#668 - Harald Eia | Ny Smertebehandling Med PRT: Helserevolusjon eller Avansert Healing?
Wolfgang Wee snakker med Harald Eia om hans nye VGTV-serie «Harald og sytepavlene» om PRT (Pain Reprocessing Therapy), en kontroversiell smertebehandling der hjernen omprogrammeres til å bli smertefri. De diskuterer ME, ryggsmerter, healere, kropp-sjel-skillet, mediene, politikken rundt sykemelding og Eias erfaring med kritikk og offentlighet.
03:58
Nils opplevde mirakuløs rygghelse etter å ha besøkt ekspert, som utfordret vanlige oppfatninger om ryggsmerter og deres årsaker.
08:17
Vi kan omprogrammere hjernen for å eliminere smerte, som ofte er en falsk alarm, og ikke noe vi må leve med.
17:14
Diskusjonen fokuserer på hvordan hjernen oppfatter smerte og sykdom, samt farene ved overdreven helseprat.
31:37
Podcasten diskuterer alternativmedisin og smertebehandling, og hvordan placeboeffekt kan spille en viktig rolle.
35:08
Den viktigste lærdommen fra episoden er at ny behandling for kroniske smerter viser hvordan tanker og følelser påvirker vår fysiske helse.
Transkript
Nævnt i episoden
Harald Eia
Gjest; komiker og programleder, aktuell med VGTV-serien om PRT.
Harald og sytepavlene
Eias nye VGTV-dokumentarserie om PRT-smertebehandling, utgitt 30. august.
PRT (Pain Reprocessing Therapy)
Amerikansk smertebehandling basert på at hjernen kan omprogrammeres; hovedtema for serien.
VGTV
Kanalen som produserer og viser Eias serie.
NRK
Eias tidligere arbeidsgiver; samtale om oppsigelse og gamle serier som «Hjernevask».
Hjernevask
Eias omstridte NRK-serie; fortsatt diskutert, aldri reprisert.
Åge Indahl
Ryggspesialist som fikk Eia interessert i smerteforståelse via Nils Brenna.
Silje Reme
Professor i psykologi, terapeut i serien; kritisk til ME-foreningen.
Andreas Pahle
Lege og terapeut i serien; fulgte Eia gjennom prosjektet.
Nils Brenna
Eias samarbeidspartner i Brille; ble frisk av ryggsmerter hos Indahl.
Brille
Eias tidligere TV-program der Indahl medvirket.
ME-foreningen
Kritisk til Reme og Pahles forskning på utmattelse.
Nina Steinkopf
Leder i ME-foreningen; vant debatt mot Eia i Dagsnytt 18.
Joe Dispenza
Alternativ terapeut nevnt som parallell til PRT.
Atle Antonsen
Nevnt i anekdote fra Brille om morens ryggsmerter.
Thomas Seltzer
Nevnt for serie om fattigdom i Norge.
Wolfgang Wee
Programleder og vert for podkasten.
Jim Carrey
Sitat om å ikke lenger være Jim Carrey; tema offentlig person.
Dagsnytt 18
Debattprogram der Eia tapte mot ME-foreningen.
Ullevål sykehus
Sykehus nevnt i serien; lovprist for det ansatte gjør.
Deltagere
host
Wolfgang Wee
guest
Harald Eia
Sponsorer
Comfyballs
Folio
Point
'Etter to-tre måneder er det sannsynlig at det er hjernen som fortsetter å tro at det er en skade når det ikke er det.'
Eia formidler et sentralt prinsipp i moderne smerteforskning: skill mellom akutt og kronisk smerte.
'Det er en falsk alarm – men smerten er like reell.'
Et nøkkelpoeng som forhindrer at personen blir avfeid som hypokonder.
'Brekker man et bein, kjennes det – men hvis du er soldat i Ukraina og blir skutt i beinet, kan du løpe en kilometer uten å kjenne noe.'
Eksempel på at smerte prioriteres av hjernen, ikke bare reflekterer vevsskade.
'I følge Åge Indahl tror jeg 15% med vondt i ryggen har noe fysisk galt – i de fleste tilfeller er det hjernen som skruer på en falsk alarm.'
Ett av de mest kontroversielle utsagnene i samtalen.
'Sansing er en kontrollert hallucinasjon.'
En formulering som peker på at hjernen konstruerer virkeligheten mer enn den avspeiler den.
'Det er den dobbelheten – du vet at hun sier det bare for fem stjerner, men det virker allikevel.'
Om hotellreseptisten og vår villighet til å bli lurt av vennlighet.
'Den personen liker jeg ikke – den må jeg bli bedre kjent med.'
Et ordtak som tilskrives Abraham Lincoln i samtalen (med en ironisk feilaktig referanse til Julius Caesar).
'Man må bare stå for den kontrakten – du gir meg oppmerksomhet og kjøper billetter, og jeg snakker med deg en gang på gata.'
Eias ærlige refleksjon rundt kjendis-rollen og dens begrensninger.
'Sytepavlene – disse pasientene her er ikke sytepaver, de har prøvd alt.'
Eia nyanserer begrepet han selv brakk i debattkvelder.
'At samtale kan hjelpe – det virker helt absurd, ikke sant?'
Eia peker på hvorfor dette feltet har vært oversett: kropps-sjel-skillet fra Descartes.
Påstande
Nær 1,5 millioner nordmenn lever med kroniske smerter.
Tall oppgitt av programleder som utgangspunkt for programmet.
Rundt 400 000 nordmenn har funksjonell smerte som begrenser livet deres.
Tall Eia nevner fra studier.
Pain Reprocessing Therapy (PRT) er en amerikansk behandlingsform testet i randomiserte studier.
Eia beskriver den som vitenskapelig basert.
I PRT-studier ble omtrent to tredjedeler av pasientene smertefrie, mens kontrollgruppen ble 10–20 % bedre.
Eia gjengir resultatene fra studien.
En britisk bygningsarbeider tråkket på en spiker som gikk mellom tærne, ikke gjennom huden, og smerten forsvant da han så det.
Et berømt kasus i smerteforskning som Eia refererer til.
Viplash-diagnosen fantes knapt i Litauen, Hellas og Tyskland på 90-tallet.
Eia forteller om en norsk lege som oppdaget dette.
NAV-innslag for whiplash-relatert uføretrygd har rast etter at norske leger sluttet å gi diagnosen.
Eia oppgir dette som bevis for at en diagnose kan skape og vedlikeholde smerte.
Silje Reme er professor i psykologi og kritisk til ME-foreningens syn på utmattelse.
Eia beskriver Remes arbeid med å utvikle samtaleterapi for utmattelsestilstander.
ME-foreningen er kritisk til arbeidet til Silje Reme og Andreas Pahle.
Eia nevner dette som en kilde til potensiell motstand mot serien.
Universitetssykehuset i Oslo har en høy prosentdel av operasjoner de egentlig ikke tror fungerer.
Ifølge Bjørn Bett, sjef for sykehuset, som Eia oppgir som kilde.
Sham-kirurgi-studier har vist at pasienter som ikke fikk meniskfjerning hadde det bedre etterpå enn de som ble operert.
Eia refererer til forskning på kneskader.
Eia har tatt MR av sin egen rygg og har en sentral prolaps mellom L4/L5 og C5/C6 – men har aldri hatt vondt i ryggen.
Personlig cas fra Eia selv.
Eia ble klaget inn for PFU etter ME-debatten på Dagsnytt 18, men saken ble ikke felt.
Eia forteller om dette som et resultat av debatten mot Nina Steinkopf.
Eia har aldri tatt koronavaksine, men valgte å ikke si det offentlig under pandemien.
Han forklarer at det var en kost-nytte-vurdering på grunn av presset rundt vaksinedebatten.
Posttraumatisk stress ble et begrep etter Vietnamkrigen, og det israelske forsvaret er blitt gode på rask behandling av det.
Eia refererer til historien om PTSD-begrepet.
1946-kullet er det største kullet i norsk historie.
Eia sier dette som eksempel på at fødselstall øker etter kriger.
Frokost ble til lunsj i Danmark, mens middag har flyttet seg til senere på dagen.
Eia forteller om en dansk venn som forklarte dette.
Jim Carrey har sagt at han ikke lenger er Jim Carrey – 'Jim Carrey er død'.
Eia refererer til et klipp med skuespilleren.
I en studie av folk født i ulike stjernetegn fant man ingen forskjell i inntekt eller personlighetstrekk.
Eia forteller om en undersøkelse fra Brille.
Eia vant en pris han hadde lovt seg selv aldri å ta imot.
Eia forteller dette om Subjektprisen.
Norge har falt et par plasser på FNs lykkeskala de siste årene.
Eia sier dette i sammenheng med å håpe at PRT kan hjelpe flere.
Loader
Jeg hadde oppi mitt hodet at det var sånn, selvfølgelig er det jo NRK, men det var sånn før jeg så den der VG-TV duka på slutten. Det er default NRK, liksom. Med meg er det fortsatt så mener folk at jeg jobber i NRK. Selv i VG, liksom. Når skal du slippe med på NRK da? Når kommer den åpent? Nei, altså, jeg er jo... Jeg har ikke brent noen broer, jeg. Nei? Nei, nei. Har du? Nei.
Nei, jeg tror jeg fikk høre at da jeg sa opp så skrev jeg en sånn veldig først skrev jeg en stil, og jeg var litt sint og så fikk jeg feedback på kuttene til det og så fikk jeg høre at Sjalo synes det var en veldig classy måte å si opp på NRK etter å ha blitt presset litt ut så det lander seg det altså holde uvekalt Det er jo som en arbeiderparti du skal ikke smelle med døra når det går
Nei, jeg tror det lønner seg bare å være rasjonell der. Ja, holde hodet kaldt der. Men du har ikke brønt noe selv? Ikke det hele tatt. Jeg har en fin dialog med NRK, så hadde jeg vel ikke lønnet seg med mellomledere og sånn, ja. Hjernevaske noe da? For der brønte vel noe? Nei, egentlig ikke.
Jo, altså, det er en lang historie der, men jeg tror vi var i det til sist. Men det er ikke noen en som jobber i NRK som er forbanna, eller noe. Nei. Så jeg ble klaget inn på et PFU, og det ble ikke feltet og sånn, og det ble god stemning selvfølgelig, men...
Vi gjorde det aldri riktig. Det er så gjernevask, jeg er fortsatt med en heldig graal, i hvert fall jeg ser på Facebook, og hvordan mennesker egentlig er, og det var så banebrytende, og til NRK, liksom. Det nærer jo den litt sånn NRK-konspirasjonen, at de vil ikke ha gjernevask opp, fordi det sender et feil. Det er veldig uheldig, og litt gøy, at det stadig vekk, så ser man fortsatt at det er noen i NRK som
Den skal aldri bli sendt igjen, for den viser at genar betyr mer enn miljø, og det liker vi ikke her i NRK. Jeg har noen ganger ikke giddet å korrigere de ryktene, for jeg synes det er gøy. Den burde du...
Det hadde vært gøy å innstille. Det er sikkert mange som har prøvd å få tilbake den på skjermen. Det ligger jo ute på sosiale medier, så man kan jo se det. Det er ikke noe farlig. Men på TV igjen, da? Ja. Vet du hva? Dette... Det er ikke alltid man liksom... Man kan jo være litt sånn fornøyd og sånn, men denne gangen så føler jeg at jeg er litt sånn...
stolt, eller synes det er noe viktig på en måte. At jeg er det godeste henste. Du har jo laget mye viktig og bra, men dette her føltes et nivå opp. Jeg har lagt andre ting hvor jeg har følt at sånn er Norge, jeg lagde en serie på NRK, så da stadig møter jeg folk som ser noen par dager siden på kaffebrenneri, så er det en fyr som kom fra et annet land, så jeg sleit med samfunnsfaget, så så jeg så noen i Norge, så fikk jeg fem.
Da blir jeg veldig rørt da. Så det var fint, men nå er det mer sånn hjelpe folk som har det vondt da. Forrige gang var det hjelpe folk å forstå ting kanskje, eller bli god på skolen. Nå er det at jeg håper at dette kan føre til at flere kan få et bedre liv. Fordi det er det, dette er jo min sånn type favoritt inngang på prosjekter som jeg mener er det eneste riktige, at man ikke får lønn for å lage masse serier hele tiden, at du må komme opp med ideer slavisk, men det er sånn
Virker jo litt for meg at her har det oppstått en idé litt ut av det blå i sosial setting, og så har det en grodd på deg, og så har det skapt et behov for at dette må jeg lage. For det var ikke noe plan at jeg skal gi ut noe 30. august. Nei, dette har jeg brent for lenge. Det har vært en litt sånn... Kan jeg fortelle hvordan du kom i gang med et prosjekt, eller? Ja, kjør. Det startet egentlig med da vi jobbet med Brille, så var jo Nils Brenna som var Big Five sammen med meg. Han hadde altid mye vondt i ryggen.
Og så ble han sendt via en kjæreste som kjente noen til han som angivelig var Norges fremste ryggekspert, Åge Indahl. Og så kommer Nils tilbake etter å ha vært hos Åge Indahl en gang. Og da har Nils hatt vondt i ryggen et halvt år, vært borte fra jobben og sånn. Og så sier han, jeg har ikke vondt i ryggen lenger. Ja, faen, hva gjorde Åge Indahl? Han bare pratet.
Og så hadde vi også Indahl inn på Brille, hvor han da forklarte det at vår oppfatning av ryggsmerter, årsaken, det er helt gal.
at vi tror at det har med prolaps å gjøre for eksempel at det er noen slags skiveutglidning i brusket mellom ledden i ryggvirvelen som dytter på en nerve men det viser seg etter hvert at hvis man undersøker ryggen til de som har vondt og de som ikke har vondt så ser de ryggene helt like ut og jeg har tatt jeg tok til og med litt for moro er det lov å vise frem ting eller? jeg tok en MR av min egen rygg og ja
Fordi jeg var litt spent på denne hypotesen til Åge Indahl. Og det viser seg da at her er
Nacken min, jeg vet ikke om du kan se det. Jeg skal ta og hive det opp og skjære meg nettopp. Det er en bulken der, og det står fra den private rønkenselskapet hvor jeg var, så sa jeg at jeg har en solid prolaps der. Og her er korsryggen, du ser bulken der, ikke sant? L4, L5? Ja, det må jeg finne ut av hvilken L det er. Du, det er jævla riktig, L4, L5. Begge deler? Ja, det er mellom der. Der har jeg en sentral prolaps.
Og også C5, C6, prolaps. Så det er ganske mye rusk i ryggen min, men jeg har aldri vondt i ryggen. Er det sant? Aldri. Aldri hatt det, aldri vært sengliggende, aldri slitt med å løfte? Nei, jeg har hatt en hekseskudd. Jeg våkna om morgenen, ikke sant? Og så har jeg kreket meg på jobb, og så på slutten av dagen var jeg borte. Eller kanskje to dager eller noe sånt. Ikke vært så plagsomt. Har du reflektert over det? Hvorfor det skjedde den dagen eller den perioden?
Ja, men jeg har aldri funnet noen mønster i det. Og jeg tror, i følge Åge Indahl, så vet man egentlig ikke helt hvorfor sånn eksisk utkommer, men det han sier er at i ryggen så er det jævla mye muskler som driver å stabilisere dette her, og dette styres blant annet til lillehjernen. Det er et kjempekomplisert koordineringsgreie, og etter hvert som man eldes, så degenereres ryggen. Det blir for kalkninger, man krymper litt sånn, og da de disse musklene rekalibreres, og det kan oppleves som smertefullt.
Så går det over et par dager. Så da kommer hun inn og er i studio, og jeg husker Atle Antonsen var der, han sa, mener at mora mi, som har jobbet og slitt hele livet, som har vondt i ryggen, at hun bare innbilder seg det, at jeg bare sitter i huet, og så sier han, det er ikke innbildning, sier hun inn i alle. Hun har jo vondt.
Men det er nok ikke noe skade i ryggen som har årsak. Og da bare lo folk i studio og atlet hivlet med øynene. Det er jo litt teater, men allikevel. Det gikk liksom ikke helt inn. Og så fortsatte jeg på det sporet en stund, og så kom jeg over denne gjengen som holder på med de terapiformene, som skal da kurere folk som blant annet har vondt i ryggen. Og da oppfattet jeg at dette er et stort felt som også inkluderte ME. Oi!
Oi, ja ikke sant, interessant For ME er jo utmattelse mens dette her som jeg holder på med nå er smerte, og så hadde jeg jo sånn Tore og Haralds podcast og så kom jeg over dette her med at man finner en del mener at man ikke finner noe og går fysisk alt i kroppen som de som har ME men de er jo utmatta og slitne, det er det ikke noe tvil om, de later jo ikke som
Men at det handler om å på en måte feiltolke kroppens signaler og tro at man er syk når man egentlig ikke er det. Jeg sa det litt sleivete og dumt, og så ble det selvfølgelig jævla bråk. Jeg kom på Dagsnytt 18, og jeg tappte debatten så ressang, så Sigurd Solum begynte å le, liksom. Jeg gjorde så dårlig innsats. Mot Nina Steinkopf, leder ME-foreningen, som selvfølgelig er veldig skolert og god debattant.
