Nora Haukland

Jeg heter Nora. Jeg får lyst til å finne på mye faenskap. Det er som om jeg har en engel og en djæl på en side. Nora låter jo virkelig Sofie ta hele støyten. Det er ikke Sofie Elise som holder den posen. Jeg ønsker jeg kunne det. Jeg er jo fra alt da. Og det er liksom dit jeg drar når jeg trenger å grounde meg selv, når jeg trenger å få litt råd, motivasjon. Hva er det jeg bidrar med i denne verden? Det var veldig perfekt. Nå får jeg på en måte vise litt mer av hvem Nora Høklaren er. Var du så lue på meg når jeg sto på det bildet med de to tingene du liker best i verden og fikk så mye presse? 730 betyr crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no, og jeg heter Mathilde Ullens. Velkommen til 730.no. Første gang vi så henne var da hun fant kjærligheten i Love Island. Siden har hun tatt hele Norge med storm, med et mye diskutert bilde av forholdet til Konghuset. Nå har hun tatt kontroll over narrativet, var imponeret i kompagni Lauridsen og i sin nye podcast. Hjertelig velkommen, Nora Haugland! Takk, herregud. Så artig, og veldig artig. Jeg har aldri hørt en sånn storyline om meg selv. Det var veldig gøy. Altså, det er jo veldig mye forskjellig der ute. Hvor man skal plassere meg, jeg skjønner ikke det selv. Men det er så gøy, for jeg så jo første sesongen av Love Island da det gikk. Og så var det så gøy å se det nå igjen. Jeg begynte å se litt sånn småting. Jeg så det også en gang jeg var ganske full, kom hjem fra byen, og så var jeg sånn, jeg dritlyst til å se på Love Island. For da hadde jeg liksom fått distansert det så sykt. Det var jo det er ikke lenge siden. Jeg har ikke Jeg er ikke sedd til å være i den sjall. Jeg har bare liksom spolt litt over. Men altså, for det første, unnskyld TV 2, men det var en jævlig dårlig produksjon. Sånn, den konstante summingen av dyr i mikrofonen, den var så jævlig irriterende. Husker du den? Ja, for det er jo i Argentina. Det var en sånn insekt. Ja, og det er ganske mye sånn gressopper og sånt. Konstant, ja. Og så... Og det er veldig gøy å se at jeg ikke går liten og uskyldig. For du er veldig ung. Ja, hva var? 21, 22? Du er 21 år? Ja. Fy fader. Ja. Men hva var det som gjorde at du meldte deg på Love Island? Du, ehm... Det var faktisk det at jeg bodde jo i Australia, og hadde bodd der i tre og et halvt år, og så ble det slutt med kjæresten min. Og så tenkte jeg sånn, ok, nå skal jeg flytte tilbake til Oslo. Det var på en måte derfor det ble slutt, siden jeg kjente at jeg ville ikke bo i Australia for alltid, så det funket ikke helt. Og så dro jeg tilbake til Oslo på sommeren i noen uker, kom tilbake til Australia igjen, og så var jeg sånn... Jeg har jo ingen venner i Oslo lenger. Jeg har ingen bekjennskap, ingenting. Folk gjør så mye forskjellig, og jeg var liksom ikke en del av den studiekulturen, eller, you know. Så da var søsteren sånn, kan ikke du melde deg på Love Island? Så det gjorde jeg. Og det var veldig rart å fly rett fra Australia og inn til en villa, låst inne med masse nordmenn i bikini og badeshorts. Som også kanskje har litt andre referanser enn deg, for du hadde jo vært borte fra Norge en ganske god stund. Ja. Men hadde du lyst til å bli kjent? Altså jeg tror nok hele mitt, altså jeg har jo drevet med blogg på ungdomsskolen og videregående, når alle hadde blogg. Blogg.no var det skitt. Så jeg hadde på en måte ikke så sykt mye mye venner, eller gode venner da, og følte meg alltid litt sånn annerledes. Så jeg likte å drive med Instagram, jeg likte å drive med blogg, og få liksom på en måte min egen community der, hvor man, ja, traff folk via internett. Så jeg hadde alltid et ønske om det liksom, men man visste jo ikke helt hva det var, hva var en influencer, sånn Det for meg var veldig fjernt når jeg gikk inn på lovhavlen også, fordi at da hadde jeg vært så separat fra Norge, så jeg følte ikke noen norske influenser. Jeg var ikke en del av... Men det var jo når jeg kom ut fra Lovailen at jeg skjønte at, oi, det her kan man tjene penger på. Plutselig var det pakke på pakke på døra med klær og folk som ville slenge på deg smykker og klær og undertøy og spørre om samarbeid. Da hadde jeg heller aldri skjønt, oi, her kan man tjene penger. Ja, for dette gikk jo live, så da du kom hjem til Norge, så visste jo alle hvem du var. Ja, så man hadde liksom ikke den der tiden på å forberede seg. Og det var litt deilig også, fordi at du slapp å sitte og grue deg på å ha lurt på om det kommer på TV eller det kommer på, fordi at dagen etter det hadde skjedd så var det på TV. Så det var litt digg. Å skape forventninger og Ja, se for seg hvordan det er. Man går jo sikkert og overtenker mye. Nå har du jo vært med på kompagnilevridsen, og det blir jo sendt mye senere. Så da rekker man jo å skape bilder, og herregud. Og det er jo litt sånn ekkelt, for da går du og gruer deg. For når du kommer hjem fra en sånn boble, som man kaller det, så er du jo veldig forvidret, fordi du er så vant til å ha de menneskene rundt deg. Og så skal du på en måte gjenoppleve traumaet med å se det. Det er veldig digg med Lovailen. Men det var veldig rart å gå inn der Ingen visste hvem du var, og så lønne på gardermoen Og så er folk sånn, nå da! Det var litt sånn Black Mirror-følelse Sånn Det kan jeg se for meg. Ja, folk har stått og stemt på deg i en app, på en måte. Det er jo veldig surrealistisk. Ja, det er en Black Mirror-episode. Du visste jo det er veldig fint der. Jeg kan faktisk se på meg at det er akkurat sånn. Men da du bodde i Australia, så jobbet du som eiendomsmegler. Ja, jeg har jo masse forskjellige. Jeg møtte jo min første store kjærlighet. Jeg er så takknemlig for han. Jeg møtte han på trikken i Oslo. Og vi fikk øyekontakt. Vi ble så forelsket. Jeg var vel da akkurat fylt 18 år gammel. Og bodde i Alta. Men tvang mamma og pappa til å la meg flytte til Oslo. Så jeg flyttet til Oslo og gikk videregående her. Og levde min romantiske notebook-lov med han da. Og så flyttet vi til Australia og hadde ingen penger. Så jeg gjorde mye forskjellig. Jeg var også jobbet på karaoke. Det er det rareste jeg har gjort. Men i Australia er det veldig stort med karaokebar. For det er veldig mange asiatere som elsker det, og det er veldig mange asiatere der. Så jeg jobbet på karaokebar som undertøyservitør og sang karaoke med masse koreanere. Det er liksom den rareste jobben, men man fikk så bra betalt. Og man bare serverte dem drikker, liksom, og sang. De ville bare ha en pen jente der. Men da tjente man liksom... Man fikk vel 500 kroner i timen som var liksom... Å fy fader! Men da måtte du være i undertøy hver eneste dag på jobb? Nei, det gjorde jeg kun etter liksom i helgen. Så jeg jobbet som deltid eiendomsmekler. Og så når helgen kom, så var jeg på karokebar og serverte drikker med koreaner i undertøy. Hahaha! Hahaha Men Love Island, det var en Black Mirror episode. Hele livet mitt er en Black Mirror episode. Eller jeg tror man kunne lagd mange Black Mirror episoder av livet mitt. Men jeg er åpenbart ganske glad i variasjon og kanskje litt lav impulskontroll. Du flytter rett til Oslo fra Alta, det er jo ganske stor omveltning når man er så ung. Og så rett til Australia med kjæresten din. Jeg har alltid vært veldig tørst på livet. Veldig nysgjerrig. og vil oppleve så mye jeg kan mens jeg er her. Og det har vært mange forskjellige jobber, og mange forskjellige mennesker. Jeg har møtt så mye rart av