Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagen-billett.
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått, vår mange, mangeårige TU-reporter, og mitt navn er Jan Hoberg. Jeg er også sjef her i TU Media.
Rikard, nå har det vært å kjøre stor, stor radiobil. Ja, det var en demonstrasjon her i går. Volvo og Siemens i samarbeid med Cero, de kjørte Elbus-radio.
Jeg har kjørt hydrogenbuss før. Det mangler mange år siden. Men jeg skal si det var en behagelig opplevelse. Men det du kjørte var jo, når jeg sier stor, stor radiobill, så var det uten slepe i taket. Det var det. For her er det snakk om et intelligent ladingssystem, en pantograf som dukker ned på bussen når håndbrekket dras på. Og er det det du kaller klattlading? Ja, altså den...
Utføringen med batteribusser, helt utslipsfrie busser, er at de skal ta med seg batteri, og batteri veier en god del. Så det går på vekt av løs det her. Men ved å bruke et lite batteri og lade underveis, altså på endholdeplasser, kanskje på hovedholdeplasser og sånn, så kan du fylle på batteriet med hurtiglading.
gjennom skiftet. Og da har du, i praksis, kan du kjøre så lenge du vil. Og det er en relativt svart løsning, synes jeg. Og det tar jo også ned behoven for infrastruktur gjennom byen. Sånn som både Trikk og Trollibus har jo behov for
Ja, få kabler i lufta for å hente strøm? Det er jo faktisk sånn at både Bergen og Stavanger har vel tenkt... Bergen har jo trolleybuss og har tenkt å forlenge den. I Stavanger har de vel faktisk bestemt seg for en ganske lang trolleybusslinje. Nå tror jeg det er litt bremset litt i prosjektet for at de tenker seg om en gang til.
Det koster jo fryktelig mye å bygge et trådlige system. Og du setter jo infrastrukturen, altså du blir jo avhengig av å kjøre de gatene som du har. Ja, du kan bare kjøre de gatene. Det er litt mer fleksibel enn en trikk da, for du kan snegge litt frem og tilbake, men det er veldig stift. Og du må ha fire ledninger, vet du. En trikk klarer seg egentlig med to, en ved en og en ved en andre vei, fordi den har skinne, sånn en andre støm skinne.
Men en buss med fire, og det går altså 3,5 kilo kobber per meter. Og kobber koster 6000 dollar på tonne, og så skal dette bygges også, og vil det ikke holdes? Det er dyrt. Og som han, Kjetil Solvik Olsen, sa på den bussturen i går, de må jo forstå at du skal ikke dra med deg og kjøre sjøtilgjengelig i dag når du kjører buss. Det var ganske godt sagt.
Men det er jo sånn da at nå har altså Volvo og Siemens vist Oslobeboerne hva de kan levere. Og det er klart leverandører ynder jo å fortelle oss om det. Men vi har allerede vært inne på noen ting, men det er jo åpenbare fordeler med dette også. Kan du fortelle oss litt om det? Altså hvis jeg setter meg inn på en
På en helvete, hva opplever jeg da? La meg trekke frem en viktig kommersiell fordel først, og det er at det systemet som stort sett Siemens har utviklet, det pantografsystemet, som senker ned en hurtiglader, som dunder inn opp til 450 kilowatt når bussen står under den, den er nå en åpen standard. Alle kan konkurrere på den. Det betyr at...
Man binder seg ikke til en leverandør. Det er i alle fall med å få markedet å virke her. Så det kommer til å bli steinhard konkurranse om strømdelen av systemet. Tilførselen, ja. Tilførselen. Fordi alle kan lage det her og putte inn morsomt, jeg tror. Men det er jo visse fordeler. En sånn artig fordel som Gjøtteborg har opplevd,
Gøteborg, Stockholm og Haburg kjører jo de her bussene i regulær ut av Gjorten i snart et år. Og det er viktig, dette er jo produkter som er tilgjengelige. Ja, det er det. Vi snakker ikke om en fremtidsperson, vi snakker om noe som er tilgjengelig.
