker å sette hverandre og seg selv i mås og kategorier. Og jeg er liksom alt på en plass og meget OCD, liksom. Sånn faktisk bare ikke faktisk diagnosert med det. Det er jo sånn levels til sånne ting da. Hvor destruktivt det på en måte er. Men ja, så...
Det kan se ut for meg at det har vært veldig lettende å vite at det er en forklaring. Det var så deilig. Jeg var jo i et forhold da jeg var på rehab, halveis inn. Og etter jeg kom ut, og da jeg kom inn i det nye forholdet, så har jeg kunnet se alle disse tingene fra et helt nytt perspektiv. Som er jo dette vi snakket om tidligere, monogamie, monogamen og det polygame. Ved at jeg...
Før så var jeg sånn, det er bare sånn jeg er. Sånn er det. Men nå er jeg sånn, jeg er litt sånn disponibel til å være litt paranoid. Kanskje jeg burde tenke over det? Er det grunnen liksom? Det høres veldig sunt ut. Veldig greit å kunne gå gjennom boka bare sånn, nei, ikke stress over det. Veldig deilig følelse. Det er jo noen som mener at
Det kan gjøre det på en måte verre at man blir hyperfiksert av å være diagnosert. Men jeg er det allerede, så det er ikke noe mye å komme an på. Bare gi meg et svar. Så ja, kjempedeilig. Det er det beste jeg tror jeg virkelig, virkelig kunne gjort. Nå har jeg gått gjennom en sånn ekstrem fysisk forandring, og nå en ekstrem mental forandring.
Love that for me. Love that for you. Thank you. Veldig deilig at jeg kan... En liten runde folk burde kanskje ta med seg selv også, da. Uten at man trenger å... Gå med halve kroppsvekten og gå på jævlig seng. Men alle har nok gått av å ta en liten gjennomgang. Det var derfor det var veldig viktig for meg. Med seg selv og fordommer og åpenhet. Yes.
Det er derfor det er viktig å lage den baby rehab-instagrammen. Fordi jeg søkte opp Rehab Norge før jeg skulle sjekke inn, og så så jeg to poster på kvinneguiden.
Det er bare cool ting. Det er lite informasjon. Man ser jo bare de blåkorsheftene, og det er vanskelig å associere den reisen du skal gjennom med noe som er så... Det blir veldig klinisk, da. Ja, det blir veldig klinisk. Og det du skal gjennom er jo noe... Det føles jo ikke akkurat veldig klinisk. Nei, det er det. Og så har du jo andre mennesker som kanskje...
Det glorifiserer det å være på rehab, og få det til å virke som en veldig enkel quick fix, og at det er en detox, du skal få juice cleanse, og så er det. Det er veldig sant. Det er et opphold over, hvor lenge var du der? Fem måneder. Fem måneder hvor du skal gå gjennom en dyp traumabehandling, kanskje få noen diagnoser som sikkert også har vært litt tøffe å...
Det er jo ikke bare «Åh, yes, det er derfor jeg er sånn!» Det kan se på at det også er litt sånn «Åh, faen!» Mamma har lært meg «Hvis du skal gjøre noe rett, så må du gjøre det selv!» Rett og slett. Og jeg så ingen andre som hadde laget content, rett og slett, om rehab. Det er ikke vits å sjekke engelsk heller, for det er så store grenseforskjeller. Og bare, ja...
Vi har ikke noe Betty Ford i Norge. Nei, det er sånn. Can't relate, literally. Så jeg tenkte, greit, da har jeg noe å gjøre der da.
Kjempe, kjempe fint, og det var så deilig for meg selv, og det var så fint å se hvor mange meldinger jeg har fått av mennesker som har innrømmet kun til meg og ingen andre ever i livet sitt om at de har bulimi, eller at de har forstått at de har hatt en pilleavhengighet, men ikke har trodd det, fordi det er jo bare legen som gir det til deg.
og bare liksom gutter som tør å innrømme at de har det er jo mer stigma på spiseforstyrrelse for gutter og alle slags sånne ting det gir meg så mye og det er jo derfor jeg alltid har elsket å være en influencer nå det er sånn
siden i fjor, da begynner jeg å klare å si ord i influenser uten å være sånn, men jeg er ikke helt der da. Fordi jeg liker ord i kunsten bedre, men det er jo ord i influenser. Så whatever. Tror du ikke Edvard Munch hadde vært på Instagram hvis han hadde levd nå? I mean, åh, jeg hadde fulgt han. De gjemmet han også. Ja, det var bare veldig...