mennesker, men også kult. Jeg liker folk som er litt forskjellige. Kanskje de som går litt mot strømmen, tenker annerledes. Så jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått opplevd. Hvordan var det på skolen for deg? Sånn barneskolen liksom? Ja, barneskolen i Brune. Det som er veldig med Alta er at janteloven der er ekstrem. Du skal virkelig, altså alle går i samme merke på jakka. Du må ha arteriks, bergansk, Canada goose, para jumper, det var liksom kult etter hvert. Ja. Og så hvis du gikk i noen av dem, så var det bare sånn, hva er det du har på seg? Alle begynner å prate. Ja, og mammaen min har klesbutikk, og hun er veldig stylish, så jeg var veldig sånn her, fashionista, kom på skolen i klikklak, så var jeg sånn, hallo! Og de var sånn, hvem er det du pynte deg for? Du ser ut som en hore. Det var liksom, så jeg følte aldri at jeg passet helt inn. Men det er veldig kule. Jeg har to eldre søstre som er veldig kule, og jeg gikk på en måte gjennom akkurat det samme. Så jeg føler alltid at jeg hadde vært støttet. Men det var tungt på skolen å liksom kjenne at man ikke helt passet inn. Jeg så i Glass of Oslo snakket du om at du ble mobba. Ja, jeg tror... Jeg synes det er veldig vanskelig å definere mobbing, for det var ikke sånn at noen sto og sa at jeg var støgg eller sparket på meg, men det var den der at man ikke ble invitert, man ble utestengt, løgget til, og du følte hele tiden at du var utilpasset. Veldig mye baksnakka. Veldig mye ryktespredning fra nære venner som jeg så på som nære venner, så plutselig får jeg vite at de går og snakker stygt om meg, eller forteller en hemmelighet for å på en måte ha noe å snakke om. Så jeg synes det var veldig tøft, fordi jeg har alltid vært veldig naiv. Og hvis man er på en måte min venn, så har jeg ryggen din. Og kjenner at man... ikke fikk det tilbake da. Eller at noen brukte deg som samtaleemne for å få creds, eller du skjønner hva jeg mener. For å få andre til å like. Og så hadde jeg en veldig... tøff periode da når foreldrene mine skilte seg og de visste nok ikke helt hvordan de skulle gjøre det jeg føler at i dag så hadde man visst mye bedre hvordan man skal skille seg fordi at det er så mange som har opplevd det å ha skilt foreldrene men det var jo på en måte en bølge hvor folk bare skilte seg hele tiden og da var det veldig vanskelig for meg jeg er jo yngst av vi er tre søstre jeg er yngst Så når de skilte seg så var jeg på en måte helt alene De hadde flyttet ut Og det var veldig vanskelig for meg Å på en måte stå i det og se Mamma er veldig deprimert, pappa er deprimert Og så prøvde jeg å være på en måte Den som trøstet, den som holdt mot oppe Holdt gleden hjemme Det var mye for meg å bære. Så jeg begynte tidlig å drikke alkohol for å rømme meg vekk fra det, og satte meg selv i veldig mye dumme situasjoner. Hva slags situasjoner da? Jeg var kanskje 13 år gammel og begynte å drikke meg dritings med 20 år gamle gutter som kanskje tok ut nytte av det. Og så våknet jeg opp og ikke visste hvor jeg var. Tålte ikke alkoholen i det hele tatt. Hadde du noen venner som var med deg på det? Eller gjorde du det? Nei, det var jo akkurat det som var litt tøft. Det var jo... Jeg hadde blitt filmet i dårlige situasjoner som sirkulerte, og da ble jeg kalt for hore av mine venner. Men dette er et ting vi ikke husker, liksom. Og jeg ble jo utnyttet. Men var det at du hadde drakk på fest med eldre folk, og så hadde de... Du hadde utnyttet å filme det på Snapchat, ja. Mens du var 13 år? Da var jeg kanskje 14. Det er jo uravelig. Jeg er ikke noen nag. Det går fint. Men på den tiden var det veldig tøft. Det er jo veldig vanskelig for venner å vite hva som står bak der. Man har ikke noe flink til å prate om følelser heller. Og så det med å prate om utnytting og sånne ting det gjorde man heller ikke nei nei da var det din feil du skulle ikke vært der, du skulle ikke vært så full du skulle ikke hatt på deg det det var liksom den ja Det var den man fikk. Ja, og alle tenkte jo at du gjorde det for å være kul og likt, og at det var din egen feil. Ja. Og når man ser på det nå, så er det jo absolutt ikke sånn. Og det er jo de voksne som har ansvar. Og er du 21 år gammel, så er du voksen. Eller hvor gamle var det du sa de var? Han var vel da 19 mens jeg var 14. Ja, 19-åring er jo voksen. Du skal jo passe på at den situasjonen der ikke er farlig for deg. Ja. Det var så jævlig at du skulle gå gjennom det. Ja, men jeg oppførte meg som en idiot på den tiden. Jeg drakk mye og var ikke til stede. Selvskading. Jeg var så deprimert. Var det fordi du syntes det var vanskelig å gå gjennom skilspissen til foreldrene dine? Ja, for meg så var det som en død i familien. Fordi at jeg mistet all trygghet søstre mine flyttet ut. Det var bare meg. Mamma og pappa klarte ikke trynet til hverandre liksom. Det var mye rykte rundt om i alt om dem også. Det var vanskelig for meg å stå i det og føle meg så etterlatt. Og samtidig så ville ikke jeg vise mamma og pappa hvor kjipt jeg hadde det. Så jeg løy og så sover også min inne og så dro jeg ut og drakk med eldre og jo mye dumt og på den tiden hadde du heller ikke så mange venner jeg mistet nok jeg hadde mange venner men det var du vet sånn jentegirls kliks alle har sikkert gått gjennom det det er kjempevanskelig og de forstod jo ikke det skjønner jeg godt har det gjort at det har vært vanskelig for deg å stole på folk? Fordi du har blitt sviktet av foreldrene dine, av venner? Ja, det er veldig mye med... Altså jeg tror hvis man vokser opp der foreldrene dine krangler veldig mye, så merker jeg det i hvert fall i forholdene mine at jeg blir veldig avhengig av når jeg pusher en pull, hvor man krangler, fikser det. Og det for meg er normaliteten. At det er mye kjærlighet der, men det skal også være mye... litt feil passion, skjønner du det? Så hvis jeg møter en fyr og han er veldig snill, tålmodig, forståelsesfull, så tenker jeg at, men det er ikke ekte kjærlighet. Og det er feil. Så det er noe jeg jobber med. Fordi jeg har sett at jeg har et mønster der med å på en måte søke det som er uttrykt. For meg så er det normaliteten. Har du gjort det i dine tidligere forhold? Jeg bare tror at jeg alltid havner i det, fordi det er det jeg er vant til. Så det med forholdet til foreldrene er så viktig for hvordan forholdet man selv får. Og det har jeg skjønt. Jeg har vært så mye psykolog og gått gjennom det her mange ganger. Ja, for det var jo mitt neste spørsmål, om du hadde vært i terapi og snakket med en psykolog om det. Ja, det har jeg. Det høres ut som du har bearbeidet veldig godt. Jeg er på en god vei. Du er i en prosess. Ja, og jeg tar meg selv veldig mange ganger i det at jeg kan kjede meg hvis ting er fint. Altså jeg er sånn... Du er ikke glad i meg lenger, skjønner du? Det er også veldig destruktivt. Har det hendt at du har skapt noe for å trigge noe i forholdet? Ja, ja, ja. Og så har jeg ofte vært med menn som... enten er litt narsisistisk, eller som selv har mye trauma. At man søker common pain sammen. Men det er akkurat derfor jeg synes det er så fint med å dra til psykolog og dra i parterapi tidlig i et forhold, fordi da får man på en måte lært de sidene med hverandre, og at man kan se at det er et mønster, så da jobber vi med det Så det gjorde jo avvekst min også. Når du forteller dette her, Nora, så tenker jeg jo veldig fort på dette bildet med deg og Sofie Lise, som ble publisert i