Men det som var bra med det var at jeg ble invitert inn til å forstå mer om dette her. Og da møtte jeg Silje Reme, professor i psykologi, og etter hvert Andreas Pahle, som sa at
Det er ikke bare sånn at smerte er noe som lages i hjernen, og iblant kan være en falsk alarm. Vi kan omprogrammere hjernen. Vi kan gjøre folk smertefri. Jeg hadde trodd at det ikke hadde hatt veldig mye handlet om dette med smerte, at du måtte lære deg å leve med det. Nei, nei, du trenger ikke lære deg å leve med det. Du kan bli kvittet. Og da tenkte jeg sånn, faen, dette er ... Jeg mener jeg er ganske god teft på å skjønne på Gikta
som ikke er noe farlig. Men på å kjenne om dette nå er en god idé, og en oppsiktsvekt en god idé, og da kjente jeg sånn, yes, dette må jeg lage TV om. Og så ble det nå endelig på VGTV. Fy faen, altså ME-feltet der også, for det her med, vi skal snakke om, er jo det at man, eller for det første, det er jo, brekker man et bein, et håndledd, eller et,
vrir i et kne, eller... Altså det må jo være noen fysiske ting i kneet som bare sånn, dette her er litt brudd, det er en bilulykke. Akutt smarte er et signal hjernen får fra nerven i kneet, eller hvor som helst, om at her er det skade. Ja.
Den smertefølelsen kan overstyrres. La oss si du er soldat i Ukraina, og du blir skutt bakfra i beinet, så kan du løpe kanskje en kilometer, selv om du omtrent har ødelagt hele foten. Du kjenner ikke noe smerte. Adrenalin forsvinner. Da vil hjernen prioritere smerten, ikke sant? Og den smerten du kjenner når du har skadet deg, akutt smerte, den er et varsel om at du må ta det rolig, du må hvile, du må ikke passe på å få mer skade her. Men de fleste skadegror.
Så hvis du har smerter i mer enn to-tre måneder, det ligger cirka en sånn skille der, da er det sannsynlig at det er hjernen som fortsetter å tro at det er en skade når det ikke er det. Så gamle idrettsskader ...
gamle krigsskader, dårlig vondt i ryggen, været, alt mulig sånne ting. Det kan være, når det gjelder vondt i ryggen, så tror jeg 15% er det noe fysisk galt i ryggen, men i veldig fleste tilfeller er det hjernen som skruer på en falsk alarm.
Jeg er jo helt i den klubben der som også, det er jo nesten sånn hvis ikke du kan snakke om fotball eller eiendomspriser, så er det ryggproblemer det er en litt sånn samtalekrykke det også, den der igjen
gjentagende prolapsen, at den dukker opp i ny og ned, det er sånn et favoritttema. Veldig. Ja, jeg hadde det i forfølge, men det er ganske bra nå, altså. Jeg er litt bedre igjen nå. Ja, litt bedre igjen nå. Ja, det er riktig. Da jeg tok den der MS-scannen av rygg og nakke, så ante vi at det kom til å finne noe rusk,
Andreas Pahle, som er den legen som følger denne serien, han som da ga meg den henvisningen, han sa sånn, er du sikker på dette her liksom? Og når du kom så sa han, blir du litt stresset og bekymret? Fordi det å se et sånt bilde, en NMR-bilde, av at det er en sånn bul, det kan faktisk få deg til å begynne å kjenne etter, og da kan du være i gang, ikke sant? Og Andreas Pahle selv, Andreas uten å utlevere han, han er en mer følsom og litt mer neurotisk menneske enn meg.
Så han hadde en nakkeprolaps som han tok bilder av, og da drev han å vise frem det bildet til folk, og hadde jævla vondt i nakken. Helt en eller annen sa, jeg tror du skal legge fra deg det bildet. Fordi det fider den ubevisste troen på at noe er riv ruskende gærent i nakken. Du, den kopien som er også bare, vi er litt på det samme, vi er mer på det psykiske,
forståelsen av at det er et eller annet som holder oss litt tilbake, for vi har det samme gjentagende ryggeregnene, vi er jævlig godt trent, eller god form. Du har slitt med ryggproblemer? Eller har gjort det? Sånn annet hvert år, når jeg som regel er på mitt beste, så har det hentet opp med at jeg har
fått et eller annet på en fotballtrening eller noe sånt, og så våkner jeg opp og så krabber jeg til do. Det har skjedd sånn typ hvert andre tredje år. Hvor lenge varer den plagene? Det kan vare et par uker da. Ja, ok. Men det er sånn der... Masse, og der mistenker jeg meg da, masse oppdagelser, spesielt av det psykiske karakteren, sånn der, jeg gidder ikke å sjekke hva, for jeg vet at det går over. Men i det øyeblikket jeg ikke er redd for å få vondt, så går jeg normalt. Du, det er et godt poeng. Ja.
Det oppdaget jeg som veldig. Jeg gikk tur med dama, og jeg var livredd for å vondt. Dette var dag to etter at jeg hadde bare karret meg ned på en bussel og stått og hengt. Det var helt ekstremt. Det er jævla vondt. Selv om det ikke er noe fysisk galt, så smerten er like reell. Hjernen er helt løpsk. Det er katastrofemodus, og da...
Men da var det sånn der, det øyeblikket jeg skjønte var sånn, hvis jeg greier å slappe av nå, ikke er redd. Ja, det kommer til å gjøre vondt. Det kan komme et hekseskudd når jeg ikke passer på, men det tåler jeg. Da ble alt så jævlig lettere, og ting gikk veldig mye fortere over. Da gjør du i miniatyr det som disse pasientene gjennomgår. Du reprogrammerer, du kommer deg ut av det sporet for å dempe den frykten og bli trygg og sånn. Og det er jo...
Alle mulige sånne ting som du lærte på skolen, jeg vet ikke om du gjorde det, men det var sånn, pass på når du løfter noe, liksom. Ja, ja, ja. Du har den der, der. Men det de sier nå er sånn, nei, løft sånn, ryggen tåler det. Ja, den skolen der har jeg også oppdaget nå. Og det som også kan fide smerten er sånn at det er pult, død.
og du har sånn pultene og det er med på å lage en idé om at pass på høyde, siv, nakk og sånn. Det er masse onde hjelpere som jeg kaller det. Pass på å avslappe et stilling og musearm. For meg er det et prakteksempel på hvordan en forestilling om skade kan skape smerter. Det er viplæs. Ja. Fordi du har sikkert sett en video
Hun Kongsvik, Lene Kongsvik, har en karakter som heter Venke, har du sett den? Sånne som går med sånn nakkekrage, sånne var jo fult da, på 90-tallet. Fordi da var det folk ble kjørt på bakfra, fikk slengt på nakken, ikke sant? For det gjør deg vondt.
Og det skjer liksom i alle landene at folk får denne slengen og får vondt i nakken. Men det som skjedde da på den tiden i Norge på 80-90-tallet var at når du kom til legen da, så sa legen, nå skal vi passe litt på. For det kan være at du har fått en sånn forskyvning her og noen klem på nervene. Ta det litt rolig.
Det er noe som heter viplash. Og så går du hjem, og det blir jo ikke bedre selvfølgelig, for det går jo lunt å passe på. Og så er det tilbake til legen, jeg tror vi skal gi deg en sånn krage jeg har gitt. Og da er du inne i det, da har du det gående. Så kom det en norsk lege som oppdaget at i Litauen, hvor de også har masse påkjørsel bakfra, dette var på 90-tallet, så har de ikke viplash. Nei.
Legene vet ikke om det, ingen gir diagnosen. Og det var veldig lite i Hellas og i Tyskland og sånn. Så norske leger slutta å gi den diagnosen. Og nå hvis du ser på, jeg ringte NAV, kan ikke jeg få oversikt over antall uføretrygde av prunovipelærs? Og det har rast. Så det er et eksempel på hvordan en idé om skade...
som ikke er riktig, kan skape smerteubag. Jeg tror vi burde ha en egen doker på å følge penger. Hvem var det som fant opp de her vipplerskragene? Her er det noe... Det blir konspihær, altså. Jeg skal ikke snakke inn i private helseaktører, men de sier jo ikke nei takk til å ta et bilde og ta en behandling som kanskje ikke er helt dokumentert. Det var det jeg skulle innpå med han kompisen min. Han...
Ja, vi har liksom veldig godt trentid med MMA, spise sunt, alt riktig, søvn, bla bla. Og går da opp på en sånn kjempe virksomhet, har en smell annet hvert år, da har det vært tredje år, lammels, og det hele pakka bare sånn. Det er lammels, tror jeg? Ja, lammels. Helt så spinnvilt. Og så sa han bare sånn der, uavhengig av opptrening og alt dette rundt, så var det sånn,
Jeg er livredd for å bli han der skadet fyren. Og det som sånn måtte rundt han, så var det veldig sånn, eller...
ikke for å utlevere, men det er sånn det du ofte får da, av folk rundt deg, er jo sympati, ikke sant? Og med en til spesielt, kanskje kvinner da, var mer sånn, veldig sånn overbeværet, du vil kanskje si trenger du pute i ryggen, skal jeg fikse dette for deg? Og da blir jo han syke fyren, som også på en måte dyrker den sykdomsrollen, han var livredd for å få, og da var han sånn nesten, da må han ha noe annet, da må han ha liksom guttastemning, eller et eller annet sånt som bare kan gjøre narrer han, og så strammer han opp litt, fordi
det du blir sånn sykelig gjort, det tror jeg sikkert dere var inne på i serien, at da blir du han syke fyren, og det er vel en bidragsutgjør. Ja, det er faktisk et jævlig godt poeng, og vi har ikke filet på så mye av det, men i den terapien som disse pasientene gjennomgår i den TV-serien, så er også ektefellene ofte trukket inn. For ektefellene kan iblant være en del av problemet, fordi de gjør akkurat det du sa der. Ja.
du, kanskje du skal jeg drar sammen med jentene på tur skal du ta det rolig for du har såpass vondt det er sett deg ned, du skal ikke bære det og sånn, og det må avlæres da, for det fider smerten så det er forskjell på å vise liksom måtte vise å være omsorgsfull og drive å liksom å dytte folk inn i sykerhålen så validering er liksom greia da jeg skjønner at du har vondt men nå skal vi på skitur liksom ja
Så det er jo, det er innmari interessant det der, og jeg er
Det er alltid sånn, jeg har blitt advart før jeg kom i påsyketråkket ut i minefelt. Folk har en idé om at du vil trekke folk ut i minefelt hele tiden, men jeg vandrer og uter det nå selv. Men det handler om at damer synes det er jævlig interessant å snakke om helse. Det ser du i damebladen, det er full av helsestoff, og alle som er VG vet om det. Det er helsestoff, det når damene. Damene er interessert i helse. Det er jo familien sykepleier, ikke sant? De holder på med det. Og det er veldig nyttig
Men det har en bakside, og det er den der dyrkingen av sykdom, det å snakke om sykdom, det å liksom anerkjenne at man er syk, for da er du grei, du er litt hensynsløs hvis du ikke tror at det er noe ekte feil med deg på en måte. Og det Andreas Pahle sa til meg da, var at på legekontoret der han jobber, det er forbud i pausrommet
da hvor legene sitter og spiser lunsj, forbud mot å snakke om helse, helseproblemer. Fordi det fider. Så jeg tror det er riktig at jeg tror kvinners helsefokus kan ha omgange gode sider, gå tidlig til legen og sånn, men kanskje går det litt for ofte til legen, og kanskje blir de sykere av den helsepraten. Det er også en sånn regel vi har i familien, at hvis du går tur, det er ikke lov til å klage. Hva enn som er gjernt, for klaging forplanter seg og smitter, ikke sant? Og det er litt den der...
og jeg har aldri vært på den baggyen før som har sånn positiv tankegang, snakk positivt, være optimist. Jeg har alltid vært sånn pessimist og liker å være litt sånn, litt kontrær og være litt sånn, jeg skal bare være sånn djevelsallokat og bare lage kvalm. Så jeg liker ikke den der, kom igjen nå jenter, kom igjen, det er han pappaen som bare er, som på en måte har det der positive...
fortegne hele tiden. Jeg tror det er en flere nyanser, men du må validere at dette er en... Vi skal høyt i dag, vi skal opp på skaugemosen. Det er en ganske tøff stigning, men vi er sterke. Det skal vi få til. Det er vel noe sånt da, ikke bare det. Ja, ja, dette er moro. Det er vel noe forskjell her da. Men det store spørsmålet er jo sånn,
som jeg har bala veldig mye med, er at hvorfor er vi på en måte så lettlurte, eller hvorfor driver hjernen og tror på ting som ikke er riktig? Hvorfor er det konstruert på en så dårlig måte? Og det har jeg brukt ganske mye tid på å sette meg inn i. Og det jeg har skjønt da er at dette
at disse smertene vi har, selv om det ikke er noe fysisk galt med oss, det er en slags bieffekt av at hjernen hele tiden må prøve å gjette hvordan det står til med oss. Fordi den informasjonen hjernen får fra nervesignaler og syn og sånn,
er ikke perfekt. Den må fylle inn. Du har sikkert hørt at noen sier at sansing er en kontrollert hallucinasjon. Har du hørt det uttrykket? Det å se er en kontrollert hallucinasjon. Det vi ser rundt oss nå, når du ser meg i ansiktet, så er det selvfølgelig dels resultat av det lys som kommer inn på øyet ditt, men også resultat av
masse andre minner hvordan du vet at ansikt er. Du konstruerer en slags virkelighet ut fra hvor bare sansintrykken er en liten del av det egentlig. Så hvis du ser på nervetrådene inn til der hvor sansopplevelse skapes, så kommer noe fra øya. Veldig mye kommer fra høykommelse og alt mulig sånn. Så poenget er
Hvordan kan hjernen vite om det er en skade i kroppen? Den kan jo få et nervesignal, men den kan ikke bare basere seg på det. Den må basere seg på annen type kunnskap også. For eksempel er det en berømt hendelse hvor det er en britisk bygningsarbeider som tråkker på en svær spiker. Ser du bildene der? Ja.
Og så går tvers gjennom støveren. Fyren skriker av smerte, ikke sant? Blir ført inn på akutten. Han får morfin, og smerten demper seg litt. Så tar de av støveren, og så har spikeren gått gjennom tærne.
Mellom, tar det. Ja, mellom, ikke gjennom. Så den er ikke borte i huden hans, og i det han ser det, så skier jo smerten seg. Poenget var at smerten var reell, for hjernen ut fra synsinntrykket av det den ser, nei vel, så kommer det ikke noen signaler opp om at det er noe skade, men vi ser jo at det er noe jævla som har skjedd her.
Dette er vondt, dette er farlig, kjør på med smerte. Så det er på en måte forklaringen på at vi kan kjenne på ting når det egentlig ikke er noe gærent. Hjernen baserer seg ikke bare på sansintrykk når den skal konstruere en opplevelse, men på alle mulige andre informasjoner. Så frykt for eksempel, ideen om at du har noe skade i ryggen, det at nå må jeg ta det rolig, alt det er nervisignaler inn til smerteopplevelser. Så det er på en måte forklaringen at det er en design flow
men noe vi må gjøre for å kunne overleve også, så det er en sånn bieffekt av det. Går det i mening? Ja, veldig. Det gir veldig mening også. For jeg tror vi er litt sånn der, uten å gå big five oss på direkten her, med at vi har litt samme, du hadde jo også gjort noen bekjennelser, og litt samme type fordommene, bare at det heter Harald og syterpavlene, jeg er jo litt på bølgelengde der med mine egne fordommer. Ja.
Men det eksperimentet du gikk gjennom, så ville jeg sannsynlig vært like skeptisk som deg, når du skulle skjule en arm, og så emulere, og så får du en plastarm med en silikonarm, som legger på bordet sammen med den andre armen, så det ser ut for hjernen at begge armen dine ligger. Ja, det ser ut sånn, det er som å ta med fjær på både gummiarmen, eller silikonarmen, og hånda mi samtidig, så jeg begynner å tro at den gummiarmen er min. For om den ekte armen min er skjult,
Så da etter hvert så kan jeg kjenne, selv om det ikke er borti den ekte armen, så kjenner jeg at når han tar på den gummiarmen, så kjenner jeg det. Det er ikke helt sinnssykt. Det er det. For da er hjernen omprogrammert til å tenke at der er det. Så det som var så jævla rart var at han stakk nål inn under nærmest på gummiarmen. Det rare var at det var ikke vondt, men jeg holdt på å kaste opp.
av at jeg var redd og hadde ubehag. Så det var ikke fullblåen illusjon der, men noen mennesker kan ha sånn, og ikke bare det, da kan du stikke en nål inn i nektarmen din, det er sånn jeg setter det på YouTube, men da merker den ingenting. Fordi man ser at det er ikke noen nål inn i den gummivermen, så når det kommer noen nervøsignaler om at det er noen, det er ikke noen nål her, da kjente den ingenting. Det er jo tre ting som du ser på YouTube, merker ingenting. Hjernen skjønner det.
Men hjernen vet jo at dette her er jo ikke din arm, din hånd. Men likevel er det en del av hjernen som vet det, og en annen del som bare sier, nei, men ...
Den informasjonen du sitter på her er ikke tilstrekkelig. Vi overkjører med smerte. Det er akkurat det. Det er flere nivåer her. Det er ikke bevisst. Fornuften vet at det ikke er armen din, men den hjerne på tubevisen må tro det. Er det ikke litt sånn når du kjører bil også? Jeg sier i hvert fall au når jeg kommer borti nå. Bil blir en slags forlengelse av kroppen. Det treffer bilen din ting. Au, au!
Ja, nei, det er veldig sjelden da. Jeg brekker meg bare hvis jeg kjører forbi sånne skadede dyr, sånne døde dyr i veikanten. Så prøver jeg ikke å se på det, ikke å se på det. Så akkurat da jeg kjører forbi, så brekker jeg meg. Mitt poeng var at bilen ble kroppen, men det opplever du ikke at bilen blir kroppen. Jeg kan bulke, jeg har ikke bulka, jeg kjører faktisk speilig inn i en søyle på et parkeringshus nå. Første bulken jeg har hatt på mange år. Ellers har jeg vært, jeg har bare dekket kommet bort til Forthauet,
Ja, men det er det når jeg skal... Da sier du au? Ja, da sier jeg au. For på et nivå så er det sånn at kroppen min... For det er full kontroll over bilen her til en og hvert tid, liksom akkurat med full kontroll over kroppen. Jeg har et sånt eksperiment. Er det lov å vise et eksperiment til deg, eller? Ja, ja. Hvordan jeg får hjernen til å tro forskjellige ting, avhengig av hvordan jeg kan manipulere hjernen til ulike opplevelser. Dette er tatt fra noen sånne der...