Det å møte nye mennesker, oppleve nye personer, perspektiver og lære for hverandre er noe av det beste jeg vet om. Så at jeg kunne lage content på den måten og virkelig hjelpe andre folk, det ga meg super mye. Så bra. Er du klar for spørsmålsrunde? Ja, det er jeg. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spør om.
Hvem er den mest kjente i DM'en din? Jeg vet ikke. Enten Jaden eller Anwar Hadid. Har Anwar Hadid sendt en melding? Han ville at jeg skulle være modell for han for noen år siden. Han skulle slippe en smykkekolleksjon, Martyre. Han er veldig søt. Altså, det er sykt. Anwar Hadid, det er broren til Bella Hadid. Herregud. Jeg ser på Real Housewives nå, jeg bare, Jolanda! Haha!
Høre referere Ann-Maria. Det er moren til kompisen min. Veldig meta. Ikke for å sidetrack, men nå som jeg har startet å jobbe som skuespiller...
Wow, altså jeg kan aldri se på en film den samme igjen. Det er så rart nå som jeg vet hvordan en scene blir satt opp. Men så gøy. Men hva slags skuespilleting har du begynt å gjøre? Det er en norsk dramakomedisere som kom ut i år. Åh, kan du si noe mer? Nei. Da får vi bare følge med. Hva ber folk om på OnlyFans? Mye...
custom-videoer, og det er jo skreddersydd innhold, for å si det på godt norsk. Hvor da kan de jo liksom
Du velger hva slags klær jeg skal ha på meg, kostyme eller lingerie, eller hva slags leker jeg skal bruke, hva jeg skal si, hvordan jeg skal gjøre ting. Så litt skuespill med andre ord. Ja, det er jo det, ikke sant? Hva heter det, mattress actress? Ja, fint.
Men nå skal jeg reise meg opp fra madrassen Gjør du begge da Men i hvert fall Så ja, det og så er det mye Det er mye sånn psykologisk Det er veldig mye psykologisk Fordi jeg hadde tenkt å spørre deg om Fordi jeg har en venninne som sier at hun tjener mest i høytidene Og det fikk meg til å tenke at Det kanskje er ganske mange ensomme Som går til OnlyFans Så hvor ofte føler du at du gjør deg sånn psykolog?
Hver dag, I guess. Det er sånn småpsykolog, liksom. For eksempel, bare en ting som er veldig populært er jo joy-videoer, som er jerk of instructions. Og da sitter du bare og bare, nå skal de gjøre sånn her, og lalalala, liksom. Og det er jo psykologisk ved at du skal fortelle dem hva som er tingen, og de bare ja. Det synes jeg er veldig spennende. Jeg lager jo bare kontakt med meg selv.
Og har gjort et par ganger med jenter. Aldri gutter? Nei, ikke interessert. Hvorfor ikke? Liker du å separere deg? Er det derfor? Ja, nei. Jeg ønsker å
Jeg har bare ikke lyst til å ha sånt innhold av meg på internettet. Jeg vil ikke at det skal... Det er noe som er privat for meg selv, og det liker jeg å ha. Men kvinnekroppen er så vakker, og det er kunst for meg selv, at jeg ser på det mer som sånn performance art porn, mer enn det er...
Porn, hvis du skjønner. Skjønner. Ikke av delprogram heller, fordi we love. Men ikke for meg. Det var ikke passende da. Nice. Hvor stor kutt av OnlyFans, av inntekten din? 20. 20 prosent? Ja. Hvor mange abonnenter er du? Jeg er usikker nå. Men jeg er 8,9 tusen på free-pagen. Men man får ikke betalt per di. Jeg er litt usikker. Ok. Shit. Hvor mye tjener du?
Nok til at jeg er kjempefornøyd. Absolutt. Men jeg skal kjøpe meg...
I Morbeia nå. I vinterdepresjonsmålene så sitter jeg her og er midt i min prime, liksom, og er i en kjelleleilighet. I mørket, og bare jeg blir så deprimert av det. D-vitaminmangel her fra demålen. Åh, gud, er det? Ja, nei. Så føler du Norwegian Dream er å kjøpe seg hus i Spania. Ja. Hvem inspirerer deg mest? Mamma.
