11/11/2021

Episode 394 – 5G skal gjøre NRK grønnere og bedre

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikardt Almått med Bjørn-Andre Myklebust, distribusjonssjef i NRK, om utviklingen i kringkastingsbransjen og NRKs bruk av 5G-teknologi. Myklebust forklarer hvordan strømming har endret NRKs distribusjon og hvordan de tilpasser seg konkurransen fra nye aktører. Han fremhever NRKs ambisjon om å gjøre innholdet tilgjengelig for alle, inkludert i områder med dårlig bredbåndsdekning, og diskuterer hvordan 5G kan bidra til å gjøre produksjonen grønnere, billigere og mer effektiv. Samtalen berører også NRKs digitaliseringsprosess, DAB-overgangen og fremtidsplanene for å nå alle med NRKs innhold.

00:00

I denne episoden diskuteres hvordan strømming har revolusjonert TV-bransjen og NRKs tilpasning til endrede seervaner.

06:16

Digitalisering av arkiver pågår kontinuerlig, selv om noe fortsatt er analogt; DAB-overgangen har også skapt mer variert innhold.

09:43

Bredbåndsutbygging og 5G-teknologi er avgjørende for at alle skal få tilgang til NRKs tjenester og forbedre produksjonskvaliteten.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikardt Almått. Hei, Jan! Odd-Rikardt, i dag har du fått tak i en gjest som innemellom er viktig for deg. Ja, det er en av og til jeg ringer og klager til, så nå skal det...

Nå skal vi ha det hyggelig for en gang skyld. Vi kan avsløre at gjesten kommer fra NRK, og det er en du ringer til når du synes det er for få dramaserier om 2. verdenskrig. Ja, det har vel vært mer det tekniske innholdet med gjesten da, men... Nei, men du har jo en lang historie. Jeg har mye å ta opp der også. Ja, en lang historie med radio og TV, og jeg skjønner jo ikke hva du skal med disse her voldsomme TV-neddene dine som har større oppløsning enn hva hjernen kan tolke. Men nå får vi høre litt fra...

Bjørn-Andre Myklebuss, som er distribusjonssjef i NRK. Takk for det. Du hører litt hva jeg sliter med, Bjørn-Andre. Har du mange sånne seere rundt om? Nei da, vi har stort sett fornøyde seere både her og der, Vri.

Men hva rører seg nå i teknologiet i kringkastingsverdenen? Det er en bransje som det skjer veldig, veldig mye i nå. Det har egentlig pågått noen år allerede. En slags revolusjon på mange måter. Først og fremst på hvordan folk konsumerer TV. Og også hvordan vi leverer TV. Dette henger jo selvfølgelig sammen. Og det er...

Alt henger jo sammen egentlig også med teknologi i bakgrunnen, som dere prater mye om, og det henger sammen med utviklingen på brevbåndssiden og folks mulighet til å få store kapasiteter knyttet til internett, og da kommer jo strømmingen, ikke sant?

Så strømming er jo det som kanskje har endret vår bransje nå mest de siste årene, hvor etablerte aktører som NRK må forholde seg til nye aktører fra Kalifornia, som på en måte ikke har den samme historien og kanskje ikke den samme tekniske legasien å trekke på som det vi har, men kan gå rett til publikum og bruke pengene på godt innhold som de også har.

Så det er en utfordring for den etablerte krigskastingsbransjen, men vi har tatt den kampen, og vi gjør ikke så dårlig. Nei, det er jeg faktisk enig i. Dere har jo et tradisjonelt samarbeid med BBC også,

som har vært veldig, veldig kallt. Men har du noen formeninger om hvor mye av innholdet som strømmes i forhold til det som går linjert? Ja, vi har ganske gode tall på det. Vi har en god analyseavdeling som ser på dette hele tiden, for det er jo viktig for oss å følge med på det, sånn at vi treffer publikum der det er. Og for å ta noe av det, så ser vi det at den yngre generasjonen, da sier vi sånn 1920-30 år, ser vi nå at

Over 50 prosent av det konsumet, den tiden de bruker på NRK, nå er online.

Det vil ikke nødvendig si at det ikke er linært, men det er linært over online også i den sammenhengen der. Og selv om mange nå går over til strømming, så er det ikke bare det å se enkeltserier når de vil, men det er også faktisk å se ting som foregår der og da. For eksempel sport som også nå foregår mye over strømming. Ja, nyhetssendingen og jeg ser jo appen på padden min. Det funker jo fint det.

