Nei, det er mye jeg kan si der, men la oss hoppe inn på dagens prat da. Ja. Vi må si velkommen til begge to. Takk. Jeg er faktisk litt spent, ja, og det er lenge siden jeg har vært så spent før en podcast, for dette er liksom plankekjøring blitt for meg, det er liksom en jobb. Men nå har jeg sagt, faen, det er et nytt format, vi skal ha en debatt, og jeg har forberedt meg på en ny måte, jeg må skrive ned masse greier. Du måtte rett og slett gjøre det litt ordentligere. Ja, jeg har jobba. Ja.
Tror du jeg har jobbet, folkens? Ja, men det er bra. Vi gleder oss. Så satt jeg i går og skrev etter meg. Har jeg Marit Kolon, Linda Kolon, og så har jeg kanskje noen morsomme vitser inni meg her, kanskje for å bryte opp stemningen litt. Ja, det håper jeg du har. Men takk for at dere begge er her.
Veldig bra at vi fikk det der. Dere har jo superdravel begge to. Det var jo ikke bare bare å finne plass i kalenderen her. Så jeg setter pris på at vi får det til, og at dette kan bli en spennende prat. Noe annet enn kanskje debatten med Solvang. Alt det han gjør, men dette her... Her skal vi ikke bytte ut debattantene midtveis og hente inn noe nye og runde... Du får mer enn fem minutter å prate på, da. Ja, og det er veldig greit. Her kan vi forklare litt og diskutere...
Gjennom hele problemstillingen. Og dere har begge vært hos Solvang også, dere kjenner det lightning-formatet i mange bedre ord. Så ja, for de som har skrudd inn her, vi satser jo på høyt her at dette går viralt. Så det er masse nye lyttere som verken kanskje har hørt deg hos meg før, og du hadde jo besøk hos meg tidligere i år. Ja, det var før sommeren.
Så kan vi ikke bare ta en kjapp introduksjon. Du representerer jo helsedirektoratet i dag, Linda. Ja. Så litt kjapt om bakgrunnen din og hva du gjør. Ja, jeg jobber jo som divisjonsdirektør, har ansvar for folkehelse og forebygging i helsedirektoratet. Det betyr at jeg også har ansvar for kostrådene og alt det vi gjør på ernæring og kosthold.
Jeg har bakgrunn både fra matvarieindustrien, og jobbet der ganske lenge, og har erfaring med og kjenner til hvordan man tenker i bransjen, og det kan være veldig greit når jeg nå sitter ofte på den andre siden av bordet. Er det så kynisk som mange vil ha til? Nei, det er ikke det. Jeg tenker at vi lever i en litt annen verden her i Norge, men jeg tenker nok at i Europa så er det nok
på mange måter, i hvert fall blant noen av aktørene, sånn som du tenker det. Men så har jeg en bakgrunn også fra Universitetet i Oslo, har jo en doktorgrad i ernæring, har forsket på fett, hjertekarsykdommer og overvekt, ned på molekylære nivå, og på...
På rottenivå, altså jeg har en del rotteliv på samvittigheten, som jeg pleier å si. Men dette begynner jo å bli ganske lenge siden, sånn at forskning er jo ferskvare. Det vil ikke si at jeg ikke følger med på det nå, men jeg er jo ikke så dypt nede i det nå som jeg var når jeg jobbet som forsker på universitet. Men savner du å kverke de rottene tilbake? Jeg savner ikke å kverke rottene, men jeg savner noen ganger å få lov å fordype meg ordentlig i litteraturen, gjøre studiene. Det er sjelden jeg har
bli så fornøyd på jobb, som jeg husker når jeg jobbet på labben, og du så et resultat etter flere uker eller måneder med jobbing, og så var det sånn, oi, dette funket. Her har vi faktisk en effekt. Og de gangene, de var så utrolig artige, men så var det jo veldig mange ganger som du, ofte at vi så noen resultater på noen lapper hvor vi fremkalte ting og sånn, oi, her hadde det ikke fungert, ikke sant? Så du har jo mange nedturer, men de der opp
Hjelpsturene oppveier jo for alt det. Så den følelsen savner jeg jo. Det er ikke så ofte du har akkurat det i byråkratiet. Nei. Det vil jeg vel påstå. Ja, det er det sagt. Men sånn rollen din i helsedirektoratet, det vi ser fra fagmiljøet og fra publikum, så er du den som formidler de nye kostrådene. Er du som den offentlige personen, så å si, for helsedirektoratet på akkurat disse tingene?
Ja, det er jeg. Så jeg har jo ansvar da, som jeg sa, på folkehelse og forebygging. Så hos meg så ligger både kosthold, og der er det mye oppmerksomhet på det i media, men så har jeg også ansvar for tobakk, alkohol, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus, veldig mye annet.
Men det er jo mye medieoppmerksomhet på kosthold. Men det er jeg som er talsperson for de områdene som jeg har ansvaret for. Blant annet var det noen kommentarer her på hva vi hadde på et internseminar i helsedirektoratet i dag, og da var det om kokain. Det ligger også hos meg. Så det er jo en bredde. Sånn at det er fra kosthold og ultraprosessert til...
heroinassistert behandling. Men vi tar bare en liten bit av det. Detaljene her, jeg må jo sette meg litt inn i. Jeg kan jo ikke gå dypt i detaljene på direkten hele tiden, men jeg har et ganske bredt område. Og litt overordnet så kan jeg jo si at i vår divisjon så jobber vi for at folk ikke skal havne hos fastlegen og på sykehusene. Og så får vi jo ikke helt til det. Men det er jo litt den der overordnet fokus på folkehelse og forebygging.
Det er en spennende hverdag da, med karbohydrate klokka 10 og kokain klokka 11. Det er en spennende hverdag. Ikke så mange nøftelansatte som har den variasjonen der da. Aldri en kjedelig dag i byråkratiet i helsedirektoratet, det er det ikke. Marit, du har jo vært her mange ganger, mange kjenner ut til deg, og første gang du var her så kom du med...
glutenfri øl, var det det? Ja, jeg visste jo at her var det... En bajas podcast du skulle... Her var det bare å leke eller tute med de ulver man er iblant. Ja, og så ble det så bra, så overraskende bra, tenkte jeg. Kan du tro det? Og vi drakk bare en øl. Ja, vi gjorde det. Så det var ganske moderat. Det var helt innenfor...
Ja, i henhold til folkehelse. Jeg tror vi faktisk aldri har introdusert deg ordentlig i podcasten før. Vi pleier jo bare å begynne å prate. Ja, vi pleier bare å begynne å prate, og gjestene vet som regel ikke at vi er i gang en gang. Det er jo litt av sporten i det, men i dag skal du få lov til å introdusere deg formelt. Ja, ikke sant? Det var kanskje på tide. Nei, men i sånn fagrelatert. Jeg har jo en utdannelse i matvitenskap,
fra NMBU, og så en videre utdannelse, altså en mastergrad i ernæringsbiologi fra Universitetet i Oslo, så jeg har også trukket i gangene der. Har også en del dyreliv på samvittigheten faktisk. Det var fra mastergraden min. Men det var mus som fikk unngjelde der. Og så har jeg jobbet...
Jeg har jobbet litt i kreftforskning, altså grunnforskning innenfor kreftforskning. Var der en stund og lært mye relevante teknikker og slike ting som er et godt grunnlag for å forstå den forskningen vi også bruker i næringsforskningen. Og så havnet jeg etter hvert i undervisning. Så det er jo det jeg jobber med nå. Så jeg jobber som høyskolelektor og har også en del av stillingen min er forskning.
Så jeg jobber med undervisning og forskning på Oslo Nye Høyskole. Og så har jeg i tillegg grafset til meg en slags posisjon som en som driver med folkeopplysning innenfor ernæringsfaget. Mange vil jo si at jeg utfordrer en del folk.
etablerte oppfatninger om kosthold og ernæring. Og hvordan vi skal tenke på mat, tror jeg kanskje er mye av det som er greia der. Det er veldig oppklarende, for jeg tror veldig mange som følger deg tenker jo at du bruker sikkert 80% tid på Instagram og skriver bøker, men det er vel kanskje nærmere 15-20%, så det er motsatt?
Ja, absolutt. Jeg bruker ikke egentlig så mye tid på sosiale medier, selv om det kanskje kan til synelatende se sånn ut. Tiden min bruker jeg jo åbensakelig på jobben min. Så det andre må jo skje litt sånn innimellom, men det er klart man har luker i hverdagen hvor man kan
kan vi nå jobbe med andre ting og skrive litt her og skrive litt der. Veldig mye av disse tingene jeg skriver, der kommer jo som et resultat av at jeg jobber med problemstillinger, leser meg opp på dem, og så går det å kverne i hodet ofte, så har jeg da, mens jeg dusjer, så tenker jeg på dette innlegget, hvordan skal jeg skrive om dette, hvordan skal jeg formidle om dette, og så plutselig så har jeg det egentlig ferdig skrevet i hodet, og da er det bare, blom, får det ut. Så det kommer med veldig ujevne mellomrom da, ettersom hvor mye annet som ligger i
og venter på at det må skje. Ja, ikke sant? Men dere mottar jo på en måte litt pepper fra litt ulikt hold, men begge jobbene deres er jo veldig sette seg i nesten i sånn kampsonen, om det er det ene eller andre siden. Linda med Kosterådene nå sikkert har hatt mye møtebevis som et foredrag, ting i inboxene jeg aner ikke.
Og du, og bare ta, Marit, med sist du var her, så hadde du en liten rant om proteinpulver, som jo han, som han, Instagram-klipperen min, han tok jo vekk konteksten i forkant da, så det ble en ordentlig sånn, det ble en god gammel 20-sekunder rant, og jeg tror jeg aldri har sett
Proteinpulvermiljøet i Norge er så iltre. Så den har gått sånn 200-300.000 på Instagram, og da har den sikkert gått det samme på Facebook og YouTube. Så du får, jeg tror det er, du har ganske mange fans og tilgjengeligheter, men du får også jævlig mye pepper.
Ja da, og det står jeg veldig godt i. Det er noe av det man må bare gjøre når man setter seg ut i en sånn posisjon, så må man rett og slett gro seg tykk hud. Ja, det må du. Og la det prelle litt i rannet. Jeg lar meg ikke såre eller fornærme av personer som ikke jeg vet har
besitter den samme innsikten som det jeg gjør, for det handler jo noe om det, ikke sant? Og jeg skjønner jo hvor dette her kommer fra, ikke sant? Hvis man er veldig opptatt av en eller annen spesifikk ting, og det er en viktig del, det blir nesten en del av identiteten, ikke sant? Det vi spiser, og hvis man da er opptatt av
løfte vekter og spise proteintilskudd og noen kommer og trekker dette her i tvil, så skjønner jeg at noen kan reagere på det. Men jeg tenker jo at når sånne ting oppstår, så forteller det meg at her er det noe viktig. Når det virkelig vekker så mye følelser, så rører man med noe. Det er akkurat det jeg tenker. Som man trenger å snakke mer om. Og jeg har jo formidlet mer om dette her i etterkant og begrunnet mer hvorfor jeg sa det jeg gjorde. Som du sa, konteksten var jo klippet vekk.
Så det fremstår jo som bare en sånn helt løsrevet påstand. Jeg hørte at jeg kastet klipperen min under bussen her nå. Jeg skjønner jo at folk kan fyre seg opp litt, men det var ikke sånn at, altså når jeg kommer med sånne type uttalelser, så er jo ikke det bare noe jeg finner opp der og da. Da er jo det basert på hva
mye research på det feltet. Nei, men absolutt, man stiller seg til forhug, så fortaler det da. Vi stiller oss til forhug, og jeg tenker, det er jo fordi at alle spiser, alle har et forhold til kosthold og mat, ikke sant? Ja, ja.
