Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I det vi er på vei ut av 2023, Sveinong, så må vi vel kunne si at det har vært et godt år.
Ja, altså, det er jo dobbelt. Nå ble det jo bra navlebeskune der i mitt lille utpust. For kikker vi rundt oss, så er det vel mange som vil si at det ikke har vært et så veldig godt år. Det er en del piler som... Nå starter vi på nytt. Skal vi se tilbake på 2023-tverdagen, så må vi si at det har vært et jævlig år. Hahaha.
Det er jo til å grine. Nå har vi jo grått i mange år, deres Jakob. Snart to-ti år hvor vi har dedikert arbeid og fritid til bærekraftsproblematikk, samfunnsansvar, etikk, hele den der...
smørbrødlisten. Er det noe som heter smørbrødlisten? Smørja. Smørjalista. Og det er jo sånn konstant, som vi har snakket om mange ganger på denne podcasten, konstant potensielt depressivt. Og så de som har lyttet på oss før vet at vi prøver å holde mot oppe. Så når du spør meg der, Jakob, og jeg svarer med positivt ja der, så er jo det litt sånn å
Jeg er litt navlebeskjulende på våre egne prosjekter, egne tiltak, folk rundt oss, forskninger, undervisninger. Vi avslutter året med en pris til og med. Ja, gratulerer. Takk, og gratulerer til Siv Skard som mottok formidlingsprisen sammen med oss på Norges Handelseskole.
Et av resultatene er jo, hva skal jeg si, skal prøve å si det en gang, til en av grunnene til at vi har fått den prisen. Det er jo det arbeidet vi gjør her. Og når jeg ser tilbake på de, hva blir det da, 50-40 episoder som vi har produsert i 2023, møtt så mye spennende folk og fått oss å diskutere bærekraft opp og ned og i mente.
Også ser jeg tilbake, Lars Jakob, på kursene på folka og de tingene jeg nevnte i sted, så er det jo tross alt mye positivt som skjer også. Absolutt, og det er jo kanskje noen grunn til å holde på med denne podcasten og prate med så mye flinke og spennende folk. Det er jo nettopp, som du sa, å holde mot oppe, fordi det er jo en sånn interessant dobbelhet, og tidslinjerne går litt sånn i ball med hverandre, fordi
I det store bildet føles det som at ting går på en måte feil vei, men på mikronivå.
med grunner, vi snakker med ledere i store bedrifter, vi snakker med forskere, vi snakker med folk som jobber med grønn innovasjon, med inkluderende innovasjon, med regenerativ innovasjon, så skjer det jo så mye på et vis i det små. Og så går vi vel og venter litt sånn utholdmodig på at det skal måne i det store. Og liksom uten at vi skal gå og
all meta på hva vi snakker om om dagen, så føler jeg jo at her er det en sånn gnissning på bærekraftsfeltet. Vi merker jo dette veldig godt når vi snakker med lederne som tar eksekutivprogram med vårt Sustainable Business Strategy også. Det er jo en sånn gnissning mellom det her at
en entusiasme for at det skjer mer og mer. Green Deal, taksonomin, åpenhetsloven, CSRB, masse viser på en måte store smell i positivt forstand. Altså ting du ikke skulle trodde var sant av grep på bærekraftsområdet hvis du hadde spolt bare ti år tilbake igjen. Hvis du trodde at dette her skulle være hverdagen vår på et vis at alle disse tingene skjedde. Og så på den andre siden så er det den her sånn
nagende, vonde uroen som jeg tror alle som jobber med bærekraft har, som er litt sånn at alle disse tingene skjer, alle disse tingene fører til at bedriftene gjør noe, de gjør faktisk også ganske mye, men gjør de de tingene som månner, og den store liksom
skyggen som henger over dette her som mange er opptatt av, er vel nettopp før dette her bare til at det blir enda mer compliance, enda mer at den blir enda flinkere til å leve opp til en rekke
med sånne checklist, som er at det egentlig ikke endrer kjæren i det som vi holder på med her i verden, både på produksjonssida og på konsumsida. Så det er jo liksom sånn, jeg føler det store dyret som står bak oss og kaster skygg over alt det positive som skjer. En skikkelig mørk end i den sammenheng, så jeg satt og leste i morges, da jeg satt og forberedte meg til denne episoden der, Jakob.
Finansavisen som la ut for noen dager siden om Zuckerberg, mest kjent som Facebook-grønder, som nå kjøper opp store landarealer sammen med andre milliardærer ute på Hawaii og bygger milliardvillar. Han skal vel bruke omtrent...
nei, han kjøpte tomta for 2 milliarder og der skal det bygges selvfølgelig villar og alt mulig annet rundt som man kan ha med seg sine beste venner og familie på tur samtidig så er det jo også da sånn i påventet av en eller annen form for Ako
Apokalypse? Nei, jeg hadde lyst til å si det riktig. Det der har jeg slitt med før i år også. Ja, det er faktisk den andre apokalypsen i Barkasjeventyret 2023, tror jeg. Ja, fantastisk. Si det en gang til, vel? Apokalypse. Så det er en apo, og så er det en kalipse etterpå. Det er ikke så veldig vanskelig å si. Så han sitter og forbereder seg til Ako Apo.