Men bare så vi skjønner hvordan dette har flyttet seg, husker du når den første strømmingen ble foretatt? Oi, dette er veldig, veldig mange år siden. Det var vel omtrent når jeg begynte, rundt 25 år siden, hvor vi begynte så vidt å teste dette. Og gjerne litt for lenge siden. Ja da.

Det er så lenge siden. Ja, men det er jo egentlig ikke så lenge siden. Nei. Men da var det jo veldig mye på test av det, og vi begynte jo med strømming på radio for eksempel, når alltid nyheter startet, som jo er hovedsakelig en radiokanal som distribuerer på DAB, men selvfølgelig også på internett.

Der hadde vi også en nyhetshjul som strømmet over internett, hvor du kunne høre de forskjellige innslagene, eller de forskjellige delene av nyhetssendingen, over internett på strømming. Så vi har litt tidligere på lyd, men også gjort en del på bilde. Men det er vel kanskje de 10-15 siste årene hvor strømming virkelig på en måte har vært i fokus, og spesielt de 10 siste årene, kanskje, hvor man har jobbet mye med å bygge opp disse tjenestene for å treffe publikum på de plattformene. Og

Og som du sa, BBC var tidlig ute med deres iPlayer, og vi studerte veldig mye hva de foretok seg. Jeg tror hemmeligheten her var nettopp at en del av kringkasterne så at dette kom og var litt tidlig ute, og begynte å eksperimentere og forberede seg litt på dette, og bygge opp litt kunnskap på hvordan dette kan fungere. Det tror jeg vi har mye igjen for nå, for de som kommer senere,

har nok brukt mye mer tid og mye mer kreft for å etablere seg i det området der. Men en ting er jo å kunne strømme, men med det vanvittige arkivet som dere har i NRK, hvor mye av det ligger klart for oss forbrukere? Det mener jeg. Og utfordringen der er vel at man ser liksom bare overflaten, for det er vanskelig. Vi har over 150 000 programmer tilgjengelig i NRK TV nå. Ja.

Vi har ikke hele arkivet, men vi blir stadig mer digitalisert og lagt ut av det. Men det er ikke alt som vises på forsiden. Det kjenner vi til fra alle strømmetjenester. Det er ikke alltid lett å oppdage de tingene som ligger litt lenger ned, men som er av gull.

Men det jobber jo vi nå også med som mange andre, å på en måte lage litt algoritmer som kan hjelpe deg som bruker, og faktisk få noen anbefalinger da, fra noen gamle krigshistorier eller dokumentarer, som vi vet ligger der, kan poppe opp, ikke sant? Også Odd Rikardt når han driver og kikker. Så det kommer mer og mer, så vi jobber med å løfte fram mye mer av innholdet, og spesielt når det er spesielle hendelser eller ting som er satt i fok,

så løfter vi også det selv opp. Og eventuelt digitaliserer ting som ikke eventuelt ligger der. Så det er stadig mer innhold. Og det er bare å bruke søkemotoren også, og så finner man mye gull. Det er jo mange år siden jeg skrev en sak om

det digitale arkivet og hvordan dere jobber for å digitalisere det gikk jo nesten døgnet rundt i det her er det ferdig nå? er det noe analogt igjen som ikke er digitalisert? nå skal jeg ikke si helt for sikkert på innsikt min er men det er ikke så mye igjen men det er fortsatt ting igjen jeg vet det digitaliseres hele tiden det gjør det for det var såpass mye

veldig mye, eller er såpass mye at det å ta på en måte alt i en bolk, det går ikke. Så vi har på en måte jobbet jevnt og trutt med å digitalisere ting, og da har vi brukt litt, tatt det ut fra hva er aktuelt nå, hva kan være interessant nå, og så sakte, men sikkert på en måte får du digitalisert alt på en måte som gjør at det er også aktuelt når du gjør det da. Ja, og så er det en liten fun fact, eller egentlig en sad fact da, som jeg husker fra den reportasjen, at

riktig gamle dager, når videobånd var så kostbart da hadde man noe som heter slettekomiteen som man spolet over han sier det? ja, for faren min laget to han var programleder på to reportasjer fra Sintef på 60-tallet de er borte