Og så må vi bare få litt tykk hud, og jeg tenker, jeg leser ikke kommentarfeltene, altså det er ikke noen grunn til at jeg trenger å gjøre det, der får man jo kommentarer på alt fra hvordan man ser ut til, glemte man et punktum eller sa man et feil ord? Ja, ikke sant? Men det er jo et engasjement rundt det, og det er jo veldig bra. Altså sånn at når vi er ute og uttaler oss, så er det jo
Det er jo mange som ønsker å være med i diskusjonen og mener noe, og jeg tenker at det er sunt for ernæringsfaget. Men så synes jeg jo at det er viktig at vi fra myndighetene også er til stede. Det er jo derfor jeg har nå brukt mye tid på dette. Fordi at vi har, vi blir jo litt beskyldt for å sitte på kontoret vårt, ikke sant? Lage retningslinjer, anbefalinger, ja, men er man der ute og
deltar i diskusjonen, prater vi med folk, og jeg tenker at vi må ha en stemme i den diskusjonen som er. Og det er nok kanskje litt uvant at byråkrater er så tett på, men jeg tenker det er mange som setter pris på det. Jeg liker det veldig godt. Fordi det er jo et problem med mange andre typer byråkrater, og helsedirektoratet har jo siste årene vært nettopp det til forskjell for mange andre departementer og direktorater og den type ting, så
synes jeg det er en endring i hvert fall der da, til det positive og så er det veldig mange andre offentlige institusjoner som aldri møter opp, og det er der det dårlige stempelet kommer litt fra, tipper jeg. Ja, ikke sant? Og jeg tenker så lenge vi kjenner rollen vår, hva kan vi kommentere, og på hvilke måter altså, hvilke hensyn er det vi skal ta, så tenker jeg at det er bare bra at vi er ute i media, synes jeg. Ja, absolutt. Så
Men jeg husker det var en Dags 18-sending, og litt artig, for da var det en dame som tok opp dette, at det er så stor forvirring på kostholdsområdet. Hvis du googler eller søker på hva er Sundt Kosthold, så får du opp utrolig mye forskjellig. Så et av innspillene fra henne var jo at man kan ikke helsedirektoratet gå ut og kvalitetssikre alt som kommer ut. Så sier jeg, jo takk for tilliten, men det har jeg dessverre ikke mulighet til. Vi har nok ikke ressursene til det, og jeg tror kanskje mange også ville...
ikke satt helt pris på at vi skulle være en sånn der kommet med rødt og grønt på er dette her en sann påstand eller ikke? Jeg tror ikke vi skal overstyre ytringsfriheten der, eller vi mente vel mer at vi skulle da si noe om hvordan er dette i forhold til kunnskapen og sånn. Men det jeg tror nok er å trekke det litt langt, men i hvert fall å delta i de diskusjonene som foregår, tror jeg er veldig viktig at vi gjør. Absolutt.
Ok, la oss kaste oss igjen i det her da. Og vi begynner egentlig bare med mottakelsen av de nye kostrådene som ble offentliggjort under Arndalsuka i august. Hvordan gikk det forresten? Var det temperatur da, eller gikk det veldig greit? Under selve fremlegelsen så var det ikke så veldig mye temperatur, men det var jo stinbrakke. Møtelokalene ble jo stengt et kvarter før vi startet. Det sier litt om...
jeg var på et annet arrangement så jeg fikk ikke vært med men jeg synes jo det er litt kult at det er veldig mye engasjement for Kostråd det var jo så mye oppmerksomhet sånn at det var jo et stort lokale og veldig stor oppmerksomhet og veldig mange som kom så mange fulgte det jo digitalt
Så jeg synes det ble en bra lansering. Det var mye mediedekning den samme dagen og ukene som fulgte. Og så vil jeg vel kanskje si at mesteparten av debatten var vel i perioden fra vi fikk det kunnskapsgrunnlaget som vi har unnsakelig benyttet av denne NNR-rapporten, og frem til kostrådene ble lansert. Da var det jo veldig, veldig mye støy.
Og så var det nok kanskje litt mindre i etterkant, og det er veldig bra. Men det tror jeg nok også er på grunn av at vi hadde en ganske inkluderende og åpen prosess under revideringen av rådene. Og så har man jo selvfølgelig delt i meninger om hvor inkluderende det har vært, men altså relativt inkluderende, vil jeg si.
Men la oss begynne med, hvorfor tror du at det har vært så mye kritikk og kontroverser rundt akkurat disse nye kostrådene som kom nå? Nei, altså det er jo stort sett kritikk og kontroverser også når jeg legger frem utviklingen i norsk kosthold. Hvordan står det til, ikke sant? Hva spiser vi mer og mindre av, for eksempel?
Sånn at, og nå når vi da skulle revidere rådene og utforme de på nytt, både kutte ned på antallet, og se på hva er det den nyeste kunnskapsgrunnlaget sier i forhold til både mengdeanbefalinger og formuleringer, så blir det jo mange interesser. Og det blir mange meninger i forhold til hvordan har man vekta ulike studier opp mot hverandre.
og hva er det man da kommer fram til overordnet. Så jeg tenker det er helt naturlig, og det er bra at det er en diskusjon på det,
Og så har det nok vært en del forvirring i forhold til, spesielt etterpå om kostrådene dekker næringsstoffanbefalingene. Det var det en forvirring på, både før kostrådene ble lansert, men også nå i etterkant, senest nå de siste ukene, så har jo Animalia vært mye på å ha sagt at «følger du kostrådene så får du ikke dekket næringsstoffbehovet».
som vi også har vært ute og sagt at her har man lest rapportene litt feil. Så det har nok vært noen misforståelser i forhold til hvordan man skal bruke ulike rapporter, og så prøver vi da å være ute og si at ta det med ro, dette har vi ivaretatt. Jeg kan komme mer inn på akkurat denne rapporten etterpå hvis vi skal borre litt i det. Det gjør vi helt sikkert. Ta deg med helt overordnet på det generelle rapportet.
Er du imot ideen av nasjonale kostråd, og at staten skal fortelle oss hva vi skal spise? Da... Hvor mye tid har vi til det, håper jeg. Jeg tenker jo at det er bra med noen råd.
hvordan vi skal, eller bør leve livene våre for å holde oss friske. Jeg har jo tatt til ordet for at jeg tenker at vi trenger helseråd, som er litt mer dekkende, fordi det er mange sånne grunnpilarer i dette her med helse. Så nå gir jeg en liten utfordring. Det er sånn, vi gjør så godt vi kan, men gjør mer. Det er ikke alltid så veldig takknemlig, men jeg tenker at vi også trenger råd om for eksempel stress, søvnforskning,
søvn, sosiale relasjoner men vi trenger også råd om kostnadshold og selvfølgelig fysisk aktivitet jeg tror vi trenger noen råd og vi trenger i hvert fall noen overordnet råd så det synes jeg er en god idé
Og uenigheten ligger kanskje i akkurat hvordan de skal, altså i hvor stor grad skal vi styre folks kosthold, altså detaljestyre og si nøyaktig hva man skal spise. Der har jeg en helt annen tilnærming enn det helsedirektoratet velger. Jeg tenker at vi kunne hatt mer...
råd om hva som er næringsrike matvaregrupper, altså det på en måte er selve tilnærmingen. Dette her er
Du kan bruke til å sette sammen kostholdet ditt, og så må du sette sammen kostholdet selv etter dine egne preferanser og eget behov osv. Vi må ta inn det perspektivet med hvem er det som skal spise? For det er så stor forskjell på en toåring og en aktiv...
17-årig jente som skal både vokse fortsatt og trene, og så har du kanskje litt mer stillesittende personer litt lenger opp i året som har sine behov igjen, og så har man eldre som har sine behov. Det er jo ikke sånn at det står i kostnader at man ikke kan tilpasse, selvfølgelig kan man tilpasse, men jeg tenker at det er
at de har en ganske stor grad av standardisering, hvor
folk skal, eller blir rådet til å spise mye det samme da. Jeg tenker at vi må tilpasse mye mer. Så du har råd til at det er en one size fits all type greie? Ja, jeg har jo tatt i ordet mot disse spesifikke mengdeanbefalingene at det skal være akkurat så og så mye av det og det og det og det, og synes at det ikke... Jeg tror ikke at det er så veldig hensiktsmessig da. Jeg mener at vi bør gi råd om hva som er bra mat, og hvordan...
også selvfølgelig dette her vi kommer til å komme inn på dette prosesseringsperspektivet men hvordan skal man ivareta matens kvalitet i det man spiser det mener jeg er et mye viktigere premiss enn å fortelle folk akkurat hvor mye de skal spise av forskjellige matvarer da men hvis jeg kan bare ta og svare litt på dette her, for jeg tenker det er jo en av jobbene våre som helsemyndigheter å gi ut anbefalinger og råd basert på den dokumentasjonen vi har, ikke sant?
Sånn at vår rolle her er å se på hva forskningen sier, og formidle det sånn at alle kan ta bevisste valg. Og så er det viktig å huske på at kostrådene er ikke lov og forskrift. Det er ikke noe jeg pålegger deg å spise 800 gram frukt og grønnsaker hver dag, men vi sier at forskningen viser at dette er hensiktsmessig i forhold til en god helse. Da er det vår jobb å formidle det på en forståelig og...
forhåpentligvis også motiverende måte. Og så er det litt sånn, vi snakker nok om de ulike lagene i kostrådene, fordi at når Marit sier at det er mengdeanbefalinger, ja, det er mengdeanbefalinger når du går ned og leser begrunnelsen i kostrådene, men når du ser på de enkelte kostrådene som formidles til folk flest, mann i gata, så står jo ikke 350 gram kjøtt for eksempel, da står det begrens heller kjøtt,
og spis heller bønner og linser og spis heller fisk, ikke sant? Så kostrådene som de har utformet gir en retning på hva er det dokumentasjonen sier at vi skal spise. Og så er det ganske mange ulike typer
kostholdsmønster som kan være innenfor kostholdene, sånn at det er hovedsakelig plantebasert. Hvis du ser på bare overskriftene, det er jo det som er rådene til befolkningen, så er de ganske retningsgivende uten å være for teoretiske og for detaljerte. Men så må vi huske på at kostholdene brukes jo også på institusjoner av
Det er personer som skal beregne menyer og sånn, og da må man også der man har dokumentasjon komme med mengdeanbefalinger. Men hvis man ser på kostrådene så ser du at 350 gram kjøtt står ikke i kostrådet, men det står når du går i lagene under for å se på begrunnelsen og dokumentasjonen.
Så det er litt sånn forskjell på hvordan, til hvem bruker vi hva? Det er litt viktig. Og så er det jo viktig for oss at dette henger sammen selvfølgelig, ikke sant? Og når vi da gir ut råd, så er det jo fordi at vi vet at et sunt kosthold er viktig for god helse.
og et usundt kosthold det motsatte, og da er det jo jobben vår å si ut fra den beste oppsummerte forskningen per nå, så er det dette vi kan si. Så den kritikken som har kommet om at kostrådene er for absolutte, de er for nøyaktige, de er dogmatiske, den er ikke du med på? Da går man jo, eller det jeg prøver å forklare er at hvis du leser kostrådene
Enkelt satt opp, så er det ikke der noen mengdeanbefalinger, men det er det hvis du begynner å dykke ned i det og se hva dokumentasjonen sier. Og da kommer vi med anbefalinger der dokumentasjonen er god nok for å gi det. Og så kommer vi også med mengdeanbefalinger i forhold til de næringsstoffene hvor vi vet at det har en effekt på forebygging av de store folkesykdommene, disse ikke-smittsomme sykdommene.
Til grunn, Marit, er kostrådene så absolutte som kritikerne skal ha det til? Ja, jeg mener jo at det er det. Og det er jo nettopp derfor at jeg hadde ønsket meg kostråd som da bare egentlig gir råd om matvarugrupper og spiser fra de matvarugruppene, både plantemat og animalsk mat, og kombinere det til måltider som...
Ja, som inneholder så mange som mulig av disse forskjellige matvarugruppene, at det er det som vil egentlig gi et godt kosthold totalt sett, og at man kan da velge selv ut fra både preferanser og behov og slike ting, og at jeg mener jo at det er nettopp...
nettopp det at det gis mengdeanbefalinger som skaper et inntrykk av at det finnes et fasisk kosthold. En ting er jo hvordan helseryktet ønsker at folk skal lese disse overskriftene og jobbe etter dem, men en annen ting er jo hvordan dette faktisk formidles
når kostråd blir omtalt, for eksempel i mediene. Og jeg mener jo at den måten å omtale maten på, med spesifikke mengdeanbefalinger og så videre, det fremmer en oppfatning om at det finnes et fast kost, og dermed så vil folk i større grad etterspørre, ja, men hvordan nøyaktig skal jeg spise? Og det er egentlig det jeg ønsker å få folk vekk fra, en sånn, ja, men det er ingen anbefaling
Nøyaktig fasit. Det er ikke sånn at i det du klokker inn på 90 gram fullkorn, så kommer helsa di automatisk, på en måte. Men sånn oppfatning virker det som om veldig mange har. De etterspør helt nøyaktig informasjon om hva man skal spise, og akkurat hvor mye. Fortell meg akkurat hvor ofte jeg skal spise, akkurat hvor mye jeg skal spise. Jeg tenker at vi burde formidle at det er ikke sånn vi mennesker er ment til å spise. Vi har opp gjennom vår ...
og vår historie aldri hatt sånne spesifikke angivelser av hva vi skal spise. Også hvis man ser tilbake til et tidspunkt hvor vi ikke hadde disse helseproblemene som vi har som befolkning i dag, det var jo ikke sånn at mine besteforeldre for eksempel gikk og målte og veide og telte og liksom...
monitorerte kostholdet sitt og prøvde å klokke inn på spesifikke mengder. Jeg mener at det ikke er en bra måte å spise på, og
Jeg ser at folk har en tendens til å gå etter en sånn, de ønsker en sånn oppskrift, og mediene også er med på å fremme at det finnes et faset kosthold. Så jeg ønsker at vi skal avlære det der. Men det siste kan vi nok være helt enige om. Vi opplever også at journalisten ofte setter det litt på spissen, og så bidrar diskusjonen og ulike aktører litt til det, og så er det mange som ønsker
akkurat hvor mange brødskiver og sånn man skal ha hver dag, som vi sier, nei, det er ikke det kostrådene er. Vi måtte bare finne frem kostrådene, for det er litt sånn greit å kanskje lese opp hva som faktisk står der, fordi at det første kostrådet har et variert kosthold, velg mest mat fra planterike og spis med glede.