Det ligger på Instagram. Det er kanskje noen som har sett det. Nå skal jeg spille av. Det er noe sånn fotballsang-aktig fra en stadion. Ja, jeg har sett det. Ikke sant? Jeg har sett det på sånne illusionsmuseer. Ja, det er blitt sånn mainstream. Kan jeg kjøre den likevel? Ja, ja, ja. Ok, her kommer lyden. Da kan du høre at de synger. Ikke sant? Ja. Bart Simpson bouncing. Eller... That isn't my receipt. That isn't my receipt. That isn't my receipt.
Det er ganske utrolig. Ja, det er morsomt. For dere som hører på nå, så er jo da det... Dere hører vel kanskje bare det samme om igjen og om igjen, men i det øynene får sett teksten, og det er seks forskjellige tekstforslag, og alle gir mening. Du hører alle seks setningene i den samme lyden, ikke sant? Så da hjelper det ikke at hjernen vet at det er den samme lyden hele tiden, ja.
Fordi du opplever jo at det er seks forskjellige setninger som sies. Det er litt dårlig nyheter også, fordi vi liker å tenke at vi har ekstremt kontroll, og reklame, politisk påvirkning, dette treffer ikke meg, jeg vet at jeg blir ikke lurt av reklame, og budskap og manipulering, men også bare det at vi faktisk igjen vet at vi blir lurt, og likevel så blir vi lurt. Altså dette hjernen har noen helt sånn
tenkte som etterretningstjenester og folk som ikke kan dette manipulative spillet psykologer og psykiater. Ja, det er jo interessant. Det er livsfarlig, men det er jo det som gjør livet gøy. La oss si for eksempel du er på å komme på et hotell, og så står det en veldig søt kvinne der, som er veldig vennlig. Hei og velkommen hit. Du vet jo at
Hun sier det bare for at hun skal krysse på sånn full fem stjerner på den opplevelsen der, men det virker jo allikevel. Hun liker meg, faen om meg. Hun er veldig glad for at jeg kom på hotellet her. Så den der dobbelheten der, det er jo det som er liksom, jeg klør deg litt på ryggen, og så er det du vet at jeg er noe hensikt med det, men det gjør på en måte ikke så mye. Men vi er jo lett lurte, men vi er jo også ganske gode på å avsløre ting
manipulasjon så snart vi får satt oss ned flere rundt et bord og diskutert da føler jeg meg ganske god til å avkle
forsøk på å bedra oss, jeg har ikke det, men det er klart, det er nok et eksempel på at folk er underlurte. Ja, det krever utrolig tankegang, men det er gjerne sånn der, de også blir fornærmet av noen, så kommer du ofte på de beste tingene, de beste responsene kommer du på fem minutter eller en dag etterpå, faen, det var det jeg skulle sagt, det var det jeg skulle firat tilbake med. Og det er litt det der med manipulering, at det tar litt tid før du skjønner, faen, hva var det liksom nå?
Ja, det er kjempevanskelig å holde... Vi snakker jo bare om han og ikke meg. Jeg var jo veldig motivert. Eller hvorfor skulle han egentlig bare låne penger av meg? Ja, ja, ja. Han var ikke interessert i... Er det ikke den der Bo Casper-sangen da? Når jeg spørde om hvordan det er å jobbe i banken, så gjør jeg det bare fordi jeg har lyst til å ligge med deg. Det er ikke sånn sangen går, men det er det jeg har budskap i den. Så det er jo også en del av livets bittersøte erkjennelser. Det er en egen tema, ikke det? De som mener at alt handler om sex...
Det er en egen... Altså, det blir vel sånn når det er ung mann, så tenker vel at... For det handler veldig mye om sex. Men det er en sånn tankegang. Det er mange som har sånn alt er egentlig egoisme. Alt handler egentlig om sex. Alt handler egentlig om penger.
Men de gjør ikke det. Men alt handler litt om det. Makt og pengerinspektivitet. Vi får ta det en annen gang. Så hjernen kan bli lurt. Det er en bieffekt av at hjernen er nødt til å gjette hele tiden, for den sitter ikke med alle informasjonene. Dette her minner alt det vi snakker om nå, og det vi skal snakke om nå, som er denne behandlingsformen.
som du oppdager i serien, minner jo også meg med dette her, så det kommer fra mye mer alternative hold, som jeg skrev til deg over. Jeg hørte om det gjennom dette Joe Dispenza, som er jo blitt en sånn enorm foregangsfigur innenfor litt alternative verden. Ja, for annet kjenner ikke jeg til. Nei, det er bøker, seminar, og det er liksom en salemiks av big bucks, men også en helt sinnssyk historie, som på en måte nesten sånn, når du hører han fortelle det, så er det litt den samme opplevelsen du har med de du møter, at bare
en vanvittig bilulykke, han bare er lam, og så sier han bare sånn, nå skal jeg bli frisk, nå skal jeg visualisere at jeg går på stranden om seks måneder. Og så får han alle beskjedene, du er ferdig, lam, rullestol, ikke noe håp, og så bare tenker han seg frisk. Ja.
Det er mange av disse alternative ... Akademier tar litt med ildtang, og det er litt kurs, litt pengeinteresser. Dette kommer fra et mye mer akademisk hold, virker det som? Ja, det er basert på en terapiform som er blitt testet i randomiserte studier, hvor du tar pasienter som har vondt i ryggen og deler dem i to, den ene for den ene type behandling, og den andre for denne behandlingen her.
Pain Reprocessing Therapy, som det heter, og så blir da to tredjedeler smertefrie i den ene gruppa, mens den andre gruppa blir 10-20% bedre bare. Så
Men det som er interessant er jo at flere av de seks pasientene vi følger, de har jo prøvd alt. Dette er folk som er skikkelig syke, det er folk som har hatt vondt i 20 år, det er folk som ikke, noen av dem klarer å jobbe litt, men de er ordentlig plaget. Det er derfor de har blitt henvist til smerteklinikken. Vi har ikke plukket bare noen kule folk. Men de er veldig charmerende alle sammen, men uansett. Så de har blant annet, de fleste av dem har gått til healere.
Ja, nettopp det er det man kanskje gjør, at man går til nesten spåne med noen healer. Ja, men hva gjør man? Man har prøvd 20 i det offentlige helsevesenet, det er klart, hva har man å tape? Og det som de sier, Silje, Rema og Andreas Pahl til meg, er at healere driver med noe av det samme, bare at det er litt ukontrollert. Ok, ok.
akkurat som sånne vekkelsespredikanter som får folk opp, den gamle kjæringen som plutselig kan gå på det var veldig sånn 80-90-tallskreier veldig, veldig og det er klart, den bare skyter inn som en fotnotte kjæringen som klarer å gå på scenen og han du forteller om, de har ikke fått kuttet av nerven i ryggsøylen men det er vel det som heter en sånn det er en egen type lammelse, sånn som man kompisen sin har, som er psykologisk, eller hjernen da det er ikke noen nerveskade egentlig
tror jeg da, men i alle fall så de driver med det samme, men litt sånn ukontrollert, så hun ene pasienten som vi har i vår serie jeg tror ikke dette er min serie hun forteller at hun er også en healer og da plutselig kan hun ikke bevege på seg
I serien er det hun som ikke klarer å åpne øynene. Hvis du husker, husker du hun? Hun gjør en sånn sjanse hvor hun lukker øynene, og så driver hun det som heter somatisk sporing. Hun prøver å dykke ned i kroppen og se på smerten. Hun har vondt i armen. Og så er det noe sånt, man klarer ikke å åpne øynene, sier hun. I alle fall, hun var også en healer.
Og da klarte de ikke å røre på seg etterpå. For hilder setter i gang noen greier. De driver og prøver, og de fikler litt, som en lobotomerende, de dytter opp i hjernemennene og greier, så kan de komme og kutte de riktige nervetrådene. På samme måte så driver hilder en del alternativbehandlere og roter litt i det leir.
reire her, basert på litt rare ideer og sånn, men kan nok ha litt effekt da, placebo er jo reelt liksom. Kanskje vi skulle også strakte ut en hånd her og bare si sånn, de er kanskje litt uvitende pionerer, eller skal vi si litt kreative, litt smågale pionerer inn på det feltet her, at de tørtser innom noe som faktisk
er riktig, men så er det kanskje ikke, det er en liten personlig touch rundt hvordan vi gjør det, og det er ikke kanskje så systematisk, jeg vet ikke. Ja, det tror jeg også, det er jo akkurat som folk som driver med alkemi, jeg har ikke lyst til å drive med vanlig kjemi i stedet, liksom, for å... Det er litt sånn, tror jeg. Så, absolutt, det er jo så varme hender, ikke sant? Ja.
hvis du har vondt i ryggen og du tenker at det er noen muskelknuter og noen greier og du kjenner at mine hender har energi
som på en måte tar og demper betennelsene, det er klart, da begynner hodet å tenke at nå er det borte, nå er det ikke så mye skade lenger, og så vil smerten kunne gi seg. Men det er jo litt usystematisk og litt rotete sammenlignet med den mer vitenskapelige tilnærmingen, men at de er i slekt, åpenbart, de terapiformene. Men hva er det som krever PRT? Dette er amerikansk?
Pain Reprocessing Therapy, ja. Det er en amerikansk ide, eller en amerikansk behandlingsform? Ja, det er det. Og det er de som har gjort disse studiene som skapte så mye furore. De snakker om paradigmeskift i smertebehandling og sånn. Ok.
og amerikanerne er veldig fremme ikke minst for eksempel på jernrystelse er de blitt veldig gode fordi amerikanske fotballspillere får jernrystelse de dratt i elen og sånn og dunket seg, men de er for så jævlig godt betalt, så det gjelder å få dem tilbake på banen fortest mulig så lenge så hadde man en idé om, da sier det sikkert noen jeg har en prosjektleder i TV2 som fikk en jernrystelse og han fikk beskjed om, ligg på et mørkt rom nå, du må ikke lese
Du må ikke ha lys. Og dermed ligger han der, og så ser han YouTube-videoer med sånn, har du sett sånn, hvor jævlen dypper fra og tilbake? Sånn en tsunami inne i hodet der. Og da er det noen bilder om sånn nerve, mikroblødninger og sånn. Og han har jævlig vondt i hodet og ligger der inne.
Og så kommer han og møter en neurolog på en familiefest, og så sier den, hva er det med deg? Nei, jeg hadde hjernelysselse. Hvordan var det som skjedde? De skadene er over et par dager, du kan bare gå. Du kan bare lese igjen. Kommer han hjem, går ut av det mørke rommet, slutter å være der, tilbake på jobben et par dager, har vært borte et halvt års tid. Så de har utviklet i USA jævlig gode metoder for å komme seg forbi hjernelysselse. Hva heter det sånn? Langtidsettervirkning av å slå hodet.
Fordi der er det også innmari mye ideer du har om skade som forlenger smerten og plagene. Så det er en revolusjon som foregår nå, som særlig kommer fra USA. Hva skulle du gjort uten USA? Jeg tenkte på sånn, ja, kanskje er det amerikanere som tar kredit for det. For det er ofte sånn du graver ned i disse pussene. Jeg driver med pusting, fasting. Sauna er jo, der tror jeg opphavet er ganske greit. Men det er ofte sånn der...
Det er ofte sånn tapt kunnskap. Dette her er fra antikken. Dette er noe vi har glemt fra... Det var en eller annen som riblet noen greier inn på 1700-tallet, og det stammer fra 200-tallet, og dette stammer helt tilbake til 3000 år før Kristus. Så det er alltid noen sånn tapt kunnskap greier. Det er alltid noen tapt kunnskap. Jeg har alltid noen greier med det. Jeg også hører sånne der...
Nå lager jeg et dum dialekt på det. Før skilte man ikke mellom kropp og sjel, sånn som vi gjør i dag. Det var Descartes på 1600-tallet som innførte skille kropp-sjel, og det har ridd en vestlig sivilisasjon som en mare. Men den skille kropp-sjel
Det at det som foregår i tenkningen og følelsene våre, at det er adskilt fra kroppen, det er ikke bare en vestlig idé, men det er noe som alle intuitivt tenker. Alle kulturer kan godta en historie som er sånn, bestefaren min døde, men hans sjel døde.
vandret videre og satte seg i en annen menneske. Ja, selvfølgelig. Og det viser jo lett derfor å tenke kroppsskjeladskilt. Det er to mentale kategorier, det kroppslige og det skjelige. Men det har ført til at vi tenker litt galt om dette her. Så jeg tenker at det finnes ikke noe gyllen fortid hvor man visste om disse terapiformene på en så effektiv måte. Men det går til at vi har glemt litt mer sånn der...
Klo kone varme hender. At det har blitt for uglesett. Sånn at vi har mistet det litt. Mistet placebo-effekten. Vi mistet også å snå sammen for fort. Du vet at søsteren til sånn sammen, hva hun sa? At det er bare piss. Han driver med det. Bare overtro. Jeg tror han var litt sjalu. Han var sjalu, ja. Du kjenner jo... Han gjorde Aknest, ikke sant? Han var jo med i...
Han hadde store øyeblikk, var det Søttalskammeraten? Ja, han var jedda i Søttalskammeraten i Lillørla der. Han var jo sjef da jeg jobbet i P3-systemet, og han mener, hvis jeg husker fortalt riktig, at han skulle bare opp sammen med noen andre for å besøke Snåsamann. Jeg tror ikke det var han som hadde anleggene, men det var en annen. Men likevel så kom han inn der, og så sa Snåsamann «Må ta deg av det beltet».
Og så bare sånn, hva var det da? Du må ta det beltet, så burde du kvitte greiene dine. Og han hadde jo slitt noe jævlig med, noen sånne maggreier og alt sånt, så han slutta med beltet og det gikk fint etterpå. Og da sa han, hvordan kunne han vite? Og det er sånn der, det er dette her som blir så... Jeg tror bare sånn,
Må man være så binær på å snå sammen bare var dritt, eller var det Jesus? Jeg er jo åpen, men jeg vil også være vitenskapelig. Så snå sammen, kan han...
jeg tror ikke han har noen evner utover det kanskje han legger merke til at Johan vondt jeg vet ikke hva som har skjedd men at det å ta det beltet virker det tenker jeg det tenker jeg handler om det samme som disse pasientene her gjennomgår du får vite at det er ikke noe gærent med deg egentlig men det er det beltet du vi tar av det, skal vi gjøre det eller?
For det strammer, og det gir noen energi der, og da blir han jo kvitt den tanken om at det er noe farlig, hvis det er psykisk betinget, eller hjernen har trodd at det er noe gærent i magen. Magesmerter er, altså i fløyelsesystemet er det så jævlig mye nerveceller, det vet du jo, ikke sant? Det merker man jo bare når man skal gjøre noe på scenen, så har man i hvert fall diarhe med en gang. Så det er veldig mottagelig for sånne... Har du jo også scenediarhe? Nei, ikke så mye nå.
Hadde du funnet? Nå er scenen hard avføring i scenen. Neida. Men jeg har hatt mye sånn, ja. Jeg har rød spærsel, jeg skal ha på, ja. Men jeg tror det er derfor jeg ikke blir for vondt av å se bilder av min egen skakkerygge. For meg er det positiv stress.
Nå skal jeg levere. Serien heter Harald og sytepavlene. En slags erkjennelse jeg får er at disse folka her, de er ikke sytepaver, de har prøvd å ta seg sammen, de har gjort alt. Men forskjellen kanskje mellom dem og meg er at jeg er en sånn som, faen,
ta deg sammen, for du er så sterk, Harald. Du får til så mye. Dette tåler du. Dette sier jeg til meg selv. Du vet også noe om skilsmisse, litt økonomiske problemer der, litt dritt i media, du har også fått litt dritt i media opp igjennom. Så kjenner du så det vondt, og så så jeg meg litt med et speil, litt vindu, en bil, for vi tenkte, faen, han er der.
Han tåler det. Mens disse andre pasientene her, de har nok mer sånn at dette klarer jeg ikke. Dette går ikke. Livet mitt er ødelagt. At det er mer sånn at de ikke har en sånn tillit til at de skal mestre det. Så den innstillingen der, jeg skal på scenen, jeg har diaré, men faen nå, nå skal jeg faen meg. Versus, å nei,
Når jeg har dårlig mage, kanskje irritabel tarm, og jeg kommer til å drite på meg på scenen. Så det er liksom hvordan vi har ulike skrudd sammen til å tåle det. Jeg tror det er noe av det Lars Delia er opptatt av, det er jo sånn eksponeringsterapi. Han tok jo opp av skoene sine og sleiket skoene sine for å vite at det er noe for langt. Det er ikke noe farlig med bakterier, men det er sånn
Sånn bakteriefobi? Nei, ikke skåne. Men det er sånn der, til den scenegreien og litt sånn, er det eksponeringsterapi? Snakka de to terapeutene du har laget serier med, var de inne om det? Ja, bortsett fra at du må jo, eksponeringsterapi, da må det være sånn at du føler at du mestrer det, at det er en god opplevelse. For jeg kjenner jo mange som går på scenen, Bård har jo hatt sånne øyeblikk på scenen hvor han har glemt teksten, og så gruer han seg hver kveld til det øyeblikket hvor i tål,
Forestillingen hvor han glemmer teksten. Og det om han har fått hjelp til å komme seg rundt og ut av, selv om han har stått på scenen mer enn de fleste av oss, så er det ikke sånn at det hjelper han i det.
