Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, hei! Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, vi skal nok en gang inn på et av dine...
324 favorittområder. Noe sånt, ja. Ja, men nå rører vi bort til noe hvor vi aner litt sånn engasjement og litt sånn protest nesten. Ja, for du irriterer deg litt når jeg kommer med mine frittgående økologiske egg. Jeg mener jo at du ser på meg, jeg spiser økologisk og er jo pen.
naturlig pent. Men dette kjøper ikke du sånn uten videre. Jeg tror det er litt snev av samme greier som driver det med homopati, som driver økologisk matbølgen. Det er mye velmenende i det, og det er jo en reaksjon mot industrialiseringen av landbruket. Så det er mye gode tanker bak det. Det betyr det ikke. Og det er godt mulig at en frittgående høne har et
mye bedre liv og får bedre kjøtt og sånt. Men det store poenget her er at vi blir jo så forbasket mange av oss. 12 milliarder. Ja, vi skal bli kanskje 10-12 milliarder, ikke sant? Vi kan ikke holde på sånn.
Fordi er det en ting som er helt sikkert, så er det at økologisk landbruk bruker mer areal. Ja, der er du inne på kjernen av det du mener er problematikken her. Ja, det er veldig problematisk, for vi trenger i utgangspunktet mer areal for å føde alle disse folka. Og hvis vi i tillegg skal koste på oss økologisk mat...
så må vi hugge ned enda mer skog, slasjrein, skog, etc. Men det går ikke ihop det. Nei, men det er jo ikke så rart. Vi som er vokst opp i vår generasjon, for det første har vi hørt skrikkehistorien om pesticides og sprøytemidler og effekter av det. Det er jo klart at det har skjedd mye uheldig opp igjennom.
forferdelig. Altså, hvis du ser på det 50 årene og utover, og frem til i dag, så har det jo vært vilt misbruk av kjemikalier i landbruket, det er ingen tvil om det. Ja, og når du ser det i kombinasjon med at Torbjørn Egner har lært oss at reven blir vegetarianer, så er det jo klart at drømmen om det perfekte, om de glade hønene og
naturlig uten sprøytemidler lever i oss, men det du påstår er at dette ikke er så stor effekt av det? Nei, jeg tviler på at helseeffektene er veldig store. Det er mange som hevder at økologiske produkter har mer sykdomsfremkallende ting i seg. De blir jo ikke sprøyta og behandlet slik som vi gjør med det ikke økologiske.
Det er mye mer groms i sånt, og potensielt også mer næringsstoffer, ja. Men blir vi, som har vokst opp i denne industrialiserte tida, blir vi sundere? Vi lever jo lenger. Det er jo det store problemet i dag. Vi er jo flere, vi lever lenger. Det er ikke det at vi dør tidligere.
Nei, men da er du inne på dette igjen, hvor vi skal ha fø på alle disse menneskene. Du har gjort noen regnestykker på hva som skal til. Skjønner også at det ikke er det samme å dyrke vete som å dyrke mais, for eksempel? Nei, og det er jo en annen sak av det her. Vi er nødt til å ta i bruk GMO, altså genmotifisering. Det er det jo sterkt motstand mot i mange land.
Det har vi jo egentlig drevet med siden vi lærte oss landbruket, og før det så drev vi og genmodifiserte ulven som ble etter en hund. Vi har jo holdt på med i 40 000 år. Avl. Avl, ja. Avl er jo på en måte litt langsomt gående genmodifisering. Vi tar mutasjoner og dyrker de og skaper nye raser og...
Maisen som vi fant da vi oppdaget Sør-Amerika, den var jo en enkelig liten plante når den vokste vilt. Det er jo blitt en svær, veldig effektiv...
I dag, det er jo et resultat av avl. Så vi kan få til fantastiske ting med avl, men nå går det så fort på alle måter, og det er krav til mer og mer produksjon for å føle disse folka. Vi er nødt til å speede opp avl, og da er genetisering løsningen. Så nå snakker du om halvmeter lange, slanke gulle røtter? Nei.
Kanskje. Men jeg er helt sikker på at vi kan gjøre underverker med sånn som vete og ris. Vete og ris har i motsetning til mais dårligere fotosyntese. Fotosyntesen finnes jo i flere former i naturen, og mais har en form som heter C4. Uten å gå for mye inn på det, så er den mer effektiv enn C3 som mais og ris har. Hvis de klarer å flytte
Den fotosyntesen mais har over i de her virkelig store bærene av mat som vet å rise, så har vi løst et stort problem. Og dette ligger du våken om natten og tenker på? Gjør jeg, ja. Men det er jo mye annet vi kan gjøre. Vi kan sørge for at
at vete og ris tåler andre klima. Kan vokse andre steder enn i dag. Kanskje vi kan få to veteavlinger på Finnmarkssida i fremtiden, ikke sant? Gjøre den mer kullebestandig, tåle mer fuktighet, tåle mer tørke, skape arter med kortere aks.
