Lyr i dag
Du hører på Pengesnakk podcast, og det er mandag morgen. Det er det nye, at episoden kommer på mandag. Så kanskje jeg er med dere på øret på vei til jobben eller studier. Uansett, tusen takk for at du har valgt å høre på akkurat min podcast i dag. Og ekstra takk til dere som legger igjen stjerner og anmeldelser i podcast-appen.
Jeg var inne der og så i dag, og den nyeste anmeldelsen så står det «Fantastisk! Hjelp til selvhjelp rett i øret. Beste podden der ute. At the moment». Så det er jo ikke rart at jeg har lyst til å fortsette å snakke om og med dere om penger og økonomi, når jeg får så fantastisk fine tilbakemeldinger. En annen ting som dere kom med overveldende mange tilbakemeldinger på, det var da jeg spurte dere på Instagram i forrige uke «Hva er en god økonomi?».
For da fikk jeg hundrevis av svar på hva er en god økonomi. Dette hadde mange av dere en mening om, og de meningene var veldig forskjellige, litt ulike. Men så var det også noen klare likhetstrekk, altså noen klare definisjoner som kom igjen og igjen og igjen på hva dere oppfatter som en god økonomi. Så nå blir det en podcastepisode om det. God økonomi.
Jeg skal ikke lese opp alle definisjonene dere har sendt meg, men jeg skal snakke litt om det, om hvilke refleksjoner jeg har gjort meg, og hva av det dere har sagt som jeg er enig i og ikke enig i. Du har jo kanskje også en formening om hva det er for deg, en god økonomi, altså hva er det, og hva skal til for at vi kan si at vi har en god økonomi?
For vi har jo alle lyst på en god økonomi, men vi er litt forskjellige i hva vi mener det er for noe. For jeg spurte dere også om dere har en god økonomi. Og 65% av de som svarte sa at de har en god økonomi, mens 35% svarte nei.
De har ikke det de definerer som en god økonomi. For det er jo litt forskjellig hva vi legger i det. Men jeg tenkte ut fra det dere nå har sagt meg er en god økonomi, og så skal jeg sy dem sammen til noen litt klarere råd for hva vi kan gjøre for å få en god økonomi. Bortsett fra at vi har litt forskjellige definisjoner av det, så som sagt, vi ønsker oss det. Vi vil ha en god økonomi.
En av de første som svarte meg, hun mente at en god økonomi, det er når den ikke er avhengig av penger for å ta et valg. Og den likte jeg veldig godt. Men jeg vet ikke helt hvor mange penger man må ha før man kommer dit, at man ikke er avhengig av penger for å ta et valg. Og så tror jeg det er litt avhengig av personlighet. Jeg er jo opptatt av det her at vi er forskjellige, og vi har forskjellige ting som driver oss og motiverer oss. Og som som jeg personlig, jeg er jo opptatt av å spare penger.
Som dere alle vet. Så jeg kommer nok aldri, uansett hvor rik jeg er, så kommer jeg nok aldri til å ikke tenke på prisen. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg har et eksempel fra denne uka her. Tidligere så har jeg bodd i Tyskland. To ganger faktisk. Da jeg var ung. Jeg føler meg fortsatt ganske ung, men jeg er kanskje ikke det lenger. For det er jo ti år siden nå jeg bodde i Tyskland.
Første gangen jeg dro, så var det etter jeg var ferdig med bachelorgraden min, tenkte jeg at jeg ville ut i verden, men jeg har jo alltid vært sparsom, så jeg ville ikke bruke en formue på det. Så jeg visste ikke helt hvor jeg skulle, eller hva jeg egentlig ville med denne ut i verden, men jeg bestemte meg for å bli au pair.
Det å være au pair innebærer at man får bo helt gratis hjemme hos en familie i det landet du velger. Så får du all maten av dem, og så får du gå på språkkurs hvis du ønsker det. Mot da at du hjelper til med litt enkelt husarbeid og passer barn. Den au pair-ordningen er en genial ordning for unge som vil lære seg et nytt språk, oppleve en annen kultur.
