Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Vi lever i interessante tider, Sveinong, og det kan jo både være en velsignelse og en forbannelse. Og det finnes vel kanskje visse argument for at en alltid lever i interessante tider, fordi det som endrer seg er kanskje bare hva som er interessant. Nei, nei, nei.
Fylt 50 år, Lars Jacobsen, nå er jeg jo nesten en sånn onkel som kan komme og fortelle om gamle dager. Skal si deg en ting, hei! Da jeg var ung. Det er interessant det der, altså, er det så mye mer urolig enn nå, enn det har vært tidligere? Hva vokste vi opp?
med hvordan preges vi i dag av at vi stadig får nyheter fra nyhetsredaksjoner som også er helt avhengige av å presentere de nyhetene på en sånn måte at vi faktisk klikker. Det er ikke et abonnement på en avis som kommer i posten hver dag uansett, og som alle leser, og så venter vi til dagsurvin klokka 19 på kvelden. Her er det X og Twitter og TikTok og Facebook og
og vi blir bombardert hele tiden med nyheter, og mange av disse nyhetene er jo forskrekkelige, og for oss som jobber med bærekraftig business, og i de menneskemøtene vi har der, Lars Jakob, så
så er det jo mange som gir uttrykk i dag for at det oppleves særdeles urolig. Vi snakker jo om klima i dag på en annen måte enn før. Før var det jo mer hypotetisk. I dag kjenner folk det mer på kroppen. Bedriftene kjenner det på kroppen.
Vi har krigssituasjoner både i Europa og i Midtøsten. Vi har konflikter med Kina og Taiwan etter valget i Taiwan. Det sitter et Russland der som vi ikke helt vet hva kommer til å gjøre nå.
Om de vinner i Ukraina, hva vil skje hvis de vinner, hvilke konsekvenser vil de ha utover det som allerede har skjedd? Så ja, det har nok alltid vært urolig. Jeg tror ikke det var så greit å drive business nødvendigvis på 1700-tallet heller, eller på 60-tallet og 70-tallet, 1960-1970. Jeg tror nok til enhver tid så har jo folk
opplevd en viss uro og behov for å prøve å lage, ja, finne noen faste holdepunkter da, men likevel så kommer vi jo ikke unna det, så jeg tror bare at
Når folk nå snakker om å spare litt vann, eller redusere litt energi på bruken i en bygning, eller gjøre noen grep for å forbedre arbeidsbetingelsene i verdikjeden. Bare for å nevne noen eksempler. Opp imot disse store konfliktene, opp imot den biodiversitetskrisen
opp imot klimakrisen, så er det vel mange som gir uttrykk for at de føler at det kanskje blir litt smått. Ja, og dette er jo noe som vi ofte hører i ulik form, og jeg føler at vi hører det. Det er jo et tema som ofte popper opp, ikke sant? For du er hele tiden den der litt relative greia. Hvor viktig er egentlig disse bærekraftsproblemer i lys av? Sett inn det som passer.
Og nå om dagen så hører vi jo dette her fra veldig mange hold. Er det egentlig noe vits i å holde på med energieffektivisering av retailbygg i Oslo mens Midtøsten brenner nær sagt? Er det egentlig rimelig å jobbe med sirkularitetsstrategi for en sportstøyaktør når
Nær sagt, folk dør på åpne gate i Ukraina, og så videre. Variasjonen av det her er ikke innvendinger, men det er spørsmål som lyttere har stilt oss i ulike former på e-post til eventyret jordgjørens.no, og også ledere som vi treffer rundt omkring. Det fikk meg til å tenke når vi preppet litt for denne samtalen, at en gang vi skulle...
over fjellet og kjøre en sånn heldags workshop for eksekutivstudenter på NOH sitt campus i Oslo, så sto vi opp grytidlig for å ta syv fly over, og da hadde jo han akkurat kommet til nyheten om at Donald Trump var blitt valgt til president i USA, og den dagen der var ikke sånn kjempelett å
få deltakerne på et eksekutivprogram til å fokusere på besvinneligheten i hvordan vi gjennomfører en vesentlighetsanalyse eller ubærekraftige forretningsmodellmønstre, fordi det venter hele tiden tilbake til dette her. Ja, men nå vil jo verden endre seg.
Dramatisk, ikke sant? Så det er litt sånn den samme strukturen i det da, på et vis. Altså hvordan tenker på, eller hvordan driver bærekraftig business i urolige tider? Kunne kanskje vært en måte å stille spørsmålet på da, og så stiller jo du da, eller jeg har jo allerede gjort det, stiller jo da på en måte kontrastspørsmålet. Ja.
