‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/22/2022

Marit Kolby | Økologisk Mat og Sprøytemidler Spesial | Norge vs EU, Andreas Wahl & Folkeopplysningen

Wolfgang Wee intervjuer Marit Kolby, matviter og ernæringsbiolog, om økologisk mat og sprøytemidler. De diskuterer fordelene med økologisk mat, særlig når det gjelder sprøytemidler, og hvordan konvensjonell matproduksjon ofte inneholder rester av sprøytemidler. De tar også opp dyrevelferd, fertilitet og den økologiske debatten i Norge. De diskuterer også forbrukernes rolle i å velge økologisk mat og hvordan man kan støtte lokale bønder.

Transkript

Nå var det jo en episode siden sist, nå er det to kurser, ja? Jeg klarer ikke å holde styr på tida som bare fikk forbi, men det kan gå til at det er såpass mye som fire. Ja, for det var da vi gjorde fast og ultraprosessert mat sammen. Den faste episoden, det er jo en stund siden den kom ut nå da. Ja, og det ultraprosesserte kom jo nettopp ut, nå er vi jo i begynnelsen av juni her. Og den er det veldig mange som må plukke opp den også. Sånn seneste dag så satt jeg i Bastu, Da satte han filmen og sa: "Nå har du fått meg til å både slutte å spise og være glad i mat unna hans gang." "Hva er det såpass?" Det har jeg hørt på Koldby-episodene. Først fasting, og så var det alt ultra frustrert. Jeg sa: "Nei, nå har jeg ikke noe matkledd igjen." Da spiser han feil mat. Det er det som er hele poenget. Hvis man virkelig sparer appetitten til måltiden og spiser skikkelig bra mat, er det da maten smaker fantastisk. Det er virkelig smakerettet og kjennerettet på smaken. da er det jo helt utrolig deilig og tilfredsstillende å spise, og spise seg skikkelig mett. Det er så mange som har kommet med, og jeg får ikke så veldig mye tilbakemeldinger, det er gjestene som får det meste tilbakemeldinger, jeg merker ikke så mye til det, men det er så mange som har kommet med Vi lever i en tid hvor ernæring og kosthold er jævlig viktig for folk. Du har visst hvor mange mennesker som har kommet og sagt at de har vurdert eller skal begynne med fasting nå, og så på en måte har begynt å revurdere hele den ultraprosesserte maten sin, og den personen har ikke vært ut så veldig mange dager akkurat her og nå. Det er uvant at jeg får så mye feedback på episoder som jeg har gjort med deg de siste gangene. Ja, så gøy. Jeg har også fått mye feedback, særlig på den med fasting. Jeg har jo mye kvinnelige følgere, det er jo 90% kvinnelige følgere, og de er veldig opptatt av mat, og det er jo liksom sånn har det vært lenge, tror jeg. Ofte er det kanskje damene i husholdningen som er mest opptatt av mat, og særlig når man får barn, så blir man veldig opptatt av sunn kosthold og sånn. Men det der med den fastingen, den trykker på de knappene til gutta. Og det var helt påfallende på 17. mai, for da måtte jeg være og jobbe på skolen, for jeg hadde fjerdeklassing, så da er det bare å stille opp og være i kjøkken tjeneste hele dagen. Og det var altså så mange menn som stoppet. og sa du, den faste episoden med Wolfgang W. Jeg hørte på den, det var så spennende. Det var helt sånn påfallende. Det var gutta. Så gutta går for fasting, litt mer ekstremt. Det er noe med at det tiltrekkes litt av at det er en utfordring. Et eller annet sånn at man utfordrer seg selv litt mentalt og fysisk på en måte også. At det kanskje er det som gjør at gutta liker den utfordringen. tilnærmingen der. Jeg tror det er kanskje alt det kjedelige vi hører om hvordan fasting kan også brukes til å gå ned i vekt og eksperimentere sånn sett. Jeg vet ikke om det er noe der, men det er kanskje litt mer i at det er veldig konkret, og så er det en greie, det er en ting, mens mat er En sånn kontinuerlig prosjekt som kanskje mange må si, åh, det er for mye å sette seg inn i, men fasting er veldig konkret da. Veldig enkelt da. Det er superenkelt. Kuttet måltid. Åja, ja, men det kan jeg forholde meg til. I stedet for å skulle, hvis du virkelig skal inn i detaljene rundt mat, og virkelig skal nerde masse rundt det, og er opptatt av forskjellige næringsstoffer, så skal du begynne å logge ting og analysere og Faste er superenkelt, men det som også tror jeg er greia, det er at folk merker hvor effektivt det er. Hvor bra det faktisk er for oss å faste, og så blir man litt sånn, wow, jeg fungerer bedre når jeg ikke har spist. Det er jo som du nevner, at det kan fungere for vekten en gang, og det kan du jo, men hele denne faste- Greia handler jo ikke først og fremst om vekt. Nei, ikke sant? Det handler ikke om det. Det handler om bedre helse. Det handler om økt både mental og fysisk prestasjon. At man lærer kroppen sin å kjenne på en helt annen måte. Og det er utrolig nyttig. Så jeg tror det er en del av de som kanskje er veldig motstandere mot dette her, og synes at det virker veldig skummelt, og at fasting er farlig. Det skal vi ikke drive på med. De tror også kanskje at... at det handler om slanking da, og tror at det trigger spiseforstyrrelser, og det er en del sånne ting som jeg får høre, men det stemmer jo ikke det helt, eller det virker nesten tvert imot, at når folk virkelig lærer å kjenne kroppen sin, lærer å kjenne etter, virkelig tolke signaler om sult og mettet og slike ting, så forsvinner jo mye av det der stresset rundt mat, og blir kvitt mye av det der tankekjøret, Spiser man litt sjeldent, spiser man mett, så blir man ordentlig god og mett. Så da har du mange timer da, du ikke skal drive og frustrere og tenke på mat og prøve å unngå å spise. Som ofte er greia for de som da hele tiden er litt på snankekjøret. Ja, ikke sant? Så det er så mange positive... følgeffekter av det som man egentlig ikke hadde sett for seg når man først prøver. Jeg har jo opplevd alle disse tingene selv også. Jeg var jo skeptisk til faste sjål før jeg prøvde. Det er noe av det som er greia. Prøver ikke sånn. For meg hadde du overhodet ikke om vekt eller noe sånt. Prøvelsen og det psykiske og sultegrensen var det mest interessante en gang for meg. Med mat og sånt så er det jo så var det jo... Så jeg må jo passe på at jeg ikke går ned i vekt, for jeg har jo aldri hatt noe særlig fett på kroppen. Så jeg har jo veid mellom 78 og 82 hele livet omtrent, i voksenliv. Så jeg må hele tiden passe på at jeg går inn og spiser egentlig nok i dag til at jeg ikke går ned, fordi jeg får liksom ikke den her... voldsomme sultfølelsen, og jeg sitter mye med datamaskin og jobber mye kreativt, og da blir det sånn at du tenker ikke ofte på mat. Så det er sånn at fastingen er sånn, som jeg sa, at man passer på den kardinalsynden med fastingen at du ikke kompenserer for det måltid du tar bort da. At du spiser litt mer de andre så ikke jeg går ned i vekt. For det er jo på en måte det man ikke vil oppnå da. Ja, men det er også sånn det kan hende at noen må passe på det, men det som ofte eller de tilbakemeldingene jeg får mye da er at mange kvitter seg med overflødig vekt som de har prøvd å kutte seg med lenge uten å få det til. Og så stabiliserer de seg og så som sørger da, ja, normale signaler om sulten og mettet, for at de inntar et passe matinntak, sånn at de slipper å kjempe mot vekta. Det er veldig mange virker det som, som ikke egentlig må jobbe så hardt for å holde vekta oppe. Men det er klart det kan være en litt tilvenningssak å begynne å spise så på store måltider, at man blir tilstrekkelig mett, fordi at mange har kanskje ventet seg til å prøve å holde litt igjen på måltidene. Så det å virkelig spise til du er ordentlig god og mett, det kan være uvant for mange, ja. Mm. - Det er jo en bra ting det. - Men det er veldig deilig. - Det er veldig deilig. Det er sånn som Thomas Trapp Huse sa, eller Pimple Ocean som folk kjenner ham som, det er rart hvordan du spiser deg mett på kjøtt, så merker du at nå kan jeg ikke spise spise når jeg er mett, mens på en måte som den taco-middagen, så kan du bare trykke på en lumpe til og en lumpe til, og så blir det sånn kvalmende ilandsmett til slutt igjen, også bare sånn at du spiser for mye, mens når du spiser veldig mye råvarer og spesielt mye kjøtt, så kommer du til et sånt mettningspunkt på et eller annet sted som gjør at du ikke blir kvalm, altså du vet veldig godt når du er mett. Absolutt. Men en annen ting som jeg må nevne, siden vi snakker om faste, for dette er egentlig et signal som ikke har vært så tydelig for meg, også for andre som jeg samarbeidet med tidligere, det er hvor viktig det her er for personer som har irritabel tarmsyndrom, eller som har fordøyelsesproblemer, det å kutte ned på antall måter i det, og få mer faste, særlig mer forlenget faste og sånn, det ser altså ut til å være... så utrolig effektivt. Og det er så mange som har skrevet til meg at når de har begynt å gjøre disse endringene, som de opplever som veldig enkle endringer, så går det noen dager eller kanskje et par uker, og så har de ingen symptomer mer. Jeg har ikke dette problemet mer. Og det er jo helt revolusjonerende. Det ser ut til å være kjempeeffektivt. Og da begynner jeg å lure på om er det sånn at mange IBS-tilfeller faktisk er forårsaket av hyppige måltider? IBS? Ja, altså irritabel tarmsyndrom. Det kalles for en funksjonell tarmsykdom som rammer 10-15% av befolkningen. Det arter seg med masse forskjellige typer fordelsesfaktorer. og andre symptomer i tillegg, som ledd og muskelsmerter og utmattelse og brain fog og hodepin i hjernen og sånne ting som kommer fra fordelelsesystemet. Så det ser ut til å være kjempeeffektivt. Så det der med hyppige måltider med dårlig kvalitet mat, jeg tror at det er for mange... er jo rett og slett årsaken til at de får sånne problemer. Dette skal vi jo snakke mer om sikkert også i episodene fremover og i dag. Vi må ta to viktigere ting før den tid. Du kom hit med to gaver, og endelig er den her da. Ja, ekstant. Jeg skal ikke si at jeg går rundt hver dag og tenker at jeg drømmer om å bli forfatter, men jeg tenker mange ganger at jeg tenker å skrive min egen bok, og så ha den mellom hendene sine og sånn. Det må jo være en fantastisk følelse. Ja, det er en fantastisk følelse. Jeg så den første gang ... Da jeg var på forlagssentralen for å signere bøker, jeg måtte signere de første tusen bøkene som ble sendt ut. Det var første gang jeg så boka mi. Da så jeg en pall med bøker, og så var det «Der er den, der er boka mi». Det var fantastisk. Jeg hadde jo bare sett den digitale utgaven. Det er ikke det samme som å holde den i hånden og se hvordan den faktisk ser ut. Jeg synes den var enda finere i virkeligheten. Jeg synes det er en utrolig pen bok. Ja, det er det også. Det er veldig estetisk. Det er veldig estetisk. Fin rygg og... Er det en sånn blanding? Det er hardback... Ja, det er det. Kommer det som pocketår? Det er jo for tiden viser. Forløpig er det innbundet som er greia. Så det er ikke når jeg drar over skriften med fingertuppen her, så er det sånn blinde... Det står litt ut. Ja, det står litt ut, ja. Jeg er jo kjempefornøyd med designet. Det er veldig, veldig... bra designbyrå som heter Darling Clementine, som har designet en forskjellig heler omslag. Kjempefornøyd med den jobben de har gjort. Og til Darling Clementine. Ja, de er så flinke. Så er det gave nummer to, som er enda villere. Det er jo da en kaffekopp. Det pleier jeg å dele ut til mange av gjestene som har vært her med denne Jeg tror faktisk det er litt sånn samme type merch-kaffekoppen som du har valgt her, men dette var en veldig hyggelig gave da. Og for dere som husker fastepisoden, dette står her da, venter på børstebilen med en meget taktisk hashtag foran børstebilen, her skal vi gå viralt. Dette var kjempekul, tusen takk for koppen. Det var jo bare hyggelig. Det var veldig hyggelig. Har du fordelt? Det skal stå i studio her. Det skal være fast inventar her. Men det er en meget eksklusiv kopp. for det finnes ikke mange av de der. Nei, det gjør det ikke. Jeg tror jeg har fått laget ti stykker eller noe sånt av dem. Ti? Ja. Jeg har ikke tenkt å begynne å selge merch. Jeg har laget noen bare til meg selv og til noen... som jeg synes fortjener en børstebilkopp. Dette er jo affeksjonsverdi på høyt nivå. Ja, den der kan du selge for mye penger etter hvert. Det er jeg og Annette og et par utvakte familiemedlemmer som sitter med den koppen her nå. Noen familiemedlemmer også. Det var spesielle personer. Nå tenkte jeg, nå er det business på Marit her. Nå er det brøytebørstebiler i gul, svart, rød, blå her og Jeg kunne sikkert ha solgt mange sånne kopper hvis jeg hadde giddet å holde på med det, eller hatt tid. Jeg har ikke tid til flere prosjekter, jeg har alt for mange baller å holde styr på som det er, men uansett, jeg har en veldig sånn sterk oppfatning om at jeg skal ikke være kommersiell på noen måte. Jeg skal ikke ha noen interessekonflikter, jeg skal ikke selge ting som jeg tjener på. Nå har jeg selvfølgelig skaffet meg en interessekonflikt i at jeg vil selge den boken, selvfølgelig vil jeg det. Når det er kjørt. Men det er litt annerledes, tenker jeg, for det er mitt åndsverk. Så det er litt annerledes enn å selge produkter og ting og sånn. Så jeg sier, jeg har sagt konsekvent nei til alle som vil ha samarbeid og reklame og sånt, for jeg vil beholde den integriteten min. Jeg vil ikke liksom... at noe av det jeg sier trekkes i tvil om hva er egentlig min hensikt da. Motivasjon og hensikt, ja. Det står respekt av det. Hvis du ombestemmer deg og ser når royalty-sjekkene begynner å poppe ned i postkassa, tenker du sånn, ja faen, kanskje jeg skulle så opp noe kopplet. Det var jo jævla gøy å tjene litt penger her. Jeg har en jævla fin mørtskjeng som jobber inn i Oslo, som er direktor, som er veldig flinke. Ja, det kan jo sikkert være... Vi får satse på at det holder med den royaltien. Det blir litt penger av det til hvert. Typisk norsk blygsel. Jeg kan ikke bli for selv og hoppe på å ha fokus på det. Jeg er jo først og fremst fagperson, og jeg vil først og fremst være fagperson. Ikke en kommersiell... Det er jo litt sånn tabu også. Jeg vil ikke si at du tråkker mange av dine kollegerspor, men det er jo ikke noen tradisjon for at folk med spesielt titler og lang erfaring innenfor vitenskapen driver og printer opp kopper og er litt sånn klomne. Det tar seg ikke helt bra ut. En professor har en egen kopser og t-skjorte. Du ser ikke så mye av det. Nei, man ser ikke så veldig mye av det i akademia. Kanskje det hadde vært en måte å gjøre akademia litt mer interessant på. Jeg vet ikke. Alexander Sandtørv er en sånn fyr som jeg kan se for meg har både kaffekopper og t-skjorter og mye webshoppe greier. Ok, skal vi kaste oss over nok et spennende del av både boka di og ernæringsfag og hel pakka. Vi skal snakke om økologi og sprøytemidler. Det der gleder meg veldig til. Det er jo et deilig brønnbart tema. Det er faktisk det, jeg vet ikke hvor mye du har fått med deg av det, men det er ganske sånn, det er en liten sånn brannfakkel å trekke fram de De skal i effekten av sprøytemidler, som vi kommer til å snakke om. Og fordelen med økologisk mat, man gjør ikke det