Det er kostrådet hvor det ofte kommer opp at vi har veldig mye mengdeanbefalinger. Kostrådet er velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. Jeg tenker dette er kostrådet som peker retning på hva er det forskningen sier. Det er ikke noe du dør i morgen hvis du ikke spiser 90 gram fulgkorn. Det er ikke noe her om...
om akkurat mengdeanbefalinger på kjøtt, som jeg sier, de er lagene under, og kostrådene har mange effekter, og de brukes av ulike profesjoner. En ting er hva vi formidler til folk flest, ikke sant? Og det er de rådene som er, de enkle rådene, som sier noe om at dette er essensen i et sunt kosthold, og så kan man gjøre mange valg innenfor det. Og så står det jo mer detaljert da på Helse Norge, ikke sant? Så kan du se, ja, men
Hvis jeg vil ha fullkorn, hvor finner jeg fullkorn? Så går man inn der og ser, ja, her er det en oversikt, og så kan man søke videre. Men i kostrådene er jo ordlyden, og da ser jeg det for, jeg er jo en forbruker, vanlig fyr, nok så vanlig fyr da, og da står det jo spesifikt i rådene,
at mengden spiseklart rødt kjøtt, og her er ordlyden, bør begrenses til 350 gram rødt kjøtt per uke eller lavere. Og så for meg som leser av rådene, og dette her er disse ukompliserte oversiktene som alle kan google seg frem til på veldig enkelt, og det er ikke inne i noe studie, ikke noe inne i noe tung materie der, og der står det jo at
Den ordlyden her bør begrenses til 350 gram. Det er jo veldig spesifikt. Ja, men som jeg prøver å si, så er kostrådene bygget opp sånn at det er flere lag av de avhengige. Noen ønsker de overordnede rådene, som er de jeg refererte til her.
Noen ønsker mer, ja hva vil det si? Jo, da vil det si maks 350 gram. Så vil andre igjen ha, ja men hvor kommer den dokumentasjonen fra? Ja, da går du enda lenger ned i dokumentet, ikke sant? Så dette er jo en digital publikasjon som er bygget opp sånn at jo mer informasjon du har lyst på, jo mer finner du til et visst punkt da.
Sånn at rådet på kjøtt er ikke det du sa nå, men det er den teksten som kommer under der igjen. Rådet er dette som jeg sier, velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Jeg måtte ta med, jeg husker jo ikke ordlyden akkurat i detalj, men jeg tenkte det kan være greit å gjenta det, og det overordnede rådet er jo det første, ikke sant? Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planterik og spis med glede. Jeg rommer ganske mye, og jeg tenker det er veldig lite pekefinger å si noe om
hva man bør tenke på. Kan vi pirke litt i det? Hvorfor har det vært så viktig å få ned mengden med rødt kjøtt? Hvorfor den begrensningen? Kan vi gå litt inn på det? Det kan vi gå inn på. Det har vi jo diskutert mange ganger. Og der er det, altså når vi råd, så er det jo basert på kunnskapsoppsummeringer. Hva sier forskningen om ulike matvarer og helse?
på ulike næringsstoffer og helse. Og det er en kombinasjon av de to tingene som vi vekter. Vi må jo se helhetlig på dette. Det er det sånn at rødt kjøtt øker risikoen for ulike kreftsykdommer, og det øker risikoen for hjertekarsykdommer. Det er veldig godt dokumentert. Det er den dokumentasjonen vi må forholde oss til. Og så må man da se på en
skal vi da anbefale kjøtt i det hele tatt, eller skal vi si null? Men så vet man i tillegg at kjøtt bidrar også med positive næringsstoffer, og da må vi jo vekte dette opp mot hverandre og si på, skal vi da si en viss mengde, hva sier forskningen i så fall på det? Og veie da positive ingredienser fra kjøtt opp mot krefterisiko som også er forbundet med kjøtt.
I de tidligere kostrådene så hadde vi jo maks 500 gram. Nyere forskning, og det er jo det denne NNR-rapporten har gått igjennom, alt tilgjengelig
god forskning på området. Og da oppsummerer man med at det burde begrenses ytterligere fra tidligere 500 gram per uke til nå 350 gram. For nå har man studier og forskning som er enda tydeligere og enda sikre enn man har vært tidligere. Og så vet jeg jo, for denne debatten har jo vært, det er jo denne debatten som har vært de siste to årene, og så vet jeg da at noen spørsmål stiller noen av de studiene som er inkludert,
Men for oss er det jo viktig å se på, altså vi er avhengig av å se på de store kunnskapsoppsummeringene når vi som helsemyndigheter gir råd til en hel befolkning, så må vi ikke se på enkelstudier, men vi må se på kunnskapsoppsummeringer som er gjort og som er fagfølgevurdert. Og det er jo det vi har gjort her. Og så kommer det opp da at ja, men
Dette skal vektes sånn, dette skal vektes sånn. Men vi lytter da til de fagmiljøene som gir oss råd, og så ser vi jo at det vi sier på rødt kjøtt er veldig sammenlignbart med alle andre land. Nå har vi vel en litt høyere anbefaling enn
flere andre land har sånn som Østerrike gikk vel nylig ned til, nå husker jeg ikke om det var 100 eller 200 gram i uka, i hvert fall vesentlig mindre enn det vi har Ok, Marie, spise mindre rødt kjøtt er det et råd som nordmenn bør følge, synes du?
Det kommer litt an på hvor mye rødt kjøtt de spiser fra før. Se på meg. Man blir jo fort mistolket og misforstått når man snakker om sånne ting. Jeg er jo ikke en sånn som mener at alle skal spise så mye rødt kjøtt som mulig, eller kjøtt som mulig i det hele tatt, men jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal ta vekk
for mye av den veldig næringstette maten. Og da er jo kjøtt blant det absolutt mest næringstette vi kan spise. Og det vi også...
bekymre oss litt for er at det kanskje er de som trenger det aller mest som faktisk tar vekk mest av det og at det kanskje er veldig skjevefordelt og det er jo en grunn til altså det er jo selvfølgelig en grunn til at når disse nye kosterådene har blitt utarbeidet og særlig disse nordiske som Linda nevner det har vært mye debatt rundt det så er det noen temaer som utmerker seg som de som blir debattert mest og kjøttet er jo et av dem
Og så kan man jo spørre seg, hvorfor er det egentlig sånn? Og jeg mener jo at de som har vært med i denne debatten, inkludert meg selv i Norge, er ikke noen sånne forkjempere for at folk skal spise så mye rødt kjøtt som mulig. Det vi reagerer på er jo evidensgrunnlaget og tolkningen av det, og hvordan vi mener at det blir gitt råd som ikke henger sammen med evidensgrunnlaget. Så det er jo det som har skapt denne debatten,
Og særlig i forbindelse med at rådet da ble mer konservativt, at man skulle gi råd om å gå ned på mengden. Så det er jo mange ting som ikke stemmer helt, eller som skurrer ganske mye i selve denne prosessen med å oppsummere kunnskap, og da oversette det til kostråd. Så det er jo det som har skapt debatten der. Fordi at hvis man da ser på disse artiklene som har gått inn i vurderingen, for det første så har det jo blitt gjort
Det ble laget en sånn bakgrunnsartikkel, som det kalles, til NNR.
Som er forskere, typ som jobber i grupper, og så det der det begynner. Ja, og dette var standardprosedyret på en måte for alle disse kapitelene som ble utarbeidet i NNR. Da var det typisk to forfattere som fikk rollen å summere, hvor står vi her nå på kunnskapen? Og så var det typisk to til tre fagfølgevurderere som skulle vurdere det faglige innholdet, og så ble dette her etter hvert til en, det vi kaller en bakgrunns...
Den jobben de fikk, oppdraget de fikk i forbindelse med NNR, det var å vurdere det vi kaller for kolorektalkreft. Så det er kreft til både tyktarm og endetarm sett på sammen. Det er det som er innholdet i den bakgrunnsartikkelen.
Og det er det som er omtalt. Vi kaller det for helseutfall. Hvilket helseproblem er det vi studerer? Så er det jo da kolerektalkreft som er greia. Det som vi fagfolk reagerer på, er at når man skal sette dette veldig konservativt i rådet, så går man vekk fra det opprinnelige helseutfallet som var studert, og så sier man at nå ser vi bare på tyktarmskreft.
Og så finner vi da, bruker vi da en analyse fra en helt annen rapport som egentlig ikke er inkludert i disse
hovedkildene som skal brukes i utarbeidelse av kostrådene, og så plukker man ut den analysen og så sier man ja, den bruker vi som grunnlag for å sette dette rådet, og det er det vi reagerer på da. For hvis man ser på faktiske, ser på disse andre studiene som faktisk har omtalt kolorektalkreft, så finner man jo da, for eksempel fra World Cancer Research Fund, som er en av de store autoritetene på dette området her, finner man jo da ikke en statistisk signifikant sammenheng for at rødt kjøtt
kolorektalkreft ved et inntak på 700 gram i uka og det er dermed eller det er derfor vi er mange som viser eller som mener at dette rådet er antagelig satt alt for strengt og at vi ikke egentlig har evidens som backer opp at det skulle være så strengt og da blir man jo litt sånn
stuss på, ok, med noen temaer så gis det veldig, veldig strenge råd på egentlig veldig usikker evidens, mens vi vener at for andre temaer så blir det ikke gitt råd på en mye sterkere evidens, så det er det som er noe av... Nå må vi bare rydde litt, fordi at nå kan man jo, som lytter, få inntrykk av at det er fem forskere som har kommet med denne anbefalingen, mens
fagfolkene tviler på dette. Det blir en å snu det litt på hodet. Det er godt mulig jeg misforstod det. Men kan du si hierarki? Det er to artikkelforfattere, og så oppover helt til... Jeg tror vi skal løfte det litt, fordi at det ender nær i rapporten er det jo
rundt 350-400 forskere som står bak. Og så er det selvfølgelig, sånn som Marit sier, at det er noen forfattere som har ansvaret for å drive fram de ulike kapitlene.
Men det er ikke sånn at det er fem forskere som har sittet på et rom og funnet ut av dette, og at et samlet fagmiljø er tvilende til den prosessen. Hvor mange mennesker er det som har jobbet med rødt kjøtt? Det husker jeg ikke. Men det som er viktig for oss er at
Det er ingen stor diskusjon i fagmiljøet. Det er en stor diskusjon blant noen, blant Marit og noen andre, og det er en stor diskusjon blant de som leverer selve kjøtt, selvfølgelig. Det skjønner man jo på disse nye mengdeanbefalingene.
Men i fagmiljøet er det veldig stor enighet om de anbefalingene. Når det er gjort en oppsummering i dette kapittlet, så er det gjort systematiske kunnskapsoppsummeringer som man ser på veldig mye ulik forskning. Se hvilken forskning er det som er god nok, og da kommer man en oppsummering basert på dette. Dette er i samsvar med veldig mange andre kunnskapsoppsummeringer.
rundt omkring i verden, og da vil jeg bare si at det er en sterk sammenheng, og da er det en veldig god sammenheng mellom inntak og kreftrisiko. Og det er jo noe som vi som myndigheter, vi må ta det på alvor. Altså, hvis vi får den type utslag, så må vi si at ja, dette vet man ut fra forskningen. Hvis du og like vil spise 700 gram kjøtt, så det er greit, men da vet du at det
Det er god dokumentasjon for å si at man helst ikke bør spise så mye, men så må man veie den risikoen opp mot andre ting. Og så er det jo også... Ja, altså...
Evidensen for at rødt kjøtt er veldig skadelig for oss, den er veldig sterk. Da mener jeg nærmere kommenteren, det er ikke noe usikkerhet i dette i det hele tatt. Nei, det er ikke det. Og dette har jo også blitt diskutert. For Marit har jo også, det vi gjorde i revideringen av kosteråtene,
er jo at det var en del spørsmål, både på kjøtt og på meieriprodukter. Det vi da gjorde da, ja, men hvis jeg bare tar kjøttet først da, nå, ikke sant? Og det vi gjorde da var at vi hadde et dialogmøte hvor man kunne spørre noen av de som har vært med i denne komiteen for denne NNR-reporten
og diskutere hvordan er disse ulike type studiene vekta. Så jeg husker du brakte opp disse synspunktene, og du fikk jo svar på det, men så er man da ikke enig om svaret, og det er greit nok, men for oss så må vi se på den samlede dokumentasjonen. Marit, er evidensen for kjøtt at den er veldig farlig for oss? Nei, ikke på rødt kjøtt. Takk.