Skjønner du? Så det er ikke sånn at bare det å gjøre det. Men i denne terapiformen så er det også eksponeringsterapi, men da må du ha en sånn følelse, for eksempel en dame som vondt i armen skal gi Mac-en, jeg vet ikke om du husker den scenen, hun skal gi Mac-en flere ganger, og det klarer hun egentlig ikke, men da er det sånn, ja, så flott, det klarte du. Da gir du sånn positiv feedback. Så det å bare gjøre det er ikke nok. Det er litt det jeg snakket om, den beste tradisjonen,
eller vestens syn på det hele, og det er litt sånn det her med vitenskapen også, som også har vært litt det her med at hvor mye kan egentlig samtale, for det...
Det vi har lært opp til din og min generasjon i hvert fall, det er trening, kosthold kanskje litt mer på moten nå, men det er også operasjon, medisiner, så er det good to go. Men det der med å kunne koseprate, eller være empatisk, følelse, emosjonelt styr, den type prat, det har ikke vært oppdaget igjen. Det har vært en sånn myk,
greie som man ikke har forholdsrett, egentlig. Men du har jo sneket seg inn i forsvaret, så driver du mye med debrief og i næringslivet. Så det er liksom, selv i de tøffe, maskuline miljøene, så har det kommet, man skjønner at det er nyttig. Men ja, det har nok vært sånn at man, nettopp der skilder kropp skjel, som du sier, at jeg, la oss si jeg har vondt i armen, skal jeg prate med deg?
prate bort smertene. Det virker jo helt absurd. Det virker helt absurd, ikke sant? Og det er jo ikke å prate seg ut av, det er ikke å si du har ikke vondt, det er ikke noe farlig egentlig om at det er noe som hjelper. Men for det første så er jo det med prating som jeg har lært med det egentlig, var at iblant så får jeg en følelse, så vet jeg ikke helt hva den følelsen handler om.
Er jeg såret nå? Eller er jeg sint? Eller er jeg lei meg? Hva faen er så for å gjøre nå? Da må jeg snakke med Nadine, kona min, jeg vet ikke om du har noen sånne harde problemer iblant å sortere hva det handler om. Og da løser hun med en gang, ja selvfølgelig, jeg blir rett og slett sur fordi
fordi han får mye mer betalt av den jobben enn meg, det er rett og slett det. Det er noe så lite, liksom. Jeg blir irritert av det, og jeg ble ikke spurt, og jeg er ikke nominert til gulleruten, det var faktisk det som jeg ble sur av, da. Nå blir ikke jeg sur av det. Så det har man vel skjønt mer og mer, at det ubevisste, og på en måte det som er rett under det vi har tilgang til, det kan påvirkes veldig ved hjelp av snakking hit og dit, men
Jeg tror kanskje det som kvinner har et lite fortinn der, for det å bare tro på at dette skal funke, tror jeg har en veldig stor, en viktig essens her også, men det der aspektet med at
Tenk om denne behandlingsformen gjør meg frisk. At samtale så har jeg drevet og liksom vært syk nå og har ufør i to-ti år og så var det allskull til å være en samtale. Det er jo kanskje frykten på andre siden at jeg føler jeg er jævla dum også da. Husker du ikke Jørn fra Hønefoss som har vondt i ryggen og nakken? Han har ikke noe tro på dette opplegget her, nei.
Han ser YouTube-klipp og sånn, her liksom, nå mistet jeg helt. Men så går han inn med et åpent sinn, men det er ikke sånn, jeg håper og håper, og så funker det. Men så er det klart at da kommer jo det på andre siden, herregud, jeg skal tilbake i jobb, kan jeg den jobben lenger? Her kommer jeg igjen, jeg kan visst ta et tak, jeg har jo fortsatt liksom DOS-
eller hvordan er det her liksom så da kommer det en uro så dette er jo noen av de pasientene må jobbe videre med det er helt riktig jeg trodde det var mye mer sånn smerten er ferdig er det noe arbeidsløk over tid med det her men det er litt tyngre løp ja og du stiller også ganske bra spørsmål inni det her som jeg tror alle spesielt de som har vært ganske friske gjennom hele livet typ deg og meg har jobbet mye vi har vært litt kødd
så er det sånn nære 50% sykemelding. Altså, det kan ikke bare være 100 eller 0, da er det liksom 75% sykemelding. Du stiller litt sånn hardt, men også med en åpen spørsmål. Ja, jeg lurer jo da. Jeg tror at det er mye snakk om når man ser inn til Thomas Heltz og sånn uføretrygd og fattigdom og alt mulig sånn. Så jeg tror nok det er et eller annet...
gærent vi gjør her, for det er mange i Norge som har mye plager, men hvis du gir dem en sånn diagnose, så kan det godt hende at du fider plagene litt da. Og det at du får full sykemelding, og så atføringspenger, og så ufri utrygg, da har du på en måte sagt at du er jævla syk. Så det der å være litt inne i arbeidslivet og mestre det og sånn, jeg tror det er det som er nøkkelen til å forhindre det som heter utenforskap. Mhm.
La oss hoppe tilbake til utgangspunktet. Det var jo set-upen for programmet her, at 1,5 million nordmenn lever med kroniske smerter. Det er jævla mange. Ja, det er jævla mange. Jeg er en av de, hvis jeg er litt vondt i ryggen innimellom, er jeg en del av statistikken. Hvis du svarer på at du har hatt smerter med en tre måneder, så tror jeg det er i den kategorien. Jeg tror det er sånn 400 000 som har...
av funksjonell, altså at livet deres er veldig begrenset på grunn av. Koster mye penger for samfunnet her, og det var kanskje litt hovedingangen din med en morsom særing. Ja, jeg hadde sånn linje på prommen først, som var sånn, når du har vondt i ryggen, får jeg vondt i lommeboka. Ja.
Det er noen som betaler for kalas her liksom Fordi, ja, du kan jo ha Jeg vet ikke, i USA om du er syk Så er det ingen som, det koster ikke samfunnet Du får ingenting liksom, eller forsikringsselskapet Men her i Norge så betaler vi for det Men hva var intensjonen? Snudde prosjektet underveis? Eller visste du? Det var meningen at jeg skulle starte ut Med å ha den mye mer enn holdningen Og så oppdage
at faen, det er ikke helt sånn det henger sammen. Sånn at jeg ble en del av problemet ved å si sånn, jeg tar dere nå faen meg sammen da. Hæ? Kom dere på akt? Ikke på meg! Det er jo ikke at det er en syke dag, liksom, siden jeg var 22, ikke sant? Så skal faen meg dere komme, og så skjønner jeg, i helvete, men det det føltes som når vi lagde programmet, var at det ble skuespill.
Så jeg har aldri helt ment de tingene, men en sånn følelse av at folk burde ta seg sammen, den kjenner vel alle på, gjør de ikke det? Jo, jeg tror det. Du var inne på, du diskuterer jo det her med Andreas også, det her med begrepet sytepave. Og jeg synes jo det er et begrep vi for all del skal beholde. Altså sytepave finnes jo. Jeg kom til å tenke på hva enn jeg bodde med.
klassisk syte på havet, og dette her er jo ikke syte på havet de du møter, de ligger ti år med, altså de er jo helt dysfunksjonelle, men
Men typen, altså kompisen din som hele tiden skal si at han har vondt i neglene sin, litt forkjølet, litt fyllersjuk, vondt i huet, den der mjauingen, det er jo klassisk sytepave. Ja, det er det. En ting er å syte over kroppslig plager, men det er å syte over hvordan det er i Norge, hvordan kvinner er.
Du orker jo ikke... Klassisk podcast, mener du? Jo, men det er noe med å være oppgitt og sur med glimt i øyet. Men i helvete, det er moro. Jeg synes sløsjløseriombudsmannen, jeg liker jo han. Han kunne vært en sytepabe, hadde i hvert fall hatt så mye humor. Så det er noe med det. Det er jo en ting å være kritisk og flir av ting, men alt er så forferdelig.
Så det er jo også en sånn, jeg vet, jeg ser en diskusjon opp på sosiale medier om den serien til Thomas, om fattige i Norge, Thomas Seltzer, som jeg synes er en veldig interessant og fin serie, men der er det også sånn, er det riktig at det står så ille til? Mm.
Er det sånn at vi har flere unge som er utenfor arbeid og utdanning i andre land? Er det ikke sant? Det er noen ganger intellektuelle mennesker skal være kritisk. Jeg kan ikke sette barn til verden i et samfunnsavfart. Er du sinnssyk? Dette er det beste samfunnet som menneskeheten har klart å finne på. Hvis vi ikke kan sette barn til verden her, hvilket samfunn er det ansvarlig å sette barn til verden, skjønner du? Det er også en form for syting, synes jeg. En sånn svartmaling som...
Ja, ikke basert på realiteter, men jeg er enig der sytepavlet finnes, men disse pasientene her, de er ikke så veldig klage til. Det er et vepsebole der å se, for jeg er jo enig hvilken tid i historien til menneskeheten er det
er det trygt å få barn. Og det virker for meg som at jo mer hare tider har vært, altså da snakker vi historisk gjennom 10-20 000 år, så er det jo de hare periodene at man lager fryktelig mange barn for å nettopp overleve. Ja, det er i hvert fall sånn at hvis du vet at du har noen til å passe på deg når du er gammel, og alle barna overlever ikke, bare gønner på, så får du mange barn. Men det er vel også den denne stedet at når
Når du bryter ut krig og sånn, så får folk mindre barn. 1945 i Norge ble det laget jævlig mye barn, så 46 kuller er det største kullet ever. Så folk tar jo en sånn vurdering, da er det bedre å sette barn til verden nå. Men utenom det, så er det jo bare å gønne på.
Ja, det er også et eget tema. Ja, det er et eget tema, altså fertilitet. Tenk at det skulle bli et sånt flott tema som vi menn lytter til å snakke om ti år på timene. I dagselskapet har du og Tore hatt episode om det. Om fertilitet? Ja, eller fødselsrater nå.
For dere har jo nevnt at jeg snakker jævla mye fødselsdater, i hvert fall Tore har gjort det. Ja, Tore har vært opptatt, du har vært opptatt av fødselsdater. Vi prøver alltid å ha et sånn smart house meta-blikk, hvor vi skal liksom være utenfor der igjen. Men mikrofonen er skruet av da, det er klart jeg snakker jo om fødselsdater og fertiliteten non-stop. Jeg er fortsatt sånn der, nå har jeg jo laget, jeg er jo ikke så rutt i TV-gaming som du er, men det er, man får liksom blod på tann, man har laget tre-fire ting. Jeg synes det dukker opp ideer hvor overalt med
med dokumentarer der. Hva som helst. Og dem det er så fersk var også. Skriver det ned. Dette må jeg faen det er. Det er bare å gå hjemmefra til jobben. Jeg har ti dokumentarer i det her. I går fikk jeg lyst til å lage en dokumentar i det. Fordi jeg var og snakket med en dansk venn som sa han skulle spise morgenmat. Nei, frokost er jo lunsj i Danmark. Dokumentar. Hvorfor ble frokost...
til lunsj i Danmark, mens middag som var midt på dagen, det har nå blitt sent på dagen. Det er mer enn nok for meg. Jeg må bare si, det tok syv minutter inn, så fikk du meg på en emosjonell bit. Jeg slukte serien din. Ja, så kult da. Ja, virkelig. Jeg er ikke noen sånn... Hvis det er en egenskap jeg ønsker jeg hadde, litt sånn Big Five-messig, så er det kun...
skryte av det folk gjør på en måte som det høres autentisk ut. Åja, det synes jeg er veldig dårlig på å skryte, for det blir nesten sånn selvbevisst på å høre hvis det riktig ut den skryten du kommer med. Oi! Der er jeg! Etter alle disse årene, så var det endelig en som klarte å velte hele ryggen. Dette hadde ikke skjedd...
Og så chipset, eller? Jo, det kunne skjedd å chipset, men det som hadde skjedd i NRK var at det løp to kare fram som satt i kulissen og fiksa det oppi deg, i stedet for at du gjorde det. Nei, altså... Men nei, så jeg blir selvfølgelig jævlig glad for det. Vi har ikke vist serien til noen andre, så når jeg skjønte at du synes det var interessant, så ble jeg faktisk jævlig glad. Fordi man blir alltid jævlig usikker. Ja, det er altså midt i klippinga, man blir helt blind på det. Ja, ja, helt fullstendig. Så...
Så jeg hadde jo opprinnelig også tenkt å lage serien. Nå følger jo jeg bare som en observatør, ikke sant? En slags nysgjerrig fyr som, hva er det som foregår? Hvorfor har du ikke vondt lenger? Det er nesten ikke til å tro. Jeg er så, hjernen er utrolig. Jeg liksom...
Jeg er litt på utsida, jeg er ikke inne i terapirommet, men jeg ser på en monitor og får med alt. Men jeg hadde egentlig tenkt opprinnelig at dokumentaren skulle være enda mer gåløs på alle de som vi snakket om i sted, som sitter et pass på det. Det er masse folk som blir operert, og spiser piller og får behandling. Alle de som er på en måte med å fide smertene, da.
De onde hjelperne, som jeg kalte dem. Litt mer journalistisk på det, men det la vi litt til side. Så jeg håper jo at det blir en debatt rundt disse tingene. Ja.
Nå da? Det tror og håper jeg altså på, fordi det vil være nok The Usual Suspect som vil protestere på dette her, vil jeg tro. Men jeg tenkte på denne, hva kallte du, onde hjelperne? Ja, de onde hjelperne, ja. Jeg tenker også, det er jo sånn der, det første tanket, at hvorfor gjør de alle disse konter, løfte riktig, jeg tror helt på det, jeg tror du skal løfte med bøyd rygg, og du skal kunne løfte og gjøre jævla mye rare greier. Ja, kroppen tåler det. Ja, kroppen tåler det.
Men så er det sånn der, nå vil det bli sånn der, de leger, fysioterapeuter, alle disse som står på trening, metodikken, skolemedisinen, de gjør jo egentlig bare jobben sin med å videreformidle det de har lært. Så er det sånn, hvem kan, skal man klandre opp på makro, at det er systemet, er det noe galt med at vi utdanner masse systemtro i leger og fysioterapeuter og
og så videre, som bare egentlig gjør jobben sin, litt sånn som nazisten gjorde. Ja, det er sant. Man kan vel kanskje klandre det for at den nye kunnskapen sildrer mer ned. Mitt inntrykk er for eksempel at fysioterapeuter i større og større grad vet om disse tingene her. At de snakker mindre om muskelknuter og nerver i klem, og mer om å på en måte...
gi kroppen nye vaner og forandre på holdningen til å bli trygg på at det ikke er noe farlig at det er faktisk ganske på hugget så det skjer et eller annet her men jeg er enig i det men la oss si nå skal jeg gå litt utenfor det som jeg egentlig burde men her we go spennende
Kjenner du til den sykdommen endometriose? Vagt, så gjerne bare forklare. Det er noen kvinner som har veldig smerter i underlivet, særlig i forbindelse med menstruasjon. Lenge mente man at disse kvinnene var pysete, og de var hysteriske, og de måtte bare ta seg sammen, og sånn er det å ha mensen, og ferdig med det, spise noen smertestil. Dette er sånn å være kvinne. Så opptaket man at veldig mange av disse hadde sånne
Jeg tror det er livmorceller som er på en måte på avveie. De er på egglederen, de kan være på tarmen, de kan være her og der. Og disse er celler som reagerer på hormoner, sånn at de begynner å menstruere. De blir aktivert i forbindelse med menstruasjonssyklusen og foresaker en rampetensisreaksjon. Jævlig smerter. Så da begynte man å finne ut dette her, og begynte å skjære bort disse endometriosecellene som foresaker smerte.
Dette var en stor seier for kvinnehelse. Det var ikke hysteri, det var ekte saker. Ekte saker er jo celler og kropp, ikke hodet. Så er det selvfølgelig et kapittel til, for så begynner man å se at veldig mange friske kvinner som ikke har smerter, også har celler på avveie uten å ha noe vondt. Det er også studier som viser at de kvinner som har disse plagene, har også...
mindre toleranse for smerte, en del av dem er utsatt for noen traumer, altså de har andre typer problemer da. Og så også at disse operasjonene, og her har det vært skjært å kutte, bortom sånn at du ikke kan få barn etterpå, kuttet ganske grunnig, at de ikke hadde så veldig god effekt. På noen hadde det, men ikke på alle, mindre effekt enn man skulle tro. Så nå når jeg snakker med legen oppi Lål sykehus på bakgrunnen, så sier de, kanskje er endometriose den nye ryggen.
Ryggen var jo før, ikke sant? Rådet var piller og hvile. Og det var livsfarlig. Ikke livsfarlig, men det var bare den fida smerten. Og det de holder på med nå å si at det er noen celler som driver og blør og betenn, og det er sånn, det er kanskje, man vet ikke, en måte å nøre opp under disse symptomene på, at det har vært en del feilbehandling opp igjennom da. Men denne kunnskapen, hvis det er kunnskap, det er ikke helt bevisende, det er ikke helt endelig, og juryene fortsatt diskuterer,
så vil jo det gå mot, fordi ikke alle, leser du NRK, VG, endelig ble anerkjent, og endelig fikk jeg operasjon. Det er et jævla push på at det er kroppslige plager. Og så kan ikke klandre legene om medisinen helt heller, fordi pasientene, de vil jo gjerne si at det er noe fysisk galt. Ja, men det må være det, at de slutter bare sånn, ja, ja, der kanskje jeg gir deg diagnoser, sånn og sånn, uføretrygt, vær så god, ha det bra, jeg orker ikke ut med deg. Ja.