helt ustraffet. Før jeg kom inn i ernæringsverdenen, eller skrapet på overflaten, så tenkte jeg sånn ... hvor mye interne stridigheter og debatter og dårlig stemning kan det være her, men det virker som det er så mye hernæringsfaget som det er med alt mulig anlis og særlig. Og det er så mye, du aner ikke, det er så mye kontroverser og konflikter og personangrep og usakeligheter, og ja, det er veldig, veldig, veldig mye sånt. Det er overraskende mye, altså det visste ikke jeg heller før jeg kom inn i det fagfeltet. Jeg trodde at dette var bare et veldig interessant fagfelt, og tenkte at her skal man lære masse ting som på en måte er som vi har funnet ut av, vi vet hvordan ting er, nå skal jeg lære alt dette, og så finner jeg ut at her er det jo bare kaos, det er utrolig mange ting vi ikke vet, og veldig mye mangel på den faglige nysgjerrigheten på alt det vi ikke vet. Mens man... I hvert fall i en del av disse kontroversene, så er det mange som på en måte, i stedet for å søke på en måte litt sånn common ground, hvor er det vi egentlig er enige, hva er det vi ikke har funnet ut av, hva er det vi trenger å finne ut av, hva er det som er hensiktsmessig vei videre, så er det forskjellige leire. Så har man en leir der og en leir der, og så står de på hver sin barrikade og brøler til hverandre på en måte. Jeg har rett til det, jeg tar feil. og det er veldig slående og det gjelder mange ting det gjelder dette her med økologi versus konvensjonell mat, det gjelder dette med lav karbo versus lav fett det gjelder dette med veganisme versus det å spise kjøtt så det er mange sånne kontroverser som går og jeg ble litt overrasket over det hvor mye man kan være uenig om Du skulle tro at den uenigheten der var sunn for både vitenskapen og faget, og for at man dro kunnskapen videre og sånt, men det virker som akademia og samfunnsdebatten og alle steder hvor det er blitt så utrolig leiret, hva sitter på tunene sine, og jeg hater å bruke det ordet, for det er sånn at inflasjoner er polariseringsuttrykket, men det virker jo dekselig som at det er Alle felter er veldig gruppetuebasert, at det er en side mot en annen side, at det er en konservativ og en nytenkende side som stadig kommer i kollisjon, at det er mange som holder på titlene sine og har langest stolt historie, at man skal ikke være for irriterende og brøytene i et respekt for de over seg og fag og hel pakka, men det er næringsfaget, ikke tunt takk da. Nei, absolutt ikke. Det er slående hvor mye det er sånn, men vi er jo som mennesker så er vi jo sånne gruppetenkere. Vi danner oss i sånne koalisjoner av mennesker som vi tenker at jeg tilhører den gruppen, eller jeg tilhører den gruppen, og så er vi mot andre grupper. Så naturlig virker det som om det er en del av den menneskelige syke, egentlig, å være sånn, eller at det er sånn vi har utviklet oss. Dette kan jeg alt for lite om, dette med psykologien rundt dette her, men det er jo helt åpenbart at det er sånn, og at Man er veldig ukomfortabel med å gå utenfor tankegangen til sin egen gruppe, og også utfordre sin egen gruppe. Det er veldig vanskelig for folk. Det er et veldig godt eksempel på dette her innenfor ernæringsfeltet. En dansk professor som heter Arne Astrup, han har jo i største delen av sin karriere så har han tilhørt den litt mer tradisjonelle gruppen, altså med de tradisjonelle kostrådene, det var snakk om lavfett, det var snakk om... Det er snakk om mager, det er snakk om fokus på næringsstoffer og kalorier og sånn, mer tradisjonelle tankegangen rundt kosthold. Og så byttet han side fra lavefettsiden til å gå over til å fronte et lavkarbokosthold, spesielt for de som har vektproblemer og metaboliske problemer og så videre. Og det var en sånn, Det var en stor greie innenfor ernæringsfaget, når han sa etter hvert at, vet du hva, dere hadde rett, jeg tok feil. Det er absolutt en stor nytteverdi i dette lavkarbokostholdet. I hvert fall i noen spesielle sammenhenger. Det betyr ikke at alle skal på lavkarbo, men det hadde på en måte blitt litt kategorisk avvist, som at det ikke hadde noen hensikt å spise lavkarbo. Så det var ganske spesielt at han sa det. turte å si det da. Dere hadde rett, jeg tok feil. Nå tilsier vitenskapen, eller den samlende mengden litteratur, tilsier at vi skal skifte mening, så nå skifter jeg mening. Og det er, som du nevnte, folk sitter på en sånn her epidesal av publikasjoner, og har frontet et budskap hele sin karriere. Da blir det veldig vanskelig å si at jeg tror kanskje at det ikke var helt riktig allikevel. Den sitter veldig langt inne, og det krever ganske mye mot å gjøre det. For en fagperson da, som har mye anerkjennelse rundt sin forskning. Men jeg tenker jo at det gir jo enda mer anerkjennelse når du virkelig kan... Bruk ikke disse vitenskapelige prinsippene som handler om at når evidensen, som vi kaller det, tilsier at man skal skifte mening, så skal man skifte mening. Ok, jorda var ikke flat lenger, den var faktisk rund. Nå har vi god bevis for det. Ja vel, da er den rund. Jeg tror mange sitter med sånne følelser, og kan se for meg at det går veldig i kjelleren at du har masse kastet vekk mye av liv og innsatsen sin som man har lagt ned. Jeg kan se for meg at veldig mange lever seg veldig tett inn i disse jobbene her også, at det blir veldig mye av livet deres, definerer mye av livet deres. Og så er det også sånn, dessverre tror jeg mange henger seg opp i skryt, belønninger, priser, utmerkelse, den type ting, og de vil jo da også føles totalt irrelevante hvis du senere går tilbake på mye av det som du har skapt ditt ego, din gode selvfølelse. Det viser seg at mye av det var på vitenskapelig feil grunn. Så kan du jo si at man På den tiden regjerte denne videnskapen, så trenger vi ikke ha noe sånn dårlig selvbildet og samvittighet over det, for ting forandrer seg. Men jeg tror det er veldig mange som på en måte eget selvbildet rakner litt, at det er sånn type her var hybristen min, og så ble jeg virkelig bare satt på plass, og nå er jeg jeg nå. Nå er jeg uten disse utmerkelsene og prisen. Ja, absolutt. Men det burde ikke egentlig være et hinder for å skifte mening innenfor vitenskapen, for dette det er jo som du sier at ting endrer seg jo og veldig mye av det som har endret seg innenfor hvertfall innenfor næringsvitenskapen er jo mye bedre metoder, liksom vi kan jo gjøre helt utrolige ting i forskningen nå som vi ikke har kunnet gjøre tidligere, og det er jo altså bare på 2000-tallet at vi først kart la hele det humane genomet, altså alle genene våre, det er søren ikke lenge siden. Og så mye mer vi vet nå da, når vi har da muligheter til, altså vi har gode metoder for å undersøke, for eksempel genuttrykk, hvordan endrer genuttrykket seg når man gjør sånn eller sånn eller sånn, når man faster eller spiser sånn eller spiser sånn. Vi kunne ikke undersøke det for 30 år siden. Så da, vi måtte jo jobbe ut fra de metodene vi hadde, så det er klart når man da har fått utrolig mange forskjellige, kjempeavanserte metoder for å måle ting og undersøke ting bedre, så er jo det en del av historien. Så ja, jeg ser jo ikke noe grunn til at man ikke skal skifte mening når man da ser at, ja, men ok, nå ser vi at... Det ser ut som vi har tatt feil. Så er det økologidelen spesielt med sprøytemidler, er det en egen klikke til krangel ved siden av alt det andre? Eller føler det seg liksom... Ja, altså det som jeg synes er litt slående da, er at jeg synes det har vært så lite fokus på det innenfor næringsfeltet. Akkurat som om dette med økologi og dette med sprøytemidler er en sånn ting som vi ikke forholder oss til. Det var... Null fokus på det når jeg studerte. Opplever at det er veldig lite fokus på det generelt når man snakker om mat og om kosthold. Ta for eksempel bare idrettsverdenen. Det er så mye presisjon med disse... langrennsløperne for eksempel, hva slags smøring skal de ha? De har noen smøreteam som er helt ekstremt avanserte, og de trikser og mikser med pulver og ditt og datt og sånn. Ingen bryr seg om de spiser økologisk mat eller ikke. Om de får i seg giftstoffer som påvirker kroppen deres, det har de null fokus på. Jeg synes det er så merkelig. Så det er akkurat som vi ikke forholder oss til den biten av maten, eller det virker som om innenfor ernæringsvitenskapen at det er Det er veldig sturent å snakke om næringsstoffer. Det er det vi snakker om. Det er det som er greia. Vi skal optimalisere inntaket av de. Og så er det veldig lite fokus på de skadelige stoffene i maten. Å minimere inntaket av skadelige stoffer. Det synes jeg er merkelig, for vi vet jo at de også har biologisk effekt. Så det, jeg skjønner det ikke helt, men dette her er jo til dels også en, ikke bare en ernæringsmessig greie, dette her handler jo også om jordbruket, ikke sant? Og om bønnen og hvordan man driver konvensjonell versus økologisk drift, eller sprøyting versus ikke sprøyting, og det handler jo ikke bare om sprøyting heller, dette her handler jo også om kunstgjødsel, ikke sant? Fordi at kunstgjødsel, bruk av kunstgjødsel er en viktig greie av økologipakka, og det er klart at Man kan jo tenke seg noen grunner til at noen i Norge, innen næringslivet i Norge, er litt imot å fokusere negativt på kunstgjødsel. Det er tross alt en hjørnesteinsbedrift i Norge, som gjelder å lage kunstgjødsel. Så det er jo noen sterke krefter i sving her. Definitivt. Det er... Så det handler jo ikke bare om ernæring dette her, det handler om så mye mer da. Det blir en veldig mye større greie. Men vi kan jo fokusere på dette med ernæring og maten og spøytemidler og maten og sånt, for vi kan jo ikke favne over hele greia egentlig. Jeg er ikke næringspert, men jeg vil si sånn overgjennomstilt interessert i det vi har pratet om og skal prate om og så videre. Men jeg må jo helt ærlig innrømme at spøytemidler er jo noe som mange Men en gang jeg ser ordet, så tenker jeg sånn, ok, det skal jeg i hvert fall ikke ha i maten min. Det er veldig lite refleksjon rundt valg av hva jeg kjøper i butikken, med tanke på hva som kan ha blitt utsatt for sprøytemidler, og at jeg bruker null energi på å undersøke, eller tenke så veldig mye over det når jeg står i butikken og gjør disse valgene. Hva er det som på en måte, hva disse fruktene og grønnsakene kan ha høyt eller lavt sprøytemidler. Jeg vet ikke om det er som, Går liksom inn i denne tillitspakka vi nordmennskanavere har til vår egen matproduksjon, at den er veldig regelstyrt, det er veldig nøye kontroller og så videre, kanskje versus andre europeiske land og så videre, at vi har en sånn type, ok, vi vet det er sprøytemidler i det, men vi stoler såpass på myndighetene at jeg gjør meg ikke noen veldig store bekymringer rundt det. Nei, det er nok litt sånn. At vi stoler på myndighetene våre, og det er jo egentlig en veldig bra ting. Jeg tenker at det er en fin ting med det norske samfunnet at vi stoler på myndighetene. Så er det litt synd da, at vi ser egentlig at her sover de litt i timen, mener jeg. Absolutt når det gjelder dette her med sprøytemidler. Så ja, hvor skal vi begynne? Jeg tror vi skal begynne med jeg har notert med Andreas Wahl fordi det første gang som jeg gjorde meg noen tanker om økologi var han gjorde en episode hvor han medlemmer prøvde kanskje å rett til litt søkelys og kritikk mot den økologiretningen og hva som lå i det og så videre og debunket den til, og jeg vet at du har en del mening rundt det, så jeg lurer på om vi kan ta det helt til slutt så jeg bare noterte det ned her. Jeg tenker til å begynne med, så vi kan gjøre sånn som vi har opplevd i den andre episoden og bare zoome litt ut og ta det teoretiske først, som for eksempel hva menes med økologisk mat? Altså vi kan sette disse tingene, hva økologi er hva er økologisk mat og Hva slags krav er det? Er det kriterier, definisjoner og så videre? Når jeg skriver om dette med sprøytemidler eller formidler rundt det, så er jo egentlig ikke mitt budskap at maten må være økologisk. Det jeg egentlig ønsker er at den skal være fri for sprøytemidler. Men problemet er at den eneste måten å skaffe seg mat som er fri for sprøytemidler på, med mindre du kjenner bonden, er jo å velge økologisk mat. Fordi det er den eneste merkeordningen som sørger for at de ikke er sprøyta med disse syntetiske sprøytemidlene. Eller mindre sprøyta? Ikke sprøyta med disse syntetiske midlene. Ok. Så økologi, altså selve den der merkeordningen for økologi, den omfatter jo litt flere ting. Jeg kan ikke hele det regelverket engang. Men det handler jo om å dyrke mat på en måte som ivaretar miljøet vårt, og ivaretar både dyr og menneskers helse, og det er en mer helhetlig tankegang. Og så er det jo strenge kriterier for økologi, hvordan du skal gjøre dette her for å få lov til å merke maten din med dette merket, så da skal man jo være da debiogokjent, så debio er jo da dette kontrollorganet for økologiske merkingen, som da utfører kontroller og sørger for at dette blir gjort på riktig måte. Du har en slags karantene-tid, hvor du må produsere mat i en del år uten bruk av sprøytemidler og etter de rettskriteriene før du kan få dette merket på produktene. Så det er litt større regelverk som de må forholde seg til. Men i hvert fall når det gjelder maten og dette med bruk av spøytemidler, så er jo da økologimerket en måte å sørge for at du spiser mat som ikke er sprøytet med skadelige spøytemidler. Men økologisk mat sprøytes det også? Ja, altså det er noen få spøytemidler som er lov til å bruke i økologisk mat. Men det er veldig stor forskjell på dem. Det er også noe av det som ble tatt opp i denne, eller som ble brukt på en måte som et argument mot økologisk mat i denne folkeopplysningen-episoden. For det første er det veldig mange færre midler som er lov å bruke. Det er 25, hvis ikke jeg husker helt feil, 25 midler mot 245 andre sprøytemidler som er tillatt i Norge da. Det er ingen av disse kjemisk-syntetiske sprøytemidlene som er tilatt til økologisk landbruk. Så det er midler som finnes i naturen og som også er biologisk nedbrytbare, som er lov til å bruke. Det er ingen av de som er det vi kaller systemiske, så de går ikke inn i selve frukten eller bære eller grønnsaken. Mens det gjør disse andre stoffene. Man tror kanskje at sprøytemidlene er på utsiden og at du kan vaske dem og så videre. Det gjør de ikke, for de er inne i selve maten vi spiser. Det gjelder ikke disse økologiske sprøytemidlene. Noen av de som er lov til å bruke er for eksempel mineraler som er naturlig til stede i jorda, eller som også er næringsstoffer for De plantene spøtes jo ikke direkte på maten vi spiser. Men det betyr jo ikke at det er helt problemfritt. For eksempel hvis du tilfører for mye, det kan brukes kobber for eksempel, for å bekjempe mikroorganismer. Hvis det brukes for mye kobber, så kan det bli for mye kobber i jordsmålen, og det kan jo forstyrre miljøet. Så noen av disse tillatte sprøytemidlene innenfor økologisk landbruk er også noe som de ønsker å... ut på sikt da. Men det økologiske, altså måten man jobber på i økologisk