3/7/2024

Han fremstiller miniorganer av hudceller

I denne episoden av Teknisk Sett snakker vi med professor Magnar Bjørås om mini-organer, en teknologi som lar forskere lage små hjerter og hjerner fra hudceller. Denne teknologien kan revolusjonere medisinsk forskning, spesielt innen demens og kreft, da den muliggjør testing av legemidler på menneskelige organer i laboratoriet og persontilpasset medisin. Bjørås forklarer at mini-organer er cirka to millimeter store og at utfordringer med blodforsyning fremdeles eksisterer. Han mener at denne teknologien kan erstatte dyr i mange forskningsstudier og at kunstig intelligens vil spille en viktig rolle i fremtiden. Han ser for seg at mini-organene vil ha bedre presisjon og kvalitet i de kommende årene, og at blodforsyning vil bli et viktig fokusområde.

00:00

Denne episoden tar for seg utviklingen av mini-organer fra menneskelige hud- og blodceller som nye terapier mot sykdommer.

04:03

Mini-organer og organoide teknologi kan redusere dyreforsøk og muliggjøre presis, persontilpasset medisinering for menneskelige sykdommer.

11:25

Forskning på mini-organoider og AI kan revolusjonere kreftbehandling ved å gi mer presis informasjon og behandling.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Gløshaugen ved NTNU. Denne episoden handler om nye terapier mot mange typer sykdommer, og det er gjennom forskning i noe så avansert som mini-organer.

Det må vi høre mer om. Vi skal da snakke med molekylærmedisiner og professor Magnar Bjørås. Velkommen. Tusen takk. Mini-organer, det får jo bilder i hodet. Dette høres veldig avansert ut. Du må forklare, hva er et mini-organ? Det er en teknologi som har utviklet seg, spesielt gjennom de siste ti årene, kanskje mest av alt de siste fem årene.

Det handler om at vi i dag faktisk kan lage et lite hjerte eller en liten hjerne

som har utgangspunkt i en hudcelle fra et menneske, eller en blodcelle fra et menneske. Så det å hente en celle fra hud, eller så kan dere dyrke fram dette, eller skape dette? Det stemmer. Så det er sånn vi ofte starter. Vi får en liten blodprøve, eller en liten hudprøve, og så lager vi først da.

hvis vi tar huden, oppamplifisere huden, slik at vi får masse millioner, tiotals millioner av den hudcellen. Og så starter en prosess som vi kaller reprogrammering. For da handler det også om å reversere utviklingen fra det var den første befruktet

stamceller eller eggceller da så utvikler den seg til en embryonal stamcelle så det er den første cellen vi oppstod ifra

Det som er spesielt med den, vi kaller en stamcelle, og vi kaller den embryonal stamcelle, fordi at den cella har potensialet til å bli en leveselle, en hjernecelle, en hjerteselle, en hvilken som helst celle i kroppen vår. Den inneholder egentlig startpunktet vårt? Den gjør det. Med genetikk og alle koder? Du vet det som er fascinerende, at du har akkurat samme

genetiske kone, eller samme DNA i den cellen som du hadde i den hudcellen du startet. Men det handler jo om at i cellene våre i kroppen, vi har ca. 25 000 gener. De koder for proteiner. Men det er ingen celler som bruker alle de proteinerne. De bruker for eksempel et selektivt utvalg av det her, som for eksempel en leveskjelle bruker kanskje 15 000 av generen.

En nyre celler kan også bruke 15 000 gener, men de bruker ikke de samme. Og sånn er det i stamceller. Stamceller har blant annet fire gener som vi nesten bruker kun i stamceller. Det ligger litt på nøkkelen til det som revolusjonert organoide eller reprogrammeringsteknologien. Det at du kan reversere fra en hudcelle

til en stamceller. Det vi gjør, det er at vi putter, vi aktiverer de fire genene i hudceller som du alltid må ha påslått i en stamceller. Fordi at de er aldri påslått i hudceller. Jeg får mange spørsmål her, men hvor lang tid tar det fra dere henter ut en celle da, hudceller, til du er på det stadiet? Ja, vi holder på i tre vekker før å

og lag til mer hudceller så vi har litt å gå på. Og så begynner reprogrammeringsprosessen hvor vi putter inn de fire genene som du vet kunne brukes egentlig i stamceller. Og da tar det ca. 3-6 måneder så har du en stamcelle. Så trenger du noen måneder etterpå det for å på en måte mangfoldgjøre det inn.