Det er jo mye lettere å lære et språk hvis man bor der det snakkes. Det merket hvertfall jeg at også når man er mye sammen med barn som ikke kan engelsk, så du har ikke den muligheten til å switche over, så er det mye lettere å lære seg tysk. I tillegg så får man litt lommepenger. Det var 260 euro da jeg bodde i Tyskland. De som er au pair her i Norge får litt mer, for her er det jo sånn at ting koster litt mer.
Så jeg håper at den ordningen med au pair ikke legges ned. Det er jo litt snakk om det, men vi må heller huske på hva au pair-ordningen egentlig er. Det er en kulturutveksling, ikke en måte å få billig hushjelp på. Den familien som jeg bodde hos, det er altså verdens beste familie.
De hadde fire jenter, som jeg fikk lov å være storesøster for. Og jeg er jo vokst opp med tre brødre, så det å få bo med fire småsøster i stedet, det var ganske stas. Nå skal jeg snart komme til poenget. Jeg har holdt kontakt med denne familien, og vi besøker hverandre av og til, men sønnen min har aldri vært der og besøkt dem. Så nå skal vi dit om noen uker,
Og jeg har altså da prøvd å finne ut hvordan vi kan reise til Schweiz på en miljøvennlig måte. Og det fikk jeg ikke til. Det går et nattog fra Hamburg til Syrisch, og det er jo Syrisch vi skal til. Jeg kan forresten anbefale den, det er en Facebook-gruppe som heter Togferie. For de av dere som vil teste noe annet enn fly, kanskje neste sommer. Der er det så mange ivrige togfolk som kan svare på alt mulig om togreiser.
Men for oss da, meg og Tom og sønnen vår, for å komme oss til Hamburg, så må vi ta et tog til Sverige, et tog til Danmark, og så et tog til Tyskland, og så bytte til nattog der. Så jeg prøvde å legge opp en rute som var, en ting var om jeg skulle reise alene, men når jeg har med en gutt som nettopp har fylt tre år, fant jeg at vi må overnatte på veien et sted, så det ikke blir tog til tog til tog etter hverandre uten pause. Så skulle jeg bukke billetter til den nattoget,
og fant ut at det ikke var sovekupee, i hvert fall ikke plasser igjen, det var sitteplasser i en vogn, og det går bare ikke med så lite barn. Så jeg har jo forberedt sønnen min så lenge på den lange togturen vi skal ta, og vi skal på nattog, for han har jo hørt meg snakke om nattogen når jeg reiser rundt i Norge for å holde foredrag og sånn. Heldigvis så har vi familie i Bergen, så vi kan ta nattogen dit en gang, så han også skal få oppleve det.
Hva var poenget? Jo, at det blir fly. Vi skal fly til Syrien. Jeg trodde jeg skulle være miljøvennlig og velge tog i hvert fall en vei, men det går bare ikke. Da jeg skulle velge fly, sitter jeg inne på en side og kan velge mellom alt mulig. Det er jo ulike tider, og noen av flyene skal mellom landet, og så klart ulike priser.
Og det var der jeg tenkte på den definisjonen. En god økonomi er når man ikke er avhengig av penger for å ta et valg. Jeg har jo råd til å ta hvilket fly jeg vil, men det er ganske stor forskjell på de ulike flygningene, og når vi er tre som skal fly, så blir jo effekten trippel. Altså om jeg bare var meg og skulle vurdert, skal jeg ta det til 2008 eller det til 2002, så er det 400 kroner forskjell. Men når vi da er tre flygninger,
så blir det 1200 kroner forskjell. Da er det kanskje verdt at det er litt mer ugunstig tidspunkt. Den ugunstige tidspunkt var jeg ikke så opptatt av før. Da ville jeg bare ta det billigste. Men etter jeg fikk barn, så har det blitt veldig viktig. Til flyprisene. Det er umulig å ikke vurdere prisen når man tar det valget. I hvert fall er det sånn for meg. Jeg tror at uansett hvor rik jeg hadde vært, så hadde jeg tenkt på prisen tidligere.
