Anders Nordstad | Norsk Selvforsyning, Matprisene, Bondens Inntekt vs NorgesGruppen, Rema 1000, Coop

Du må forresten sjekke ut, kjenner du det TT Meat gutta? Har du hørt om det? Han kjøttklassisten? Det er personen kommer til å like. Du spiser jo en del kjøtt. Nå gikk det bare ut fra at du spiser kjøtt. Jeg spiser det meste. Hva er egentlig kostholdet ditt? Kan vi begynne der? Mitt eget kosthold? Jeg spiser Viser det meste? Jeg har liksom ikke noen sånn sterk filosofi på det. Annet enn at jeg tenker at det er lurt å spise mat som er produsert i landet vårt. Egentlig. Så da blir det jo kjøtt og korn og grønnsaker og mer i produkter, og så forsøker jeg å bruke noen minutter om dagen på å lage ordentlig mat. Du har ikke gått på Namibia-smelden i Kjøttisken, da? Nei, den stiller jeg inn i. Jeg stiller unna det, og EMB i den grad det er mulig egentlig. For det tenker jeg på, jeg er jo sånn utalt, jeg er veldig årlite på den, derfor har jeg nevnt det TT Meat. Det kom en episode med han, og hvordan han da begynte i Brasil, så hvordan de plukket kjøttstykker, hvordan de fikk frem de beste kuene og biffene og oksene. Hvorfor kan vi ikke ha den kvaliteten her i Norge? Vi har pop-up-butikk i Oslo som hopper på torsdager. Bare ytterfilet, entrecote, t-bone, cotopuff. Kjempegode stykker. Det er ikke den bingoen du opplever i dagligvarerbutikken, at du kan få et helt fantastisk stykke i first price pakka, og så kan du få en helt skosåle i den dyreste gildepakka. Det tror vi snakket om sist, den bingoen der, men det er så utrolig gjennomført, hele den tankegangen bak det. Det er en veldig idealistisk fin touch på det. Da tenker jeg ofte når jeg skal ha taco med jentene mine, så synes jeg at den biffen blir litt for dyr å ha i taco-lefsene. Da går jeg for first price entrecote, den billigste entrecote jeg finner. Skal vi begynne der, er det litt uethisk å plukke en EMV-produkt, burde jeg plukke en annen leverandør? Jeg vil jo ikke si at det er uethisk på noen vis, men jeg tenker at EMV handler jo i bunn og grunn om at kjeden ønsker å sikre seg mer verdien som ligger i merkevarer, rett og slett. Kan du kort si på siden for nå, hva er EMV? Det er kjedenes egne merkevarer. First Price, Extra. Eldorado R heter vel mye av det som Rema holder på med. Norrfjord, er det også Rema sin egen? Ja, Norrfjord er bygget opp for å serve Rema med kjøtt egentlig. Er dette en sær-norsk greie, sånne EMV-produkter? Nei, absolutt ikke. Ikke? Nei, det er det ikke. Nei. finner du overalt egentlig. Har du sett på sånne, jeg følger en del sånne ernæringsinfluensere og litt sånn artige folk på Instagram og så videre, og der ser jeg bare når de filmer og går rundt i butikker. Det er veldig påførende, i Frankrike, i USA spesielt. Altså selvfølgelig, mer mennesker, alt er større i USA og Frankrike, men det bare bongner av alternativer i de hyldene de er til en gitt til hvert tid. Altså bare ta egg, så er det sånn metevis med eggprodusenter, typer økologisk, bang, bang, bakgrunn. Også kommer de til meieriproduktene og is. Det er et helt vanvittig utvalg. som de kanskje sikkert har fått gitt sitt måttestemme. Jeg føler at jeg går rundt i en enorm butikk her på Meny på Fornebø, men når jeg tenker meg om det så bare sånn, fy faen så jævlig begrenset utvalget dette er faktisk. Ja, det er jo det. Gitt størrelse. Så kan man si vi er jo litt færre mennesker i dette landet, men jeg synes jo utviklingen går jo veldig mot at vi får tre mer eller mindre Lidl-konsepter. Man får kjøpt noe EMV-varer, de er stort sett prisa til det samme. Jeg tror det ville gjort seg at folk hadde dratt til Sverige og handlet, selv om det var dyrere i Sverige, rett og slett fordi det er litt dårlig å føle at man har litt å velge mellom. Vi har ikke gjort så mye hardehandel, men er det betydelig bedre utvalg i Svinesund og Strømstad enn de største i Oslo for eksempel? Ja, jeg tror det. De butikkene er på en måte laget for nordmenn, av nordmenn stort sett. Så jeg vet ikke helt hvor representative de er for svenske butikker. Som vi velger da disse billige versjonene, Remotusen, Kiwi og Meny og hvilken gruppe har jeg glemt av igjen? Vekstra. KOP? KOP, ja. Så når vi velger disse her produktene, da backer vi et system som disse tre store ønsker å pushe gjennom, fordi det er der de tjener mest penger og får presset ut mest marginer i forhold til gildet når vi kjøper disse EMV-produktene. Ja, det er jo ikke så veldig komplisert til det ene stykket. Jeg sier jo at det er jo kjøpekraften eller betalingsviljen vår som på en måte er begrensningen i handel. Det er ingen som klarer å selge melk for 100 kroner i literen på en måte. Så på et eller annet sted så ligger det jo en kjøpekraft der som handelen selvfølgelig forsøker å utnytte. Det er jo jobben deres egentlig. Så er det snakk om hvordan man kan sikre seg mest mulig av alle verdiene i hele verdikjeden. Der bruker de EMB og vertikale integrasjon. ta en størst mulig bit av kaka rett og slett. Vertikal integrasjon, hva er det? Det er jo at man kontrollerer leddet foran seg eller bak seg i verdikjeden. Eksempel? Ja, norske grønnsaker er kanskje det beste eksempelet, der har jeg jo dagligvaruekjeden Først har de kontroll over detaljistleddet, altså butikkene, så har de distribusjonen ute i butikkene, så har de grossistleddet, som i dette tilfellet er Bama for Norgesgruppen, Norema og Nordgrønt for KOO. som igjen har kontroll over produsentene, for de produserer på kontrakt til disse kjedene. Så når det gjelder frukt og grønt i Norge, så er det dagligvarer i kjedene som bestemmer hvem som skal produsere hva, når, hvor mye, hvordan og så videre. Da har du egentlig kontroll på hele Da er den vertikale integrasjonen fullført. Og hva er egentlig problemet med det da? Det er at noen styrer alt som skjer da, egentlig. At det er tre store som styrer? Nei, to egentlig bare. To? Altså, Norges gruppen og Coop? Ja, altså Bama som igjen kontrollerer Gartneralen da, eies jo av Norgesgruppen og REMA sammen. Ok. Og resultatet blir? Resultatet blir at det er de som bestemmer hvordan ting skal produseres, hvem som skal produsere det. Det er veldig mange politiske partier nå som snakker om at vi må styrke norsk grønt produksjon, og det er jeg helt enig i, men man har jo overlatt styringen av hele verdikjeden for frukt og grønt til dagligvarerkjeden. Skal man øke grøntproduksjonen i Norge i dag, så må det jo være utnyttede arealer som ikke blir utnyttet. Da snakker vi småskala grøntproduksjon for eksempel. Det kunne jo sikkert vært fornuftig mange steder i landet å øke produksjonen. Men det er jo ikke dagligvarerikjedene interessert i. De er interessert i å ha noen store leverandører, og det er jo det som har skjedd med grøntnæringen egentlig, at det har blitt noen store aktører som produserer på kontrakt for dagligvarerikjedene. Da er det på en måte dageverketene som styrer alt, og så kan man si, spiller det en rolle? Ja, jeg synes det spiller en rolle. Vi har noe med hva slags type matproduksjon vi får da. Ja, og hva slags type matproduksjon får vi da? Nei, du får jo en industrialisert matproduksjon da. Og det tenker jeg, Det er vel egentlig ikke det som gjør vår egen matproduksjon verdifull på en måte. At vi har, hva vet jeg, 7-8 svære grønt produsenter som driver en svær industriell prosess. Jeg tenker at det er mer verdifullt at vi har mange små mellom store hjerne også store hvis de har ressursgrunnlag til det så er det jo helt greit. Jeg tror det er en styrke at vi har et mangfold i produksjonen. Se for eksempel Mye av potetproduksjonen er liksom sentralisert i noen få områder, rundt Møsa og noen andre steder. Når det da kommer en hans som du gjorde i fjor, så ryker på en måte nesten hele potet, altså ikke hele da, men... Ved å sentralisere produksjonen så gjør man seg selv mer sårbar da, eller matforsyningen blir mer sårbar. Hvis en aktør velter, naturen kikker inn, så står vi der veldig avhengig av importen. Det er sånne tanker. Jeg tenkte litt sånn før vi gikk på her i dag, jeg koker ned tre punkter som er viktige for Den norske maten, så får du bare si fra, legge til eller trekke fra alt dette sammen her, men jeg tenker at maten har høy kvalitet, er trygg, at vi i stor grad er selvforsynt med de viktigste tingene, og at forbrukeren betaler en lavest mulig pris. Det er vel tre gode, er ikke det tre gode prinsipper for norsk mat? Trenger vi flere? Ja, nei, du har vel egentlig oppsummert det? Hvordan ligger vi på de tre punktene her da, hvis det skulle vært et... Altså på selvforsyning så er vi i omtrent det dårligste i verden. Ja, det er litt interessant. Du står på den siden der, jeg har opplevd at det er flere sider, for jeg har snakket mest med den, og også stått på den siden selv, at vi har en selvforsyningsgrad på 30-40 prosent. Hvordan definerer vi det? Vi har en av verdens laveste selvforsyningsgrader, så hva betyr det, og hva definerer selvforsyning? For å ta det veldig enkelt, vi kan begynne med fotosyntesen. Den husker du sikkert fra ungdomsskolen eller videregående. Fotosyntese gir jo planter som igjen blir mat til dyr og mennesker. Selvforsyningen er rett og slett hvor stor andel av den maten vi spiser er basert på fotosyntese som har foregått i Norge, egentlig. Men det er også viktig å huske på at da tar man utgangspunkt i det vi faktisk spiser. Mange sier at vi har så mye fisk. Ja, vi har mye