Vi er jo vant til forsøk på dyr. Rotter og mus har jo alltid vært langt fremme, og det er mye greier. Men er det erstatter etter noe av disse dyreforsøkene? Absolutt, og det er jo også en stor fordel med denne nye teknologien, at du etter hvert kan i mye mindre grad bruke, du trenger ikke bruke dyreforsøk, museforsøk,

hunder, råtter, kaniner, fordi at du nå faktisk kan gjøre forsøk direkte på mini-organene som er laget fra mennesker. Ja, for det er jo forskjell. Selv om myagenetikken er lik, så vi hører stadig om det, så er det forskjell. Du kan si at det er laget mange behandlinger bare for å ta hjernekreft i råtter og mus, men stort sett ingen av de behandlingene som fungerer i mennesker. Nei.

Men i den grad at, hvordan kan dette praktisk brukes? Hvor langt har vi kommet på å bruke det? Det er jo snakk om enkeltorganer og det er snakk om hjerne. Utviklingen går veldig fort og det er veldig mange labber rundt om i verden som satser veldig mye på det her og bygger ned egentlig dyre organer.

forskninger på dyr. Og det samme gjelder for min forskningsgruppe. Vi prøver å mellom innelegge den forskningen vi har på mus, fordi vi ønsker å gå over på organoide teknologi. Og den er ikke mye langt, men det er fortsatt mye som gjenstår før du kan lage et organ som du kan erstatte. For eksempel hvis du har en skade i hjernen, og så vil du putte inn en del av den

Du lager den delen da. Nye celler eller? Ja, nye celler eller nye organer. Det kan være hukommelsesenter for eksempel. Eller det som styrer motorikk i hjernen. Og hvis du lager en minneutgave av det i laboratoriet, så kan du i prinsippet putte det tilbake. Men det er mye som kvalitetssikres før du putter noe tilbake.

eller for du putter noe som du har laget i laboratoriet over. Bare en nysgjerrighet når du snakker om inorgan, altså at de til å ha kommet i dag, for da snakker vi jo om størrelsen deres.

Vi lager ikke store organer, og det høres kanskje litt stakkarsle ut, men de er cirka to millimeter. Og vi vil ikke ha dem større, fordi det vi mangler, og det er jo det teknologien fortsatt har en del å gå på, det handler jo om blodforsyning. Vi har ikke blodare og bena i disse organene. Selv om vi faktisk er også i stand til å lage det, men vi har ikke klart å integrere det, for eksempel i en minigjerne.

eller et minihjerte. Forløpig. Det kommer. Det kommer. Er dette, altså her bør jeg jo se ut på for mange rare bilder i hodet, men dette kan jo da potensielt sett hindre, eller i hvert fall slakke ned betydelig på utviklingen av demens, eller aldring, eller alle typer. Det er to sider av det. Det her er

Mini-organene og den organoide teknologien vi snakker om her, den er veldig viktig for å modellere humansykdom. Altså det å lage et system i labben som er nesten identisk og som har et identisk utviklingsforløp, sånn som du for eksempel har i en hjerne som gjennomgår degenerering, som for eksempel ved demens.

Og det da kan du begynne å teste ut drugs på minihjerna i stedet for å teste ut det på mus. Så du kan bedre presisjon på farmasi. Ja. Akkurat. For da behandler du akkurat samme type celler som det

det her mulige medisin skal virke på i hjernen. Og du tester det på menneskelige organer og ikke på dyr. Ja, og det er et annet aspekt her som også er fremhævet, og det er at du kan gjøre persontilpasset ved at du tar det fra en pasient som har en sykdom, og det er klart vi er forskjellige mennesker nå, så du

Du får teste ut på akkurat deg selv. Og det har også mange fordeler. Og det har spesielt store fordeler, kan du si, for en del sykdommer som er genetisk betinget. Du har en genfeil, for eksempel.