når jeg gjorde den vurderingen. Jeg ville jo for eksempel aldri valgt et tog som hadde litt ugunstigere tid, eller mellomlanding, hvis det var dyrere. Så jeg tenker at jeg har god økonomi, på grunn av all sparingen min, men jeg tenker jo på og vurderer alle de tre tingene når jeg skal velge en ting som flyvning. Altså om det er direkte, hvilket klokkslett det er, og hvilken pris. Men nå skjønte jeg noe. Jeg tenkte på prisen.
Da jeg tok vurderingen, så tenkte jeg på prisen. Men, for nå sa jeg på det utstangen igjen, jeg var ikke avhengig av prisen. Jeg måtte ikke velge den billigste på grunn av pris. For den billigste var sent på kvelden og med mellomlanding. Så kunne jeg heller velge å fly på dagtid, som også var direkte, men det var dyrere. Så jeg vurderte pris i det bildet, men det var ikke avgjørende, fordi jeg valgte jo så klart den som var på dagen uten mellomlanding.
Så da har jeg utifra den definisjonen en god økonomi, som jeg også er enig i, selv om jeg sammenligner priser. Og samtidig så var det jo sånn, når vi lurte på om vi skulle besøke de i Schweiz i høstferien, så tenkte jeg faktisk ikke på penger. Når vi vurderte om vi skulle ta oss tid, da var det egentlig tid de gikk på.
Ikke penger. Jeg vet at jeg har råd til å dra på tur med familien min, fordi vi reiser sjeldent, og så er vi flinke til å spare inn på andre ting. Så kanskje jeg er 100% enig med denne definisjonen likevel. En god økonomi er å ikke være avhengig av penger for å ta et valg. Mange av dere har definert en god økonomi som å ha mer inn enn det som går ut. Og da tenkte jeg først at ja, det er jo logisk mer inn enn ut åpne.
Men så, hvis du tar et eksempel av noen som har veldig liten inntekt, kanskje det er en familie med mange barn eller en alene forelder, høy husleie, alle skal ha mat, og de klarer å bruke mindre enn de får inn. Kanskje de får 20 000 inn, og så går det 19 800 ut, da.
De har ikke kunnet kjøpe høstklær eller alt som ungene trenger. Kanskje de gruer seg til det skal være fotballcup eller et eller annet arrangement som vil kreve at det brukes penger. De har ikke noe god økonomi, selv om de oppfyller denne definisjonen mer inn enn det som går ut. Selv om de er flinke nok til å holde utgiftene nede, så har ikke de en god økonomi.
Så jeg tenker at en god økonomi, det må være noe mer enn at utgiftene er mindre enn inntekter. Selv om det så klart er en veldig viktig del av det, hvis man driver sånn at utgiftene er større enn inntektene, så har man ikke en god økonomi. Og det som er med i veldig mange av svarene deres, det handler om at man skal kunne slippe å bekymre seg over økonomien. Det er veldig mange av svarene her som går på det. Å ikke bekymre seg over faste utgifter, er det en som sier.
En økonomi der vanlige behov dekkes uten å bekymre seg. En bekymringsløs økonomi. Å slippe å bekymre seg over økonomien. Mindre bekymringer. Slippe å bekymre seg for at pengene skal strekke til. Og bekymringsfri hverdag. Det er bare noen av de som går på bekymring. Og den er jeg veldig enig med dere i. Den siden av det å ha en god økonomi er veldig viktig for meg.
For jeg er en person som kanskje stresser lett og kan fort bli bekymret, og ikke klarer å ta så lett på ting. Hvis jeg hadde brukt mer penger enn jeg hadde, så hadde ikke jeg klart å tenke «ordner seg, ordner seg sikkert, finner en løsning». Kanskje hadde det ordnet seg, men jeg er mye mer sånn at jeg må ta sakne egne ender og ordne opp. Hadde jeg hatt en dårlig økonomi, så hadde jeg bekymret meg masse.