Mange av disse pasientene heter det «sink heart patients». De kommer inn, og da kommer hun eller han med de smertene som de ikke klarer å gjøre noe med.
Ok da, skjønner du? Sånn sett så ser man litt mildere øynene på disse onde hjelperne. For de føler jo på et jævla press. Det er jo denne skvisen også, hvis du skulle være en av de som utvider reportoaret litt og begynner å se, her var det noe spennende og interessant i behandlingsformen, så må du nesten gjøre det off the record. Kan du si sånn, jeg er veldig pro dette her, jeg kan ikke anbefale det, men jeg er veldig pro disse nye behandlingsmetodene her.
Jeg har vel gjort det. Men da trenger vi forskning. For det er sånn det oppviser folk. Studier som viser at... Og nå kom det akkurat nå, for et par dager siden, en oppfølging av den korsryggstudien, hvor folk ble smertefrie. Fullt i sampasientene fem år etter, de er fortsatt smertefrie. Så det er veldig gode nyheter. Så nå håper jeg det blir en smerterevolusjon. Men det er klart, vi har jo siden vi har draget oss et par til...
Og så har vi 400 000 som trenger hjelp, så jeg vet ikke. Så du må gjøre kartlegging om hvor mange healere og hvor mange PRT-folk vi har. Vi må samle alt rusk og raske og omskolere dem, fort som faen. Men det blir jo travelt for de to fremover nå. De kommer ut og blir bra eksponert ut av det her. Jeg vet, jeg er mye bekymret der oppe, for de har ikke kapasitet, ikke sant?
Men tenk så mye på sykehuset, og jeg snakket med Bjørne Bett, han er sjefen for Universitetssykehuset i Oslo, det er jo ganske høy prosentdel av alle operasjoner de gjør på sykehuset, som de egentlig ikke tror funker. Det er mye medisinsbehandling som ikke funker helt, og nå har de begynt å gjøre sånn skjemkirurgi, hvor de for eksempel vondt i kne, ble delt i to grupper, den ene får skjert bort menisken, eller hva faen de driver med, fjernet, den andre bare gjør ingenting, de bare får et arr,
Og så ser du at de som ikke man gjør noe med, de har litt bedre etterpå enn de som har fått... Det er noen hofte greier. De undersøker nå da. Så det er en del ressurser som kan frigjøres på sykehus som kastes bort på tullball. Jeg blir så nysgjerrig på etter min levetid, hvor mye som kommer til å rulle opp av hva...
Man innbyr seg at vitenskapen er jo ganske perfekt. Akkurat nå er vi på det beste stedet, gitt samfunnet, bla bla bla. Men så oppdager man 50 rett på, tenk at de drev med det. Det er mye sånt. Vi har jo nok av det gående nå, men hva er de tingene, og hva kommer til å bli avpekt? Det dumme med det er jo at, det var jo noe jeg snakket om selvgift og sånn, jeg kan jo gå for langt og si at det funker, det tror jeg heller ikke er helt evidens for, men noe er det ganske godt grunnlag for. Jeg er jo blant annet blant dem som
Ja, for faen, jeg skal ta selvgift. Det er ikke noe å snakke om engang. Men det er også mye som er litt sånn sedvane. En nabo av meg som driver med akuttmedisin, der har det vært sånn, hvis du kommer inn for en trafikkelykke, en jævlig bløding, så har det vært tradisjonen å blande vann inn i noe plasma, jeg vet ikke, et eller annet sånn. Og ingen vet helt hvor den ideen kom fra. Men det har man holdt på med siden 80-tallet. Og han tok doktorat på, funker det? Nei, det funker ikke. Og da blir det slutt på det. Sånn er det jo i
Jeg tenker på i TV- og radiobransjen, vi kan ikke gjøre sånn, vi må gjøre sånn. Hvem bestemte det egentlig? Og da er det ikke spørsmålet om liv og død, men selv i medisin er det ganske mye sånn. Jeg tror det kommer til å være noe pushback på dette her som disse to terapeutene driver med, og denne PRT-behandling. Tror du det kommer til å komme mye pushback på at her gjør vi mennesker en bjørnetjeneste, dette er farlig, dette her kan være kontraproduktivt, og så videre, ikke sant? At det er sånn der...
dere belyser ikke noen av ulempene, og dette her er de tilfellene som det faktisk er, hvor vi ganske hjelper ganske mange mennesker, så fratar dere, og så videre. Ja, det kommer vi på. Jeg er for eksempel veldig spent på om det er sånn, er det noen som føler at
Å ja, du sier at det bare sitter i huet og er innbilt. Den har jeg hørt mange ganger. Nei, det er ikke innbilt. Du sitter bare og snakker. Jeg mener at jeg som har jobbet og løftet, det er ikke noe skal jeg ha. Så jeg burde ikke få ufødthet. Den graden der, for eksempel. Men så har det nok også ganske mange andre som vil føle seg litt sånn...
for det er ikke noen tvil om at det er mye kvakshalver ute og går i behandling av smerte. Så jeg er veldig spent på om det kommer til å bli mye bråk. Potensielt to store pushback-grupper er jo offementaliteten på de enkelpersonene og de tragiske historiene, som kommer til å skrive lange kronikker og oppsøke deg på kveldstid, og så er det kanskje profesjonelt hold, som vi snakket om. Ja.
Når jeg hørte om dette her, så trodde jeg alle på smerteklinikken bare kastet alt i alle hendene og bare, nei, nei, vi jobber til en tyske metode, var det noen som sa til meg. Hva er det for noe? Nei,
Jeg vet ikke helt, men jeg vet ikke om det funker eller, men det er det vi gjør, arbeider etter den tyske metoden. Så det er mye sånn raritikk. Var det noen det ikke funket på? Er det noen som bare sitter der? Alle blir bedre. Noen blir helt smertefri, mens noen får sånn at de kan leve med smerten. Man har vel sprøtt å se på, for når tårene renner på de mest sånn ...
litt motvilje, og så at de bare kjenner en slags, akkurat som det er en ventil eller et eller annet som bare åpner seg. Ja, det er det de har gått og holdt seg så lenge, og så er det sånn der, hun ene kommer ut flirende, jeg har spist piller i 20 år, jeg har jo vært pillnarkoman, det var jo ikke vitsen. Og hun så hosta.
Ja, det var jævla kul. Og mannen var bare sånn, du er jo pillenarkoman. Ja, du er pillenarkoman, og da enda om bare at jeg spiste i pillene hadde jeg fått uttelt av legen, ikke noe mer enn det. Det jeg er spent på er jo sånn, denne terapiformen har jo god effekt på smerte, men når det gjelder utmattelse, så er ikke effekten så god. Den er mer moderat, som han sier. Og så der er det jo selvfølgelig om ME-foreningen for eksempel kommer til å reagere på det, fordi det er ikke så...
Ja, det er kritisk, for å være litt diplomatisk. Det er kritisk til det arbeidet som Silje Rema og Andreas Pahle gjør. Ja, de er kristne i det. Hvorfor det? Jo, fordi de... Særlig Silje Rema har jo skrevet om det. Det er en idé om at også utmattelse kan være at hjernen tror at man er syk. Utmattelse har du sikkert kjent på når du får influensa. Du er slapp, du har lyst til å legge deg ned.
Og så kan det noen ganger være sånn, etter at du har hatt kysesyke eller noe sånt, at du fortsetter, eller covid, at du fortsetter å føle deg sliten fordi hjernen tror at du er utmattet. Så da gjelder det å omprogrammere hjernen, ikke sant? Og det er hypotesen til Silje Rieme, hvis jeg gjener den riktig. Og da vil det bety at samtaleterapi kan funke også på det, men det funker ikke
så bra på alle. Og her er det også mer steile fronter når folk går inn i terapirommet, så er de kanskje mer kritiske til det opplegget, mens smertepasientene er mer sånn pragmatiske
Jeg har så vondt, hvis dette kan hjelpe, vær så god. Du ser jo hvordan de kommer, jeg har prøvd 40 ting liksom. Jeg er ikke klar for hva som helst. Det som er interessant er at mye av det tilbudet som har eksistert, har ofte ganske store nedsider. At det er en typ operasjon, kjempestore nedsider. Du skal komme deg tilbake inn fra operasjonen, og det er medisiner som har sine nedsider. Men det som er litt spennende med det her, som jo er litt sånn,
kanskje derfor at det kommer så sent, og at det er vanskelig å kapitalisere på det, annet enn å være terapeut, er jo at du selger en samtale. Du selger en pakke med samtaler. Det er riktig. Og det er jo ...
Ja, hvor det er skuldrenging med den, du kanskje... Ja, men det er et problem. Det er jo helt viktig. Men en ting er det kommersielle ved det, at det var ikke så mange folk som ville pushe en sånn metode. Jo, nedsidene med en samtale er jo veldig liten. Hvis ME-foreningen liksom skal gå inn sånn, ok, dette her virker som en behandling som er...
Hvis det ikke funker, så har det ikke skjedd noe skade. Da er vi status quo. Og da tenker jeg at det er den type behandling. Det er jo verdt å utforske hvis man skal vise til veldig mange slik setere. Jeg tror det er kritisk til, nå er jeg litt på utrygg, men at det handler om den eksponeringsterapien. Det faktisk skulle...
Ok, nå skal vi bare gå ned til døra, til utgangstøra, og så opp igjen. Ikke sant? Og da er det noen som mener at da blir det litt verre. Ok. Ikke bedre. Så det er vel der diskusjonen går da, og det må gå til henne at, og så er det den der lightning process, som er en sånn utførelse av ikke-medisinsk personell, ofte en sånn tre-dagerskurs, som er også litt sånn,
Det funker ganske bra, men en del mener at det blir dårligere. Der er det mer kontroverser. En ting som jeg gjerne skulle ha tatt mer tak i, er en stor synder her, en god og en ond hjelper, er jo mediene. Sånn finner du ut at du har irritabel tarm.
Dette pass Long-Covid-hjernetåket, hver gang det er et oppslag i VG om Long-Covid, så får alle fastlegene flere pasienter inn. Nå tror jeg kanskje jeg skjønner hvorfor jeg er så sliten. Det handler ikke om det kontinuerlige stresset jeg lever i i forbindelse med mitt dårlige ekteskap og alt det der, og at jeg krangler med datteren min og ikke har kontakt med henne. Det er Long-Covid selvfølgelig. Så mediene fider også.
de hjelper folk, eller de gjør at folk blir sykere da, tror jeg. For det snakket jeg om en likrydder, hadde jeg en helt utrolig samtale med for 4-5 år siden, dessverre ikke på tape, men
En likrydder? En likrydder, altså en åstedsrydder. Han kommer inn etter at politiet og brandvesenet har vært der. Og egentlig bare skjøyner opp kåken, fjerner blod, lukt, gjør det levebart igjen. Det er ofte mennesker som har ligget i månsvis, og den lukten setter seg helt sinnssykt. Han rydder åsteder da.
Han sa, hva faen var det vi snakket om nå? Jo, vi snakket om hvordan mediene hjelper til med å gjøre folk syke. Han er ofte på selvmordskaser. Han hadde jo helt spinnevild skikkelig sted for selvmord. Jeg bare sa, dette her må folk få vite. Han sa, det er en grunn til at det skal rose mediene for at de er ekstremt varsomme med å skrive selvmord. Nå er den personen død. Vi må tenke oss frem til det selv, men det er nettopp det her kjendisselvmordene
statistikk på at det bare setter i gang. Det er kjempesmittet. Der skal man kanskje rose med den for måte å holde, for der kan man jo friste noe å kaste ut i. Ja, absolutt. Man skal jo selge aviser, og det er jo ikke noe galt det som står der og sånn, men det er mange som på en måte har litt rare interesser i å gjøre vunter til å ha en fysisk årsak. Ja.
Det heter plussak det nå. Det er plussak. For det er den lille andelen, ja, du får med deg de ekstra. Det var et interessant ereksjonsartikk, selvfølgelig pluss. Ja, det er jo noen aviser som bare har sagt for eksempel at folk som er ute etter å, det er jo sånne artikler som fibromalgi, dette er snarere en til uføretrygg, det var jo et oppslag i Dagola, vet du. Så det er liksom, ok, det er også en plussak, ja. Så kan du insistere litt der også. Så
Som er litt sånn desilusjonerende. Men hva skal medien burde gjøre da? Eller invitere inn de nye kreftene, alt det på å si? Dette er et forsøk på det da. Og VG er veldig innstillt på å gjøre det sånn. Jeg tror Andreas og Silje har lagt noen videoer hvor de skal vise frem hvordan du selv kan gjøre deg friskere. Fordi
fastlegerne kan ikke dette opplegge, tenk deg at du er fastlege, du får inn noen som har vondt her, du finner jo faen ikke noe, hva gjør du? Du gir noen smertestillende og har det bra, håper at det kan bli bedre, ikke sant? For du kan ikke denne pain reprocessing therapy, snakke sammen, du kan ikke gjøre det, du vet ikke. Så det går jo sånn, så i stedet for å måtte gå til legen, så er jo håpet på folk, alle som hører på dette, du også, når du merker at du får disse vondtene da, din venn, disse lammelsene, så kan han lære seg noen teknikker,
For eksempel somatisk sporing, lukke øynene og se på smerten på en sånn nysgjerrig og åpen måte, så vil det hjelpe. Du trenger ikke ha de kursene for å kunne gjøre det på deg selv. Somatisk sporing, så hvis man googler opp det, så kommer man inn i en... Ja, da tror jeg du kan finne ut det. Ja, somatisk sporing. Men var det noen av casene du kjente deg selv igjen i, eller et eller annet, faen, dette her kunne jo vært relevant for meg, eller var det liksom helt sånn, dette var fremmedt?
Nei, jeg var litt spent da jeg gikk inn i det, fordi de var så like meg. Altså, det var ikke, det var litt sånn, er det de sånn stakkare, var det litt sånn, jeg skal ned til Østfold der, må ha noen fordommer der, hvordan er det der? Men det var veldig fort at de er, de tenker som meg, de var som meg, bare at jeg hadde vondt.
så prøvde jeg å tenke, hva er det? Er dere annerledes på noen måte? Det som jeg etter hvert skjønte var at selv om jeg har drevet med Big Five, så er det ikke så lett for meg å plukke opp om folk er neurotisk, for eksempel. Men det er et par av dem som er litt traumatiserte av ting de har opplevd. Så de har et litt sånn høyaktivert nervesystem, som man sier. De blir fort stresset, fort bekymret, for sånn grubler. Han eneste har jo tatt Big Five-test, så sier det rett ut, jeg er jævla neurotisk, liksom.
Så det var vel det som skilte. Jeg kjente meg ikke helt igjen. Jeg skjønte hvor bekymret, når jeg kom bak den der litt sånn, ja, ja, dette går så fint, jeg har litt vondt, men utenom det så...
På første møte tenkte jeg, så rart at dere har vondt og ikke jeg, men så skjønte jeg at vi er litt ulike, kanskje. Vi er litt lite lett aktivert. Jeg kan se på bilder av en bulket i rygg, jeg får ingen plage, liksom. Jeg har veldig sjelden, jeg har litt vondt i magen når jeg skal være på scenen, men utenom det så har jeg veldig lite som plager meg. Jeg har lite angst og depresjon, jeg er lite sånn. Ja, for det er jo sånn der, jeg husker fra Kahneman-boka, så var det sånn optimister-
leve lenger, de har alle fordelene jeg vet ikke om det spiller inn her jo, det er jo noen fordeler noen ulemper det hadde ikke eksistert pessimister, hadde ikke vært for noen fordeler med det var det ikke noen som sa at de pessimistiske, de optimistiske jødene de døde i gasskammeren, de pessimistiske de sitter i villaer i Hollywood
Så det er klart, i hvordan er det lurt å være pessimist da, men sånn i et rikt samfunn som vårt, så kommer det ikke så mye ut av å være pessimist. Nei, det har jeg tenkt på. Jeg tenkte, jeg har sagt at jeg er en positiv pessimist, men det pessimismen, det bringer meg liksom ingen steder. Det er en sånn styggen på ryggen greie. Ja, det er det, og det er ikke så mye man kan liksom sånn
Sånn den ene pasienten, eller den andre pasienten, den ene fyren som er med han, han Torger, han som har vondt i beinet, han har mye tanker, ikke sant? Når han kjenner han har vondt i beinet, så tenker han sånn, å nei, når jeg skal på ferie nå, da må det helst være i nærheten av et sykehus, et hotell, for hvis jeg får veldig vondt, han tenker sånn grubbling, ruminering, sånn heter det,
Når du har mye av det, mens jeg er sånn, vi kommer et sted, hotellet er bukket om, ok, kult, la oss se hvor vi skal bo nå, her oppe i fjellene, hva faen, det er moro, ikke sant? Det er moro med at ting ikke går helt som det skal. Veggdyr hjemme og sånn, hei!
Kan du huske om du er på skolen, for jeg har lest en bok som heter Mindset, det var veldig morsomt, og introduksjonen der er, det var en som bare er journalist, som bare gikk ut for å finne ut hvorfor det er en liten prosentandel befolkning som har sånn der, hvis de får en matteoppgave, jeg vet ikke om du kan huske tilbake på barneskolen og ungdomsskolen, du får en utfordring, du får en nøtt, så er det sånn, åh, ja, denne skal jeg ta. Det er helt riktig, han er jeg. Det er kjempegøy, mens andre, å nei, liksom, ja.
Og det er ikke noe jeg har valgt, men det baller jo på seg, for når du mestrer ting, så får du mer tro av neste gang på at du kan få til ting og sånn. Og det er jo ikke noe som dette skal handle om i dag, men noen av oss er jo sånn at vi kjeder oss litt når ting går på skinner, og lager litt helvete og faenskap av for at ting skal skje, og jeg tror at det er en sånn undervurdert samfunnsendende kraft. Nei faen, demokrati, skal vi prøve noe annet eller? Nei.