Ja, men ikke egentlig alle tider er urolige tider, på ulike måter og i ulike grad selvfølgelig. Og så er kanskje også en del av det vi tenker på som bærekraftig business, det vi tenker på som bærekraft slik det knytter seg til bedrifter og andre organisasjoner og sin virksomhet, det berører jo også i veldig stor utstrekning de samfunnsmessige og miljømessige
alle forholdene som får det til å være urolige tider. Vi lever jo også, om vi skal si det på den måten, i urolige klimatider. Sånn sett så er jo, vi liker jo ofte å begynne med bærekraftsproblemer. Ikke at vi er så glad i bærekraftsproblemer, men vi driver jo med bærekraftig business.
og bærekraftig virksomhet, diskuterer bærekraft i det offentlige, i ulike kontekster, nettopp fordi det er noen problemer der. Og vi er jo interessert i hvordan organisasjoner er med å skape noen av disse problemene, og hvordan organisasjoner, hva de kan gjøre for å
bidra til å løse dem, ikke sant? Så når vi snakker om en konflikt i Midtøsten som gjør at noen har problemer med å frakte skip gjennom Suezkanalen, så er det på en måte et symptom på et problem som er knyttet til samhandling mellom land
urettferdig fordeling, kanskje. Klima kan jo være en del av dette, altså man får klimaforandringer, og vi ser jo inni spåkulen så ser vi jo og forventer jo at det vil være større konflikter om vann, for eksempel, i fremtiden, og det er større konflikter om landområder. Og dette er jo noe som organisasjoner er nødt til å forholde seg. Altså, det skjer ting der ute som organisasjoner er helt nødt til å forholde seg til. Samtidig så
er vi også opptatt av ulike organisasjoners praksiser og hvordan det leder til denne type problemer. Så ja,
Ja, to ting på en gang der. Vi kommer jo så mye unna bærekraftsproblemene. Et av FNs bærekraftsmål er vel også knyttet til samarbeid og mer overordnet fred. Jeg skulle ta å si at det er et eget bærekraftsmål på fred, og hvis det er en del av bærekraftsagendaen, da er det jo vanskelig å definere seg ut av den fordi at
problemer er for store, og så er det på den måten. Og for akutte. Og vi nevnte jo ikke USA her i jeg tok en liten sånn verdens turné her, inn i Kina, inn i Taiwan, inn i Midtøsten.
og du nevnte Trump her så han gjør det jo foreløpig bra i republikanernes avstemming av hvem som skal bli deres neste presidentkandidat, så han har jo mye støtte
Og det er ikke akkurat bærekraft når vi ser han stå på scenene rundt forbi og si hva han skal gjøre når han blir president. Jo, han skal borre, borre, borre, borre, borre. Og bygge, bygge, bygge, bygge. Og vi vet jo også at det vil ha...
nest sannsynlig innvirkning på Europa, på NATO, på det vi i denne delen av verden opplever som fred. Det er noe som er verdt å tenke på her. Vi opplever det som stabilt og fredelig når Europa og andre vestlige land har kontroll, mens
som svært, svært, svært mange andre ikke opplever på den måten. De opplever jo at de heller da blir undertrykt av det som vi har som privileger, og som vi ser på som en sånn type balanse. Så jeg synes det er litt vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å gå fra disse store overordnede problemene ned til organisasjonsnivå og ned til individnivå på ...
atferd og våre valg hva er det vi skal gjøre i hverdagen. Jeg husker en sånn
Fin kommentar som kom her i en diskusjon på et annet sosialt medium om Norge versus Kina. Var det noe vits i at Norge gjorde noe som helst, og kineserne ikke gjorde noe? Og så var det en luring som skrev i en kommentar at det hadde vært fiffig om vi delte opp hele verden i fem-seks millioners blokker med mennesker, så trengte jo ikke noen å gjøre noe som helst. Hahaha.