Men, ja, du er inne på alt på genfeil og på dette med veldig personlig, men jeg tenker på at når man skal dyrke fram dette, så du kan jo nesten ikke putte noen celler inn i kroppen din som ikke liksom matcher 100%, da. Hvor...

Hvor langt har vi kommet, og hvor følsomt er det? Det er jo den store fordelen her, at når vi snakker om persontilpasset medisin, så har du her et stort potensial der. For du trenger ikke i samme grad det du trenger til å tenke på fra støting. Fordi at du har sånn, og det vi kaller genetiske make-upen, det er identisk med deg selv. Ja.

Det er jo det som kan du si er største utfordringen, blant annet på organdonasjonen. At du får et organ fra en annen, selv om det er et menneske, som er unikt, og dermed vet kroppen hvordan det nå kan frastøte et nytt organ hvis det ikke er identisk med det du hadde før. Kjapt inn på angående kreft, hvordan kan dette påvirke kreftforskningen?

Det har veldig mange store overføringsverdi til kreft. Du kan se både for tarmkreft, så brukes det mye ved at den dyrker kreftsvulsen som en organoide i laboratoriet. Da kan du gjøre masse uttesting.

i laboratoriet og designe en behandling som du da vet har funket på den kreften som kom fra det individet. Og da har du mye større sjanse for at du treffer med behandling enn om du på en måte ikke har den muligheten da.

Det skjer jo mye på hjernefronten, og jeg tenker da på Neuralink, og det er jo snakk om å koble maskiner til hjernen. Hvordan følger dere med på det? Er det et tema som... Det er jo et veldig spennende felt når det gjelder minihjerner. At du kan begynne å trene minihjerner. Nettopp? Med den teknologien? Absolutt.

Så vi tenker mye på det, altså hvordan du kan bruke det her, jo mer avansert du får dem, jo mer informasjon vi kan hente ut av en minnehjerne,

Og hvis du kan lage maskinlæringsalgoritmer, så kan vi integrere masse informasjon som vi får fra det hjernen. Og det kan gjøre blant annet også ved å variere parametret, sånn som behandling. Så den kunstige intelligensen møter biologien? Ja.

Absolutt. Da mener du meg, jeg får litt sånn Frankenstein-bild i hodet med sånn hett og lightning og sånn. Det er et kjempespennende fest, og jeg tror i forhold til å

prediker behandling for kreft hvor AI kommer inn i sterkere og sterkere grad så vil jo organoide teknologien være noe av det som bidrar med mest ny informasjon som kan puttes inn i de her algoritmene som brukes i AI. Det er utrolig spennende. Avslutningsvis

Så må jeg bare spørre først, hvor lenge er det siden dere begynte her på NTNU med... Vi begynte med de første veldig primitive for cirka åtte år siden. Her på Laboratorisenteret? Ja, på Laboratorisenteret. Åtte år siden, ja. Hva i krystalkula nå, vi har jo vært litt innom det, men sånn...

over det neste året 2-3, hva ser du for deg er de viktigste målene for deg? Det viktigste målet for oss er å få enda høyere presisjon og kvalitet på de mini-organene vi lager. Fordi at det har vært en av utfordringene, det er liksom

Du ønsker at du skal ha full kontroll med de protokollene som vi bruker, for de er veldig avanserte. Og du trenger folk som er veldig trenet. Så i labben min har vi ca. 10 stykker som jobber med ulike typer

mini-organ-teknologi. Og du må ha trenet folk. Så presisjonen her på teknologien må økes ytterligere. Og så må du selvfølgelig, som vi var inn på, det å få til vaskularisering, eller det å få blodforsyning, det vil være et veldig viktig...

fremskritt. Da går det også om størrelsen på mine organ da. Hva snakker du om tid der da, tenker du? Nei, det gir jo allerede, vi har jo testet ut i egen lab både andre som har publisert hvor vi lager blodare og så fusionerer vi med minihjerte. Så ellere etter minihjerte. Og da begynner de å smelte sammen da. Så det jeg tror om fem år så tror jeg vi har kommet veldig mye lenger også på det feltet.