fisk. Både opptredsfisk og vanfisk. Men vi spiser vel ikke noe særlig mer, eller får ikke dekket mer enn ca. 2% av kaloriboet vårt med fisk. Så det gir veldig lite utslag på selvforsyning. Så måten vi defineres, vår selvforsyningsgrad, vi tar utgangspunkt i hundre prosenten hva vi faktisk spiser, og hvor mye av den hundre prosenten kommer fra vår egen produksjon. Planteproduksjon. Planteproduksjon. Ikke kjøtt og... Jo, jo. Men ikke sant? Planter blir mat til mennesker eller til dyr. Og hvis vi ikke bruker våre egne planter til å fore opp dyr for eksempel, så er det også en del av den selvforsyningsregnskapet? Ja, for i de 30-40 prosentene så korrigerer man for den importen av planter som primært går til husdyrproduksjon. Så egentlig, hva skal vi si, Hvis grensene hadde blitt stengt, hva hadde vi klart å produsere av norske planter og norsk jord i Norge? For jeg merker at den andre siden, som jeg ikke er så kjent med, jeg er jo mest inne i denne selvforskningen, og så diskuterte vi mest med det standpunktet at vi er på 30-40 prosent. Noen mener det er mye, mye høyere. Også var det en som kom inn i kommentarfeltet og skrev til meg sendte meg 20-22 tall. Vi må ta dem litt med en klipp i salt, vi har ikke verifisert disse tallene her, men du kan jo si hva du tenker om at han mente at på melk og egg så er vi da 98% selvforsynt, på kjøtt 96%, og 81% på ost. Og så er det poenget du sa nå, det er hva vi faktisk spiser. Skal vi ta hensyn til hva vi faktisk spiser, gitt tilgang vi har til alle mulige luksusvarer i hele verden, eller skal vi ta utgangspunkt i selvforsyning vi har? eller trenger for å overleve. Ja, det er godt spørsmål. Jeg mener jo at man må jo ta utgangspunkt i det vi faktisk spiser, for vi må jo på en måte anta at det er det vi ønsker å spise. Det som mangler litt i de tallene der er jo at de ikke er justert for import av råvarer som dyra spiser. For der er vi teoretisk ikke selvforsynt å kunne fore alt fra høner til storfei og sauer og geiter med det vi har. Nei, men vi kunne jo, altså hvis vi tar hvitkjøtt av kyllingproduksjon, der er vel norskandelen i foret til en kylling på mellom 40 og 50 prosent. Resten er importert. Kunne vi greid 100 der da? Er det noen poeng på å greie 100? Nei, da hadde vi ikke klart å produsere så mye kylling. Men vi har jo store ressurser som vi heller ikke utnytter. Vi har vel nesten 15 prosent. Oi, jeg har satt seg noe i halsen. Vi har store utmarkedsressurser som vi ikke benytter oss av. 15 prosent av det dyrke arealet vårt benytter vi ikke, så vi har jo mulighet til å produsere mer på norske ressurser. Ragnfrid Eriksson. Da er det da altså, da må vi, skal vi gi hermetegner og sere norsk natur for å bygge ut mer landbruk for å kunne for eksempel dyrke mer grønt da for eksempel? Vi har jo varialer i dag som vi ikke benytter også, som bare gror igjen. Så et lurt sted å begynne hadde jo vært å utnytte de ressursene vi faktisk har. Ja, så det som trekker ned selvforsyningsgraden hvis vi da konstaterer at den ligger på 30-40 er det at vi spiser veldig mye importert korn, bær og frukt og til deles grønnsaker? Ja. Ja, og selvfølgelig at vi importerer masse bearbeidet produkter. Industrielt prosessert drittmat, som jeg pleier å kalle det. Hva er det vi importerer mest av, da? Har du det i hodet? Det er vel bakevarer, tror jeg. Og så kornbasert produkter. Riktig. Så det som bygger svirelse var inn på den kornepisoden vi spilte inn for en stund tilbake i denne ernæringsserien, så har vi jo ganske bra med korn, men vi spiser ikke vårt eget korn. For det er for groft. Vi vil gjerne ha den deilige veten. I ordentlig gode norske korner så kan vi produsere 80-90% av veten vi trenger selv. Men det svinger jo litt fra år til år. Ja, det gjør det jo. Jeg ville tenkt det hadde vært mye mer interessant å se hva i et scenario hvor typ grensen er stengt, eller hva er det vi greier å overleve på selv da, uten å importere. Da finnes det masse hyggelige fruktarianer som sikkert hører på her nå, som kan overleve på bare frukt, men vi kunne jo også levd veldig gode liv med bare drikkemelk, vann, egg, spise kjøtt og ost. Og litt bygg. Og litt bygg. Og hvis vi hadde fått, men så er spørsmålet som du sier da, hvis vi ikke får importert nok fôr til den kyllingen og den storfeen og de sauene som er det kraftfôr i tillegg til det naturlige vi spiser, ville vi da fått mindre kjøttproduksjon, at det ville blitt en sånn lup at vi ikke hadde blitt selvforsynt på kjøtt fordi vi ikke fikk importert den kraftfôren? Nei, nå tror jeg ikke vi skal gjøre det så komplisert faktisk, Wolfgang. Vi må jo se. Hva er det som kan øke norsk selvforsyning? Jo, det er at vi dyrker mer planter i Norge. Det er det eneste som faktisk øker selvforsyningen vår. Og det kan være korn, det kan være grønnsaker, det kan være gress i og for seg. Og til noe av dette så trenger vi jo hjelp av husdyr for å omgjøre det til noe vi kan spise. Så det er egentlig så enkelt som at ønsker vi å styrke selvforsyningen så må vi produsere mer planter. Og da har vi som sagt en del jordbruksareal som nå er ute av drift, som kunne vært satt i drift igjen, som ville økt planteproduksjonen, og så kunne vi, jeg tror NIBIO har beregnet at noe sånt som 40% av det norske utmarka er brukbar mat for dyr, så det ligger jo store ressurser i landet vårt som vi ikke utnytter. Hvorfor gjør vi ikke det? Hvorfor dyrker vi ikke bare litt mer planter og øker den selvforsyningsgraden hvis det er? Fordi det ikke er lønnsomt. Nettopp. Rett og slett. Det er ikke lønnsomt å dyrke planter og grønnsaker. Nei, ikke lønnsomt nok, for å si det sånn. Så er det dette her som er det store stridspunktet fra den ene til den andre siden her, hvor Trygve Hegnar sitter og kjefter bort på sin flanke, og så sitter du på motsatt sida, og så sier han vi bare importerer oss fri fra de her, i stedet for å substituere oss i hjelp på grønnsaks- og planteproduksjon. Er det mye av det som stridspunktet her står i? Ja, det er jo det. Jeg vil jo si det litt så enkelt som at hverken du eller jeg kan produsere mat. Så vi er jo avhengig av at noen gjør det for oss, ikke sant? Så en spørsmål er, bør de som kan dette her være i Norge primært, eller spiller det ikke noen rolle? Hvis det ikke spiller noen rolle, Så kan man jo gjøre det som en trygg vegnar ønsker og si at vi trenger ikke noen matproduksjon, vi kan løse alt med handel. Jeg tenker at det er viktig ikke bare for matforsyning, men det er også, hvis man reiser rundt i Norge, så er det jo faktisk matproduksjonen som har formet landet vårt, som gjør at Gudbrandstaden ser ut som Gudbrandstaden, og Nord-Norge ser ut som Nord-Norge på en måte. Så det er jo en del andre aspekter ved dette også, som jeg tenker er verdifullt for oss. Hvor høyt på selvforsyningsgrad tenker du vi bør bli hundre prosent selvforsynt med at alt går i en nasjonal syklus, altså substituere det så langt så at vi faktisk er selvforsynte, eller er det et slags mellomskikte her hvor vi er mindre sårbare for litt avhengig av import, men ikke så sårbar? Hva tenker du der? Nei, jeg tenker at det er jo ikke noen poeng å være hundre prosent selvforsynt, altså det har vi ikke, Det har vi ikke mulighet til, tenker jeg, og vi skal jo drive med handel. Det har vi alltid gjort, og det skal vi jo fortsette med, men jeg tenker at vi må jo drive med handel som faktisk gir oss velferdsbevinster. Vi kan diskutere om vi trenger bananer eller ikke, men mange er glad i banan. Det at vi kan importere banan som vi ikke kan produsere selv, gir deg og meg en velferdsvinst, for da får vi tak i noe vi ikke klarer å produsere selv. Men hvis vi driver handel med tysk storfjellkjøtt for eksempel, så er jo ikke det noe som gir oss noe velferdsgevinst, for det mener jeg, og mange med meg, at det både bør vi og kan vi produsere bedre selv. Ja, det er det jeg mener. Er det et mål at de tingene som jeg tenker oppi mitt hod er nødvendighets, jeg liker å dele litt i luksus og litt nødvendighetskategorier da, så jeg tenker jo, Og med en bieffekt av en mye bedre folkehelse at hvis vi regulerer og sørger for høys mulig kvalitet og laves mulig pris på melk, egg, kjøtt, så er disse fruktbærgrøntsaker sekundært at det skal koste noen bivegeterer å være sure her med. Men at det burde være et mål i seg selv, det virker som, men det er kanskje også at, nå tenker jeg veldig høyt her, ikke noe forberedt, tankegangen helt tatt, men samtidig er det jo sånn push i samfunnet på at vi skal spise mye møgggrønt, mer kornbasert, mer belgfruktbasert. enn det animalske også. Men jeg tenker jo, det ville vært naturlig at alt som er import skal koste litt, er definert nesten som en luksusvare. For det er jo ingenting vi importerer som er høyst nødvendig for oss. Kaffe da? Jo, nødvendig er nødvendig. Det er vel kanskje toppen av luksusvare da. Jeg vet ikke helt om jeg har noe svar på det. Jeg er litt usikker på hva du mente med spørsmålet egentlig. Det er som sagt ikke noe forberedt om, bare om du vil spinne videre på det, om liksom i den optimale verden at vi Vi substierer og pressner pris på. de viktigste tingene. Jeg merker at min egen subjektivitet kikker inn på hva som er de viktigste tingene. Ikke mange vil ha ment at frukt og grønnsaker er mye viktigere enn kjøtt. Men i et selvforsyningsoverlevelsesøyemed vil jeg ha tenkt at den kategorien med kjøtt og egg og den type ting er helt