Og det er kanskje en av grunnene til at jeg faktisk har jobbet så mye så lenge for å skaffe meg en god økonomi. Rett og slett for å slippe å bekymre meg for penger og det som har med økonomi å gjøre. Men så er det mange av dere. Når jeg spør hva en god økonomi er, så er det nesten ingen. Faktisk ingen. Ingen av over 200 svar som sier at en god økonomi har noe med penger å gjøre. Altså ikke mye penger.
Det er en som sier at en god økonomi er å ha sparet så mye at du ikke trenger jobbe. Så da må du ha mye penger. Men ellers er det ingen av svarene som hevder at en god økonomi handler om å ha mye penger. Og det er jo litt fascinerende. Eller fint. Dere sier at en økonomi under kontroll, å ha en sikker fremtid, i hvert fall ha kontroll over økonomien og ha en buffer, at det er penger igjen når alle utgifter er betalt.
Det er en balansert bruk i forhold til inntekt, og ikke det å ha lån til halsen. En god økonomi er når man har kontroll, og man klarer å prioritere riktig, slik at man ikke står igjen med mye gjeld. En god økonomi er å ha en bufferkonto, spart på en egen konto. God økonomi er alltid kunne betale alle regninger, ha lite sparing, hyggelige ting og ha en buffer. En god økonomi er når innkomster og utgifter går rundt, med lite ekstra som går til sparing.
Ha råd til det man prioriterer. Romslighet til å kunne delta og slippe å bekymre seg. Og til å kunne tåle uforutsette utgifter. Så dere er ganske beskjedende. Ingen av dere som mener at en god økonomi handler om å være styrtrik. Dere er rett og slett opptatt av å ikke ha økonomiske bekymringer. Og så nevner dere bufferkonto og sparing. Og dere kunne jo sagt at en god økonomi er å ha råd til alt jeg ønsker meg.
Men dere sier at en god økonomi er å ha råd til å spare. Det er alt jeg ønsker meg, og det liker jeg. For jeg mener jo også at det mot spare, at sparingen har litt en verdi i seg selv. Fordi når man kjøper noe, altså når man har spart først, jobbet for det, og så kjøper noe, så føles det litt bedre enn noe du bare får utdelt i hånda.
For når vi sparer, så rekker vi å drømme, tenke, vurdere om vi virkelig skal ta oss råd til dette, og så er vi klare til å virkelig nyte den dagen vi har spart nok til å kunne realisere. Og det som er fint, tenker jeg da, med at en god økonomi, det handler om å ha nok, nok til å ikke bekymre seg, men ikke om å ha så veldig mye. Det som er så bra med det, er at da har vi alle muligheten til å få en god økonomi.
At det handler mer om hvordan du tenker, om hvordan du styrer pengene dine, enn hvor mange penger du har. Og så er dere oppsatt av buffer. At en god økonomi, hvis man har en god økonomi, så har man en buffer ifølge dere. Og det gjør meg glad. Fordi jeg pleier å si at en buffer, det er det kjedeligste du kan spare til. For hvis du sparer til noe gøy da,
Hvis du sparer til en ferie for eksempel, så vet du at hver hundrelapp du sparer mot den ferien, jo nærmere kommer du målet, og du kan glede deg til den ferien og sånn. Men når du sparer opp til en bufferkonto, så aner du jo ikke hva du sparer til. Du sparer til en eller annen uforutsett hendelse eller krise som kan eller ikke kan hende inntreffer en eller annen gang i fremtiden. Men kanskje jeg må slutte å si at det er kjedelig å spare til buffer. For den tryggheten en bufferkonto gir,
er kjempeverdifull. Kanskje mer verdifull enn en fancy bil, eller en ny høstkåpe, eller en jentetur. Penger på konto som en økonomisk sikkerhetsnett. Det luker vekk litt av de økonomiske bekymringene som vi ikke ønsker oss, og så gir det oss en trygghet som vi ønsker oss. Hvis du ikke har en bufferkonto,
En bufferkonto er bare en vanlig sparekonto med noen penger på, og hvis du plutselig bilen må repareres, eller du må skifte ut et vindu, eller et eller annet dyrt plutselig skjer, som du ikke har råd til i din vanlige månedøkonomi, så har du den bufferkontoen og kan du bruke den. Jeg snakket om bufferkonto en hel episode før, en halv, kanskje en halv,
Så hvis du lurer litt på noen ting om bufferkonto, så kan du scrolle tilbake til denne episoden. Den heter bufferkonto og et eller annet heter den. Der snakker jeg om hva det er, hvordan du kan spare til en, hvorfor du skal ha en, og litt om hvor stor den skal være, hvor mye penger skal stå på den kontoen. Men nå, den siste trenden jeg ser når det gjelder hva dere karakteriserer som en god økonomi, så er det oversikt.