Er det vanskelig å stoppe at folk sprer ditt OnlyFans-innhold på sine egne nettsider? Jeg vet ikke, jeg følger ikke noe med på det egentlig. Det har vært mye det siste, veldig mye problematikk rundt likes på OnlyFans, og det er veldig problematisk for folk som ønsker å være anonyme. Og det finnes masse telegramgrupper hvor norske gutter...
sprer OnlyFans-bilder og barneporno av... Barn skjønner jo ikke at det er barneporno, fordi de er barn, men det er sånn...
Bare fordi du har fått nudes av din 16 år gamle venn, og så sprer du det. Det er helt forferdelig, liksom. Og jeg håper at det blir skikkelig tatt tak i ASAP. Men for meg da, jeg er jo en offentlig person som er meg selv. Min meg, hvem jeg er, er den personen jeg er på Underfans også. Og for meg så...
Disse menneskene som har stjålet noen bilder av meg, de hadde aldri i livet kjøpt det av meg uansett. Så det er liksom sånn, ja, det verste følelsen for meg er jo sånn av mistet kunder. Men egentlig, jeg tror ikke de...
Hadde vært sånn, finner ikke noen likes, da får jeg gå og kjøpe det da. De hadde aldri tenkt å gå dit uansett. Så for meg så er det litt sånn, the internet is forever. Det har jeg alltid visst. Kanskje noen finner noen likes og tenker, hvem er det hun må jeg finne? Ja, eller hva? It might be promotion. Så for meg, jeg er jo såpass mentalt sterk at det går fint for meg da, men det er kjempeskilt for veldig mange andre. Jeg føler skikkelig med dem, og jeg håper at det vil bli en bedre løsning på det da, at
Med det vil vi snakke litt mer om det nå, fremover og ja, vi får se. Karoline Nitterum var jo her i podcasten og hun er også OnlyFans. Hun sa at hun trodde det ville bli vanskelig for henne å finne seg kjæreste nå når hun blir single fordi hun er OnlyFans. Hva tenker du om det? Jeg kan ikke relatere til det. Jeg kan kanskje skjønne hva hun mener, men
Du vil kanskje ikke finne det du kanskje forventet, om jeg kan si det sånn. En person som er komfortabel med at sin kjæreste har OnlyFans, er jo noen som er kjempeselsikker på seg selv. Forstår at det er ingen som møtes. Det er kun på tekst. Man ser ikke hvem disse folkene er. Man bare skriver til dem, og forstår at det er business versus personal, offline-online-delen da.
Men ja, jeg tror, kan ikke helt forstå at det skulle være en vanskelig ting. Hun er en supervakke dame, liksom. Så jeg kan ikke forestille meg at virkelig noen menn som skulle vært avverdig da, uansett, skulle vært sånn, hun har alt jeg ønsker, men hun har litt nippler ute på fansen sin.
Men har du lyst til å være sammen da, uansett? Ja, det tenker jeg også. Vær sammen med en kar som bare, fuck, I don't care, så lenge det er meg du har sex med. Ja, enig. Jeg tror ikke hun kommer til å ha noen problemer med å finne seg en kjæreste den dagen hun har lyst på det. Og hvis du vil date jenter, så... Demi.
Jeg tror aldri hun kommer til å slite med det. Nei, absolutt ikke. Jeg er veldig glad for at det har gått så bra. Jeg er veldig glad for at du har funnet et trygt sted, og at det går bedre, og at du faktisk har tatt en vei inn og får hjelp. Ikke sant? Tusen takk. Det betyr skikkelig mye. Jeg har fortsatt en lang apology tour å gå på. Jeg har unfollowet 1600 mennesker på Instagram, og måtte bare starte på nytt da.
Og de menneskene som kommer inn i livet mitt, som jeg bare, åh, den personen har jeg, føler jeg ikke lenger, den, den og den, kanskje jeg må si unnskyld til den. Det føles dritdeilig å bare starte helt fresh igjen, og virkelig kunne vise verden nå, da, hvem jeg faktisk er. Og at jeg ikke var så rowdy som jeg var før. Og det er fint å høre at du også tar ansvar for alt som har gått ned. Fordi når man har vært mye ruset, så...
Er det noen del å ta ansvar for? Som Stefan sier, det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Og man må ta tak i ting hvis du vil at det ikke skal gli ut av fingrene dine. Rett og slett. Jeg tror vi går ut på den. Det var skikkelig fint sagt. Takk. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!