essensielt. Fisk er essensielt for å kunne holde liv i befolkningen. Ja, men jeg tenker at basismatvarer i Norge er jo ikke spesielt dyrt da. Det som koster er jo den ultraprosesserte maten egentlig. For den er jo laget for å øke betalingsviljen vår rett og slett. Også har prisøkningen vært på sånne typer matvarer som poteter. Vi har satt med en liten punktliste her i dag med hvordan dannes priser på mat. Dette er jo sånne ting som er vanskelig å montorere. Det er noen matvarer som er lettere å huske hva som kostet forrige gang du kjøpte det. Kiloprisen eller pakkeprisen. potetsekk eller på løse poteter og den type grønnsaker og gullerøtter og sånt. Har det vært liksom den samme markante oppgangen der som på mange andre ting? Ja, grønnsaker er vel noe av det som har gått mest opp i pris gjennom dyrtiden. Litt sammensatte årsaker. Men jeg tror du er inne på noe, ikke sant? Ja, hva koster egentlig ting? Det er jo ikke så lett for en forbruker å orientere seg. Jeg tror foreldrene våre husket hva en lite melk kostet, og visste egentlig omtrent hva det meste kostet i butikken. Det gjør jo ikke vi, og veldig få som egentlig kjekker på prislappene. Også er det nok en bevisst strategi fra dagligvarerikjeden, å endre såpass mye på priser så ofte at vi ikke skal klare å henge med i svingene. For min egen del, når jeg går, jeg kunne vært flinkere å handle på Kiwi enn Norge, nå er det bare Norges gruppe kjører her ute på Fornbø. Så det er bare Kiwi og Møny. Men uansett kunne jeg handlet på et billigere sted enn menyen. Men det kommer til punktene hvor pristigningen på produkter er så voldsom at jeg bare går inn der litt som følelsen av klokka 1 på natta, og du skal opp klokka 7, og tenker at om jeg får 6 timer søvn eller 5 timer søvn spiller det faen ikke noen rolle. Det blir dyrt uansett, du blir sliten uansett. Det er litt den holdningen jeg går inn i butikken som folk kanskje også har. Du vet at det bare er dyrt, og så går det bare en faen, jeg orker ikke tenke noe på det, bare gjennomføre shoppingen. Men er det så dyrt da? Hvis vi ser sammenlignet med resten av Europa, det er vel bare tre-fire land som bruker en lavere andel av internettens innpåmat enn vi gjør. Den største enkeltvaren vi kjøper er brus. Oi, brus? Brus, ja. Det er det vi bruker mest penger på. Men relativt sett så har vi vært vant med et prisnivå. Det er litt sånn som Strøm da. Det er sånn der hvis man sier sånn, jeg tror mange blir provosert, sånn er det sånn med hun statnettsjefen som sitter i intervju med Netavisen der, og sier at Strøm er egentlig veldig billig. Folk bare sånn, hva i helvete. Det er det vi snakker om, det kniper som faen på lommeboka nå. Også kommer det en her, 1 med 8 millioner årslønn, og sier at strømmen skal egentlig koste mye mer. Vi er veldig bortskjemt. Og så er det den voldsomme endringen som er vanskelig å ta inn over seg, sånn som med dagligvarehandelen. At ting har blitt over to-tre år så ekstremt mye dyre, prosentvis, enn det har vært. Ja. Men da tenker du at det er der det skal ligge i forhold til de europeiske ting, eller? Nei, men jeg tror vel ikke at sånn... Ja. Det er på en måte dine ord at ting har blitt så innmari dyrt. Ja, det har vært en prisoppgang, men den har man jo hatt i andre land også, og mye av det er jo rett og slett, i og med at du nevnte strømmen, det er jo mye av grunnen rett og slett. Når energiprisene går opp, så går alt opp. Da også innsatsfaktorene for å produsere mat går jo opp, kunstgjørsel blir dyrere. Moderne jordbruk er jo egentlig transformeringen av energi til mat i bunn og grunn. Sånn, ja. Jeg har bodd mange år i Tyskland, og tyskerne syns også maten er fryktelig dyr. Det er faktisk noen som syns øllen er dyr, selv om den koster mindre enn vann. Det prisen vi har nå, du tenker at dette her er ikke, for du tenker litt et større, litt lengre parameter ut, at det betaler egentlig sånn i forhold til hvor mye vi tjener så er det ikke det norske maten så dyr. Samtidig så mener du også at prisen er for høye fordi butikkene tar en veldig mye større kjønk av det produktet som koster 100 kroner, så tar butikken en mye større prosentandel av den underlappen nå enn før. Ja, det stemmer jo. Så det er jo fordelingen av den prisen er annerledes i dag enn den var for 20 år siden. Da satt de som produserte maten og som faktisk skapte verdiene, de satt igjen med en større andel av den. De sitter igjen, men jeg synes du så en ganske bra oversikt. Jeg skal prøve å få kasta det her opp på skjermen til dere som ser på YouTube. Med en sak som var i Nasjon. Espen Gorde Haug la det her ut på Twitter. Det var han som gjorde mer oppmerksomhet på det, men det her er jo en dag nå som er skrevet av Ewen Erlien Leif Tangen Trond Langen Arnfinn Nergaard. Kanskje folk du kjente det der? Nei. Ikke bare deg. Jeg tror alle kjente det. Men det er en sak i nasjonen med tall hentet fra en gård på Røros og butikkpris på Røros, hvor man da ser prisutviklingen på helmelk fra 1985 til 2024. Og der er det jo helt påtagende fra 1985 til 2024 hvor mye mer butikken tar enn det bonden tar fra 30 år tilbake. For bondens del er det faktisk en dobling. av prisutviklingen, mens for butikken så er det vel en fire-dobling, fem-dobling nesten. Gitt at du tenkte at maten egentlig ikke er så dyr i Norge som vi skal ha det til, men da kunne jo maten vært veldig mye billigere hvis det her er reelt at butikkleddene her på toppen utnytter seg av, skal vi si, samfunnsøkonomiske utviklinger og psykologisk trekk som betyr at det er enormt mye inflasjon, rentnivå, det er krig, alt skal opp i pris, og så plusselig stiger også butikkprisen på varer som kanskje ikke skulle vært sensitive for noen av disse faktorene som foregår ute omkring i verden, at det bare ser seg snitt å øke prisen på alt? Eller hva er det egentlig som foregår her? Nei altså, for å si det veldig enkelt så er det jo nettopp handelens oppgave å finne ut av hva folk er villige til å betale, og det gjør de. Og så kan man si at hadde det vært, hva skal vi si, sunn og god konkurranse mellom et visst antall aktører i et sånt marked, så ville jo ikke prisene kunne gå opp mer enn, håper å si, nødvendig. Så i den grad vi betaler for mye for maten, så kan det føres tilbake på at det er mangelfull konkurranse mellom de tre aktørene som dominerer norske dagligvarige markeder, rett og slett. Og de har blitt mye bedre på å skvise ut hva vi er villige til å betale for, enn det var for 30 år siden. Ja, de har jo også, i og med at de kontrollerer jo deg og meg, altså forbrukerne, og har du kontroll på forbrukerne så er det veldig mye lettere å sikre seg makt i forhandlinger bakover i kjeden. Og så får du selvfølgelig litt hjelp av staten som velger å gå inn og gi tilskudd til bøndene slik at råvareprisene holdes nede. Så kan vi filosofere over hvor det blir av de pengene. Jeg tenker at en god slump av det hamner hos dagligvarekjeden, rett og slett. Ja. Ja. Norske bønder, har jo det som kalles målpriser, som jo ikke er noe annet enn maksimalpriser, det de kan få for produktene sine. Og så får de, fordi det kan de jo ikke leve av, så får de jo tidsskudd fra staten for å holde de prisene nede. Det gjør jo at innkjøpsprisene, eller prisene videre i verdikjeden, blir jo lavere enn de ellers hadde vært, hvis man ikke hadde gitt de tidsskuddene. Og så kan man si mens dagligvarighetene baserer prissetningen sin på hva du og jeg er villige til å betale. Så når vi får mer i lønn så øker priserne for å si det sånn. Bonen har fanget litt i et KPI-regulert system, at det der er der kneppet opp ligger i KPI-utviklingen, og der er det eneste endringen skjer mens butikken har en helt annen handlingsrom. Ja, absolutt. Jo mer de kontrollerer av disse verdikjedene, jo større makt får de også. Hvis vi tar Brøyla som er kjent, der eier kjedene hvert sitt store bakeri. Det er ferske bakvarer fra sine egne bakerier som er til salgs i de tre kjedene. Det er det du og jeg får velge mellom. Og den prissettingen den går jo rett og slett på hva er du og jeg villige til å betale for et brød kontra å måtte bake det selv, for å si det sånn. Og selv om norske kongbonden hadde gitt bort kornet sitt gratis, så hadde det brødet kastet akkurat samme i butikken. Men burde det vært mer opplyst for forbrukeren hva denne varen her har kostet å lage? Eventuelt hvor mye går til butikken, hvor mye går til bonden? Er det mulig å gjennomføre? Hadde det vært interessant? – Jeg tror ikke det hadde vært så interessant. Nei, for det er mulighet til at jeg blir et dårlig eksempel. La oss si at du skal kjøpe deg et hus eller kjøpe deg aksjer eller whatever. Du er ikke så veldig interessert i hva de koster en gang i tiden. Eller hva var produksjonskostnaden på leiligheten du skal kjøpe i Oslo. Det vi vil er at nabobutikken skal ha det brødet til ti kroner under. Også at konkurransen fungerer. At den andre butikken kan lage et brød som er enda bedre. Eller enten som er enda bedre og kanskje selges til en høyere pris. eller at man kan lage akkurat samme miserable brød og selge til en lavere pris, at den konkurransen fungerer. Det som er interessant er at det er noe som ikke kommer ut til oss forbrukere folk flest, er dette med å opplyse hva de må betale for å få en liter melk inn i butikken. Det vet kanskje du, men det er på grunn av hensyn til konkurransen mellom kjedene, som blir litt ironisk her, så