Når man ikke bruker mer enn man har råd til-
En god økonomi er trygg og forutsigbar. Kontroll på utgifter. Tåler renteendringer, har en bufferkonto, betaler regninger og setter av litt ekstra. Kontroll på hvor mye penger som man fast får inn, og hvor mye som går ut. En god økonomi er ryddig og oversiktlig. Å ha kontroll på hva man får inn og bruker. Kontroll og oversikt. Å ha kontroll på forbruk og sparing.
Kontroll på pengene, altså det er mye her som går på kontroll. Planlegging og sikkerhet, en økonomi som er forutsigbar og trygg. Kontroll på inntekter og utgifter og råd til å unne seg det lille ekstra. Så det ser ut, altså skal vi ha en god økonomi, så bør vi ha oversikt og kontroll. Så i tillegg til å slippe bekymringer, så må vi også ha litt kontroll og oversikt på de pengene vi har.
Der er vi nok veldig uenige, men vi er ulike når det gjelder hvor stor grad av kontroll og oversikt må man ha, eller vil man ha. For jeg for eksempel, de siste årene, så har jeg hatt det sånn at hver måned får jeg inn 30 000 kroner i lønn. Så har jeg spart ca. 20 000, og da har forbruket mitt havnet på ca. 10 000 i snitt hver måned. Da har jeg ikke hatt behov for så veldig mye mer oversikt enn det.
Jeg har fulgt med i nettbanken når det kommer regninger, sånn at jeg vet at det er penger på kontoen når noe forfaller. Men jeg har ikke detaljstyrt eller brukt budsjett aktivt. Med det overskuddet jeg hadde hver måned, altså det var 20 000 kroner til sparing, så tenkte jeg at jeg ikke trengte å detaljstyre så mye. Men nå er ting litt annerledes for meg. Jeg har jo flyttet i sommer, og så har jeg tatt opp et stort lån.
Så fra å ikke ha utgifter til lån, så har jeg nå 10 000 kroner i utgifter til lån. Det har jeg også fått et spørsmål om, så jeg tenkte jeg skulle svare på det i dag. Hei, jeg er så fan av deg. Jeg har alltid vært veldig økonomisk, men du har tatt meg til nye høyder, så takk for det.
Det jeg lurer på er, jeg og mannen min har separat økonomi, akkurat som dere. Min del av lånet er 2,6 millioner, som er noenlunde det samme som ditt. Jeg lurer fælt på hvor mye du har tenkt til å betale ned på lånet i måneden. Lurer kun fordi jeg er i samme situasjon, og kunne bare tenke meg å kopiere din fasit, om du skjønner. Ha en nydelig helg. Det er et hyggelig brev. Fan. Jeg sier ikke nei til litt fanpost. Dere er så nydelige.
Takk for at dere bryr dere om penger og økonomi, og er interessert i å lære, og bli inspirert, og gi meg tips. Det er skikkelig kult. Hvis jeg kan bidra til at det blir lettere for noen å snakke om penger, eller bare det å tenke på penger og bry seg litt om det, så er jeg veldig fornøyd. Men jeg vil ikke at dere skal tenke at jeg er noen slags fasit, eller at alt jeg sier er riktig, eller at alle bør gjøre som meg.
