Episode 225 - Skal bidra til å løse plastproblemet

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, hvor mange plastposer, sånne bæreplastposer, bruker du i år, eller kjøper du? det er mange. Det er mange igjen. Men du har kanskje noen spesialhustyr når du drar på biltema, jula og Bauhaus? Ja, da er det store beggar. Da klarer du det ikke bare med bæreposer. Neida, de kan rykke, vet du. Det skal ut med mange kilo hvert tid. Men du, vi lagde en podcast nylig om anlegget på Klemmensru, om hvordan de skulle fange CO2 fra eksosen. Da snakker vi litt om plast, og at dette er jo Det er plassproblemer i verden. Ja, jeg tror det. Plassproblemer i verden er mye større enn det er i Norge. Fordi vi er veldig flinke til å resirkulere. Og jeg ser jo at de plastposer vi bruker i husstanden, det blir jo pakkant søppel. Oslo har jo et system som gjør at vi pakker søppel i plastposer. Til og med deler ut plastposer gratis. Men det er jo fortsatt et problem. Og det som er... Spesielt er det litt voksen opplæring. Jeg vet at det koster å kjøpe plasspose, men jeg visste ikke at når jeg kjøper en plasspose i butikken, så går det 50 øre til det som heter handelens miljøfond. Nei, det visste jeg ikke heller. Men vet du hva jeg minner meg om igjen? Jeg minner meg om pant på flasker. Hvordan Norge var pionere på pant på flasker. Nå er vi pionere på plastposer. Men dette handelsmiljøfondet, det har jo hundrevis av millioner av kroner, og nå er de på jakt etter teknologer og smartinger som kan løse plastproblemet. Ja. Her and now, og der har vi fått Mari Nordstrøm. Velkommen. Takk, takk. Du er medlems- og kommunikasjonssjef i Handelsmiljøfond. Yes. Og nå ble vi veldig nysgjerrige på at dere er spesielt ute etter teknologer og smartinger som kan hjelpe dere med å håndtere plastutfordringen. Og Rikard, jeg tenkte kanskje vi burde få noen kroner til å ta en øl og pizza så vi kunne komme på noe smart. Ja, det tenker jeg også. Nei, men du må fortelle, hva er det dere ser etter? Vi er jo, først og fremst litt kort om oss, så er vi, altså vi er jo noe helt nytt. Vi er jo Norges største private miljøfond som har satt i gang nettopp for å få fart i dette med å løse miljøproblemer knyttet til plast. Og så får vi da, som du nevnte, 50 øre per plastbærepose fra våre medlemmer, som da selger plastposer over disk til norske forbrukere, hvor da disse pengene er øremerket til å gå til miljøtiltak som skal oppfylle ett eller flere av våre tre hovedformål. Og det er å redusere plastforskjøpling, øke plastgjenvinning eller ressurseffektivitet, som det heter, eller redusere forbruket av plastbæreposer da. Nå har vi utlysninger hvor vi gir ut penger for å oppfylle disse tre hovedformålene, og da er vi nå på utkikk etter teknologi og innovasjon for å bidra til å løse ett av de eller flere. Et eller flere. Men det ene formålet er jo ganske selvdestruktivt da. og bruke mindre plastposer som dere får 50 euro per stykke av. Vi er jo, det glemte jeg kanskje å si, men vi er jo regjeringens og handelens verktøy for å bidra til oppfyllelse av EUs plastbæreposedirektiv. Og det er der hele den modellen kommer inn, at vi får inn 50 euro per plastbærepose. Og så er det vår jobb i Handelsmiljøfondet å forvalte disse pengene på den best mulige måte, og gi ut det til disse knallbra miljøtiltakene. Men først må du fortelle oss, hvor mange sånne plastbæreposer bruker vi i Norge i år, ja? Ja, i 2018 så viser det seg at rundt 770 millioner plastbæreposer ble brukt i Norge. Det er saftig. Det er ordentlige tall, ja. Og så bruker vi jo flere plastbæreposer vei nordmenn enn for eksempel svensker. Ja, vi er litt på topp der også. Ja. Det er en av våre formler, at vi skal redusere forbruket av plastbæreposer. Men, Oddrik, jeg har snakket om dette tidligere, og vi har egentlig vært enige om at den utfordringen er ikke så stor i Norge, fordi vi ser lite plastposer ute i naturen. Er det vi som har dårlig syn? Nei, vi har et estimat som viser at rundt 0,5 prosent av de posene som forbrukes, ender