konkurransetilsynet har også velsignet denne manglende åpenheten. Vi får ikke vite hvor mye det koster å få den melken inn i butikken, fordi de skal drive og konkurrere med hverandre nodig. nesten ikke gjør. Så her er det jo sånn, hva er egentlig problemet her? Altså fordi vi har jo tre store aktører som jo har greid å lage hver sin type systemer som fungerer jo helt utrolig bra for seg selv og for sine kunder og forbrukere. Men så har det på en måte forbrukeren som står igjen da med et knippe butikker hvor det ikke er en reell konkurranse. Hvor ligger problemet da? Er det at må vi inn og regulere? Må vi inn og åpne opp? Må vi tvinge de to-tre store til å gjøre endringer og sånt? Hva er løsningen her? Nei, jeg tenker at det de har gjort er jo egentlig å bygge sine lukkede infrastrukturer for omsetning av mat. i stedet for at det er konkurranse mellom det enkelte leddende i verdikjeden. En god parallell er på mobiltelefoni, i og med at vi sitter her vi sitter, så finnes det også tre infrastrukturer. Telenor har sitnet, Telia har rett, og hva er det det siste heter da? AIS eller noe sånt? Ja, AIS sitnet. Men der sier myndighetene at ok, dere eier disse infrastrukturene, men dere må tilby de tjenestene disse strukturerne kan levere til alle som har lyst til å tilby mobiltelefoner eller de tjenestene de strukturerne kan levere. Så jeg tenker at en løsning hadde vært, og så kan du si disse strukturerne i matomsetningen, det er jo ikke noe sånn rocket science egentlig. Det er noen lagerpunkter og så er det noen biler som går hit og dit og leverer ting og tang til butikker. Jeg mener at de burde da åpnes egentlig for alle som har behov eller ønsker å få mat transportert fra produksjon til kunde gjennom de systemene. Ellers så tror jeg de blir jo sittende egentlig å melke disse systemene for alt det er verdt. Så hvordan løser vi det da? Nei, det må politikerne på banen si at ok, vi har sovet litt i timen, vi har sett at dere har bygget opp disse lukkede strukturerne, hvor dere egentlig kontrollerer så å si alt, og si at det tror ikke vi er bra for mangfoldet, for vår egen matproduksjon og for brukerne rett og slett, at dere skal kontrollere så mye, så her må vi inn og regulere og si at alle som har lyst til å benytte seg av de infrastrukturene, må få lov til å gjøre det. Ja, men hvilke politiske partier er det som liker hermed til en dagens ordning og aksepterer og har lyst til å videreføre den, og hvem er det som har lyst til å snu det? Dine syn? Nei, det er vel de til hva skal vi si på høyre siden som syns at det fungerer bra, og så er det de på venstre som ikke liker det så godt. Altså typ SV? Altså Rødt og SV? Hva med Senterpartiet da, som er i regjeringsmakt og greier? Jeg vet ikke. Senterpartiet er litt vanskelig for meg å tolke, jeg tror det. Senterpartiet, jeg opplever at Senterpartiet ikke alltid bare er et parti, men at det er veldig ulike syn på ting innen det partiet. Vi snakket litt før du kom inn. Du reiser veldig mye rundt å holde foredrag og det skjer veldig mye spennende rundt dette. For de som ikke vet så har du en veldig populær Instagram-side, du skriver bloggposter og det følger opp dagligvarebransjen og jordbruksdebatten og politikken veldig nøye. Du har også snakket med myndigheter og vært inne på Ikke alt foredrag for de, så i alle fall hatt samtaler og alt mulig sånt. Kanskje noen litt mer given enn andre, men jeg vil jo tro at noen av disse samtalene har vært kanskje med Senterpartiet i Folkehuset også. Ja, absolutt. Jeg har vært hos flere. Fylkeslag og sånt i Senterpartiet. Så det, ja. Jeg skjønner ikke, for dette med økt konkurranse til at kapitalistiske mekanismer skal fungere optimalt med marketerpakker, det er jo en veldig høyere greie. Og så vil ikke det sånn type høyere venstre FRP være veldig sånn, ja faen, vi må få åpne opp dette her, vi må ha reell konkurranse der inne. Skulle jo nesten tro det. Men kanskje de tenker at konkurransen fungerer greit nok. Jeg vet ikke. Hvor sterke lobbyvirksomheter er det i dagligvarerbransjen imot politikere? Det hører vi ganske lite om. Vi hører mye energi i debatten, vi vet at det foregår over norsk. med mat og butikker og det er litt sånn små nisjeaviser for å finne det greiene her. Ja, jeg kjenner ikke til hvor mye ressurser de bruker på det, men de er jo som alle andre næringsdrivende som forsøker å påvirke myndighetene til å lage regler som er positive for seg selv. Og det er jo, sånn skal det jo være også på en måte. Tror du altså at vi har, vi er ganske, altså folk flest er ganske fornøyd med hvordan ting er nå, er litt av problemet her også? At vi er vant med utvalget og prissettinget nå, så det går jo livet videre? Ja, så lenge det er mat i butikken så tenker vel folk at det er vel greit. Ja. Oppsummert, butikkene presser på pris, presser på å få egne merkevarer og presser på å få mer import. Er det noen butikkskjedene som tjener penger på? Ja, det gjør det jo. Vi har jo noen handelsavtaler i Norge som ble inngått, ja. Du er vel gammel nok til å huske tidlig 90-tall, hvordan så verden ut da. Da var det jo ikke en sky på himmelen, da var det jo handel som skulle løse alle problemer egentlig. Kina kan produsere alt og, ja. Og de avtalene gjelder jo fortsatt. Sånn at de benyttes jo av handelen så absolutt. Og det skulle vi i og for seg bare mangle, men jeg tenker jo at Verden ser jo dessverre helt annerledes ut i 2024 enn den gjorde tidlig i 90-tall. Ikke til det bedre. Og man har jo Det er ganske lenge siden man har sluttet å snakke om globalisering. Det man snakker om nå er deglobalisering. At alle land må ta større ansvar for både egen matproduksjon og industriproduksjon. Fina kan ikke produsere alt. Det er ikke så lurt. I hvert fall ikke maten. Men la oss si at tilbake til bondens insentiver, problematikk og lønn. Vi snakker om at det er veldig sånn, hvor er det den justeringen kan komme? Det er stort sett gjennom KPI-justeringer, men hvis bonden skal få bedre betalt for den jobben de gjør, og insentiverer flere til å lage planter for eksempel. Eller kjøttproduksjon. Skal de pengene komme da fra en større andel av den hårmelken eller det kjøttstykket eller det som produseres, skal den større andelen gå til bonden? Eller skal det komme mer fra staten? Nei, bonden må jo få bedre betalt for produktene. Det medfører jo på en måte i utgangspunktet ikke noe annet enn at i første gang så tjener handelen mindre penger fordi de må betale mer for varene sine. Så får man jo se da om de klarer å videreføre det til forbrukere. Det tror jeg ikke de klarer helt. På handelen er det jo positivt at så mye som mulig går via statsbudsjett egentlig i form av subsidier. Men vi vil jo, altså bondens inntekt består jo selvfølgelig av prisen han får, og så er det tilskudd, og de tilskuddene er jo egentlig ment for å utjevne produksjonsforskjeller i landet vårt på en måte. Altså at en bonde på jern hvor det er flatt jord, ikke trenger like mye tilskudd som i en Brattal i Telemark. De tilskuddene ville jo fortsatt være der, men man kan jo ikke fortsette å bruke tilskuddene bare for å redusere prisen bonden får. Hva tjener en bonde? Enansnittlig? Gruten utvalget konkluderte vel med at gjennomsnittlig redelag til arbeid og kapital er, hva var det? 212 000 eller noe sånt. 212 000. Det skal dekke både lønn og avkastning til egenkapitalen. Det er salg og subsidier? Har de fleste bønder i Norge, har de en jobb ved siden av det å være bonde? Ja, 90% av dem antrent. 90% ja. Rett og slett fordi lønnsomheten er ikke stor nok til at man kan leve av det. Og det er jo kanskje et av de aller største, hva skal vi si, tankekorsene er jo at jordbruksnæringen i Norge er en næring som på en måte mer eller mindre er fullt ut basert på at noen er villige til å ta inntekter fra andre næringer og putte inn i det å fortsette å produsere mat til resten av oss. Det synes jeg er hørd i huet. For det blir jo litt som at hvis noen føler at sitt kald i livet er å være sykepleier, men så er lønna så dårlig som sykepleier at du er nødt til å ta deg en jobb eller to til siden av for å kunne delta i samfunnslivet som alle andre. Det er en sånn ting man glemmer oppe i det hele, denne burden. Man kan jo jobbe med noe man liker, men antallet av timer som går inn i… Jeg aner jo ikke, men jeg har et inntrykk av at det er sykt mange timer som går inn i den lave gjennomsnittslønnen. Det er ikke et 9-4-arbeid, men samtidig er det enkelte bønder som har en mer lysbetont hverdag som ikke er å jobbe 10-12 timer hver dag med bruket sitt. Det er sikkert store variasjoner, men jeg har litt sånn... En følelse har skapt gjennom debatten og fra bønnene side at det er ekstremt mange timer som går inn i dette her og veldig lav output. Gjelder det absolutt alle? Ja, har du med dyr å gjøre for eksempel så er det mer enn en fulltidsjobb. De skal ha sted, så det tar jo tid. Det er vel en grunn til at du og jeg ikke produserer mat selv. Det er mye jobb. Litt utbytte. Jeg tror det vi må få til i Norge hvis vi ønsker at vi skal ha vår egen malproduksjon så må vi jo ha, det må jo være lønnsomt å produsere råvarer. Så må det være en lønnsom foredlingsindustri i Norge som kan bearbeide disse råvarene vi produserer. Så må det være en lønnsom handel. Problemet i dag er jo at Nesten all lønnsomheten ender opp hos handel, mens de som faktisk skaper verdien og produserer råvarer, sitter