landbruk handler om å prøve å unngå å måtte prøve å gjøre Og så sprøytes det jo ikke noe forebyggende som det gjøres ellers i det konvensjonelle, så sprøytes det på en måte mange ganger gjennom sesongen, for nå vet vi at nå kommer det insektet, så da sprøyter vi da, og nå vet vi at nå kommer det en soppen, så da sprøyter vi forebyggende på en måte da, mange, mange ganger gjennom sesongen. Det gjør det ikke i økologisk landbruk, de sprøyter hvis det kommer et angrep. Så det er Og så jobber de for å unngå å måtte sprøyte i det hele tatt, med bruk av det man kaller barriere. De bruker fiberduk for å dekke til sånn at insekter ikke kommer. Jobber mye mer på lag med naturen for å unngå at behovet kommer i det hele tatt. Og man ser også at konvensjonelle bønder tar gjerne i bruk metoder som økologiske bønder utvikler. Og er liksom pionerer på taibryk, fordi de ser at dette her er jo mye bedre metoder. Så disse økologiske bøndene er jo absolutt sånn spydspisser for bedre jordbruk i det hele tatt. Kan vi si at det konvensjonelle landbruket og matvaret har nærmet seg økologiens kvalitet, at den gapen har blitt mye mindre? Jeg vet ikke hvor mye mindre den har blitt, men jeg vet at det er hvertfall en trend at hvertfall de som er opptatt av det søker å jobbe mot de prinsippene, men at at det gapet er tettet, det er det i hvert fall ikke. For det ser man jo når man undersøker sprøytemiddelrester i faktisk matvarer, så ser vi jo at ja, men konvensjonelt dyrkne matvarer, de inneholder rester av sprøytemidler. Det er snakk om grønnsaker og frukt, er det noe andre? Og bær, korn, poteter. Det er hovedsakelig snakk om de vegetabilske, altså planteråvarene da. Det er de det gjelder. Det er ikke snakk om de animalske råvarene, for da er det sånn at dyrets kropp virker på en måte som en slags filter for disse sprøytemidlene, sånn at når vi spiser kjøttet, selv om kua har spist sprøytemidler, så inneholder ikke dette kjøttet noen sprøytemidler. Kjøtt er magisk. Du er sulten da. Ja, jeg ble kjøtt sulten. Men de animalske matvarene inneholder jo noen andre problematiske fremmedstoffer. Det vi kaller for miljøgifter, som er slike mer tungt nedbrytbare stoffer, som er gamle industrisynder som finnes i jordsmålene vårt og i sjøen, som som kommer inn i næringsheden og finnes i matvarene og som påvirker oss. Det er litt sånn, planter og matvarer kan også inneholde sånne, men vi slipper ikke helt unna disse fremmedstoffene. Men dette med økologi er jo faktisk en måte vi kan redusere det, at man kan ta noen grep selv og si at jeg ønsker å få minst mulig fremmedstoffer inni kroppen min. Hva kan jeg gjøre for noe? Jo, jeg kan velge å kjøpe mest mulig økologisk mat, så kan jeg i hvert fall redusere det så mye som mulig. For disse andre stoffene er helt umulig å unngå. De er i kroppene våre, de er i morsmelk, de er i vann, de er alle steder. Men hvor mye sprøyter vi i Norge da i forhold til våre naboland for eksempel? Ja, godt spørsmål. Det i forhold til våre naboland, det vet jeg ikke. Men hvis man ser på rester av spøytemidler i mat ut fra mattilsynets rapporter da, For det er sånn man kan vite hvor mye som finnes i maten. De utgir en rapport hvert år og har tatt stikkprøver av maten. Ikke så veldig mange stikkprøver. Skal ønske de tok mye, mye mer. Sånn rundt tusen isj prøver. Det er ikke veldig mye med tanke på hvor mange matvarer som går ut av landet her oppe i løpet av et år. Jeg tror det var på 70-tallet så tok de tre ganger så mange. Så det går litt feil vei med den overvåkingen, mener jeg. Men i hvert fall så publiserer de da resultatet på disse stikkprøvene de tar. Og det vi kan se da som en sånn generell trend er at norske planteråvarer inneholder mindre mengder og færre stoffer enn for eksempel EU-produksjon, som igjen inneholder stoffer færre stoffer og mindre mengder enn annen importer som ikke er EU. Det er en sånn generell regel. Og så finnes det avvik fra den regelen. For eksempel i Norge, altså de norske bæra sprøytes mest av alle. Det er mer sprøytemidler på norske jordbær enn på importerte jordbær for eksempel. Så det er noe av det som sprøytes mest. Er det det? Ja, jordbær, norske jordbær er... Det er ikke bra. De finner 8-9 sprøytemidler i nesten alle prøvene av jordbær, og de kan sprøytespare om få dager før innhøsting. Så det er veldig problematisk. Hvorfor sprøyter vi så mye mer på jordbærne våre i Norge enn ... Tenk hvor dårlig holdbarhet det egentlig er på disse jordbærene. De er veldig utsatt for særlig mygg, eller sånn soppel. som bryter ned bærene. Så hvis du sprøyter soppgifter for eksempel, så vil du unngå den effekten til dels, eller bremse den effekten. Så det er nok noe med dyrkningsmåten og selve bæret, at det er veldig utsatt for angrep fra mikroorganismer og dermed så, og insekter og ikke sant, det også. Det er jo først og fremst det vi sprøyter mot, vi sprøyter mot ugres, mot insekter og mot sopp. Det er liksom de tre gruppene gifter vi bruker på maten da. Det kan være noen unntaksvis at hvis man oppsøker lokale gårdene og plukker jordbær selv, at det er noen som sprøyter veldig mye mindre på jordbærene sin enn andre, eller er det gjemt over veldig mye? Det er gjemt over veldig mye, men da må man snakke med bonden i soffa og spørre hva gjør dere? Det går jo selvfølgelig an hvis man handler for eksempel på rekoringene, så går det an å få tatt en prat med bonden og spørre hva er deres praksis? Og det tenker jeg er en fin måte å ta litt kontroll over dette her også, for jeg er jo ikke helt kategorisk på dette med sprøyting. Jeg mener ikke at vi aldri skal sprøyte mot noen ting, men jeg er veldig mot den tankegangen, eller den praksisen at vi skal bare kjøre på å sprøyte mange ganger i sesongen, uansett om behovet er der eller ikke. og ende opp med veldig mye både sprøytemidler i maten og i miljøet. Jeg tenker at vi må prøve å unngå å bruke dem mest mulig, men så er det heller ikke sånn at man skal si at det aldri er lov til å sprøyte noe i det hele tatt, for hvis det kommer et eller annet helt uventet angrep av et insekt eller et eller annet sånt, så tenker jeg heller ikke at den bonden skal stå og se på at «Å, nå gikk hele avlingen min av dunderskitt, kunne ikke gjøre noen ting». Da synes jeg det er fint at vi kan bekjempe det på en eller annen måte, men det er noe med tilnærmingen, det er noe med å søke best praksis, i stedet for å stadig gjøre ting på en måte som vi ser ikke er bærekraftig. For dette handler både om spørsmål, men det er også kjempeviktig det som skjer med miljøet. Dette med bidød og mikroliv i jorda. Vi driver og maler oss opp i et hjørne, og stadig bruker opp matjorda vår og ser at den måten vi driver på er ikke bærekraftig. Vi kommer jo ikke til å kunne dyrke mat i fremtiden hvis vi holder på på den måten vi driver på nå. Så jeg tenker at det er ikke noen annen løsning enn å starte en bedre praksis. Men vil du gå så langt og si at hvis jeg står der med datoren min på menyen nå i juli, burde jeg heller gå for de nederlandske jordbærene enn de norske? Sånn statistisk sett, ja. Faktisk. Da kommer det til å bli mange forbanna jordbærbønder på deg her. Ja, de blir sikkert kjempesur på meg, men jeg tenker sånn, skal vi ikke prøve å gjøre noe med den praksisen? Jeg tenkte på sånn indørstyrking, må jo være ganske mye mer... risikosikkert enn å gjøre det under åpen himmel. Det vil jeg jo tro, nå er ikke jeg ekspert på jordbæredyrking, men jeg kjenner jo en bonde som driver regenerativt, han dyrker jordbærene sine i tunnel, så da har du nok ganske mye beskyttelse mot forskjellige typer angrepp av dette datt. Men jeg kan ikke detalje inn i hva slags metoder man skal bruke for å kunne unngå å sprøyte. Men å få tak i økologisk jordbær er jo nesten helt umulig. Da må du nesten kjenne den bonden, eller du må omtrent stå og vente når leveransen kommer inn, og jeg tror kanskje det meste også går til restaurant og slike ting. Jeg får i hvert fall aldri tak i økologisk jordbær. Det er morsomt det som er sånn, Det som er vanskeligst å få tak i nå, det er villaks og økologiske jordbær. Har du det, så har du tidens middag. Ingen skal slå deg. Det er det du skal invitere på, hvis du virkelig skal brife med ... Definitivt. Vi har kjørt opp en her med bringebærbuskvi. Det er en bismakke å sette opp bringebærbusker. Vi har en platting i vår utenfor leiligheten, og på formiddag har vi ... Var det noen planter som døde, så tok vi bare heiv opp noen bringebærbusker i stedet. Det er jo regn og skjær og ugress. Det vokser som et helvete. Men det gir jo masse bær da. Kjempegøy for ungene. Ja, altså nå blir det bringebærfest, og det blir meget økologiske bringebær på Fornebø. Kanskje jeg skal begynne å selge unna litt, hvis plutselig greiene begynner å sprese. Det vokser så sinnssykt fort. Jeg var helt overrasket av hvor det tempo på de greiene er. Det er kjempebra, og bringbærne sprøytes også veldig mye. Så det er liksom nummer to. Jordbærne er det verste. Bringbærne er nummer to. Norske bringbær. Norske bær er sprøyta veldig mye. Så det er liksom unntaket fra det jeg nevnte, at norsk produksjon stort sett ligger lavere på både mengde og antall sprøytemidler. Så det er en business-idé, å begynne å starte økologisk bringbærproduksjon. Fy faen, nå fikk jeg blod på tann her. Kaffebar og økologisk bringbær. Ikke sant? Det er viktig å sende ungene ut i skjevn til å plukke blåbær, i stedet for å kjøpe blåbær. Så fryser ned blåbærene og har litt ut av det. Absolutt. Det er en kjempegod idé. Det slår meg hver høst når jeg går tur i skogen og går og plukker litt blåbær. Så tenker jeg, fy søren så mye kvalitetsmat som er her ute, som folk bare Har de sluttet å se det? Eller hva er greia egentlig? Man kjøper disse importblåbærene i butikken hele tiden og betaler det hvite ut av øynene for dem. De er fulle av sprøytemidler. Og så vokser det fantastiske blåbær i skogen. Man kan bare gå og plukke dem gratis og få både friluftsliv og trening samtidig. Det er jo vinn, vinn, vinn. Noe av det aller, aller diggeste er jo ripssylte. Mamma lager jo det. De har to eller tre ripsbusker, akkurat som mormor hadde på Vestlandet da hun vokste opp. De to-tre buskene gir En god del ripssyltetøyglass som står opp ned i kjøleskapet dritlenge og holder meg utover det, så pappa driver og småspiser på gjennom hele vinteren. Det er veldig koselig. Det er mye nostalgi i sånne bærbusker. Ja, definitivt. Det lukter sånn bær og blåbær med suppe. Det kan jo fremme kalle veldig mye fine barndomsminner. Ja, absolutt. Jeg var jo et sånt barn som vokste opp med hjembakt brød og hjemmelaget rips- og solbærsyltetøy. Nei, saft og sånn. Jeg var veldig missunnelig på de som hadde Industribrød og husholdningssaft, det var det beste jeg kunne tenke meg. Vi kommer til andre og drikker husholdningssaft. Jeg tenkte det. Ja, det var liksom sånn der, de som hadde kabeltreve og fake saft og sånt, det var jævlig stas. Ja, det var de som hadde det bra. Så det tok en del år før jeg begynte å verdisette det der, så jeg mistenker at det er litt samme med mine barn. En lang gang så kommer de til å se tilbake på det hjemmebakte brødet og tenker, ja, det er bra. Det var bra. Bra jobba, mamma. Det er en veldig langsiktig investering. Vi må håpe at de takker oss en gang i fremtiden. Norske bær, altså. Veldig mye mer sprøyta enn andre europeiske, på grunn av norske forhold. Det er ikke nødvendigvis det samme med grønnsaker da, eller? Nei, det er ikke det samme med grønnsaker. Men bare å avslutte det med bær, der må jeg bare nevne at det er jo noen butikker, for eksempel Coop, har jo frosne økologiske bær, og de er til en veldig hyggelig pris. Så det går an å skaffe seg økologiske jordbær, det er bare vanskelig å få de ferske. Så det er en veldig fin go-to-greie for å lage smoothies og slike ting. Å lage eget syltetøy og sånt, for eksempel. Så det er ikke sånn at det ikke går an å få tak i det. For vi må passe på å nevne hva er utveien her også, for ellers blir det fort veldig negativt når vi fokuserer på det som er farlig i maten og sånt. Så... Det å smake det der frosnebær er et veldig godt tips, for vi har jo syltetøy med nå som er fra frosnebær, som vi egentlig lager, og det er jo helt sinnssykt å tenke på hvor søtt syltetøy er når du har smakt på frosnebær som har blitt gjort til syltetøy, og hva det smaker, kontra hvor helvete mye sukker det må være i butikksyltetøy. Ja, det er helt vanvittig. Jeg også lager eget syltetøy. Jeg har noen barn som er glad i syltetøy, og som... Det er et problem å spise mye forskjellig pålegg. Da tenker jeg at å lage bra syltetøy fra økologiske bær med litt sukker, det er en helt grei greie. Så da kjøper jeg disse økologiske jordbærene fra Coop, og så bruker jeg vel sånn cirka maks 15% sukker. Mens i vanlig butikk syltetøy, så er det jo vanligvis rundt hvert år. 40-50% sukker. Og det er helt intenst, jeg klarer ikke å spise det. Det er jo rart å gå tilbake til det, men hvis du går enda litt ned på rangstegen når det kommer til syltetøy, så ser du plastikkbøtter med gelé og sånt, og tenker, fy faen, det har vi hatt en del oppi i barndommen. Det er typisk sånn på idrettsarrangementer. Det er mest revet syltetøy du ser på. Du ser de vafflene som er sånn, du kan ikke brette seg engang, du kan bruke det som en frisbee. - Ja, da må jeg nesten bare nevne en liten digresjon. Det var jo litt ironisk at jeg skulle jobbe på Dugnad på Loppis her for litt siden, fordi jeg har en datter som spiller korps, og det er jo en del av greia, da må man stille på Loppis. Og det er jo egentlig veldig hyggelig, det er faktisk en veldig, jeg synes det var en hyggelig ting. Men det ironiske var jo da at jeg ble satt til å steke posevafler i margarin. og servere dem i sånn first price til deg. Det er imagebrytene altså. Å nei, å nei, å nei. Det her klarer jeg nesten ikke å gjøre. Jeg har bare skrudd av hjernen og stekt vaffler hele dagen og det gikk kjempefint. Men det var sånne frisbee-vaffler som du snakket om. Helt sånn stive. Og jeg vet ikke hva som var i dem, men der var det ikke mye råvar i hvert fall. Det var ikke meg oppi der, tror jeg. Det må du stå og stå på neste gang. Nå har jeg ut med en bok, og jeg kan ikke tåle den riktige imagebyggingen jeg har på meg nå. Dette går utover brandet mitt, så dette må man gjøre. Neste gang må jeg jobbe i møbler eller klær, for den der kioskdelen, det var utelukkende ting jeg ikke kan stå innenfor. Så det var med grønnsaker og sprøytingen der i Norge versus utlandet. Det er litt vanskelig å si noe som veldig klart, for dette her svinger jo. Det svinger litt frem og tilbake. For den ene råbarn så gjelder det, for den andre råbarn så gjelder noe annet. For eksempel er det sånn at norske tomater i drivhus sprøytes veldig lite. Kjempebra. Går for norsk. Ja. noen sprøytes ikke i det hele tatt, for eksempel tomater fra miljøgartneriet på jern, men også noen andre gartnerier som ikke sprøyter i det hele tatt, de bruker bare biologisk bekjempelse, pluss at de er i drivhus, så de er