Jeg mener at det er veldig tydelig på prosessert kjøtt. Så det er en veldig god indikasjon på at prosessering betyr noen ting. Den er veldig tydelig, da er det åpenbart at de som spiser mest prosessert kjøtt har økt risiko for spesielt da
men også andre helseproblemer. Men når det gjelder akkurat rødt kjøtt, så er jeg ikke enig i at den dokumentasjonen er sterk. Er vi enige om hva prosessert kjøtt er og bearbeidet kjøtt? Har vi en enighet i begge leire her, for å si det sånn, om hva det er? Prosessert kjøtt, rykt, saltet, konservert på andre måter. Bacon for eksempel er prosessert kjøtt. Pølser. Pølser, ja. Ikke kjøttet hei.
Nei. Ikke kjøttet og karbonatet, nei. Man kan jo egentlig skille mellom industriprodukter av kjøtt, og kjøtt som råvare, tenker jeg, er det gode skille å trekke opp der, og du endrer ikke kjøttets sammensetning selv om du kverner den, så da er egentlig kjøttet det samme. Men
Jo, litt tilbake til det jeg snakket om, det er hvordan man har utarbeidet disse rådene. Så jeg stoppet på en måte opp på denne artiklen, hvor man har sett på kolorektalkreft, men så har man jo også greia av at man har samlet et kunnskapsgrunnlag, så har denne komiteen, som det heter da, i NNR, sittet og vurdert disse forskjellige kildene med evidens. Ja.
Der er det flere kunnskapssummeringer som Linda nevner, som inngår der sånn. Det som er interessant er at noen av de kildene sier at dette her er veldig usikkert, og at man egentlig ikke bør gi noe klare råd basert på den kunnskapen vi har, fordi at effektene er veldig små, og det er usikkert om det er rødt kjøtt i seg selv som er problematisk.
Så jeg er ikke enig i at det er så tydelig, og også fordi jeg har gått inn i denne bakgrunnsartiklen, for der har de jo på en måte listet opp denne mekanistiske evidensen. Hvis rødt kjøtt skader oss, hvordan er det det skader oss? Det er jo en interessant problemstilling, og der har jeg pillet dette her totalt fra hverandre, og det er mange forskjellige punkter som er nevnt, blant annet
innholdet av dit og dat og metafett og hvorvidt det påvirker blodsukkerregulering og påvirker det inflammasjon og påvirker det blodtrykk og så videre. Og så viser jo denne artiklen veldig tydelig at de påvirker jo ikke disse faktorene altså rødt kjøtt påvirker jo ikke disse faktorene det er gjort gode randomiserte
kontrollerte studier også på det, og ser at spiser du mer i kjøtt, du får ikke høyere blodtrykk, du får ikke dårligere blodsukkerregulering, du får ikke noe dårligere lipidprofil. Den eneste av disse faktorene som faktisk påvirker helsa negativt, som det er noen god dokumentasjon på, det er jo det som har med prosessering å gjøre. Og derfor så mener jeg at, jeg mener jo at vi
Vi skal absolutt gi et råd om å redusere på prosessert kjøtt, fordi der er dokumentasjonen sterk, men at vi kunne la være å gi noe strengt råd på rødt kjøtt. Og noe av det som også er problemet med dette her, det ble snakket om i stedet for vekting av studier og hva slags studier er det og sånn,
Her har vi jo bare det vi kaller epidemiologi å støtte oss på. Så det er jo da snakk om rapportering. Kan du svare på det først, så kan vi ta den studierapporteringsbiten etter det. Ja, altså...
Jeg kjenner jo til at du, Marit, mener dette, og dette har du jo også tatt opp med de forskerne, noen av de forskerne som står bak noen av rapportene, og de svarer deg jo ut på det. Altså, jeg kan ikke gå inn i detalj på mekanistiske studier nå på kjøtt, og det tror jeg kanskje heller ikke lytterne synes er så innmari interessant. Men det som er litt viktig for oss er at
Vi lytter til de oppsummeringene som er gjort av flere forskere. Og det er helt fint å være uenig, men vi kan ikke basere oss på det samlet kunnskapsgrunnlaget. Det må vi gjøre som myndigheter. Jeg kan ikke ta sjansen på å gi råd som ikke er i tråd med et samlet kunnskapsgrunnlag til en hel befolkning. Og da...
Og da tenker jeg at da må vi ha respekt for den prosessen og de studiene som er vurdert, og så har de svart deg ut på veldig mange av de tingene du tar opp nå etter et av de spørsmålene.
Kommer jo flere av dem med svar på i den spørretimen. Og det er helt klart at du ikke er enig i de svarene du har fått, men det endrer ikke på hvilken tilnærming vi har til det. Det er et samlet kunnskapsgrunnlag, og veldig mange andre lands vurderinger av dette støtter den tilnærmingen vi har, og det er
Det er sånn vi må jobbe som helsemyndigheter. Og dette kommer til å komme tilbake på flere av områdene. Spørsmålet er bare om det røde kjøttet, uprosessert versus det bearbeidere, skiller kosterådene mellom dette spesifikt? At vi er sikre på det bearbeidere, men ikke sikre på... Vi er sikre på begge deler. Vi er sikre på begge deler, og kosterådet sier vi jo at, ikke sant, velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
Sånn at vi skiller på det, vi sier jo da at det spiser så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, og så når det gjelder det røde kjøttet, så som jeg sa innledningsvis, vi vet at det er forbundet med økt risiko for kreft, og det vil jo si at det er sannsynligheten høyere, man må ikke få det, fordi...
Men da har vi vekta de positive egenskapene med kjøtt, altså hva du får i deg som er bra med kjøttet, opp mot kreftrisikoen. Det er sånn som vi jobber som myndigheter. Jeg har ikke tatt med meg alle mulige studier nå, for det er ikke jobben vår som helsemyndigheter, men vi skal gi råd basert på et samlet kunnskapsgrunnlag. Nå ser du klør i pennen din her. Ja, klør det. Altså,
Det fremstilles på en måte som om jeg er uenig. Det handler ikke om hvorvidt jeg er uenig. Det handler om hvorvidt de studiene som ligger til grunn faktisk støtter det rådet som blir gitt. Og det er jo det jeg og andre mener at de ikke gjør. Og vi legger frem dette gang på gang i forskjellige sammenhenger, enten det er i tidsskrift for Norsk Legforening eller om det er høringer og så videre, og viser til at det dere sier ...
Nå, altså det rådene, utformingen av rådene henger ikke sammen med ebedensk grunnlaget, og det er det vi reagerer på. Og så får du jo svar på det, på hvordan det... Nei, jeg skjønner det, men akkurat nå er det jo vi to som sitter og diskuterer, og jeg refererer til at vi forholder oss til gruppen av fagpersoner som har utformet dette, og hvilke råd de har også andre steder, og den samlet dokumentasjonen.
Og så, jeg vet at du har sagt dette mange ganger, og du har jo også fått svar på det mange ganger, hvor det er svart ut, og jeg kan ikke gjenta det, fordi at du har fått svar av de da som er langt inne i de mekanistiske studiene, og så har jeg en forståelse for at, ja, du er ikke enig i svaret, men det betyr ikke at det svaret ikke er riktig, ikke sant? Da vurderer det forskjellig.
Kan vi gå inn på observasjonsstudiet? Hvilke studier er det egentlig vi lener oss på når det kommer til Rødt Kjøtt, NNR-komiteen, helsedirektoratet, forskerne? Hva slags studier er det man lener seg på? Er det to leiere her som henter ut studier fra hvert sitt hold og cherrypicker? Er det det som er problemet? Neida, det er jo ikke det. Men det er jo...
greie av problemet med ernæringsforskning, ikke sant? Det er komplisert. Fordi at, på grunn av flere ting. For det første så er det jo, hvis du virkelig skal være helt sikker på at selve kostholdet, altså det du spiser, har den helseeffekt man ønsker å studere, så blir man jo nødt til å sette
folk på kontrollerte kosthold og sørge for at de spiser det man skal undersøke. Man må faktisk spare det inne, for dette mennesker er notorisk upålitelige som studieobjekter, det vet vi. Vi ljuger om hva vi spiser, vi husker ikke hva vi spiser, og
og selv om vi får maten utdelt, så kan det være at vi ikke spiser det vi får utdelt. Sånne studier er veldig vanskelig å utføre, og så tar det utrolig lang tid for kreft i tarmen, eller for andre typer sykdommer. Så det kan være snakk om mange tider, så det lar seg jo rett og slett ikke gjøre å sette folk på kontrollerte kosthold så lang tid som man trenger for å vise disse helseffektene. Så derfor støtter vi oss på det vi kaller observasjonstudier, og da er det jo
Det at man kartlegger folks kosthold, og så rekrutterer man folk før de blir syke av noe som helst, så følger man dem opp over tid. Og så sjekker man igjen, spiser du fortsatt det du sier at du spiser, og så videre. Og så ser man hvilke personer, eller de som får en viss sykdom, eller helseproblemer, hvor mye har de spist av disse forskjellige tingene. Og så analyserer man på det.
Og der er det selvfølgelig veldig mye usikkerhet, og det er jo ikke noe uenighet om innenfor fagmiljøet, alle er jo innforstått med denne usikkerheten. Men noe av det vi vet for eksempel da, fra slike studier, er jo at de som spiser mest rødt kjøtt, det er også de som spiser mest...
eller drikker mest sukkerbrus for eksempel, som røyker mest, som drikker mest alkohol og som er minst aktive. Og allerede der så har du en sånn herlig koktel av livsstilsfaktorer som vil kunne påvirke, eller som vi også vet påvirker disse helseproblemene som man ønsker å si noe om for det røde kjøttet. Og det er jo derfor man må ha det bekket opp på ansiktet
andre typer studier i tillegg. Hvis man ser en sammenheng som man egentlig ikke ser i denne epidemiologien, som er veldig usikker. Vi har ikke en statistisk signifikant sammenheng selv på 700 gram for kolorektalkreft, 700 gram rødt kjøtt. Så da må man ha disse mekanistiske studiene i tillegg. Og det er jo der jeg nå sier at de viser ikke at rødt kjøtt
de bakker ikke opp at rødt kjøtt er et problem men mener du at noe klassifiseres fra World Cancer Research Fund som sterke evidens hvis det bare er observasjonsstudier?
Nå er jeg usikker på hvordan de graderer det, om de bruker betegnelsene sterk evidens, men det står i hvert fall tydelig i den rapporten, så står det at den sammenhengen ikke var statistisk signifikant for kjøtt. I sammenhengen, når man ser på dokumentasjonen på kjøtt, og nå kan ikke jeg liste opp i hvilke studier det er, så har man basert seg både på befolkningsstudier, man har basert seg på kliniske studier, og selvfølgelig på mekanistiske studier. Så når jeg ofte snakker om at man må se på oppgifter
oppsummering av studier, så ser jeg jo at det er også ulike typer studier, og studier av god kvalitet, ikke sant? Og det er for at man skal se de samme utslagene på mange måter. Sånn at her har man jo et brekt spekter av studier, og hvor man har sett utslag
ulike deler av dette puslespilsbildet når det kommer til kjøttinntak og helse. Det er der jeg mener at disse puslespilsbildene de passer ikke sammen. Dette puslespillet legges ikke sammen til et tydelig bilde. Jeg vet at du og noen til ikke mener det, men det er nok også litt viktig å få frem at dere er ikke i flertall når det gjelder det synet
denne forskningen. Og vi må jo, ikke sant, vi sitter ikke og gjør forskningen selv, men vi lytter til fagmiljøene og til de rådene vi får basert på kunnskapsoppsummeringene. Og så er vi jo interessert i å høre ut, ja, men hvorfor tror noen at det ikke er sånn? Og det er interessant det når man spørsmål stiller. Men når vi da får svar på hvordan
hvorfor de ikke tar hensyn til det som tas opp, så forholder vi oss til de rådene vi får. Jeg må bare kommentere på det der med jeg mener at du fremstiller det som at et samlet fagmiljø men er enig i at rødt kjøtt er et forårsaker helseproblemer. Det stemmer ikke. Det er mye
mye kontroversier der ute i det globale ernæringsfagmiljøet, og det er også disse store kunnskapsoppsummeringene som du viser til, konkluderer også med at denne evidensen er så usikker at det ikke bør gis noen sterke anbefalinger.
Der leser vi dokumentasjonen litt forskjellig, og så forholder vi oss til de store oppsummeringene. Og som jeg sa innledningsvis når vi begynte å diskutere rødt kjøtt, så er det ikke... Hvis det var sånn, som Marit sier nå, at det er veldig mange miljøer der ute som mener noe annet, og at vi her...
har egne anbefalinger i denne NNR-rapporten, så ville jo våre råd skilt seg vesentlig fra de andre landene. De gjør jo ikke det. Som jeg sa, vi har faktisk dratt det litt lenger enn mange andre land i forhold til anbefalingen på
På rødt kjøtt anbefaler vi maks 350 gram, sånn som Østerrike har 100-200 gram per uke, Italia 100 gram per uke. Det er en enighet i de vitenskapelige fagmiljøene hvordan man skal tolke denne dokumentasjonen.
Også er det jo heldigvis litt spørsmålstilling og litt diskusjon, og det er det på alle områder innen ernæringsfaget, på skal man gjøre det sånn eller skal man ikke gjøre det sånn, men det er i stor grad en enighet på dette, ellers ville jo de andre landene hatt helt andre anbefalinger.