Uff, hva er det altså? Nei, du, beklager. Tenk på en ape som danser kalypso. Nei, det er kanskje en musikkform. Who knows? Ape kalypso. Han sitter og forbereder seg til ape kalypso. Blir ikke riktig det, element. Jeg må trene mer. Jeg må trene mer på dette her. Og så må vi jo gjøre noe med dette her. Altså, løsningen på anviseproblemene kan jo ikke være at noen får oss...
går ut i sånne Hollywood-fantasier og bygger seg sånne bunkerser med egne kraftverk og så videre. Det var en professorkollega som ble intervjuet i den saken, Lars Jakob, som hadde fått, trodde han skulle holde et foredrag og møte tusenvis av mennesker, hadde fått en halv professorkollega, en halv årslønn til å møte det som viste seg å være fem sånne milliardærer som lurte på alt mulig rart. Altså, når dette her går neden om og hjem,
hvilke områder av verden bør vi bo i, hvordan skal vi sørge for? Det er ikke det New Zealand som deg anbefaler? Få deg en bunkers i New Zealand. Men det er vist vanskelig å få byggetillatelse, så nå satses det på deler av Hawaii, hvor det da skal være show hvor aper danser kalypso. Så det er... Det blir veldig bra. ...
Men apropos, Jakob, dette her er jo forbi depressivt. Her sitter de med mest ressurser, med tilgang på kompetanse og data og ser hvordan ting beveger seg. Og framfor da å spytte penger inn, betale noe som folk kaller skatt.
til å tenke, ok, hvordan kan vi gjøre dette bedre der vi er? Så tenker man, nei, vi får lage oss noe helt annet. Vi får lage oss noen sånne milliardære byer og områder i verden hvor vi kan ha det bra. Alternativet til det er jo da å prøve å se på det samfunnet som vi er en del av. Se på miljøet rundt oss, se på økonomien som vi alle er en del av, og tenke, hvordan er det vi?
kan prøve å gjøre dette bedre. Og der tok vi et tidlig valg som våre lyttere kjenner godt til. Vi er enkle bedrytterøkonomer.
Vi ser på verden fra bedriftenes ståsted, og så tenker vi, ok, gitt disse rammevilkårene, hva er det næringslivet da kan gjøre? Og så vet de som kjenner oss godt også, Lars Jacob, at vår interesse stopper jo ikke der. Vi går inn i alle typer virksomheter, og en av de tingene jeg gleder meg veldig til de neste årene, er jo å gå inn i departementets nye mastergrad på NHH og UIB.
og sette oss ned med dyktige ledere i departementene på tvers av disse departementene og diskutere bærekraftig business, men da bærekraftig business langt inn i det offentlige også. Og dette er jo en
utviklingstrekk som mange av både våre lyttere og folk vi treffer rundt omkring på farten etterspør. Det begynner å bli noen år siden vi begynte å bli spurt om hva betyr alle disse perspektiver dere skriver om i bøkene, tingene som er på Berghals eventyr og så videre for en liten kommune for eksempel. Det er ofte vi møter kommunalt ansatte som, ok, hvordan skal vi tenke rundt disse tingene på kommunalt nivå? Hvordan skal vi tenke rundt disse tingene på
for offentlige virksomheter, institusjoner og organisasjoner mer generelt. Og det er jo veldig oppløftende at i offentlig sektor så skjer det et stort omstillingsarbeid i denne retningen. Og vi vet jo vi som
tilbringer en stor del av livet vårt som offentlig ansatte selv, at offentlig sektor er jo et interessant dyr. Endring skjer kanskje på litt andre måter med litt andre tidslinjer, men nå blir det jo lagt en voldsom kraft bak denne omstillingen, og som du sa så har jo da NOH-eksekutiv sammen med UIB vunnet en konkurranse om å få lov til å utvikle et
det som egentlig er en såkalt erfaringsbasert mastergrad for ledere. Dine heter da erfaringsbasert master i offentlig forvaltning, og er jo en ledelsesutdanning for ledere i stats- og forvaltningsapparatet, og de er spesifikt i det som jeg kaller for departementsfellesskapet. Og det er klart at hvis du tenker på det,
gjør jo, altså de fasiliterer jo veldig mye av den grønne innovasjonen. Det er jo helt åpenbart at noen av dem, sånn som Finansdepartementet, Næringsdepartementet og selvfølgelig Justisdepartementet som gjør så mye av det lovgivnings- og reguleringsarbeidet, det er jo liksom åpenbart
direkte påvirkning på næringslivet og i så måte fasiliterer veldig mye av den grønne omstillingen. Men det er jo klart at mange av de andre departementene også tar samferdsel som legger til rette for all form for transport og logistikk rundt omkring i dette landet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvis jeg har forstått rett, det er vel de som står for veldig mye av planarbeid og sånt som berører næringsvirksomhet rundt i kommunene.
og noen av disse offentlige tjenesttilbudene som for eksempel helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for. Digre sykehus som er jo en kjempe stor bedrift i seg selv, det er bare...
i hermeteng tilfeldigvis er offentlige. Her er det massevis avgrønn omstilling som skjer hver dag. Men det er jo det som i en viss forstand fasiliterer vare- og tjenesteproduksjonen der ute, enten i private eller offentlige sektorer. Men i tillegg selvfølgelig så forvalter jo alle disse departementene så utrolig mange ressurser. De utfører så fryktelig mange, jeg kaller det, jeg synes det er en bedriftsøkonom,
så mange verdiskapende aktiviteter rundt omkring i det ganske land på...