Ja, kanskje det er det som er veien å gå. Ansvarspulverisering, jeg skjønner hva det er de som driver med sånt. Men jeg synes jo det er litt sånn ekstrikende, fordi som du sier, her er det noen sånne store...
problemkompleks om dagen. Noen av deg knytter til virkelig dramatiske forhold knyttet til krig og fred. Andre knytter til sånne kallte beredskapsmessige ting som kanskje følger av det som har med konfliktsituasjoner, geopolitisk konflikt rundt omkring. Og det kan jo være sånne ting som energisikkerhet, for eksempel. Det er jo store krevende spørsmål for den del matsikkerhet og forsyningssikkerhet mer generelt. Hva skjer hvis vi ikke får fatt i
nær sagt, matingrediens X eller produktkomponent Y som vi trenger til alle de tingene vi har rundt oss, og hva med energisikkerheten? Det er slike typer spørsmål. Og så er det jo disse mer sånn kalde ulike politiske strømningene som kan dreie seg om alt fra...
strenge, autoritære menn som vinner frem i ulike land til styrkeforholdet mellom nasjoner. Noen av dem som har hatt en historikk av å krangle, og andre som har hatt mindre av en historikk til å krangle. Og hvordan påvirker dette her business? Og jeg opplever kanskje at
At i nyere tider, hvis vi ser på alle de spørsmålene vi får tilsendt, og alle forslagene til episoder vi får tilsendt i ulike kanaler hele tiden, så er det akkurat som at ting har blitt løftet opp et hakk på et vis. Altså at der vi kanskje i mye større grad, hvis vi har gått et år eller to tilbake igjen, ville typisk få spørsmål rundt sånn
Hva vil egentlig det si at noe er en regenerativ forretningsmodell, og hvordan er den forskjellig fra en sirkulær forretningsmodell? Det kunne kanskje være et spørsmål jeg tror vi har fått en gang. Hva er egentlig ESG for noe, og hva betyr det for små, vel og store bedrifter? Mange sånne typer spørsmål, så føler jeg nå at inboxen vår er litt mer dominert av sånne spørsmål som
hva vil styrkeforholdet mellom Kina og Taiwan bety for nær sagt norske eksportmarkeder? Ofte er det spørsmål som er litt over vår pay grade, så i hvert fall utenfor det skopet vi er vant til å tenke på. Men det er jo på en måte en sånn...
et slags symptom på hvor hodet det er folk i området, og hvilke typer problemstillinger både ledere i næringslivet og andre som er opptatt av bærekraft, hvor de har hodet sine, og hvilke problemstillinger de ser på som spesielt krevende å forholde seg til, og kanskje spesielt viktig å forholde seg til. Så det er ikke som at det er et lite taktskift, det er ikke sånn hver omslag. Det har vært mange taktskifter der, og vi kan jo snakke om en sånn Bryssel-
Bryssel-effekt i begynnelsen da vi begynte med bærekraftig business og var ute og tidligere med et misjonerte, ikke sant? Altså fordi vi måtte ut og spre budskapet om at det fantes og at det
det kunne bli viktig i fremtiden, og kanskje at bedrifter også hadde et ansvar for det, hvis jeg ser litt sånn i bakspeilet vårt. Og da var det jo mange som sa at ja, det kan hende at dette er viktig, men vi må vente på reguleringen. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med dette her før det blir regulert. Og når vi møter ledere nå, så
sitter de og gjør andre ting i dag enn de gjorde bare i fjor, når de sitter og rapporterer, når de går inn i strategiene sine for å finne nye mål og nye måter å drive virksomheten på, slik at de faktisk har noe å rapportere om fremover i tid. Så midt oppi det hele har vi blitt mer opptatt
internasjonale. Altså bedriftene har i større grad måtte forholde seg til lover og regler som går utover Norges grenser. Så de to tingene spiller kanskje opp litt på samme lag. Denne globale situasjonen, nyhetene om det, usikkerheten knyttet til stabiliteten på verdensnivå. Samtidig som vi ser at
ikke bare lenger er en liten, for å si, Parisavtale, ikke meningen å devaluere det arbeidet der, men ting som var litt sånn langt unna, og som ikke hadde noen ekte konsekvenser. Men vi merker nå et stort skifte her med helt andre folk i organisasjonene som sitter tettere på regnskap, som sitter tettere på finansdirektører, og som nå merker at det er greit, 2024 blir det sånn tre øveår, hvor vi må begynne å rapportere på
på en ny måte, men vi vet at fra neste år så kommer det virkelig til å smelte. Og da blir det virkelig alvor, og vi må begynne å rapportere på hva som er vesentlig, og så må vi også finne ut hva er det vi skal gjøre med virksomheten vår, slik at vi bøter på de problemer vi eventuelt er med å skape, og at vi kan finne reelle måter å løse flere problemer på enn det vi gjør i dag.