Slette kommittéen tok rått av på fatteren. Jeg kommer aldri til å tilgjøre det. Jeg forstår det. Jeg må ta ansvar, eller jeg kan ikke ta ansvar for det. Dette var lenge før min tid. Men forhåpentligvis er det mest tilgjengelig, men at det har blitt

slettet underveis, og spesielt i gamle dager hvor man brukte bånd om igjen så er nok det tilfellet at det er ikke alt som er der, men mye tror jeg vi kan by på. Bjørn-Andre, vi må inn med et annet tema som Rikard og jeg egentlig er veldig glad i i DAB, vi snakker om radio men nå er det sikkert mange som slår av nå når de hører at vi er DAB-fan

Men hvordan har det artet seg, den overgangen der? Det har vært en krevende overgang. Vi kan være enige om det, men vi tror den har vært viktig av flere grunner. Og spesielt når jeg får telefoner og vi får høre fra folk som på en måte ikke bor i Oslo og Gryta, men kanskje bor litt lengre unna

enn de sentrale strøk som bare har hatt PM og kanskje P2 tidligere som nå har 16-20 kanaler tilgjengelig og man tenker ikke ofte på de når man prater om dette

Så jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Det ble mer innhold til flere, en demokratisk prosess, og så kan man diskutere mye rundt teknologien, og det er ikke sånn at selv om vi har valgt DAB nå i denne perioden, at vi er imot internett og nettradio for all del, og podcast som vi gjør nå, det er også en del av mixen.

Men jeg tror det er lurt at vi har litt flere teknologier enn bare én i forhold til å servere radio. Det handler også om en beredskapsforpliktelse og tilgjengelighet og sånne ting. Det viktigste er jo for oss at folk hører på radio og at de hører på NRK. Om de bruker internett eller DAB, det er ikke så viktig.

Og der må vi inn på det neste, nemlig. Vi er jo interessert av å høre hvordan fiber og brevbånd og ny teknologi og gjerne også 5G, hva er mulighetene for dere? Her skjer det jo så mye, og jeg ble utfordret til å prate litt om dette i flere sammenhenger. Altså hva betyr brevbånd og brevbåndsutvikling for NRK og kringkasting? Det betyr enormt mye for

For som vi var inne på tidligere, så ser vi jo flere og flere nå benytter NRKs tjenester over internett. Det begynner å bli veldig, veldig mange som bruker den formen for konsum. Og da er jo selvfølgelig brevmånsutbyggingen viktig. Og jeg tenker at

Alle bør jo få ta del i den fantastiske gullgruven som Rikard og jeg prater om her, som er NRK TV som er i arkivet. Ikke bare de igjen som bor i sentrale strøk, så det at brevbåndsutbyggingen ruller ut spesielt i distriktene til de som ikke har disse mulighetene enda er kjempeviktig. Jeg mener det er på en måte en demokratisk rett.

Og en fantastisk mulighet for NRK å oppfylle oppdraget vårt, ved at alle faktisk kan ha muligheten til å ta del i den verden som handler om strømming og de mulighetene som ligger der. Så vi er veldig for, vi heier på bredbassutbyggingen, og vi heier også etter hvert på dette med Fixed Wireless Access, hvor vi ser at fiber kan være vanskelig å dra ut i det siste mes,

men at nå mobilteknologien også med 5G på lasse kan sørge for at de også får brevånd der, og også da kan gjøre bruk av NRKs tjenester online. Kjempebra, og også veldig viktig, tenker jeg, i forhold til fremtiden vi går inn i.

En av de tingene vi har sett som sjårer, det er jo på produksjonssiden, er bruk av droner, og det blir en helt annen produksjon. Ikke bare det at vi kan gå og hente ut innholdet, men på produksjonssiden, hva betyr disse nye teknologiene der? 5G, ja, i forhold til distribusjon, er kjempespennende, men kanskje mer spennende på produksjonssiden. Og der har vi noen kjempeflinke folk som jobber med produksjon hos oss, som driver og tester ut 5G-teknologi.