Det er jo nytt, det er pilotisk, men en fra Gøteborg, fra Electric City, som vi kaller det, var på seminaret som var i dag og fortalte at de har jo indørs bussholdeplasser. Det er ikke noe utslipp, så de kan kjøre inn. Og det er jo behagelig for passasjerer og for alle, så det er arkitekter som har begynt å tegne hus med indørs bussholdeplass.
Så det åpner masse nye muligheter. Og så sier jo også Volvo og en del andre leverandere at disse bussene kommer til å bli mer og mer autonome. De blir jo etter hvert selvkjørende. Allerede i dag har de sånn geofencing, så de kan sette en geofence rundt en skole for eksempel, så bussene automatisk senker hastigheten i det området.
I den graden kjører de også hybrider. Volvo har jo hybrider også. Altså ladehybrider. I de og de områdene kjører vi uten utslipp, da kjører vi bare på batterier for å minimere støy og utslipp. Så kan de heller lade batteriene når de er ute på en liten highway.
Men jeg tipper at når du er ombord i en sånn, så vil du oppleve en annen type akselerasjon også? Ja, det var ikke lange turen vi kjørte i går. Men jeg merker jo at den helelektriske bussen vi kjørte da, den er mye mer behagelig å sitte i den.
Uansett hvor god motoren og automaten er, blir det jævnere i en el-brus. Og grunnleggende moment. Ja, det er fantastisk det som en el-motor har i forhold til en steppelmotor. Men for å relatere dette litt til kraftmessig og lagringsmessig, det som vi kjenner mest til er Tesla med Opti.
90 kWh kapasitet på batteriet og mye er det? 600-700 hk i omregnede stand. Hva er det vi snakker om på en buss?
Vi snakker egentlig mye om moderate ytelser. Motoren er jo kraftig nok til å få en fullladet buss opp bakker i akseptable hastigheter, men dette er ikke en buss som skal akse 0-100 på 2,8 sekunder. Så det er bare en annen type bygning? Det er en helt annen måte å tenke på. Og denne Volvo-bussen har et batteri som er mindre enn i Teslanet.
Det er på 76 kWh. Men det er jo et batteri som er mye mer solid state. Du skal kjøre bussen i ett eller to skift hver dag. Og de regner med at et sånt batteri har en avskrivningstid på seks år. Bussen varer tolv år, og de skal regne med et batteribytte før bussen er helt utslitt. Men det som er interessant her er at vi...
De som kjøper disse bussene her får noe helt annet om 6 år. De får et batteri som sannsynligvis er mye billigere. Hvis du ser på prisene på Lithium-iondebatterier, så faller de som blylodd år for år for år nå. Men den megafabrikken som Elon Musk setter opp i Nevada, den kommer til å påvirke prisnivået.
I tillegg får du om 6 år en dobling av ladekapasiteten. Du får veldig mye mer for penger om 6 år. En annen ting er at vi kan jo pensjonere de brukte batteriene som hjelper batterier i strømnettet. Når det blir veldig mange elektriske kjøretøy som skal lade, så trenger du bufferkapasitet.
Det kan de her dukes til, for de går ikke til null. Nei, de mister litt av ytelsen sin. Kanskje de har 80 prosent, ja. Dette blir jo da snakk om voldsom ladekapasitet når disse pantografene smelter inn. Men blir det snakk om at busstoppet tar lengre tid? Hva snakker man om tid her, praktisk?
De fyller en mil i minutt. De kommer i flere varianter. De heftigste lader 450 kW og batteriet er på 76 kW. Det er ikke så lang tid før du har 80 %. Det er typisk en endestasjon. Hvis du er 10-15 km, så er det en endestasjon. Der står de vanligvis uansett.
I stedet for å stå med diesel på tunga, så står de og lader. Det vil jo kreve litt utbygging av tilførsel, for dette er jo kraftige saker. Og mange har jo sett på trikken, at når du har trikk og T-bane, så har du også en strøminfrastruktur. Så Oslo passer jo perfekt. Det går også med hvem som skal eie infrastrukturen.
Det skal sannsynligvis ikke bussselskapene gjøre, for de byr jo på ruter, Unibus og Norgesbus, og sånn de kjører ruter for på oppdrag av ruter og andre. Og de får jo kontrakter som er noen få år.