Skulle vi bare prøve litt sterkmann litt? Hadde det vært gøy for å se? Noen kan bare bestemme litt. Jeg tror det er litt sånn at man blir trett av det. Jeg tror det er mye av den der walk-anti-walk. Jeg er bare så jævlig lei av det. Kan vi ikke få noe annet? Kan vi ikke få litt ukorrekte ting? Kan vi ikke være litt små rasister igjen? Det er bare moro, skjønner du? Det er jo at det er ingen som har sitt
Det er vel i en periode bare vært mer enn åtte år, og presidentet sitter vel ikke, det er vel et eller annet sånn statistikk på at man får et sånt mettningspunkt, at man bare vil ha det motsatte. Ja, ja, ja, han er egentlig sosialdemokrat, men faen, kan ikke få på litt høyre politikk her nå. Det hadde vært deilig.
Hva tenker du det? Er du fortsatt sosialdemokrat? Ja, jeg er det, men jeg kjenner også, roper fra Høyre, det har jeg snakket om i podcast mange ganger, at det er liksom sånn, faen altså, kan vi ikke bare få noe næringsliv og bygge litt og få noe på plass her? Jeg er jo typisk en lilla fyr, så ender jeg med å stemme at bare for det, for jeg prøver å binde meg til massene, nå må jeg ikke liksom gjette på fristelsen her.
og da kom Jens og bare, gusler og liksom vi er på plass igjen, men den der er litt sånn nei, men vi må passe på distriktene nei, må vi passe på distriktene? må vi det? Tore er vel, jeg vet ikke men jeg vil gjette han er venstre, kanskje han roter seg borti det greien der, for han er så mange ekstralag for han handler veldig med identitet, hvem er jeg? ja
Og hvem kan jeg være overfor livet? Jeg tror venstre er sånn veldig bra. Det er sånn den bro at du kan være liksom liker å bo på vestkanten, like vestkantlivet, liker å ha litt penger. Ja, jeg liker det. Hvis du er venstre type også, så er du litt connecta til venstresiden også, gjennom miljøet, det liberale rus. Absolutt, toleranse, korrekte verdier, ja da. Men du har ikke noen fagforeninger og frontfagsmodell. Nei. Det synes jeg er litt kjedelig. Det kommer litt deg inn i det, Tristad. Nei.
Jeg husker da jeg var i den ME-debatten, den var jo litt sånn, som var interessant for meg, også fordi det ble så mye for meg med Peppe på sosiale medier, at jeg fikk en liten knekk som jeg aldri har fått før faktisk. Jeg var på hyttetur sammen med Nadina, kona mi og ungene, og sånn en annen familie, og så snakket jeg med han,
han som er gift med en venninne til Nadina om noe så glemmer jeg hva jeg skal si og så går jeg bort til Nadina og sier du, hva heter den der filmen vi så igjen? og så sier Nadina på meg du spurte meg om akkurat det for ett minutt siden oi, det er farlig og da hadde jeg da var det ding, ding, ding på mobilen med varslet på Twitter med ME Harald idiot liksom mm
Og da ringte jeg en psykiatrikompis av meg og spurte henne, du, nå husker jeg ikke hva jeg snakker om, og jeg har ikke noen lammelser i fjeset, og jeg så sånn. Og så sa han, nå har det blitt for mye for deg, du har fått en liten overload, så gå og legg deg, og så er det bedre i morgen. Og det var det også. Ja.
Så det var interessant å se at jeg fikk et knekkpunkt. - Shit, altså tenkte jeg bare sånn der, for man tenker jo ofte at de som mest rutinerte av spillerne i underholdning, medie, som virkelig har vært eksponert gjennom hele livet, man tenker jo ofte sånn, typ da Tore eller Borten Ramm, eller folk som politikere og sånn, de er uknekket, altså de knekker ikke, de er bare sånn der, de tar det på straff. - Men mange av oss i underholdningsbransjen er jo derfor de vil bli likt, ikke sant? Så når vi er bøllete så gjør vi det for å bli likt på en måte.
Så den ME-debatten, jeg husker ikke hvorfor jeg var sånn utgangspunkt for det, men i hvert fall så bestemte jeg meg for at ikke ta opp ME i denne serien, men bare smerte. Det kommer senere når du har fått bygget opp litt. Men akkurat den historien hadde en kompis av meg også, som også var i sånn, jeg tror det bare var mye litt misfornøyd med jobben, litt misfornøyd med progresjonen i livet, og så var han sånn, det er faen vet du hva som skjedde her om dagen. Ja.
og damen spurte bare, har dere rødeleggerne vært på besøk? Nei, jeg tror ikke de har vært det, og de hadde vært på besøk tidlig på dagen, og han hadde glemt det. Akkurat samme som det, bare sånn, hva har de? Å fy faen, hvor var jeg? Da tenkte jeg sånn, nå tror jeg han gikk til for å snakke med noen. Det er morsomt, han fullførte ikke den 45 minutteren, men den personen fikk en bok,
som sa sånn, jeg anbefaler å lese denne boka her, og da stod forsiden var, det er ikke noe mer synd på deg enn andre, tror jeg er titteren for den. Det er en ganske kjent bok, tror jeg. Ja, ja, ja, ja, det er den boka der. Er det han har skrevet den, Hypochondrilegen? Jeg husker ikke, vi kan finne ut av det. Og det var sånn, titteren var nok der, sånn, ja, det er jo ikke mer synd på meg enn andre, liksom. Så da tok han seg sammen liksom manuelt, da.
Det er overstresse der. Ja, for det er det som hun sykegjaten sa til meg, at det virker som om du har gass og brems på, du har gassen på, du åpner for å få ding, ding, ding fra Twitter, ikke sant? Du hjelper det inn, og du kaver det opp, og så vil du ikke plage de andre rundt deg med det, så du prøver å dempe den ned, stresset sånn tvinger pulsen ned, og det er ikke bærekraftig. Så nå er jeg mye større i grad sånn, siden av det, sånn, å, nå har jeg fikk noe pepper for det greien der, øh,
Og det var dritt. Ja, det skjønner jeg. Men skrur du av Twitter? Ja, jeg gjør det selvfølgelig. Så slipper jeg den der. Så vi har alle et knekkpunkt da. Men her er det litt interessant, for dette kan jo ta til noe sånn der... Jo, men det var det jeg skulle si til slutt. For da var det noen som sa på den debatten, jeg gleder meg til den dagen du får emme. Ja. Og får merke hvordan det er. Og da tenkte jeg jo i min stille sin...
Hvis disse har rett med at veldig mange sykdommer ikke har fysisk årsak, inkludert den sykdommen jeg sa nå, så vil nok ikke jeg ligge i farezonen for å få det. Og heller ikke vondt i ryggen, heller ikke irritabel tarm, heller ikke long covid. Jeg fikk sammen på kreft. Håper du får kreft.
så se hva du gjør da og det er jo det som valgte bare sånn ja fy faen, tenk hva gjør jeg det står oppi hele denne selvdiskusjonen og dette sinnssykt betente opplegget der det er jo bare toppen av ironi men det var en som sa til meg, jeg tipper at du har kreft allerede i prostatan, det er bare at den holder seg sjakka i munnsystemet og den er så tregt voksende det er jo en ting jeg tenker på man snakker jo om posttraumatisk stress ja
så er det jo det begrepet som er et posttraumatisk vekst. Hvis man kan
gjennom som sematisk prat, kan man trene seg, altså prate seg fri. Hva faen andre muligheter, hvis dette her fungerer og er robust og bare kommer til å utvikle seg og bli bedre og bedre, hvilke andre muligheter er det man kan, bare ikke det som bare, hvis du er på en måte frisk, hvordan kan man bruke dette til optimaliseringsspill? Det er veldig interessant, jeg kan ikke nok om det, men jeg har lest at det israelske forsvaret, nå er det jo
på en måte nitrist å snakke om det som en sånn high skill enhet fordi det er så jævlig det som skjer på Gaza men de amerikanerne det var de som fant på det begrepet etter Vietnamkrigen posttraumatisk stress det sprang ut av Vietnamkrigens erfaring at soldater ikke kom på plass igjen i livet de var rastløse og grublet mens israelerne har vist blitt jævlig gode til å behandle det veldig fort
Så de får folk tilbake til fronten igjen veldig fort. Så jeg tror nok det er et handlingsrom her, men jeg kan ikke nok om det, men det er mye mer enn vi vet om, så i stedet for at du har fått PST, ha det bra liksom, det har jeg ikke noe mer å gjøre med, så tror jeg, men jeg kan ikke nok om det, jeg spekulerer litt. Ja, for det er en ting jeg bare lurer på, om jeg har greid å omprogrammere hjernen min, jeg tror jeg liker, egoet mitt liker å tro at jeg har fått det til. Man vet jo ikke, kanskje man kommer på et sånt presspunkt på ME-debatt, altså jeg følte jo på det både med tanke på
Altså, Russlands selvgift, det var jævla mye noe greier rett for sammen. Ja, det fikk kjøre seg litt. Og da var det sånn, likevel så er det sånn, en ting jeg har plukket fra de fire leveregler, og av en eller annen grunn så adapterte jeg det her ganske fort, denne klassiske selvgiftsboka jeg tror var fra 80-90-tallet. Første kapittel er, ikke ta noe personlig. Jeg stedde om det, tenkte over det, hadde sommer der, og jeg vet ikke helt hvordan jeg liksom
reprogrammerte meg, men jeg innbygde meg selv å ha en ganske sterk egenskap nå at jeg tar ingenting personlig av ting som kommer i kommentarfelt venner til og med kanskje også nærmeste familie
av både positive og negative ting. Du hadde jo forløp å kjøpe, selvfølgelig du kan ikke kvitte ene. Ja, det er sånn gøy. Så det vanskeligste er jo skryt, har jeg, og det er apropos det å gi skryt, det er nesten sånn, å få skryt nå, så jeg tar det ikke til meg, og jeg tar heller ikke til meg ting som prøver å angripe meg personlig. Riktig.
Ja, ikke sant? Så har du fått mindre plagsomt, men også mindre gledesfylt liv. Absolutt, absolutt. Jeg sier høflig takk, og så tror jeg liksom, ok, så sier de for en hyggelig...
Eller at det bare er sånn, jeg vet jo at det er bra. Jeg vet at det er bra. Det er fint at du også bekrefter det. Men hvis du hadde fått, den podcasten hadde fått en eller annen sånn frittordspris eller noe sånt. Nei, jeg brøt min eneste regel at jeg skal aldri ta imot en pris. Og så på første forsøk med subjektprisen så stilte jeg opp og fikk den jævla prisen. Og så greide jeg liksom ikke helt å motstå. Hvor glad ble du av det? Eller hvor fornøyd? Eller hvor tilfredsstillende var det? Null.
Null, fordi jeg var egentlig bare mest stresset og nervøs at hvis jeg vinner, hva skal jeg si på scenen? Det var mer bare sånn, hvordan skal jeg fremstå? Det var mer den der det her litt sånn skuespilleteatralt, hva skal jeg si? Jeg må være litt avslappet og få folk til å le og vise at det ikke er så viktig. Og det gjør så mye ut av det mentalt før. Jeg var bare stresset over det greia. Men har du ingen glede av å neile? Det er ikke så mange ting å lage til livet, kanskje
10-20 ting liksom, og jeg tenkte, den fikk vi til liksom. Der satt den, det er deilig. Jo, jeg tror dette prosjektet er kanskje litt sånn, men jeg trenger ikke en jury til å bekrefte de tingene jeg er fornøyd med. Jeg tror det er en god egenskap, at jeg ikke er så avhengig av den bekreftelsen kanskje fra den type hold da. Nei, nettopp. Det er ikke så ytterstyrt.
Det er ikke så indre styrt heller. Men er dette noe jeg forteller meg selv?
Nei, jeg virkelig ikke, fordi når kjæresten prøver å skryte, dette må ta personlig, jeg vet ikke, det er bare sånn. Men hvor langt kan man komme med sånne mantraer? Det er ikke personlig, du har gjenta det, du leser det som ung mann, og så har det grått inn og blitt en del av din faktisk opplevelse av verden, ikke bare en filosofi, men noe som du preger hvordan du ikke blir leid av ting og sånn.
Jeg husker ikke Big Five-skolen din, men jeg ville tippe at det er lettere for deg å inkorporere en sånn sannhet, for noen mennesker må jo gå. Det finnes mange kristne som må bare hele tiden jobbe. Jeg må passe på å ikke dømme andre. De går hele tiden og sånn. De blir det, selv om de har sagt det seg selv hundre ganger at de ikke må dømme sin neste og sånn, så gjør de det likevel. Så jeg tror det må være lettere for noen enn for andre å inkorporere sånne livsfilosofi-ting, for det er
Jeg vet ikke hvor mye sundere folk blir psykisk og leseseljehjelpsføker, virker det som om folk står litt på stedet og hviler? Kanskje, men oppskriften synes jeg som fungerer er jo at, jeg synes det var merkelig at hvis jeg er fornøyd med noe i egne utgangspunktet, jeg har laget noe bra, eller står for noe bra, eller har sagt noe bra, så skal den selvtilliten knekke seg av en kommentar eller av en ekstern faktor, og den slo meg bare sånn, hvorfor skjer det? Hvorfor blir karpe så
sure når de får en dårlig anmeldelse. Jeg får karp i byen. Ja, de tar det dritpersonlig, ikke sant? En løk i en liten nettavis bak betalingsmur, triller en tre, så er det sånn, faen, hva er det problemet hans, liksom? Jeg vet hva, det er så artig det der, altså. Når du treffer folk som er, de tror du er helt konger, så høyt oppå, og så har de fått med seg en eller annen liten kødd, som har bare stoppet en liten fis, og så er det faen meg, de snakker ikke om han, tenker sånn, hva?
er det med deg liksom? Men jeg har også hørt karpegutta snakke, jeg kan ikke si det høyt, men det er et sånn norsk band, de synes det er så forferdelig, som er sånn mye lavere ned på rangen enn det, som de går og, ja, men det er jo mulig da, det er for sånn, ja, men faen, det er rett.
Man må tenke automatisk at jo høyere oppe i reakiet man er, jo mer umuen er man for piss. De små egoene lever på toppen nå. Så det er ikke noe
Jeg har kompis som jobber natt og dag, og så skal han sladre spalt, og så treffer de en eller annen notabilitet. Sigbjørn Jonsen, du sa til meg den gangen der, skrev det at jeg var en blanding av en fjøsnis, og det var ittepens. Hva da? Skrev det i kokainrus, gratis avis i Oslo. Men har du merket at det er en ting å bli angrepet av en ekstern, som på en måte er en ukjent person, eller anmelder et eller annet som er sånn,
eller en avis, men har du opplevd at noen skal si...
noen, ikke allierte, men noen som i utgangspunktet står litt på din side, som du kanskje har sosial omgang med, og så plutselig så går de ut i sosiale medier, og så bare sånn, å hei! Åja, nettopp ja. Torbjørn, vi var på middag sammen, du har vært gjest hos meg, hva skjer nå? Ja, hva er dette for noe liksom? Ja, men det er enig, det føles verre, ja. Det er en test, jeg føler det er en test, sånn type, når du virkelig bare sånn... Er det en test for deg, eller Torbjørn? Nei, for deg selv, om du virkelig står i det at...
Kan Torbjørn forandre hverdagen din? Men da bør man ringe Torbjørn og si, du sa det, jeg ble lei meg av det. Apropos det å tørre å snakke om følelser, det vil jo reparere den relasjonen noe jævlig mye fortere. Jeg prøver å bli flinkere til det. Jeg så du sa det, og da kommer det alltid en god forklaring som føler, ja, ok, og da er det mye kjærlighet. Jeg går jo ikke til det steget hvor jeg blir såret av det. Jeg blir mer overrasket. Jeg hadde jo en case nå,
Det var jo Kristian Gunnarsen på Universitetet i Oslo. Han har vært gjest her, jeg synes han er helt rå. Han er super, han er biolog, en uredd type. Men han gikk jo og bare klinte til på Facebook og kalte meg anti-vexer da. Og liksom masse likes og hele den her, og faen, jeg tenkte at dette her, jeg orker ikke til dette her, men så tenkte jeg, faen, jeg bare liksom, hva var det som fikk han til å skrive det liksom? Så jeg måtte skrive han en melding da, og da var det sånn, mitt resonemang var bare sånn derre,
Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av dette, og vi hadde jo veldig hyggelige samtaler sist, og jeg merket ikke noe agg der, men hva er det hos deg som fikk deg til å si det? Det må være et eller annet hos deg som reagerte så stert. Jeg la liksom hele ansvaret på ham. Ja, men det er interessant. Jeg lurer veldig på hva han svarte. Men det var jo litt anklagende. Hva er det i deg? For det var ikke sånn at...
Hva svarte han? Jeg svarte veldig kort. Kan du lese noe? Nei, jeg vil ikke det. Jeg tror jeg avsluttet min melding med at jeg antar at du måtte ha hatt noen gode grunner for å si det du sa.
Så sa han, det hadde jeg, sa han. Uten å spesifikt se nærmere hva det var? Ja. Men det var jo hele rundt den her, jeg tror det var rundt denne kreftselgift, at jeg pushet mye av Anders Håkenstad sitt narrativ, og liksom den biten der, og så hadde vi også hatt en episode som han trakk fram, hvor han og jeg diskuterte vaksinen, og dette her var under det villeste vaksinepresse, og
Inne koronaen? Ja, under pandemien. Da hadde jeg kommet frem til en konklusjon, så det var selvbeskyttende, og i ettertid ser det litt feig ut, men der og da virket det veldig fornuftig. Jeg kommer ikke til å si noe om min vaksinestatus, fordi podden var så ung. Jeg kommer ikke til å gå inn på hvorfor jeg ikke har tatt vaksinen så lenge vi er på det stedet vi er nå, for det var for mye push, det var for mye trykk. Da kanselerer jeg meg selv. Så jeg så bare kost-nytte at jeg venter eller seks måneder med å si det. Ja.