kommunalt nivå, på fylkesnivå og rundt omkring i alle de offentlige institusjonene og organisasjonene som sorterer under disse departementene. Så i seg selv så er jo offentlig sektor også oppe i en gigantisk grønn og forhåpentligvis også rettferdig omstillingsprosess som minner om egentlig akkurat det samme som næringslivet står overfor. Det er bare at de har et litt annet mål
målbild og en litt annen målstruktur som ikke handler om lønnsomhet, som typisk er det vi bruker som målbild når vi snakker om grønn innovasjon i privat sektor, så skal de jo i alle fall gjøre dette på en ressurseffektiv måte. Og sånn sett vil jeg jo si at det er mer likhet enn forskjell mellom de typerne omstillingsutfordringer som offentlig sektor har
og som privatsektor har. Så dette blir moro å skulle kaste oss inn i hodet først i den greia der. Absolutt.
Absolutt. I det minste er de vevd sammen. Og i en norsk kontekst også, hvor så mange store virksomheter har det offentlig som en av de største eierne, eller i hvert fall en betydelig eier. Hvor også deler av både kommunen og staten er organisert via AS'er. Så er det ikke så enkelt som det var før, at det fantes noe som var offentlig og noe som var...
Dette her glir jo også over i hverandre med det frivillige som en støtte. Så jeg har blitt observert i det siste Ræsakopp med en bok. Jeg har begynt å lese meg opp på offentlig forvaltning, faktisk.
Så det kan jo hende at vi kommer oss ut av at det ikke bare er enkle bedriftsøkonomer, vi er også enkle offentlige økonomer. Enkle kommer vi til å være uansett, det kan vi vel konkludere med, så får vi diskutere sluffikset.
Men moro å plukke litt opp igjen den delen av verden også. Det er jo rart hva man kjenner igjen, for man har jo levd i samfunnet en god stund, men vi har da tross alt hatt nesa vår dypt ned i bedriftene i mange år. Og så er det jo spennende for oss å få lov til å utvide det perspektivet også. Vi måtte vel arrestere oss selv litt grann
i forbindelse med denne spørsmålet om kunne vi virkelig komme inn i et eksekutivprogram for offentlig sektor og snakke om offentlig sektor. Og så tok vi oss i det at vi har jo hatt fulltidsdeling i offentlig sektor i en 20 års tid. Så litt av dette dyret har vi jo sett fra innsida, og så er det selvfølgelig mye av det som vi driver med i dag, som handler om alt annet enn akkurat det.
I disse dagene, Jakob, i går faktisk, så ble fundamentet på et vis for dette masterømnet i denne erfaringsbaserte masteren. Grunnlaget for den har vi lagt, hvertfall på eksekutiv erfaringsbasert master, så har vi lagt det gjennom tre kull med Sustainable Business Strategy.
Hei alle sammen der ute fra SBS Alumni. Det er jo en titel vi har hatt på engelsk, og en nettside vi har hatt på engelsk, og i stort sett har kjørt disse kursene på norsk, og det har i hvert fall i markedsføringsprosessen skapt litt forvirring. Så nå har vi rett og slett tatt det grepet og døpt om Sustainable Business Strategy til bærekraftig business.
Og vi ønsker kul 4 av bærekraftig business, tidligere kjent som Sustainable Business Strategies, til NHH høsten 2024.
Så i august-ish, vi skal sette datoene nå på nyåret, i august så vil vi ønske velkommen. Vi kjører opplegg som vi har kjørt de siste årene med tur til Tyskland og Berlin som en av samlingene og fortsetter vårt gode samarbeid med ESCP i Berlin. Så vi gleder oss også dette neste året til å ta imot en gruppe med ledere.
fra ulike sektorer, for det er jo ikke sånn at det er bare folk fra bedrift eller søkopp som har tatt, og som er en del av denne alumni-gruppa som du hilser til nå. Her sitter det ledere fra frivillige virksomheter, fra offentlige virksomheter og private virksomheter.
Men likevel, vi har valgt å holde på bærekraftig og business som paraply, som navn der. Og det skal også sies i løpet av året der, Jakob, så kan det jo også hende at vi hoster opp en bok som heter Innføring i bærekraftig business, som vi driver og skriver om dagen sammen med Erlendås Grubbrandsen.
som skal være nettopp en innføring i de måtene å tenke på. Erlend har sin erfaring og bakgrunn fra Kappendam. Han var redaktør i vår første bok, Ansvarlig og lønnsom, tilbake i 2013. Tatt en doktorat etter det. Jobber på
og universitetet i Sør-Øst-Norge med bærekraft. Og han er den som sitter med hovedpennen, han har sagt, på denne boka. Takk og lov. Så det kommer en bok også da i løpet av neste år, eventuelt inn i 2025, for å se hvor raskt det blir skrevet. Men også med den overskriften bærekraftig business, innføring i bærekraftig business, det er i hvert fall planen. Og vi gleder oss da, som du sa, til å
Vi setter i gang kull 4. Det føles jo illoyalt å si det til våre kjære deltaker på kull 3 av Sustainable Business Strategy, som ikke er halvveis enda i sitt program, men vi tenker alltid frem mot en stadig voksende familie av bærekraftige business alumni på NOA Executives. For dere som sitter der ute, det er jo mange av dere som tar kontakt med oss og spør om dette eksekutivprogrammet.