Ja, jeg er flink til å spare, men jeg er veldig opptatt av når jeg formidler økonomi, er at pengebruken vår skal reflektere hvem vi er og hva vi er opptatt av. Og jeg er ganske opptatt av den tryggheten som vi snakket om i sted, og det gjør at jeg sparer mye. Det gjør også at jeg ikke forter meg med å nedbetale dette lånet,
Selv om sist jeg hadde lån, da jeg hadde lån på leiligheten, så fortet jeg meg med å nedbetale det. Det var veldig motiverende for meg å se at gjelden ble mindre og mindre. Men nå, i tillegg til at jeg har tatt opp et så stort lån, så har jeg jo også sluttet jobben min. Så jeg får ikke lenger de 30 000 inn den 20. hver måned. Men jeg tjener jo fortsatt litt penger i.
Jeg holder foredrag, så det tjener jeg penger på. Og etter hvert så vil det komme noe mer annonsering, både på bloggen og her i podcasten. For sånn må det være. Jeg har jo drevet podcasten som hobby, men nå når den kommer hver uke, så er det jo ganske masse jobb. Og det tar mye tid. Så når jeg velger å lage podcasten, som jeg jo digger, og jeg digger at dere hører på,
Og jeg vil jo fortsette at det skal være gratis for dere å høre på det. Men jeg har også lyst til å tjene penger på det. Så jeg kan ikke jobbe gratis nå som jeg ikke lenger har en annen jobb ved siden av. Men forresten, det var ikke meningen jeg skulle komme inn på det nå, men når jeg er inne på det. Det jeg skal reklamere for, det er ting jeg står inne for.
Jeg har allerede sagt nei til mange annonsører, fordi jeg tenker at hvis ikke dere har noe igjen for å sjekke det ut, så vil jeg ikke reklamere for det. Så ikke tro at jeg reklamerer for hva som helst, fordi jeg er så glad i å tjene penger. Jeg kommer til å ha annonser, fordi dette faktisk er jobben min nå. Men det skal være ting som jeg faktisk kan snakke med dere om, og stå innenfor og anbefale. Men ja, inntekten min er jo veldig varierende.
I motsetning til før, når det var 30 000 eller 31 000 inn hver måned, nå er det veldig varierende. Jeg er jo i min måned nummer to som selvstendig næringsdrivende, så det gjør at jeg ikke har noen mål på å betale ned boliglånet mitt raskt. Nå må jeg rett og slett ha litt buffer, slik at jeg ikke bekymrer meg så mye for at jeg trenger masse inntekter i firmaet mitt helt ennå.
Så derfor, når vi tok opp lån i sommer, så valgte jeg lengst mulig nedbetalingstid, 30 år. Og da ble det 20 000 i måneden, 19 000 nå, så det er cirka 10 000 på meg og 10 000 på Tom. For lånet vårt er på 5 millioner kroner. Og så ville jeg ha en bufferkonto. Tidligere, når jeg spilte inn den bufferkontoepisoden blant annet, så hadde jeg som mål å ha en bufferkonto på 50 000 kroner. Da var jeg gjeldfri, hadde jobb, bodde i leilighet,
Nå bor jeg i en enebolig fra 30-tallet, så det er mye mer som kan skje her hjemme nå som kan koste penger. Enten i hagen eller med huset, taket, det er mye som kan skje. Og så har jeg jo lån som skal betales hver eneste måned, og jeg har en usikker inntekt. Så det gjør at jeg prioriterer å få en bufferkonto på 100 000 kroner, og at jeg ikke forter meg med å nedbetale lånet. Du derimot, du må gjøre det som passer for deg.
Jeg er jo egentlig ikke kjempefan av å ha så masse lån. Men så tenker jeg også hvor mye lånet er sett i forhold til boligen. For lånet vårt er en tredjedel av boligverdien. Hadde vi hatt lån på 80% eller mer, så ville jeg nok ha ønsket å betale ned litt raskere. Så alt dette er mye nytt i min økonomi fra i høst. Men jeg mener fortsatt at jeg har en veldig god økonomi.