Ja, professor Magnar Bjørås, molekylnærmedisiner. Dette her var mind-boggling, som det heter. Og jeg må bare ønske lykke til og bare invitere oss selv tilbake ved neste gjennombrud. Dette må vi høre mer om. Takk skal du ha.

Nämnd i episoden

NTNU

NTNU er et universitet i Trondheim, og professor Magnar Bjørås er ansatt der.

Teknisk Sett

Teknisk Sett er en podcast fra TU.

TU er et magasin om teknologi.

Mini-organer

Mini-organer er små organer laget i laboratoriet fra hudceller.

Hjerte

Hjertet er et organ som pumper blod rundt i kroppen.

Hjerne

Hjernen er et organ som styrer kroppens funksjoner.

Hudceller

Hudceller er celler som utgjør huden.

Blodceller

Blodceller er celler som finnes i blodet.

Stamceller

Stamceller er celler som kan utvikle seg til ulike celletyper.

Reprogrammering

Reprogrammering er en prosess der celler endres til å bli stamceller.

Demens

Demens er en sykdom som påvirker hjernen og fører til hukommelsestap og andre kognitive problemer.

Kreft

Kreft er en sykdom som skyldes ukontrollert cellevekst.

Tarmkreft

Tarmkreft er en type kreft som rammer tarmen.

Neuralink

Neuralink er et selskap som utvikler teknologi for å koble maskiner til hjernen.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens er et felt som handler om å lage intelligente systemer.

AI er en forkortelse for kunstig intelligens.

Frankenstein

Frankenstein er en roman av Mary Shelley som handler om en forsker som skaper et monster.

Vaskularisering

Vaskularisering er prosessen der blodårer dannes.

Blodforsyning

Blodforsyning er tilgangen til blod for et organ.

Laboratorisenteret

Laboratorisenteret er et sted hvor forskning utføres.

Genetisk make-up

Genetisk make-up er en persons genetiske sammensetning.

Organdonasjon

Organdonasjon er å gi et organ til noen som trenger det.

Frastøting

Frastøting er en reaksjon fra kroppen mot et fremmed organ.

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin er behandlinger som er skreddersydd for den enkelte pasienten.

Protokoller

Protokoller er en serie av trinn som må følges i et eksperiment.

Molekylnærmedisiner

Molekylnærmedisiner er en spesialist innen molekylær medisin.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Guest

Magnar Bjørås

Lignende

8/13/2020

Teknisk sett

Episode 286: Kan vi stoppe aldringsprosessen?