Jeg tenker jo at det med hva andre land gjør, egentlig er irrelevant. Fordi at vi mennesker har tatt feil i flokk før, på veldig mange forskjellige ting. Og det er jo noen andre faktorer som er veldig viktige inn i dette her. Og det er jo, hva spiser man sammen med rødt kjøtt? Og det er jo, jeg mener jo at det er et kjempestort kunnskapshull i kunnskapsgrunnlaget, at når man har undersøkt inntak av rødt kjøtt,
så har man ikke sett på kostholdet som en helhet. Hva er det andre, ikke sant, som du spiser samtidig, og det er åpenbart at det har veldig mye å si, det vet vi jo, at forskjellige typer innhold i maten modulerer hverandre og påvirker hvordan det påvirker kroppene våre igjen, og det
Jeg mener at det er helt åpenbart at det er stor forskjell på å spise rødt kjøtt i et ellers råvarebasert kosthold, og det å spise rødt kjøtt i et kosthold som ellers består av mye omfattende prosesserte industrimat. Og vi vet jo fra mange av disse landene, hvis man studerer forskjellige geografiske områder, så ser man jo forskjell på...
geografiske områder hvor folk spiser mer tradisjonell mat, altså hvor de spiser mindre omfattende prosesserte industrimat, så dukker ikke disse sammenhengene opp på samme måte. Men de er mye sterkere i det vi kaller vestlig land, som spiser det vi har kalt det som vestlig kosthold. Så det er jo en veldig viktig faktor som man ikke har tatt hensyn til når man har studert dette her. Og det legger jo til denne usikkerheten. Og da kan man også se på sånn,
Da er det vi mennesker har spist opp igjennom historien, og hva slags forekomster vi har hatt av forskjellige typer sykdom. Og det er jo ikke sånn at de befolkningene som har spist mye rødt kjøtt opp igjennom som råvare, har hatt mer av disse sykdommene. Det er heller ikke sånn at det henger sammen med inntaket, og det burde du jo gjøre. Hvis det er sånn at rødt kjøtt i seg selv forårsaker forskjellige helseproblemer, så burde vi se mest av de i de befolkningene som spiser mest rødt kjøtt. Jeg foreslår at vi ...
Vi er ikke enige når det gjelder dokumentasjonen og hvordan man skal tolke dokumentasjonsgrunnlaget når det gjelder rødt kjøtt. Vi forholder oss til de store kunnskapsoppsmøringene som sier at rødt kjøtt øker risikoen for kreft, men også ser at det er positive egenskaper med kjøtt. Jeg foreslår at vi går videre. Det kan ikke være noe mål i denne podcasten å bli enige, og dette har vi jo diskutert mange ganger før. Det er absolutt vittig.
Et kostelserås stemmer jo helt tilbake til 70-80-tallet her med spesielt hjert- og karssykdommer. Et aspekt vi ikke har snakket om, det er jo mest om kreft nå, er det der egentlig striden står rundt det røde kjøttet? For hjert- og karssykdommer har jo gått som kjent gjemt og trutt ned de siste ti årene. Men samtidig er jo halvparten av alle voksne nordmenn i dag overvektig og har alvorlig fedd med.
Så hva er det som foregår her? Hva er det som foregår? Spørsmålet er vel, har kostrådene og helsedirektorat en plan for å løse dette problemet med overvekt og fedme? Det er en plan og en plan. Vi skal i hvert fall gjøre det vi kan med våre virkemidler for å også få gjort noe med overvekt og fedme. Det er jo sånn at...
Dødeligheten av hjertekarsykdommer har jo gått vesentlig ned siden 70-tallet i hvert fall. Og sånn sett så kan man jo kanskje si at det er ikke noe stor utfordring, men det er jo det de fleste av oss kommer til å dø av. På en litt sånn folkelig måte så er det jo, vi kaller jo disse ikke smittsomme sykdommene, det er hjertekare, kreft, type 2 diabetes og kols, som er sånne gruppesykdommer som vi
som vi ser at det er flere felles risikofaktorer for, og som er det de fleste av oss kommer til å dø av. Men så er det viktig at vi gjør det med så høy alder som mulig. Ikke nå lever folk lenger, og det er veldig bra, levealderen har jo økt,
Men da er det jo viktig at de siste 20-30 årene ikke skal preges av disse sykdommene. Og da ser vi jo at det går riktig vei på mange måter, men når det gjelder både type 2-diabetes og overvekt, så gjør det ikke det.
Men så er dette sammensatt, og vi vet at et usynt kosthold og de samme kostholdsfaktorene er viktig for å forebygge alle disse ikke-smittsomme sykdommer. Så de nye kostholdene, hvis folk følger det, så vil man få bokt med overvekt og fedd med? Man vil ikke få bokt med overvekt og fedd med, og sånn som jeg da leste opp, ha et variert kosthold, velg mest mat fra planterik og spis med glede. Hvis du spiser veldig mye,
så blir man jo overvektig, og hvis man trener veldig lite eller beveger seg veldig lite, så hjelper jo heller ikke det på. Sånn at kostrådene gir jo en pekepinn på hva er essensen i et sunt kosthold, og så må man jo selvfølgelig da se på mengde og hvor ofte i tillegg.
Men rådene våre er jo basert på at vi både skal dekke næringsstoffbehovet her og nå, slik at vi skal føle oss friske og ha det bra her og nå, men også å redusere risikoen for disse sykdommene på sikt. Du har jo sagt i kostrådene så savner du at man skal kunne oppfordre mer til typer overvare og lage mat fra bunn, og det er jo et punkt der i kostrådene hvor det står hvis du kjøper take-away hurtig mat og ferdigretter, er det lurt å velge produkter som inneholder lite salt og mettet fett i
gjerne mye grønnsaker, belgfrukt, fullkorn eller fisk, men det står vel ingenting i kostrådene om at det kanskje er det beste å styre unna den type produktmaten og lage mer mat fra bunnen, og det er noe du har vært veldig opptatt av. Er det noe som mangler i kostrådene? Jeg mener jo at det mangler et tydeligere fokus på det. Jeg skulle ønske meg at det var med blant de overordnede rådene, så nå nevnte Linda i stedet når vi snakket om kostrådene at man skulle egentlig lese de på litt sånn overordnet basitt,
Men samtidig så er det jo sånn at du skal jo virkelig inn og lese i detaljene for å kunne se at det faktisk anbefales å spise et råvarebasert kosthold, og at det kan være smart å lage litt mat fra bunnen av. Så jeg vet ikke om du mener at vi faktisk skal lese det? Nei, altså vel goftere fisk og sjømat, bønner og linser er vel ganske råvarer, sånn jeg oppfatter.
Rødt kjøtt, mat fra planterike, frukt, bær eller grønnsaker. I min verden er dette råvarer.
Jeg er ikke helt enig i det. Hva er egentlig fisk? Det kan være fiskefilet, det kan hende at det er selvsagt for deg at fisk skal være fiskefilet, men fisk er også en eller annen panert, fritert, fylt greie som er veldig lite fisk, og som er veldig mye annet, og som har blitt omfattende prosessert. Ja.
kan være pommes frites eller det kan være matpotet og hvis du da går ned i kostrådet så ser du, og hvis vi tar poteter som var det siste eksempelet
så ser du jo at det står velge helst kokepoteter. Det var ikke akkurat den ordlyden, men jeg husker ikke akkurat alle ordene vi skriver. Men fremfor bearbeidet potetprodukter for eksempel. Så da mener du likevel at man skal gå inn og lese disse tingene som står i mer nøyaktige beskrivelser for å orientere seg? Jeg sa ikke at man ikke skulle gjøre det. Jeg prøvde å forklare at kostrådene er bygget opp med forskjellige nivåer.
Og sånn som du sa, som jeg prøver å fremstille kostrådene, det jeg leste opp i stad, det er kostrådene. Det er det vi formidler til befolkningen, og så kan man gå ned og se på hvordan, altså hvis man vil ha ytterligere informasjon,
og jeg er fullt klar over at mange gjør det, men dette er de overordnede kostrådene, har et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket, ganske så råvarefokusert også, vil jeg si. Så her prøver man jo å lage et problem, jeg tenker overordnet så er dette de syv kostrådene vi har, som er egentlig ganske enkle å forstå, og
å forholde seg til, og så får man mer informasjon hvis man ønsker det. Men du spurte jo, kan jeg bare snakke ferdig opp og si om det, at jeg ønsker meg en sånn tydelig fokus på forskjellen mellom råvarer og mer omfattende prosessert industrimat, og det å lage mat fra bunnen av
Og der var det jo tre råd som ble foreslått fra de som jobbet med dette som handler om prosessering i forbindelse med nordiske kosteråd. Og det er jo akkurat det jeg mener mangler i kosterådene, tydelig fokus på det. Det ene var å redusere inntak av ultraprosessert mat.
Man kan gjerne kalle det noe annet. Man trenger ikke å bruke akkurat den betegnelsen. Man kan bruke omfattende prosessert industrimat, eller et eller annet som de bruker for eksempel i Canada. Da har de valgt å ikke bruke dette begrepet ultraprosessert mat. Men det mener jeg er et godt og viktig råd, og det der med å velge mindre prosessert innenfor hver matvarugruppe,
Det blir jo da for eksempel å velge fiskfilet i stedet for et eller annet panert og frittert greier. Det blir å velge havregryn i stedet for disse søte frokostblandingene for eksempel. Og det blir å velge potet i stedet for pommes frites. Og heldigvis er jo det helt i tråden med hvordan kostrådene er skrevet. Og så er det det siste rådet som også ble utelatt, og det er at
lag mat fra råvarer hjemme, altså cirka den formuleringen, og velg mat på råvarer når du spiser ute. Hvis man har de tre rådene i kombinasjon, så vil folk i større grad forstå at de skal vende mot råvarer, og at de skal spise mindre av denne industrimaten. Og det er det budskapet, mener jeg, mangler, fordi at ...
at det ikke er rett og slett tydelig kommunisert. Vi trenger det nå fordi vi har denne kunnskapen som viser at det har så mye å si om folk spiser et kosthold som er hovedsakelig råvarebasert, eller om det er hovedsakelig basert på disse omfattende prosesserte industriproduktene. Der er helseproblemene heller...
omfanget av helseproblemer veldig, veldig stort imellom de, eller forskjellen er veldig stor da, mellom de typene kostnader, og dette trenger vi å kommunisere tydeligere. Og det er
Det virker som om det er enklere for folk å trekke opp det skille der, enn å forstå hva er det dere egentlig mener når dere sier velg mat fra planteriket, for det kan være så veldig mange ting. Donuts er fra planteriket, og vi har disse omfattende prosesserte erstatningene for...
kjøttprodukter for eksempel, altså burgere og pølsere og sånn, de kan jo være fra planteriket uten at de egentlig er råvarerbasert i det hele tatt, og egentlig bare består av stivelser, oljer og fyllstoffer og smaksforsterkere og slik ting. Og fordi at vi nå har fått et matmiljø og en matindustri som lager så mange sånne produkter, så trenger vi å gi folk råd om hvordan de skal holde seg til det meste
altså et råvarebasert kosthold da. Jeg har jo behov for å kommentere noe, men det blir veldig mange lange innlegg her, men før jeg kommenterer, kan ikke jeg spørre Marit, hvordan ville du utformet deg?
Jeg ville gitt disse tre rådene som ble utelatt. De tre rådene som jeg nevnte. Ultraprosessert? Ja, og redusere inntak av ultraprosessert mat. Velge mindre prosessert innenfor hver matvarugruppe. Og lage mat fra bunnen av råvarer. Og velge råvarubasert mat når man spiser ut det. Så med tre hovedguidelines, så på å si. Da må jeg nesten få lov. Her blir det halvtime sinlegg. Kjøp på, ditt ord.
Men jeg tror nok jeg kan si at vi oppfyller ganske mye av det du etterlyser, men så er det jo fordi at, eller hvor skal jeg begynne hen? I kostrådene så har vi jo sett på, der er det holdepunkter for å si noe om grad av bearbeiding. Det er jo bearbeiding av matvarer, ikke sant? Og bearbeiding er det samme som prosessering, men det er bare litt sånn,
Det har blitt litt betent i forhold til begrepet ultraprosessert, og derfor tenker jeg grad av bearbeiding har en betydning innenfor mange matvaregrupper. Der det er dokumentert at det har det, så har vi nevnt det i kostrådene. For eksempel på sånn som vi har vært innom på kjøtt, vi arbeider kjøttprodukter veldig tydelig,
så har vi det på kornvarer, bearbeidet kornprodukter og sterkt raffinerte kornprodukter som lov og den type ting, sier vi at man skal helst ha de grove variantene.
På andre produktgrupper hvor det er stor grad av bearbeiding med mye salt og mettafett, så sier vi velg helst produkt med minst mulig av det. Sånn at vi har, det vi har gjort i Kostrådene når det gjelder bearbeidingsdiskusjonen, er at vi har tatt inn grad av bearbeiding innenfor de matvarekategoriene hvor det er god dokumentasjon for å si noe om det.
