8/22/2019

Episode 216 - Sesam med samlemani

Teknisk Sett-podcasten snakker med Aksel Borge, daglig leder i Sesam, et norsk selskap som har utviklet en dataplattform for å samle, kvalitetssikre og oppdatere data fra ulike kilder. Sesam løser problemet med at fysiske objekters data ofte er ufullstendige og uoppdaterte, for eksempel tegninger av hus eller systemer. De bruker semantisk teknologi for å beholde meningen i dataene når de trekkes ut fra gamle systemer, og skaper et mer komplett bilde av objektene. Selskapet er spinnet ut av Bouvet og har ambisjoner om å bli en internasjonal aktør innenfor dette feltet.

00:00

I denne episoden diskuterer vi viktigheten av datakontekst og moderne løsninger for å oppdatere og integrere sensordata.

11:08

Data er en fornybar ressurs, men må være oppdatert for å ha verdi; en felles sannhet er ikke nødvendig for databruk.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått, som sødvanlig. Og som sødvanlig, Jan. Hei. Hei, hei. Mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, du har jo alle disse her favorittområdene dine. 683, tror jeg jeg har nå. De burde vært i din databasse. Ja.

Det blir definitivt avgjørelse. Ja, det skal jeg jobbe med. Vi har ikke ordentlig system igjen. Nei, vi har ikke det. Men de dataene er ikke de samme som de som jeg hadde. Det endrer seg jo veldig. Det endrer seg veldig fort. Hvis jeg ikke har kommet den enkle sannheten, så må jeg jo hente dette fra mange forskjellige steder. Databaser er ikke bare enkelt.

Det er definitivt ikke enkelt. Og når vi da i tillegg skal snakke om noe som er høyt på din favorittlist, nemlig sensorikk og dynamiske ting å hente inn i data. Det er jo det som driver verden fremover nå. Det er AI-lærende systemer, sensordata og alt det der. Og så er det kanskje ikke så forbasket enkelt allikevel. Nei.

Men det er viktig. Ja, det er viktig, ja. Det er veldig viktig. Det er en litt sånn kryptisk innledning, men vi skal snakke med en daglig leder i et norsk selskap som har laget et produkt for å sammenstille og vaske og oppdatere data litt fra forskjellige kilder. Og som skiller Clinton fra veten på en måte vi kanskje ikke har hørt så mye om før. Ja.

Velkommen til daglig leder Aksel Borge i Sesam. Tusen takk. Du hører at vi forsøker oss inn på området ditt her. Takk for at jeg får gå med, og takk for at jeg skal prøve å forklare litt hva det er jeg er opptatt av. Ja, fordi det du er opptatt av er at hvis vi skal hente data om

enten det er en bygningstegning eller systemer av noen slag, så må vi gjerne hente det fra flere steder for å få den hele oversikten. Det er det jeg driver med. Det er veldig mye fokus på AI og alt det morsomme og spennende som kan skje ut fra det. Sensordata er jo da ekstremt viktig, og det er jo målerdata. Men for at de målerdataene skal få noen mening, så må vi jo vite ...

Hva er det de måler for nå? Er det AMS-måleren i en hjemmeskape, eller er det sensoren på pumpa på oljeplattformen?

Hva er det for noe disse dataene representerer? Da er det ikke nok å bare ha dataene. Vi er nødt til å levere tegningen over alle plattformene, eller den oppdaterte tegningen av huset ditt. Hvor er det disse dataene? Vi må gi dataene kontekst.

slik at vi klarer å se dem i sammenheng og for å skape den verdien. Det høres litt sånn ut. Men det finnes jo ikke oppdaterte tegninger av hus som har stått der i 100 år. Det er jo veldig slitsomt, og dette er en utfordring i alle mulige settinger. Data som

beskriver på en måte fysiske ting, de er gjerne ikke helt oppdaterte. Det er mindre oppdaterte enn det vi tror kanskje til og med. Det tror jeg. Vi har flere grunner som bruker dette til forskjellige ting. Og selv kjerneområder, som det de er opptatt av, hvis du tenker på Hafslund, som måtte levere ut sensorer nå i alle hjem. Alle hjem i Oslo, i hvert fall.