ganske godt beskyttet mot mye av det som truer tomater. Så der tenker jeg velg norsk, det er kjempebra. Men så kommer man til agurken, og så er det jo ikke så bra. Norske drivesagurker sprøytes jo mye, så der finner man da, jeg er litt usikker på om jeg husker disse tallene helt nøyaktig, men jeg er ganske sikker på at i fjor for eksempel var det 12 av 20 norske prøver hvor det var sprøytemiddelrester, altså giftrester i norske agurker. Så da kan du jo regne med at halvparten av de norske agurkene du kjøper har løstevesprøytemidler i seg. Så der er det vesentlig mer. Og så er det jo helt umulig å forholde seg til. Man skal ha inngående kunnskap om hver eneste matvare. Det blir veldig vanskelig. Men det er jo noen, som jeg nevnte, så er det generelt bedre å velge norsk, akkurat bortsett fra bæra. Så det er på en måte en ting man kan lene seg på. Velg norsk når det er mulig, men det vi må huske på er at vi har utrolig liten selvforsyning i Norge. Så det er, jeg tror vi er nede på, er vi på 40% av frukt og grønt og slik ting. Så det aller meste er jo faktisk import. Men det er jo smart å velge norsk når man kan det. Ja. eller så er det et hjelpemiddel som man kan bruke, og det er disse listene som Økologisk Norge kom med i fjor høst. Da hadde de en egen kampanje, hvor de hadde laget lister som de kallet for skitten 19. Så det er sånne plakater, da kan man gå til Økologisk Norge sin nettside, så kan man finne disse skitten 19-plakatene. Og da viser de frem de 19 mest sprøyta frukt og bær og grønnsaker-plakatene. sånn at man kan se hva er det som sprøytes mest, og da kan man velge økologisk for de matvarene, så mye man klarer. Og så mye man finner, og mange steder er det helt umulig å få tak i mye økologisk mat, så det er jo en barriere, og dessuten er det dyrere og så videre, men da kan man se på, ok, når det gjelder bananer da, Alle bananer er sprøyta med flere sprøytemidler. Hvis jeg spiser mye banan, så er det absolutt noe som jeg tenker at man skal prioritere å kjøpe økologisk. Ikke bare på grunn av bananen, men også av hensyn til det miljøet der bananen dyrkes, av hensyn til banandyrkerne. Det er jo en stor konsekvens både for bønder og miljø. Det kommer et spørsmål fra toppen av huet. Her må det være en viss forskjell hvis jeg spiser et epple, versus å spise en banan, med tanke på skallet, apelsin, har ikke skallet en liten beskyttelse og litt å si her? Det er fint at du spør om det, for hvis du hadde spist skallet, så hadde det jo vært mange ganger verre, for det er den spiselige delen som testes. Det er ikke sånn at de kverner opp hele matvaren med skallet og hele fadrullene, og så tester det. Det er spisedelen av bananen som testes. Nå ble jeg dårlig, vet du hvorfor? Jeg har spist kiwi med skall i fire år nå. Har du det? Hvorfor spiser du kiwi med skall? Jeg så på internett at det var så jævlig mye vitaminer i skallet. Så da har jeg bare gnafset i meg kiwi med skalle på, og da har jeg kjøpt sånn ikke-økologisk kiwi, som ligger åpent i butikken som smågott. Ligger du tynt da, Norsgang? Ja, nå kjente jeg at jeg krympet litt i stole. Jeg ble litt uvel nå, kjente jeg. Hvorfor meg? Nei, ikke gjør det. Ikke finne på å spise skalle, det er også en annen ting. Det er mye ut av mye i skalle da. Ja, det er mye ut av mye i skalle. Men jeg tror at den eventuelle helseeffekten av vitaminer i skallet den oppveier ganske heftig av de sprøytmidlene i skallet også. Det er også en greie, frykt som er ment å skrelles. de sprøytes mye, mye mer. Der er det mye mindre restriktive medier, fordi det er jo ikke skallet som blir målt, man vet at det er den spiselige delen som blir målt. Dusjer de? Ja, de gjør rett og slett det. Det settes inn med utrolig mye sprøytemidler. Også for å bevare holdbarheten, særlig under transport og sånn, så er jo det en greie. Jeg får meg sånne folk i hvite dresser som desifiserer sånne ufo-objekter nå, som går rundt med sånne spraygreier. Ja, men det er jo sånn man går kledd. Det er jo sånn man går kledd. De sitter jo i fullt verneutstyr når de jobber med disse sprøytemidlene. - Da skal vi ikke kiwi, agurk. Agurk kan vi ikke spise lenger. Men økologiske bær, ja, det er frysedisken, det er der vi skal gå nå. Men det kiwi-greiene, det må vi slutte med. - Men jeg kan jo nevne en annen gruppe, det er jo det med sitrusfrukter. Der er det også sprøytemidler i alt som er. Så det er også noe man absolutt bør kjøpe økologisk. Og der... tenker jeg også det er viktig å tenke på det at noen bruker litt sånn sitruskall i matlaging, ikke sant? Du river laim eller river sitronskall eller et eller annet sånt, eller man lager til jul så lager man appelsinmarmelade og sånn. Da må man kjøpe økologisk altså. For det er da ikke ment å spise sånn til skallet og det sprøytes utrolig mye for å øke da holdbarheten for å under transport og lagring og sånn, ikke sant? Jeg har fått vite det, det var en av mine følgere som skrev til meg og sa at her i Italia hvor jeg bor, så står det på konvensjonelle sitroner, så står det skalla ikke ment til konsumt. Så kanskje vi burde hatt en sånn merking her også. Så det er veldig, veldig store mengder av det. Og det kan man jo gjøre et lite forsøk selv. Man kan jo kjøpe økologiske sitroner og la de ligge i en skål på kjøkkenet, og så kan man kjøpe konvensjonelle sitroner, og så kan man se at de konvensjonelle sitronene, de råtner ikke. Litt sånn som denne Big Macen som du bare setter i monter og som aldri råtner. Har du sett det eksperimentet? Ja, jeg har sett disse bildene der. Det er ganske interessant. Jeg har faktisk litt eksperiment på gang. Har du det? Hjemme hos kjæresten min. Han kjøpte en melon, en honningmelon. Det var vel i februar, fordi sønnen hans hadde lyst på honningmelon. Så ble den ikke spist av en eller annen grunn med en gang. Det ble liggende i en skål på kjøkkenet i romtemperatur. Og så ble den liksom bare liggende. Og så kikket vi litt på den melonen, og hvorfor ser det ikke noe med den egentlig? Hvorfor ser den like bra ut? Og så etterhvert var det ingen som hadde lyst til å spise den melonen, som hadde ligget i romtemperatur i ukesvis og fortsatt så like bra ut, og den ligger fortsatt der. Så nå har den jo blitt et eksperiment, og nå er vi da i juni. Og det er ikke mulig å se at den ikke kommer rett fra butikken. Og det, tenker jeg, er litt merkelig. Hadde den ligget i kjøleskap, så kunne jeg kanskje tenkt at det var greit, for da har du, altså kjøleskapet, hele poenget er jo å holde styr på vekst av mikroorganismer, men når den ligger fremme i romtemperatur, og den fortsatt ikke har en eneste liten rotten flekk, så sier de meg mye om hvor mye myggdrepende midler antagelig som er på den melonen. Og vi må jo tenke på at vi også, altså barn for eksempel, de tar jo på dette skallet, de kan jo finne på å spise på dette skallet og sånn, ikke sant? Sleike på apelsiner og... Absolutt. Men jeg tenkte jo sånn der at det er så mye sprøytemidler på frukten og skallet at at bakterien da ikke greier å trenge gjennom, eller er rett og slett bare sånn ikke interessert i å angripe? De holdes jo da i sjakk, for det er jo gifter. Det er jo biologiske gifter som rett og slett tar livet av disse mikroorganismene, som egentlig jo skal være på maten. Jeg tenker jo at mat som skal være, som er produsert i jordbruket, skal jo egentlig komme med et sett med naturlige mikroorganismer på. De skal jo egentlig det. Det inneholder jo store mengder mikroorganismer, bakterier og sopp, og det er en naturlig del av maten vår. Og disse vil jo etter hvert begynne å bryte ned maten, hvis ikke den oppbevares kaldt eller fryses, eller man på en eller annen måte stagler det. Så det naturlige er jo at man tar maten inn i huset sitt, når den blir liggende, så skal den faktisk begynne å mugne og rotne. Og hvis den ikke gjør det, så er det noe litt galt med det. En ting du skriver om også, som vi må jo nevne at det er jo... Hvis jeg vet hva du har sagt, var at sprøyting av druer som da skal bli rosiner, sprøytes også ekstremt mye. Druer er også noe som er veldig utsatt for å rotne, hele mugnet. Det er kanskje det med... man ser i butikkene at ofte kan du se at det er mye på druene. Så for å forhindre det så sprøytes også de ekstremt mye. Så det gjelder jo egentlig alle druer. Det gjelder jo druer som skal spise druer, det gjelder druer som skal bli vin, og druer som skal bli til rosiner. Og det er noe av det vi finner ekstremt mye sprøytemidler i. Så jeg tenker jo at både for For druer, for rosiner og for vin så gjelder det å velge økologisk. Så det er også en sånn no-brainer, tenker jeg, hvis man skal gi rosiner til barna sine og spise havregryn med rosiner og melke til frokost, da er det om å prioritere hardt i økologisk. Det er der vi finner mest, altså flest antall Ja, forskjellige sprøytemidler, og det er også noe vi kanskje kommer tilbake til, dette med kombinasjoner av sprøytemidler er problematisk, fordi det ikke er undersøkt helseeffekter av det. Men da finner man gjerne, altså de siste års rapporter så har det funnet sånn 14, 15, 16, eller var det 15, 16, 17, nå husker jeg ikke akkurat, men det er et stort antall sprøytemidler i en del rosinprøver, så der er det mange kombinasjoner. Så rosiner har faktisk fått et eget avsnitt i disse sprøytemidlene, årlige rapporter fra matersynet, fordi det er så mye spritemidler i det, så det behandles på en måte for seg selv. Så det er jo sånn intuitivt, tror alle foreldre tenker at nå skal jeg være litt sånn sunn for barnet. Nå gir vi en liten rosinpakke, og de rosinprodusentene har vært veldig lure der og lager disse små innbydende pakkene som da nesten blir som en slags sånn TV-snack? Ja, absolutt. Man tenker jo at det er en sunnere snack til barna. Bedre enn å gi dem godteri, liksom, eller noe man kan putte med i matboksen og sånn. Men da bør man absolutt bruke noen andre bokser og så kjøpe disse økologiske rosinene. Ok, så det er faktisk bedre, men da vil du si at er det... sprøytes de mye selv, men ja, de er innenfor den økologiske standarden, så da er man helt sikker på at de er veldig lite sprøyttet. Ja, det testes jo også, de økologiske matvarene testes jo også. Og det er veldig sjelden at det er noen økologiske matvarer som i det hele tatt har noen sprøyttemidler på seg. Og Og det hender en sjelden gang iblant at man finner sånn, ja, en prøve, den hadde noe på seg, og så går man tilbake og undersøker hvorfor hadde denne økologiske matvaren et sprøytemiddel på seg. Og det man enten finner da er at det er ulovlig sprøyting, og det kan skje hvis det er fra, det finner du ikke i Norge, men det kan skje. skje fra importvarer, men det som er mer vanlig er at det er drift fra konvensjonelle områder. Så la oss si du har et dyrkningsområde som er konvensjonell, som ligger ved siden av et økologisk område, så kan det liksom drifte når du sprøyter. Så det er det mer vanlige, men Av alle de rapportene jeg har lest, og det er mange, så tror jeg kanskje jeg har lest om et par sånne eksempler. Og det tas jo mange hundre prøver av økologisk mat også, så det er veldig, veldig sjeldent. Så du kan egentlig være helt trygg på at den økologiske maten, den er fri for disse sprøytemidlene. Så hva med en... Andre verstinger da, som man bestyrer unna, eller sjekker nøye? Ja, skal vi se. Nå må jeg tenke. Sukkerarter er en greie. Jeg mener å huske at jeg ikke er så galt med rotgrønnsaker. I det under jorda? Ja, ikke sant? Så det kan være litt mindre i det. Det er ikke blant det verste, for da er det det som vokser over som sprøytes. Fortsatt en miljøkonsekvens selvfølgelig. Men det er verre hvis det sprøytes rett på maten. Det er så mange. Det er hvertfall forskjellige typer salat og sånn. Det sprøytes ganske mye. Alt av salathoder og sånn type, det er ikke noe forskjell. Ja, både salat og rucola-salat og slik så er det ganske mye. Og det er også økologisk klassifisering at du kan finne ting som er mye - Mye mindre sprit. - Ja, da er det ikke noen spritmidler i det økologiske. Da snakker vi om den konvensjonelle maten. - De dør ganske fort, og de blir fort ganske dårlige også, så det er et godt tegn. - Ja, ikke sant? Så, nei, men hva er alle de forskjellige igjen da? Nå ble jeg redd for å si noe feil. Jeg er ganske sikker på at paprika også er på den skitten 19-listen. Som jeg nevnte i sted, det er meloner. Meloner er også der. Er det det? Ja, og så en del litt sånne eksotiske frukter som sånn... Kantalope og... Jeg tror ikke det skilles på forskjellige typer meloner, hvis ikke jeg husker helt fælt. Jeg er litt usikker på om det skilles på dem, eller om de går som en gruppe. Men også sånn personsfrukt for eksempel sprøytes nå helt insane mye. Ok. Vannmelon er jo veldig sånn, nå som det er sommer, så er det mye kjøpt. Er det en økologisk vannmelon? Ser man det? Har butikkene det? Kop har det, i hvert fall på Nesodden. Kop og Nesodden, så mye bra omtale her. Kop og Nesodden er veldig bra, de har utrolig mye. Hvor ofte går båten ut til Nesodden så for litt, så tar det seg en kop rundt? Det går en halvtime på hverdagen. Så jeg bare drar og kjøper litt på Kop. - Veldig bra utvalg. Det har kanskje noe med befolkningen som bor der å gjøre. - Når du kommer ut der nå og handler om at alle som jobber der smiler og er utrolig hyggelige når Marie-Colibre kommer der, for det er alltid god omtale å få. - Ellers blir det sånn: "Søren, da er vi tomme for vannmeloden igjen." Neida, men jeg husker ikke alle disse, altså det er 19 på frukt og bær-lista, og så er det da 19 på grønnsaks-lista, så jeg klarer ikke å ha alle disse fremme i panna. Jeg burde selvfølgelig ha pygget de før jeg kom hit, men det gjorde jeg ikke. Men jeg anbefaler at folk leter opp disse listene, det er bare å google skitten 19, så finner man dem. Og de her skal jo da... Det er på en måte den norske varianten av det som har blitt kalt the dirty dozen, som har vært sånne lister som de har utarbeidet til USA for å hjelpe på en måte forbrukerne med hva er det som er mest sprøytet, så hvor er det det viktigste å velge økologisk? Eller, man kan jo også velge bort de matvarene. Man kan jo tenke sånn, ok, dette her er ekstremt mye sprøytet, må jeg ha personsfrukt? Kanskje jeg kan bare velge å droppe det. når man vet at det er såpass problematisk. 