Og det vil man se hvis man da går og leser på underteksten på hvert av kostrådene. For eksempel, alle er vi enige at det er minst mulig kaker, kjeks, kjøkken,
Sånn at det er ivaretatt, og da er det viktig for oss å ha det innarbeidet i forhold til matvarugruppene, fremfor å ha et overordnet råd som sier «velg minst mulig bearbeidet matvarer». For det er ikke noe god dokumentasjon for å si at bearbeiding av matvarer i seg selv sier noe om graden av sunnhet.
Og der er det litt viktig å holde tunga rett i munnen og ikke sette det da som et eget råd, men å se på det innenfor de kategoriene som det er viktig. Og så var det dette med råvarubasert. Bare tenk igjennom hva du sa i siste innlegg, men
I rådene i underteksten så vil du også finne informasjon om at hvis man har et råvarebasert kosthold, det vil si sånn og sånn, jeg husker ikke akkurat ordlyden, så er det lettere å spise i tråd med kostrådene. Så vi har hatt fokus på dette også.
Men vi har ikke et eget kostråd som sier velg eller spis hovedsakelig råvarer basert. Men vil det være problematisk å sette opp at kostråden sier velg råvarer fremfor? Nei, men jeg tenker at det er, altså hva er råvarer? Jo, råvarer er fruktbær, grønnsaker, så jeg tenker det står... Kjøtt? Ja, og kjøtt og fisk og sånn, jeg leste opp i sted, ikke sant?
Sånn at det som står i hovedrådene er jo en oppramsing av de ulike råvarene fordelt på syv forskjellige råd. Men som du kommer til disse produktene, så lenge disse råvarene finnes i disse produktene, så teller det inn i samme som typen den panerte fisken med masse planteoljetilsetningsstoff? Nei, men vi skriver da at hvis du har bearbeidet produkter, så velg produkter med minst mulig salt og metafett. Ja.
Men det vil jeg kommentere litt på. Nå går vi på metasett etter det. Så noe av det som jeg mener er problemet her, er den manglende tydelige kommunikasjonen om at grad av industriprosessering er viktig i seg selv, og at det også gjelder for hele kostholdet, for det er jo det all denne forskningen som er gjort med Nova Ramøverket viser, at det er veldig viktig. Så noe av problemet kommer jo når
bruker begrunnelsen salt og mettet fett for eksempel, fordi at det er jo gjort gode analyser på det der, hvor man ser at jo, men det er prosesseringsgraden i seg selv som utgjør mye av forskjellen der, fordi at man kan justere for disse faktorene, ikke sant? Man kan jo se på hvor mye er, og hvor mye har det å si
av salt og metafett og fiber og sukker og slik ting. Og der har de gjort masse gode studier på det, og ser at effekten er der også uavhengig av det. Man ser riktig nok en ganske stor bidrag fra sukker, men når man ser på for eksempel metafett
og salt, så har ikke det en innvirkning på resultatene. Så det er helt åpenbart at det er en effekt av industriprosessering av maten per se som driver dette her, og det er jo ikke noe vanskelig å forklare når man ser på hva som er forskjellen mellom råvarubasert mat og omfattende prosessert industrimat, for det er så mange faktorer som vi vet har negativ effekt, og det er derfor vi som kjemper for dette her mener at det er riktig
å gi råd som handler om kostholdet som helhet, og ikke bare på enkelte matvarugrupper. Og det er jo litt rart at man anerkjenner dette her for, altså dette med prosesseringsgrad for kjøtt, men ikke for kostholdet som helhet. Ja, men her må man jo lese studiene, ikke sant? Og du sier jo ofte at det er samlet dokumentasjon som sier at graden av prosessering...
har en sammenheng med risiko for helse og død. Men det er jo ikke nok å se på overskriften på studien, eller du må jo gå ned og se på underkategoriene. Vi har jo hatt noen diskusjoner de siste ukene, og da har vi trukket fram for eksempel denne nye WHO-rapporten, ikke sant?
som var fra juni, hvor du sier at den beviser jo at det er grad av prosessering som er forbundet med kreft og
Beviser har jeg nok ikke sagt, for begrepet bruker jeg ikke. Men hvis man i hvert fall ser på, for da står det i den rapporten at hvis man ser på subgrupper av ulike matvarekategorier, så ser man for eksempel at vi arbeider kjøttprodukter, søte å drikke,
produkter med mye salt og transfett øker risikoen, så ser man at bearbeidet brød og kornprodukter, andre produkter, ikke gjør det. Det er jo derfor, og dette er jo helt i tråd med hvordan vi har angrepet dette i kostrådene, vi har sett på de matvarekategoriene hvor det er dokumentasjon for at det er en forbindelse mellom inntak og risiko.
Dette er det i veldig mange av disse studiene, hvor man ser på underkategoriene og ser at noen grupper av bearbeidet produkter øker risikoen, andre grupper av bearbeidet produkter reduserer risikoen.
Og det er den forskningen vi må forholde oss til. Ja, kan jeg få, jeg vil gjerne kommentere på det. Og det her, det er en sånn warning oppsidd, det kan bli litt nerdete, for nå begynner vi å gå ganske dypt ned i materien når vi snakker om dette med undergruppeanalyser. For det var noe som kom
kom frem etterhvert når man hadde fått mye forskning på dette med ultraprosessert mat eller ultraprosesserte kostholder forskjellige helseutfall så var det noen som ønsket å undersøke er det forskjell på forskjellige matvarugrupper og deres bidrag inn i dette her og da begynte disse undergruppeanalysene å komme og der er det veldig mye rart
Og noen av de første studiene som undersøkte dette her viser helt riktig, som du sier, for eksempel ingen sammenheng mellom for eksempel frokostprodukter eller brød, inntak av det. Men samtidig så viser de ting som at noen av de første studiene som jeg så hvertfall, som handlet om diabetes, kom kanskje for et par år siden, ser også at både søt og salt snacks beskytter mot diabetes.
Det er jo litt vanskelig å tro på det. Det som er problemet med disse undergruppeanalysene er at man må se på hvordan det faktisk er utført, for det er ikke sånn at man har sett på ultraprosesserte gråbrød mot mindre prosesserte gråbrød. Det er jo det man burde sett på. Det har ikke disse analysene gjort. De har sett på den totale mengden ultraprosesserte gråbrød mot helsebrød.
hele den andre delen av kostholdet som ikke består av ultraprosessert mat da sammenligner man på alt for ulike grunnlag, man må gjøre de rette sammenligningene, og så må man jo da se på hvor stort er inntaket faktisk av disse måttevaregruppene og den siste studien som
som det har vært mye snakk om der, så har jeg vært inne og sett på hvor mye ultraprosessert gråbrød er det egentlig disse menneskene her spiser, og det er jo forsvinnende lite. Det utgjør en veldig liten del av kostholdet deres, så det er klart at de
matvarugruppene de spiser som utgjør mye av kostholdet, det er det som får størst effekt. Og det er derfor vi gjerne ser størst effekt fra for eksempel brus, både lettbrus og sukkerholdig brus, men også disse kjøttproduktene for eksempel, for det utgjør en større del av energientaket deres. Så her er
Det er veldig store problemer med disse undergruppeanalysene. De er i hvert fall ikke egnet til å gi råd på nåværende tidspunkt sånn som de er. Da må vi få de rette sammenligningene. Og da er det jo veldig viktig for oss å forholde oss til de vi kan lytte til når vi gir råd, ikke sant? Og det er vi jo enige i at da må vi da kan vi ikke gå løs på enkelstudier, men for eksempel Verdens helseorganisasjon er jo noen vi liker å ha tiltro til at kommer med gode anbefalinger. Og i den anbefalingen de da kommer med
Fra juni i år så konkluderer de med at det bør være en mer nyansert inndeling av ultraprosesserte matvarer, og at man må se på hvilke kategorier det er og hvilke helseutfall det får. Det er en studie som vi ser hen til på samme måte som det er en del diskusjoner i Storbritannia nå om.
hvor det også er en rapport som sier at her må man også nyansere begrepet. Man kan ikke si at prosessering i seg selv sier noe om sunnhet, og at man må nyansere dette begrepet og se på de ulike kategoriene. Og de anbefaler jo at myndighetene regulerer matvarer mer i forhold til
graden av bearbeiding og innholdet av salt, sukker og fett. Tenker du at næringsinnholdet er viktigere enn prosesseringsgraden? Jeg kjenner i hvert fall ikke til at det er overbevisende dokumentasjon for at prosessering i seg selv har noe å si for sunnhet, og det er jo dette disse studiene også viser, og disse oppsummeringene, at det kan være prosessering samlet innenfor noen kategorier sammen med det endelige næringsinnholdet.
Da er det studier som viser akkurat det, at det er en effekt der uavhengig av sammensetningen av næringsstoffer, og det er også dette vi har sett fra, nå har det jo kommet to sånne randomiserte kontrollerte studier som har sett på energintak, eller matintak når man da tilbyr enten ultraprosesserte kosthold eller råvarebaserte kosthold og ser en enorm forskjell i energintak og også da fett
akkumulering på kroppen i forbindelse med det, og da har man jo matcha for energienhold og også disse makronæringsstoffene. Som myndigheter forholder vi oss til de store kunnskapsoppsummeringene, ikke enkelstudier, og en viktig rapport for oss er jo da den WHO-rapporten fra juni i år, som da kommer med anbefalinger
helt i tråd med det vi har i kostrådene. Så jeg føler meg foreløpig ganske trygg der, og så er det alt er jo, altså kommer det bra nok dokumentasjon, så gjør man endringer, men man må se på den dokumentasjonen vi nå har. Når vi ender på ultraprosessert mat, altså NNR-komiteen valgte jo utlater råd om å velge mindre ultraprosessert mat, selv om denne, jeg vet ikke om du snakket over det, bakgrunnsartiklen var tydelig på at det burde gis råd. Er det
Hvorfor er det så vanskelig å si at man skal velge mindre bearbeidet mat? Jeg kan ikke svare for NNR-komiteen, men her har de kommet med en vurdering i forhold til dokumentasjonen, og det er den vi forholder oss til.
Som jeg sier, vi har ikke kommet med et råd om ultraprosessert eller grad av bearbeiding i seg selv, men vi har jo kommet med råd om bearbeiding innenfor de matvarukategoriene hvor det er god dokumentasjon. Og det er den måten vi jobber på når vi gir råd til en hel befolkning, så må vi vite at dokumentasjonsgrunnlaget er tilstrekkelig. Det skal folk være trygge på, at vi ser på den samlet dokumentasjonen.
Men er det sånn at det er merkelig at folk blir litt konspiratoriske? Hvis vi går inn på mettet fett, du sa jo sist her at, og jeg regner med at du mener det samme, at det er konsensus i fagmiljøet at mettet fett er farlig. Ja, det var det du sa at det var farlig sist du var her.
Jeg svarte vel ja på det spørsmålet. Jeg pleier ikke å si at metafett er farlig, men metafett er noe vi skal redusere på. Det er veldig få matvarer vi prøver å kategorisere som farlige, eller ja eller nei mat. Men det metafettet er jo stort sett det animalske metafettet. Jeg vet ikke hvor mye kokosfett og palmefett er inkludert her, men sier kosterådene at planteåler med umetafett er det sunnere enn det animalske metafettet?
Ja, det sier de. Det er ikke et eget råd på planteoljer nå. Grunnen til det er, for mange spurte også om det hadde dere tidligere, grunnen til det er at når man skal redusere fra 12 til syv råd, så må det nødvendigvis være noe som går ut og som inkluderes heller og står i underteksten, men vi presiserer i kostrådene at
At fettetyper med umettet fett er bedre, og at man bør erstatte for eksempel fetemeieriprodukter med magre varianter, og meierismør heller med myke margariner og flyttemargariner og oljer.
Skjønner du at folk tenker det? For det høres jo ut som en liten gavepakke til matindustrien, så nå kan man lage masse produkter, for eksempel pølser som er statt i kjøtt og animalsk fett, og putter heller inn plantebaserte produkter og oljer, og får jo en kjempegevinst på disse produktene her, når det da også blir frontet som et bedre helsealternativ.
Ja, altså hvis man gjør om på innholdet i et produkt og erstatter animalsk mettafett med planteoljer, så er jo det en gunstig ting.