Og de mulighetene det gir, altså du kan tenke deg for eksempel hvis det skjer en nyhetshendelse, og vi kjører nå ut biler, kanskje med satellittlink, eller vi må bruke andre typer metoder for å få det til hjem, det kan være å bruke 5G, og de kan ha 5G i kamera, og beame det rett av gårde til Marienlyst, eller til Bergen. Ja, styrer du det fra Marienlyst, kanskje? Så kan du styre alt sammen derfra, og du har en low latency, ikke sant, i 5G, som gjør at videoproduksjon nå kan fungere, også med mer enn ett kamera. Så

Så vi har for eksempel hatt en test under NMI Hopp, i bakke uten snø, plast heter vel det, for i helg, hvor de faktisk da produserte en sending der på TV med flere kameraer som brukte 5G som forbindelse. Også redigerte og produserte de alt dette i Oslo via Fiber.

Og det handler både om at fiber og 5G har høy kapasitet, men også lav latency som gjør at disse bildene da ikke får noen forsinkelser av særlig grad, som gjør at du kan mikse de et annet sted. Du kan gjøre såkalt remote production. Og det er jo mye billigere enn å kjøre ut disse svære bussene vi ofte gjør, som ikke er noe særlig miljøvennlig i forhold til diesel og så videre. Vi kan gjøre alt fra et

sentralt sted og bare sende ut folkene som skal ha reportasjer og kameraer og lyd i stedet for å rulle ut metervis eller kilometervis med kabler og svære busser for å gjøre dette så dette er jo besparende på mange måter det gjør jo at vi kan produsere billigere da kan vi produsere mer

Ja, og med helt andre views, og det er jo fantastisk, bare droner, som jeg sier, det er helt annet. Ja, bare det i seg selv, vi har en egen luttfotoavdeling, en av kjempeflinke folk, før så brukte man jo helikopter, kostet jo dunder og brak, det endte jo med at man ikke brukte så ofte. Nå bruker man droner og får, som du sier, helt fantastiske bilder. Ja,

Er produksjonsbussenes tid over? Nei, nå skal jeg være forsiktig, for dette her er det folk som kan enda bedre enn meg på produksjonssiden, og det er de ikke over enda, men at man nå ser mulighetene til å gjøre mer produksjon uten å bruke de bussene, det tror jeg absolutt. Men en buss er jo omtrent så stor som en dinosøver i dag. Ja.

at de er svære greier. Og det er mye folk og mye kabler og mye knyttet til dette som man kanskje ikke i hvert fall i hver sammenheng trenger. Ja.

Og sånn sett så gir jo det noen spennende muligheter til kanskje å produsere ting som man kanskje ikke produserte før, og produsere mer og billigere og mer smidig på mange måter. Folk er jo veldig interessert i oppløsning også. Folk er ikke det, du er det. Ja, men du vet, alle som har Netflix har jo opplevd 4K og HDR, ikke sant? Og det er jo fantastisk. Ja da, det er jeg enig om det.

Hvordan ligger dere og andre kringkastige? Er linjært TV? Er det låst? Ja, nei, ingenting er låst i disse dager. Vi kan jo si at vi har vel ikke vært de som har ligget fremst på akkurat den biten. NRK trenger jo ikke være først på alt. Det kan være greit at andre også er det. Men vi jobber stadig med å øke kvaliteten, og vi har gjort det også. Det er ikke alltid at vi på en måte...

Vi står på stortommet hver gang vi gjør det. Vi vil bare at NRK skal oppleves i god kvalitet, litt uavhengig av om du forstår hva dette er for noe. Og vi har jo dramaserie nå som ligger ute i full HD.

Men vi har også faktiserer som ligger ute i 4K med HDR-snowhow. Det er en av de hvis man vil teste å ha utstyr i orden. Det er jo også noe med dette at man trenger å ha utstyr som håndterer dette. Så vi er der, men vi er ikke de som på en måte...

og HDMI-kabelen din må også faktisk håndtere dette. Så det er litt sånne ting. Det er tidlig enda, men mer og mer. Vi gjorde også under EMF-fotball en test. TV2 var ute med 4K, det vi skal ha for det. Vi kjørte en test blant litt lukket test, hvor vi kjørte 4K med HDR også.

For vi mener jo at oppløsningen seg selv, ja, greit, men det er jo når du får den rike fargedynamikken i high dynamic range, altså det som gir masse mer farger enn nå, hvor du virkelig på en måte får opplevelsen. Så vi ønsker på en måte å gå litt den veien, og når vi først gjør det, så vil vi også ha med det. Men da tenker du strømming primært? Ja, så er det sånn, hva kan bære dette? For du var jo inne om dette når vi pratet at dette tar mye kapasitet, det gjør det. Ja.