De må jo vite hvor stor sikringen er i skapet, hvor står måleren din. Masse praktiske ting som de har en idé om, men som kanskje ikke har oppdatert på veldig mange år. For huset ble bygd på 50-tallet, som du sier.

Og de dataene må jo først samles, og så brukes til å gjøre de riktige valgene. Og etterpå så må de oppdateres for at når de skal automatisere nettet, og få verdi av disse sensordatene som de nå får, så må de jo henge sammen. Og da må de vite hvor i nettet de står, og at nettegningen deres er oppdatert av hvertid. Og det endrer seg. Og dette er en såpass stor utfordring at dere har laget et produkt og startet et selskap,

som håndterer dette for kunder. Yes, det stemmer. Og dette er jo egentlig et problem som har vært her i alle år. I gamle dager så innførte vi søk og tenkte at det kunne løse hele verden, men det som skjedde var at vi hadde ikke datakildene som gjorde at søket ble relevant. Nå er det egentlig det samme. Vi får sensordata, men vi

klarer egentlig ikke alltid å gjøre og lage den digitale tvillingen i denne blikket sammen, fordi vi ikke har dataene. Du får kjapt tilgang til noen data, men du vet ikke om det er riktige data eller komplette bilder. Nemlig. Utgangspunktet for det vi kaller en digital tvilling, det tenker jeg i mitt hud på som en veldig avansert maskintegning. Det er den komplette digitale modellen av det kan være et fly, et hus, en bil eller hva det er.

Og det er klart at det må jo holdes ved like hele tiden. Det må det. Moderne verktøy gjør kanskje det bedre enn før, i hvert fall. Definitivt, men fortsatt er mye av dette basert på gamle systemer som har dokumentasjonen liggende, som har tegningene, som kanskje har litt forskjellige versjoner av sannheten, og kanskje har de deler av sannheten som ikke er satt sammen. Så sikkerhetsinstruksen ligger i det ene systemet, og tegningen ligger i det andre.

Vi har jo vært inne på her i vår podcast om forskjellige begreper, om edge computing for eksempel, og data lake, skylagring, big data og maskinlæring. Dette er jo...

ting dere beveger dere i da, tydeligvis? Definitivt så gjør vi det, men vårt hovedfokus er jo faktisk å gi kontekst til disse dataene som hentes inn på den måten. Ja, på alle nivåer. Stemmer. Og det betyr ofte å snakke med disse gamle systemene, de som står i kjelleren. Det er overraskende hvor mange gamle IT-systemer som er der ute. Vi kaller det gjerne litt sånn zombie-systemer.

De som skulle egentlig ha dødd for mange år siden, men de står fortsatt i kjelleren og drommer. Og har høy verdi? Ja, og de har høy verdi. De har kjempeverdig felt, så de har ikke stått der. De har nemlig de unike datene som forretningen trenger.

Ja, det var jo lenge et problem i bank og finans det der. Det stemmer. Ja, altså noen holder på å bygge nye kjernesystemer i bank og finans, og de de skal erstatte er jo fra 60-tallet i bunn og grønn. Ja, det er mye gammelt der er det som står i kjelleren og fremdeles tikker og går. De står der fortsatt, mange av dem, og dette er sånn i veldig, veldig mange virksomheter. Uavhengig om det er bank og finans, det kan være gamle arkivssystemer, eller systemer som har historikk,

som du egentlig nå trenger, fordi det er knyttet opp til utstyret du ønsker. Hvor trykker skoene mest på dette området? Det vanskelige er at når du trekker data ut fra et system, man kan jo si, hvor vanskelig er dette? Da kan man trekke disse dataene ut, knytte dem sammen, og så bruke dem når du trenger dem.