Marit? Var det det du spurte om egentlig? Det er jo både en gavepakke til matvarieindustrien Jeg vet ikke om det er en gavepakke til matvarieindustrien men altså vi Ja, hvis de ser på det De lever jo av å selge bearbeidet produkter De selger jo ikke så mye råvarer Nei
Hvis du har et produkt som i dag inneholder mye metafett, og du endrer sammensetningen til å inneholde planteoljer i stedet for smør, altså både smør og planteoljer er jo hver din ingrediens hvis det inngår i et bearbeidet produkt, så er jeg litt usikker på...
om det var det du spurte om, eller det var en konspiratorisk undertoning som jeg ikke helt akkurat klarte å catche, men... Nei, det er jo det man ser at dette her med at mettet fett, man sier at det er konsensus i fagmiljøet at det er farlig, og så er det jo nettopp sånne diskusjoner i fagmiljøene at er mettet fett egentlig farlig, og så dreies da produkter og matindustrien til ting som nødvendigvis kanskje ikke er til å sunne for folk. Ja, nei, og da er det
Konsensus, du har jo aldri 100% enighet, men det er i hvert fall relativt stor konsensus i fagmiljøet om at vi bør redusere på inntak av metafett og erstatte metafett med umetafett. Du jobber jo og opererer i fagmiljøene, så er det her akkurat sammen med rødt kjøtt at det er det like stor uenighet rundt dette med metafett? Ja, det vil jeg absolutt si. Hvis man ser på den sammenlignende mengden studier
studier og snakk om dette her i fagmiljøet, så er det akkurat den samme kontroversen som går der, og det er veldig stor faglig uenighet om hvorvidt vi skal gi disse rådene. Og det er en grunn til at dette her har vært debattert nå veldig lenge, og at det er en debatt som ikke dør ut, tenker jeg. Det er så mange som ser at dokumentasjonen støtter ikke opp om de rådene som faktisk blir gitt, og det er noe av det som
som vi da reagerer på, ikke sant? Også med dette med metafett. Og det har vært mye interessant der også i forbindelse med nye kosteråd, nye utarbeidelser, nye nordiske kosteråd. Hvis man for eksempel skal gi et råd da, som handler om at vi skal velge margarin i stedet for smør, så burde man jo da kunne se at ja, det å spise smør vil
til helseproblemer. Det vet vi jo at det ikke gjør, det står det jo i bakgrunnsartiklen som handler om jeg mener det er den som handler om fett og olje i mat, men hvertfall som omtaler smør, og der står det at smør er ikke koblet mot hjertekarsykdom. Og det er jo den eneste grunnen til at man har anbefalt å redusere på smør, ikke sant? Det er jo å ha vært det en antatt kobling mot hjertekarsykdom, nå ser man at den koblingen er ikke der. Og det samme ser man jo for disse meieriproduktene, at det
meieriprodukter ser ut til å være utelukkende positivt for oss, enten de er magre eller helfete. Veldig mye av forskningen er utført uten å skille mellom magre og helfete, men selv hvis man ser på helfete meieriprodukter, så ser man ikke noen negativ helseeffekt av det. Og så er det jo da snakk om litt sånn...
Du nevntes da hvordan skal kosterådene jobbe med overvektsproblematikk. Man ser for eksempel hos barn at de som drikker helmelk, de er beskyttet mot overvektsutvikling i forhold til barn som drikker fettredusert melk. Når det gjelder for eksempel helfete ostre eller osteinntak, så ser man jo veldig tydelig beskyttende effekter av å spise ost, som er uavhengig av dette med...
Dette med fett. Hvis man ser på selve matvarugruppene, så ser man jo ikke noen sammenheng mellom de sykdommene som de antas å skulle påvirke negativt. Men også hvis man ser på bare mettet fett i seg selv, og evidensen som ligger under der, som går inn i de faktiske analysene der, og ser på de som spiser mer mettet fett kontra de som spiser mindre, har de noe mer hjerteparasykdom? Nei, det har de faktisk ikke. Og det er ikke noen dose-respons sammenheng der, når man ser på de analysene heller. Så det er rett og slett sånn at...
igjen, så henger ikke rådene sammen med evidensen. Og da...
Rådet sier at det er lite kunnskap om helseffekter av ulike typer meriprojektør. Få studier har sammenlignet den direkte helseffekten av fete versus magre meriprojektør, men gunstige helseffekter er som regel vist i forskning på magre varianter. Så ut fra en totalvurdering av kostholder, er det ønskelig med reduksjon i inntak av mettet fett i befolkningen. Er dette en førevar for at vi vet for lite om mettet fett? Nei, vi vet. Jeg må få lov å kommentere en del på dette her. Gjerne.
Jeg er relativt uenig i det Marit trekker opp nå i forhold til hva man både mener i fagmiljøet og hvilken dokumentasjon som ligger bak rådene om metafelt og
og sammenhengen mellom metafett og risikoen for hjertekarsykdommer. Dette er veldig godt dokumentert, og så kommer det jo stadig nye studier, og heldigvis så er det sånn at de nye studiene underbygger jo det vi fra før av også vet. Vi kommer sikkert inn på kolesterolhypotesen etterpå, det er interessant å diskutere den, for jeg vet at du også problematiserer den, men altså ...
Det er overbevisende dokumentasjon på dette, men jeg må bare ta ned en og en ting. Du nevnte jo flere matvaregrupper og at det ikke var funnet noen negative helseeffekter. Ta tak i det du sier da på helmelk.
Hjelmelk er knyttet til økt risiko for hjertekarsykdommer. Så det er jo feil det du der sier. Sånn kan man jo se på flere av disse tingene, og så er det på noen matvarugrupper som du ikke har funnet noen dokumentasjon innenfor akkurat det produktet, det meieriproduktet for eksempel. Men det er god dokumentasjon for at metafett øker kolesterolet, og igjen at et høyt kolesterol
Det er jo bakgrunnen for at vi anbefaler kosthold med redusert inntak av metafett, og også at vi anbefaler magere meieriprodukter. Hvis vi skal ta den på meieriprodukter først, så er det mye gunstige ting i meieriprodukter.
Men de gunstige tingene er også i de magre meieriproduktene, sånn at du går ikke glipp av det selv om du har den magre varianten. Og det er den kombinasjonen å se på hva sier forskningen på matvaregruppen som meieriprodukter som sånn, og hva vet vi om...
dokumentasjonen på næringsinnhold som er da på fettnivå. Og så er det en samlet vurdering på det. Kan jeg bare før Marit svare på det, bare sånn, hva sier Kostråd om at man skal da erstatte hele melksmør og fløte med? Snakker vi da lettprodukter eller typ havremelk og plantåler? Nei, da sier man velg magre meieriprodukter.
Ja, men du får jo en effekt også hvis du går fra helmelk til lettmelk videre igjen, hvis du går fra lettmelk til skommamelk. Sånn at vi har jo ikke... Det er jo ikke en oppskrift på akkurat hva du skal spise, men vi skriver jo da...
at i det overordnet rådet som jeg sa, ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter, velg produkter med mindre fett. Det betyr at da får du, grunnen til at vi ikke skriver mettafett der, er at hvis du velger meieriprodukter med mindre fett, så får du automatisk mindre mettafett.
Marit, hva tenker du om det her? Jeg er helt enig at det er god dokumentasjon på det. Det er nesten det jeg bestrider. Hvis man går inn i det som ble mest vektlagt i forbindelse med NNR, og dette er gjort rede for, så ble det sagt at man valgte å legge mindre vekt på disse studiene som har sett på de faktiske matvarene i den vurderingen, som jo da ikke viser noen negativ effekt på
på helse, og så har man lagt mer vekt på det faktiske inntaket av det metafette. Men det som er interessant er at når man da går inn i de faktiske analysene i den artikkelen som trekkes frem, og dette er en stor oppsummering fra WHO, fra 2022, og der er det masse, masse sånne underanalyser. Denne handler om metafett, og den handler om transfett.
Men greia er at der er det da, når du ser på de analysene, så er det faktisk ingen sammenheng mellom økt inntak av metafett og økt forekomst av hjertekarsykdom. Og det er heller ingen doserespons sammenheng. Så det stemmer rett og slett ikke. Den dokumentasjonen som er lagt til grunn
stemmer ikke med det rådet som er gitt. Men er ikke det bare studier som er uenige med hverandre her? Det virker jo som det. Jeg har jo ikke fått plukket noe som at det ikke er noen studier som er uenige med det. Hvis jeg kan få lov å ta, for nå blir det veldig lange monologer. Det virker jo som her at når man har utformet kostråd i Norge, så har man ikke sett nok på hvordan dokumentasjonen er.
Men da må jeg jo si at det er nok en samlet verdensbilde som ikke har helt klart å oppfatte det samme som du har sett når du har lest de studiene, Mariette. Fordi at...
Det er jo ikke sånn at de anbefalingene som kommer igjen i NRN og skilder seg vesentlig fra det andre har. Det er den, man oppfatter denne litteraturen og tolker denne litteraturen på samme måte omtrent i hele verden. Da kan jeg trekke fram, altså, NRN-rapporten er jo da fra 2023, så har vi også en WHO-rapport fra 2023. Ja, nå begynner vi å snakke så mye her.
som har en veldig sterk anbefaling på at man bør ha maks 10 energiprosent fra metafett og at man bør dreie metafett over til umetafett og det er en sterk anbefaling både for barn og for voksne så har vi jo
så har vi en egen anbefaling fra norske forskere som har sett på hvordan når de går gjennom å komme med en ekspertuttale fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2021 som kommer med akkurat det samme og så har vi, jeg måtte bare ta ut en liste over hvordan står det til med meierianbefalingene og fettanbefalingene i andre land for det er jo, vi ser jo på det men det er jo ikke så ofte jeg har den oppsummert altså
Australia, Argentina, Kanada, Danmark, Hellas, Island, Kenya, Nederland, New Zealand, Malta, Polen, for å nevne noen, jeg tok ikke hele verden med, har akkurat det samme, magere meieriprodukter, erstatt metafett med umetafett. Sånn at dette er et fagfelt som står veldig stødig, og som de aller fleste som jobber med dette er enige om.
både hva dokumentasjonen sier og hvordan man skal lese den. Det jeg tror mange folk lurer på er jo er det sånn at man får føle at det er veldig mange som følger med på dette her fra et amatør-
legemannsperspektiv, at det er en skråsikkerhet og en dogmatikk rundt det at det er ingen motstemmer eller valide motargumenter mot disse, for eksempel når det kommer til mettet fett. Og da blir det litt sånn, når det er da ikke settes noe usikkerhet med at kan det være at mettet fett-teorien faktisk ikke stemmer, som har vært versert siden 70-tallet. Når det da ikke er
at man benekter at det er en åpen debatt og at det er flere motstemmer, at det er mer og mer usikkert rundt det. Når en siden sier det er ingen usikkerhet rundt det, er det konsensus, så blir folk litt sånn, men hvorfor er det ikke en åpen debatt når det er såpass mange forskjellige motstemmer, selv om kanskje det er de rådene gjelder i alle landene fortsatt. Og det har du gjort siden 70-80-tallet med at ting kanskje er i endring da. Jo, men det er jo en debatt.
om dette spesielt i mediene og det er jo også debattert i forhold til mekanismer og sånn i ernæringsmiljøet
Og ikke, altså som jeg sa når vi diskuterte kjøtt, så er det bra at man kommer med motstemmer, og det er jo vi helt enige i, og vi er veldig fornøyde med at det kommer nye studier. Samtidig så er det vår jobb som myndigheter å se på hva sier det samlet kunnskapsgrunnlaget. Og så kan man få, ikke sant, det er den der...
Den hypotesen at man tenker at det er veldig mange som er uenige, og da må jeg bare ta det litt ned og si, innen næringsfeltet så er det ganske stor enighet. Jeg sa med konsensus at det ikke er 100%, for det får man aldri, men
Flertall av de som jobber på ernæringsfeltet med Fett og Hjertekar er enige om at sånn skal man lese den dokumentasjonen. Men så må det jo sies at det er mye diskusjon i mediene, og det kommer hele tiden heldigvis nye studier. For eksempel, for noen år tilbake var det veldig mye diskusjon om om Mettafett er frikjent.
Da satte vi fra myndighetene ned en gruppe som skulle gå gjennom all tilgjengelig litteratur på metafett og helse for å se om vi da skulle endre på kostrådene i lys av den nye dokumentasjonen som hadde kommet. Det er jo måten vi jobber på hvis vi ser at her kanskje vi må se litt ekstra på disse studiene. Er det noe grunnlag for å gjøre noe, ikke sant? Det var en utrolig bra prosess. Da var det en åpenhet om hvilke studier som ble inkludert og hvilke som ble ekskludert fordi at de...
De var enten designet for noe annet, eller hadde ikke god nok kvalitet.
Da ble jo resultatet fra den rapporten at kunnskapsgrunnlaget i forhold til metafett var ytterligere styrka. Det er jo en rapport som sikkert Marit også har lest, som viser til hvilke studier er det da man har lagt vekt på, hvorfor kommer man til den konklusjonen. Nå blir man enda sikrere av å kjøre den ekstra runden her. Men det betyr jo ikke at man skråsikrer, det er jo et resultat av at man er nysgjerrig på «Er det faktisk noe nå som gjør at vi skal endre?»