18 frukter og 19 grønnsaker, hva faen er det som er igjen da? Jeg kan jo også vite navnet på 19 grønnsaker og frukter. Det er jo litt av problemet, at det er veldig mye av det vi spiser av frukt og grønt som faktisk er på disse listene. Så det kan være smart å prioritere hardt de økologiske matvarene. Absolutt. Så det er store spørsmål da. Hva vet vi om sammenhengen mellom sprøytemidler og kreft? Kan det være et opphav til kreft, det vi holder på med nå? Ja, det kan det absolutt. Men det er også flere forskjellige helseproblemer som er koblet mot sprøytemidler. Det som er problemet der, er at vi har dårlig metode for å undersøke det, eller forklare det. hvilken påvirkning det har på oss mennesker. Det vi ikke kan gjøre, vi kan ikke sette mennesker på et kosthold med mye sprøytemidler, eller tilføre disse sprøytemidlene, og så la folk spise disse sprøytemidlene over tid, og følge dem opp, og så se hva slags sykdommer eventuelt de utvikler. Hvis man hadde hatt to grupper, en som fikk mat med sprøytemidler og en som fikk mat uten sprøytemidler. La disse studiene pågå så lenge som det tar å utvikle sånn sykdom. Her snakker vi om kreft, vi snakker om overvekt, vi snakker om diabetes type 2 for eksempel, og metabolisk syndrom og slike ting som oppstår gjerne litt sent i livet. Det er jo helt umulig å kjøre sånne studier over så lang varighet. Så da må vi jo, altså kontrollerte studier, ikke sant? Ja. Så da må vi støtte oss på det vi kaller epidemiologi. Og så må vi se på folk som spiser konvensjonell mat versus folk som spiser mye økologisk mat. Og så må vi se på forskjeller i helseproblemer mellom de, over tid. Slike studier er jo å Det er jo mye usikkerhetsfaktorer i dem. Vi vet jo at folk notorisk feilrapporterer hva de spiser, ljuger, ikke nødvendigvis med overlegging, man tror kanskje selv at man er funnere enn det man er. Og hvem husker egentlig hva man har spist? Litt tilbake i tid, vi vet at disse kostdataene er veldig mangelfulle. Men det som også er et større problem er at vi har jo faktisk ikke undersøkt dette her godt. Fordi at vi skal ikke så mange år tilbake, så hadde vi nesten ikke noen studier som undersøkte økologisk mat versus konvensjonell mat i det hele tatt. Og det har kommet litt flere studier til med tiden, men det er veldig få av disse her COORD-studiene som det kalles, som er sånne befolkningsstudier hvor man samler data om hva man spiser og følger folk opp over tid og registrerer sykdom og så videre. Det er veldig få av de spørreskjemaene som har inkludert spørsmål om økologi, ikke økologi. Men en av de studiene som faktisk har gjort det, det er vår egen norske mor-barn-studie. Og det er jo veldig mange som kjenner til den, for det er veldig mange som har fått barn som har blitt med i den studien, og som svarer pliktfylende på disse lange skjemaene med jevne mellomrom. Og den studien har jo spørsmål om det, så de har jo samlet data på dette med økologisk mat versus konvensjonell mat over mange år. dessverre så er det mye av det datamaterialet der som ikke er analysert på. Og det handler jo om at da må man få penger til forskningsprosjekter hvor noen skal jobbe med å analysere på disse datene. Så her ligger det jo masse interessant, tenker jeg, som bare venter på å bli analysert på. Så Kanskje mange viktige spørsmål som vi kunne fått bedre svar på hvis vi bare hadde bevilget penger eller hatt nok finansiering til å gjøre flere studier der. Og det er også noe jeg har fått bekreftet fra de forskerne som er involvert i den studien. Her har vi nesten ikke fått analysert på noen helseproblemer, men det de har analysert på da, Det var forbindet med et prosjekt som gikk for noen år siden. Der så de på sammenhengen mellom økologisk mat og risiko for svangerskapsforgiftning hos mor under graviditet. Og da så de en redusert risiko hos de som spiste mye økologisk mat. Og så var det også en annen studie hvor de så på dette med misdannelser i kjønnsorganene til guttebarn. Og da var det samme der, de som spiste mye økologisk mat, da var det mindre risiko for slike misdannelser. Så det er noe av det vi har da fra eget datamateriale. Men det er fortsatt ganske utforsket da, man rør at, altså det er mye basert på data og den type ting, men veldig lite, er det bare forskning på dyr hvor de da liksom... Ja, det er der vi har liksom de mer... Altså der har vi på en måte mer disse det vi kaller mekanistiske studier, ikke sant? Hvor vi også kan vise til en årsakssammenheng. Vi kan vise at ja, denne gruppen med mus som fikk det og det sprøytemidlet, ja, de utviklet sånn og sånn, og denne gruppen med mus som ikke fikk det, de utviklet ikke sånn og sånne problemer. Men så har man jo da alltid en sånn Man vil jo ikke bare si at ja, ok, men dette gjelder mennesker fordi det gjelder mus. Man vil gjerne se at de samme resultatene oppstår i mennesker før man kan konkludere. Men så har vi da det problemet at vi kan ikke utføre disse studiene i mennesker. Så der har vi en sånn catch-22. Hvordan skal vi da komme til en konklusjon? Men jeg tenker jo sånn at når man ser... Vi vet fra dyrestudier at hvis vi gir forskjellige typer dyr disse sprøytemidlene i maten, så ser vi at de utvikler en del forskjellige helseproblemer. Det er for eksempel kreft, det er overvekt, det er diabetes type 2, det er metabolsyndrom, det er misdannelser i kjønnsorganene, og det er redusert seddkvalitet, for eksempel redusert forplantningsevne. Og så finner vi da igjen akkurat de samme helseproblemene når vi undersøker studier på mennesker. Det er da disse observasjonstudiene som ikke kan vise årsakssammenheng, men vi finner igjen de samme helseproblemene. Og så har vi det vi kaller for mekanistiske studier, hvor man kan studere hva er det som faktisk skjer? Hvor er det dette problemet oppstår? Man kan gå inn i cellene og molekylære mekanismer og si at det er det som skjer. Her forstyrrer for eksempel dette sprøytemidlet en hormonreseptor som gjør at da går ikke utviklingen av disse kjønnsorganene sånn som de skal, for eksempel. Så man vet Man vet at det oppstår i dyr, man kjenner den biologiske mekanismen, og så finner man igjen det samme i befolkningsstudier. Da blir det litt merkelig å si at De har ingen betydning for oss. For det er jo det som blir sagt. Altså man sier at de mengdene vi får i oss gjennom maten, at de ikke har noe å si for oss. Fordi man antar at så små mengder med sprøytemiddelrester ikke skal ha noe å si for biologien vår. Men det henger ikke på greip når man ser på den samlede mengden litteratur vi har på dette her. Du mener forplantningsevne og sånt, og det er jo sånn der det er særkvalitet over hele verden egentlig, hvor mye den har dalt. Altså det er sånn, hvor kommer det fra? Ja. Jo mer jeg prøver å lytte til og lære og skjønner hva næring og kosthold er, så tenker jeg at det er et sted vi kommer til å stå over for en sinnssyk endring og revolusjon av hvordan ting vi kjøper i en handel og hva vi gjør nå kontra forhåpentligvis i fremtiden. Det tror jeg kommer til å skje veldig mye hvis de rette kreftene vinner frem. Men det er Det er jo store businesser og enorme interesser og lobbyisme som er inn i bildet her som er vanskelig å motarbeide. Absolutt. Men jeg tenker også at det her Dette er jo egentlig en katastrofe. Vi står midt oppi nå. Det med fertilitet, særlig mannlig fertilitet, at den har dalt så mye. Det er noe av det som er ganske tydelig, mener jeg, fra forskningen på dette med sprøytemidler, at de mennene som får seg mest sprøytemidler, de har mye dårligere selvkvalitet enn andre. Bare det i seg selv burde være nok til at vi ... setter på brems og sier stopp en halv skal vi kjøre ut for dette stupet her liksom. Det hensynet til helsen og fremtiden vår må jo gå foran det økonomiske hensynet til de som ønsker å selge disse sprøytemidlene. Og det finnes jo andre måter å dyrke mat på. Vi vet jo det at vi må jo ikke bruke disse sprøytemidlene. Men den industrien som lager disse midlene er jo ekstremt mektige. De er så mektige at de kan på en måte De kan jo styre informasjonsflyten, ikke sant? De kan påvirke, de påvirker opinionen, de har masse lobbyister, de påvirker politiske avgjørelser. Altså, de er inne og infiltrerer overalt for å sørge for at deres... kan selges så mye som det de gjør. Så jeg tenker at her har vi rett og slett ikke kontroll over dette i det hele tatt. Så tilbake til der vi snakket om at vi har så mye tiltro til samfunnet, at myndighetene har kontroll på oss. Det er ikke sånn det fungerer nå. Det er disse økonomiske interessene som har kontroll på myndighetene våre nå. Det er feil rekkefølge, rett og slett. Det er jo kjedelig for de som lever ut sitt kosthold som vegetarianere, at da er det jo litt ironisk å tenke på at hele ditt kosthold er basert på at du egentlig spiser mat som inneholder veldig mye gift. Ja. i form av sprøytemidler, for hvor mange dyrker sine egne grønnsaker eller får tak i det, det er kanskje bare under 10% av folk som spiser veldig mye plantebasert mat. Da bør man i hvert fall være veldig oppmerksom på hva slags type planter er det man spiser, og at man i hvert fall ikke baserer kostholdet sitt på et slags tropisk fruktkosthold, eller noe sånt. Da vil man i hvert fall få i seg ekstreme mengder med sprøytemidler, og det er tvil om hvor sunt det vil bli Fruktarianere? Det finnes fruktarianere. Det er de som har høyest CO2-avtrykk på kostholdet sitt. Absolutt alle. Mye verre enn de som spiser kjøtt. Er det det? Fruktarians. Det er jo bare import, ikke? Så du importerer gjerne fra fattige land hvor dette her drikkes. Men jeg synes det er imponerende å greie å leve et liv, er det bare frukt altså? Leve på frukt utlåkende? Jeg vet jo ikke hvor lenge de har levd på dette kostholdet, og det er lite data på sånne, men jeg har sett en studie på det, for man har da sammenlignet fruktarianere mot fruktere, mot lakto- og ovo-vegetarianere, altså de som spiser melk og egg, mot pesketarianere som legger på litt fisk, og så mot de som spiser alt, inkludert kjøtt. Også de storspisere av kjøtt. Kom ikke karnivoregjengen inn i ... Det var ikke noe data på karnivoregjengen der. De blir fryst ut. De blir kanselert. Karnivormiljøet er ... Men det her er noen år siden den studien der ble publisert, så det der karnemordbevegelsen er jo egentlig ganske ny. Men i hvert fall det var litt interessant å se at at det miljøavtrykket var såpass høyt, men det var bare CO2 og Når man skal snakke om miljø og mat, det kunne vært en egen podcast, så skal man snakke om veldig mange flere ting enn bare CO2. Det er veldig uttilstrekkelig. Jeg synes det er imponerende at du greier å leve et godt liv på bare frukt. Det er ikke sikkert at de klarer det. Det kan jeg. De har vært fruktarianere i tre år, og det går greit. Det vet jeg egentlig ingenting om. Men det er det samme med veganer også. Hvis man ser på de faktiske faktiske datene på veganere, og noen av de mest kjente studiene på dette her, det er jo fra det vi kaller for disse adventiststudiene fra USA. Hvis man ser på hvor lenge har disse personene vært veganere, så tar du kanskje da en person som er 60 år, så ser du at ja, denne personen har vært veganer i 20 år. Så trekker man på en måte konklusjoner om at det går an å være veganer hele livsløpet ut fra slike studier. Vi har jo ikke studier på at det går an å være veganer hele livsløpet. Så det går helt fint sikkert å bli veganer når du er 40 og leve godt på det til du er 60. Men går det an å være veganer fra du avhennes morsmelk og opp igjennom hele... disse vekstperiodene gjennom pubertet, og særlig for jenter, som skal bygge en kropp som det skal produseres barn i, og så skal man amme og så videre. Går det bra over generasjoner? Det har vi jo ikke noe data på. Vi må passe på at vi ikke skal skape babypress nå, Marit. Det er ufint med babypress. Det er ikke sånn vi skal snakke til podcasten her. Vi skal ikke det, nei. - Men tenk, det er sånn sjau til at alle fruktarianere er der ute. - Ja, hvis det er noen av dere der, så vil jeg gjerne vite hvem dere er. Og hvor lenge dere har levd bare på frukt. - Jeg vil definitivt vite noe om det. Og tenk hvis det er noen enda råere innenfor fruktarianemiljøet som er sånn typisk bare atropiske frukter. Tenk de som carnivorens fruktarianer er, sånn de bare sånn, de er helt... De er villige da, og de får i seg mye sprøytemidler. Da vil vi gjerne ha tak i urinen deres, for å si det sånn. For den skulle vi gjerne ha analysert på, selv om jeg har dessverre ikke noen lab. Men det er jo det som er litt interessant, at man kan jo måle disse sprøytemidlene i urin. Og det er jo en av de metodene vi har for å måle eksponering. Man kan jo ikke måle effekten av det, men man kan måle og se hvor mye sprøytemidler er det egentlig du har sirkulerende i kroppen din, da. Så det er det jo gjort ganske mye studie på etterhvert. Kan man måle det selv? Nei, man kan ikke måle det selv. Det må gjøres i en eller annen studiesammenheng, og så må man da ha avansert måleutstyr som kan detektere alle disse forskjellige stoffene. Men det finnes jo, og disse studiene er gjort. Da vet vi jo det at de som spiser konvensjonell mat har veldig mye... sprøytemiddelrester, eller metabolitter som det kalles fra det, altså nedbrytingsprodukter fra disse stoffene, de skilles ut i urinen, så de har jo sirkulert rundt i blodet vårt og tatt seg en tur innom diverse organer, og vi vet ikke helt hva det har gjort der på veien ut, men vi vet at de skilles ut etter hvert. Og så vet vi også det at hvis man setter folk på et økologisk kosthold, så stuper disse nivåene. Altså de blir bare borte. Og det går veldig fort. I løpet av noen dager faller disse nivåene drastisk. Det var en studie som ble publisert i fjor, da hadde de sammenlignet et økologisk middelhavskosthold med et konvensjonelt middelhavskosthold, og mener at det var, jeg husker ikke om det var 90 eller 95 prosent reduksjon, det var i hvert fall et av de tallene, reduksjonen i middelhavskosthold, i sprøytemildrester i urinen hos de som spiste økologisk mat. Så der er det store forskjeller. Så kan man jo tenke at kanskje det er på tide at vi begynner å anbefale folk å velge økologisk i så stor grad de kan da. For det er jo ingen anbefalinger om dette her nå. Det er jo ingen råd om dette her. Økologi nevnes jo ikke, sprøytemidler nevnes ikke i kostrådene våre for eksempel. Jeg tenkte at hvis man kunne gjort det her selv, lage et produkt som man kan teste med mye sprøytemidler og sånne ting med en enkelt test, men kanskje enda enklere å bare bygge om toalettene våre til å bli sånne der... at når vi tisser i dos, så får vi da en automatisk feedback av datamaskinen, hvor mye sprøytemidler og drit vi har i kroppen da, og så får du avføring og urin analysert på direkten. Ikke sant? Har du spist bananer igjen? Har du spist konvensjonelle bananer igjen nå? Har du spist kiwi med skallet på igjen nå? Så maskin snakker til deg. Ja, ikke sant? Valfgang, nå må du skjerpe deg. Skall ikke spise kiwi med skall. Vil du laste opp informasjonen din til Bill Gates? Nei, det vil jeg ikke. Laster opp informasjonen til Bill Gates. Registrert. Det er der vi kommer ut, det. Ikke å håpre på Bill Gates, men vi snakket jo om, hva var det... I denne folkeopplysningsepisoden til Andreas Wahl, som jeg husker jeg så på med stor interesse. Jeg tror vi må kalle det folkeopplysning. Ok, det er shots fired. Ja, det er det. Men det mener jeg bestemt, at dette her er jo ikke folkeopplysning. Dette er jo TV-programmer som er laget for underholdning, og som er bygget opp for å skape altså bygget opp på en måte hvor det skal skapes forskjellige situasjoner, og der ble den personen satt til vegg, så der ble den personen satt til vegg. Det handler om å lage god TV, det handler ikke