Det er en sånn effekt, jeg prøver å komme på hva den heter, den effekten på sosiale medier og andre, at alt ender opp med, Godwin's Law heter han, at jo lengre en samtale på nettet varer, jo mer sannsynlig blir det, og til slutt blir sannsynligheten nesten like igjen for at
en eller annen skal trekke inn Hitler og begynne å sammenregne hva det er Hitler det er sånn tyngdekraft på nettet, og hvis det finnes en sånn tilsvarende type lov i Verkaseventyr podcastserien, så måtte det være at
alt graviterer mot vesentlighet. På et eller annet tidspunkt er det en eller annen fordømt podcast hvert i denne serien her som trekker frem vesentlighet. Og det er jo nærliggende sveinong i lyset av det du trekker opp av hatten her, og nok en gang løfte vesentlighetsbegrepet frem.
Fordi vi står jo og tilgir den lille sånn, det er jo ikke en digresjon egentlig, men når vi først trekker opp V-ordet av hatten så må vi ta det på alvor. Og dette kommer vi til å dypdykke ned i en separat episode ved første anledning. For det har jo kommet en tilstramming, men kanskje også en enda mer tydelig understreking av
dobbelt vesentlighet som den nye kalte gullstandarden i bedriftet sitt arbeid med bærekraft. Vi har hatt en verden hvor, og dette er vi jo dekket i to tidligere episoder minst, som heter henholdsvis vesentlig forvirring og fortsatt vesentlig forvirring. Hvis ikke du har hørt det, look dem up.
Det er vel fortsatt blant de mest lyttede episoderne i denne serien. Og der snakker vi om disse forvirringene knyttet til at noen type av vesentlighetsanalyser har en impact-orientert såkalt inside-out-tilnærming, altså den der klassiske GRI-tilnærmingen hvor vi ser på effekten av bedriftesinnvirksomhet på samfunnet og miljøet der ute. Mens en del, og da spesielt jeg kaller dem her
tilnærming av andre, sånn som Sæsby og andre, har hatt en finansiell vesentlighetstilnærming hvor det er en outside-in, altså med andre ord hva er effekten av samfunnsmessige og miljømessige utviklingsstrekk i vi forstander og fotavtrykket er knyttet til deg, på byggeforeningen
bedriften sin finansielle performance over tid. Det er en sånn risiko- og mulighetsbild. Så den kan jo være både positiv og negativ. Det kan være bærekraftsrelatert utviklingsstrekk som truer lønnsomheten din, men det kan også være for noen bedrifter bærekraftsmessige utviklingsstrekk som gjør det
gjør det gunstigere for deg. Og nå går vi altså inn i en verden hvor kravet til såkalt dobbeltvesentlighet, både i måling og rapportering, også bruker en av de strategiene. Den er jo frivillig, men det ser vi jo at bedriftene gjør. Og det går ikke mange dager mellom hver gang du treffer en bergkapsdirektør eller en strategidirektør som forteller at ja, men nå er vi midt oppe i vårt arbeid med dobbeltvesentlighet. Og det drever litt av rapporteringskravet som kommer, men vi bruker det også i min strategiarbeid, slik og sånt.
Så det er jo en sånn stort utviklingsstrekk som begynner å bli veldig fremtredende nå, og vi skal definitivt gå litt mer i dybden på det i en separat episode. Men jeg synes jo at det er relevant for det som vi snakket
snakket om nå. Fordi spesielt hvis vi tenker på en sånn outside-in tankegang da, så er det klart at veldig mange av de forholdene som vi her er inne på under overskriften i urolige tider da, de er jo nettopp sånne samfunnsmessige og miljømessige utviklingstrekk som på godt og vondt påvirker bedriften sine prestasjoner og i siste instans sine finansielle prestasjoner. Og det er klart at
krigen for eksempel, dette har jo mange vært inne på. Senest så er professor Calle Moene på universitetet i Oslo var ute og snakket om at vi på en måte har blitt en slags type krigsprofiteure i Norge, det er jo det andre som også har tatt ordet for, og at vi burde bruke hvis jeg husker rett, burde bruke midlene på å nær sagt bidra til å avdempe de negative konsekvensene av de konfliktene som vi
eller våre bedrifter tjener godt på. Enten det er bedrift i energisektoren eller det er i andre bransjer som har kjølig blikk på verden, positive finansielle ringvirkninger av at det finnes en sånn konflikt. Så noen bedrifter tjener på det. Og Calle Moene argumenterte for at dette utløser på en måte et slags ansvar på norsk side av å dele av
denne kalde lønnsomheten som er utløst av at disse problemstillingene og disse konfliktene er der. Og det er jo begge beina plantet midt i en sånn vesentlighetsverden. For det er klart at for disse bedriftene, i en viss forstand med positivt forteng, så ser en da at her skjer det, det blusser opp noen store konflikter, for eksempel Ukraina, det gjør at vår virksomhet
profiterer på det i markedet. For andre bedrifter så vil det jo være motsatt. Det skjer ting i, jeg går ut ifra at mange som har lange leverandørskjede inn i de regionene som er preget av krigomdagen, de kan for eksempel ha fått enten høyere forsyningsrisiko, altså at en ikke får fattig
fatt i ting som en har lyst til å kjøpe inn, eller at en må kjøpe det til en høyere pris fordi at råvareprisene stiger som en følge av konfliktene. Og det vil jo da være en samme situasjon, men med motsatt fortengning. Der er det også i et sånn outside-in perspektiv. Disse konfliktene påvirker vår virksomhet, men da gjør det på en måte som gjør det dyrere for oss å drive business.