fjor, og at dine tidligere traumer må ha vært trigget av det. Det var så forskjellig, fordi når det skjedde i Alta, når de bildene sirkulerte, så... Jeg var ikke emosjonelt til stede, så jeg tok ikke så mye innover meg. Jeg føler alltid at jeg har vært veldig flink på å skjule mine egne følelser, eller bare putte dem i en skuff. Men med dette var det veldig vanskelig, for det var ikke bare meg det gikk utover. Det var også familien min, som jeg elsker overalt på jord, som sitter i alt av det. Mamma klarte ikke å dra på jobb for lenge. Fordi Altai er en by hvor folk prater det lite, ikke sant? Og for hun å stå i klesbutikken mens folk driver og visker om meg, det er jo ikke noe gøy. Det gikk liksom utover så mange, og det gikk jo utover pappa, ikke minst, som sitter her og er livredd for meg. Og har skikkelig trua på datteren sin at hun er en smart, flink jente, og så står jeg der og ser ut som en dust. Og denne gangen så måtte jeg liksom ta inn over meg Altai og... Tenke på min daværende kjærest, familie, situasjonen hans. Det var mye jeg måtte ta hensyn til. Men jeg klarte å skyve veldig bort meg selv i det. Og det er jo veldig sånn, jeg kjente på det nå, at det første, kanskje et halvt år etter det skjedde, jeg begynte å ha tid til å kjenne på mine egne følelser. Hva vil jeg med dette? Hva vil jeg si? Hva vil jeg gjøre videre for meg selv? Være litt selvisk. Det tok meg veldig lang tid. Da var det så digg å bare slappe ut i følelsene og gråte og kjenne på Jeg fikk jo veldig mye tid til å tenke i hvert fall. Fordi jeg ikke kunne ha posten på Instagram, og ikke kunne ha drakt ut døra, og ikke kunne ha drakt på en restaurant. Altså, jeg var jo helt separat fra samfunnet. Jeg levde i min boble mens verden skjedde ut for, liksom. Så det var egentlig et behov for det også. Og jeg tenker veldig sånn at alt skjer for en grunn. Og det mener jeg på best mulig måte, ja. Men at bildet skjedde satt jo meg i en annen retning. Og det er jeg veldig takknemlig for. Og så er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk også kjenne på hvor fucking bra venner jeg har. Og dem som ikke var bra venner, dem orker jeg ikke ha lenger. Jeg tok liksom en avgjørelse på hvem jeg ville ha i livet mitt og hvem som... ikke fortjener å være der. Og det er jo også sånn som influenser, du har så sykt mye mennesker rundt deg når ting går bra. Du blir invitert på alt, folk elsker deg, de kommer opp til deg, de prater deg og forteller hvor mye de digger deg, andre influenser, uansett, bransjefolk. Så står du i det her, og så vender alle ryggen seg til deg, og så kjenner du bare, bare vent, tenkte jeg. Bare vent. Ikke kom tilbake når det går bra. Nå har jeg tenkt mye på om du mistet mye venner og samarbeidspartnere, og du sa nå at du ikke kunne poste noe på Instagram. Ja, hva skal jeg gjøre? Jeg måtte bare være alene. Var det mange som overrasket deg ved å ta kontakt med deg i den tiden? Det var jo flere som sendte melding og så situasjonen. Og så hvor tøft det må være å rakke ut en harn. Og dem setter jeg veldig stor pris på. For dem er det litt ballsy å gjøre det. Det er så lett at alle bare følger strømmen. Nå er de kanslert. Da kan ikke vi henge med dem, vise oss med dem, snakke med dem, støtte dem. Følte du selv at du ble kanslert? Ja, jeg mistet alle samarbeidspartnere da. sluttet å bli invitert på ting det er klart man føler seg kanslert det var jo nesten ingen som hadde et positivt ord å si synes du det var vanskelig for deg å styre narrativet i den situasjonen? det hadde vært helt umulig og det er sånn uansett hva jeg hadde sagt så hadde ikke det gått gjennom på en måte og jeg kjente det at jeg ville ikke si noe før jeg har noe vettig å si og akkurat nå har jeg ikke det Føler du at du måtte få litt avstand til situasjonen og se på den før du ville uttale deg? Jeg føler jo også det at hvis man tabber seg ut, så føler jeg ikke at det er helt genuint hvis du tabber deg ut og så går du ut dagen etterpå i media og sier «Jeg doma meg ut, det her skal jeg aldri gjøre igjen, og det her skjer ikke», og så skal man være sånn «Ok, men det skjedde i går». Hvordan kan man vite det? Du har jo ikke tid til å prosessere eller gi noe smart. Ja. Så føler jeg liksom alle var så på, det var så mange kronikker, det var debatten, det var nye artikler hver eneste dag. Så man måtte nesten bare la folk stå og skrike og rope til hverandre, og så bare si noe når det blir stille, jeg skjønner det. Ja, du ville bare la det blåse over, og så... Ja, jeg hadde ikke noe smart å si heller. Nei. Det skjønner jeg. Det er vanskelig å finne ut hva man skal si. Hadde du noen rundt deg som kunne hjelpe deg med situasjonen? Først hadde jeg jo Sofie. Sofie er jo mer vant til å stå i storm, og dette var helt nytt for meg. Så stort, så fort. Hun er en fantastisk person. Hun var så støttende, så god og så tålmodig. med meg, og vi var tålmodige med hverandre. Vi bytta litt på å være frustrert, og jeg bodde jo hos henne i den perioden, rett og slett fordi det var veldig vanskelig å ha så mange stemmer rundt deg som forteller deg det og det, eller kommer med sin frustrasjon over deg og sånn. Så jeg bodde hos henne, og Vi bare spiste gjem-gjem og så på Gossip Girl i flere måneder. Gråt, lo, var sint, var frustrert om hverandre. Og det var på en måte litt fint også. Vi hadde hverandre i den prosessen. Det må jo føles veldig surrealistisk å sitte i en sånn situasjon. Der inne ser dere på Gossip Girl og spiser gjem-gjem, og verden eksisterer ikke. Men... Ja, dere måtte sikkert ta avstand fra å være på internett og se disse fleste. Jeg husker når vi var sånn, herregud, i dag har det bare vært to artikler. Og så var det bare sånn, det rant inn en kronikk i dag. Det ble tre-fire likevel. Jeg vet hvor mange artikler som ble skrevet. Jeg vet ikke, men det føltes som det var i flesten på meg hele tiden. Og så begynte jo utenlandsk media å skrive. Det ble jo... Og det synes jeg var det verste, når de liksom skulle blande inn kongehus og kongefamilien, fordi det var så ufortjent, og det føles så jævlig kjipt, å bare vite at jeg lager stress for andre, liksom. Det var helt jævlig. Det var liksom, si hva du vil om meg, men det er så ekkelt når folk går på andre du er glad i. Den saken der fikk nok ekstra oppmerksomhet, fordi du var sammen med sønnen til kronprinsessen av Norge. Ja. Media er jo kjent for å ikke tråkke så varsomt rundt kongefamilien. De har jo gått veldig hardt ut. Kronprinsesse Mette Marit har jo tidligere gått ut og sagt at hun ble kvalm av å tenke på den tiden hvor hun ble sammen med kronprinsessakon, fordi media var så grusomme. Fikk du noe støtte av de i den situasjonen? Det var jo fint å kunne prate med Mette Marit i den perioden, det var det. Men... Det er vanskelig for meg. Jeg vet jo at hvis jeg sitter her og prater, så er det bare fine ting å si, men jeg tror de er rimelig lei av å få en artikkel i media med mitt navn. Så jeg orker ikke å si så mye. Veldig mange snakker om det er bra om å være influenser, og det er ekstremt mange som sender meg meldinger og sier at de vil bli influenser. Men jeg tenker ofte på om jeg har gjort det riktige valget. Jeg tror ikke det er en plass du blir veldig lykkelig. Det er det ikke. Hvorfor? Fordi det kan være... For det første, som influencer kan man jo savne det å ha kollegaer, jobbe mot et mål sammen med noen andre. Du er veldig alene. Og du har alltid