Så driver vi altså allerede og jasser oss opp til neste kull med oppstart rett på andre siden av sommeren 2024. Og er det en ting vi vet hva er noe, så vil sommeren 2024 være her før vi vet hvor han er. Det sier du det. I Bergen er det snø der borte. Du, det er det faktisk. Snøet var for litt i går når branden beit fra seg mot Lyon. Fy flate.
Når dette spilles inn så har vi jo sluppet allerede episoden med Therese Rygg fra Brand-ledelsen, og da må Jagu bygge ut stadion der oppe snart hvis de fortsetter å yppe seg i Europa-eliten.
Men apropos det, vi skal tilbringe mer tid vi på Brandstadion i 2024, Sveinung, og det blir fryktelig moro, og det kan vi takke venner både inn- og utlandet for. Det kan vi. Vi har fått
støttet av Handelsmiljøfondet til å kjøre et år til med eksperimenter og studier på Brandstadion. Vi snakker om fotball, vi snakker om brand og, unnskyld uttrykket, lille Bergen. Men vi har jo verden som nedtaksfelt her, og så langt utenfor idrett.
Det er et kjempeproblem med avfallsproduksjon på det som litt svulst heter eventer. Tenker du ikke hva fallet ville vært på en sånn festival hvor ape danser? Nei, men du må ikke si ape. Det er jo apo. Det blir bare verre og verre og verre. Jeg har funnet en løsning på dette her. Jeg bare kaller det for dommedag.
Da tror jeg det hadde vært færre tilskuer, faktisk. Det hadde vært vanskeligere å se det inn. Ja, kanskje. Hvis de virkelig kunne annonsert en dommedag med høy grad av sannsynlighet. Ja, da kan du vel ikke gjerne møte opp forresten, jeg tenker. Jeg tror det hadde vært populært, men dumt. Når jeg har sagt, så har vi fått støtte til å jobbe videre. Og som dere hører i episoden med Therese Rygg,
i brand, så er de villige til å la oss eksperimentere videre og lære sammen med dem hvor ambisjonene selvsagt er. Som sagt, å gå langt utover denne stadions grenser, og det har vært litt moro i det siste av sjakken, for nå har jo nyhetene fra fjorårets eksperimentet begynt å pipple ut, blant annet av denne tabellen over hvem som vant
sorteringskonkurransen på Bortetribunnen på Brandstadion i denne sesongen. Dette var et stort felteksperiment som var ledet av stipendiat Hege Landsvik på NHH sammen med Siv Skar, en god kollega som har vært med i denne serien flere ganger før, oss to, og en annen stipendiat som heter Jaref Bin Martusa.
Nå er det begynt å lekke ut litt sånn, kall det enkle resultat, overordnet resultat fra dette eksperimentet som vi nå driver å skrive opp til en vitenskapelig artikkel som vi gleder oss til å sende ut i verden. Hvis du går inn på brand.no så vil dere finne den første, kall det nyhetssak, om resultatet fra dette eksperimentet som da handler om hvor flinke de ulike supporterne som kommer som borte
lag til Brandstadion, alle de andre lagene i serien, hvor flinke de er til å sortere brus og kaffekopperne sine i riktig spann. For da har vi telt manuelt, eller rett og slett Hege har telt manuelt. Big up til Hege for å stå på kne og gjøre den jobben gjennom hele sesongen. Og så er det da effekten av en såkalt gamification-
altså det at vi underveis i sesongen begynte å henge opp tabellen som da viste laga som kom på besøk hvordan de laga som hadde vært der før deg, hvor godt de hadde sortert og hvem som hadde gjort det bedre og hvem som hadde gjort det dårligere. Og det viste jo seg at dette gamification-tiltaket hadde en voldsom effekt, sånn at de laga som da kom på besøk etter
da den plakaten begynte å bli hengt opp, da jeg sorterte i snitt veldig mye mer og veldig mye bedre enn laga som kom forut for plakaten. Det er jo et av veldig mange såkalte nudge vi har testet ut på Brandstadion i år, og som vi gleder oss til å fortelle mye mer om i året som kommer, både i skrifteform og helt sikkert også her på podcasten, både sammen med Siv og Hege.