om å få fram et nyansert budskap som presenterer folkeopplysning. Og dette her, hver gang jeg snakker om økologi, så kommer jo, ja, men på folkeopplysningen så sa de at... Så den innvendingen hadde jeg etter hvert fått så utrolig mange ganger at jeg bare bestemte meg for å lage en egen serie på Instagram om det. På folkeopplysningen så sa de at sånn og sånn og sånn og sånn, så tok jeg for meg disse forskjellige punktene som de tok for seg i programmet, og så skrev jeg litt om det. Husker du noe av de farta? Ja, det husker jeg, for jeg husker hvordan de bygget opp programmet. Det de gjorde var at de gikk ut på gata og så spurte de folk om deres oppfatninger om økologisk mat. Så det er jo det første. Er det det som er den riktige tilnærmingen til å lage et folkeopplysningsprogram om økologi, eller om dette med sprøytemidler, hvis det er det som er problemstillingen. Men det handlet jo da om økologi og nytteverdien av det. Så det de gjorde var å spørre en del folk på gata, og det de svarte var at de mente at økologisk mat var sundere. Ja. at den smakte bedre, at det var bedre for dyra og at det var bedre for miljøet. Og så tok de da for seg disse fire punktene. Så når de da snakket om dette her med sunnhet, og nå er jo dette her noen år siden, jeg husker søren ikke når den serien gikk, kan det ha vært liksom 2016-ish, et eller annet sånt nå, nå rundt den tiden der. Ja. 2016, ja. Men i hvert fall det de gjorde da, så begynte de med dette her med er økologisk mat sunnere? Og så tok de jo først for seg innholdet av næringsstoffer, for det er ikke noe særlig forskjell mellom næringsstoffer i økologisk og konvensjonell mat. Det ser ut som disse plantene, de bygger seg opp på omtrent samme måte, enten de er økologiske eller konvensjonelle. Så du finner liksom ikke mer vitamin C i paprikane eller et eller annet sånt. Så da Ok, så var det da ikke et argument. Og det andre var jo da disse sprøytemidlene. Er de farlige for oss, eller er det da bedre å spise økologisk mat? Og det de konkluderte med da, er at det er ikke noen dokumentasjon på at økologisk mat er bedre for oss. Men det de egentlig burde sagt, det som faktisk var sannheten, var at vi mangler dokumentasjon på dette her i det hele tatt. Det er ingen som har undersøkt helseeffektene av økologisk mat versus konvensjonell mat. Vi mangler data på det. Så man kan jo hevde at det å... å si at økologisk mat vil være bedre for oss på grunn av at det ikke er spøytemiddelrester at det er en antagelse Det kunne man jo påstått, ikke sant? Men det er jo like fullt en antakelse å si at disse giftene har ingen effekt på oss. Så der går jo begge veier. Så man har rett og slett ikke undersøkt det. Og dette her programmet, det lente seg veldig tungt på en rapport fra vitenskapskomiteen for mat og miljø fra 2014, som hadde oppsummert det vi visste om økologisk mat versus konvensjonell mat og sprøytemiddelrester og effektene av dem. Og datagrunnlaget for den går da enda lenger tilbake enn 2014. Det var veldig, veldig lite studier, så vi hadde egentlig ikke noen godt grunnlag for å vurdere det i det hele tatt. Så det burde vært konklusjonen at her mangler vi data. Vi har ikke egentlig undersøkt dette her. Og i stedet for å si at det ikke er dokumentert at det er noe bedre å spise økologisk mat, ergo er ikke økologisk mat noe bedre. Så jeg mener at det er en veldig feilslutning. Og så har det kommet mange studier til i etterkant. De studiene som jeg bygger på når jeg har skrevet et kapittel om økologisk mat i boka mi, de er jo stort sett publisert fra 2016 og frem til 2021. Og det er der de kommer alle disse her forskjellige helseproblemene som jeg nevnte i sted, ikke sant? Det er der det kommer inn overvekt, diabetes type 2, metabolsyndrom, kreft, nedsatt fertilitet og så videre. Så dette er det kommet til etterpå. Så situasjonen er litt annerledes i dag, men jeg mener at de konkluderte feil i denne episoden. Og så var det jo det der med om økologisk mat er bedre, og da gjorde de et stort poeng ut av å latteløre noen folk som ble servert vin på gata, hvor de da skulle smake på to forskjellige viner, og så ble det fortalt at den ene var økologisk, og den andre var konvensjonell, og så skulle de si hvem de likte best. Og da var det jo mange som sa at de likte den økologiske best. Og så var det sånn, haha, men det var den samme vinen, og de var begge to konvensjonelle. Og så ble det brukt som et argument mot økologisk mat. Ja. Men dette her handler jo ikke, det er jo ikke et gyldig argument mot økologisk mat. Dette her bygger jo på et kjent psykologisk fenomen, at hvis du serverer folk noe og sier at dette her er kjempebra greier, så vil de automatisk være mer positivt innstilt til det. Dette vet vi jo for eksempel fra vinsmaking og sånn. Gi vinsmakere, eller si at nå smaker du på en skikkelig dyr fancy vin, så gir de den bedre rating enn en annen vin, selv om de har blitt lurt. Vi mennesker, vi lar oss påvirke av dette her. Så det er jo bare en kjent psykologisk mekanisme, så jeg mener at det kan jo heller ikke brukes som et argument mot økologisk mat. Ja. Og så fortsatte det på samme greia med at de plukker noen ting og viser ikke hele bildet. Også med dette her med dyrehelse, om det er bedre for dyra. Da ble det også nevnt at det var lite forskjell mellom økologisk og konvensjonell produksjon, altså husdyrproduksjon da. Det ble riktig nok nevnt at det var forskjell på fjørfe, altså på egg- og kyllingproduksjon, men det var liksom unntaket. Så ble det for eksempel spesifikt sagt at når det gjelder storfe og gris, så er det ikke noen forskjeller. Og så kan vi da spole fram til denne Brennpunkt-dokumentaren, ikke sant? Fra, var det 2019? Hvor hun... Hva stemmer det? Hva heter hun igjen? Norun et eller annet. Gikk undercover og avslørte hva slags forhold mange svineprodusenter har i sine... i sine produksjonslokaler. Det var så grusomt at jeg orket nesten ikke å se på det en gang. Så har vi sett to år senere så kom det en ny rapport, nye undersøkelser og viser at forholdene har jo søren ikke bedret seg en gang. At det ikke er blitt en ordentlig oppvask etter det der, det synes jeg er helt håreisende. Men det sier jo i hvert fall noe om Det som ble sagt da, det ble sagt at regelverket i Norge er så strengt og så godt, at i praksis er det ikke noen forskjell mellom disse forskjellige typene produksjon. Det ble på en måte argumentert for at i Norge har vi så godt dyrehold, at det kan omtrent ikke bli bedre. Og det er jo absolutt ikke det vi så i denne dokumentaren. Det blir jo ikke varetatt. Ja. Så dette er jo et systematisk problem, og det som jeg synes var utrolig synd i forbindelse med denne brønnpunktdokumentaren, er at den ikke trakk frem de bedre produsentene. Fordi at de økologiske svineprodusentene, de opererer jo til helt andre standarder, og det er jo helt andre regler som gjelder for økologisk produksjon, altså husdyrproduksjon. Blant annet med at dyra skal ha tilgang på utareal, de skal ikke stå så tett, i båsene. Det er mange sånne ting som i vare til dyrevelferden mye bedre innenfor det økologiske regelverket. Så der mener jeg at det er også en helt feil fremstilling. i folkeopplysningen. Det er noe av det vi kan gjøre som forbrukere for å sikre dyrevelferd, det er å velge økologisk merket animalske produkter. Forskjellen er stor, og det gjelder ikke bare fjørfe. Hvis man virkelig mener alvor, så er det som jeg har lært og skjønt og funnet ut, som også virker som folk har blitt flinkere til å nå ut til kunder via sosiale medier, rek og ring og den type ting. Min skepsis rundt fjerkrig og svin etter hvert de siste årene, så er det flere og flere som tilbyr, for eksempel grisen går veldig mye mer ut og spiser ting som er ute i naturen, røtter og nøtter og gress, vet jeg faen hva de spiser. Sånn type ting som lever nesten som beyond de økologiske kravene, som på en måte er et liv som kanskje de fleste av oss trodde at det At disse dyrene her levde før de ble slakta. At det er veldig mange bønder som trekker dyrene ut og gir dem en helt annen måte næring som kommer fra naturen, som er jo også en ganske viktig ting. Og så er det At de også kanskje faktisk senker sin egen inntjening, at det går på bekostning, at de kunne drevet mer effektivt og tjent mer penger, men at de gjør det riktigere. At det er flere og flere sånne type tilbyder og bønder hvor du faktisk kan få tak i disse tingene her. Ja, absolutt. Det er flere og flere som vender seg mot det, og det er jo sikkert fordi at de... både ser en mulighet for å selge disse produktene, men også fordi at de ønsker ikke å drive på den måten. Det er jo en grunn til at en del legger om til økologisk drift av de som holder på med husdyrproduksjon, for de har ikke lyst til å bli presset inn i det systemet hvor man stadig må øke produksjonen, drive mer og mer lønnsomt, og det går på bekostning av dyrevelferden. Så det er mange som driver sånn, og mange av de som gjør det, de driver jo, de har jo et ønske om å drive så bra som mulig, så de legger seg ikke nødvendigvis bare sånn helt opp til regelverk og sier at ja, her skal det være sånn og sånn og sånn. De ønsker kanskje å gjøre det så bra som overhodet mulig for dyra da. Og tilrettelegge for utrolig bra dyrevelferd. Og det er jo Det er jo helt forferdelig å tenke på at de fleste grisene som vi får mat fra i Norge i dag, de ser aldri dagens lys. De er aldri ute. Hvis man har sett en gris gå ute, så skjønner man ganske fort at det er Det skal de gjøre. Og vi vet fra studier på dyr, på dyrs adferd og så videre, altså dyr de kjemper like hardt for å komme ut som de kjemper for å få mat. Så det er et grunnleggende behov hos dyra. Så det handler om å vareta helt grunnleggende behov for hva slags adferd er det egentlig dyr skal ha. Og hvis ikke vi tilrettelegger for det, og hvis ikke vi gir dem muligheten til å gjøre det, så er det jo rett og slett dyrplageri. Altså det er jo... det er jo det vi gjør med mennesker også når vi straffer mennesker så sperrer vi dem inne men til og med mennesker får lov til å komme ut og lufte seg når vi straffer dem så ja det er utrolig problematisk, synes jeg. Men det er veldig mange flere av disse gode produsentene nå. Det er masse fint å finne på rekoringen og sånn. Også flere sånne produsenter av fjellgris og sånn som man kan... Ja, finne mer og mer av, så det er absolutt en bra utvikling der, men fortsatt så er det den store mengden, jeg vet ikke hva slags prosentvis antall er, men jeg vil tippe at det fortsatt er liksom 95% av svimproduksjonen pågår på den måten. ikke ok måten da. Det vil jeg absolutt tro. Et punkt vi ikke har tatt, og der har ikke jeg gjort researchen min i det hele tatt, men det er i hvert fall noe jeg mener jeg har fått med meg som er litt i de her økologiske debattene, og litt tilbake til økologisk landbruk, at det er veldig lite arealeffektivt i forhold til det konvensjonelle landbruket. Stemmer det? Altså, hvis du skal drive økologisk, så driver du mindre effektivt, og det krever mer areale enn det konvensjonelle gjør? Ja, altså, det kommer akkurat an på hvordan man regner og hvordan man ser på det. Det var også noe de snakket om i folkeopplysningen der, hvor de pekte for eksempel på at hvis du skal, hvis du ikke skal bruke kunstgjødsel, så blir du nødt til å gjødsele på noen andre måter. Da kan du for eksempel bruke det som kalles for grønngjødsling. At du da dyrker vekster som tilfører næring til jorda. Det eneste de fokuserte på i den episoden var jo da nitrogen, så da må du ha nitrogenfikserende plantersendeter som skal dyrkes på et område, og så må du da reservere en fjerdedel av dyrkningsarealet ditt til å hele tiden drive på med det, og så bytter du på en måte rundt sånn at da kan du dyrke på det området igjen senere, for da vil du ha tilført ny næring til den jorda. Så da sier man jo at ja, men da har du hele tiden da 25% av arealet ditt som du ikke kan dyrke på. Men det som ble presentert der var jo ikke en sannhet i det hele tatt, for den der grønngjødslingen, det er jo ikke den eneste måten man kan drive næringstilførsel til jorda på. Vi kan jo bruke husdyrgjødsel for eksempel, man kan bruke andre metoder, vi kunne jo kompostert mye mer matomfall og brukt det til gjødsel. Det finnes masse andre metoder, og disse regenerative økologiske bønnene, de kan alt om det der greiene der, så de er mye bedre på det enn meg. Men i hvert fall det som ble fremstilt i denne episoden var et veldig uttiltrekkelig bilde av hva det faktisk handler om. Og så er det jo sånn at hvis du da har drevet konvensjonelt i mange år, og så skal du legge om til økologisk, så vil du antageligvis få redusert avlengere en stund. Fordi da har man jo... Det har man jo utarmet jorda. Man har et veldig mye dårligere mikroliv i jorda. Man kan få problemer med å få avlingen opp en stund. Men så begynner man å jobbe etter disse økologiske prinsippene og det regenererer jordhelsen og jordas evne til å faktisk produsere mat. Så vil det etter hvert snu seg. Når man ser... de økologiske gårdene som har jobbet seg godt inn og fått disse systemene opp å gå igjen, og fått økosystemene sine på rett kjøl igjen, for det er jo det det egentlig handler om, å gjennomprette et økosystem, et fungerende økosystem og et samspill med naturen, så har det ikke lavere avlinger. Et annet argument der er jo også det at Vi kan bruke disse her, vi kan bruke kunstgjødsel, vi kan bruke sprøytemiddel, og så får vi midlertidig litt høyere avlinger. Men problemet er at det er jo ikke bærekraftig på sikt, fordi vi ødelegger faktisk jorda vår, vi ødelegger matjorda vår. Så det er jo noen estimater, jeg vet ikke om disse er helt riktige, men det er noen som har estimert at vi har noen sånne 60, er det så lite da? 60 sykluser igjen med dyrkning globalt, altså den med den utarmingen vi driver på med nå, så har vi nesten ikke matjord igjen her. Hva skal vi leve av da? Hva hjelper det nå om vi med unaturlige metoder tvinger frem en stor avling hvis ikke våre barnebarn skal ha noe å dyrke i? Da er vi jo like langt. Og så er det jo det der argumentet med at vi har for lite mat, at vi må dyrke mer mat, og alle må ha mer mat og sånn. Det er også absolutt en sannhet med modifikasjoner, for det første så kaster vi jo store deler av den maten vi produserer, og det er jo ikke bare, vi kaster masse hjemmene våre, men vi kaster jo hele produksjonsledd, ikke sant, helt fra bonden som på Costa Rica produserer bananer som ikke har helt riktig størrelse og form. Så ligger det gigantisk heve med bananer, så det bare ble kastet. Fordi at det ikke passet akkurat inn i standardene. Og så kastet det seg masse bananer på vei, altså de råtner i transport, og så blir det liggende for lenge i dagligvarerbutikken, og så kaster de dem, og så tar vi de hjem i husholdningen vår, og så kaster vi dem, funker meg der også, fordi det har vært noen brune prikker på seg. Så her forsvinner jo så mye mat på veien, ikke sant? Og den øvelsen kan man jo gjøre med alle mulige forskjellige