Det som har vært utfordringen, og som har vært utfordringen med mye teknologi, det er at når du trekker det ut av systemet, så mister det kontekstet det også. Det at de ligger i et eller annet banksystem og heter X og Y, det betyr noe. Så det å trekke dataene ut er vanskelig. Det vi gjør, det er at vi bruker semantisk teknologi.

Har du hørt om semantisk teknologi? Det har vi hørt om, ja. Det er rett og slett en teknologi som gjør at du kan beskrive datene og beholde mening. Semantikk betyr på en måte mening. Så det betyr at jeg kan trekke datene ut av et sånt zombiesystem, og så beholder jeg meningen fra zombiesystemet, og så kan jeg skru det. Så trenger jeg da faktisk ikke å beholde det lenger, men jeg kan bruke de datene når jeg trenger dem.

på hvilket som helst tidspunkt i fremtiden uten å beholde systemet. Og så kan jeg hente nye og oppdaterte data om de samme objektene

De kan jeg da hente fra andre systemer og oppdatere og få bedre og bedre datakvalitet. Og så får jeg summen av disse datene i stedet for å se de hvert for seg. Så det å bruke systemet deres, Sesam som jeg skjønte heter, er det fornuftig også hvis du vil rydde opp i databassestrukturen din nå? Definitivt. Er det mange som gjør det nå?

Det er jo veldig mange som ønsker det i hvert fall. Ja, for det er litt sånn ønskene det faktisk får det til, og da skjønner jeg at jeg er litt i territoriet for problemstillingen her. Du, hele min tid som journalist har jeg hørt om tilsvarende problematikk med gamle systemer. Du skal få de over i en ny tilværelse. Legacy. Legacy, ja. Ikke sant?

Det har man jo slitt med i databransjen i alle årene. Dette er grunnen til at vi gjør dette. Det er grunnen til at BoV har

som egentlig er et konsulensselskap, har gitt oss den muligheten til å ta dette ut som et produkt og starte en internasjonal satsing på dette. Vi spinner oss ut alene nå, fordi dette er et helt, helt, helt grunnleggende problem som alle som har jobbet med IT i alle år vet ligger der. Så det er ut å ta verden nå? Det er målet, ja.

35 personer her i Oslo ja internasjonal satsing det har vi tenkt til hva ligger i kortene de neste par årene

Nå er det jo, vi har, altså dette er et motent produkt. Vi har utviklet dette gjennom BOE over 15 år. Ja. Vi har vært selvstendige. Nå har det vært en del av konsulentegjensene. Men vi har vært et selvstendig produkt i BOE i fem år. Så dette er ikke noe vi har på en måte funnet på over natta. Dette er en løsning på et dypt problem som ligger der alltid. Men hvorfor skal noen i Oslo løse dette som hele verden har som problem?

Vi har vært utrolig heldige med å få lov til å ha kunder som er villige til å satse på noe nytt og tenke litt annerledes. Vi har gjort dette i samarbeid med kundene våre, Havslund spesifikt, som er villige til å ta sjansen på noe nytt.

Og så ser vi nå at alle snakker om dataplattformer. Dette har vi gjort i 15 år. Vi har snakket om dette, for det er egentlig problemstillingen samt problemstillingen. Så hvorfor er det i Norge? Jeg tror i Norge så har vi et godt teknisk miljø. Vi er langt fremme i forhold til bruk av IT, digitalisering, og det gjør at vi kanskje har sett problemet lenger enn andre, og sett at rask utvikling og stor endringstakt på en måte øker dette problemet

ekstremt, for hvis du bytter noen systemer hvert år og ikke hvert ti år, så blir jo dette problemet veldig, veldig påtrengende. Det blir jo nye dimensjoner her, Odd-Rikard. Nå har jeg tenkt på, snakker om havslund, snakker om kraftsystemer, nett og leveranser og sånn. Nå blir jo plutselig bilen din koblet til helt vertikalt ned. Du kan jo finne all informasjon

Ja, vi er jo på vei inn i en helt ny verden basert på sensordata, men det er klart som du sier, hvis modellen bak er feil, så blir jo ikke sensordatene, de får i hvert fall redusert verdi. Definitivt, og data er jo en ekstremt interessant ressurs, så dere har snakket om det som en slags naturressurs, men den er jo også ekstremt fort ubrukelig hvis den ikke er oppdatert.