Og så skjønner jeg på den samtalen med Gunnarsen at det her kom ut, og Pelsipan kom ut og liksom spør meg, for jeg stiller litt rare spørsmål, og så går jo helt oppriktig, men det tror du selvfølgelig Kristian på, det høres helt sykt ut, men har det ikke nikt om å få plass? Så den biten hvor han da konfronterer meg med sånn, du har tatt vaksinen, så sier jeg, nei det har jeg ikke. Hvorfor har du ikke det?
Så jeg bare, nei, det er et godt spørsmål, men det er bare sånn, jeg sitter på gjerde, og jeg tror ikke helt på denne smittebiten, og alt det der kom ikke med. Og da melder jeg han etter den podden, uten å panne meg, bare sånn, du, du kan ikke tro det, men den biten hvor vi snakker, den kom ikke med. Fordi jeg gikk tom for hardtidsplass.
Og så kommer det opp i Facebook nå, voldsomt rant. Det var sånn der... Ja, for det høres jo litt sånn... Ja, det høres jo sånn. Til og for meg så høres det bare sånn der, av alle ganger på gitt tidspunkt skal du gå tom for hardtidsplass, når du kunne ha tatt det massivt på deg. Og jeg tror også hvis jeg hadde sagt det, og det hadde kommet ut...
Så jeg vet ikke helt hvor podden sin standing hadde blitt en anti-vax-podd i mye mer Karri Akkesomland enn på en måte helse-direktøren. For det var ikke bare det at du liksom, er du dum, men du var usolidarisk. Hvis du som meg da følger regimen til våre offisielle helsemyndigheter, så vil du tenke at du kunne bli en superspreader, du. Ja.
Jeg husker jo ikke helt på hvilket tidspunkt, men her var det mer og mer tvil om hvor smittsomt
var det før, eller mer uten vaksine. Og da var det vel på et tidspunkt, tror jeg, at du smitter ikke andre hvis du tar vaksinen, tror jeg var et sånt argument. Ja, nettopp, ja. Ikke sant, det var noe greier der. Men akkurat det med der pussy var, som var hot button for folk, men jeg ser at vaksine, altså jeg er 100% lojal mot alle vaksineprogrammer, men noen ganger har jeg et problem med å forstå den voldsomme, sånn der...
mot vaksinemotstandere egentlig. Jeg kan se det der at hvis du ikke vaksinerer unge dine mot meslinger, så kan du risikere at det blir en meslingepidemi, og da kan de som har dårlig munnforsvar, hvis du har foreldre til et sånt barn, jeg vil helst ikke ha det på neshånden skole her liksom.
Det kan jeg skjønne. Men utenom det så er det noen som reagerer så veldig på det. Det er veldig emosjonelt. For en del sånn naturvitenskapelig orienterte folk har jeg lagt merke til at det tåles ikke liksom. Men jeg har allerede forstått det. Jeg tror det er en veldig enkel kamp å vinne også. Det er en case med hvor du enkelt kan lattlegjøre motstanderen og egentlig bare se forbi alt argumenter og bare si sånn
dette her er useriøst. Rett og slett er det veldig lett å kanselere motparten, tenker jeg da. Ja, det tenker det. Det synes jeg er noe av det fine med å leve i Norge, er at det ikke er så få spørsmål som er så politisert. Når du da er mot vaksine, så er det en hel...
helt andre hev med ting man antar at du mener at du er et dårlig menneske i sånn alminnelighet i stedet for at det bare er sånn, åja, hvorfor ikke det? Kan du bare diskutere det helt isolert? Men det er vel derfor det vekker så mye følelse for deg, åja, du er en del av den gjengen der. Ja, men jeg tror jeg kjøper jo også den biten at vi vil jo ikke liksom
Alle meninger skal jo ikke plattformes eller nødvendigvis være med i en debatt hvor man må avgrense. For eksempel nye nazister med et litt friskere syn på, litt oppgradert syn på nazismen, vil jo ikke sluppe til en politisk debatt i Norge fordi vi skal høre alle stemmer. Jeg tror det er litt sånn også hvis du er mot vaksiner, alt fra barneprogram til mildere koronavaksinekritikk,
så er det litt sånn, hvorfor skal de her få være med i debatten? Vi har viktigere ting å prate om. Hvorfor skal nynazistene få lov til å få fem minutter på debatten i Arndal? Det er jo helt waste of time. Ja, det er jo det. Og jeg skjønner jo på en måte det perspektivet. At når din verden er sånn, og de flestes verden er sånn, dette her kan vi ikke gi tid til av enten moralske eller vitenskapelige grunner, så er det sånn, ok, men da... Og der tror jeg liksom den...
så farfetched er den vaksinebyten for akademikerne som nesten måtte ta nazismen inn i en politisk debatt. Ja, det tror jeg. Jeg husker jeg så på NRK Talkshow da jeg var ungdom. Da var det sånn der, velkommen hit, vi skal diskutere et eller annet himmelfonomen. Og så var det en astronom som forklarte sånn og sånn. Ja, men du Ingrid Verstad, du har et annet syn på dette, for du er astrolog.
Og da sa jeg, skal vi virkelig høre på hva astrologen mener om solsystemet vårt? Ja, for det er å få inn flere perspektiver. Så det er ofte mediefolk som får en sånn mangfold av perspektiver, de får gå en grense der. Hvis alt går til planen, så skal jeg ha en helt fantastisk gjest. Jeg har pratet med en omtrent fem minutter. Han tegna meg i
Han satt og tegna meg mens jeg ble malt av William Heimdall. Veldig meta. Noen kompis av William Heimdall som bare var i rommet og hadde lyst til å tegne meg mens jeg ble malt av William Heimdall. Ja, hva er det for en fast greie han gjorde med folk? Jeg tegner folk mens de males? Ja, jeg vet ikke, det kanskje var hans greie. Kanskje han hadde lyst til å ha litt med kunst, men han var sånn, fikk jeg vite etterpå, han var sånn, han var dypt inne i astrologi og svart magi. Ja.
men hadde nå trukket seg ut av det. Det blir bare bedre og bedre. Jeg har så mange spørsmål. Hvis alt går i plan, skal han komme her og bare virkelig ... For jeg har jo lyst å bare vite hva er det med astrologi som har gjort at det har overlevd gjennom så jævla lang tid, og hvorfor er det som tilsynelatende alt fra gjerne kvinnefolk til oppegående mennesker som predikerer og leser, og det skrives bøker, og det er så jævla mye ...
Det er en levende miljø, nesten som flat earth type miljø. Jeg har også lurt på det, fordi jeg føler at flat earth, det handler veldig mye om at du viser frem at du er kontrær, du bryr deg ikke om hva andre syns, du er en fritenker, det er en eller annen slags kapital, noe i den gata du kan få av å hevde at jorda er forlatt, ikke sant?
og at du er krangelig og tar litt kødden og sånt. Men astrologi, det oppleves ikke sånn kontinuert. Da oppleves det bare sånn, er du en folke, liksom? Ja, det er kanskje mer det spirituelle, kanskje. Ja, da er det mer det energier og sånt. Ja, hvis det er flat earth, da føler jeg det mer sånn der...
et fullstendig fornektelse eller man er så oppgitt og leia og ser bare konspirasjoner i vitenskapen og i strukturen og institusjonene tror jeg og da er det sånn alt er ljug absolutt alt blir fortalt er feil
Mens astrologer, det blir jo aldri, jeg husker vi hadde i brillen en sånn undersøkelse hvor man hadde undersøkt folk som har født i ulike stjernetegn og sett på inntekt, personlighetstrekk. Det er ingen, ingen, ingen forskjell i noe, ikke sant? Men det gjør ikke noe inntrykk for de som tror på det. Nei, nei, men det betyr ingenting. Man stanger jo huden og jævlig veggen, så det handler om noe annet. De synes det er interessant og spennende og morsomt å snakke om. Kanskje vi
Vi er litt sånne fyrkantede typer som ikke ser meningen med å... Jeg ser oppegående kvinner med utdanninger som sier sånn at du er skorpion, ja. Du tuller med meg nå, liksom, sier jeg. Nei, nei. Men det er spennende bare. Det setter i gang en samtale. Er det noe vi ikke får med oss for ofte gang? Jeg husker en diskusjon med Tor en gang. Kunne du giftet deg med en som trodde på astrologi? For meg er det nok svaret nei, altså. Åja.
I hvert fall i et sånt fritt samfunn med tilgang på såpass mange, så ville det nok bli svaret. Men han var mer sånn, jo, det kunne han fint. Så han er jo på en måte et bedre menneske enn meg da. Men det hadde faktisk ikke gått altså. Har du flere sånne på lista deg som du ikke kan gifte deg med? Nei. Men godt tro på at jorda er flat, det er godt det er.
Men det er klart det blir litt rart når vi ser flyruta fra Oslo til New York, at den går over Grønland. Ja, men i helvete, kan det ikke bare fly rett over? Men har det alltid vært sånn at hvis man har motsatt politisk standpunkt, kan SV-dama...
og høyre fyr blir kjærester. Det er jo ikke så vanlig. Hun er venstre, det må det jo være all den tid menn er på høyre siden og kvinn på venstre siden. Så det er en del av arbeidsstillingen ditt forhold, er det ikke det? Du driver med penger og litt sånne ting, og du har de myke verdiene. Jeg synes det ofte funker veldig fint, ja. Men er det sånn, blant unge kanskje, at det er mer sånn der, er du en sånn type...
Jeg tror det er det. Gaza er jo sånn ekstrem nå. Hvis du er noe som helst, hvis det er diskrepans der, så blir det ikke noe. Nei, altså, jeg tror ikke med Israel for fred, han kidden. Han tror ikke jeg får... Nei, det går ikke. Nå står det veldig... Men jeg har en kompis av meg som er samfunnsforsker, Jan Paul.
som følger med på tallene, han sier at i påfallende grad så er den offentlige samtalen handler om at mennene har blitt så høyrevridde, men det som egentlig har skjedd, du ser på tallene, at jentene har blitt mer venstrevridde. Så det er noen spørsmål om likestilling, om guttene har blitt mer konservative, men utenom det så er det mer jentene som har seget den veien. Og
Og der er det også en del mer strenghet, særlig når du er ung, men jeg kan aldri være sammen med en som vil ha fast pris på strøm, eller hva faen du høyde og fast pris på strøm. Det er det det går i. Men
Men nå beveger vi oss langt unna smertefenomenet. Ja, det var jo vi der. Jeg tenkte jo på det med vi var det på tall. Ja, det var en lang, lang digresjon fra det å ikke ta noe personlig. Ja, det var det å kunne liksom overbevise seg selv, manipulere seg selv, programmere seg selv. Tar du ting personlig? Altså fort?
Noen ganger hvis jeg treffer, så gjør jeg det. Det var mer som, jeg følte liksom som ung mann, da var jeg mye kødd hele tiden, liksom du vet hvordan det er, man tuller absolutt hele tiden, og hvis noen sa til meg noe sånn, du har jo ikke noe alvor i deg, eller noe i den dur, jeg klarer ikke, jeg blir sliten av deg, hvorfor holder du på sånn, tuller jeg absolutt hele tiden, må du det? Det ble jeg alltid veldig lei meg av, fordi
Jeg følte at jeg gjorde det for å underholde dem. Så når jeg fikk tilbake inn at jeg var noe grei og en kødd og ironisk og sånn, så gikk det ofte inn på meg. Men det var jo, vi må ikke tenke på at hver gang vi blir lei oss eller deprimert, så er det en vei inn i sykehussykdom. Det var en spore til å korrigere meg. Så jeg tenker sånn,
Vi har en tendens til, og dette skulle jeg gjerne sagt med helse om, å tenke at for eksempel ensomhet, den følelsen av å være ensom, at det bare er en slags folkehelseproblem, at det må vi for Guds skyld unngå. Men for veldig mange mennesker, når du kjenner deg ensom, tenker du at nå må jeg ta kontakt, nå må jeg være flink til å ringe vennene mine, jeg må få meg en jobb hvor jeg ikke er isolert, det er en spore til å ta takk.
Så det føler jeg har vært ganske god på. Jeg har blitt lei meg, tatt ting personlig, men jeg har prøvd å lære av det. Det høres jo helt fjollt ut, men... Er det en form for omkjøppeprogrammering? Nei, men noen ganger er det jo... Det er jo ikke sånn at alt er falsk alarm. Det er jo ikke sånn at alle følelser og alle vunter er falsk alarm. Noen ganger er det noe gærent. Noen ganger er det sånn at han som har vunnet ryggen faktisk har en svulst i ryggen, for eksempel.
Og noen ganger er det sånn at når du er utmatta, så er det fordi du er syk i kroppen. Så du må ikke tenke, hvis noen sier til deg, faen Wolfgang, du har blitt så egoistisk og sånn, jeg må lære meg ikke å bry meg om andre syk. Du må jo på en måte, ok. Det er et godt eksempel egentlig for sånn der skalja. Hvor mye skal jeg vektlegge den utmatta?
Nei, det er jo en livslang... Hvor mye oppmerksomhet skal jeg vie at fetteren min bare... Fy faen, du er en sånn ego... Ja, men jeg må diskutere det veldig mye. Jeg hadde ikke klart å møte en kjæreste. Jeg må diskutere det veldig mye med Nadina. For eksempel når folk sier til meg, jeg likte bedre sånn som du var før. Oi!
Og det går ikke på humor, men sånn som jeg var før, så tenker jeg sånn, ok, vi har mistet litt kontakten. Er du sur for det, og prøver å trekke meg tilbake i den relasjonen? Eller er jeg blitt et dårligere menneske? Hva er det? Det er vanskelig å si. Du har noen interesser i det å disse meg, og ta meg ned, fordi jeg vet at du føler deg litt sånn, at jeg har tatt dårlig vare på vennskapet. Og da må jeg diskutere med henne, og hvis hun da liksom sånn, nei, vet du hva? Du har venner, du er godt lik der og der. Han er...
gårdstagens nyheter liksom, så det skal du ikke ta personlig. Ok, så det må vi holde på med hele tiden, vi kan ikke bare drive og oppprogrammere hjernen. Jeg er en supertype.
Hva med sosial angst da? Er det programmerbart? Eller er det innenfor dette feltet? Ja, men det er jo en sånn type behandling av angst, og den type ting er jo en sånn eksponering og sånn. Men jeg tror ikke det. Jeg vet at det er de som driver og slikker på skoen. Sånn type ting er lettere å behandle enn sosial angst. Har du noe å tenke på? For av og til tenker jeg sånn, ah, orker jeg. Jeg tror dame av de også snakker med podcast, at det er sånn,
Når de skulle på en fest sammen, og hun gledet seg og skulle pynte seg, og så spurte hun når arrangementet er ferdig. Det trenger jo å være et arrangement. Jeg tror det er to inngangspunkt på hva det er. Harald har så sosial angst, han orker ikke å møte med han. Men jeg tenker mer sånn som jeg tenker ofte selv, har jeg begynt å få et snev av sosial forakt?
Det er jo en litt spennende gren på den sosiale angsten. Ja, det er en sånn forakt. Og det forakten for alle disse menneskene som skal snakke med at du ikke er kjedelig, er det det det går på? En hagefest da. Det kjennes sosial forakt med bare sånn der, skal jeg stå og bruke en kveld? Hvem er det her? Hvis det er noen fete folk der, så er det sånn
kan stå og snakke litt med en slags nordere det er jo kult det er så jævlig mye tull lenge folk er litt kavet også de skal vise seg så mye de kaver så opp, de går ut av sitt gode skinn og så er det selvfølgelig men det er jo alltid kjedelig å høre om det men når man er kjent så er man jo alltid litt på jobb fordi
det er så gøy for meg å møte deg her, for du husker ikke det, men vi møttes faktisk for, men for meg gir det jo ingenting, ikke sant? Så jeg er jo egentlig en som liker å stå på fest og kødde, og det skjedde på åndens uke at jeg går igjen fra fest, fordi jeg er blitt en så kjedelig versjon av meg selv. Er du det? Ja,
Jeg har fått kritikk av vennene mine for det også, for jeg er egentlig sånn, jeg er han som sitter bak seg i klasserommet og sier, men det kan jeg ikke gjøre lenger. Jeg kan ikke være han kødden, for det er så mange sånne samtaler som tar utgangspunkt i at, jeg husker jeg så, jeg har hørt på den tastepriv, og det synes jeg er veldig hyggelig, men jeg er på jobb. Jeg er på jobb. Jeg kan ikke være frekk tilbake. Jeg kan ikke det. Det vil jeg ikke være heller, men da blir jeg også litt sånn tregg da, så det gjør at noen ganger at jeg
kanskje bli litt mer asosial enn jeg kunne vært, fordi jeg synes det er kjedelig å være Harald Eia. Apropos, så du Jim Carrey var jo inne på dette her. For det er så morsomt, jeg er Harald Eia. Nå fikk jeg en veldig interessant råd her. Jim Carrey har en gåsehud av å tenke på det klippet. Han var sånn, I'm no longer Jim Carrey. I'm not the character. I'm not the actor. I'm not the famous person. Nå er jeg en annen person. Jim Carrey er død. Jeg tenkte sånn, å shit.
For vi får se Fjollsik, han som har intervjuer, genial skuespiller, komiker, og sånn, er du ikke Jim Carrey lenger? Har du drept Jim Carrey? Så er det sånn bare, han er ikke den personen på noe som helst måte lenger å ha gravelagt i. Ja, det er...