etter hvert. Men jeg må jo bare kommentere, Svein, noe så sexy som at dette her er jo en regnskaps implikasjon av dette her også, som jeg synes er interessant. Altså en sånn, hva er det, KPI-implikasjon da? Key Performance Indicators. Hvilke måltall er det du bruker, og hvilke måltall er det du ser på? Fordi her endte jeg opp en liten interessant diskusjon her på Twitter, når Siv begynte å dele disse
denne saken som Brann hadde lagt ut på nett og fortalt om disse resultatene så var det noen borde og glimt-supporter som rettmessig følte seg litt
ikke for smått, det er det ordet. For de havna jo nær bunnen av denne tabellen. Men som disse supporterne helt riktig poeng tilgjerte, de hadde jo plukket opp alt avfallet på tribunene. Ikke bare det de hadde med seg, sine egne gule, som bodde i glimt farge, søppelposer som de hadde fylt med
alt avfallet de hadde på tribunen, slik at du kunne omtrent spise middagen din direkte fra gulvet på det var liksom sleiket rent der borte og det er jo helt riktig og det er jo da også helt riktig at Bodøglimt på en måte kom dårlig ut
all den tiden de havna langt nede på denne tabellen og var liksom det mest de bærkaps, innskyld jeg prøver igjen de borte supporterne som var flinkest til å sortere men der er jo da nettopp nøkkeloret sortere, og grunnen til at de kom dårlig ut her var jo akkurat det at de puttet alt i en pose, de med andre ord sorterte jo ikke, og det som ble målt her da var jo tellinga av
antall kopper som var kommet i riktig spann, ikke sant? Men det betyr jo at noen av lagene som kanskje kom høyt opp her, de kan jo til gjengjeld ha lagt igjen masse avfall på tribunene, og dermed gjort det dårligere på den KPI-en enn Boregrimte gjorde. Og litt sånn, hvis vi blåser dette opp, da blir det litt sånn der av den regnskapsmessige implikasjonen her, så er det sånn, ja, hvilke
hvilke måltall er det vi bryr oss om, hvilke måltall er det vi ser på, hvilke måltall er det vi benchmarker andre mot. Og da ser vi her at bare vi kikker på en av disse to, altså henholdsvis sorteringsgraden kontra tribuneavfallet, så vil vi få helt ulike typer relativ performance mellom de ulike aktørene. Det er noe i verden som ikke kan gjøres om til et regnskapsmessig poeng.
Dette her må vi bearbeide videre i artikkelen Lars Jakob. Denne uoffisielle tabellen over hvilke bortesupportere som er best å sortere.
den vil absolutt få brynt seg i møte med reviewere der ute hvis ikke vi klarer å lage noen måltall som fanger opp de ulike dimensjonene og så vi kommer oss ikke unna bare med den ene vi er nødt til også å gjøre det mer sofistikert og se på andre dimensjoner samtidig
Du nevnte innledningsvis at dette prosjektet har holdt på et år allerede, og vi har fortalt om det allerede. Vi kommer helt sikkert til å fortelle mer om det. Men ikke minst, så skal vi fortsette det. Og du nevnte Handelens Miljøfond. Vi har jo tidligere hatt direktør Cecilie fra Miljøfondet som gjest her, og hun avsluttet vel denne episoden med å oppfordre til å søke, og det gjorde vi. Og vi...
Vi fikk altså tilslag på denne søknaden sammen med Brann og Norsk Topp Fotball, og takk til både Cecilie og Synøve og alle de andre flinke folka i Handelsmiljøfond for det. Men som jeg sa innledningsvis, så er jo ikke dette her noe som kun er meint å være et norsk fenomen, og jeg heller hentet vi støtte
ikke bare fra Norge, men dette startet jo egentlig i Sveinung som en internasjonal satsing, og det skal også fortsette å være i aller høyeste grad internasjonalt, både på finansieringssida og på nedslagsfelt sida. Ja, for vi fikk jo tidlig prosjektstøtte av UEFA, som
som er, hva skal jeg si, Europas FIFA, som altså er fotballforbundet for den europeiske fotballfamilien. Så tusen takk også til, hvor er hovedkontoret her? Er det Schweiz? Det må være Schweiz.
Det er veldig nyår, tror jeg. Og jeg tror det er nyår, så det er litt lyår med N. Men vi ønsker jo også, og vi skal jo sammen med UEFA forsøke å skape ringer i vann her i Sverige, og forhåpentligvis kan vi på et tidspunkt komme oss over damen også.
Som vi vet så er det større fotballevents, og ikke bare fotballevents, alle mulige slags fotball og basketball og apokalypse og masse vis av events også på andre sider av da. Så vi er jo der da hvor vi startet, Lars Jakob, med denne pendelen mellom det depressive og det optimistiske. For da vi begynte etter prosjektet på Rånstadion og så hvor mye avfall som var der og hvor lite som ble tatt med relativt sett og hvor lite som ble sortert da vi begynte. Så
Det er jo litt tyngre å stå på morgenen når man vet det. På den andre siden har vi vist gjennom å få kunnskap om det, så har vi også kunnet iverksette tiltak som har skapt resultater. Nå vet vi også fra det prosjektet gjennom dette året at vi kan gjøre tiltak neste år, kanskje med nysamarbeidspartnere, sånn at vi kan få enda mer fart i dette her og tenke enda mer gjenbruk enn engangskopper. Ikke bare da på denne stadion, men tenke det globalt.
Så hvordan er det at jeg kan få ikke bare ringer i vannet, men store bølger i vannet?
Det er jo ikke bare fotball som betyr noe i livet. Det er viktig å drikke vin også. Ja, det er det. Og vi gikk jo ut av dette her året. Ikke bare med fotballprosjektet på Center for System for Business. Der er det mange ting som skjer. Men vi hadde et stort prosjekt i tillegg, Lars Jakob, som du nevner her, med vinmonopolet. Og der leste jeg i morges et intervju i dagens perspektiv med Stiget
Stine Trygge Hauger, som er direktør for kjededrift og utvikling i AS Vinmonopolet. Hun ble spurt om hennes KPI, altså om hennes mål, og hva hun synes var tøffest med jobben. Da sa hun det at det tøffeste er å nå vårt bærekraftsmål om å kutte klimagassutslippene våre med 55 prosent innen 2030. Stine er jo sammen med mange andre ledere i Vinmonopolet
virkelig dedikert til å lykkes med det her, og vi er jo før
vært innom, vi er liksom svinget innom vinmonopolet i tidligere episoder. Vi går fortsatt og venter på en episode vi gleder oss til å spille inn lenge med et par av de som jobber aller mest med bærekraftig vinmonopol. Så det blir et nyttårsforskjell for 2024 at nå skal vi få den episoden på plass. Men et annet nyttårsforskjell for 2024 er jo at vi skal jobbe fryktelig tett sammen med disse flinke lederne. Og for den del, alle de flinke folkene som jobber ute i butikkene til vinmonopolet.