Jeg tror ikke at vi kommer til å gjøre det på dette nivået i for eksempel bakkenettet. Jeg tror at dette er noe som vi kommer til å gjøre OTT, altså over nettet. Og spesielt nettet i Norge er ganske bra. I gamle dager så var det jo litt takket og ikke så bra. Hvis vi ser sammenlignet Norge med andre land, så er det bra kapasiteter utenfor de som har i hvert fall

Så det er jeg helt overbevist om, at det kan bære sånn type distribusjon. Så jeg er litt usikker på om samboende satellitt og bakknett for NRK er aktuelt å bruke der, for der er det litt mer kapasitetsbegrensninger, og da må man kanskje bytte ut noe, og da må man kanskje bytte ut noe utstyr også. Så jeg tenker nok at vil man få til dette, på kort sikt, så er det nok mer å bruke den internettinfrastrukturen som det er.

Ragnar Andre, du var så vidt i gang med å si noe om 5G. Ja, vi prater jo 5G på produksjon. Jeg tror det kommer til å skje veldig mye i hele bransjen i forhold til å kunne bruke det. Da tror jeg også vi kommer litt inn på vårt behov for såkalt non-public networks, altså non-private networks, at vi må ha

-egne nettverk for store produksjoner. Vi må samarbeide litt med bransjen og myndighetene om dette,- -men det er en diskusjon rundt frekvenser og hvordan man optimalvis- -skal fordele disse ressursene. Vi må få være med i den utviklingen som skjer der. Vi ser mange fordeler i forhold til å produsere både grønnere, bedre og mer- -ved å kunne ta i bruk 5G.

Når du skal ha kameraer på en stor event, la oss si at NRK er host broadcast for en svær sportsevent, og du har massevis av kameraer, lydutstyr og andre ting på 5G, så må vi være sikre på at det er sikkert, at det er robust, at det funker og at det ikke blir påvirket av at det er 10 000 mennesker på stadion som bruker telefonen sin og sånne ting. Så det er fortsatt noen issues der som vi må jobbe med for å være sikre på at vi kan ta i bruk denne teknologien på en god måte. Men da snakker du om skivedelt nett da?

Ja, eller private nett, at vi har en liten basestasjon, ikke kraftige saker i det området, hvor kameraer og utstyr på en måte rapporterer til, kan du si, HV5G-standarden, som er lukket, og som på en måte brukes til det, og så er det fiber derfra, ned til, bort til Bergen, eller ned til Trondheim, eller opp til Trondheim, eller ned til Oslo, og så kan man sitte der da, i regien, og så mikse dette sammen.

Helt avslutningsvis, Bjørn Andre, vi må snakke litt om det den nye regjeringen er opptatt av, nemlig de som sitter nederst og bor, og som kanskje er i skyggenes dal. Hvordan er det med dere og dekning? Vi har en forpliktelse og også en ambisjon om at alle skal få NRK. Det er faktisk en forpliktelse vi har også. Det er jo derfor vi også har disse nettene, både de tradisjonelle og satser mye på de nye. Men hvor stor er utfordringen for dere?

Utfordringen er at det koster mye ressurser, spesielt dette med bakkenett og de kringkastingsnettene. De er dyre, de bruker mye strøm, og i disse dager så vet vi hva strømmen koster. Det er jo for så vidt midler vi kunne brukt til å produsere mer. Men vi skal nå de, så de skal på en måte få den muligheten til å få NRK. Men jeg hadde jo ønsket at de også kunne få tilbud om noe mer, nemlig...

brevbånd og også hele på en måte det tilbud NRK har, nettopp over brevbånd, det å kunne se det de vil i NRK TV, enn bare måtte se det de nære. Da har de jo alt, hvis de får godt tro. Så det er jo derfor jeg sier vi heier på brevbåndsutbyggingen ut til alle, for det tror jeg vil også for NRKs del være en fordel i forhold til oppdraget vi har.

Veldig bra. Det var flott å bli oppdatert på dette, og så kan jeg tilby at dere godt kan få låne Odd-Rikard sånn minutt for minutt med Odd-Rikard. Jeg har bare et spørsmål til.

Sender det fremdeles på langbølge i Finnmark? Nei, det gjør vi ikke. Det er noe med at vi må legge ned noe av det gamle som ikke brukes for å satse på noe av det nye. Men NRK har en AM-sender igjen, og det kan jo være et godt spørsmål, enten til dere eller lytterne. Hvor er det den står i? Ja, det er ikke Kvitsøy, og det er ikke Finnmark.