igjen med ingenting egentlig. Ja, og det løser vi gjennom. De må få bedre betalt for de produktene de leverer, som faktisk er i verdensklasse de fleste av de. Også må det antageligvis bruke noe mer tidsskudd også. For det er jo rett og slett sånn at primærnæringen vår er kraftig underfinansiert, og i stor grad basert på at noen er villige til å putte inntektet fra andre næringer inn i den, for å holde seg flytende. Og det tenker jeg er jo ikke bærekraftig over tid. Så løsningen for at bonden skal institueres og få bedre betalt for arbeidet er som todelt. Altså det både er avhengig av at vi subsidier enda mer, og at vi regulerer handelsstands fullstendig kontroll på prissetting og prispushing. Ja, eller skape større konkurranse i handelsleddet, tenker jeg. Jeg har jo tro på konkurranse, var ikke det jeg har sagt, men det må funke. Nå har jeg jo Vestre bytta ut, så nå har det vel kommet en ny næringsminister som er den 10 i rekken som skal forsøke å få gjort noe med konkurranse situasjonen i dagligvarer i sektoren. den konkurransen ikke fungerer veldig bra. Det er jo ikke noe nytt. Hvor mye tror du statsråden ikke bare evner, men har mulighet til å gjøre ting da? Versus dette byråkratiet vi hører veldig mange snakke om som er de som egentlig styrer Norge da. Hva tror du? Nei, jeg vet ikke helt. Han eller hun vil selvfølgelig møte motstand, både hos næringen selv, som jo ikke vil se noe særlig bo for å gjøre endringer selvfølgelig. Du møter litt, jeg ser at du googlet litt og så at det var Norgesgruppen, jeg vet ikke om det er de som er flinkest å svare innleggene dine. Er det det? Mest i media. Men det er jo veldig en sånn herlig retorikk i disse her. Du merker jo at PR og kommunikasjonsavdelingen jobber godt med teksten. Den er så rund og nesten følelsesstyrt. Jeg bare så en som det var et tilsvar fra Norgeskripten i Nasjon, det er vel flere av de også, men det er jo sånn at, skal vi lese opp litt her. Vi ønsker å selge mer norsk produsert mat, men de gangene vi jobber sammen hele verdikjeden med landbruket, industrien og handelen, det er da vi lykkes. Men det er synd at Nordstad alt for ofte ender opp med å bruke energien på å skape motsetninger og konflikter. Det er jo veldig lite konkret, jeg vet ikke hva de direkte svarer på her, men det er litt sånn følelsene ofte når det er sånne store institusjoner eller instanser som skal svare på noe så er det sånn at de har noen gode verdier i bunnen med det de ønsker å få til, men at det er synd at det skal være så mye konflikter og kritikk fra utsiden som er usakelig og at du stiller spørsmålstegn med hva som er motivasjonen deres da. og hva de egentlig prøver å få til. Det er vel litt det vi snakket om forrige gang også, at du etterlyser at de er litt mer ærlige på at de gjør dette og dette for å tjene mer penger. At det er det det handler om, og så pakker man det inn som noe annet. Det hender jo at de fremstiller seg selv som at det liksom er litt synd på dem for at noen kritiserer dem. Sånn som jeg da. Så jeg tenker at de burde jo egentlig være happy at det er noen som retter et kritisk blikk mot dem. Og tenker at ja, da kan vi bli bedre. Hvis ingen gjør det så... Du har ofte mange gode eksempler på Instagram. Her er disse produktene sett til forvirring med stykkpris, kilopris, det er merking som er litt sånn. Det virker som det er innenfor, men du må virkelig kløe deg litt i hodet i butikken. Er dette billigere enn dette? Ser du at det er direkte endringer av at du har skrevet om noe eller belyst noe, så hiver butikkene seg rundt med en gang og fikser det? Ja da, det har skjedd flere ganger det. Jeg synes det er litt merkelig at det blir litt sånn barnehage. Veldig ofte får jeg tips av følgere. Jeg løper ikke rundt i butikker og følger med så mye selv, men jeg får utrolig mange tips fra følgerene mine som reagerer på ting. Så ender det at jeg tar noen av dem og legger dem frem. For to uker siden ble det prisendringer hver gang jeg la ut en post. Jeg får litt sånne assosiasjoner til, for jeg tenker jo ofte på sånne lukkede systemer, eller værnede systemer politisk sett, eller om det er kartellvirksomhet for å bruke voldsomme hardvarer, men det er mangel av stressfaktorer. er ofte det som gjør at ting spinner litt ut av kontroll, eller at det eser ut litt utenfor vår synsrekkevidde. Med sløsere i ombudsmannen er det ofte den offentlige sløsingen som man ser i størrelsegrad. Han får veldig mye tips med folk som er lei. Det er ingen insentiver eller instanser innenfor politikken som gjør at, som i rettesetter dette her, at det er ingen konsekvenser av avverkesløsningen og at det er ingen stressfaktor annet enn han selv som da gjerne belyser ok, her, nå er det plutselig en stor bistandsdebatt om norsk bistand, at den er så enorm, du vet ikke hvor du skal plassere den, det er jo mye hans fortjeneste han har belyst deg, og det er litt den samme situasjonen jeg får til deg. Både han og du er jo en indikator på at det er noe rivruskt gjernt. Vi kan jo ikke være avhengige av skal vi si privatpraktiserende rebeller som skal stresse systemet. Men det er jo en gave for brukerne og for alle at det skjer, at du er der og du gjør ditt arbeid, Arne Søberg i sitt arbeid, men det er jo også en viss alarm på at det er noe som er i bruskene greia at det ikke fungerer her. Ja, det er vel kanskje at Myndighetene tenker at ja, men vi har jo konkurranse og den fungerer, og da er det ikke noe vits å gjøre noe mer, på en måte. Jeg vet ikke. Men når det gjelder dagligvarekjeden, så er det jo også, hva skulle jeg si, det er jo veldig få i næringen selv da, som våger å være kritisk. Ok. i næringen selv, tenker du da på? Ja, leverandørene for eksempel. det vil få negative konsekvenser for dem selv. Har du dialog med forskjellige nivåer der som sier at det er veldig bra at du gjør dette, men jeg kan ikke snakke om det? Ja, og jeg kan ikke nevne noen av dem. Det er det som er litt trist, for det er jo dit man må egentlig. Det er noen som må gå foran og Kanskje faktisk tape en kontrakt eller faktisk blø, men at det faktisk kommer til overflaten. Norgesgruppen frøs meg ut fordi jeg påpekte dette. Altså rett og slett en varsling. Ja, vi har jo forbrukerråd og vi har konkurransetilsyn, men det virker som de, i hvert fall konkurransetilsynet er jo tydeligvis mest opptatt av leverandørmakt, og så tenker de at kjøpemakt, som vi jo dagligvarer kjenner, egentlig bare er noe positivt. Jeg er veldig usikker på om det er en klok tilnærming. Hva burde, jeg tenker også på konkurranstilsynene for bruker og hva de kunne fått til, men hva er det med konkurranstilsynet, hva er det de burde gjøre da? Nei, de burde jo... Det virker som de jobber ut fra en tese om at Det at noen av dem kjøper makt, som jo dagligvarekjedene har, er positivt, for det gir lavere priser, og så antar de at gvinsten av det går videre til oss forbrukere. Det forutsetter jo igjen at det faktisk er generell konkurranse mellom de tre aktørene, og det vet man jo at at det ikke er tilfelle rett og slett. Hvordan kan man være så sikker på at det ikke er konkurranse mellom, for da antyder man jo at de følger hverandres prissetting og strategier da, at det er et stille samtykke om å ikke starte noen krig, annet enn i skal vi si på smågodt og påskegodt og sånn. Ja, jeg tror vel at det å si at det ikke er konkurranse, det stemmer jo ikke, men nå har jo utrolig mange utvalg brukt utrolig lang tid på å undersøke og på en måte forstå hvordan dette systemet fungerer med tanken om at nå er det tre aktører som dominerer så mye at her bør det gjøres noe for å skape større konkurranse. Så ja. Det at Lidl ikke greide seg i Norge, var det et varsko overfor hvordan ting fungerer? Nei, jeg tror Lidl var litt tidlig ute, for Lidl er jo i prinsipp. De tenkte at de skulle aerobrøde det norske markedet med EMV-produktene sine. De tenkte ikke at vi nordmenn, vi vil ha Stabberes løvpostei og Dinesmelk og så videre. De var nok litt for tidlig ute. Men vi kommer litt enda lengre ned i den. Hvordan kan vi vite at de tre store, at de aktørene som er, at de faktisk konkurrerer, hvordan kan vi forsikre oss om det da? Hvordan vet vi at systemet fungerer? Kan det være at hvis du ikke har rett at systemet fungerer ganske bra som det er? Ja. Jeg tenker at som du var inne på innledningsvis så har vi jo nå på en måte en utvikling hvor vi får tre kjedekonsepter som nærmest er klisslike på den hele utvalg, priser, hvordan butikkene ser ut. Da tenker jeg at vi forbrukere ender jo opp med, hva skal vi si, Kjedelige butikker med dårlig utvalg til de priser vi har råd til å betale egentlig. Jeg har jo bodd mange år i Tyskland og i andre land, det finnes jo disse. såkalt billigbutikkene der også, men der finnes det jo en flora av andre typer butikker som satser mer på kvalitet og kundeopplevelser og sånn. Du har sagt at det er 1800 for mange matbutikker i Norge. Hva mener du med det? Det er jo at vi har en ekstrem høy butikktetthet i Norge. Vi har vel, hvis jeg ikke husker feil, så har vi vel cirka tusen butikker flere i Norge enn i Sverige. Oi. Flere gitt på at det er dobbelt så mange. Hvor kommer det at vi har så mange butikker i Norge? Det er jo rett og slett at strategien deres har vært egentlig bare å teppe bombel og lande med butikker, fordi vi vet at vi går og handler hos den nærmeste butikken uansett. Det synes jeg i og for seg er