for å gjøre nettopp det samme som vi har gjort på Brandstadion, eksperimentere i felten for å forstå hvordan gjør kunder villige til å være med på å dra vinkonsumet sitt i retning av å bidra til det 55%-kuttet heller enn å bremse det. Og da skal det jo kuttes fra et sted, og som på Brandstadion så må den jo
putte den berømte fingeren i jorda og finne ut hvor er det man står. Og dette arbeidet har jo Vinmonopolet allerede gjort. Så man vet jo nå, i dag, hva som er deres totale utslipp. Og ut fra det så kan man begynne å gjøre de tiltakene akkurat som vi nå skal begynne å jobbe med rundt Brandstadion. Med tiltak så iverksetter vi også tiltakene
som vi initierer, eller sjakker opp med en, hvor også bærekraftsgruppa i Vinmodepole har jobbet over lang tid med ulike tiltak. Jeg sitter her blant annet med en tom flaske nå. Jeg hadde egentlig ambisjoner om at den skulle være full en stund, men den ble tømt, Tom. Det er den første spruddlende vinen i
i en plastflaske. Den er veldig, veldig lett. Jeg kan jo si at det var derfor vi drakk den, for å kjenne hvor lett den flaska var etterpå. Tutto e possibile. Alt er mulig. Less is more. Italian organic semi-sparkling wine. Dette er jo da et eksempel på en produsent som da har gått sammen med en leverandør av flasker og laget da en lett
vekt plastflaske som er sterk nok til å tåle trykket fra den spruddlende vinen, men den er ikke så sterk at den hadde tålt en
full spruddlende prosecco eller liknende. De var nødt til å endre også kjerneproduktet ved å ta vekk litt av trykket i den, så den smaker absolutt godt, men den har litt mindre sting på tunga fra boblene enn den vanlige. Og det er
En utfordring fremdeles med flaska er at den ikke er pantbar, fordi at den må lages såpass kraftig at den tåler dette trygget. Og da blir den så kraftig at en pantemaskin ikke klarer å håndtere den, klarer ikke å klemme den sammen.
Men dette er jo innovasjoner i den globale verdikjeden til vin i dette tilfellet, hvor man da ser på klimaavtrykket fra vinen. Og man har tall på at det er disse tunge vinflaskene som er hovedandelen av dette fotavtrykket, og særlig gjennom produksjonen av disse flaskene.
Så da eksperimenterer man da med lettere varianter, og vi skal gjøre mange forskjellige ting her, sammen med en dyktig doktoratstipendialt på NOH. Ja, for det må vi nesten. En liten shoutout til vår, vi er jo ikke nyansatt lenger, nå har vi jo vært ned, også å si et års tid, men omtrent ved årskiftet i fjor, eller litt før årskiftet i fjor, så traff vi en drivende dyktig ung student som heter Rike Kohn, som er tysk.
og som har oppholdt seg i Stavanger i noen år og tatt mastergraden sin der. Og vi ansatte kjapt på Center for Sustainable Business, for vi skjønte at her var en dyktig og motivert og meget bærekraftsbevisst dame som hadde lyst til å pushe kunnskapen på dette feltet fremover. Hun skrev en spennende artikkel allerede om folk sin oppfatning av og også villighet til å betale for å unngå gruvedrift i fjordene.
Så hun startet med mining, og nå går hun altså over til whining sammen med oss i dette prosjektet. Så det gleder vi oss til å, nær sagt, sitte bak på sykkelen mens Rikke sykler inn i det her greiene sammen med Vinmonopolet.
For på en måte så skulle det ha vært enkelt å løse hvis man skjønte at det var lette plastflasker som var tingen, og de burde være pantbare, så burde jo alle snu om til den praksis med en gang. Men tenk på hvor mange år med kultur og forventning som ligger i...
i flaskene hos produsentene, hos produsentene av emballasje, hos de som selger vin, hos de som kjøper vin. Alle de prosessene som må til i etterkant for å håndtere disse ulike prosessene.
å få de resirkulert eller gjenbrukt. Her er det store endringer som må skje langs flere deler av verdikjedene, og det er det vi skal jobbe med på flere forskjellige måter. Vi skal jobbe mye med kundeperspektiv her, blant annet på kvalitet, for i det tilfellet jeg har fortalt om denne spruddlende vinen, så blir jo kvaliteten hos noen da
kvalitetsopplevelsen vil forringes ved at det er mindre bobler i den, for eksempel. Og så vil det kanskje forringes at det står en sånn grønn plastflaske der, i stedet for en lekker flaske som du kan på en måte smykke bordet med. Så det er jo bare to uttrykk, banale problemstillinger, men det er jo kjempeviktig. Og skal da Stine og Co. denne
skal vindmonopolet klare å nå dette målet, så er det store og små grep som skal til, og på samme måte som vi gjør på Brandstadion og i andre eksperimenter vi kjører, så skal vi inn her og tukle litt. Tukle og se hva er det som gjør at kundene beveger
beveges i en annen retning, hvordan man kan jobbe med leverandørene for å få de til å endre sin praksis. Så ligger jo også bak deres jakk opp et kjempespennende prosjekt med det sosiale som vi nesten ikke har begynt å grave i enda, men hvor vi skal ta med oss andre
kollegaer inne i tillegg for å se på hvordan arbeiderne har det, enten de som plukker vindrur eller om det er de som plukker salt, ja, sukkerrør.
