12/29/2016

Episode 50 - Økologisk mat

Odd-Rikard Wallmoth, en ekspert på landbruk, uttrykker bekymring over økologisk matproduksjonens begrensede evne til å fø en voksende befolkning. Han argumenterer for at økologisk landbruk krever mer areal og at vi trenger å øke matproduksjonen gjennom GMO og CRISPR-teknologi. Wallmoth mener at vi bør utvikle mer effektive planter, spesielt vete og ris, ved å forbedre fotosyntesen og gjøre dem mer motstandsdyktige mot klimaendringer. Han ser også på robotisering av landbruket som en løsning for å bruke ressurser mer effektivt og redusere oversprøyting. Selv om han er skeptisk til økologiske produkter, anerkjenner han fordelene med frittgående dyr.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, hei! Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, vi skal nok en gang inn på et av dine...

324 favorittområder. Noe sånt, ja. Ja, men nå rører vi bort til noe hvor vi aner litt sånn engasjement og litt sånn protest nesten. Ja, for du irriterer deg litt når jeg kommer med mine frittgående økologiske egg. Jeg mener jo at du ser på meg, jeg spiser økologisk og er jo pen.

naturlig pent. Men dette kjøper ikke du sånn uten videre. Jeg tror det er litt snev av samme greier som driver det med homopati, som driver økologisk matbølgen. Det er mye velmenende i det, og det er jo en reaksjon mot industrialiseringen av landbruket. Så det er mye gode tanker bak det. Det betyr det ikke. Og det er godt mulig at en frittgående høne har et

mye bedre liv og får bedre kjøtt og sånt. Men det store poenget her er at vi blir jo så forbasket mange av oss. 12 milliarder. Ja, vi skal bli kanskje 10-12 milliarder, ikke sant? Vi kan ikke holde på sånn.

Fordi er det en ting som er helt sikkert, så er det at økologisk landbruk bruker mer areal. Ja, der er du inne på kjernen av det du mener er problematikken her. Ja, det er veldig problematisk, for vi trenger i utgangspunktet mer areal for å føde alle disse folka. Og hvis vi i tillegg skal koste på oss økologisk mat...

så må vi hugge ned enda mer skog, slasjrein, skog, etc. Men det går ikke ihop det. Nei, men det er jo ikke så rart. Vi som er vokst opp i vår generasjon, for det første har vi hørt skrikkehistorien om pesticides og sprøytemidler og effekter av det. Det er jo klart at det har skjedd mye uheldig opp igjennom.

forferdelig. Altså, hvis du ser på det 50 årene og utover, og frem til i dag, så har det jo vært vilt misbruk av kjemikalier i landbruket, det er ingen tvil om det. Ja, og når du ser det i kombinasjon med at Torbjørn Egner har lært oss at reven blir vegetarianer, så er det jo klart at drømmen om det perfekte, om de glade hønene og

naturlig uten sprøytemidler lever i oss, men det du påstår er at dette ikke er så stor effekt av det? Nei, jeg tviler på at helseeffektene er veldig store. Det er mange som hevder at økologiske produkter har mer sykdomsfremkallende ting i seg. De blir jo ikke sprøyta og behandlet slik som vi gjør med det ikke økologiske.

Det er mye mer groms i sånt, og potensielt også mer næringsstoffer, ja. Men blir vi, som har vokst opp i denne industrialiserte tida, blir vi sundere? Vi lever jo lenger. Det er jo det store problemet i dag. Vi er jo flere, vi lever lenger. Det er ikke det at vi dør tidligere.

Nei, men da er du inne på dette igjen, hvor vi skal ha fø på alle disse menneskene. Du har gjort noen regnestykker på hva som skal til. Skjønner også at det ikke er det samme å dyrke vete som å dyrke mais, for eksempel? Nei, og det er jo en annen sak av det her. Vi er nødt til å ta i bruk GMO, altså genmotifisering. Det er det jo sterkt motstand mot i mange land.

Det har vi jo egentlig drevet med siden vi lærte oss landbruket, og før det så drev vi og genmodifiserte ulven som ble etter en hund. Vi har jo holdt på med i 40 000 år. Avl. Avl, ja. Avl er jo på en måte litt langsomt gående genmodifisering. Vi tar mutasjoner og dyrker de og skaper nye raser og...

Maisen som vi fant da vi oppdaget Sør-Amerika, den var jo en enkelig liten plante når den vokste vilt. Det er jo blitt en svær, veldig effektiv...

I dag, det er jo et resultat av avl. Så vi kan få til fantastiske ting med avl, men nå går det så fort på alle måter, og det er krav til mer og mer produksjon for å føle disse folka. Vi er nødt til å speede opp avl, og da er genetisering løsningen. Så nå snakker du om halvmeter lange, slanke gulle røtter? Nei.