litt rart at, eller det er jo også rart at kundelagadditeten blir ganske lav i Norge, Alle disse produktene, nei butikkene, selger stort sett de samme produktene til mer eller mindre samme pris. Da blir det på en måte et fett. Jeg synes det er rart at de ikke har satset mer på å skape ekte kundeloyalitet. Jo, jeg går til den og den butikken for den vet jeg at det er bra. Det er faktisk veldig lite i Norge når det kommer til dagligvarer at du er en menyhandler eller en kiwi-fan eller at du er Coop. Det er kun Rema 1000. Vi handler jo stort sett i den betyggen som ligger nærmest. Kultur er jo det vanskeligste å endre da. Vi er jo et lavprisfolk på det absolutt mest egentlige. Det er vi det. Det føler jeg kanskje er noe som er opplist og vedtatt, men vi kan godt problematisere det. Jeg bare tenker på alt fra alle typer opplevelser vi har. Når vi har snakket Nore, snakket om Frankrike, så har de en helt annen verdsettelse av måltidet, maten, enn eksempelvis i Norge hvor vi er veldig, vi laper i folk at alt kommer til reiser, forbruker artikler, og at vi er veldig opptatt av pris, værstudisk kvalitet. Ja, men det er vel Nordmønnen som drar til med Rytzius på ferie også liksom. Det er jeg som er Rytzius. Ja, syden. Men der er vi også et lapprisfolk. Vi er vel ikke spesielt krestne på. Nei, kanskje ikke. Der er det jo den billigste flyruta. Vi kjører klokka fire om natta for å komme til syden for å spare 1500 kroner liksom. Vi kjøper jo Red Bull til undergrunnen litt her nå da. Ja. Eller noe sånt. Ja, det er sant. Men de kjøper Red Bull når den er billigst. For det er jo mange paradoxer når det kommer til forbruksmønster og sånt, men at bruse Red Bull er jo, jeg vet ikke, det er dyrt. Men man føler kanskje man gjør godt kjøp for å kjøpe kanskje 12 stykker på tilbud som man har gjort godt kjøpt. Det med pris er jo også litt sånn at har du to produkter ved siden av hverandre som du oppfatter som identiske, så er det pris som gjelder. Men hvis man har to produkter som signaliserer noe annet eller noe forskjellig, så spiller pris en mindre rolle også for oss nordmenn. Ja, og derfor er det en sånn geni-trekk med disse EMV-varen at vi går automatisk fra EMV-varen for vi oppfatter at forskjellen på denne her butikkens egen merkevare versus den fra den andre produsenten at den er tilnærmet lik det andre. Ja, men når det gjelder MB, så er det jo sånn, ikke sant? MB-produktene er jo stort sett kopier av et eller annet som er der fra før, i utgangspunktet, ikke sant? Da er jo logikken at Hvis de skal komme med et kopiprodukt da nå, så må de jo prise det lavere ned, ellers så velger jo vi den kjente merkevaren. For det er mindre risiko for oss for å begynne ut med å velge den. har en verdi i seg selv. Vi vet hva vi kjøper. Så til å begynne med så må du prise det ned for å få oss til å kjøpe det. Etter hvert som vi aksepterer det som et likeverdig produkt, hva skjer da? Da øker prisen ned, selvfølgelig. Så hadde vi First Price, grunnen til at First Price ofte er lavere priset enn kjente merkevarer er at det må være det, fordi vi ikke gidder å betale mer for den. Det er veldig lite med produksjonskostnader, det kan egentlig være nesten identiske produkter. Men det er jo nettopp hele formålet med EMB er jo at dagligvariskjedene ser jo at merkevarene som er på markedet, som vi velger, de har jo en betydelig mer verdi, og den merverdien ønsker de å sikre seg. Så det er jo egentlig hele formålet med det. Og hvis de til slutt klarer å presse den kjente merkevaren helt ut av hylla, så er de ofte der med to eller tre egne MV'er som driver konkurranse seg mellom. Er det litt sånn det kommer til å bli også? For det er jo mye generiske ting som kjøttdeig og karbonadedeig. Det er jo ganske homogene produkter fra first-price til yldre- eller rank-kvalitets hermetern-leverandør. Er det ikke store forskjellige kvaliteter her i det hele tatt? Nei, det er jo vanskeligere å bygge sterke merkevarer på produkter som er lite prosessert. Det er jo derfor både matindustrien og dagligvarehandelen satser jo på prosessering, altså langtidsholdbart for det første, for det er gunstig for handelen, og høy prosesseringsgrad gir jo mulighet til å bygge sterke merkevarer. mer enn et mer eller mindre uprosesert produkt. Jeg tror jeg sa det sist jeg var her at det er vanskelig å gjøre god business på gullerot på en måte. Gullerot er en gullerot på en måte. Det er grenser for hvor sexy man kan lage en. Det eneste der er det økologiske versus det konvensjonelle da. Og man kan jo få sånne snekkulle røtter, så det finnes jo muligheter til å. Skvise ut noe til ekstra penger. Store tomater, små tomater, så øker betalingsviljen. For eksempel. Men det er det viktige ting å beklare for folk også er jo dette med hvis du at EMV-produktene så fort de tar en større del av markedet, så øker de sånn sakte, men sikkert opp. Går de opp i pris mot de produktene de skal stå opp mot og være en billig alternativ til, så blir det plutselig kanskje én eller to kroner billigere bare. Eller dyrere. Eller faktisk dyrere, ja. Men det er på en måte sånn markeder fungerer og skal fungere egentlig. Det handler jo om vår betalingsvilje. Hva er vi villige til å betale for nå? Så kan du ta Stabberuds løvpost, det er det som er kjent. Vi er villige til å betale for det. Hvis det kommer first price løvepåsteg på banen, så må den prises lavere, men med en gang vi merker at vi kjøper det også, så vil den øke i pris, nettopp fordi det er betalingsviljen vår som bestemmer prisen. Hvordan kan det ha seg at ting har steget så mye, altså prosentvis økt såpass mye i pris? gitt den tiden nå at det er veldig høye renter, at folk har mer gjeld enn noen gang, og strømprisene er høyere, at det er mye mindre penger enn i potten til å kjøpe mat, men likevel så skulle vi tro at dagligvarerbutikkene ser at nå ligger prisen så høy at nå får vi ikke solgt noe. Altså bare på bær da, eller på kjøtt og den type ting, eller i stort sett alle ulteplasserte pålegg og alt mulig sånt. Og yoghurt også. Jeg kjøper jo mye yoghurt, og det er bare sånn snart et bageyoghurt ligger opp i 100 lapp. På et eller annet tidspunkt må det være sånn at jeg gidder ikke å kjøpe mer, vi har ikke råd til det. Men det ser ikke ut som den trange lomboken til nordmenn har satt en stoppe for prisvekst i butikken. Nei, jeg vet ikke hvor trang den er, men du er jo inne på noe viktig. Priselasticiteten vår er relativt lav. Mat må vi ha, men det kan være at vi velger å kjøpe noe Mer havregryn for eksempel. Det hadde vært en god idé for mange. Det er vel omtrent det billigste du får tak i av mat. Jeg tenker ofte kalkun ja. Jeg tenker det er, hvis jeg er dårligere og jævlig mange barn skal jeg kjøpe mye kalkun. For det er mye bang for the buck. Men til et annet punkt da som vi jo satt opp her. Du har jo sagt Er mat bare et finansielt spill? Hva tenker du rundt det utsagene? Jeg tenker at mat er jo også et finansiert spill, men er det bare det på en måte? Eller har det at vi har vår egen matproduksjon en tilleggsverdi utover prisen på maten? Det mener jeg da. Det er jo matproduksjonen som gjør at landet vårt ser ut sånn som det gjør. Det er matproduksjonen som gjør at vi har en forsvarsevne. Det at det bor folk rundt omkring og at det produseres mat. Uten det så har vi jo ikke noe. Det var vel en grunn til at jeg fikk beredskapsprisen for 2023. Hvis vi på en måte bare reduserer matens verdi til å være den prisen vi betaler for maten i butikken, så blir det litt størselig. På VCV var det, jeg husker ikke hvilken gjest som sa det, men antall gårde som blir lagt ned hver uke i Norge er jo ganske høy. Jeg vet ikke om det er at det blir kjøpt opp av nærliggende anlegg og gårder og fortsatt er i drift, men at det blir færre og færre som produserer mat, det er jo urevekkende. Ja, det er jo det, synes jeg i hvert fall. Og så skal du si, altså fra år 2000 og frem til i dag, så er det vel antall gårdsbruker redusert med fire stykker hver dag. Hver dag 1200-1300, mer enn det. 1500 år nesten. Nå er takten litt lavere, for nå er det vel ikke stort mer, eller det er underkant av 40 000 gårdsbruk igjen. Tanken var jo at det skulle gi større effektivitet og lavere priser, men det gjør det jo ikke. Nei. Det politikken har ført til er at man forsøker å industrialisere matproduksjonen vår. Hva er det som skal til for at vi skal kunne produsere mat? Jo, det er matjord. Så er det kunnskapen om å utnytte den matjorden til å bli til mat til deg og meg. Så for hvert gårdsbruk man legger ned, så er det jo sånn at den matjorden vi har i Norge, den ligger der den ligger. Så den effektivitetsgevinsten er jo først og fremst på papiret, tenker jeg. Så kvitter vi oss med kunnskap om å produsere mat, og da til slutt hvis vi fortsetter med det så har vi snart ikke kunnskap igjen. Da hjelper det ikke at vi har matjord heller. Er du bekymret for det du bruker ordet vi skal industrialisere matproduksjonen i større grad at da blir det en mer sånn hardere litt mer skal vi si europeisk, kanskje sånn tysk stil, at det er mye større skala, det er mye mindre, altså det er mer kynisk produksjon, spesielt når det kommer til dyrehåll, den biten der, hva man putter i dyrene, at man skal tenke kvantitet framfor kvalitet, er det det som er store bekymringer? Det er jo det, hvis man blir presset på det økonomiske, så må man jo tilpasse produksjonen, Det