folk som er ekstremt kritiske til deg. Du kan føle at du er verdens beste person, men en gang du blir influencer skal folk rive deg fra hverandre og... Så står det, man kan bli sint fordi at folk kan begynne å blande inn familien din, snakke om mye greier du har gjort før, eller ja. Og så står det på en måte ikke helt i stil med den personen du er, og du vet godt selv hvem du er. Men det er veldig ekkelt å ha noen som konstant skal prate om hvem du er. Det skjønner jeg veldig godt. Hvordan er det å se tilbake på den tiden, og som det begynner å bli en stund siden? Det er et år siden nå. Ja. Ja. Nå ser jeg veldig mye lettere på det, det gjør jeg. Men jeg ønsker ikke det over min verste fiende, liksom. Det gjør jeg ikke. Tror du at du kommer til å havne i en sånn situasjon igjen? Nei, ikke. Det der livet er ganske langt unna meg nå, og det er jeg veldig glad for. Har du måttet ta noen aktive valg for at det ikke skal skje igjen? Ja, virkelig. Det var... Den posen var jo ikke min, men den kunne jo like gjerne vært min. Og vi var i en periode hvor det var ekstremt mye som skjedde hele tiden. Og jeg er egentlig ganske introvert. Og jeg følte at jeg fikk mye selvtillit da. Og følte at jeg klarte å være på topp hele tiden. Og det var jo ikke bra. Det var jo ikke bra for psyken min heller. Jeg begynte jo å kjenne at «shit, nå begynner jeg å bli ordentlig deprimert». Men så var det liksom, man skal være på topp, jeg skal være på topp. Held, ja. Og det hjalp deg? Hvem sin pose var det? Skal du ikke dytte noe annet under bussen? Nei, jeg måtte spørre. Ja, bra journalistikk. Men ja, det er ikke så farlig. Men da var det liksom, ok, hvordan mennesker er det egentlig rundt meg? Står det i stil med dit jeg vil i mitt liv? Nei, det gjør ikke det. Hva i faen gjør jeg her da? Så... Det begynte, det startet en periode med mye isolering, og egentlig så begynte jeg å skrive veldig mye. Skrev dagbok, skrev ned hvor jeg så meg selv om to år, tre år, fire år, fem år, og det tenker jeg for uansett hva man sliter med, om det er alkohol eller en annen type rus, så tenker jeg at det er en fin måte å komme seg unna det på, er å begynne å liksom visualisere hvor man vil komme. hvem man vil være hvordan du vil at andre skal se på deg hvordan du vil at hverdagen din skal se ut begynn å skrive det ned hvem er det du ser for deg du vil ha i livet ditt i fem år og så gjør et aktivt valg synes du det var vanskelig å ta de valgene? Det er veldig vanskelig, det er vanskelig å, sånn endring i seg selv er veldig vanskelig. Vane, vonde vane, hva man sier, vonde vaner er vonde og vende. Men etter hvert så, hvis du er veldig sikker på hvor du vil og hvor du skal, så blir det mye lettere. Men det er jo tøft å kuste ut folk, det er jo liksom, det er vanskelig. Men når du kutter ut folk og du begynner å gå en ny vei så får du også ekstremt mange nye venner. Og det har jeg jo også gjort. Jeg har møtt masse bra folk som står på en måte som går mot samme retning som meg. Litt senere så spilte du inn i sesongen av Girls of Oslo. Og det var jo også vanskelig fordi du gikk gjennom et brudd akkurat mens du skulle spille inn. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er å ha kameraet etter seg Det var helt grusomt. Når jeg ser på det, så ser jeg at jeg er syk. Jeg var jo klinisk deprimert. Jeg hadde gitt til psykolog tre ganger i uka. Jeg hadde fått papirer på at jeg var klinisk deprimert. Så skal jeg spille inn en serie, og jeg er jo ikke meg selv. Jeg er helt borte. Jeg var så inne i mitt eget hodet hele tiden. Vi hadde ikke det bra i forholdet. Og jeg gikk gjennom alle de her endringene. Og så tenkte jeg at uansett hvor mye jeg elsker personene jeg er sammen med nå, så er ikke det riktig lenger. Var det du som gjorde det slutt? Ja, det var jeg som gjorde det slutt. Og egentlig så trodde jeg at vi skulle bli sammen igjen. Men så var det sånn, vet du hva, det her er det riktige valget. Men, ja... Jeg ønsker han virkelig alt godt. Jeg er kjempeglad i han enda. Snakker dere fortsatt sammen? Nei, jeg tror ikke det hadde vært bra for noen av oss akkurat nå. Men hvem vet, kanskje etter en stund så blir det lettere. Men jeg ønsker han virkelig alt det gode verden har å gi han. Han har mye fint. Det er veldig vanskelig å slå opp med noen man er glad i. Det skjønner jeg. Men da det ble slutt mellom dere, opplevde du at noen trakk seg unna? Det kan jo faktisk hende at det er noe når jeg tenker meg om at det er en av grunnene at det var veldig kult og veldig gøy. Men da tenker jeg bare sånn, great riddance. Ja. Good riddance. Nå skal du spille en ny sesong av Girls of Oslo. Det er virkelig Nora 2.0. Den personen jeg er Sånn egentlig er jo den jeg er nå. Og den personen man så i sesongen igjen, jeg vet ikke hvem hun var, men hun er død. Så det blir bedre å spille nå? Det er så mye gøyere. Det er gøy når jeg føler at jeg kan by på meg selv, jeg kan drikke, jeg kan høye, jeg kan være meg. Det er litt enklere å være meg. Føler du at det er friere nå? Ja, det gjør det. Det skjønner jeg veldig godt. Det er litt andre premisser nå enn i første sesongen. Følte du at det var mange forventninger til hvordan du skulle være etter at det hadde vært så mye merksmøter utenfor bildet og alt som hadde skjedd? Ja. Åh, det var jo også liksom... Jeg må flire litt av det nå, men det er sånn... Jeg følte at... For jeg... jeg hadde jo en PR-rådgiver og liksom bless her, she was amazing men det står jo ikke i stil med den personen jeg er, men det var veldig sånn fokus på at jeg skulle gå mye på turer og vise natur og hvor jeg kommer fra i Alta, så jeg er sånn jeg flytter jo fra Alta fordi jeg hater å gå på turer det er derfor jeg bor her ja Jeg er jo selvfølgelig glad i skogen og sånne ting, men skal Nora nå være en turperson? Som ilde, bare. Det er vanskelig å prøve å være genuin også, når du skal prøve å matche noe som... Du ikke helt vet hva som forventes av deg, og så vil du prøve å være deg selv, men akkurat nå er det vanskelig, fordi alt du gjør blir jo sett på med lupe. Så hvis du går ut og tar et glass vin, så har du plutselig et alkoholproblem. Hvis du sitter og prater med en annen fyr, så kanskje folk tror at du har et forhold på å si. Alt blir ekstremt. Jeg har jo aldri hatt et problem med... noen form for... Jo, da jeg var veldig ung, det har vi akkurat snakket om. Men alkohol for meg er ikke et problem. Det er det ikke. Det er veldig teit, og jeg føler at jeg må si det. Jeg føler faktisk at jeg må si det. Jeg var ute i går, bare for å ta noe øl med en veninne. Så legger jeg ut på Snapchat, og så ser jeg på en måte kommentarer på Snapchat. Sånn, nei, der er hun ute og kjører. Og så er jeg sånn, hæ? Jeg tar meg... Vi begynner med en veninne, liksom. Så folk trekker fortsatt korte sluttninger? Ja. Og det er sykt irriterende. Hvis noen tar bilder av meg med blitz i et mørkt rom, så bare ser jeg på propellene til Nora. Seriøst. Slutt, liksom. Tror du at du kommer til å høre det lenge? Ja, sikkert. Men det er ikke noen ting jeg holder på med å... Jeg vet ikke hva mer jeg skal si enn det. Det er så teit at man må føle at man må understreke det konstant hele tiden. Ja. Det skjønner jeg. Det er jo litt sånn det er i media at så fort man har malt det i bilder av noen så er det liksom. Men det jobber jo du veldig hardt med nå, har jeg tenkt. Nå har du blitt med i kompani Lauritsen. Du imponerer jo stort. Du er