Så på en måte så er det liksom en del av meg som tenker at, som vi begynte på å snakke om i starten av samtalen her, at dette er jo ikke så veldig forskjellig, la meg være helt tydelig,
krig og konflikt er vesensforskjellig fra andre typer av problemstillinger som ikke krever liv, så problemer som sånn er selvfølgelig dramatisk. Men jeg er ikke sikker på at jeg er med på at effekten for bedrift X som skal sitte og gjøre en vesentlighetsanalyse, og dette er noen problemstillinger som
som angår oss, at det er vesensforskjellig, og at det dermed er noe annet enn bærekraftig business, om du skjønner det. Jeg vil tenke at her er det utviklingsstrekk samfunnsmessig og miljømessig, som er av en slik karakter at de påvirker virksomheten vår, og det ligger på oss å respondere strategisk på hvordan forholder vi oss til, hvordan agerer vi i et mer turbulent marked. Det blir litt sånn
kjølig språkdrakt å snakke om det etterpå. Ja, du hører hvor jeg er på vei. Så har vi jo snakket om før, og det tåler jo å gjenta oss en
dynamiske vesentligheten, altså det som endrer seg over tid. Enten det er, som du sier, inside-out, altså hvordan fabrikken eller bedriften påvirker omgivelsene, natur og samfunn, eller om det er outside-in, altså hvordan ulike typer miljømessige og samfunnsmessige
Omliggende forhold rundt virksomheten påvirker bedriften. Og disse tingene vil jo endres over tid, og det endres jo over tid. Og det kan oppleves sterkere eller svakere, man kan oppleve det som en større eller mindre trussel eller mulighet, men denne sensitiviteten, en ting er regelverket, en ting er at man nå i større grad endrer
enn før, må rapportere om disse tingene og at man får et regelverk som da punkt for punkt for punkt hjelper en eller tvinger en til å gjøre det. Men likevel så må den enkelte leder i den enkelte bedriften være sensitiv og forstå hva er det som er viktig for den enkelte bedriften, særlig når vi da skal gå, nå møter vi jo eksekutivgjengene våre på Sustainable Business Strategy.
denne uka her. Og vi skal jo da gå inn i utforskningsmodus. Og i dette utforskmoduset så ligger jo der behovet for å være sensitiv for
hvilke problemer man har skapt, eller hvilke problemer man kan løse der ute. Om det er da inside-out, altså hvordan virksomheten påvirker omgivelsene, eller om det er omgivelsene påvirkning på virksomheten, altså et outside-in perspektiv. Men hver gang vi går ned i et utforskerommel av Sjakob, så
så havner vi jo tilbake til vesentligheten, vi havner jo tilbake til å forstå hva er det som er viktig på kort, mellomlang sikt og lang sikt. Hvilke interessenter er det som står og presser hardest på og har makt over oss? Hvilke utviklingstrekk i samfunnet bør vi ta hensyn til? Hva er det vi tenker vil røre seg fram i tid? Og det vil jo være...
bra naivt av selskaper der hvor det finnes en klimarisiko at hver forandringer mer nedbør mer snø at det blir varmere
mindre vann, altså selskap som helt avhenger av det at ikke de tar grep med forretningsmodellen sin, med strategien sin for å gjøre noe med det, men på samme måte de virksomhetene som er i større grad eksponert for
Taiwan, for Kina, for Russland, for Midtøsten, for usikkerhet med hensyn til USA, veien videre. Bare den ESG-diskusjonen i USA nå, hvor det har blitt såpass betent at det er på grensen til forbud, i hvert fall forbud i noen stater mot å på statlig nivå investere i såkalt ESG-fond, hvor det har blitt veldig politisert.