Det å være en offentlig kjent person er jo en patologisk tilstand. Vi er ikke laget for det. Jeg så det klippet og syntes det var sånn, faen, hell... I Norge er det jo helt annerledes, for det er ting som er uformelt, og det tar ikke så lang tid å få en vanlig relasjon med folk. Folk glemmer litt det. Men jeg blir litt... Det er jo hyggelig den historien. Jeg kan sune litt av det. Jeg...
Jeg har ikke sagt det til Erik Solbakken, men Erik Solbakken var på Brille. Og så på Brille så står jeg programleder, ikke sant? Eller var da, sånn og sånn. Erik, hva tenker du? Tror du det er sånn at dinosaurene det og det? Og så ser han på meg og sier, vet du hva, jeg bare tenker på at jeg vokste opp med lille lørdag og et eller annet sånn. Og så kjenner jeg, jeg suner nå så inn i helvete, da.
Jeg, deg, her, nå, du, jeg, vi er like menn. Vi er like menn. Det kommer jo ofte hjem til noen av dine og sier sånn, men faen skjønner du ikke? Vi er like menn! Jeg er ikke over deg! Og det er en sånn dårlig hengelskap jeg har akkurat på det der. Altså det er sånn sett det er.
Så Jim Carrey, jeg har aldri, nei, sånn er det ikke i Norge, jeg skal ikke late som det, og det er en veldig vanskelig ting å snakke om. Jeg traff Erlend Mørk i Arndals uke og sa, jeg er det eneste jeg kan snakke med ham på hele Arndal om dette her, for han liker å gå rundt på stand, ikke sant? For psykedelisk forbund går han dit, og så sier han noen rare spørsmål og går videre, men nå er Erlend Mørk jo med, ikke sant? All den moroen er borte for han. Så det er jo en pris som betaler for å være privilegiert, som man ikke kan diskutere med andre mennesker, for det virker så klysete, ja.
Det er det jo på en måte. Så nå gjør jeg det her likevel. Det er jo den kontrakten spesielt... Du sa en gang at jeg viser meg... Man må bare...
Man må bare stå for den kontrakten du gir meg oppmerksomhet og kjøper tingene mine og biletter og ser på meg og sånt og jeg snakker med deg en gang på gata. Så det er viktig. Men heldigvis er det en del kjente mennesker som nyter det godt. Jeg husker Dan Børges sånn, jeg skal på idrettskala og det blir så moro masse folk som kommer igjen og kjenner meg igjen. Det er hyggelig. Fy faen, det er han...
Da han velger akkurat? Ja. Nei, for en type, hæ? Det er bare sånn, det er en case verdig med tanke på hvordan, jeg tror aldri har hørt om en person som er så godt likt i showbiz, eller i NRK var han den best likte av alle. Altså, det var et julebord i en holdingsavdeling, da var jeg helt på slutten før han ble, jeg tror han er liksom pensjonert der nå. Dette ble til å miste han og krøllene, ikke sant?
Men alle husket han som en krøllete fyr, så plutselig var det en underholdningsinslag på underholdningsavdelingens julebord, hvor han kommer inn kledd ut som Dan Børge Akre. Med en farge med krøller. Og en sånn blå og glitte jakke. Så var det liksom, og da tenkte jeg, faen, du er faen meg, det er et kaliber, mann.
Du er større for stor for denne verden. Det er en av sånne, sånne mennesker har ikke dårlige dager, er liksom den glorieffekten, tenker jeg. Nei, det er litt sånn, litt sånn, han er herlig. Sånn burde alle kjente mennesker være, ikke sånne sære idioter som meg.
Ok, la oss hoppe tilbake til tematikken her, for nå er vi jo virkelig på digresjonskjøret her. Hva sitter du igjen med etter? Du ser jo at flere av disse her folka greier å omprogrammere seg selv, ikke sant? Alle de ting vi har pratet om til nå, de sliter med sinnssyke smerter, ikke sant? Alt sitter i hjernen. Noen er motvillige, noen er med på det. Alle feller jo en tår i det de åpner øynene fra denne sematiske reisen og praten, og bare skjønner at
faen, dette her kommer til å funke, dette var første eller andre gang, og jeg griner, og jeg er så se på, og jeg er så til å greie, ikke sant? Så det er jo åpenbart sånn, både du får formidle hva som funker her og sånt, men hva sitter du igjen med etter serien, etter å sett hvordan det gikk med folk, og du blir kjent med disse seks menneskene? Jeg sitter igjen med en sånn,
Jeg har blitt et mer empatisk menneske. Jeg har blitt en... Jeg har hatt mye mer forståelse for og medfølelse med alle de som har det vanskelig. Jeg skjønner at... Ja, det er det. Det er særlig det. Jeg ble altså så... Jeg fikk så mye kjærlighet til de folkene.
jeg tenker så mye på dem og jeg synes så jævlig synd på dem fordi jeg er så så det er liksom det høres helt sånn naivt ut men jeg kjenner at jeg blir rørt av å snakke om det fordi jeg håper bare at det er så mange som kan få det bedre som ikke trenger
og sitte i den stolen og spise de pillene og ha så jævlig vondt og ligge på et sånn bare stålteppe av rugglete greier som du har kjøpt for 20 000 på nettet liksom. Så det er det jeg sitter igjen med at det finnes håp da. Det finnes håp for deg selv om du har jævla mye vondt.
i stedet for at du tenker at resten av livet skal jeg ikke kunne holde datteren min bære, og jeg kan ikke være med på en skitur og sånn, det kan du liksom så det er vel det at jeg har blitt snillere av det, men jeg vil jo være litt slemmer da jeg fikk jo miste det så neste dokumentarprosjekt må jeg være mer edgy
Jeg blir veldig, ja, og jeg blir så fylt av respekt for de som jobber i helsevesenet. Det er så tungrodd alt sammen, ikke sant? Henvisninger, og det er bare, det er bare jævlig, og det er i Ullevål sykehus, at folk ikke vil rive deg, det ser jo ikke ut, det er jo som å være sånn narkoreir i den terassen vi filmer ut av, det er masse søppel, det ser faen ikke ut, og de jobber og sliter, og Andreas Pahle tar på seg ekstraordentlig
ekstra time, folk ringer han, jeg har egentlig ikke time, kan jeg komme om kvelden? De heltene som jobber der, så jeg er full av både av pasienten og helsevesenet, altså jeg tar hatten av. Så det er jo det, en slags ydmykhet og kjærlighet, ja. Men det der med, du har lyst til å være litt slem og være litt hard, jeg husker det ikke så lenge siden, altså jeg husker to serier kom opp i hodet mitt med en gang, hvor du liksom, du kjørte knallhardt, da var det som
Bårdelagen liksom, nesten sånn du flekset muskelen mens du sa det, og det var når du liksom satte Ronny Bredde Åse på plass i den der fett-serien hans. Det var gøy. Det var liksom ta deg sammen-praten. Ja, ja, du tar, du over, eller fedd med, det koster helsevesenet vårt penger, og det er skattebetalere-penger som går til barnehager og sånn. Det var gøy. Og så var det når du satte Mikkel Niva på plass med den latteren. Og så sånn der, det tror jeg...
Ja, faen, det mener jeg fortsatt. Jeg har da dårlig vane. Det er mange som ikke driver med komedieunderholdning som på en måte lurer alltid på, mener du det du sier, eller mener du det ikke? Men det finnes en sånn mellomgreie som er å rante. Ja, men trenger man å mene det man sier? Nei, nei, nei.
Det er en liten glimte i øyet der. Ronny, dø. Fy faen, ser du ikke det? Jeg står og flirer, og det samme Mikkel dø. Den er i latteren. Vil du være en mann som har den latteren? Har du lyst til å være det mennesket? Det er ikke sånn at jeg virkelig... Da fikk jeg noen sintemeld for psykologer og sånn. De driver og sier det der. Det er farlig. Det er farlig, ja. Det er sånn at du sa at du følte du ble mer empatisk. Det er jo litt sånn et gammelt ordtak med jeg liker ikke den personen, så jeg må bli bedre kjent med den.
Hvem var det som sa det? Jeg liker ikke den personen, så den må jeg bli bedre kjent med. Sist, en del av min familie var her, så de har arrestert deg på et ordtak, som, husker du det? Jeg skal faen ikke bli tatt på den der nå, altså. Du mente at det var... Det er det billige å bare slenge ut av deg, som en klok mann. At det er bedre med en full i hånden enn noen på taket. Jeg husker ikke hva han sa på taket. Aldri så galt at det ikke har gått for et eller annet, men hva var det noen andre var en klok mann som sa? Det må ha sitt tate. Øh...
Den personen liker jeg ikke. Jeg må bli bedre kjent med ham. Åja. Den personen liker jeg ikke. Jeg må bli bedre kjent med han. Det var en bra avsender. Abraham Lincoln. Den personen liker jeg ikke. Jeg må bli bedre kjent med han, ja. Jeg sa det kanskje feil i stedet.
Ja, men det var noe cirka det landskapet der. Jeg tenkte kanskje Julius Caesar, men det var Ibrahim Lincoln. Julius Caesar, sa det. Han, den personen liker jeg ikke. Han skal jeg kappe i hodet, tror du ikke mer det? Jeg har jo ikke misslikt folk som er syke. Jeg har bare ikke forstått dem. De har vært som folk fra en annen planet for meg. Jeg forstår ikke. Det er ikke noe gærent med armen. Hvorfor har det så vondt da?
Dette kan jeg ikke bruke hud på. Hvis dette her blir en helserevolusjon, det er jo at denne serien og PRT og litt sånn,
Du kan krysse seg inn her med bokser nå. Masse friskmeldinger. Flere folk kan jobbe. Offentlig sløsing. Bedre helsevest. Dette er så vinn-vinn, det. Det er så vinn-vinn. Her er det litt sånn. Når jeg legger meg om kvelden, så drømmer jeg om å starte en smerteklinikk.
Det ser myke, duse farger der. Folk kommer inn. Døtter av finansfolk i Oslo med vondt her og der betaler godt, og her er det penger. Alt blir bedre. Jeg blir rik, og vi blir rikere alle sammen. PRT-klinikken kommer sikkert å poppe opp nå. Det er litt redd for at brevkursutdannet PRT-ere kommer til å komme inn. For det er ganske vanskelige greier. Det hilerne bare rebrander seg litt. Ja, det er dårlig.
svuper inn i markedet her. Ja, men det første jeg er aller mest opptatt av kanskje er vi må lære oss dette tenkesettet selv, skjønne teorien at hjernen kan bli lurt, det er falsk alarm, og du kan gjøre noe med det. Du trenger ikke gå til lege eller ekspert for å bli i hvert fall for mindre smerter da. Så PMS sa de hvor mye opplæring og utdanning, altså hvor mye...
krevde det å bli en sånn PRT-terapia? Ja, det ligger noe greier på nettet faktisk, for det er noen forskjellige kurs du kan ta. Jeg tror de har tatt noen greier i USA. Men vi er i Norge her. Norge er ganske på hugger, så dere må sette i gang med ting og sånn. Så jeg har jo håpet at noen politikere, nå rett før valgkapen, skal si «Fan, dette...»
Her kan vi spare penger. Så det er jeg veldig spent på. Noen kommer til å ta noe før valgkampen. Men jeg håper ikke at hvis Høyre tar det, så det blir en Høyre-sak. Hvis du skal spare penger her nå, de har jo så mange milliarder skatteletter her nå, så de må jo virkelig spare. Så her har du jo FRP kommet ut og ringet deg etter det her nå. Ja, og hvis de tar på valget, da har Arbeiderpartiet ikke tatt det, for da har det blitt en FRP-sak. Sånn er det veldig, vet du. Så det er litt skummelt, men...
Selv Rødt vil spare penger, eller vil de ikke Rødt spare penger? Rødt vil spare penger, men de vil... Ja, og informasjonskonsulenter i Veivesen og sånn. Ja, de vil spare, men de vil ikke ha lavere skatter, for de vil jo dele ut mest mulig... For å omfordele, ja. Gratis eller skattefinansierte ting. De vil omfordele for oss.
i større grad enn at vi skal velge selv. Ja, sånn er det det fungerer. Så det er Fredrik sa, bare sånn. Så ditt opplegg er du skal ta en masse skatter, og så skal dere bare fordele det ut. Det er liksom det dere lover. Ja, det var precis det. Jeg tenker at alle, hvis man er mot disse greiene her,
Hvem skal det være? Det må være den farmaceutiske industri, liksom. For de får solgt mindre opiater, liksom. Det er litt sånn fast ting det her. Det er ikke så mye penger å tjene på samtalen. Eller jo, du kan jo... Ja, det er litt arbeidskrevende, ikke sant? Ja, det er tidkrevende. Så det er nå utføringen at som fastlege så kan du ikke ha åtte timer med pasienten din, men det er mye kjappere å gi en resept for en et eller annet opiat. Så
Så nei, hvis det blir som jeg håper, så blir ting, jeg vil at vi skal opp på FNs lykkeskala, vi har jo dalt litt i landet, et par tidelder opp nå, så tror jeg på. Så det er altså alle som er litt sånn rådbild for hva de skal gjøre med den bacheloren de har i psykologi, et eller annet sånt, ta et PRT-kurs i USA, fy faen det der, ja, ja, ja.
Så skal jeg ha en liten prosentanel der, så vi tjener ladeparet. Du stiller jo med lokalene. Ja, ja, ja. Det blir stort bildet av meg foran her. Det blir så fint. De liker ikke å snakke om penger på ulovssykkelseier, for jeg sier alltid at vi skal kasse inn. Og blant annet ikke minst blant sportsfolk. Jeg fikk et tips om at det finnes noen sånne herre
golfplag og sånn profesjonelle gåspillere har noen sånne håndledd greier som visst nok da også er sånn noe septisk smerte som det heter er jo gæren, men det vil ikke allerede de gjøre for jeg tenker jo med en gang tjinga tjinga kanskje fasan, de driver med golfklær, du vet jo det, den gjengen der så er jo kanskje de skal over på en sånn rehab-marked det er der de skal tjene penger ja, selvfølgelig ja, det er en skjønn forening ja, nei, så blir det spennende
Jeg er veldig glad for at jeg fikk komme hit, og veldig glad for at du likte det du så, fordi du var førstemann. Som sagt, jeg får ikke sagt ord på det, men jeg synes det var, jeg slukte det. Gråt, lærte noe nytt, og ble liksom sånn, jeg hadde med meg skepsisen din, hos meg selv, bare sånn, dette her, dette er litt kokolaila, og så er det jo det, og så er det bare sånn, hva er det, er det de folka, så blir det liksom,
Det er en veldig åbevisende serie. Ja, men kult. Og veldig godt laget. Jeg likte musikken veldig godt. Når du sier til produsenten, jeg er jo veldig opptatt av, jeg lager jo musikk til mine egne dokumentarer, by the way, ikke for skjulte. Det er kanskje derfor jeg har så lavt nivå. Men uansett, det var jævlig bra musikk. Det var stemningskreier og sånt, så jeg håper det var noe sånn komponert opplegg, eller kanskje bare var sånn boksmusikk. Det er Aksel Storstein som lagde Leo De Fali. Han er jævlig flink. Han er helt rå. Så han har sittet med det materialet, og han er helt sånn...
Det er liksom tre helter i denne historien. Det er liksom det er de behandlerne, Silje og Andreas, så er det regissør Aksel Storstein, og så er det pasientene. Ja. Nei, skal ha mot for å stille opp. Ja, fy faen altså. Sitter du og griner? Ja, det gjør det. Det gjør seg så sårbar og sånn, og forteller om alle disse tingene.
At de våger det, jeg blir helt rørt på å tenke på det. Dette er det jeg snakker om, at jeg har blitt et mer empatisk menneske. Fy faen, folk er bra, altså. De viser at de er så sårbare, og det første jeg sier, jeg var sånn, her sitter du og griner på TV. Husker du snakket med dem på Big Five hos deg? Jeg var sånn, jeg må gråte i offentligheten. Jeg har tydeligvis sånne store problemer med innser. Det er det jeg hang med opp i. Jeg var sånn, de turte å gråte på TV. Faen.
Du har gjort det sånn, det er så respekt av deg. Det er tydelig terskel for meg der. Ja, det er gøy da. Jeg har grått i podcasten en gang. Har du det? Hvorfor det? Peter Warren fortalte noen historier fra han har vært på frontlinja i Ukraina. Det var helt sinnssykt. Men han var sånn
med verdigheten i behold, han stoppet i det han, så hvis jeg fortsetter nå, så knekker jeg litt sånn. Da hadde jeg liksom... Så det var tårer i øyekroken i hvert fall, så hvordan kan jeg streke meg? Ikke sant? Nei, det er mandagsprøven det, om du får det å gi tårer på TV. Nærmere 50-årene. Du, takk for praten da, og så lykke til med å slippe å...
Håper det blir mer TV etter hvert. Mer blod på tann her, kanskje? Absolutt. Veldig, og lykke til med de vondtene dine. Jeg er borte allerede. Jeg har pratet med Fria nå. Ja, du er så frisk du. Deilig. Nydelig, takk for nå da. Takk skal du ha. Og så må jeg selvfølgelig også nevne sponsorene til podden da. Vi må ta Comfyballs, som jo er i gang med sitt høstsalg. Mye snacks der. Gå inn på comfyballs.no, og så ikke minst Norges beste bank-podd.
Folio for deg som driver med fiken blant annet, som ble i reklamen der også. Så kan du koble Folio og fiken sammen, så får du et lykkelig regnskap og en lykkelig bank og god stemning. Så Folio kom for oss, og med det sier vi takk for nå.