Da er det andre som eier lavviffestrukturen. Kanskje det er i Oslo sporvenn. Ja, så det blir litt at de store lavstasjonene blir som fergeleier. Og da kan man være fleksibel på hva som går imellom. Men det her er ikke helt klart enda, så det her må man finne ut av. Og politikere er forferdelig utrolig modige. Dette var jo en sak du nettopp har kommet ut på TU.no med. Ja.
Jeg leste jo den, og der synes jeg jo en av de billiggjøringene som jeg synes også var interessante, var jo også kostnaden på fremdrift. Det er driftskosten på dette i forhold til en tradisjonell dieselbuss. Og vi snakker jo ikke bare om at dette er mer miljøvennlig, veldig mye mer miljøvennlig, gitt at strømmen kommer fra grønn energi naturligvis, og alt dette andre. Men vi snakker også om driftskostnadene. Det er faktisk en tunnel.
Ja, Lars fra Simens holdt opp en 5-kroning og ropte, se her, dette koster elbussen på 1 mil. Og så var det neste, det var en 50-lapp, og dette koster dieselbussen. Altså det koster 50 kroner mil av å kjøre dieselbuss i dieselkostnader. Og da må man jo tåle en god del investeringer for å få tilgang til den besparelsen. Så dette her, vi er allerede kommet til et punkt hvor dette er antagelig lønnsomt.
Ja, altså de har jo gjort en undersøkelse. Volvo og Siemens har utført en undersøkelse som viser at det er lønnsomt i dag. Det er veldig store besparelser å hente. Det er jo et partsinnlegg da, må vi kunne si. Men det er interessant å si at sammenlignet med innkjøpet av nye dieselbusser i dag, så er over nedskrivelse tida elbusser i dag lønnsomme.
Og da snakker vi bare penger, ikke miljø. Nei, og det er klart vi skal være varsomme her i TV med å hylle leverandører som har et budskap, men dette er jo utvilsomt et godt budskap. Og slik jeg skjønner det, så er også disse miljøorganisasjonene enige i disse betraktningene og ser på dette som at i Norge, fordi vi har så mye
Kaller det fornybar energi da? Så er dette virkelig ting vi skal satse på. Ja, og som Marius Holm snakket om i dag, så sa han at det er jo primært på transport Norge har store gevinster. Vi har ikke noe fullkraftverk vi kan legge ned. Vi må ta det på transport. Og vi har gjort, hele verden snur seg mot Norge og ser hva vi har gjort på elbil. Nå må vi gjøre det på buss. Og det synes jeg er litt visionært.
Dette er jo litt da som... Her presenterer man jo et ferdig produkt som har masse fordeler, og som også er spennende og bra for alle parter. Men hva kan vi forvente oss nå av fremdrift? Når kan vi forvente at disse bussene ruller rundt på Oslo og Sverige? Det jeg hører fra ruter er at de vil sette i gang piloter. At de skal...
sammen med leverandørene sine og få satt i gang piloter. Det tror jeg vil skje relativt raskt. I løpet av et års tid vil du se de første pilotene. Det jeg hørte både fra gruppelederen i Høyre i går og Heikki Holmås fra SV, at de vil jo ha det her mye fortere. Høyre vil fremme et forslag om at de gis konkrete fordeler de som nå
bruke nullutslipsbusser. Akkurat, altså som et elbilinitiativ for busser? Ja. Så da kan bussene få kjøre i kollektivfeltet? Ja, men at de skal prøve å plukke ut sikkerheten ut av ligninga, og få det her til å skje mye fortere.
Veldig bra. Da får vi busse videre, bokstavlig talt, og bare henstille lytterne våre til å gå inn på TUNO, og der finnes det mer om tema. Det gjør det. Og vi kommer selvsagt tilbake med mer.
Denne ukens utgave av Teknisk Sett er levert til deg av Guldtagen, Nordens ledende konferanse om digital kommunikasjon og markedsføring, som i år blant annet får besøk av Rachel Botsman, ekspert på delingsøkonomi. I tillegg kommer Google, Red Bull og mange flere. Kjøp billetter på guldtagen.no med rabattkoden TU innen mandag kl 11 for å få 10% på din guldtagenbillett.