finnes jo daler i Norge hvor det for noen år siden var 30-40 bruk. Det betyr at det er skole, det er mønager, det er på en måte et levende samfunn. Hvis du sammenligner det med dagens situasjon hvor det kanskje er to gårdbrukere som bruker alle jorda, så er det fint at det fortsatt produseres mat der, men det er jo ikke noe sted å bo lenger. Jeg tenker det er viktig for oss at vi på en måte bevarer at mange steder i Norge skal være attraktive steder å bo. Hvis man fortsetter å pushe på industriknappen, så blir det veldig mange steder i Norge som ikke blir attraktive å bo lenger. så forlater den siste bonden dalen nå. Det er mye nøkkelen til å få til den distriktspolitikken som de fleste partier sier at de vil ha. Det må jo være attraktivt å bo der. Du får jo ikke unge mennesker til å bo et sted hvor det er litt fil om denne skolen, hvor lenge den holder. Da blir det til at man velger noe annet. Kunne man løst det sånn der? For en eller annen grunn er det sånn at det geografiske går mer innpå. Det er jo veldig mange fordeler av å, skal vi si, det er mange insentivordninger for å jobbe i Finnmark, bo i Finnmark, eller at vi skal holde bosettingen oppe helt i nordlikset, men det gjelder jo innover i landet også. Selv om du ikke har den samme kulla der, så er det jo mye av det samme distriktspolitiske utfordringene. at man kunne også tenkt sånn, skatt er jo et veldig sexy initiativ for mange. Kunne man tenkt den veien i stedet for rene subsider? Rene subsider, jeg vet ikke. Skatt, men jeg tror det er vanskelig for det blir jo ofte oppfattet som urettferdig det også. Jeg tenker det aller viktigste er jo at de få som faktisk har kunnskap om å produsere mat i landet vårt, de må få litt bedre betalt for de produktene de leverer, som jo faktisk er i verdensklasse, og så må vi jo faktisk bruke noe av fellesskapets midler på å sikre at vi har den matproduksjonen som vi ønsker at vi skal ha. Det er jo ikke hver en del, man kan jo si at vi ønsker oss verdens beste helsevesen, men vi er ikke villige til å betale for det. Nå betaler vi for det, men vi har det ikke allikevel. Jeg har ikke vært ofte på sykehus, men jeg tror ikke vi er så dårlige egentlig. Jeg har vært på sykehus i Argentina. Dit ønsker jeg ikke å komme tilbake. Skal vi ha god skole så må skolen være en attraktiv arbeidsplass hvor man får ordentlig betalt for jobben man gjør. Jeg tenker at når det gjelder matproduksjon så har vi i Norge utrolig gode naturrite forutsetninger for å produsere verdens beste mat. Vi har ren luft, rent vann, ren jord, ren energi. Vi har nok jord, så vi har egentlig alle forutsetninger til å bli verdens beste til å produsere mat. Men det er klart, det koster jo noe. Men dersom vi ønsker det, så må vi jo da faktisk finansiere det opp da. Ellers så blir det litt sånn, ja vi ønsker å bli verdens beste til å produsere mat, men vi ikke betaler for det. Og noe må gå via pris. og noe med å gå via tilskudder, rett og slett. Vi tror det er sånn at hvis vi tar den 100-lappen for et produkt, da er butikken at, sånn som vi var inne på her med helmelken, at i 1985 var butikkprisen, bondens andel av butikkprisen 46,8 prosent på denne literen med h-melk, og i 2024 er den dalt til 21,9 prosent, og det er bare sånn Helmelken er et veldig fint produkt å bruke over lengre tid og se utviklingen at den andelen av butikkprisen til bonden har sunket såpass mye som den har gjort. Hvordan er det et håp og er det litt av dit man vil at vi skal få den bondens andelen av butikkprisen opp igjen på nærmere 40-50 prosent? Kan man regulere det? Det er veldig vanskelig det, men man kan jo si at hvis bommen får litt bedre betalt, så vil det i utgangspunktet ikke medføre noe annet enn at dagligvarehandelen tjener litt mindre. Hadde det vært perfekt konkurranse her så kunne det vært at en aktør fant ut at ok, nå ble melken litt dyrere, da får jeg drive litt mer effektivt og da får jeg kutte kostnader å stå på for å kunne tilby melken til samme pris som før. Og da vil man jo tvunget de andre, for det er jo en grense for hva folk er villige til å betale for en liter hårmelk. Men i dag så virker det som at konkurransen i handelsleddet ikke er sterk nok, sånn at de egentlig bare dytter ting videre. dytter ting videre, tenker jeg. Ja, så hvis de må betale mer for melken inntil seg, så bare viderefakturerer de det? Ja, til forbrukeren. Ja. Men som sagt hadde det vært ordentlig og reell konkurranse i flere ledd i kjeden her sånn, så ville jo noen aktører kunne være kreative, dyktige, kutte kostnader, og sluppet å øke prisen. Tror du det ligger i vår kultur og som forbruker at vi hadde kjørt, kjørt bil fem minutter ekstra for en litt lavere kassalapse? Jeg vet ikke. Fattaren var et godt eksempel, han var jo en klok mann, men han kunne reise rundt for å kjøpe leverposteier på tilbud til Bisha. Men på andre ting så, han kunne kjøpt seg en dyr bil liksom. Vi er jo ikke så veldig rasjonelle som vi ønsker å tro at vi er. Jeg liker det prinsippet der, men det er kanskje noe med det moderne livet som at tiden det tar å kjøre til neste butikk for å få litt billigere postei eller melk, er ikke verdt det. Fordi tiden er mye mer verdifull i en hektisk hverdag enn de gråne. Ja, og særlig når du vet at nesten butikkene tilbyr omtrent, eller more or less sammen. For å oppsummere litt, for å konkretisere litt, for å få en bedre norsk matproduksjon, selvforsyning, mer happy bønder. Skal vi prøve å oppsummere litt, hva skal vi begynne med politikerne, hva må skje politisk for at vi skal få et bedre norsk matsystem? Jeg tror det grunnleggende er jo at politikerne bør slutte å se på matproduksjonen vår som en kostnad, som en post på statsbudsjettet. Men faktisk se at det er en investering i hele samfunnet vårt som gir oss tilgang på sikker, ren, trygg mat. Det gir levende bygder, det gir forsvarsevne, det gir beredskap i en urolig tid. Det legger jo groben for, altså turistnæringen vår for eksempel hadde jo ikke vært noe særlig uten at landet vårt ser ut sånn som det gjør. Det er jo sånne ting som land som Schweiz og Østerrike har skjent, de støtter jo fjellene bruket sitt i stor grad rett og slett fordi de ser at ok, det er jo lønnsomt for oss. Høy kulturverdi. Det er det grunnleggende. skapes politisk vilje rett og slett til å si at ok, vi synes det er viktig med vår egen matproduksjon av de og de grunnene, vi ønsker at den skal være sånn og sånn, da må vi gjøre sånn og sånn, og ikke bare si at vi gjør sånn og sånn. For å kunne skape den politiske viljen så tror jeg det er viktig at slik som du og jeg innser at vi kan ikke produsere mat, da er det kanskje lurt at vi har noen som kan produsere den maten til oss her hjemme. Og så tror jeg vi, både du og jeg, kanskje burde bli litt mer bekymret og kanskje til og med litt forbanna over at vi som er et av verdens rikeste lander har en av de laveste selvforsyningene med mat i verden. Det er ikke noe å være stolt av. Og der er vi kanskje ved kjernen. For veldig mange som jeg snakker med og har snakket med opp igjennom, de tenker jo veldig at vi har jo en jordbrukspolitikk for jordbruket sin skyld, har vi ikke det? Nei, vi har jo ikke det. Det er jo for din og min skyld. Vi som ikke kan produsere mat selv. Vennene vil jo klare seg. De kan jo produsere mat. Selv om de kanskje ikke kan gjøre det for salg til oss andre. Så det er jo den på en måte er kjennelsen av at dette er så viktig for oss, at dette må vi bare fikse rett og slett. Akkurat som vi nå har innsett at vi må bruke mer penger på forsvar, så må vi også bruke mer penger på vår egen matproduksjon rett og slett. Fordi det er verdifullt for oss. Man heller ser på det i stedet for å se på det som om kostnader, rett og slett se på det, ok, det er en bitteliten investering til glede for alle som bor i dette landet. Hvor store er overføringene i subsidier til det bønder? Det er vel rundt 30 milliarder i året omtrent. Ja, halvparten av bisansbudsjettet. Ja, og forsvarsbudsjettet er vel betydeligere. Det er jo litt merkelig i og for seg når man snakker om jordbruksoppgjører og sånn så uttrykkes alt i tusen, millioner eller milliarder mens lønnsoppgjørene så snakkes det bare om prosenter, men de tallene er jo veldig mye større for å si det sånn. Så det fremstilles jo gjerne som at dette er noe som koster oss noe. Det er det jo ikke. Jeg har blitt så heldig at jeg har blitt bestefar. Jeg har utrolig liten lyst til å ta den samtalen med han om en 20-årstid, når han spør, du bestefar, hva gjorde du med matproduksjonen vår? At jeg da må svare, nei du skjønner, vi syntes ikke det var så viktig, så vi bare effektiviserte den bort. Den samtalen har ikke jeg lyst til å ha. Det er vel noe av grunnen til at jeg holder på da. Hvilken samtale er det at du vil ha med han da? Jo, vi startet å dyrke plante ved, så dette gikk veldig bra. Ja, og det å være matprodusent blir et fremtidsyrke som unge mennesker har lyst til å satse på. For det er ikke tilfeldig i dag, det er en flukt her også. Alle vil bli jobbe på kontor. Ja, jeg håper jo at det snur, og det må jo snur, for de som skal lage maten til barnebarnet mitt, de må ha lyst til å gjøre det. De har lyst til å utdanne seg, de har lyst til å skaffe seg den kompetansen som trengs. Det er jo det aspektet politikeren bør gjøre. Det er jo to andre ting også. Hva skal du gjøre overfor konkurranssituasjonen? Og så gjerne, er