til sprit og så videre. Så her er det også mange, mange, mange bærekraftsutfordringer nok til å bli ordentlig lei seg av. Ok, hvordan kan man da begynne å jobbe med dette? Hvordan kan man eksperimentere også med forretningsmodeller på en sånn måte at man kan redusere klimaavtrykket og redusere det sosiale fotavtrykket som denne bransjen også har? Jeg kjenner så enig om at
Det kunne godt vært 102 heller enn 52 uker i 2024, for jeg tror det vil bli et travelt år. Men travelt er jo bra, fordi når man har det travelt så betyr det som regel at man får gjort det en del. Og en siste ting vi må nevne for flere små postkort, det tror ikke vi rekker i denne lille samtalen her,
er jo enda en stor grønn innovasjonsreise som vi skal få ha gleden av å være med på sammen med flinke folk. Vi driver nå, i skrivende stund så er det nesten julaften. Men vi sitter i liksom
11 forskjellige e-postløkker her for å ansette folk på Center for Sustainable Business som kan hjelpe oss inn i 2024. Så det håper jeg at vi lander før åravdelingen tar juleferie. For vi har viklet oss inn i enda en stor grønn innovasjons...
reise som startet rett over et år. Vi får linke opp den kronikken vi nå skriver til Teknisk Ukeblad, Lars Jakob, i show notes her, hvor vi går litt inn i det, og vi skal absolutt fortelle om det. Og som overskriften i denne kronikken er,
er ditt neste bygg laget av et gammelt skip. Og vi har hatt Nordic Circus på besøk før. Jon og Fredrik har vært der, jeg tror det var
to ganger på denne serien og fortalt om arbeid som dette selskapet Nordic Circles gjør. Men rundt Nordic Circles, for å få til dette her, så må det langt større aktører til. Og forskningsrådet gjennom Grønn Plattform har gitt tommel opp til et prosjekt med en totalramme på 171 millioner kroner, hvor det er et
selskap som leder i hele som er offshore.dk og en hel verdikjede bak der fra finans som DNB det er eiendomsaktører som Skanska, Lab, Bara EGD og Statsbygd det er offentlige aktører med som Oslo kommune en bitte lille startup Nordic Circles er en del av det hele, vi har Equinor med og
Green Yards med, pluss flere andre. Så dette totalprosjektet her, der legger disse aktørene inn timer og innsats, og så har forskningsrådet bevilget nærmere 73 millioner kroner til disse ulike aktørene, pluss da NHH, som skal inn på forskningssiden, og det skal vel også Sintef, hvis jeg ikke tar feil.
Så her er det et stort konsortium som sammen skal se på denne verdikjeden, for det er jo ikke gitt at det neste kontorbygget eller det neste bygget er laget av gamle skip eller deler fra en gammel borrerigg. Det enkleste å gjøre med disse utgåtte skipene, det er jo å skippe dem av gårde til
til Østen for opphugging der. Alternativt så kuttes det jo i dag opp i 150x150 store plater og sendes da typisk til Tyrkia eller andre steder hvor dette her smeltes om til spiker. Det er jo flott. Da blir det jo resirkulert, men dette prosjektet her vil jo se nærmere på er det mulig å la
stålen av så bra kvalitet blir brukt igjen og igjen og igjen i bygg, framfor å da måtte gå veien via mye energi, lang transport for å bli nyprodukter. Vi har sagt mange ting om sirkulær økonomi opp gjennom tidene, men to ting som vi har sagt igjen og igjen og igjen. Det ene er at
overgangen til en sirkulær økonomi er verdens største designutfordring, og med designutfordring så mener vi jo nettopp at du må redesign hele reisen fra ideen av hvordan et produkt eller en tjeneste blir til, gjennom hvor ressursene hentes fra hele strømmen fram, og helt fram til etterlivet og hvordan gjenbruket. Dette må starte med en cradle-to-cradle-logikk. Du holder ikke å flikke
ikke på det som allerede finnes, det må bygges om. Og det andre vi har sagt, det er at all form for sirkulær økonomi, men spesielt når vi snakker om oppsirkulering av såpass store og komplekse ressurser som det er en oljerigg eller et skip i, det krever voldsomt
orkestrering, koordinering og samarbeid på tvers. Og nettopp det at du listet opp her ganske mange av deg, totalt over 20 partner som er med på dette prosjektet, det forteller jo noe om kompleksiteten i et slikt omstillingsprosjekt og innovasjonsprosjekt som dette her er. Og prosjektets ambisjon er jo da nettopp å skape en ny sirkulær industri rundt det å oppsirkulere maritimt metall fra skipol i plattformet til miljøvennlige byggemateriale, og da spesifikt miljøvennlig i betydning av
jo, på en måte så er det jo du unngår søppel da, eller du unngår at dette her søppel blir feil. Du unngår lav kvalitetsutnyttelse av ressurser som kunne ha fått høy kvalitetsutnyttelse, men i tillegg ved å erstatte jomfrulig stål med oppsikringsmøte
oppsirkulert stål, så blir jo CO2-avtrykket betydelig lavere. Derav miljøvennlig byggemateriale. Og som det er presisert i beskrivelsen av dette prosjektet som dere kan lese om på forskningsrådet sin nettside,
så skal det nettopp løse utfordringer som er knyttet til å etablere hele din industri gjennom sirkulære forretningsmodeller, som da nettopp må gå på tvers, ikke bare av ulike bedrifter i kjeden, men på tvers av ulike bransjer. Tenk på selskapene du har listet opp her. Equinor, Greenyard, Kleven, Skanska, Statsbygg, Oslo kommune, og så videre. Da går vi fra...