At de bruker energien sin på å lage mer mat og ikke mer aks. Da vil det også tåle mer vind og regn uten å legge seg ned. Legd, som det heter, er jo et stort problem for landbruk i dag. Det er mye å hente på GMO, altså.
Og så får vi jo nå denne CRISPR-teknologien som lover at vi kan speede opp GMO, gjøre den mye mer precis. Da snakker du om å klippe i DNA. Da snakker vi om å klippe i DNA, ja. Og mye mer presist og bevisst enn GMO har vært i dag, som er litt sånn roll the dice.
Og så håper vi at det blir at genet setter seg der vi ønsker. Nå kan vi posisjonere mye bedre. Men dette akselererer jo nå. Hvor står vi per i dag? Begynner vi nå å se, når kan vi forvente virkningen av det?
Virkningen har vi allerede. I USA, som har omfattet GMO, der har GMO vært en revolusjon. I Europa har vi mye motstand, og i Afrika, som virkelig trenger det, der er det veldig negative holdninger til GMO. Det er klart at det er fare med det her. Det er fare for at gener sprer seg fra en organisme til en annen. Men i den store sammenhengen,
så er jo faren for jorda at de her enorme flommene av mennesker som eter opp alt rundt seg. Vi er jo som gressopper, ikke sant? Ja, bananfluer. Vi er bokstavlig talt naturens verste produkt. Vi formerer oss. Vi har hoppet bok over Darwin, ikke sant? Det er ikke survival of the fittest lenger, det er survival of the fattest, eller everybody. Så...
Vi er jo ferdige med å ødelegge naturen i form av antallet mennesker. Vi er nødt til å gjøre noe med det. Men en annen effekt av teknologien, fordi en ting er jo å gå rent på det økologiske,
En annen ting er jo å treffe mer presist med de midlene vi har. Da tenker jeg både på sprøytemidler og vanning og alt sammen, er jo nå droner og teknologifiseringen av
Det er også en annen gren, en teknisk-mekanisk gren som er fantastisk. For da får du jo egentlig litt det beste av begge verdener. Du er forsiktig med virkemidlene, samtidig som du får mye mer utbytte, og du får jo i stedet for å pøse sprøytemidler utover hele verden,
Arealet kan være helt targetet. Ja, det har vært jobba med det i Norge i hvert fall ti år. Å lage landbruksrobotter som sprøyter enkelte ugresser direkte. Du kan sette sprøyta rett i løvetannen og gi den en mikrodose for den å dø. I stedet for å dusje hele plena.
Det kan gjøre med næringsstoffer også, og vann. Du kan økonomisere med ressursene, og det er alldeles helt fantastisk. Det er også veldig spennende. Det er også en måte å skaffe oss mye mer mat på å bli kvitt sykdom. Og å komme de skeptikerne i møte som er redde for oversprøyting av forskjellige uleumskreter. Ja, det er det.
Og det er jo helt riktig. Overspøyting er jo norsk vineri. Det er ikke noe tvil om det. Men dette kommer jo, kan du si, de her tillingerne, økologisk mat, litt i møte, den her robotiseringen av landbruket. Men tilbake til fotosyntesen. Du mener vel at vi spiser mye frukt og grønt som er farverikt, men det er ikke den ideelle farven.
Nei, det er plutselig det. De sier jo det at fotosyntesen utvikler seg i havet dypt nede. Når algene lå og fløyte i toppetasjen, de var røde fiolette. Så slapp de grønne lyset gjennom, og så utviklet cyanobakteriene seg der nede. Og utviklet grønne...
klorofylle som smittet over i plantene som er overalt i dag. Ideelt sett burde jo plantene vært svarte, så dratte seg alt lys, ikke sant? Ikke drive å reflektere en hel masse. Så kanskje i fremtiden så er den effektive åkeren helt svart. Svarte tomater, svarte poteter,
I hvert fall svart løv, det vil være veldig effektivt. Og så er jo fotosyntesen rent sånn teknisk lite effektiv da. Men det er så mye av ham. Vi kan jo høste sollys bedre i dag i solceller enn inn i blader og lage strøm. Og jeg er helt sikker på at vi klarer å lage kunstig fotosyntese i løpet av en del år som er mye mer effektiv for å for eksempel lage hydrogen.
Bra. Mye å hente ut av naturen. Mye å hente ut av naturen. Nå er det juleribbe og pinnekjøtt. Og da er det enten frittgående gris eller frittgående søvn. Det er jo frittgående. Det er jo et økologisk godt produkt. Så det er bare å ønske folk lykke til med høytidsmiddagen.