matvarer, og se at det samme skjer jo over hele linja. Så det første vi må gjøre er å begynne å få litt styr på sånne ting, og så må vi begynne å spise mer av den maten vi kan produsere her hjemme på vårt eget ressursgrunnlag. Vi bør egentlig spise mindre bananer, og mer selvdyrka epler og perrer og bær og slike ting, gitt at det er dyrka på en bra måte. Men kanskje ikke vi skal lene oss så hardt på disse tropiske fruktene og disse matvariene som kommer langveis fra. Kanskje det egentlig burde være unntaket i stedet for daglig... varene våre, at vi må rett og slett hvis vi skal være bærekraftige så må vi spise litt mer lokalt rett og slett så det er jo en ting, men en annen ting er jo at vi overkonsumerer like mye som det vi kaster i hjemmene våre, altså fordi vi spiser for mye mat da så går det masse mat vekk der også. Så det er også en faktor som ingen snakker om. Hvis vi hadde bare begynt å spise mat av bedre kvalitet, så hadde vi sluttet å overkonsumere så mye. Da hadde vi også frigjort masse ressurser på grunn av det. Så jeg tenker at vi skal få styr på de tingene der, før vi gnaur det så mye om at vi ikke vil klare å produsere nok mat til verden. Kroppspress og babypress blir for mye for meg her, Marit. Ja. Herregud! Du overkonsumerer ikke da? Nei, jeg overkonsumerer. Det går ikke å overkonsumere de gode tingene i livet. Som en god biff, hårmelk og egg. Du blir drittlev hvis du spiser for mye av det. Ja, du stopper seg av seg selv. Så det er den ultraprosesserte maten som vi snakket om sist, det er den man overkonsumerer på. Så det er det som gjør at det rakner i hele matsystemet. Det er jo veldig systemiske problemstillinger, store, vonde, vanskelige problemstillinger, men vi er jo nødt til å tenke system for å løse disse problemene. Er det en paradoks at hvis du går for veldig ultraprosessert mat, så unngår du sprittemidlene til en viss grad? La meg tenke, nei, det vil jeg ikke egentlig være enig i. Så går jeg for veldig ultraprosessert med at de vil jo typisk inneholde mye sånn mel og sånne ingredienser fra korn og slik ting som er dyrket med spøl. Og så den ultraprosesserte takker knekken på... Nei, det gjør ikke det. Nå ringte det en liten bjelle langt bak i hodet mitt om et eller annet om... av sprøytemidler i disse her frokostblandingene. Nå husker jeg ikke akkurat hva det var for noe der. Men det var i hvert fall en eller annen studie jeg leste for en tid tilbake om at det er høye nivåer av sprøytemidler. Det var vel egentlig glyfosat det var snakk om da. Det er kanskje det jeg har hørt om. Det er et av de mest debatterte sprøytemidlene for tiden, fordi det er vist at det er kreftfremkallende sprøytemidler. Så vi venter vel egentlig på et forbud mot glyfosat, tenker jeg. Men det har ikke skjedd noe enda. Det som har skjedd er at det har kommet masse søksmål mot produsenten av glyfosat, som tidligere het Monsanto, som nå er kjøpt av Bayer, som er jo et gigaselskap. Og når de kjøpte Monsanto, så hadde de på en måte allerede lagt inn i beregningen at de kom til å få masse søksmål på grunn av krefttilfeller. Yes. lagt det inn i prisen. Vi kjøper dette selskapet fordi det er så himla lønnsomt. Vi vet at vi kommer til å få en masse søksmål hvor vi må betale sånn og sånn og sånn på grunn av kreft, men vi tar det med for det er lønnsomt allikevel. Jeg mener å huske at det var ganske høye glyfosatnivåer i frukostblandinger. Vi slipper ikke unna det, selv om vi spiser ultraprosessert mat. Da går jeg ikke tilbake til ultraprosessert mat. Denne greia var på nippet. Ja, ja. Det lønner seg fortsatt uansett å spise råvarer, tenker jeg. Fordi den ultraprosesserte maten har såpass negativ effekt på helsen også. Det er jo en gigantisk karnivore reklame den podcast-serien vår her. Vi bare lokker folk inn i kjøttspising her. Vi kan friste med at du blir naturlig mett, du får ikke ultraprosessert mat i deg, du får ikke noen giftstoffer eller sprøytemidler, og dyra bare filtrerer deg ut selv. God Gå for kjøtt. Nå kommer vi til å passe på at norske kjøttinteresser, interessorganisasjoner ikke har kontakt med oss, og begynner å reposte oss på TikTok og sånt. Da er vi ute og kjører her. Ja, det var det. Det går i kredibiliteten. Men da må jeg nevne det som vi nevnte i stedet. Det er altså noen fremmedstoffer i animalsk mat også. Så vi slipper ikke helt unna disse stoffene. Men jeg vil heller slå et slag for mest mulig økologisk. Jeg er da blant planter og matvarene, i stedet for å kutte dem ut. First Place var jo i fyr og flamme når jeg drev å snakke om biffene deres i podcasten her, så da ble det reposting og veldig god stemning på TikTok og Instagram. Det var First Place, de var veldig glad i meg på rådet der nå. Så fant jeg noen sånne langreiste biffer de har fra, jeg tror det er Botswana, når de går tom for norsk kjøtt, så kjører de import da. Tyskland, Botswana, de har så begynt med Uruguay, og det er sånne langreiste biffer på kjøl, de fryser ikke ned, de skal være ferskt. Nei, det er jo helt meningsløst. Det kan vi virkelig ikke spise her i Norge. Ja, hvis vi bare hadde tørrhengte på den båten, så hadde du fått sånn tørrhengt attrakott når du kom fram, det hadde vært helt perfekt. Ja, men vi kan produsere veldig mye bra kjøtt her i Norge, så det er ingen grunn til at vi skal importere kjøtt i det hele tatt, faktisk. Definitivt. Er det noe mer? Vil du lukke dette økologisprøytemiddel-kapittlet? Ja, hva skal vi si om det da? Ja, Jeg tenker jo hvertfall at det er noe som vi trenger å snakke om. Jeg synes at når man ser på den samlede mengden studier på dette, så er det ganske tydelig at det er noe vi absolutt bør begynne å snakke mer om. Og at vi trenger å gi noen råd om å prøve å unngå sprøytemidler så mye vi kan. Og så tenker jeg at det burde være litt sånn, igjen, vi har vel snakket om Tidligere har vi snakket om det, eller nå husker jeg ikke om det var en annen podcaster. Jeg går helt i sur med hvor jeg har vært og hva jeg har sagt på de forskjellige stedene. Andre 40 podcaster hadde vært det i siste uka. Men det som jeg er litt irritert på, er at det hele tiden blir forbrukernes ansvar. Jeg skulle ønske at dette var mye bedre styrt fra myndigheters hold. Jeg skulle ønske at vi hadde... Det kan jeg i hvert fall få sagt. I Norge har vi skrotet vår økosatsing. Det synes jeg er helt håpløst. Altså, hva... er det for noe? Og i andre land som vi kan sammenligne oss med, og i naboland og sånn, i Sverige og Danmark og Tyskland for eksempel, så har de jo en målsetting om at en viss andel av landbruket skal være økologisk, og det varierer litt mellom disse landene, men det ligger sånn 20-25-30%, og de øker jo hele tiden disse målsetningene, og de når målene sine, ikke sant? Så de jobber de mot nye mål. Så der er det jo en sånn uttalt mål om at vi skal satse på dette her, og en viss del av landbruket skal være økologisk, og det hadde vi også i Norge, helt frem til, jeg husker ikke det årstallet, kan det ha vært 2015 da, kan det ha vært litt senere, Nei, jeg husker ikke, men den satsingen ble i hvert fall skrotet. Så nå har ikke vi noe økosatsing i det hele tatt. Lenge vi har ikke noe uttalt mål om å produsere økologisk mat, hvordan i all verden skal man da få i gang produksjonen av bedre mat, eller mat som er dyrket med bedre metoder, hvordan skal vi få bedre praksis når I praksis blir jo økobøndene nesten motarbeidet, så de lykkes å jobbe mot alle odds. Det høres ut som at flere må bli enige først, før man at det toget der drar, at alle trekker i samme retning, for hvis det er såpass uenighet rundt dette feltet her, sett rundt ernæring, så er det jo en veldig lang vei å gå til at disse prosessene og disse tingene her skal settes i sving, tenker jeg. Det må jo bli en mye mer faglig konsensus som på en måte flere som står på din side, hvis det er veldig mange som står på den andre siden. Ja, absolutt. Men da er det de særlige økonomiske interessene i landbruket da, versus... Ja, kom på toppen av det. Ja, ikke sant? Så jeg tror at det er veldig mye styrende for det, for dette er De er såpass mektige at de er også inne og infiltrerer for eksempel ernæringsmiljøet, uten at jeg kan si noe mer detaljert om det, for det er en ting jeg ikke har lov til å si noe mer om. Oi, spennende. Nå ble alle visst hørt på noe. Oi, oi, oi, hva skal vi si nå? Hvordan skal jeg ro meg ut av dette her igjen? Vi har tid, Marit. Ja, ikke sant? Men jeg håper at det får mye mer oppmerksomhet også for eksempel innenfor ernæringsmiljøet, at hvis man kan bli enig om at vi bør anbefale å unngå å spise sprøytemidler så stor grad vi kan, så vil det også være noe som trykker på i riktig retning for å få mer økosatsing og så videre. Så jeg synes det er litt synd at vi ikke kan bli enige om at dette her er dette er fremmedstoffer, de er giftige, vi har, ja, det som vi også ikke har snakket om, altså vi har alt for dårlige metoder for å teste dem. For det... Det var jeg så vidt litt inne på i sted, for eksempel i forbindelse med rosiner, det er så mange forskjellige stoffer i matvarene, de har ikke blitt testet i kombinasjon, de har blitt testet ett og ett. Og så viser det seg at når du gir forsøksdyr disse stoffene i kombinasjon, så oppstår effekter i doser som ellers ikke ville oppstått når de ble gitt ett og ett. Vi har ingen metode for å teste dette her, for å vurdere det. Og det sier jo matilsynet åpent selv også. De har pekt på dette siden 2012, har jeg lest artikler om dette her, hvor det står vi har ingen metode for å teste disse stoffene i kombinasjon. Vi håper at vi vil få det snart. Og så er det sånn, nå er vi 2022, vi har fortsatt ingen metode for å teste disse stoffene i kombinasjon. Og da tenker jeg det er det som er et viktig poeng der, som for eksempel en kjent toksikolog som heter Kjetil Hylland, har påpekt er det at vi har feil tilnærming. Vi prøver på en måte å finne ut av hvor mye er det vi tåler av disse stoffene med alt for dårlige metoder. Det er helt feil tilnærming. Vi burde prøve alt vi kan å unngå disse stoffene. Hvordan skal vi klare å unngå at vi får dem i oss in the first place? Fordi vi aner ikke egentlig hva de gjør i kroppene våre. Vi aner ikke hvor mye vi tåler av dem. Vi aner ikke hva det har å si på lang tid, altså lang tidseksponering vet ikke hvordan det vil påvirke hverken oss eller miljøet, eller økosystemen i det hele tatt. Så tilnærmingen er helt feil. Så han er jo ganske klar og tydelig i sine talle, og sier at han mener at disse stoffene bør forbys. Så det er jo flere andre som står på min side, eller vi er flere som fremmer dette budskapet her. Men vi trenger på en måte noen konsensus om at disse stoffene her er noe vi absolutt må jobbe for å få ut av næringssiden vår. Så der er vi ikke enda. Vi får se, kanskje sånn er det jo 40-50 000 som hører på denne podcasten her, så kanskje noen av de går ut og gjør sine nye valg i sine respektive butikker, så kanskje man hører i butikkene satte en dag viskebørn sånn «Hva er det som skjer med denne ultraprosesserte maten? Vi selger jo ikke noe bær lenger! Norske bær, det er jo ingen som kjøper norske bær her! Hva faen som foregår her? Det er jo på alle skader nederlandske jordbær!» - Det beste opprøret man kan gjøre, tenker jeg da, som forbruker, det er å begynne å handle på rekoringene, og så begynne å gjøre litt research. Det er så enkelt å finne disse grupperne, som man da finner på Facebook, finn din egen lokale rekoring. Og der legger jo disse forskjellige produsentene ut sine varer. De kommer da og da med det og det og det og det. Og da kan man spørre, sprøyter du potetene dine? I så fall. Hvor mye? Hvor ofte? Hva slags tilværing? Hva slags praksis er det du har? Og mange av disse produsentene er jo også økologiske. Da kan man handle direkte fra bonden, og det som også er nydelig med det, er at da er det jo bonden som sitter igjen med fortjenesten. For det er også noe av det som er veldig feil, mener jeg da, i hvordan dette matsystemet fungerer nå. Det er jo ikke bønnene som sitter igjen med fortjenesten for maten de produserer. Det er noen rikinger som... som sitter på toppen av disse matvarekjedene, og det er veldig feil. Jeg tenkte på sånn der, det er jo ingen god idé å drive og sultestreike akkurat, men jeg tenkte jo, er ikke dette en ganske fiffig idé? Tenkte å true med at hvis ikke vi får bedre grønnsaker og bær nå, så går vi på karnivorstreik hele gjengen. Til dere har fått ordnet det her, så spiser vi bare kjøtt. Det høres ut som du er litt kint. å begynne på karnevår, sånn at du driver lekelig med tanken. Så får du fokusert noe som helst før du har fått ordnet de problemene her, og ellers så går vi på VVUs karnevårstreik, og den varer en månedstid. Ja, jeg tror det kan bli litt vanskelig å gjennomføre, altså. Det er jo mye bedre Instagram enn meg, så du må bli inn på det her, sånn at du får dyttet deg ut. Nei, du får ikke lurt meg ut på den galeien der og anbefale at vi skal på karnevårdiett, altså. Jeg anbefaler ikke egentlig det, jeg gjør ikke det. Nei. Vi skal ikke gå ned i det sporet her nå, men vi kan tenke litt på det, som man alltid sier når man får litt sånn tilbud oppi fleisen. Tenke litt på å oppsøke rekoringene og begynne å handle litt mer direkte. Bra matvarer rett fra forhandler, det er noe vi absolutt bør tenke mye mer på. Det er jo et opprør som allerede pågår, eller så opprør og opprør, det er en folkebevegelse som allerede er i gang, og den ballen ruller ganske godt nå. Så jeg tror jeg leste at det var 700 000 som er medlem av rekoringer nå, så det er absolutt noe som skjer. Så jeg håper at det bare vokser og vokser og vokser, og at folk kjøper mye mer av maten sin direkte fra bøndene, fra bedre produksjoner. Det er jo ekstremt store og populære Facebook-sider deres også, så det er veldig gøy å se hvordan det her ruller. Også rekoringene trenger egne fruktarianermiljøer og karnivoremiljøer, sånne egne klikker på torg og marked der, så de kan rotte seg sammen. Så det er fullt mulig å lage seg egne, kanskje lage meg en karnivorklikk ut på på rekoringen sin ut på Fornebø her? Det jeg tenker at vi trenger er jo et ordentlig distribusjonssystem for rekohandel. slik at man rett og slett kan få det hjem. Vi skal åpne Rekobutikk bort på Fornebu her. Skal de det? Oi, det er fantastisk. Da kommer du ut og podcaster enda mer med meg og Annette ute på Fornebu her. Ja, da må vi podcaste derfra. Ja, vi livestreamer derfra. Live sender vi fra Rekobutikken på Fornebu. Men det er, til alle som lurer på det, jeg har bare sett ved flytårnet her på Fornebu, det er der Rekoringen pleier å ha de her utleveringene sine, men jeg sykler jo forbi der hele tiden. Jeg er 100% sikker på at etter butikkviden så står det her kommer Norges første rekoringebutikk. Ja, så spennende. Det er jo helt fløte. Ja, fantastisk. Da skal jeg legge halvdelturen dit. Ok, men da... Skal vi over på tilsetningsstoffer? Jævla. I neste episode. Det blir ikke noe hyggeligere det. Det blir kunstig søsmak med en bismak. Ikke sant. Det er bra.