Se mer

2/26/2024

Biohacking Girls

202. SELVREGULERING & AI: gener, hjerte &hjerne, alkymi og høyere bevissthet

Det å regulere deg selv, hvem du er, hvordan du egentlig skulle leve og lære blir stadig vanskeligere. Kunstig intelligens er en faktor som i noen tilfelle kan lage revolusjonerende medisin og antibiotikakurer, men denne typen internering kan påvirke vårt DNA også i negativ retning.Spørsmål er hvordan vi skal kunne håndtere livene våre for å ikke miste oss selv.I dag har vi med oss terapeut Christer T. Normann, svenskfødt, han har stilt dypere eksistensielle spørsmål gjennom hele livet inspirert av sin bestefar som var Sveriges svar på "Snåsamannen". Han har studert hos Joe Dispenza, på Inkaskolen hos Einar Tyholt, akupunktør, serifisert fra Heartmed Institute, og er under utdannelse hos lege Audun Mykja. En sulten og kunnskapsrik sjel som stadig jobber med svaret på hva medisin er.Vi snakker om selvregulering og Artifiicial intelligente (AI) og mye mer, blant annet:Audun Mykjas utdannelse og medisinsk tilnærming til studiethva slags kognitiv terapi Christer jobber medhva innebærer selvreguleringhvordan man kan påvirke vår egen biologi med egen oppmerksomhethvordan tankene er hjernespråk og følelsene er magnetiske og kroppen og hjertet språkhvordan du kan forandre genetiske avtrykkhva er din høyere bevissthet (observatøren av egen tanker)teknikker for å bedre fokus/energi basert på Joe Dispenzahvordan man kan overstyre det bevisste sinnetråd på hvordan trene på regulere seg selv i dette moderne stresslivethvor utfordrende det er å leve under stress og prøve å mediterehva kunstig intelligens eralfa, beta og theta frekvenserhvordan smerter kan skape en energetisk rytme i kroppen som gjør at du skifter fokus og lindrer smerterHvordan man kan påvirke utvikling av Parkinson og demens med pust og bevegelsenår blir tracking negativt og når gir det bedre helsebiohacking der hjerte og hjerne er ditt egen obervasjonskommunikasjonom kan du føle din egen kropp, dine organerhva placebo er og hvordan virker den og artificial intelligenceHvor mye av vært DNA er i bruk og hva er junk DNAhvor lenge vi kan holde oppmerksomheten, unge som voksne og reguleringmentale, pyksiske og fysiske konsekvenser av manglende evne til å konsentrere seghvordan tilstedeværelse i naturen healer og hjelper oss med fokuså bli alkymist i egen kroppAI og chatgpt i skolen og konsekvenserden ultraprosesserte verden, mat og avtrykk i kropp og helseDu finner Christer T. Normann her på instagram: @christer.t.normannKlinikken. www.oppklinikken.noLink til "the counter clockwise stydy" av Dr Ellen Langer:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6615788/sjekk ut SKINOME: www.skinome.com - rabatt 20% - BIOHACKINGGIRLS20Her er den linken hos NOETIC Science til 3500 vitenskapelige studierhttps://noetic.org/publication/spontaneous-remission-annotated-bibliography/Oversikt på den sidenhttps://noetic.org/science/spontaneous-remission-bibliography/Md Lissa Rankin in TED Talk: Is there a scientific proof we can healourself?https://youtu.be/LWQfe__fNbs?si=s5_CCFa0gKamhyF1Dr Jones Dispenza Scientific researchhttps://drjoedispenza.com/scientific-researchDr Jones Dispenza vitenskapelige organhttps://innerscienceresearch.org

Se mer

2/12/2024

Biohacking Girls

200. YNGRE: metformin, hormese, gener, epigenetikk og anti-aldersbrytere med Hanne S. Finstad

Hva er den ledende årsaken til at vi dør, er det aldring eller er det sykdom?I denne podcasten snakker vi med biokjemiker med en doktorgrad i Omega 3 fettsyrer og forfatter Hanne S. Finstad. Hanne er aktuell med boken "Yngre" der hun inviterer oss inn på sitt selvstudie og foryngeslesreise. Hanne blir i følge flere biologiske alderstester 5 år yngre i løpet av dette året. Du får høre detaljerte beskrivelser om hennes protokoller og utprøving som består av mat, faste, trening, hormetisk stress, medisiner og tilskudd. Det er tydelig at hun er inspirert av store forskere på feltet som bl.a Dr David Sinclair og Steve Horvath. Hør hva som funket for Hanne og hennes reise som startet i 2020, og hva som ble utfordrende. Et godt utgangspunkt for å starte en antialdringsreise er å ta utgangspunkt i deg selv, kjenne etter hvordan du har det og hvilken alder du føler du bærer.Å utsette aldringstegn betyr å utsette sykdom. Å minimere risiko for sykdom og død.Å utsette aldring kan også spare samfunnet for penger og medisinering. I episoden vil du blant annet høre og lære om:hva kronologisk og biologisk alder erhva epigenetiske klokker målerhva epigenetisk og immunologisk epigenetisk alder erhva Telomer alder erforskjellen på gener og epigenetikkhvordan mat og fasterutinene gjorde henne yngrehvilken mat Hanne spiste og hva hun sluttet medalkohol, sukker og traumerHva slags trening hun gjordehvordan dyr og natur kan redusere stress og være foryngendesøvn, hvile og aldringhvordan Hanne føler seg nå etter hun er blitt yngrehva skjedde med vekten, og hvorfor genet Pon 3 kan hindre vekttapHannes nivå ligger på samme nivå som milliardæren Bryan Johnsonhvordan et sosialt nettverk påvirker aldringom rødt kjøtt med aminosyrene fremskynder aldringtilskuddene hun tok og hvordan de virker (NMN - resveratrol og metformin) + rapamycin11 anti-aldersbrytere (AMPK - autofagi - zombieceller - glykering (AGE)- IGF 1 -inflammasjon - mTOR -oksidering - sirtuiner - telomerer)nye prøver og veien viderejobben i "Forskerfabrikken" der hun inspirere barn og unge med motivasjon som også bidrar til bedre helseLink til Dunedin Pace her: https://www.epivity.noBoken "Yngre": https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/yngre/Hanne S. Finstad finner du her: @5aryngre FLERE EPISODER:Antialdring:196. ANTIALDRING: biologisk alder, telomerene, sykdom, håp og mortalitetBiohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 22 January 2024Spermidine:165. SPERMIDINE: med Leslie Kenny (English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 14 September 2023Longevity:190. LONGEVITY: med Dr.Jason Sonners (re-run)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 28 December 2023