Kanskje. Men jeg er helt sikker på at vi kan gjøre underverker med sånn som vete og ris. Vete og ris har i motsetning til mais dårligere fotosyntese. Fotosyntesen finnes jo i flere former i naturen, og mais har en form som heter C4. Uten å gå for mye inn på det, så er den mer effektiv enn C3 som mais og ris har. Hvis de klarer å flytte

Den fotosyntesen mais har over i de her virkelig store bærene av mat som vet å rise, så har vi løst et stort problem. Og dette ligger du våken om natten og tenker på? Gjør jeg, ja. Men det er jo mye annet vi kan gjøre. Vi kan sørge for at

at vete og ris tåler andre klima. Kan vokse andre steder enn i dag. Kanskje vi kan få to veteavlinger på Finnmarkssida i fremtiden, ikke sant? Gjøre den mer kullebestandig, tåle mer fuktighet, tåle mer tørke, skape arter med kortere aks.

At de bruker energien sin på å lage mer mat og ikke mer aks. Da vil det også tåle mer vind og regn uten å legge seg ned. Legd, som det heter, er jo et stort problem for landbruk i dag. Det er mye å hente på GMO, altså.

Og så får vi jo nå denne CRISPR-teknologien som lover at vi kan speede opp GMO, gjøre den mye mer precis. Da snakker du om å klippe i DNA. Da snakker vi om å klippe i DNA, ja. Og mye mer presist og bevisst enn GMO har vært i dag, som er litt sånn roll the dice.

Og så håper vi at det blir at genet setter seg der vi ønsker. Nå kan vi posisjonere mye bedre. Men dette akselererer jo nå. Hvor står vi per i dag? Begynner vi nå å se, når kan vi forvente virkningen av det?

Virkningen har vi allerede. I USA, som har omfattet GMO, der har GMO vært en revolusjon. I Europa har vi mye motstand, og i Afrika, som virkelig trenger det, der er det veldig negative holdninger til GMO. Det er klart at det er fare med det her. Det er fare for at gener sprer seg fra en organisme til en annen. Men i den store sammenhengen,

så er jo faren for jorda at de her enorme flommene av mennesker som eter opp alt rundt seg. Vi er jo som gressopper, ikke sant? Ja, bananfluer. Vi er bokstavlig talt naturens verste produkt. Vi formerer oss. Vi har hoppet bok over Darwin, ikke sant? Det er ikke survival of the fittest lenger, det er survival of the fattest, eller everybody. Så...

Vi er jo ferdige med å ødelegge naturen i form av antallet mennesker. Vi er nødt til å gjøre noe med det. Men en annen effekt av teknologien, fordi en ting er jo å gå rent på det økologiske,

En annen ting er jo å treffe mer presist med de midlene vi har. Da tenker jeg både på sprøytemidler og vanning og alt sammen, er jo nå droner og teknologifiseringen av

Det er også en annen gren, en teknisk-mekanisk gren som er fantastisk. For da får du jo egentlig litt det beste av begge verdener. Du er forsiktig med virkemidlene, samtidig som du får mye mer utbytte, og du får jo i stedet for å pøse sprøytemidler utover hele verden,

Arealet kan være helt targetet. Ja, det har vært jobba med det i Norge i hvert fall ti år. Å lage landbruksrobotter som sprøyter enkelte ugresser direkte. Du kan sette sprøyta rett i løvetannen og gi den en mikrodose for den å dø. I stedet for å dusje hele plena.

Det kan gjøre med næringsstoffer også, og vann. Du kan økonomisere med ressursene, og det er alldeles helt fantastisk. Det er også veldig spennende. Det er også en måte å skaffe oss mye mer mat på å bli kvitt sykdom. Og å komme de skeptikerne i møte som er redde for oversprøyting av forskjellige uleumskreter. Ja, det er det.

Og det er jo helt riktig. Overspøyting er jo norsk vineri. Det er ikke noe tvil om det. Men dette kommer jo, kan du si, de her tillingerne, økologisk mat, litt i møte, den her robotiseringen av landbruket. Men tilbake til fotosyntesen. Du mener vel at vi spiser mye frukt og grønt som er farverikt, men det er ikke den ideelle farven.

Nei, det er plutselig det. De sier jo det at fotosyntesen utvikler seg i havet dypt nede. Når algene lå og fløyte i toppetasjen, de var røde fiolette. Så slapp de grønne lyset gjennom, og så utviklet cyanobakteriene seg der nede. Og utviklet grønne...

klorofylle som smittet over i plantene som er overalt i dag. Ideelt sett burde jo plantene vært svarte, så dratte seg alt lys, ikke sant? Ikke drive å reflektere en hel masse. Så kanskje i fremtiden så er den effektive åkeren helt svart. Svarte tomater, svarte poteter,

I hvert fall svart løv, det vil være veldig effektivt. Og så er jo fotosyntesen rent sånn teknisk lite effektiv da. Men det er så mye av ham. Vi kan jo høste sollys bedre i dag i solceller enn inn i blader og lage strøm. Og jeg er helt sikker på at vi klarer å lage kunstig fotosyntese i løpet av en del år som er mye mer effektiv for å for eksempel lage hydrogen.

Bra. Mye å hente ut av naturen. Mye å hente ut av naturen. Nå er det juleribbe og pinnekjøtt. Og da er det enten frittgående gris eller frittgående søvn. Det er jo frittgående. Det er jo et økologisk godt produkt. Så det er bare å ønske folk lykke til med høytidsmiddagen.