Det handler jo veldig mye om at jeg kjøper lite ting. Jeg har funnet ut at forbruk gjør meg ikke lykkelig, så da tenker jeg sjelden på hva jeg må ha, eller vil ha, eller jeg bruker rett og slett lite, og så er jeg heller glad i den tryggheten jeg får av å heller ha litt større bufferkonto. Den forbrukslisten vi skriver nå skal vi prate litt om. Jeg ser at mange av dere er jo med på det, og skriver forbruksliste. Det er veldig gøy.
Resten av dere som ikke har prøvd, jeg kan anbefale det. Fordi både jeg og dere som allerede gjør det har fått ny innsikt i vårt eget forbruk, og det er gøy. Jeg er jo nerd når det gjelder penger og økonomi, så jeg sier det er gøy å følge med på forbruket.
Det er også en annen som har sagt, så det kan faktisk være gøy. Jeg skal lese opp et par av tilbakemeldingene fra forrige uke, når vi var akkurat halvveis i forbrukslista. Første tilbakemeldingene fikk jeg da vi bare hadde holdt på et par dager. Noen syntes det var litt få linjer på skjemaet, at det gikk fort. Det er ikke sikkert det er helt tilfeldig at det ikke er fullt av linjer på det arket.
Andre mente at de allerede hadde gjort endringer i forbruket sitt, fordi det ikke er noe gøy å se ting som ser litt flaut ut på den lista. Og så var det et par jeg snakket med, de hadde forbrukslisten som et sånn shared document på telefonene sine. Veldig teknisk, altså sånn at begge kunne se hverandres forbruk. Jeg er jo pen- og papirtypen.
Og kanskje er dette første gang du hører om forbruksliste. Forbruksliste er bare et ark, eller et ekselark på PC-en, eller noe fancy på mobilen, hvor du, for dette vil du prøve ut, du. Mange har sagt at det er litt skummelt også, forresten. For det man skal gjøre, er å skrive opp alt du bruker penger på, hver dag, i 30 dager. Og hvis du går inn på bloggen min, eller bare søker på ordet forbruksliste på internett, så kommer det opp alt du trenger å vite om.
Alt du trenger å vite er egentlig bare at du skal skrive opp alt forbruket ditt hver kveld i 30 dager. Eller så nært inn på kjøpet som mulig. Så kan du printe ut et ganske så flott skjema som jeg har laget selv, og det kan du få helt gratis. Og så, oi, nå kommer jeg på noe nytt jeg kan si om det å skrive forbruksliste. Du kommer til å få en god økonomi. For dere mener jo at oversikt er en av nøklene til god økonomi.
Her får du altså oversikt over dine egne forbruksvaner, hvilke kjøp du gjør ofte. Jeg fant ut, kanskje ikke så overraskende, at jeg brukte lite penger. Jeg har delt opp litt, så jeg har et ark til vårt felles forbruk. Der har vi en del mat, en lampe har vi kjøpt den måneden til det nye huset. Vi har huslån, strøm, en del utgifter. Men på mitt eget ark, der sto det ingenting før 15. september.
Halveis ut i måneden hadde jeg min første personlige utgift. Men til gjengjeld så brukte jeg massevis av penger den dagen. Jeg kjøpte en kaffe. Coffee to go. Og så var jeg på en yogatime. På et spa. Spiste middag der. Spiste kake der. Var hele dagen på spa. Altså, det var søndagen. Sinn det. Jeg pleier å si at det ikke må koste noe å kose seg. Jeg mener det fortsatt. Men dette kostet ganske mye. Og var veldig kos.
Veldig verdt det. Jeg var med en venninne, og vi skravlet hele dagen, bortsett fra i de basstundene hvor man må være helt stille, som jo også er veldig deilig. Nå skal jeg lese hva noen andre har funnet ut etter de har startet med forbruksliste. Kan dere se om, hvis dere også har prøvd forbruksliste, og har hatt noen aha-opplevelser, eller noe dere sliter med, eller ikke skjønner, eller noe dere...
fant ut som dere har lyst til å dele med meg eller oss andre, så kan du sende meg en melding på Instagram eller på e-post. Jeg synes det er ganske gøy å høre hvordan dere opplever det her og fører forbruksliste. Fordi vi tror jo ikke at vi ikke aner hvor penger blir av. Men det er gøy når man faktisk må skrive opp og se hvor ofte man bruker penger og hvor mye penger som går, litt sånn uten at vi tenker over det.
Hei Lise, takk for utfordringen i september. Det gjorde meg mer bevisst allerede fra dag 1, og hele familien syklet derfor til byen på et arrangement i dag, framfor å ta bilen. Hurra for lommeboka, hurra for miljøet. Hei Lise, det er nyttig å skrive forebruksliste, og faktisk ganske gøy. Vi betaler i all hovedsak med kort ved innkjøp, så det er lett å få med alt på listen.
Vi har allerede gjort endringer med tanke på når låne- og sparetrekk går, slik at disse betales og trekkes dagen etter lønning. Da kom jeg på at jeg ikke fortalte ferdig om det parret som hadde listene på telefon. De hadde en sånn liste slik at den andre kunne se alt forbruket hver av de gjorde. De sier, forbruksliste funker som en kule, veldig disiplinerede. Vi bruker mindre og tenker mer over kjøp.
Det at begge ser hva den andre bruker, gjør at det går litt sport i å bruke minst mulig. Jeg måtte bruke 22 kroner i kantina i dag. Liker ikke at det står i notatet. Og så fikk jeg en melding av min venninne Kari, som sier jeg er asjor med oversikten. Jeg har allerede tenkt minst tre ganger. Jeg orker ikke å kjøpe det, for da må jeg skrive det opp. Så det er litt å spare på å bare ha dette å føre liste.
Jeg skal lese opp en siste. Vi fortsetter å skrive opp og fryder oss over de dagene vi klarer å la være å bruke penger. Dette er supergøy. Det er også inspirerende at lønna kommer midt i dette prosjektet, for da ser man at det er fristende å bruke alt for mye rett etter lønn. Så jeg håper at dere andre som bruker forbruksliste også har noen gode opplevelser med det, og at dere som ikke har testet, kan teste fra i dag og 30 dager fremover.
For å oppsummere denne episoden, en god økonomi handler ikke om å ha mye. Det var en som skrev at det handler om å ha nok, og det er veldig sant. Hvor mye er nok? Det er et av mine favorittspørsmål. Altså, hvor mye er nok? Hvor mye trenger vi egentlig? Hvor mye som er nok for meg, er jo kanskje ikke nok for noen andre, eller det er mer enn nok for en tredje. Men den følelsen av å ikke ha økonomiske bekymringer,
Den er vi enige om at det er viktig. Så var det å sørge for at utgifter er mindre enn inntekter. Spare litt og skaffe seg en buffer. Og så til slutt dette med kontroll og oversikt. Jeg har lovet dere å snakke om budsjett i en episode. Men nå starter vi altså med forbruksliste. Hvis du har ført det i en måned, så vet du også litt mer hva du skal budsjettere for. Så det er en fin inngangsport til dette med budsjettering og å ha skrevet forbruksliste en stund. Tusen takk for i dag.
Veldig hyggelig at jeg får være med deg i hverdagen. Og apropos hverdag, så hvis du er matpakketypen, eller du bare digger å spise deilig brød, så har min mamma vært inn på bloggen min og delt sin brødoppskrift. Så kan du gå inn på pengesnakk.no nå, hvis du har lyst til å bake fire brød på en gang. Kan du fryse ned, kose deg med brødmat for en billig penge. Nå var det nesten jeg sa god helg. Det er mandag morgen. God uke!
sier man det. Jeg ønsker dere en økonomisk uke. Det får det bli. Ha det bra!
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.