Nei, vi står på Svalbard i Longebyen, en mellebølgesender som vi har der. Og det er for å gi en ekstra sikkerhet i forhold til å kunne gi folk radio. Fantastisk. Takk til distribusjonssjef Bjørn-Andre Myklebøst NRK, takk til Ådre Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.

Nämnd i episoden

NRK

NRK er den norske kringkastingsinstitusjonen, nevnt flere ganger i forbindelse med distribusjon og produksjon av innhold.

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett fra TU der episoden finner sted.

TU er en norsk teknologi- og næringslivsavis som produserer podcasten Teknisk Sett.

Spotify

Et populært musikkstrømmetjeneste nevnt som eksempel på strømmingstjenester.

Netflix

En populær strømmetjeneste for film og TV-serier, nevnt som eksempel på strømmingstjenester.

BBC

Den britiske kringkastingsinstitusjonen, nevnt i forbindelse med deres iPlayer strømmetjeneste og samarbeid med NRK.

iPlayer

BBCs strømmetjeneste som NRK studerte for å lære av.

DAB

Digital Audio Broadcasting, en radioteknologi som er nevnt i forbindelse med NRKs radiodistribusjon.

5G er den nyeste generasjonen mobilnettverk. Myklebust ser store muligheter for 5G i forbindelse med NRKs produksjon og distribusjon.

Fixed Wireless Access

En teknologi som bruker mobilnettverk for å levere bredbånd, nevnt som en løsning for områder med dårlig fiberdekning.

Droner

Droner er nevnt som en teknologi som endrer NRKs produksjon. De kan brukes til å filme og ta bilder fra luften, og er mer miljøvennlige enn helikopter.

Marienlyst

NRKs hovedkvarter i Oslo, nevnt i forbindelse med 5G-produksjon.

NMI Hopp

En begivenhet der NRK testet 5G-produksjon med flere kameraer.

TV2

En norsk kommersiell TV-kanal, nevnt i forbindelse med deres 4K-produksjon.

EMF-fotball

En fotballturnering der NRK testet 4K-produksjon.

HDR

High Dynamic Range, en teknologi som forbedrer fargegjengivelse og kontrast i bilder, nevnt i forbindelse med NRKs 4K-produksjon.

OTT

Over the Top, en betegnelse for strømmetjenester som leveres over internett.

Svalbard

En øygruppe i nordlige deler av Norge, der NRK har en mellebølgesender.

Longebyen

Hovedbyen på Svalbard, der NRKs mellebølgesender befinner seg.

AM-sender

En type radio sender som bruker amplitudemodulasjon, nevnt i forbindelse med NRKs mellebølgesender på Svalbard.

Finnmark

Et fylke i Nord-Norge, nevnt i forbindelse med NRKs dekning og tidligere langbølgesending.

Kvitsøy

En øy i Rogaland, nevnt i forbindelse med NRKs tidligere AM-sender, men ikke der NRKs nåværende sender er.

Non-public networks

Private nettverk som kan brukes til produksjon, nevnt i forbindelse med NRKs behov for sikre og robuste nettverk for 5G-produksjon.

HV5G-standarden

En standard for 5G-nettverk som kan brukes til lukkede private nettverk.

Host Broadcast

En betegnelse for en kringkaster som er ansvarlig for produksjonen av en stor begivenhet.

Gryta

Et område i Oslo, nevnt i forbindelse med DAB-overgangen.

En radiokanal i NRK, nevnt i forbindelse med DAB-overgangen.

Sintef

En forskningsinstitusjon i Trondheim, nevnt i forbindelse med en reportasje fra 60-tallet.

Slettekomiteen

En komité i NRK som var ansvarlig for å slette gamle videobånd, nevnt i forbindelse med NRKs digitaliseringsprosess.

En radiokanal i NRK, nevnt i forbindelse med DAB-overgangen.

Bergen

En by i Vest-Norge, nevnt i forbindelse med NRKs produksjon og distribusjon.

Trondheim

En by i Midt-Norge, nevnt i forbindelse med NRKs produksjon og distribusjon.

Oslo

Hovedstaden i Norge, nevnt i forbindelse med NRKs produksjon og distribusjon.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikardt Almått

Guest

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

Laddar