Du må kaste den igjen med en gang. Men samtidig så er den ekstremt gjenbrukbar og fornybar. Det er en unik kilde til fornybar energi hvis den er oppdatert. Fordi den forringes jo ikke. Du kan bruke den så mange ganger du vil. Men den må være oppdatert. Og det er problemet i disse gamle systemene og problemet i kontekst. Det blir så fort gammelt.

Og hvis det er gammelt, så er det ubrukelig å gi ringmel. Dette kan du føle på, Richard? Ja, definitivt. Det er jo nok eksempler på det. Men tenk deg, det er kanskje et av de objektene i landet som er lengst borte fra sin originalitet i tegningen. Det må være huset ditt. Ja, altså huset fra 1932. Hvis jeg modellerte det inn i et moderne system, så er det jo ingenting som stemmer. Alt er jo bygd om flere ganger.

Det hadde jo ikke hjulpet. Og dessverre så ser egentlig nesten all IT-informasjon ser litt sånn ut når det er litt sånn at det heter. Og dette er jo en utfordring også i forhold til, det er ikke bare industrien, det er jo i personvern, i forhold til GDPR, i forhold til åpne data. Altså all type data som nå eksponeres i så mange kanaler når de ikke er oppdatert.

så blir de på en måte ubrukelige. Men man kommer i en situasjon nå, hvor hvorfor skal vi bruke tid på å oppdatere irrelevante data? Og så går tiden, og så ser man kanskje at det skulle man gjort. Det er en del underlatelsessynder som du kanskje ikke tenker over. Så man skal jo kanskje ikke piske kundene for hardt heller. Nei, det handler ikke om å piske, men det handler om å faktisk skape. Og dette er kjempeviktig.

Du har innfattet at man prøvde å løse det i mange år. Og veldig ofte så sier man vi skal lage en masterdata, vi skal lage en sannhet. En felles sannhet. Det var veldig populært. Det var kjempepopulært. Men det finnes ikke sannhet. Det finnes bare noen fakta, og så finnes det rett og slett perspektiver.

Og det er et helt annet perspektiv hvis du skal gå og kjøpe deg en dør på byggeland, eller om du skal produsere dører og levere til et bygg. Og de trenger helt forskjellig versjon av de samme datene om en dør. Og hvis du skal vente på at alle er fornøyd, og det finnes en sannhet som alle kan forholde seg til, så er det ingen som kan bruke den sannheten. Da er det «one size fits nobody». Ja. Og Rikard, dette her har jeg følelsen av at vi kommer til å komme tilbake til.

Ja, jeg har holdt på med det her i tredje år nå, så jeg ser frem til at vi kan møtes gjennom tredje år og ha den komplette sannheten. Men det går kanskje raskere nå? Ja, for det vi ser er at vi trenger ikke denne sannheten. Vi trenger bare være enige om det. Vi kan samle datene uten at vi er enige om detaljene og fortsatt få verdien.

Aksel Borge, vi ønsker deg lykke til med produktifiseringen av dette her, og så får vi høre om noen måneder hvordan det går. Tusen takk. Da må vi jo heie litt på norsk teknologi da. Absolutt. Vi skal ta verden igjen, det liker vi. Vi liker det veldig godt. Vi skal gjøre så godt vi kan.

Nämnd i episoden

Bouvet

Et konsulentselskap som har utviklet dataplattformen Sesam.

Sesam

Et norsk selskap som har utviklet en dataplattform for å samle, kvalitetssikre og oppdatere data fra ulike kilder.