og hvor man ser en sånn skille mellom republikanerne og demokratene mot ESG, for ESG eller for slash
bærekraft mer generelt. Og noen bedrifter vil jo absolutt være mer eksponert for de forandringene i hva som til enhver tid er vesentlig og ikke. Og er nødt til å da være sensitiv for å trekke dette her inn i utviklingen av ny strategi, inn i nye operasjoner. Det var interessant når du trekket inn USA her, fordi
I stedet jeg nevnte effekten av krig og konflikt på bedriftet sine finansielle prestasjoner, så var jeg jo inne på flere eksempel på den relativt direkte effekten av sånne ting. Hvis du er en aktør som er avhengig av forsyninger fra et område tre ganger krig, og det blir nær sagt vanskelig å opprettholde, så får det en veldig direkte effekt. På samme måte hvis du
enkelt sagt en våpenprodusent av å selge mer våpen fordi det er en konflikt som pågår, så er det et eksempel på det samme. Men her er det jo en annen litt sånn indirekt effekt som veldig mange bedrifter må forholde seg til om dagen, og ikke minst i USA.
Og jeg så en litt interessant dobbelhet i det her som vi har vært inne på før, rundt nettopp det du snakket om nå, dette litt sånn politiserte rundt ESG og rundt bærekraft, men det ligger jo også mer generelt rundt disse typerne konflikter, fordi en annen måte bedrifter nå plutselig får dette rett i fjeset på er jo via det kaller det for BDS, Boycott, Divestment and et eller annet, Movement. Altså med andre ord,
Grupper av interessenter som jobber for å få kunder til å boykotte produkt og tjenester, prøver å få investeringsinstitusjoner og fond til å disinvestere, altså selge seg ut av.
virksomheten og så videre. Og der jeg har da en, jeg kom over en sånn firefelt her er disse selskapene, act now against these companies that are profiting from the genocide of the Palestinian people, står det. Så dette er jo da altså en aktør, eller en gruppering som er pro-Palestina i konflikten, som da har laget en omfattende nettside, hvor jeg da sier at ja,
konsumenter bør boykotte Puma, Siemens, Carrefour, HP og så videre. Og så er det neste kategori, det er pressure targets. Der ligger blant annet Google, Amazon, Airbnb, Disney, Booking.com, altså ganske store konsument brands. Så jeg vet ikke hva som er forskjellen her på de som er bør boykotte og de som er bør
pressure, jeg går ut ifra at det er noe med graden av involvering eller noe i denne uren. Så er det da en kategori med divestment and exclusion targets, det går altså mot investeringsmiljøet, at en bør da unngå investeringer i Hyundai, Intel, Chevron, Volvo og så videre. Og så er det da nederst kategorien her som kalles for organiske boykott targets, der ligger blant annet McDonalds, Domino's, Burger King og Pizza Hut. Jeg har jo hørt at noen av disse, spesielt Pizza Hut, har fått ganske mye
bråk i sosiale medier som følge av konflikten her. Og her kommer den andre siden av mynten. Så kom jeg også over når jeg satt og leste om det her nettside fra staten Texas som da har kommet med en tilsvarende liste av at her er finansinstitusjoner og andre bedrifter som boykotta Israel. Så de burde...
Du får det fra begge sider. Her sitter aktører og forsøker å få kunder til å slutte å kjøpe produkter og tjenester, prøver å få finansinstitusjoner til å ikke investere eller å trekke seg ut av. Og i tillegg har du noen stater i USA som har prøvd å gjøre disse typerne boykotta ulovlig. De har prøvd å bruke lover og reguleringer for å forhindre
for eksempel bedrifter og straffe på disse typerne grunnlag. Og det der er jo igjen det samme. Dette er mer indirekte enn forsyningsusikkerhet og en annen sak kallet krigsprofitering for å bruke Moene sitt begrep. Dette er jo en mer indirekte
greie som definitivt er krevende for de bedriftene som står i den. Fordi at de blir jo tvunget inn i en situasjon ofte hvor de enten må double down og si at dette er det vi står for, eller trekke seg tilbake igjen og så risikere backlash fra de som står på den andre siden av gjerdet. Og dette går jo begge veier. Det er ikke sånn at en av posisjonene
fører til at du blir stilt til veggs. Tvert imot, begge posisjonene er like utsatt for kritikk, men bare fra ulike typer gruppe av interessenter. Og dette er jo nok et eksempel på sammenhengen mellom de to
Jeg kaller det gammeldagse vesentlighetsdimensjonene, for det er jo den andre dimensjonen nettopp. Hva er det interessenterne rundt deg kan tenkes og reagere på? Og her ser vi et eksempel på hvordan det veldig raskt kan bli finansielt vesentlig for deg selv, Skarpar Gjelle. Når man gikk på dans i gamle dager, så innbildet jeg meg at det er et uttrykk til å gå gjett med tapeten.