Nämnd i episoden

Odd-Rikard Wallmoth

En ekspert på landbruk som argumenterer mot økologisk matproduksjon.

Økologisk mat

Wallmoth mener at økologisk matproduksjon er ineffektiv og ikke kan fø en voksende befolkning.

GMO

Genetisk modifiserte organismer som Wallmoth mener er nødvendig for å øke matproduksjonen.

CRISPR-teknologi

En teknologi som kan brukes til å endre DNA, som Wallmoth ser på som en løsning for å forbedre matproduksjonen.

Frittgående dyr

Wallmoth ser på frittgående dyr som et økologisk godt produkt.

Fotosyntese

En prosess som Wallmoth mener kan forbedres for å øke matproduksjonen.

Landbruksrobotter

Robotter som kan brukes til å sprøyte ugress og vann mer presist.

Oversprøyting

En bekymring knyttet til tradisjonelt landbruk som robotisering kan redusere.

En publikasjon som produserer Teknisk Sett podcast.

Teknisk Sett

Podcasten som denne transkripsjonen er fra.

Jan Moberg

Sjefen for TU.

Homopati

En alternativ medisinsk praksis som Wallmoth sammenligner økologisk mat med.

Landbruk

En viktig industri som Wallmoth diskuterer.

Mais

En type korn som Wallmoth bruker som eksempel på vellykket genmodifisering.

Vite

En type korn som Wallmoth ønsker å forbedre.

Ris

En type korn som Wallmoth ønsker å forbedre.

C4 fotosyntese

En mer effektiv form for fotosyntese som Wallmoth ønsker å overføre til andre planter.

C3 fotosyntese

En mindre effektiv form for fotosyntese som Wallmoth ønsker å erstatte.

Finnmark

En region i Norge som Wallmoth foreslår kan bli egnet for veteproduksjon i fremtiden.

Kullebestandig

En egenskap Wallmoth ønsker at vete skal ha for å motstå klimaendringer.

Legd

Et problem med vete som Wallmoth ønsker å løse.

USA

Et land der GMO har blitt godtatt og har hatt en betydelig effekt.

Europa

Et kontinent med betydelig motstand mot GMO.

Afrika

Et kontinent som trenger GMO men har negative holdninger til det.

Darwin

En vitenskapsmann som utviklet evolusjonsteorien.

Survival of the fittest

Et konsept fra Darwins evolusjonsteori.

Survival of the fattest

En kommentar på menneskets evne til å overleve og formere seg.

Droner

Teknologi som kan brukes til å sprøyte og vanne mer presist.

Løvetann

En type ugress som Wallmoth bruker som eksempel på målrettet sprøyting.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Wallmoth

Sponsorer

Lignende

2/13/2020

Teknisk sett

Episode 254 - Biorevolusjonen øker farten

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Se mer

9/21/2022

Wolfgang Wee Uncut

Filosofi Med Einar Øverenget | S01E02 | Frihet

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Filosofi med Einar Øverenget (Sesong 1) #filosofi #wolfgangweeuncut Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hvorfor er jeg, meg? Det er med stor glede jeg endelig...

Se mer

8/2/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP1 | Introduksjon | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

8/9/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP2 | Korn | Hvete, Ris, Mais, Brød, Fullkorn | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

11/28/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP12 | Husdyr, Bærekraft og Klimaaspektet | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...

Se mer

2/27/2020

Teknisk sett

Episode 256 - Bioteknologi til bærekraftig mat

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Se mer

10/17/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP107: En sirkulær matkjede med Alexander Solstad Ringheim fra Invertapro

Kunne du tenke deg å spise larver til middag? Eller i det minste en laks som har spist seg god og mett på larvebasert fiskefor? Alexander Solstad Ringheim er gründeren bak Invertapro, som i snart ti år har arbeidet for å gjøre matavfall fra bergensregionen om til larvebaserte produkter som går inn i matkjeden, enten som mat, for eller gjødsel. Vi snakker om Alexanders gründerreise fra landsbygda i Tanzania til en lagerhall på Voss, hvor millioner av larver blir til nye matprodukter. Vi snakker om produkter, prosesser, teknologier og forretningsmodeller, ikke minst for gjødselproduktene som Invertapro allerede har kommet langt i å virkeliggjøre. Vi går fra en skuff på badet til Alexander, til skalautfordringene i å levere fiskefor til de store oppdretterne. Vi dykker ned i barrierer på kunde- og reguleringssiden, utfordringer og muligheter i kapitalmarkedene, veien videre for forretningsmodellen til Invertapro, og folks mulighet til å gå inn som folkeinvestor i Invertapro. Vi mimrer om besøket til Invertapros lokaler på Voss og smaken av larvevafler utenfor produksjonslokalene deres, snakker om varme og klamme telt, Vi spør oss om hva som er i vannet på vakre Voss, og om ekstremsportånden som ligger i dypet av Vossevangen også vil bre om seg i sirkulære allianser og industrielle symbioser i bioøkonomien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/17/2016

Teknisk sett

Episode 44 - Genmodifisering og Crispr

I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.

Se mer

Laddar