Aksel Borge

Daglig leder i Sesam.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som snakker om teknologi.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

Odd-Rikard Valmått

En av programlederne i Teknisk Sett-podcasten.

Jan Moberg

En av programlederne i Teknisk Sett-podcasten.

Hafslund

Et norsk energiselskap som har levert sensorer til hjem i Oslo.

AMS-måleren

En måler for strømforbruk i hjemmet.

GDPR

General Data Protection Regulation, en europeisk lov om personvern.

Byggeland

En butikkjede som selger byggevarer.

Edge computing

En type databehandling som skjer nærmere kilden til dataene, i stedet for i en sentral server.

Data lake

En metode for å lagre store mengder data i en ustrukturert form.

Skylagring

En metode for å lagre data på servere som eies og drives av en tredjepart.

Big data

Store mengder data som kan analyseres for å finne mønstre og trender.

Maskinlæring

En type kunstig intelligens som gjør det mulig for datamaskiner å lære av data uten å bli eksplisitt programmert.

Semantisk teknologi

En teknologi som gjør det mulig å beskrive data og beholde mening.

Digital tvilling

En virtuell representasjon av et fysisk objekt, som kan brukes til å simulere og analysere ulike scenarier.

Zombie-systemer

Gamle IT-systemer som fortsatt er i bruk, selv om de egentlig burde ha blitt pensjonert.

Legacy

Gamle systemer som ikke lenger er i bruk, men som fortsatt kan ha en viss verdi.

Masterdata

En sentral database som inneholder alle viktige data om en organisasjon.

One size fits nobody

Et uttrykk som beskriver en løsning som ikke passer for alle.

Sensordata

Data som samles inn fra sensorer, som kan brukes til å overvåke og styre ulike systemer.

Kunstig intelligens (AI)

Teknologi som gjør det mulig for datamaskiner å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens.

Naturressurs

Et råstoff som finnes i naturen, som for eksempel olje eller gass.

Fornybar energi

Energi som kommer fra kilder som fornyes naturlig, for eksempel solenergi eller vindenergi.

Deltagare

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Aksel Borge

Lignende

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

2/17/2022

Teknisk sett

Episode 411 – Digitale tvillinger befolker industrien

Vi snakker med teknisk direktør Johannes Storvik i Technia.

Se mer

11/29/2021

Teknisk sett

Episode 398 – Administrerende direktør i Norkart Bent Brugård

Se mer

10/26/2017

Teknisk sett

Episode 93 - Dørlåsen er inngangen til smarthuset

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Se mer

1/2/2019

Teknisk sett

Episode 168 - En ny grunnmur for helsedata

Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Se mer

1/9/2019

Teknisk sett

Episode 169 - Bedre bruk av helsedata

Norge og de andre nordiske landene er av de som har best data over befolkningshelsen i verden. I tillegg alle nordmenn hatt et personnummer og det har vi hatt lenge. Så rart det enn høres ut så er det ikke slik i svært mange land. Til sammen er dette en gullgruve for forskere. Vi kan finne sammenhenger som få andre kan. De har rett og slett ikke noe mål i høystakken. Men alt er ikke problemfritt her eller. Våre data er spredt rundt i hundrevis av små og store helseregistre. Til nå har forskere måttet søke til hvert register om å få tilgang til data og de bruker uforholdsmessig lang tid på slik innsamling. Det er mange eksempler på at det har tatt mer enn et år å få data og da kommer de på en minnepinne. Nå vil Direktoratet for e-helse rydde og modernisere tilgangen til data. De vil gjøre det enkelt og mye sikrere å få tilgang til data slik at både pasienter, forskere og medisinsk industri kan få glede av denne nasjonale ressursen. I dag snakker vi med programleder for Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse, Marianne Braaten.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

12/30/2019

Teknisk sett

Episode 243 - Vi sjekker krytallkula før årsskiftet

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Se mer

Laddar