Altså, jeg vet ikke om det akkurat var fra bøgdedansen, men... Da gikk du rett på skauen. Jeg skulle nesten hatt et sånn der et tillegg til kursene våre der Jacob...
hvordan gå i ett med tapeten, hvordan være helt nøytral på alle måter, slik at du ikke blir utsatt for den ene eller den andre kritikken. Jeg mener ikke at det er absolutt, men det er jo et vanskelig felt å manøvrere i. Vi hadde en podcast tidligere, med George Georg, og
om CEO-aktivism, som har forsket mye på dette her, i særlig en sånn amerikansk kontekst. Og når skal CEOs da, underførstått, når er det selskapet, skal gå ut og mene noe, og når er det ikke skal mene noe? Og skal man gå inn i bærekraft her, i den verden vi lever i da, hvor det er litt sånn svart-hvit, ofte, hvor det er politisert dette her med bærekraft, og hvor
også ulike interessenter kan mene at to vidt forskjellige praksiser er bærekraftig.
Det er bærekraftig å støtte X, og det er bærekraftig å ikke støtte X. Det er bærekraftig å salse på en viss energiformel, det er ikke bærekraftig. Så hvordan er det man da skal forholde seg til dette her? Hvordan er det ledere skal tolke omgivelsene sine, velge ut strategier, forholde
bare en sånn ting som å kommunisere, sånn som bedrifter gjør nå, kommunisere åpent hva er det som er vesentlig hensyn og hvorfor. I det så ligger det jo noe som gjør at man skiller seg fra tapeten. Man går jo ut og blir tvunget i større grad til å ta stilling. Setter man opp klima der i en verden hvor det er mange som gir deg lattefjes hvis du bruker klimaordet.
høyt, for eksempel. Hvordan er det man skal ta hensyn til dette her i virksomheten sin? Det er noen utfordringer der som sikkert har vært en god stund, men jeg føler litt på meg at det ikke blir mindre fremover. Kommer fare for å gjøre denne episoden her 100% om til en eller annen slags variasjon over den gamle godteri-pose-typen bladadrops-
så klarer jeg å dy meg fra å trekke opp av hatten en artikkel som jeg kom over i går, og som jeg vet at du har tatt og bladde i, eller det vil si, du har vel audielt bladde i den på lytteappen din. Men forskeren Alex Edmonds, kollega av oss på London Business School, som vi er henvist til i denne serien mange ganger, fordi han har en tendens til å ha fingeren på pulsen på mange store, viktige
problemstillingen i bare kraftig business og i ESG spesielt. Jeg lurer på om en av de forrige gangene vi nevnte Edmunds i denne serien, var han skrevet i en artikkel som heter The End of ESG, som høres jo så dramatisk ut, og kan jo høres ut som at han er motstander av ESG, men tvert imot det han argumenterte for der var jo at på et eller annet tidspunkt så må vi slutte å henvise til ESG som ESG og bare tenke på det som god...
eierstyring og god bedriftsstyring. Nå har han skrevet en slags oppfølge til denne artikkelen som han la ut i et såkalt working paper utgave i går. Jeg kan få litt sånn morgenkaffen i halsen av tittelene. Jeg er ikke sikker på at jeg synes det er den aller mest men antageligvis må vi tenke på det som en liten provokasjon kanskje. For dette paperet som Alex har skrevet her heter Rational Sustainability.
Og jeg har lyst til å sitere fra rationell bærekraft, altså. Og jeg har lyst til å sitere fra abstract, altså den lille sammendraget på starten av paperet hvor Alex da skriver «ESG is under attack from all sides. True believers wish to keep practicing ESG, but call it something different. Opportunists recognize that an ESG label no longer helps launch funds or attract customers. A
Opponenter ønsker å bære ESG utrett. Men hvis ESG skal bli skrappet, hva skal vi forandre det med? Det som jeg opplever er at grisen han prøver å sette halen på, eller problemet han prøver å sparke i skrittet her, er jo nettopp det som du er inne på. ESG har blitt så fryktelig politisert. Det har blitt politisert og kanskje også misforstått.
til et punkt og i en grad som nesten begynner å gjøre det kontraproduktivt som begrep. Og så kan jo du si at
hjelp og trøste hvis ESG har blitt politisert og misforstått ja, hva da med ordet bærekraft? Men likevel velger han altså her å gå tilbake igjen til ordet bærekraft og argumenterer da for å postulere det som han kaller rasjonell bærekraft og hvor han til og med har en ti-punktsliste om hva det er og hva det ikke er men hvis vi skal prøve oss da så er det noen på en slags beskrivelse av hva det er Alex Edmunds her argumenterer for, så er det jo
Bærekraft forstått som langsiktig verdiskapning som tar innover seg at tidsdimensjon betyr noe. Altså med andre ord, her er ting som kan være dårlig på kort sikt, men bra på lang sikt. Men også, og dette er viktig i lys av en samtale vi nylig hadde i podcastepisoden som vi kalte for når bærekraft ikke lønner seg.