opp i naturen. Ja, det blir jo en del det på 770 millioner. Da nærmer man seg nesten 4 millioner. Det er mye. Nesten en pose per nordmann per år. Ja, ikke sant? Det er ikke bra, vet du. Nei, det er ikke bra. Nå er det jo ikke bare, det er viktig å si da, sånn jeg har skjønt det, når dere nå er ute etter smartinger som kan bidra til disse formålene, så er det jo ikke bare bærepulser. Jeg snakker om det er plast som så den. Ikke sant? Det er akkurat det. Så lenge det bidrar til å løse miljøproblemer knyttet til plast, og da for eksempel er den på å redusere plastforsøpling og øke plastgjenvinning, Da vil vi veldig gjerne høre fra disse kloke hodene der ute som sitter med teknologi og innovasjon. Så nå gir vi ut 10 millioner kroner. Det er vår ene utlysning vi har nå i høst. Og så har vi en til som da går på arbeid i utland, hvor vi gir ut 20 millioner kroner. Så det er de to utlysningene vi har nå i løpet av høsten. Og vi er jo veldig opptatt av miljøeffekten av de midlene vi gir ut. Men her er det snakk om at det ikke må være en ny idé, det kan være noe som er pågående, men at man trenger finansiering til å få det videre? Absolutt, oppskalere. Så vi er jo, som sagt, teknologi og innovasjon. Vi ønsker ikke noe til å engasjere ingeniører, vi ønsker å ha gründere, eller dette miljøet innen teknologi og innovasjon. Vi ønsker å engasjere de og ære på å bidra til å løse problemet. miljøproblemer. Så dette er de virkelige plastpengene, ikke kreditkortene? Nei, det er ikke sant. Men hvis Hvis man sitter der ute og hører på dette og sier «Yes, men jeg har jo denne kjempeideen», hva gjør du da? Da, fra og med 15. oktober til 1. desember, så har vi et sånt søknadsvindu. Der hvor da disse klokkodene der ute kan gå inn på vår hjemmeside, handelensmiljofond.no, Og da vil alle informasjon være. Hvordan du søker og litt sånn forskjellig. Og det er ganske intuitivt. Og er det veldig bredt? Eller snakker vi om å redusere bruken av plast, fjerne plast, bryte ned plast? Ikke sant? Gjenvinning er jo, ikke sant? Ressursseffektivitet er jo en av de. Så absolutt. Vi er, ja, så lenge det heter plast, det er plast vi gir midler til, da. Hva er... Vi hører jo mye om plast i havet, mikroplast og den type ting. Hva er... Hva er status egentlig på tilstanden, sånn ut fra deres posisjon? Det er jo akkurat det. Det er jo veldig vanskelig å vite, og det er mye, faktisk med plastforsøpling og plast generelt, er det en del kunnskapshull som vi faktisk nå bidrar, her har vi en stor pengesekk som vi virkelig kan bidra til å finne denne kunnskapen, og hvordan vi skal rette tiltak til disse områdene, da. Så nå driver vi blant annet og kartlegger et prosjekt, hvor vi kartlegger såkalt hotspots. Hvor er det søppelen havner den langs norske kysten? Hvor er det man skal rydde mest effektivt? Ja, for havstrømmer og sånn og vind er jo med på å samle det. Helt korrekt. Vet man havende anslag om hvor mye som kommer fra Norge og hvor mye som er importert av havstrømmer? Det er vanskelig å vite. Vi ser jo langs strendene og viker, der er det god miks av alt. Fra fiskerier, fra Storbritannia en del, fra norske forbrukere. Så det er en god miks av alt. Men en god del fra fiskeri, sier man. Garn og... Og på land, da? På land har man en god del... Det kan jo være noe fra landbruk, for eksempel. Eller langs bilveier ser man at det er en del plass langs veiene. Så hvis man begynner å titte der, da får man litt øya opp. Ja, jeg skjønner det. Det er jo innom det. Det er jo også... Det er jo solgt en del plastbåter opp igjennom historien nå, da, André-Kart. Norge er jo en fritidsbåtmasjon. Det ligger mye gammel kompositplast som bør bort fra natur. Det har vel gjort en del tiltak i siste år. Er det også en del av fokuset deres? Ja, så lenge det har med plast og gjenvinning, så er vi absolutt åpne for søknader der. Det er jo mange forskjellige typer ting som folk kan søke på. Jeg kan jo gi et eksempel, la oss si isopor da. Isopor er jo et type materiale som kan virkelig bli