jo beintøff. Jeg så at du skulle ta det bakelengstupet. Det ser dritskummelt ut. Det ser lavere ut enn det er på ekte, tipper jeg. Det føles mye høyere, ja. Men det var egentlig bare en sånn... Jeg hadde gjort det før. Jeg bare gikk ut av meg selv og bare sånn «Jeg skal klare det her». Så du var veldig bestemt? Ja. Men jeg er veldig bestemt. Når jeg skal få til noen ting, så skal jeg gjøre det. Mm. Og det irriterte meg også litt med det man snakker om at man putter folk veldig i en bås. Jeg får så mye kommentarer på at «Oi, jeg hadde aldri trodd at du skulle gjøre det så bra». «Oi, fordi jeg der doma meg ut en gang, så kan jeg ikke noen ting annet». Vi mennesker er jo så kompleks, vi er jo så mye. Ja, folk har jo generelt litt sånn... lave forventninger til alle som driver med eller jobber som influensere det er jo liksom Pamela Anderson syndromet at det er sånn en gang jeg sier noe smart så er folk sånn Hæ? Har du en hjerne? Har du reflektert over noen ting i livet? Shit, det hadde jeg aldri trodd Silikon og kjempe på dyrrettigheter Er det mulig? Hvordan går det an? Tenk at du ikke bare bryr seg om seg selv Sykt Ja, det er akkurat det, og det irriterer meg. Men jeg er veldig for det der at man også skal ha rom til å domme seg ut. For jeg tenker sånn, vi mennesker, vi dommer oss ut hele tiden. Du har dommet deg ut mange ganger. Sikkert bare ikke foran hele Norge. Men hvis du gjør det, så kan du komme i podcasten min. Ja, for den heter Uproblematisk, og der inviterer du gjester som har gjort... problematiske ting. Ja, hvis man nå stod i en mediestorm eller gjort noe dårlig. Jeg synes det er veldig gøy. Jeg føler også at de som kommer inn, de er litt klare til å se det komiske i det. Og det er veldig morsomt. Men jeg skjønner jo at det også kan mistolkes. Jeg synes også at man skal sette litt pris på de dumme valgene man gjør. Fordi er det noen ting som bygger karakter, så er det... Når du har gjort en feil, og du har lært jævlig mye av det, det er det som gir deg en... og noen ting å komme med. Hvis du bare gjør ting riktig hele tiden, faen for et kjedelig menneske du må være, liksom. Man må dumme seg litt ut, av og til. Tror de fleste har gjort et eller annet de angrer på. Angrer du på at det bildet ble tatt? Eller at du holdt den posen da dere tok det bildet? Jeg tenker at alt skjer for en grunn, sånn... Nå er jeg takknemlig for det fordi jeg har fått en helt annen vending i livet mitt og et helt annet syn på hvor jeg er og hvor jeg vil og hvor jeg var. Og hva som leder meg opp til det. Å være bevisst. Så jeg kan være takknemlig for det. Og så kan jeg være takknemlig for at vi også fikk en liten debatt om noe veldig viktig. Det var jo fint å se debatten og se at der står... Noen som innrømmer bruk, ja, de var sledda da, men man liksom åpnet den døra bittelitt for en litt mer åpenhet. Og det er fint at man kan snakke litt mer åpent om ting, fordi jeg tror det at man ikke snakker om det i det hele tatt er kanskje det skummeleste. Så det kan man jo være takknemlig for. Så ok, kanskje jeg gikk gjennom jævlig mye for å være bildet på en sånn startkampanje for den store debatt, men det er jo en positiv... vei. Man diskuterte mye hvorfor navnet ditt også var tatt ut, at det stod en annen influencer. De sa navnet til Sofie Lise, hun hadde publisert bildet, men ikke ditt navn. Hva tenkte du om det? Det er jo på grunn av hvervarsjønplakaten vi har, som er sånn, altså aviserne er lovet deg, de får tilsendt så mye bilder av folk som tar drugs, kjente personer i dumme situasjoner, men de kan på en måte ikke publisere det uten at Enten personer har godkjent det, eller at de har publisert det selv. Og siden jeg ikke har publisert det bildet, og ikke har sagt at det er ok at hun postet det bildet, så har de egentlig ikke lov til å vise meg. Men de kunne vise Sofie siden hun postet det selv. Og så var det mer offentlig interesse rundt Sofie siden hun da jobbet i NRK, og det er statslig eid. Så det var en helt annen debatt. Men folk trodde jo at det var kongefamilien som hadde stor makt og bare kunne gjøre det, men det er jo i hvert fall ikke sant. Ja, jeg trodde det. Ja, ikke sant. Det var jo også, ikke sant, medien var jo veldig sånn, nå publiserer vi det, nå publiserer vi det, og da, den var på meg hele tiden, så telefonen min ringte konstant fra journalister, og jeg svarte, og jeg gråt, og jeg var så ferdig, og da fikk jeg jo også... Legen min sendte jo ut en mail til alle mediehusene og sa at Nora er klinisk deprimert, la henne være i fred. Så de måtte ta hensyn til... Han sendte en sykemelding til pressen? Ja. Oi. Det vet jeg ikke om jeg har hørt om før. Nei. Nei, det er ganske sykt. Han var bekymret? Ja. Jeg så jo ikke noe lys igjennom tunnelen på et tidspunkt. Da begynte jeg å romantisere veldig mye og dø. Det er jo ikke bra. Det er virkelig ikke bra. Men det gikk fint. Det er jo mange som ser ting fra utsiden og mest sannsynlig aldri har stått i en mediestorm og ikke vet hvordan det er. Og tenker at navnet der burde ha stått der. Den gjorde jo det i mange aviser. Jeg tror det var VG som tok hensyn. Se og Høre Dagbladet. og det samme gjorde Nettavisen så det var vel kun VG og NRK og Aftenposten men de publiserte det jo etter hvert og det er veldig sjukt og de gjorde det etter legen min sendte ut en sykemelding og sa at de er redde for livet mitt jeg har ikke så lyst til å gå dypt inn på det men det er ganske sjukt å gjøre det så det var så alvorlig Det var så alvorlig. Men ja. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er. Er du redd for å havne i en mediestorm igjen? Jeg føler ikke at noen ting kan være verre enn dette. Nå er jeg så herda og så nummen at det er sånn hva enn folk sier negativt til meg så det bare treffer ikke meg lenger. Så jeg tror jeg hadde taklet det mye bedre i dag. Ja. Jeg skjønner jo poenget med at det skal mye til for at det blir noe verre enn det. For det må jo ha vært en av de største medisene vi har hatt på veldig lenge. Men det kan jo være sånn at hvis du opplever noe lignende så kan det trigge veldig at du oppleves mye større enn det det kanskje er. Eller så kanskje sånn som du sier at det bare alt føles lite i forhold. Men når du leser med deg selv i media nå synes du det er ubehagelig eller går det fint? Det går helt fint. Mm. Det gjør det. Jeg distanserte meg veldig fra det, og det var også det som var hele greia med podcasten, at jeg har kommet til et punkt nå, hvor jeg kan se litt det komiske i hele situasjonen. For det er jo veldig tragikomisk, men det er jo helt fucka. Det er en derfor jeg ikke så det. Det er litt min måte å ta eierskap til det, og føle meg mer «empowered», Det å ta det, og krølle det sammen, og le av det, og kaste det bak meg. Det er liksom det jeg vil gjøre. Se fremover. Og så har du startet podcasten Uproblematisk. Hvordan har det vært å jobbe med den? Det har vært så gøy. Fordi jeg føler at jeg endelig liksom er alltid vært en person som ler mye, vitser mye, kan være litt drøy, liker å ta ting litt på kornet. Og det er nok den finmarkingen i meg som er liksom sånn, du kan tulle om det meste. Og det synes jeg har vært så befriende og morsomt, og det å møte også andre personer som er problematiske og har stått i sitt og bare ser at de også synes at det er gøy, og at De sier at han var veldig glad etter vi hadde hatt podcasten, så han skjønte ikke helt hva det var. Men det var så