Mentioned in the episode

Sprøytemidler

Sprøytemidler er et viktig tema i episoden, da de kan ha negative effekter på helse og miljø.

Økologisk mat

Økologisk mat er fremhevet som en måte å redusere inntaket av sprøytemidler og støtte bærekraftig landbruk.

Andreas Wahl

Andreas Wahl er nevnt i forbindelse med et TV-program om økologisk mat som Kolby kritiserer.

Folkeopplysningen

Dette er et TV-program som Kolby mener ikke gir en balansert fremstilling av økologisk mat og sprøytemidler.

DeBIO

Dette er et kontrollorgan for økologisk merking i Norge.

Glyfosat

Glyfosat er et sprøytemiddel som er nevnt som kreftfremkallende og er et tema for debatt.

Monsanto

Monsanto er et selskap som produserer glyfosat.

Bayer

Bayer er et selskap som kjøpte Monsanto.

First Price

Dette er en billigvarekjede som Kolby er kritisk til.

Coop

Coop er en matvarekjede som selger økologiske produkter.

Rekoringen

Rekoringen er en plattform for direkte handel mellom forbrukere og bønder.

The Dirty Dozen

Dette er en liste over de mest sprøyta frukt og grønnsaker i USA.

Mor-barn-studien

Dette er en norsk studie som samler data om kosthold og helse hos mødre og barn.

Brennpunkt

Brennpunkt er et norsk nyhetsprogram som har laget en dokumentar om svineproduksjon.

Norun

Norun er en journalist som gikk undercover i svineproduksjon for Brennpunkt.

Arne Astrup

Arne Astrup er en dansk professor som har endret mening om lavkarbokosthold.

Kjetil Hylland

Kjetil Hylland er en toksikolog som er kritisk til sprøytemidler.

VVU

VVU er Wolfgang Wee Uncut.

Botswana

Botswana er et land som Norge importerer kjøtt fra.

Uruguay

Uruguay er et land som Norge importerer kjøtt fra.

Costa Rica

Costa Rica er et land som produserer bananer.

Nesodden

Nesodden er en kommune i Akershus.

Kop

Kop er en matvarebutikk på Nesodden.

Fornebu

Fornebu er en bydel i Bærum.

Darling Clementine

Darling Clementine er et designbyrå som har designet Kolbys bok.

Thomas Trapp Huse

Thomas Trapp Huse er en ernæringsfysiolog som er kjent som Pimple Ocean.

Marie-Colibre

Dette er en person som handler på Kop.

Alexander Sandtørv

Alexander Sandtørv er en person som Kolby ser for seg har egen merch.

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom er en funksjonell tarmsykdom som Kolby mener kan bli bedre med fasting.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Marit Kolby

Lignende

4/22/2024

Leger om livet

#149. Sprøytemidler, lytterspørsmål, barnemat, oljer og guilty pleasures. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Ernæringsbiolog Marit Kolby tar oss igjennom mange lytterspørsmål i ukens episode! Hvorfor er matens kvalitet så viktig? Gjør sprøytemidler noe med maten? Hvilken barnemat er best? Hvordan vegetabilske oljer bør man spise og er det noen man bør holde seg unna? Og har Marit noen guilty pleasures? Det og mange andre spørsmål blir besvart i dagens episode som tidligere kun har vært tilgjengelig for abonnenter. God lytt!Ønsker deg en kjempefin uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/17/2023

Leger om livet

#124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

I ukens episode har jeg ernæringsbiolog Marit Kolby som gjest! Vi snakker blant annet om de nye nordiske kostholdsrådene, om fett, om råvarer, ernæring, økologisk mat og matpåstander.For Marit Kolbys nye bok: https://www.friskforlag.no/produkt/kokeboka-hva-skal-vi-spise/?gad=1&gclid=CjwKCAjwvrOpBhBdEiwAR58-3Pzu-PqAWEvABXChWbIUvqH8jl-p8zZ3594OpGBzaq7Vs2SESoBnrxoCmKwQAvD_BwETakk til ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive podcast: https://nextory.no/livetØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/20/2023

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Wolfgang Wee Uncut #438: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Debatten 8:40 Elendig regi på Debatten ...

Se mer

8/14/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP3 | Frukt og Bær | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

Loader