Se mer

7/6/2023

Biohacking Girls

149. ALDRING: unngå sykdom, regenerativ medisin og oksygenterapi

Det blir en norsk gjennomgang av mandagens episode med Dr Jason Sonners idag. Vi snakker om å reversere aldring, unngå å bryte ned kroppen vår for tidlig. Det er gøy å snakke med noen fra USA, der har de kommet mye lenger enn oss. Jason har stor lidenskap for den jobben han gjør gjennom å ta imot klienter på sine klinikker. Og her snakker vi skikkelige Biohacking klinikker. Hvorfor blir vi syke? Hva kan vi gjøre for å beholde god helse til vil dør. Vi ønsker ikke å dø sakte. Selv om vi lever lenger idag, er det ofte forbundet meddårlig livskvalitet på slutten av livet. Hvordan er det å komme til ham for å få hjelp? Vi snakker om hva som skjer på klinikken. Her er det individuelt tilpasset ditt behov. Hva er det som skaper størst problemer for oss? Hva er egentlig forskellen på regeneration og degenerasjon? Vi kommer også innom forskjellen på Regenerativ Medisin og Tradisjonell medisin. Hvem er boken hans skrevet for? Så dykker vi ned i HBOT. Hva er det? Litt historie. Monica har testet denne behandlingen og deler sine erfaringer. Fordeler? Hvordan behandlingen jobber på cellenivå. Alt om selve kammeret og behandlingen. La deg inspirere til å ta kontroll over egen helse. Del gjerne episoden med noen som kan ha glede av den.

Se mer

11/17/2016

Teknisk sett

Episode 44 - Genmodifisering og Crispr

I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.

Se mer

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

4/5/2018

Teknisk sett

Episode 117 - Bildeanalyser gir bedre kreftbehandling

Hva kan bildeanalyse av si om muligheten for å bli frisk av kreft? Det jobber de med på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi har fått besøk av professor i digital bildeanalyse Fritz Albregtsen, som jobber med hvordan de kan hvordan de kan bruke kvantitativ bildeanalyse for å sikre prognoser for kreftpasienter. Utgangspunktet er kreftsvulster som er operert ut av pasientene. De er preparert slik at de kan fotograferes digitalt gjennom et mikroskop. På den måten kan de si noe om DNA-tråden i cellekjernen og trekke konklusjoner ut fra to ulike parametere. Det gir et statistisk svar som man ellers trenger svært avanserte DNA-analyser til. Målet er å kunne gi mer presise svar om kreften til den enkelte slik at behandlingen kan individualiseres og bli mer effektiv.

Se mer

Laddar