deilig å ikke sitte og snakke om hvorfor jeg gjorde det, hvordan havnet det er, men bare sitte og tulle litt om det, som han hadde gjort med venner. Så det har vært kjempebra. Tror du noen blir fornærmet over å bli invitert til en podcast som heter Uproblematisk? For litt av prinsippet handler jo om at de er... Litt problematisk, ja. Jeg tror de fleste som er problematiske vet at de må ha vært problematiske. Så det er jo... Jeg håper ikke noen blir fornærmet av det. Det gjør jeg ikke. Nei. Hadde du blitt fornærmet hvis noen hadde invitert deg? Nei. Jeg tror jeg hadde elsket... Hvis jeg... Hvis jeg hadde blitt invitert til en sånn podcast, så tror jeg du synes at det hadde vært veldig befriende og veldig gøy. Så det håper jeg at de fleste også gjør, og at man skal ikke ta det som inviterer meg litt, det er jo det at mediene gjerne siterer hva jeg har sagt på en veldig sarkastisk, tullet tone, og så står det svart på hvitt, og så står det liksom svart på hvitt, og der sier til Danby sånn, er du homofil fordi det er strategisk selvfølgelig er du jo kødd men det er jo bare for at han ikke kan bli kanslert siden han er koreansk og homofil, så han kan jo si hva han vil så får jeg liksom meldinger fra folk som er sånn overskriftlesere og bare sånn nei, det her synes de ikke var jo ok tenk å si noe sånt så er jeg sånn, kan du bare høre podcasten og skjønne det ja tenker du, for du snakket om at du ble kanslert i den tiden, men nå er du jo tilbake på TV, i kompani Lærhetsen, du har en egen podcast hos Podimo, og Nå begynner du å jobbe igjen og ting begynner å skje. Føler du nå at du har blitt kanslert? Nei, jeg føler at jeg er tatt litt tilbake i makten. Og den podcasten var jo noen ting jeg selv pitchet med en annen til Podimo som er creative director, Solin Sæle. Det var veldig gøy for når de møtte meg først så merket jeg at de er skeptiske, alle er skeptiske når de møter meg. Og så når de skjønner at jeg er her for å tulle og at liksom blir lett og gøy så føltes det liksom litt fint å bare kunne ta makten tilbake og bruke det til noe positivt så, ja det skjønner jeg det er jo å kunne prøve å være seg selv igjen og ikke være det mange forventer at du skal være vi har jo sett deg på Love Island og vi har jo sett deg i Grouse of Oslo men det er også ting som har blitt klippet og ting som har det er veldig vanskelig for deg å være deg selv da og ikke kunne bruke den egen stemme i sosiale medier fordi det kanskje ikke har passet til situasjonen det er sikkert deilig for deg å kunne snakke litt fritt ja, det er veldig deilig hvordan føler du at det har vært å snakke om det her? om bildet jeg synes det går veldig mye lettere å snakke om det nå det gjør det Og det er litt sånn, det er digg å kunne snakke om det med sine egne ord, og snakke om hva man har gått igjennom, når man har fått distansert det litt, fordi det var veldig vanskelig å snakke om det mens man sto i det. For man klarer ikke helt å skjønne hva jeg egentlig føler, fordi du er i en sånn fight or flight mode, og du er hele tiden på vakt for hva jeg sier for meg nå, hva vil denne personen, Og så skal du i tillegg slukke brannene og prøve å roe ned alle rundt deg roende. Foreldrene dine roende, kjæresten din roende. Svigerfamilien, du er konstant i en sånn fight or flight. Så jeg var i en sånn sjokk tilstand ganske lenge før jeg klarte å komme tilbake til meg selv. Og det synes jeg var veldig fint, for i november tror jeg det var, så var jeg med venninna mi. Og så satt vi bare og pratet og tullet og lo, og så var det sånn, Nora, jeg savner deg skikkelig. Og da skjønner jeg jo det at jeg har ikke vært her. Jeg har jo vært på planeten Nora i hodet mitt, liksom, hele tiden. Så det var fint å kjenne at man begynner å komme tilbake. Har du savnet deg selv også? Savnet meg selv veldig. Det skjønner jeg. Jeg har savnet det å våkne opp og kjenne at jeg ikke vil dø. At jeg gleder meg til noe. Man dissocierer jo veldig når man står i en så presset situasjon. Det er så fint å bare våkne opp og kjenne at du ser det vakre i verden igjen. Du ser... vennene dine å smile før så var folk bare der men jeg så ingen jeg visste ikke hvordan det gikk med mine venner jeg hadde ikke plass i hodet mitt til å ta inn over meg noe til andre enn det jeg sto i jeg var ikke noe du blir jo ikke en person man har lyst til å være og det ser man jo på Girls of Oslo og så er jeg sitt jo bare der og er nesten i en sånn jeg var ikke til stede Det gir deg en veldig fin innsikt til gjestene du skal snakke med da I podcasten din Apropos podcasten din Så spurte jeg en venn av deg Om de ville komme med et spørsmål Hei Nora, jeg er på Gardermoen I solbriller som vanlig Har blitt bedt om å stille deg et spørsmål Og jeg tenkte da å stille deg et spørsmål Som jeg lurer på Fordi da du lanserte podcasten Uproblematisk, hvor jeg var gjest i første episode, så lanserte du det med et bilde hvor du ligger sånn fremoverbøyd og leser i en bok. Men det bildet er kroppet så nærme. Det føles som om det var klippet ut. Er det du har klippet ut av det bildet, og hvorfor er det kroppet så nært på en måte? Åh! Åh my god! Ja. Ok, så når... De blir en jævlig idiot. Han vil alltid start the pot. Greia er at når jeg tok promobildene for uproblematisk, når jeg var i den rosa morgenkoppen og sånn, så hadde vi masse props som skal hinte til forskjellige gjester som kommer i episoden. Hvis man zoomer inn på bildet, så ligger det masse greier rundt meg strødd. På det ene av de proppene er det et fat og en pose med noe hvitt i. Og så tok jeg et bilde av at jeg lå ved siden av den, og denne posen er hvitt glitter i, men man ser ikke så godt at det er hvitt glitter. Det er jo en prop. Så tok jeg et bilde med den, og så var vi sånn, herregud, skal vi bare publisere det, meg som ligger der med en pose med noe hvitt, som en sånn sjokk greie. Men jeg klarte ikke å gjøre det. Så jeg zoomet sånn at man ikke ser. Jeg tenker at jeg ikke skal jeg tror ikke helt å gjøre folk så irritert. Selv om... Jeg tror du hadde fått reaksjoner. Jeg tror jeg hadde fått reaksjoner, men kanskje ikke de reaksjonene jeg ville ha. Jeg tror folk bare hadde sett på meg som kynisk, selv om jeg så på det som en litt sånn morsom ting, fordi at podcasten heter Uproblematisk, og her er jeg med den. Så jeg trodde ikke det. Så jeg zoomet inn, og jeg tror Danne ble litt skuffet over det, for han synes det var veldig gøy. Han hadde gledet seg til reaksjonene. Ja. Ja. Oh my god, ja jeg skjønner at det satt litt inne. For man vet jo, da vet du jo når du trykker play da. Eller play, trykker publisere. Og det var jo liksom, jeg skulle poste den før jeg hadde postet at jeg kom med podcast, før folk, så da hadde det bare blitt et helvete, og det klarte ikke jeg. Å hei. Ja. Angrer du på at du ikke gjorde det? Bittelitt. Men bare for at folk hadde skjønt det når podcasten kom. Men så tror jeg det er også noen som hadde tenkt at det var veldig kynisk og at jeg glorifiserer og ikke sant. Men det var jo egentlig bare jeg som hadde veldig lyst til å ta eierskap til situasjonen og så gjøre det på en litt sånn teit, morsom måte fordi jeg ligger der og er helt dolled opp og rosa. Men alle ser ikke på verden sånn som meg og Danby. Det er jo det jeg tror jeg stemmer. I den introen som jeg spilte av i starten Så hører man jo Isabel Rad snakke om at Hun synes Sofie tok støyten og sånn Er du enig? Nei, ikke det hele tatt