For det som Alex Edmonds også argumenterer for her, det er at en ærlig form for bærekraftig business, den vil ta inn over seg at det finnes trade-offs, det finnes avveininger, det finnes situasjoner hvor bærekraft ikke lønner seg, og det å kunne snakke samtidig om måtene bærekraft kan være finansielt fordelaktig på, samtidig som man snakker om de måtene vi kjeder, at det er også en del av det som...
Han har altså kallet for «rational sustainability». Jeg synes han er veldig tett. Det er min første lesing her, litt på morrakvisten. Ganske tett på det vi kaller «bærekraftig business». Og grunnen til at han legger vekk, som du sier, vil slutte å snakke om ESG, er at det er noe annet.
Vi har jo forfektet lenge, bare at bærekraften integreres i kjernevirksomheten. Det er ikke noe man gjør på si. Og det han diskuterer i denne artiklen er at ESG kan ikke være noe som noen i organisasjonen driver med ved siden av det organisasjonen egentlig driver med. Han postulerer også at alle i virksomheten har ansvar for bærekraft, eller rasjonell bærekraft. Det er noe som
alle driver med, fordi det er så tett knyttet opp til langsiktig verdiskaping. Og i langsiktig verdiskaping så må man skjønne hvilken verden vi er i. Vi må skjønne de utfordringene som er der til enhver tid, når det gjelder krig og fred og sånn. Vi er nødt til å skjønne de utviklingsstrekkene knyttet til naturkrisen og hvilke konsekvenser det har.
kan få for bedriften, eller hvordan bedriften påvirker det over tid, og igjen da reduserer potensielt fremtidig lønnsomhet i virksomheten. Man er nødt til å skjønne bedriften i samfunnet, hvordan den påvirker samfunnet positivt på ulike måter, men også hvordan den kan påvirke omgivelsene og samfunnet negativt. Og en våken...
moderne leder er nødt til å ta dette inn over seg i den konteksten den er. Er dette en leder i Kina? Er det en leder i USA? Er det en leder i Norge? Er det en leder i en bransje eller en helt annen bransje? Denne sensitiviteten og forståelsen for
hva er det som rører seg da på et overordnet nivå globalt og hvem er denne bedriften i det globale og hvordan er det denne bedriften skal håndtere de mest vesentlige bærekraftshensynene både de man klarer å identifisere og se helt åpent i dag men også det å være våken for hva er det som kan bli enda mer vesentlig over tid og hvilke små og store endringer
Bør det medføre for virksomheten og for samarbeidspartnerne til virksomheten? Så lett og så vanskelig. Og det ligger jo i det her. I mer urolige tider og i mindre urolige tider, langs hvilken dimensjon du nå har lyst til å trekke fram. Så jeg har jo aldri vært lett med bærekraftig business.
Det er jo derfor det er gøy også. Så 41 minutter inn i samtalen, så får vi bare være enige om at vi kommer oss 41 minutter videre i ditt ordskifte om disse krevende spørsmålene her. Det er jo ikke lett å holde på med bærekraftverken når det er fredelige tider eller krig, selv om en kan åpenbart foretrekke bærekraftig business i fredelige tider. En kan åpenbart...
foretrekker bærekraftig business i en tid hvor klimaet er sunt og økosystemet ikke dør, men dessverre så er det ikke den verden vi lever i. Og derfor er det jo fryktelig moro å
Få lov til å ha alle disse samtalene også imellom, ja, men etter hvert også. Flere av disse tingene som vi snakker om i dag, så vet vi, for vi har allerede avtalerne på plass i avtaleboka vår, at vi skal grave oss ned i sammen med flinke folk, både ute i bedriftene som prøver å løse disse store, eller forholde seg til disse store krevende problemer her, og også andre forskere som forsøker å forstå det. Så vi får tenke på dette her som en liten sånn lærrett er herved dratt opp, handsken er kastet igjen,
og så får vi bare fortsette å prate oss inn i det.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther