3/16/2026

283: Fra shopaholiker til minimalist m/Helene Jørum

Helene Jørum deler sin reise fra shopaholiker til minimalist, drevet av graviditet, dyrtid og selvutvikling. Hun forteller om å selge designer-vesker, slutte med sminke, og prioritere en enklere livsstil for økt glede og mindre stress, spesielt med to barn.

00:00

Lise og Helene diskuterer overgangen fra materialisme til et enklere liv, og hvordan personlig utvikling førte til økt selvfølelse.

18:55

Kvinnen deler sin reise mot minimalistisk livsstil, om å gi slipp på designvesker og omfavne sitt ekte selv uten sminke.

23:19

Helene deler sin reise mot minimalisme, hvordan hun håndterer økonomi og prioriterer tid med familien.

Transkript

Denne ukens annonsør er HelloFresh. Nå nærmer vi oss vår, og er kanskje klare for litt lettere middager. Sund mat er enkelt med HelloFresh. Det er nå flere sunne oppskrifter enn noensinne i HelloFresh-menyene. Masse retter med grønnsaker i hovedrollen, og det er en av grunnene til at jeg elsker matkassene mine. Så mye grønt at jeg ikke trenger å telle for å vite at vi får i oss nok grønt.

At hjemmelaget, sunn mat kan være så enkelt. Du får grønnsaker og oppskrifter levert på døra, alle ingrediensene du trenger til middagene. Oppskrivskortene viser hvor lang tid rettene tar å lage, så et tipp til mine travle foreldre og venner der ute som vil tilby sunn mat, men raskt. Pass på å velge noen raske retter når du bestiller i appen. De kjappeste tar bare 15 minutter. Oppskrift

Og som i de andre rettene får du alltid minst 200 gram grønnsaker per porsjon. Så gå inn og velg neste ukes meny for deg og din familie på hellofresh.no. Det er et stort og inspirerende utvalg av sunneretter. Og nå får du måltider for kun 50 kroner per porsjon på hellofresh.no.

Denne ukas annonsør er Future Home, smart hjemsystemet som vi snakket om i episode 273, der vi lærte om å spare penger på nettleie og hvilke dingser som lønner seg å ha i hjemmet for å spare på strømmen.

Futurehome tilbyr nå mine lyttere strømkontrollpakken sin, som vanligvis koster over 5000 kroner, til 2999 når du bruker koden PENGESNAKK på futurehome.no. Link til produktet finner du i episodebeskrivelsen på episode 273. Hva skal jeg ha på meg når solen skinner? Eller, hva skjedde med solen egentlig?

Ja, ja. Det får bli flere lag, da. Finn din stil. Zalando. Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Vermli, og i dag har jeg med meg Helene Gjørum. Velkommen hit. Tusen takk, Lise. Det var ikke gitt, kanskje, at du skulle sitte her og snakke om å leve enkelt for sånn fem år siden? Nei, overhovedet ikke. Jeg hadde noen sagt til meg den gang, og

Og hvordan livet jeg kom til å leve nå, så hadde jeg bare ledd og pekt på alle væskene mine og sagt at her er klesamlingen min, og jeg leser Vogue, så jeg har viktigere ting i livet enn å leve enkelt. Hvordan hadde du det for fem år siden?

For fem år siden, det skal sies at akkurat da så var jeg i gang med en prosess. Den prosessen begynte tidligere, men for fem år siden og bakover, helt fra jeg var 16, så har jeg elsket shopping. Jeg har i hvert fall trodd at jeg elsker shopping.

Da gikk så mye penger som overhodet mulig av lønna mi til fast fashion, dyre klær, designvesker. Så mye jeg rett og slett klarte å bruke i løpet av en måned. Det høres jo helt forferdelig ut når man ser på det i ettertid. Men jeg brukte så mye som mulig på shopping, og få tak i nye ting, og samle opp, og da særlig innenfor klær og motta.

Og hva tror du var driveren bak det? Var det normalt i de kretsene du var i, eller var det disse motebladene, eller hvor kom interessen fra? Jeg skal jo ikke legge skjul på at de som hører min dialekt og sosiolekt, så er jeg fra Oslo-Vestkant. Men det skal sies at på det tidspunktet jeg var reser og hadde svart belt i shopping,

Så var det ikke vanlig med å designe vesker på ungdommen. Det har det blitt i dag. Det kunne vi også snakket masse om, men jeg skal ikke gå helt dit. Men en stor driver, og det er jo lett å si i retrospekt, det er jo at jeg brukte shopping som en mekanisme for å håndtere følelser.

for å komme unna det jeg synes var vanskelig. Håndtere uro, utholdmodighet. Det ble en flukt, rett og slett. Og noe jeg har lært helt fra barndommen av, som et barn som er født med leppeganspalte, har blitt operert mye, hatt foreldre som har trengt å håndtere dette på en måte.

Og det ble gaver. Det var en lett måte å få Helene til å slutte å være lei seg. Det var å gi henne noe. Så det var jo gjort i beste, beste mening. Fra særlig min mor. Men det skapte også en uvan i meg som var med meg i mange, mange år. Og som egentlig bare ble verre og verre. Og for meg så tenkte jeg vel at jeg var ikke god nok i kraft av den jeg var.

og dekket opp med dyreklær og vesker og mote sminke og hår. Når du sier at det ble verre og verre, tenkte du det mens det holdt på? Eller tenkte du at det blir bedre og bedre jo mer du har? Det er et bra spørsmål, faktisk. Jeg tenkte at det ble bedre og bedre. Jeg var sånn, wow, nå er det 20 vesker i den samlingen min. Og de sto på utstilling. Og jeg var kjempestolt av det jeg hadde samlet opp.

Og hver gang jeg var i utlandet, så handlet turene utelukkende om hvor er de beste butikkene, hvor kan jeg gjøre de beste kuppene. Og så etterpå, dette var en vane jeg hadde i flere år, da turen var over, så la jeg ut alt jeg hadde kjøpt på senga, og tok et bilde av det, for å liksom samle opp

Og det var fulle dobbeltsenger med klær og sters. Så nei, jeg var stolt, ja. Men igjen, sett i retrospekt, så var det egentlig å grave seg lenger og lenger ned i noe som ikke var sunt. Og hvor gammel var du da dette snudde? Eller var det et sånn tydelig vendepunkt? Nei.

Det var ikke et tydelig vendepunkt, men på en annen måte så var det det, og det var at jeg ble gravid for første gang som 27-åring. For da var det plutselig ikke bare meg disse pengene skulle gå til. Frem til det tidspunktet så hadde jeg virkelig brukt utelukkende penger på meg selv, og vært ganske egoistisk med pengene. Jeg har ikke vært noe stor giver ellers heller, skal jeg være helt ærlig.

Så her kommer det et barn som trenger ting. Det skal sies at det fikk meg jo ikke til å slutte å shoppe. Nei, det er jo ganske mye man kan... Shoppe til barn! Yes! Så jeg sluttet ikke å shoppe, men det måtte skje en endring, for jeg kunne ikke bruke pengene på meg selv. Og så bare to år etter så kom jo barn nummer to,

Og så blir jo livet dyrere da, når du har barn. Plutselig så er det ikke bare ting de trenger, men de skal i barnehagen, og de skal ha ditten datten. Nå er det jo enda litt større, fem og syv, og det er aktiviteter og sånne type ting. Og så, jeg var 30 da jeg fikk nummer to. Dette var jo da i 2020. Ja.

og så er vi jo midt i korona men så kommer det som jeg tror virkelig fikk meg til å endre vaner, og det var dyrtid. Inflasjon

Og det står vi jo midt oppi den dag i dag. Det har jo ikke gitt seg, snarere tvert imot. Det er jo mange spekulasjoner om at renta skal ytterligere opp. Og det merkes på lomboka. Har du høyt boliglån? Jeg har ikke det høyeste. Jeg har et boliglån på i underkant av to millioner. Så det er ikke det verste. Men det betyr jo ikke at det ikke merkes. Og jeg tror det vi kjenner aller mest på er matvareprisene.

Og hva det koster å være en familie på fire i dag, hvor barn skal på aktiviteter og maten skal inn, og du har jo veldig lyst til å spise sunt og organisk og alt dette her, ikke sant? Og det blir penger av det. Så det er vel for en tre år tilbake, to-tre år tilbake, ja,

så begynte jeg virkelig å bremse på innkjøpene. Og det var det egentlig økonomi som var driveren til at noe må endres? Ja, det var egentlig det. For det tvang meg. Det tvang meg ut av det. Men det interessante og det som begynte å oppstå for da kanskje to år siden, var at jeg kjente på en økt lykkefølelse.

Av å ikke shoppe? Av å ikke shoppe. Og så begynte jeg å bli bevisst. Hva er det som skjer når jeg går ut i butikker og browser? Hva er det som skjer når jeg drar kortet? Hva er det som skjer når jeg tar med posene hjemme og må finne en plass? Og så innså jeg at jeg ble sliten. Jeg blir ordentlig, ordentlig sliten etter en tur på byen. Og da mener jeg ikke sånn natt av alkohol, men en tur på byen og trekke kortet. Og...

på at jeg finner jo ikke noe. Jeg finner jo ikke glede her. Det er jo ikke her jeg finner glede. Og da begynte jeg også å bli oppmerksom på sammenhengen mellom det å kjenne på vonde følelser og la de få være der, og ikke fordekke dem med en aktivitet som gjør meg sliten nok til å ikke føle på dem. Og så kan det jo sies at simultant oppi dette så har jeg jo jobbet med selvutvikling, jeg har jo jobbet med det å ha det bedre.

For det høres jo skummelt ut. Plutselig velge å, nå står jeg i følelsen i stedet for. Ja, ja, ja. Og så var jo ikke det helt plutselig, nettopp fordi jeg jobbet litt

simultant å øvne meg på jeg hadde allerede forstått at jeg ikke var den beste på å lese følelser at jeg ikke har lært dette i barndommen og det er nok også i tråd med at jeg har fått barn selv lest min Hedvig Montgomery du skal lære barnet ditt å stå i følelsen ikke fordekke det med ting så det er litt sånn barna har vært en kjempeviktig kilde her for å bevege seg litt ut av det fordi ja

Jeg har lært av følelser gjennom dem, og gjennom Hedvig og hvordan de kommer i. Så det har jo skjedd simultant da. Og så etter hvert som jeg fikk virkelig bremset kjøpene, så ble det så tydelig at færre ting, det å ikke ta inn nye ting, men også å begynne å selge ting, for jeg har også grunnet at nå selger jeg jo mye, har solgt veldig mye. Det begynte jo også litt som at jeg trengte pengene,

på grunn av dyrtid og ikke sant, så fikk jeg kjenne på det å ha færre ting og hvilken letthet og etter hvert lykke som lå i det å ikke håndtere masse eiendeler hjemme. For hvordan var det hjemme hos deg for tre år siden når du hadde da fått to barn?

Designveskene stod fortsatt utstilt. Ja, det var jo ting overalt da. Alle skuffer og skap tøt jo over. Og jeg vet at du har snakket litt om kapselgarderobe. Jeg har jo på en måte hatt det. Jeg hadde sommerklærne oppe i en boks når det var vinter.

og vinterklærne nede og byttet om, fordi jeg hadde ikke plass. Overalt. Det var bare sjåka fullt. Skal si det sånn at jeg har alltid likt systemet å ha vært en ryddig person. Så jeg er ikke sånn... Det gjør at man kan holde på litt lenger. Ja, da kunne jeg holde på kjempelenge. Fordi at nå er det skapefullt, ok, men da bare gjør vi sånn, sånn, sånn, sånn, og så får vi det til. Så...

Det var noe overalt, og min mann var litt sånn «Trenger du alle de klarene der da?» Og jeg var sånn «Å, du skjønner det, at jeg jobber på kontor i privat næringsliv er veldig viktig hvordan jeg ser ut på jobb. Jeg må ha en ordentlig gøy til robe, og dette er samlingen min, må du vite». Jeg hadde så mange unnskyldninger. Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp, og meg, Pernille Målberg-Mausda, og meg, Ragnhild Margrethe Grødahl.

Sammen skal vi lage Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join mamma-chatten hos Podimo. Tenk deg en hverdag uten tilgang til rent vann. Det er realiteten til 800 millioner mennesker. Støtt kirkens nødhjelpsarbeid for rent vann til de som virkelig trenger det. Vips til 24-26.

Før 32,90 nå bare 20 kroner. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i Spar.

Og for eksempel den siste der med hvordan du skal oppfattes, hvordan snudde du det? Det er noe som har skjedd. Nå har du også sluttet med sminke. Jeg har sluttet med sminke. Det har skjedd så mye på egentlig to år, og kanskje særlig det siste året. Og det henger veldig sammen med at jeg har fått en økt god selvfølelse.

Som jeg sa, jeg har jobbet mye med det selv. Jeg har også vært gjennom en runde med utbrenthet, depresjon, fått god hjelp av offentlig helsevesen, og styrke meg selv, bli mer robust, og øve meg på, og stå i litt sånn smerte og vondt, og de dagene i livet som ikke er så bra. Og det er greit. Og med det, så...

kjente jeg at jeg trenger ikke denne masken. Jeg trenger ikke all denne stafasjen. Og så har det gått veldig gradvis. Alt har ikke gått på en gang. Det at jeg sluttet med sminke, det har gått gradvis gjennom et helt år. Fra å ha en full sminkepark, og være rågod på å legge den, og kunne bruke 45 minutter på å legge sminke som var helt to the point,

Til å liksom bruke litt mindre, og så fortsatt bruke like mye mens jeg var på fest. Og så mindre og mindre og mindre, og så kommer sommerferien i fjor. Jeg tok ikke med noen sminke på hytta, det var fire uker. Det enkle, enkle liv, og jeg elsket det. Og så kom jeg da hjem igjen fra hytta, så tar jeg ikke på meg sminken. Jeg går på jobb og er sånn, jeg tror jeg trenger den ikke. Ja.

Og så synes jeg det er så deilig å kunne gnise i øynene og bare ta seg ansiktet. De som hører på podcast og ikke ser på, de ser jo ikke hva jeg gjør. Men gnise i ansiktet er så deilig. Og så hadde jeg vel på meg sminke siste gang, muligens i en dåp i høst. Men så gjennomførte jeg julebord julaften. Jeg har stått på scenen uten sminke. Og så var det i januar, så kastet jeg alt.

Og hvis du den første dagen tilbake på jobb, en kollega hadde sagt, du ser litt sliten ut i dag, Helena. Er du nå så sterk at du hadde ikke tenkt, åja, jeg bør kanskje ha på meg et eller annet i fjeset? Nå skal jeg si noe som dette her, med frykt for at det nesten høres litt kvarmt ut,

Men etter at jeg har kommet tilbake nå uten sminke, for det første så har jeg aldri fått høre at jeg ser sliten ut. Ja, men sånn. For alle kan det godt være at jeg ser sliten ut, og det er helt greit. For alle er sliten av og til. Så jeg tror og håper at jeg hadde stått godt i det, men realiteten er faktisk at jeg har aldri fått så mange kommentarer fra kollegaer jeg har jobbet på samme sted i ni år. Jeg har aldri fått så mange kommentarer om at du stråler, Helena. Og det er...

Det for meg å ha på sminke, det var en maske. Smilet mitt var aldri helt ekte. Jeg var så redd for å ikke bli likt hvis jeg viste meg som den jeg var. Jeg var litt den triste klovnen, skal jeg være helt ærlig, som på en måte utad puttet på noe, men som aldri var helt genuint. Mens nå er det jo genuint, og jeg vil mye, mye heller...

For meg å ta på sminke med to små barn på morgenen, det var jo stress. Kjempe stress. Så hvis jeg gikk inn i dagen og skapte det stresset for meg selv, der i det lille rommet på starten av dagen, så tok jeg jo det med meg inn. Så jeg skjønner jo godt at det kombinert med usikkerhet knyttet til hvem jeg var, det var jo ikke en som strålte på jobb.

Ja, hun hadde kanskje en fin foundation. Men hun strålte jo ikke. Nå så går jeg på jobb, og så er jeg bare... Jeg er meg. Sånn her så jeg ut. Dette var meg i dag. Og det ser kollegaene mine. Sånn at... Ja. Jeg tror... Og det som også har skjedd, er jo at jeg har blitt...

ikke bare komfortabel med det ansiktet jeg har men jeg har faktisk blitt glad i det og de som ser på videoen nå ser kanskje at jeg har et ar på leppa det er jo da leppeganspalta det er født med åpen leppe det arret har jo vært min store skam i alle år men så sitter det jo midt i fjeset, du kan jo ikke gjemme det bort men det har jeg akseptert nå

og går ut i verden med og synes faktisk at det er litt fint. Det er ikke meningen å være så selvskrytet. Men du har kommet utrolig langt da. Jeg har kommet ut langt. Nå er jeg veldig forsiktig med å si at alle kvinner der ute skal slutte med sminke. For jeg vet at det er en del som bruker det for de synes det er gøy, og det er en måte å uttrykke seg på. Men det var det ikke for meg. For meg var det en maskejev.

som en industri tjener ekstremt mye penger på å tilby kvinner som kanskje føler at de ikke er gode nok som de er så for meg så er det også et prinsipp nesten å knytte til verdier nå at jeg ikke bruker sminke og så ja, jeg skal aldri si aldri om jeg noen gang tar det på igjen men akkurat nå så er det helt helt nydelig uten

Og jeg tror at det kanskje finnes en eller to andre kvinner der ute som taper seg denne masken hver dag, fordi at de kanskje ikke har lyst til å vise sitt egentlige jeg. Men vi er alle vakre som vi er.

Da du begynte å selge unna ting, var du rett på designveskene, eller hvor var det du startet når du fant ut at ikke bare skal jeg slutte å kjøpe nytt, men jeg skal også minimere det som finnes her hjemme? Designveskene var noe av det første. Er det sant? Ja, det var det. Men jeg begynte med de jeg likte minst.

Sånn at den prosessen jeg har gått igjennom, det å selge unna ting, da har jeg begynt med det jeg likte minst. Til og med ting jeg synes var, for det skal jo sies, en del designvesker der ute, de er så upraktiske. Og de er så grufulle å ha i hånda, eller i armkroken, eller over skulderen. De er helt forferdelige å bruke. Og ubehagelige, rett og slett. Sånn at...

Jeg begynte med de. Jeg begynte med de som jeg var sånn, de bare er i samlingen fordi det er status å ha de i samlingen. Og noen av de virkelig dyreste, dyreste vaskene er de mest upraktiske, forferdelige greiene. Men nok om det. Så jeg begynte med de. Hva er den dyreste vaskene du noen gang har kjøpt? Jeg har eid en Celine box bag. Og de liker vel på... Nå tror jeg prisen på dem har gått veldig opp.

Men de ligger vel på rundt 40 000. Det skal sies at jeg var en reser på eBay. Og at jeg kjøpte en væske med en skade som man riktig nok ikke så. Så jeg fikk den rimeligere.

Og noen av væskenene jeg solgte har jeg klart å selge for mer enn jeg kjøpte dem for. Så når noen sier at designvesker kan være en investering? Så steller jeg meg ikke bak det. Nei, fordi, og det skal jeg bare ha sagt, det er ikke det jeg mener med å si det. Men, fordi på det tidspunktet jeg kjøpte, så kunne jeg det.

Nå har jeg ikke fulgt med på trender og vesker og mote på noen år, så nå er jeg fullstendig ut av det. Men på et tidspunkt kunne jeg navnet på alle vesker som var de store veskene der ute, og visste priser. Jeg visste hva de bør selges for brukt, hvordan ser du om de er fake. Jeg kunne alt. Så jeg var faktisk en ekspert på designvesker på et tidspunkt. Det er klart.

Det er ikke noe jeg er stolt av i dag. Men jeg hadde noen interesse for det av en eller annen merkelig grunn. Så jeg visste litt hva jeg gjorde da jeg solgte dem, og jeg kunne verdi på veskene. Så jeg begynte med de mest upraktiske. Etter hvert var det veldig deilig å kjenne at jeg hadde mindre. Og da kunne jeg gå videre. Så hadde jeg lyst til å teste hva skjer hvis jeg selger enda litt til. Enda litt til, enda litt til. Så nå er jo alle designeveskene solgt. Alle? Absolutt alle er solgt. Jeg har ikke tatt vare på en eneste.

Det handler litt om verdivalg også. Det er ikke meg lenger. Det er virkelig ikke meg. Det ville vært helt feil for meg å gå rundt med en Louis Vuitton i dag.

Jeg vil ha ryggsekken min, som jeg kan både løpe med og bruke som til vanlig. Jeg går med ryggsekk til alt. Jeg synes det er helt nydelig. Da har jeg med meg det jeg trenger, og det har jeg mye mer med meg. Vi kan godt kalle det et stilskift jeg har gått gjennom også. Men igjen vil jeg bare presisere at jeg har brukt veldig lang tid. Det er ikke gjort over natta, den endringen jeg har gjort.

Og så er det noe med disse designveskene, de er jo ikke verdt det de selges for. Det er jo ikke verdt det. Jeg er veldig for håndlagde ting, men det har jo blitt avslørt at ganske mange vesker i dag, de lages, ja, det står Made in France eller Made in Italy, men det er kanskje bare det siste lille stempelet de satte på der, og så ellers er det laget på en fabrikk i Kina.

Så det er ikke verdt de pengene, og jeg kan ikke stå inne for å ha noe sånt. Så alt er solgt, og så kjøpte jeg meg faktisk en sånn superpraktisk væske fra Beksøndegård på Tais. Kjempebillig, men som har plass til en liten bokoppi og lommeboka mi og alt jeg trenger. Og så bruker jeg den til alt hvis jeg skal ha en væske. Så det er helt nydelig.

Og familien din, kanskje barna er litt små til å ha merket alt det du har gjort, men du nevnte at mannen din var litt sånn, trenger du alle disse tingene? Hva tenker han nå? Jeg tror han er ganske stolt av meg, faktisk. Jeg tror det, og så vil jeg bare presisere litt i forsvar, for han har jo akseptert meg som den jeg var. Han ble jo tross alt sammen med meg på et tidspunkt hvor dette var mitt liv. Han visste litt hvem han ble sammen med,

Og så var det noen ting han ikke visste Fordi jeg kjøpte jo utenom at han Altså hva poser jeg gjemte Da jeg tok dem inn For å si det sånn Så det er ikke alt han har visst om heller Det er jo her jeg mener at jeg har jo faktisk hatt en avhengighet Når jeg måtte skjule kjøpene mine

Jeg tror han er stolt av meg i dag, og jeg vil jo nesten si at nå er det jo han som shopper mer enn meg. Og ikke fordi han shopper klær og sånn, men han har jo blitt så interessert i Lego. Og Lego er dyrtere. Men igjen, han er faktisk veldig, veldig god på å spare. Så jeg lærer masse om personlig økonomi av han.

Og i den grad han kjøper Lego, så har han allerede satt av en god slump med penger til sparing den måneden. Men når dere møttes, og han er en som er opptatt av økonomi, prøvde han å influense deg til å ta mer økonomisk gang? Eller ventet han helt til du ble klart? Nei, han har prøvd å sende meg podcaster, og denne boken burde du lese, eller hva ennå.

Men så skal det jo sies at vi ble jo gravide da, etter bare halvannet år sammen. Så min prosess, den har jo i smått startet sammen med han. Men han har støttet veldig det jeg har gjort. Nå er det jo sånn at det er jeg som sier «Nei, det jeg kjøper der, det gjør vi ikke».

Fordi jeg har ikke mer penger nå. Nå har mine penger blitt satt av, og sånn, da respekterer jo han det. Så, ja. Har du solgt noen av hans ting også? Ja. Og han vet om det? Ja, han vet om det meste. Hahaha.

Ja, han vet om det meste. Men jeg har, det skal sies han har også lagt ut veldig mye på finn og sånn. Og så tror jeg bare jeg er litt mer utålmodig, så jeg dumper priser litt fortere. Han har høye priser å holde på det lenge. Og så

Og så har jeg veldig lyst til å rydde i boden. Så det hender at jeg har liksom tatt noen ting og bare for eksempel lagt ut masse av hans bøker på Bokis til en brøkdel av prisen. Og da har det jo blitt solgt, og så oppdaget han jo dette da. Men da sa han, ok da, det får gå. Så jeg tror jeg har litt gudvill hos ham, fordi jeg også har gjort så store skritt selv. Og det som gjelder økonomi.

Nå har du jo en... Altså, lønna di går ikke til shopping. Du sier jo at det er dyrere å drive en familie, men er det noe overskudd nå til å gjøre noe smart med penger? Eller går du i null? Jeg går nesten i null. Altså, og...

Men jeg vet, jeg tillater meg selv å bruke litt tid, for dette her er vaneendringer jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg ikke har gjort det over natta, og jeg vil ikke brenne ut energien min. Så jeg tillater meg selv nå å...

bruke tid på å bli en supersparer. For det er målet mitt. Så i år er målet mitt å få bygd en bufferkonto først. Så når jeg sier at det går nesten i null, så betyr det at det går ikke i null. Jeg klarer å sette av noen tusen til pensjon, til sparing til barna, og så til bufferkontoen.

Og så har jeg, jeg vet at jeg har rom

i budsjettet mitt til å bli enda bedre. For eksempel å slutte å kjøpe matchsalat to ganger i uka. Det er penger det også. Og så er jeg veldig glad i å kjøpe brukt. Som er bra fordi det er mindre. Men det er jo ikke bra hvis det betyr at du og akkurat nå at

trenger jeg fulle mat der ute. Jeg har lyst til å gi fulle mat. Og det må skje nå. Da er jeg veldig glad i å fikse i hermetegn det med en gang. Går inn på Finn og kjøper. Men det blir penger av det også. Så jeg vet at jeg har rom noen steder. Og jeg vet at det kommer en tid der fremme hvor de også skal, holdt oppsett, renses ut.

men ikke akkurat her og nå for jeg kan ikke gjøre alt samtidig og jeg er fortsatt i en minimalismeprosess hvor målet mitt med minimalisme er jo å være bevisst alt jeg eier og alt jeg eier det skal ha en funksjon jeg skal trenge det eventuelt noen ytterst ytterst få ting er sånn som jeg tar vare på fordi det har affeksjonsverdi eller gir meg glede

Men det er også en prosess, og jeg er ikke ferdig der. Jeg har en lagringsbod full av ting jeg vet jeg ikke skal ta vare på. Så det er litt sånn, jeg må bare passe på ikke... Jeg gjør jo alt dette som en hobby ved siden av min vanlige jobb. Så jeg må ikke brenne det ut. Og selv om sparing er viktig, og jeg vet at jo mer jeg hadde klart å sette av i dag, jo mer penger hadde det vært om 30 år, hvis jeg hadde satt inn i fond. Men bufferkonto, alle først. Og når du sier at

Nå er du minimalist. Mange tenker nok at det høres så ekstremt ut, eller man er litt redd for det, og det betyr at jeg ikke kan ha noen ting. Hva er minimalisme egentlig for deg? Jeg liker at du legger på for deg. Fordi det har jo mange variasjoner av betydning. Så bare for å begynne med hva det ikke er, det er ikke en kløstil. Det er ikke...

ikke en interiørstil. Det vet jeg at du også har snakket om tidligere i podden. Og de som ser meg i dag, jeg sitter ikke akkurat med en typisk minimalistisk genser, og jeg har leopardsko. Så det handler ikke om en stil. Eller, rettere sagt, det handler om en livsstil. Så minimalisme for meg er at jeg er bevisst på alt jeg fyller livet mitt med. Så nå har vi snakket en del om ting og om kjøp,

Men det handler også om planer, avtaler, forventninger til meg selv. Hva skal jeg klare å få til? Hvordan prioriterer jeg hva er viktigst for meg? Det som er viktigst for meg å få til, og som henger tettest opp mot mine verdier, det er det jeg prioriterer høyest. Og det vil naturlig nok bety at noe må prioriteres ned. Jeg har også masse hobbyer jeg har lyst til å gjøre. Jeg kan ikke gjøre alt på en gang.

Sånn at jeg har til og med ting jeg ikke får gjort, selv om jeg skulle veldig gjerne gjort det.

Jeg har venner jeg ikke rekker å treffe, så nå skal det sies at alle mine venner har små barn, så ingen av oss har tid til noen ting. Så det er nesten litt det gode akkurat, jeg er jo 35, akkurat den perioden i livet. Ingen av oss får til, så det er for så vidt greit. Så minimalisme for meg da er å koke ned, si nei, prioritere, og så leve enklere.

Akseptere. Akseptere at ikke hver dag er perfekt. Du vil få dårlige dager. Du vil ha dager hvor du ikke er så fornøyd med deg selv, eller hvordan du ser ut. Men det er ikke noe som skal fikse det. Det er ikke et kjøp der ute som vil løse det for meg. Det vil gå over med tid. Så aksepterer vi det. Så det er mange ting. Men kort ordet er livsstil.

Og når du sier enklere liv, hva er det som er enklere? Det er nettopp det at jeg ikke skal fikse alt med et eller annet om å bruke tid. Hvis vi går tilbake til før, så når jeg skulle på jobb før jeg fikk barn, i perioden jeg hadde 20 designvesker og proppfull kleskap, så var målingene mine at jeg stod opp tre timer før jobb.

Og det var fordi da skulle jeg meditere, jeg skulle ha god tid på kaffe, jeg skulle ha en sunn og god frokost, jeg skulle høre på P2 Nyhetsmålen, jeg skulle ha hvertfall en halvtime foran speilet bare på sminken, jeg skulle fikse håret, jeg skulle planlegge antrekk, og ikke bare klærne, men jeg skulle også finne ut hvilket par med høye heler jeg skulle ha på meg. Og så skulle jo ytterantrekket matche dette, for det var veldig viktig for meg. Ja, og så, ikke sant, både

Når jeg lister opp dette, så skjønner jeg at jeg er i ekstrem kategorien for hvor vanskelig kan du gjøre målingen din, hvor mange ting må til. Fordi målet mitt var at når jeg da dukte opp på jobb, hadde skiftet, hadde tatt meg skoene mine, da var jeg klar.

Da kunne jeg gjøre en god jobb. Da kunne jeg bli respektert. Og da så jeg godt nok ut for andre. Da var masken og rustningen på, og jeg hadde ladet opp og var klar. Det er ikke så særlig enkelt. Så jeg måtte, ok, jeg tydde til ekstremvariantene her nå for å bare sette på spissen hva betyr det å leve enklere.

For hvis vi spoler frem til i dag, sånn som i dag, jeg har ikke gjort noe med, jeg har ikke vasket ansiktet engang. Så hvis jeg vasker ansiktet om morgenen, så er det bare å kaste på litt kaldt vann, og så en fuktig eskrim. Så nå står du opp senere, leverer to barn, er og trener, og kommer på jobben. Ja.

Med vått hår. Med vått hår, ja. Helt riktig. Jeg snakker ikke mye om trening på min konto, fordi jeg er ikke en treningskonto. Og jeg har ikke ekspertise. Jeg kan ikke snakke om det med troverdighet, og få andre til å lære noe av meg, for jeg kan gjøre feil. Men jeg er veldig glad i trening. Det er kjempeviktig for meg. Så jeg prioriterer det høyt. Og for å få til den

Og det behøver ikke være mye, det kan være en halvtime. Og så har jeg funnet ut da hvilket treningssenter er mellom barna og jobben. Så jeg trener der, etter å ha levert dem, fyker innom, og så ligger treningssenteret rett ved jobb, og så er jeg veldig heldig å ha garderobe med håndklir på jobben. Så da, i går sa det rekord, brukte 20 minutter fra jeg gikk ut av treningssenteret,

Til jeg hadde vært innom garderoben på jobb, vasket håret, kledd meg, pusset tønner, ikke tørket håret, det prioriterte jeg å ikke gjøre. 20 minutter fra treningssenter og til jeg var på kontorpulten min. Og da er jeg like klar når jeg tropper opp på jobb, og skal si seg tilbake, det var ingen som ba meg om å se perfekt ut på jobb.

det var ingen som brydde seg og det var til og med egentlig, det er jo litt trist å tenke på det jeg kunne jo få mange komplimenter for det jeg hadde på meg, så fin du er i dag, Helena det var ingen som sa du strålte men jeg fikk høre at jeg hadde fine klær men inni meg, så jeg ble jo ikke noe jeg stolte jo ikke på det de sa for jeg var jo utrygg og tenkte liksom, det er bare noe de sier mens i dag, når noen sier du stråler så kan jeg tenke, vet du hva jeg skjønner at du sier det jeg gjør jo det

Fordi jeg har faktisk hatt en skikkelig hyggelig morgen med barna mine. Ikke vært stresset, ikke stått på bad i en evighet og sagt, nå må dere holde dere utenfor så jeg kan bli ferdig. Levert dem og tatt den tiden det tar. For det tar også tid, ikke sant? Og jeg har ikke alltid vært verdens beste mamma på akkurat det der. Jeg har rushet dem gjennom morgenen.

Og jeg har råket å trene og bare kjenne en norfinende pumpe. Og jeg har råket å dusje så ikke jeg lukter svette for mine kollegaer. Det er jo, hva mer kan du be om hjemmevåren? Og da, når jeg kommer på jobb, er jeg stor fornøyd. Jeg har fått det jeg ønsket den morgenen. Da smiler jeg. Da er jeg fornøyd. Da sprer jeg det til andre. Du snakket litt om minimalisme i kalenderen.

Hvordan ser det ut i praksis? Det betyr at for eksempel bare på arbeidsplassen, så kan jeg potensielt være med på sosiale ting hver uke. Jeg jobber på et sted med 300 ansatte her i Oslo, så det skjer veldig mye.

Før så elsket jeg å være med på alt, og strakk meg langt for å få til å være med på bastu om morgenen, også et eller annet trening på kveld, etc. Jeg prøvde til og med å holde det regimen etter at jeg fikk barn. Jeg har jo en forståelsesfull mann, da. Før

Fordi jeg skulle være den kule mammaen som bare fikk til alt. Alt kan være som før. Ja, alt kan være som før. Du blir jo ikke noe annerledes bare fordi du blir mamma. Herregud, jeg var like kul jeg. Det var innstillingen min da jeg fikk barn. Også nummer to. Og særlig fordi det hadde vært korona og jeg hadde vært inne kjempelenge. Så jeg jobbet hardt for å holde det regimet.

og så gikk jeg jo på en smell da av mange årsaker, mange grunner til at jeg ble utbrent men det at jeg sa ja til alt og skulle få til alt å være så kul selv om selv om jeg hadde blitt mamma det var jo et element av det og så kan du jo alltid spore det tilbake til en usikkerhet er jeg god nok da hvis jeg bare er hjemme med barna mine og lever et enkelt liv og er hjemme

Så nå er mine og jeg svært sjeldent ute av huset på ettermiddagen. Og igjen, det hjelper at vi er en vennigeng hvor alle har barn. Så blant venner mine så bare forstår vi det. Det går et halvt år imellom, og så er det greit.

Og så er det helt greit å brodere fredagskveld. Det går kjempebra det. Og da lader jeg og roer ned og sånn. Så trening er egentlig den aktiviteten jeg prioriterer. Og så kan jeg gjøre det med andre. Prøve å få til at jeg er sosial sammen med noe jeg liker å gjøre.

Og så står jeg veldig godt i å si nei. Så for eksempel nå så går vi jo ut av vinterhalvåret. Jeg ror veldig ned vinterhalvåret. Og da kan jeg si helt... Og det tror jeg folk forstår om. Da kan jeg si at det er så mørkt og kaldt. Jeg bare trenger å være hjemme, ja. La oss ta det når våren kommer. Da våkner jeg litt mer. Da er det lettere å planlegge noe. Kan jeg ta med barna mine? Går det bra? Så får vi liksom...

Og det skjønner jo folk også. Så det er... Men man må jo være litt bevisst da. Og jeg har ikke vært bevisst på det heller. Jeg har bare tenkt en kalender, det står åpent. Og så har jeg ikke lagt sammen to og to. Hva betyr det hvis jeg er ute den kvelden? Presterer jeg like godt på jobb eller som mamma dagen etterpå da? Ja, nei, ikke hvis jeg kjører tre kvelder. Altså, ja.

Så det å ha så åpnet kalenderet som mulig og være litt realistisk på energinivå, det har jeg også byttet med. Takk for at du kom hit, Helene, og delte om din endring. For de som vil følge deg videre, kan du si hva Instagram-kontoen din heter? Yes, den heter Helene Jorum. Så det er som navnet mitt uten ø. Moderne media.

Nå er det kjempetilbud på kylling hos Ekstra! Neida. Det er jo ikke det. Jeg bare kødder med deg. Det er ikke tilbud på kylling. Det er ikke tilbud i det helt tatt. Det er ikke tilbud. Det er ikke tilbud på kylling. Kun ny, fast, lav pris. Altså billig kylling hele tiden. Og det er ikke kødd. Ja, gjør det billig hos Ekstra.

Hårtapp skjer før du merker det. Prøv Hair Luxus for ham. Norges mest solgte hårvitaminer for menn.

Godt man har Q-Bus.

Nævnt i episoden

Helene Jørum

Gjesten som forteller om sin transformasjon fra shopaholiker til minimalist, og hvordan dette har påvirket hennes liv og verdier.

Lise Vermli

Verten for podcasten Pengesnakk, som intervjuer Helene Jørum.

HelloFresh

En annonsør som tilbyr matkasser for enklere og sunnere middager, spesielt med vekt på grønnsaker.

Futurehome

Et smart hjemsystem og annonsør, nevnt for å spare penger på nettleie med sin strømkontrollpakke.

Zalando

En motebutikk på nett, nevnt i en kort annonse for å finne din stil.

Pengesnakk

Tittelen på podcasten der samtalen finner sted.

Vogue

Moteblad Helene leste da hun var en shopaholiker, symboliserer hennes tidligere interesser.

Podimo

En plattform for podkaster, annonserer for 'Mamma-chatten'.

Mamma-chatten

En podcast presentert av Podimo, rettet mot mødre for en inkluderende samlingssted.

Kirkens Nødhjelp

En organisasjon som ber om støtte til arbeid for rent vann, nevnt i en annonse.

Spar

En matvarekjede som annonserer for tilbud på varer.

Louis Vuitton

Et luksusmerke for vesker, nevnt av Helene som noe hun ikke lenger identifiserer seg med.

Celine box bag

En dyr designerveske Helene eide, nevnt som eksempel på hennes tidligere forbruk.

eBay

Nettbasert markedsplass Helene brukte for å kjøpe vesker rimeligere.

Beksøndegård

Merke på en praktisk og billig veske Helene kjøpte etter å ha solgt sine designervesker.

Lego

Helenes ektemanns hobby, nevnt i sammenheng med forbruk og sparing i familien.

Finn

Nettbasert markedsplass Helene og hennes mann bruker for å selge brukte ting.

Bokis

En tjeneste for salg av bøker, brukt av Helene for å selge ektemannens bøker.

Ekstra

En matvarekjede som annonserer med 'fast, lav pris' på kylling.

Hair Luxus

Et merke for hårvitaminer for menn, nevnt som annonsør.

Q-Bus

Nevnt kort i en annonse i sammenheng med Hair Luxus.

Minimalisme

Livsstilen Helene har omfavnet, med fokus på bevissthet rundt ting, tid og prioriteringer.

Dyrtid

Økonomisk periode med økte priser, en drivkraft for Helenes endring til minimalisme.

Inflasjon

Økonomisk fenomen som bidrar til dyrtid og påvirker husholdningers økonomi.

Leppeganspalte

Medfødt tilstand Helene har, som hun nå har akseptert og ser på som en del av seg selv.

Kapselgarderobe

Konsept for å organisere klær; Helene hadde en lignende ordning på grunn av overfylte skap.

Bufferkonto

Helenes nåværende økonomiske mål, for å bygge opp en reserve for uforutsette utgifter.

Strømkontrollpakken

Et produkt fra Futurehome designet for å hjelpe brukere med å spare penger på strømmen.

Nettleie

Kostnaden for å overføre strøm, et element man kan spare penger på med smarthusløsninger.

Hedvig Montgomery

Forfatter og familieterapeut, hvis bøker hjalp Helene med å forstå følelser i forbindelse med barn.

Deltagere

Vert

Lise Vermli

Gjest

Helene Jørum

Sponsorer

HelloFresh

Future Home

Zalando

Podimo

Kirkens Nødhjelp

Spar

Ekstra

Hair Luxus

Q-Bus

Point

Jeg hadde trodd at jeg elsket shopping.

Helenes erkjennelse av at hennes tidligere oppfatning av shopping var feilaktig.

Jeg brukte shopping som en mekanisme for å håndtere følelser, for å komme unna det jeg syntes var vanskelig. Håndtere uro, utålmodighet. Det ble en flukt, rett og slett.

En dypere analyse av shoppingens rolle som mestringsmekanisme.

Da turen var over, så la jeg ut alt jeg hadde kjøpt på senga, og tok et bilde av det, for å liksom samle opp... Og det var fulle dobbeltsenger med klær og stæsj.

En levende beskrivelse av omfanget av Helenes shopping.

Jeg ble sliten. Jeg blir ordentlig, ordentlig sliten etter en tur på byen... og trekke kortet. Og... jeg finner jo ikke noe. Jeg finner jo ikke glede her.

Helenes oppdagelse av at shopping tømte henne for energi og glede.

Færre ting, det å ikke ta inn nye ting, men også å begynne å selge ting... fikk jeg kjenne på det å ha færre ting og hvilken letthet og etter hvert lykke som lå i det å ikke håndtere masse eiendeler hjemme.

Beskrivelse av den positive følelsen av å redusere materielle eiendeler.

For meg å ha på sminke, det var en maske. Smilet mitt var aldri helt ekte. Jeg var så redd for å ikke bli likt hvis jeg viste meg som den jeg var.

Helenes personlige refleksjon over sminke som et skjold mot usikkerhet.

Minimalisme for meg er at jeg er bevisst på alt jeg fyller livet mitt med. Så nå har vi snakket en del om ting og om kjøp, men det handler også om planer, avtaler, forventninger til meg selv.

Helenes utvidede definisjon av minimalisme utover materielle eiendeler.

Det er ikke et kjøp der ute som vil løse det for meg. Det vil gå over med tid. Så aksepterer vi det.

En kjernefilosofi om å møte følelser fremfor å unngå dem gjennom forbruk.

Det var ingen som ba meg om å se perfekt ut på jobb. Det var ingen som brydde seg.

Erkjennelse av at mye av presset om å fremstå perfekt var selvpåført.

Påstande

Det ble gaver. Det var en lett måte å få Helene til å slutte å være lei seg. Så det var jo gjort i beste, beste mening... Men det skapte også en uvan i meg som var med meg i mange, mange år.

Helene knytter sin shoppingatferd tilbake til en barndomserfaring med gaver som trøst.

Jeg var ikke god nok i kraft av den jeg var, og dekket opp med dyre klær og vesker og mote, sminke og hår.

En sterk påstand om usikkerhet som drivkraft bak hennes tidligere overforbruk.

Når noen sier at designvesker kan være en investering... så stiller jeg meg ikke bak det.

Helene tilbakeviser den populære oppfatningen om at designvesker er en god investering, til tross for at hun selv har solgt noen med fortjeneste.

Det har jo blitt avslørt at ganske mange vesker i dag, de lages, ja, det står Made in France eller Made in Italy, men det er kanskje bare det siste lille stempelet de satte på der, og så ellers er det laget på en fabrikk i Kina.

En kritisk påstand om produksjon og merking av luksusvarer.

Jeg tror at det kanskje finnes en eller to andre kvinner der ute som tar på seg denne masken hver dag, fordi at de kanskje ikke har lyst til å vise sitt egentlige jeg. Men vi er alle vakre som vi er.

En påstand om en utbredt årsak til sminkebruk, etterfulgt av en filosofisk påstand om selvaksept.

Jeg har jo faktisk hatt en avhengighet når jeg måtte skjule kjøpene mine.

Pengesnakk feirer 10 år, og i denne episoden går jeg tilbake til2015 og finner 20 tips fra meg selv for å hjelpe meg gjennom periodenmed lite penger som jeg er i nå. Deler også noen tanker som gjør detenkelte for meg å trives med lavt forbruk. Vil du prøve de samme?Følg meg på instagram: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Loader