Fordi det var en helt annen situasjon hun stod i Og det var den podcast-greia Som gjorde at det ble veldig mye mer Siden hun var i NRK Og så tenker jeg jo Ja, nei det synes jeg ikke Og så fikk jo jeg støyten på en helt annen måte Med tanke på eksen min og sånn Herregud, for den situasjonen hadde bare så utrolig mange lag. Det er en så fucka ting. Det kunne ikke ha skrevet det, liksom. Hvorfor skrev hun den captionen i tillegg? Å, faen. Det var jo noen som diskuterte litt om hun gjorde det med vilje. Nei, det var veldig mange som sa det til meg, altså sånn, "Ja, du må ikke stole på Sofie, det er liksom blalalala" Man fikk høre så mye, man ble jo gal til slutt. Men hun hadde aldri gjort det med vilje. Alt hun mistet, no no no. Hun skulle jo komme med godtere merke, hun hadde masse bra og kule planer. - Enda en ting til den typen personen. - Hun skulle jo riske det liksom. Det hadde hun ikke gjort. - Å fy faen. Men jeg tror du har begynt å se litt mer på hva vi har på oss der. Ja, det tror jeg. Det tror jeg mange av deres kollegaer også har gjort. Ja, det tror jeg også. Det er jo veldig mange andre som har gjort sammen med, men nobody gave a shit. Hæ, er det sant? Ja! Hvem da? Skal jo ikke si navn. Kan jeg være den som skier folk under bussen? Men kollegaer av dere som har gjort det samme? Kollegaer? Andre influensere? Jeg vil ikke kalle dem kollegaer. Nei. Men andre influensere som også har postet sånne bilder uten at det har blitt... Ja, jeg ser det. Den situasjonen, ja. Også med det godteri som skulle bli lansert etterpå. Tenk om det hadde vært hockeypulver eller sånn. Herregud, det er jo... Kunne ikke ha skrevet den Hockeypulver Det hadde vært litt gøy Om å ha kommet med hockeypulver I sånne små poser Jeg drømte litt om det Men som sagt Man kommer jo til et punkt hvor man kan se det Morsomme i ting Og det er veldig deilig å komme dit Og bare sånn Den dagen kom at det var akkurat et år siden Markerte du det på noen måte? Ja Nei, men jeg sa til Sofie Nå er det ett år siden Tenk hvor mye som har skjedd siden Vi har kommet til en bra vei da Jeg synes det har vært mye forandringer på ett år Det har det Hun kommer til å bli verdens beste mamma Herregud Jeg gleder meg så mye Jeg føler jeg skal bli tante Har dere mye kontakt fortsatt? Ja, ja Herregud Altså jeg elsker hun av hele mitt hjerte Jeg kommer alltid til å ha ryggen hennes Hun er en dritbra jente Virkelig Det var jo så sterk, inspirerende. Det var utrolig at dette ikke gjorde noe med vennskapet mellom dere. At det ikke virket som det bare... Hva de skulle gjøre? Skulle vi bli sur på hverandre? Nei. Det virket som om dere bare fikk et bedre vennskap. Ja, det er vel... Man kommer jo nærmere folk i traume, på en måte. Ja, man gjør jo det. Før dette her skjedde, så var dere mye sammen med... flere andre. Jeg husker det var en sånn gjeng med deg, Sofie, Patricia, Øyvind, Frida... Det var vel ikke så mye med øynene og frida? Jo, litt kanskje. Kanskje jeg bare fikk det for meg. Det var alltid noe som skjedde og noen som gjorde noe. På Halloweenfesten til Lyko kledde øynene og frida seg ut som deg og Sofie. Hvordan opplevdes det? Jeg synes det var kjipt gjort bare fordi at en ting hadde vært om de hadde sendt en melding først og sagt sånn, hei bare så dere vet vi gjør det her som en gøy ting og hun sa jo i intervjuet at det var liksom en praise fordi at det er influenseren største marit men det var ikke så gøy for meg som sitter på en middag med min familie og så plutselig er det liksom på forsiden av alle aviser og så må jeg gå gjennom det traume igjen gjennom stygge kommentarer, ikke sant alt det der Så jeg føler at en venn hadde jo gitt en heads up i hvert fall. Det føler jeg er det minste man kan spørre om. Så jeg er ikke så fan over andre som skal på en måte... gå over andre for å fremme seg selv det synes jeg er litt sånn cheap rett og slett, så jeg synes ikke det var fett men det sa jeg også til henne og hun sendte meg en fin melding tilbake og jeg tror hun skjønner hvor jeg kom fra og så skjønner jeg også at hun så på det som en morsom ting men jeg klarte ikke å tenke noe annet enn at den pariken var jævlig støkne ja Sånn, how dare you? Og den sminken. Skulle du på den festen? Ja, egentlig. Veldig glad, jeg tror. Skal vi gå på spørsmålsridden? Ja, det kan vi gjøre. Hva var i posen? Er det mange som spør om det? Jeg hadde tenkt at det kunne være et spørsmål. Det er ingen som har spurt om det. Ja. Forstiskende Kommer du til å svare på det noen gang? Jeg har gått veldig mange runder med meg selv Og så har jeg tenkt sånn Hvorfor skal jeg si det? Fordi at hvis vi snakker om det At man er et forbilde og har unge følgere Og man må ta hensyn Så ser ikke jeg vitsen til at en jente på 16 år Skal være sånn Ja, Nora tok det Så da kan jeg også ta det Skjønner du? Så hva er vitsen? Da glorifiserer man jo på en måte enda mer Det har du ikke lyst til? Nei. Hvordan møtte du Tai Lopez? Jeg møtte han gjennom fellesvenner som jeg kjenner godt. Så var vi et gjeng på en middag. Hva er sånn spennende? Han var i Oslo fordi han skal investere i noen venner av meg, som driver med forskjellige ting, sånn restauranter og treningssenter og sånn. Så var han i Oslo for å investere i dem. Han investerer veldig mye over hele verden, holdt jeg på å si. Så det var veldig gøy. Fordi jeg følte Tai Lopez når jeg flyttet til Australia og var sånn «Åh, entrepreneurship!» Jeg har også drevet med dropshipping, men det vet ikke han da, jeg tror ikke han sier det. Så han har egentlig vært litt forbilde for deg? Ja, jeg synes at han har vært kul. Ja. Men det var veldig merkelig at han la ut denne videoen. What ethnicity do you think she is? Det var veldig få som vet det riktig. Bortsett fra de som visste hvem du var fra før. For du har jo samisk bakgrunn. Ja, jeg er veldig, man kaller for sånn nord-kalott-mix. Vi er både samisk, kvensk, finsk, sikkert russisk. Og så er ålderfaren min tysker. Ja. Vi går videre på spørsmålsrunden. Har du opplevd at venner forteller hemmeligheter om deg til media? Tror ikke det. Det har hvert gang jeg har hørt fra en journalist noe de ikke burde ha visst, det har det. Men da vet jeg ikke. Da er det jo mest sannsynlig for dem å ha sett det. Men jeg tror ikke det er vennene. Har du fortalt hemmeligheter om venner til media? Nei. Hva tenker du er forskjellen mellom deg og andre folk på din alder fra hjembyen? Det er veldig vanskelig å liksom putte alle vennene fra hjembyen i en bås og si at det skiller jeg meg fra. Men... Jeg tror at jeg alltid har visst at jeg ikke hører til der, og at jeg har lyst til å gjøre noe av det. Så mine venner som har blitt i alt, og mange av dem har jo andre interesse enn meg, de er veldig glad i å dra på fjellet, kjøre snøskutter, få barn, og veldig like å bo der. Og noen har jo også studert i Oslo, men drar tilbake. Og for meg så er det bare sånn, det kunne jeg aldri gjort. Jeg vil liksom alltid større. Så hvis jeg hadde flyttet fra Oslo, så hadde jeg kanskje flyttet til New York. Prøv noe nytt, noe større. Hva var det beste med kompani Lauritsen? Jeg tror det var... Der på en måte kjente jeg at jeg fikk en mestring følelse igjen, fordi jeg følte meg så jævlig så lenge. Og så bare kjenne at jeg klarer ting, jeg får til ting, helt nye folk går overens med meg, vi har det morsomt, man gråter sammen, man viser på en måte hele seg, og det er bra nok, og du er akseptert. Det