Og så må jo ikke resultatet det være ja, i den sammenhengen så ble det nei. Tenkte du takker ikke på den gjennomgangen som var i 2017? Ja. Og det ble også en debatt i etterkant av den, med artikler i tidsskriftene for Norsk Legeforening og slikt, hvor man trakk frem at der var det viktige studier som var utelatt i det evidenskapskjøret.
som ble inkludert der, så den er ikke helt uproblematisk den heller. Men jeg vil gjerne tilbake til, jeg vil bare kommentere på en ting, for du nevnte det at bortsett fra fett, så er næringsinnholdet likt i magre og
helfettemeieriprodukter. Det er vel litt mer av vitamin? Det er jo disse fettløse vitaminene som er til stede i de fullfettemeieriproduktene. Jeg vil bare ta det opp fordi jeg ser den
formuleringen gå igjen mange ganger, og det stemmer jo faktisk ikke at næringsinholdet er det samme. Så det er både vitamin A, og det er vitamin E, og litt avhengig av hvor kuna er gått, så kan det være litt vitamin D også, for eksempel. Men A-vitamin har vi stort sett, får vi dekka.
A-vitamin får vi stort sett dekket, så det er ikke noe stor utfordring. Ja, hvis man spiser noen animalske matvarer, så får man jo bra med A-vitamin, som synligvis. Men uansett, det er egentlig ikke det jeg ønsket å trekke frem. Det jeg ønsket å trekke frem var at vi må snakke sant om evidensen, eller om næringsinnholdet i matvarer. Når det da blir hevdet at næringsinnholdet er likt mellom, eller at
mikronæringsstoffer er likt mellom disse, så er ikke det sant. Så da bare så vi får liksom punktert den en gang for alle. Så det er faktisk mer næringsrikt med tanke på næringsstoffer.
å velge de helfete mer i produktene. Jeg ser på klokka nå bare. Jeg ser også på klokka nå. Vi får se på næringsdeklarasjonen når vi kommer hjem. Så da tar vi en titt på det. Du nevnte den cooleste rollen. Jeg har lyst til å avslutte med den biten der, bare fordi du hadde noe du ville si om det. Jeg regner med at du ville komme inn om det. Det får stemme seg etterferd med at kanskje egg er et bra...
Inngangspunkt her, for det er jo bare noe jeg stuster over da, altså med de nye kostrådene, som også hvor egget får en slags liten formaning over seg virker det som at observasjonstudier indikerer at inntak av inntil ett egg hver dag ikke påvirker risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
Inntak av inntil ett egg om dagen kan inngå som en del av et synd kosthold. Men så står det, høyere inntak av egg mer enn ett egg om dagen kan øke totale kolesterol i serum oratio og mellom LDL og HDL-kolesterol. Dette varierer fra person til person.
Så vil jeg si i praksis at kostrådene, litt sånn som med kjøtt her, setter en maksgrense på ett egg om dagen? Nei, de gjør ikke det. Men dette her var en veldig vanskelig formulering for oss, fordi at kunnskapsgrunnlaget sa omtrent akkurat det der. Og det er litt vanskelig å omsette til et råd til en befolkning. Sånn at det var ikke noe grunnlag for å gi en maksanbefaling på egg til hele befolkningen, samtidig som det var grunnlag for å si at ja, men de som...
De som har behov for å tenke på det i forhold til annen hjertekarerisiko, så er det dette som står. Sånn at den var, vi slet litt med den anbefalingen der, og det var en annen formulering i utkastet enn det det ble i det endelige utkastet.
Endelig rådet. Men er det fordi man ikke har noen studier eller data på høyere inntak, så tar man ikke sjansen på å... Det er dette den oppsummerer. Igjen så er jeg på... Vi ser jo på oppsummert forskning, og det oppsummerte vi da fikk fra NNR er i oversatt av norsk i tråd med det du leste opp nå. Hva tenker du om det rådet der? Ja, den der har jeg jo fullt nøye med på, for det var jo en greie også med NNR. Og greia er at det er
Grunnen til at det på en måte blir satt et slags tak, det ble satt et tak først på NNR, og så gikk de inn og endret den formuleringen etterpå, fordi den var jo ikke faglig riktig, og det ble påpekt. Grunnen til at det ble satt tak på ett deg om dagen, er jo fordi at det mangler forskning på mer. Og det er jo en litt sånn merkelig tilnærming innenfor faget. Skal man overføre det til andre matvarugrupper, så blir det veldig rart hvis man sier sånn at det er
vi har ikke data på mer enn en gullrot om dagen, så ikke spis mer enn en. Det er akkurat som om det ligger en slags mistro i bunnen der til at egg egentlig er bra for oss. Og det er det ikke noen grunn til. Men det var det som var, ikke sant? Ja, men det er ingenting i kunnskapsgrunnlaget som antyder at mer enn ett egg om dagen er noe problematisk. Og derfor så tenker jeg at det burde bare stått sånn som det står, at egg kan inngå i et...
eller hva som egentlig er formuleringen, og ferdig snakka. Fordi det er ikke noe grunnlag for å legge på de andre formuleringene som skaper tvil. Du sier at man kanskje ikke skal lese det som noen øvre grenser, men jeg vet at i praksis så leses det der som en øvre grense. Og du som en vanlig forbruker, leser ikke du også det som litt sånn, kanskje ikke det er bra å spise mer enn ett egg? Nei.
Inntaket inntil ett egg om dagen kan inngå som del av et sunt kosthold, men får man ikke høyere kolesterol da? Og så å spise veldig mye egg? Nei, man gjør ikke det. Er ikke det som er egentlig advarselen her? Nei, det gjør man ikke, for hvis man går inn i den litteraturen der, det har jeg også gjort grunnig, så kan du finne sånne artigheter som at man kan gjøre, der kan man jo gjøre gode randomisert kontrollerte studier, for dette går ganske fort.
og se den effekten, så kan man jo sette folk på mye egg, og så kan man se at deres blodkolesterol varierer veldig mye fra person til person, og det er veldig variabelt. Det som er interessant er at man har gjort studier hvor man har gjentatt denne prosedyren her, og sett på at de som fikk en kolesteroløkning forrige gang, ikke får det nå å vise verset, så det går helt motsatt. Her er det så mye sprik i hvordan
kolesterol i maten påvirker blodkolesterol. Dette er en del av en større kolesterolregulering som kroppen gjør for å opprettholde nødvendige kolesterolnivåer. Det har man jo faktisk blitt enige om i litteraturen for lenge siden, at kolesterol i maten er ikke...
enn noe vi skal bekymre oss for, og dette ble også tatt vekk fra de amerikanske kosterådene for noen år tilbake. I 2015 gikk de vekk fra sin kolesterolanbefaling, nettopp på grunn av det. Men det er jo litt viktig at når vi kommer med anbefalinger, så ser vi på hva kunnskapsoppsummeringene sier, og det er nettopp det vi har gjort i denne anbefalingen her. Sånn at jeg tenker at den prosessen som skjedde med NNR, hvor man gikk bort
fra makseteg til å være litt mer åpen på det. Det er en måte man da ser på, har man formulert noe feil eller ikke. Så jeg tenker at her, men vi var litt usikre på hvordan skal man formulere dette samtidig som vi gir befolkningen informasjon om hva kunnskapen og forskningen faktisk sier.
For det er det som er jobben vår, ikke sant? Vi må jo da formidle, ja, men dette vet man, og så tar du selv et bevisst valg på hvor mange egg vil jeg spise. Ja, så folk kan spise to, tre og fire egg om dagen med god samvittighet. Det kan de gjøre, hvis de, ja. Men da, kanskje dere kunne vurdere å omformulere den? Som sagt, vi har en formulering her i trommet hva kunnskapsoppsummeringene sier om
Vi prøver jo, vår jobb er jo å formidle på en best mulig måte hva er det forskningen sier om de forskjellige fag- eller matvarekategoriene. Men kan vi liksom bli enige om at det kan være forvirrende for...
en forbruker, og lese den informasjonen som ligger der på kosterådene, og samtidig høre deg si at man gjerne kan spise mer enn to egg om dagen. Jeg sier ikke, ikke sant, jeg sier og svarer Wolfgang på at ja, det er godt mulig han kan spise tre, fire, fem, seks egg om dagen. Samtidig så er det ikke det rådet jeg går ut og gir til hele befolkningen, fordi at da må man ha det litt mer nyansert, og det er nettopp det vi har prøvd å formulere i de kosterådene som de har skrevet nå.
Nå ser jeg at tida går veldig fort. Vi skal videre nå. Jeg har et siste spørsmål. Rekker vi det? Ja, hvis det er et spørsmål langt der. Det er jo bare den saken som, og dette er det mange som nysgjer på, i at det er en aktuell sak også, det er dette med usunnmat skal ikke markedsføres mot barn, som Stortinget nå har rettatt. Og den er jo, alle er vel enige, så usunnmatt, så er det bare sånn, hva er usunnmat da? Og da tenkte jeg sånn, ah, deilig.
Nå får vi sikkert endelig reklameforbud mot frostenpizza og pølser og lettbrus og boller, potetgull og smågodt. Men så er det jo melkeprodukter
det er i først og fremst snakk om her? Neida, det er ikke det. La meg bare ta den ned med en gang. Hvis du leser utelukkende media, så er det melkeprodukter, og da står det også at det har vi foreslått. Det stemmer ikke. Den kan jeg bare ta ned med en gang. Det som har skjedd her, og det du skal få kommentere på, Marit, men det som har skjedd her er at
Dette er nå en høring som departementet har sendt ut, sånn at alle kan gå inn og kommentere på den. Der er det inkludert det som kalles en produktliste, hvor man da ser på hvilke matvaregrupper er det som skal inkluderes i dette markedsføringsforbudet.
Vi fikk beskjed om å sende over forslag til en sånn produkt, eller til sånne produktlister til departementet. Da ble det sendt over et forslag fra oss med hva vi anbefalte, men så ble det også bedt om at departementet ville ha en liste som var i tråd med hva WHO anbefaler skal være på en sånn produktliste. Så da skrev vi dette sånn vi produktlisten ser ut hvis vi skal være i tråd med WHOs produktliste. Så er det
en feil i høringsutkastet fra departementet, for der står det faktisk at vi anbefaler den. Det gjør vi ikke, og dette har vi bemerket og prøvd å ta ned så godt vi kan. Og de som leser rapporten for oss, for den kan man jo få innsyn i,
så ser de at det er en henvisning til en produktliste fra Verdens helseorganisasjon, men at vi anbefaler noe helt annet. Så bare for å ta ned, det er en misforståelse der, og vi er jo opptatt av at dette skal være et markedsføringsforbud mot de tingene som vi alle vet er uheldige i forhold til barn og unge.
Hva tenker du, Marit? Var det en god avklaring, eller? Ja, det er det sikkert, og nå husker jeg ikke akkurat oliden i det, så jeg stoler på at det Linda sier er riktig. Det som er viktig er at vi ikke skaper et bilde av at gulost er problemet for barn og unge som at det ikke er sånn.
Ingen som mener det, tror jeg. Det håper jeg vi aldri kommer dit. Men det overordnet som de ønsker å gi eller lage forbud mot er en veldig fin og veldig viktig og riktig liste, og da får vi med de største problematiske bidragsytterne i Barnas Kosthold. Det som er viktig der, for de som er engasjert i dette, nå vet ikke jeg når denne podcasten kommer ut, men hvis den kommer ut før høringsutdelingen
Fristen er omme, som er 22. november, så vil jeg oppfordre alle til å spille inn at markedsføring må selvfølgelig gjelde emballasje, fordi der er det et forslag fra departementet at emballasje fortsatt ikke skal gjelde som markedsføring, og alle som har hatt med barn på butikken vet hvordan emballasje gjelder som markedsføring. Så det mener jeg at det er såpass tøffe må vi tørre å være, at
i det matmiljøet vi lever i. Det får bli siste ordet i runde. Jeg må bare si igjen, tusen takk for at dere har tatt dere tid. Jeg tenker jo fortsatt på at dette er som et lite sånn sideprosjekt i alt mulig annet i offentligheten.
Jeg driver med selv, det er et one man show, det er en podcast, og at jeg får dere ha dere i to timer her, og at dere sitter her og diskuterer, og jeg må helt ærlig innrømme at det er på et nivå over meg mange ganger, hvor jeg sitter her og scroller helt febrilsk på PC-en. Men jeg må si bare at Lina, at du setter av to timer her, midt i arbeidsdagen, det ser man ikke på kamera, med ti notatark og streker og tusjer.
Så jeg setter utrolig stor pris på det. Jeg tror alle som har hørt på oss at vi kunne ha en, jeg tror ikke jeg vet hvem det har blitt gjort før, en to timers mer eller mindre uavbrutt debatt. Så jeg må si tusen takk for at vi fikk det der.
Takk fra min side også. Jeg må jo si, når jeg lager disse kortene, da kan jeg gå helt inn i forskningen igjen. Det kan jeg jo veldig sjelden i min byråkrat-hverdag. Så jeg synes jo også det er litt gøy. Jeg må si, helt supert. Takk på vegne av alle som har hørt på, og hjertelig å komme tilbake igjen ved første og beste anledning.
så skal jeg være enda litt med Fredrik Solvang neste gang, for jeg så både begge kikket på om han ville ha ordet noe veis her, så er det jo trening på debattfronten her også da.
Skal vi pugge disse her innlegg og replikk? Ja, det er sånn tilbake til ungdomsskolen, sånn replikk. Nydelig. Tusen takk for besøket. Vi snakker snart. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable boksershorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå sol og så har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på boksershortset dine hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.