Teknisk sett
En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad. Jan M. Moberg er vert.
Episoder
Episode 78 - Digital helse
Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?
Se mer
Episode 64 - Oksygen
For 300 millioner år siden var det mye mer oksygen på jorda enn i dag, nærmere 35 prosent på det høyeste. Det førte blant annet til enorme insekter og antakelig voldsomme skogbranner. I dag er oksygeninnholdet i lufta 21 prosent, insektene er ganske normale og oksygen er fortsatt en nødvendighet for det meste av liv. Det er dessuten utgangspunktet for vår søken etter liv i verdensrommet: Søk etter oksygenet først, så er livet antakelig i nærheten. Og hvordan brukes egentlig oksygenet industrielt i dag? Vi får dessuten en liten gladhistorie om ozonlaget i ukens podcast, som altså handler om oksygen. Gjest i studio er Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi ved Universitetet i Oslo.
Se mer
Episode 62 - Nitrogen
Vi har flere grunnstoffer å snakke om i Teknisk Sett, og denne gangen skal vi se nærmere på nitrogen. Dette er faktisk den gassen vi finner mest av i atmosfæren, og sammen med karbon, oksygen og hydrogen er den helt essensiell for at liv skal oppstå. Nitrogen spiller også viktige roller som plantegjødsel og sprengstoff. Men hvorfor har ikke naturen selv sørget for at plantene kan ta opp nitrogen på skikkelig vis, uten å bli maset på av kunstgjødselet? Den første planten som knekker den koden kan dominere kloden fullstendig, sier Odd Richard, og maler bildet av det grønne nitrogenmonsteret. Også denne gangen har vi fått faglig hjelp av Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi ved Universitetet i Oslo.
Se mer
Episode 59 -Framtiden trenger ingeniører
Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunnet trenger noen slags vaktmestere til å ta seg av teknologien, og det er hva ingeniørene gjør. De vil spille en veldig viktig rolle, mye lenger enn andre yrker, sier Odd Richard. (Nito eier 50 prosent av TU Media AS og Trond Markussen er, som president i Nito, styremedlem i TU Media AS.)
Se mer
Episode 61 - Miljøvennlige skip
Mens hele Oslo måtte holde dieselbilene hjemme, kunne skipene ved kai forurense tilsvarende 1700 biler hver. Nærskipstrafikken slipper ut store mengder NOx, svovel og partikler, og bruker en olje så seig at den må varmes opp for å holdes flytende. – Det er ikke noe stilig med dette, fastslår Jan Moberg i ukens podcast. Men det skjer mye spennende miljøutvikling i skipsfarten, og denne gangen har vi fått med oss skipsfartsreporter Tore Stensvold i TU for å fortelle mer om utviklingen. For nå finnes det vellykkede prosjekter med både gass og batteridrift, og ikke minst med landstrømanlegg som gir stor effekt for det lokale miljøet. Vegvesenet har faktisk vært en viktig pådriver for den nye utviklingen, ved å stille store miljøkrav til anbudsaktørene. Slike krav fra oppdragsgivere og myndigheter blir vesentlig for videre miljøframdrift, tror vårt podcastpanel.
Se mer
Episode 50 - Økologisk mat
Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.
Se mer
Episode 60 - Hvor var Bor da Brå brakk staven?
Vi har flere grunnstoffer å snakke om i Teknisk Sett, og denne gangen er turen kommet til grunnstoffene bor og beryllium. Visste du at grunnstoffet Bor antas å ha hatt en avgjørende rolle da Oddvar Brå brakk staven for 35 år siden? Det hadde veldig gode vektegenskaper, men hang ikke så godt sammen med epoksylimet som ble brukt i stavene. Om beryllium kan vi lære at det kan være svært giftig, men også har sine praktiske anvendelser innen romfart og sykkelindustri. Med varierende suksess, kan vi tillegge. Igjen har vi fått med oss Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi, for å styrke podcastlaget vårt.
Se mer
Episode 48 - tips til harde pakker!
Det nærmer seg innspurten i julegavehandelen, og denne gangen byr vi på noen gode julegavetips fra våre venner i podcastredaksjonen. – Dette er ikke noe tekstilforum, her blir det bare harde pakker, sier Odd Richard Valmot i ukens podcast. Vi skal innom både DAB, TV, VR, mobiler, massasjeputer og en hel rekke andre dingser. Til og med noen ting som de fleste har råd til!
Se mer
Episode 46 - kunstig intelligens
Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.
Se mer
Episode 49 - Hydrogen
Vi trenger forsterkninger til denne ukens podcast, og har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Vi tar nemlig fatt på det periodiske systemet, og starter med det første grunnstoffet, selveste Hindenburg-atomet: Hydrogen. Hvorfor er Hydrogen nummer 1, og hva er det mest spennende med dette grunnstoffet? Her er det mye spennende å lære.
Se mer
Episode 47 - Fra alkymi til moderne vitenskap
Denne gangen skal Jan og Odd Richard ta oss med på en liten historietime, om det som begynte som alkymi og endte opp som moderne vitenskap. For det var jakten på gull som var den første drivkraften i det som sakte beveget seg over i kjemiens verden. Vi trodde nesten foruroligende lenge at verden besto av jord, ild, luft og vann - men etter hvert skjønte vi at verden henger litt annerledes sammen. Og så kom det periodiske systemet, som vi etter hvert skal se nærmere på.
Se mer
Episode 44 - Genmodifisering og Crispr
I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.
Se mer