var veldig deilig. Og bare den mestringsfølelsen, den var så viktig for meg i den her healing-prosessen jeg har gått gjennom. Få litt styrke og litt sånn gutts og punch tilbake. Jeg tror den var veldig essensiell for at jeg skulle på en måte starte podcast og komme meg videre. Så kompani var veldig viktig. Når var det dere spilte inn? Det var i september, så dagen etter jeg var ferdig med Girls of Oslo innspilling, så dro jeg og spilte inn kompani. Oi! Ja. Oi, det må jo ha vært ganske ofte. Ja, for man tenker jo at det er nå, men det var jo ganske rett etter bruddet og alt sammen. Ja, altså det var veldig mye følelse i meg. Jeg var veldig sånn emosjonelt nedbrutt. Men det hjalp meg å finne guttsen igjen og liksom komme meg videre, komme meg opp. Synes du det var skummelt, eller tøft å reise da? Når du er midt i en ganske heftig prosess, du går gjennom brudd, du hadde fortsatt ikke dempet seg så mye. Det var egentlig det beste jeg kunne gjort. Det var så deilig å bare komme inn i en boble som er sånn, vi skal være i militæret, ok, fuck yes, vi skal være i militæret, ta meg vekk herfra, heller det. Det ser hardt ut, så det sier jo litt når du sier heller det. Hva synes du om at Johannes er med i gift ved første blikk? Det synes jeg er veldig koselig egentlig. Vi har jo ikke hatt noen kontakt i det hele tatt etter det ble slutt. Men så synes jeg, mange ganger lurer jeg litt på hvordan går det med han, og hva synes han om å se meg i media hele tiden og gjennom alt. Jeg synes det var veldig tøft når han la ut veldig mye greier for å håne meg litt etter den skandale bildet. Det synes jeg var litt kjipt, at han skulle være morsom på min bekostning og sånn. Men jeg håper at han har det skikkelig bra. Han er en bra fyr som fortjener å ha det bra. Så er det også fint å se de fine tingene med Johannes som jeg ser når jeg ser han på det programmet. Du ser det også? Ja, jeg ser to episoder av ham. Det synes jeg er veldig morsom. For det er liksom den personen jeg ble forelsket i. Å bare huske de fine tingene med han også. For det er jo veldig fort når det blir slutt at man kan kanskje huske det negative og være litt sint og frustrert. Men sånn når jeg ser på det så er det sånn, herregud. Han er nysgjønn liksom. Åh. Det er ikke rart å se, for dere møttes jo på Love Island og da spilte dere inn sammen. Er det ikke rart å se han på et program med en annen? Ja. Ja, det er jo litt morsomt, selvfølgelig. Men nå er ikke det bare å møte noen, det er liksom at man skal gifte seg med en gang, det er jo veldig drastisk. Du så jo også på debatten, synes du det var skummelt? Når de snakket om... Nei, skummelt og rart, men... Jeg tenkte veldig mye på sånn... Jeg tenkte veldig mye på hva mamma og pappa ville med meg, og alle drømmene og håp de hadde for meg, og pushe meg så mye på skolen at jeg skulle ha femre og seksere i alle fag. Det er resultatet. Jeg synes bare det var surrealistisk, og tenkte veldig mye på hva de tenkte. Hva sier de nå? De er veldig stolte og støttende. Jeg har et kjempenært forhold til begge to. spesielt liksom mamma og jeg har jo en mer sånn moderlig og datterlig relasjon hvor jeg kan ringe når jeg leier meg og få liksom, å det går bra du vet det bare blir mye, mye, mye når jeg trenger å gråte litt så ringer jeg mamma, ikke sant og så er pappa veldig den der ja men gønn på å gjøre det her jeg er stolt over deg, det er kult, det er gøy jeg elsker podcasten jeg bare digger at han er på mitt lag så han er veldig uplifting og det er amazing Det er bra. Det fortjener du. Det er viktig å ha folk rundt seg som støtter deg. Ja, det er det. Jeg er veldig heldig med familien min. Jeg har jo også to store søstre som er så kule og så flinke. Elsesøstre min har jo vært på Stortinget og vært politiker, så hun skjønner jo også litt hvordan det er å være i en sånn storm, og hvordan det føles. Og så har jeg søstre, andre søstre mine som også bor i Oslo som... Skal ha barn i henne også. Så vi blir jo på en måte en familie her. Og hun er jo min beste venn i hele livet. Og du betalte? Ja. Gratulerer. Takk. Apropos kjærligheten. Hvordan går det med deg og kjærligheten? Altså kjærlighetslivet mitt har vært litt sånn opp og ned. Det har vært... Men jeg er nok på et sted nå hvor jeg... Jeg er veldig bestemt på at jeg skal holde det hemmelig så lenge jeg kan, hvis jeg finner noen, og hvis jeg liksom har ikke lyst, nå har jeg hatt offentlige forhold med Johannes og Marius, og har lært at det kanskje er best å keep things to yourself. Jeg har ikke lyst til å være den der håpløse romantikeren som jeg føler at jeg er, når det er liksom sånn, finne kjærligheten, nå er det slutt, finne kjærligheten. Nei, så... Og så er jeg på en bølge nå med å bare jobbe hardt. Jeg har planer jeg har lyst til å få gjennomført, og det har jeg lyst til å gjøre på en måte litt alene. Finne meg selv. Og være sikker på at jeg går inn i et dårlig forhold igjen. Er det sant at du og Anniken ikke er venner? Det må man jo nesten se på girl som er sånn, sånn, tu! Når kommer den? Den kommer i... mot høsten. Føler du at du har mistet litt av den nordnorske siden din etter at du har flyttet deg fra? Nei. Kanskje litt dialekten, men det er jo liksom man snakker jo etter hvert på en annen måte. Man blir jo forhøret hele tiden at mamma er sånn, du må ta vare på dialekten din. Ja, mamma. Men det er vanskelig å prøve å bo her for at du er 17-18 og bevarer dialekten din. Det er ikke lett. Nei. Blir du bredere når du kommer? Å ja, ja. Jeg husker eksen min var med meg til alt, og han var sånn, hva i svarten? Da jeg snakket med familien min. Det blir bredere, ja. Her kommer faktisk siste spørsmålet. Hva setter du mest pris på i dag? Jeg setter mest pris på familien min. Som inkluderer venner For jeg ser på mine nærvenner som familie Og så setter jeg pris på meg selv Fordi jeg tenkte at jeg klarte å komme igjennom alt dette Og det har gått bra Kreds Du har jobbet veldig hardt Og jobbet veldig mye med deg selv Virker det sånn? Og tar konsekvensene og jobber med det Ja, dem har jeg tatt Det er veldig tøft av deg Takk, det er hyggelig Takk, og tøft at du stiller opp her og vil snakke om det. Ja, det føltes egentlig veldig bra, og det er veldig hyggelig å være her. Jeg synes denne podcasten er kjempebra. Jeg har ikke tort å være her tidligere, men det føles bra å være her nå. Jeg er veldig hyggelig at du ville komme. Jeg har jo spurt deg før. Jeg tror ikke det var mangler på podcastforespørsler i fjor. Nei. Men nå føles det lett, og nå når jeg prater om det, så håper jeg også at folk kan kanskje... En ting jeg vil at folk skal tenke på, det er ikke dømme så fort. Man kan være kul på kompani og ha gjort noe dumt tidligere. Det gjelder generelt med alle mennesker, man vet, ikke dømme så fort. Og så to er at jeg håper at vi blir flinkere til å prate åpent om ting. At man ikke skal slakte folk for fort. Det hadde vært fint å være i et samfunn hvor man tør å si sine meninger og man kan også endre meninger men bare mer åpenhet mindre jantelov. Dømmer du selv? Jeg er faktisk veldig lite dømmende. Og det er det jeg tror jeg liker med podcasten at det er gøy å bare ta inn de folkene folk har det og har meninger om å være i atelett. Det er sant. Man kan lære noe av alle man vet det. Tusen takk for at du ville komme. Tusen takk for at jeg fikk komme. Ha det bra. Ha det. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!