Ja, og Equinor ikke minst, som jeg ikke nevnte en gang. Da går vi helt fra deg som eier og fra deg som designer og bygger disse produktene, skipene og riggene, deg som eier deg og drifter deg, deg som avhender deg og deg som nær sagt skal forsøke å lage nye ting av deg, helt til deg som til slutt skal bruke ditt inn i bygget sine i næringsbransjen. Så det er altså en så
et så stort konsortium av aktører som skal koordineres og orkestreres her med alt fra kontrakter for avhending det er dekommisjonering hvordan gjør det teknisk, hvordan gjør det lønnsomt, testing og resertifisering av disse produktene slik at de kan brukes inn i nye bygg miljø- og klimadokumentasjon som kan
som synliggjør at jordet her har faktisk lavere CO2-avtrykk enn alternativet, og ikke minst av produksjon og salg på en lønnsom måte av det oksyskulerte metallet. Så det er så mange oppgaver som skal løses her. Det er så mange planeter som skal stille seg på rekke, eller ape som skal danse kalypso i... Nei, apor! Nei, nå er det på tide å ta juleferie, Jørgensen. Apo-ka-lypser.
Vi må hindre apokalypsen. Jeg sier pa etter apokalypsen. Vi må hindre apokalypsen. Nydelig. Det må, tenk om det hadde blitt slagordet vårt, Lars-Jakob, som vi har måttet gått rundt og si hele tiden. Vi må klare å hindre apokalypsen.
Eller dommedag, for å gjøre det litt enklere. Når jeg hører på deg her nå, Lars Jakob, og når jeg sitter og kikker på dette prosjektet, så gleder jeg meg til å ta denne diskusjonen med våre nye venner som kommer på nyåret i masteren i offentlig forvaltning.
når vi skal ta dem inn i bærekraftig business og se på for det, ja, Oslo kommune er her Bergen kommune også tror jeg, er på den lista så er det at vi ikke er helt spot on enda, vi fikk den her litt i fange jeg har vært med på søknadsprosessen men det er jo alltid en overraskelse når et så stort prosjekt
landet, så vi sitter og leser detaljer og tenker hvordan er det vi kan bidra inn her med å designe disse forretningsmodellene som da går langt utover
bedriftene. Altså dette her er jo aktivitetssystemer som vi har snakket om før på denne podcasten, hvor man da skal se på aktiviteter langt utenfor bedriftene, også inni det offentlige, kanskje til og med også de frivillige virksomhetene. Og her må det lages nye standarder, og det gjøres jo hver dag. Man jobber jo med nye standarder for sirkulær økonomi, men det må også lages
nye reguleringer og lover som faktisk gjør det mulig å gjenbruke høykvalitetsstål. Og vi er jo glad for at det finnes reguleringer der ute som gjør at byggene våre er trygge. Samtidig så må kanskje noen i denne prosessen også utfordres og se, ok, hva kan
kan være mer enn godt nok til å bruke igjen. Jeg har også lyst på tampen her, Lars Jacob, til å ønske våre nye studenter på master-emnet vårt på NOH i System for Business Models velkommen. Vi er så heldige å ha en 4-500 studenter i året.
som vi drar gjennom dette masterremnet. Vi har delt i to, for det er såpass mange studenter. Vi skulle jo delt i åtte, så vi kunne sittet ned og diskutert med dem mye, mye tettere enn det vi har anledning til når vi er såpass mange, men likevel, vi vil ønske dere velkommen også. Dere er jo grunnstammen her, selv om vi snakker om forskning, vi snakker om eksektivutdanning, vi snakker om andre ting. Det å få lov til å stå der med
med ungdom, selv om de er bikka tenårene, så er det jo unge, sultne folk som er kritiske, som utfordrer oss og kommer med case, og som også gleder oss etter at de går ut med sine tilbakemeldinger om veien videre inn i masterprosjekter, inn i arbeidslivet.
inn og gå der og dytte oss lenger unna apokalypsen. Jeg kjenner etter denne praten at det nok blir sånn at jeg gleder meg til 2024. Det blir nok antageligvis like del av et flott år.
Hvis vi ser på det i relativt nærsynt termer, og så blir det antageligvis et jævlig år på veldig mange andre måter, men det gir både oss og mange lytterne våre og mange andre mennesker der ute som bryr seg om bærekraft og bærekraftig business enda mer energi til å gønne på. Der er fortsatt nok problem der ute til alle.
Så brett opp ærma. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.