mange, mange små biter. Hvordan i alle dager skal man rydde dette effektivt på en måte som er skånsom for naturen? Det er et eksempel. Hvordan kan man ha teknologiløsninger og innovasjoner i forbindelse med dette? Eller det som vi har nå, vi driver og rydder spøkelsesfiske, som er der hvor de til fiskeredskapene ligger og påvirker marint liv negativt. Nå bruker man undervannsdroner for å finne disse redskapene, men her er det vanvittig mye teknologiutvikling som kan bidra til å finne seg mer effektivt, for eksempel. Og for gjenvinning, det er jo mye plast som ikke lar seg gjenvinne den dag i dag. La oss si at man finner ut en kul teknologi for å bidra til å gjenvinne det. Ja, det er mange forskjellige plasttyper, åpenbart. Ikke sant? Vi var jo inne på det også, og det var jo du som sa at i stedet for å brenne disse plastbitene, så kunne vi jo putte dem ned i noen forlatte grøver og lagre dem. Ja, det var en som vi snakket med i Arndalsuka som sa det. For det er jo en måte å lagre karbon på. Ja. Har du et stort uniodisk volym, så kan du dytte mye karbon med i det og lagre det forever. Eller så har du også det norske initiativet som kan omdanne plast til fjul. Kvantafjul, ja. Det er jo en veldig spennende teknologi. Da resirkulerer du til drivstoff igjen. Da blir det til drivstoff eller til nytter og materiale for plast. Det blir jo ikke borte. Det blir ikke skutt ut i verdensrommet. Nei, det gjør jo ikke det. Men... Altså, så... Hva er håpet da, Mari, på hva dere skal få fram her? Dere er jo kjent med at det finnes noen initiativer som Quantafuel og andre, men er det sånn at dere nå håper at det kommer noe virkelig gjennombrudd? Ja, vi ønsker å engasjere dette miljøet som er i teknologi og innovasjon til å begynne å tenke og engasjere seg i dette her. Så vi ønsker å være en slags pådriver til å få disse kloke hodene på dette området. Og det er jo ti millioner vi deler ut. Og det er ikke siste gang vi kommer til å dele ut. Vi gjør jo det forteløpende, holdt opp å si, i løpet av neste år også. Men som sagt, vi vil jo at flere skal søke. Det er ikke bare ett prosjekt som er kort å få penger. Vi kommer til å gi midler til flere forskjellige teknologier. Men er dere også interessert i prosjekter som hvordan man kan pakkeres, pakke mat bedre uten å bruke plast. Ikke bare ta det ut av kredsløpet, men erstatte løsningen. Det er interessant det. Med gjenvinning og ressurseffektivitet, det er jo et av våre hovedformål. Så lenge prosjektene oppfyller et eller flere av de, så er vi helt med. Det vil vi gjerne at folk tar kontakt og søker hos oss. Jeg ser jo at bruken av isopor i produkter går ned. De erstattes av papp. Formpresset papp. Jeg får jo en god del verktøy og sånn, og jeg ser noen bruker formpresset papp, andre henger igjen i isopor. Hva er? Og her bør det spides opp litt altså. Mari, vi har jo en direkte, vi følger etterpå pulsen, ikke sant? Det kommer minst to esker om dagen inn her hvor Rade Rikard skal unbox et eller annet som går på batteri. Og da ser vi om det er pakka i papp eller isopor eller flan. Det burde jo ligge ned rundt om, rundt der han jobber. Det kan begynne der, tror jeg. Alle måneder har det sånn. Vi må jo bare ønske lykke til med søknadsmassen, og Rikard, vi får sette oss ned med noen øl og pizza, og se om vi kan komme på noe lurt. 10 millioner er mye penger, vet du. Det er det, Jan. Jeg har allerede sittet og tenkt nå. Det er utrolig mange ambisjonspunkter på dette feltet. Det er en nedside for deg da. Din store drøm er jo å unnskylde på sjefen din. Men hvis jeg skal være med på det prosjektet. Finansiere. Finansiere holdet dine også. Vi må ha våre glassglass da, ja, men ikke plastglass. Mari Nordstrøm, takk og lykke til. Vi vil jo gjerne høre hvem som stikker av med disse pengene og hvilke prosjekter det er. Det må du jo komme tilbake og fortelle om. Dette er jo godt redaksjonelt stoff. Ja, det kommer jeg gjerne tilbake til å snakke om. Veldig bra. Takk og lykke til. Takk selv. Teksting av Nicolai Winther