det noe grep man kan gjøre med 12? Ja altså, 12 er jo, det blir et langt tema. For å si det sånn, hvis vi hadde fjernet alt som heter 12 på alle matvarer og alt mulig, så hadde det ikke skjedd noen verdens ting med priserne. Priserne vil alltid gjenspeile kjøpekraften og betalingsviljen vår, og det vi i handelen alltid forsøker å utnytte. Det er jobben deres. Det har vi sett eksempler på, ikke det? Ja, ja. Vi trenger jo et importvern hvis vi ønsker en egen matproduksjon. Men det er jo egentlig bare for å gjøre det mindre lønnsomt for handelen å importere. At vi har en toll, det er jo ikke for å gjøre maten dyr i Norge. Sikkert naivt synfra, men hvor kan vi ikke være ekstremt proteksjonistiske på ting vi allerede har? Med høye tollbærer på kjøtt, egg. Vi importerer jo ikke melk. på de tingene fisk, altså de tingene vi har at spesielt vi importerer en del kjøtt og kanskje også en del ting som poteter. Kan vi ikke bare sette veldig høye tålbarriere på ting som jeg da definerte i stedet som luksusvarer? Nei, vent, sorry. Nå korrigerer jeg meg selv. Kan vi ha høye tålbarriere på de tingene vi allerede produserer selv? Versus de ting vi ikke produserer selv som bananer, ananas og importer bær utenfor sesong. Der trenger vi noe. Det er jo sånn tålsystemet vårt er da. Det er litt sånn treleddet. relativt sterk beskyttelse på kjøtt og melk og ost og sånn, men med masse kvoter. Men i utgangspunktet så er det tolv beskyttelse på råvarne. Så har vi en svær hevsmeter bearbeidet produkter, der er tolv beskyttelsen ganske lav. For det er en avtale som har inngått for 40 år siden snart. Men på alt annet, Ting vi ikke kan produsere i Norge er det null tål på. Det er ikke tål på bananer, for å si det sånn. Det virker som om vi importerer en god del kjøtt, jeg vet ikke om det er sånn kvotebasert som du sier det, men i og med at vi har en kjøttdisk full av masse søramerikanske og afrikanske produkter, så burde det jo være veldig unødvendig. Egentlig ja. og at vi også har masse fiskeprodukter med sånn type importert fisk, fyllfisk i produkter og sånt. Hvorfor? Det er jo bare å være mega pretentionistiske på den biten der. Ja, det gir oss hvertfall ikke noen velferdske vinster å importere noe vi kan produsere selv. Og særlig ikke hvis måten vi produserer det på er bedre, altså renere, mindre bruk av medisiner, antibiotika og så videre og så videre, så får vi jo egentlig et velferdstap. Vi importerer det, for det gjør jo at vi ikke klarer å øke vår egen produksjon. Du har vært inne på poteter og sånt også, der har vi jo, vi er vel selvforsynt Eller er vi selvforsiktige på poteter? Er det det der? Vi importerer en god del poteter, særlig på deler av året. Men også der så er det jo sånn at myndighetene, selv om vi har en beskyttelsestål på kjøtt og poteter og alle sånne ting som vi kan produsere selv, så kan jo myndighetene, og det gjør de, hvis den norske produksjonen blir lavere enn forventet, så åpner de dørene og reduserer eller fjerner tålen helt. Så til det tredje punktet, nei, skulle du si noe mer der? Til det tredje punktet, hva mener du at politikerne må gjøre for å bedre konkurransesituasjonen i butikkledet? Ja, da må de si at kjedene må åpne opp infrastrukturene sine for andre. så tror jeg også de må si at i dag så styres jo sortemangene veldig hardt sentralt. Jeg tror faktisk at det finnes mange kjøpmenn rundt omkring i landet som gjerne ville tilbute et større mangfold av produkter, men sortemanget styres jo veldig av disse infrastrukturerne som man Derfor skrev jeg en sak som heter «Slipp kjøpmannen fri». Altså at kjøpmennene bør få litt større spillerom til å kunne ta inn produkter, gjerne fra lokal, noe som er produsert lokalt. som jo i dag ikke slipper inn i disse strukturerne. Også må de som eier disse strukturerne rett og slett få beskjed av myndigheten at dere må også håndtere varer som dere ikke styrer selv. – En prosentandel må være lokalt eller et eller annet typ? I dag finnes det rekoring og bondesmarked og små nisjebutikker som du snakket om, men jeg tenker at i Norge i 2024 burde vi ha kommet lengre enn at alternativet til kjedenes butikker er å møtes på en mørk parkeringsplass, eller stille opp på et marked midtvinters på en måte. Å åpne de strukturerne for alle som produserer mat, og som har lyst til å markedsføre maten sin, og få tilgang til oss forbrukere da. Ikke bare de leverandørene som kjedene selv velger. Det virker som det er en forskjell mellom vildfisk og vilt kjøtt for eksempel. Nå er det ikke stort volym på viltkjøtt, men kjøtt fra små produsenter til viltkjøtt. Bare tilgangen i butikken er helt åpenbar mye mindre enn det er på viltfisket fisk, som fungerer ganske bra. Når det er villaks sesong, så er det villaks. Stort sett i disken. Det er en helt annen dynamikk der enn det er på andre produkter. Ja, det høyeste som du har studert er mer enn jeg har gjort. Men det er jo en kjempe stor utfordring for alle som produserer mat i et eller annet omfang er jo at man ikke har tilgang til oss forbrukere. Det er noen imellom der som velger hvem som skal få lov til å komme inn. Jeg ser jo mange delikatessebutikker som prøver seg, det er jo veldig få som overlever også. Man kan alltid si at forbrukerne må bli bedre på å velge og sånt også, men jeg tror det ligger noe i den der som butikken utnytter til det fulle, er jo mange butikker sparer oss for den ressursen som er bytt mest verdi for alt som er tid. Så å ha alt på ett sted, og jeg merket det. Når det har vært delikatessebutikker selv rundt den daglige varen, så er det sånn, nei men faen, skal jeg gå innom der? også på vei hjem. Det samme var sånn. Må jeg inn om to butikker liksom? Ja, det er nok en greie det. Men så tenker jeg også at vi snakket om at vi har sykt mye butikker i Norge. Dagligvarerbutikker. Vi har sikkert nok butikker til å dekke en befolkning på 15 millioner eller noe sånt. Så jeg tenker at her er det jo egentlig en overkapasitet. Det burde jo være nyttig for hele samfunnet at vi fikk utnyttet den kapasiteten mye bedre da. Og ha færre butikker og at de får mindre? At det blir et bredere utvalg i de butikkene som er, eller at det blir færre butikker i og for seg da. Fordi for business wise er det bedre med mange butikker, lite utvalg enn en som får butikker med godt utvalg. Åpenbart. Men ja, når vi nå har disse strukturerne som jo egentlig gir nok butikker til det er ikke en mye større del av befolkningen, så burde vi jo utnytte de strukturerne som er der. Slippe til lokalmatprodusenter, alle som produserer mat, slik at de også får muligheten til å møte oss for brukere. Så får vi se hvordan det går, om de klarer å hevde seg i konkurransen. Det vet vi ikke, men her i dag slipper du ikke til. Det kommer aldri til å gå av seg selv. Det må da komme en reguleret krav om lokalt innhold. Jeg kan ikke skjønne hvordan det går. Men jeg synes jo fortsatt parallellen til mobiltelefoni og datatrafikk er bra da. For der har jo myndighetene faktisk gått inn og sagt at dere får ikke lov til å melke disse infrastrukturene dere har bygget alene. Dere må tilby de tjenestene de infrastrukturene kan levere til alle som har lyst til å tilby mobiltelefoni eller datatrafikk. Så kan du si om den konkurransen fungerer eller ikke, men jeg tror de fleste nordmenn tenker at jo, på mobiltelefoni og datatrafikk så er det jo faktisk en helt OK fungerende konkurranse mellom masse aktører. Jeg er litt kjær på hvor mulig, hvor langt det lar seg gjøre å regulere sånne næringer som dette her fra et politisk ståsted. Ja, men de klarer det jo andre næringer. Ja. Det er som et automatisk motstånd, da blir ting dyre. Da kommer ting til å gå opp i pris, bla, bla. Ikke det? Ja. Men er det noe som på tampen er sånn, hva er det noe bønnene burde gjøre da? Nå er det veldig på sånne klassiske politikere med å gjøre dette, butikker med å gjøre dette, forbrukere med å bli smartere. Er det noe bønnene burde bli bedre på? For en bedre situasjon? Ja, de burde... De burde bli flinkere til å fortelle sin historie. Rett og slett. Og litt mindre å snakke om hvor mye eller lite penger de tjener. Det tror jeg ikke folk er så spesielt opptatt av. Men å få fram at vi faktisk produserer mat i verdensklasse i dette landet vårt, til glede for sånne som deg og meg, som ikke gidder eller har kunnskap til å produsere mat selv, hadde vært viktig. Noen form av boykott eller noe sånt? Bare stopp opp? Gå inn fullstendig i streik? Kunne man gjort det i noen som helst av leddende av næringene? Nei. Vil ikke ha noe effekt? Nei, jeg tror det hadde virket mot sin hensikt. Ja, folk blir sure. Jeg tror heller ikke at å kjøre traktorer og sperre trafikken har så veldig mye for seg. Det tror ikke jeg heller. Folk blir jævlig sure. Går utover folk som egentlig er sånn. Så det går utover feil folk da. Gjerne som demonstrasjoner og protester. Da har vi kommet oss gjennom alle punktene her, har vi ikke det? Er det noe mer du tenker vi bør prate om på tampen her? Noe du har på hjertet? Ja, hva skal vi si som ikke er sagt? Jeg tenker at mat er såpass viktig at et land som ikke på en måte gidder å utnytte sine egne ressurser til å produsere mat av, Kan ikke kalles et land. Så viktig tror jeg, mener jeg at maten er. Og når jeg ser at vi i dagens verdensbild, vi vet jo faktisk at vi har ganske store utnyttede matressurser. Så sier vi, nei, det gidder vi ikke å bruke. Det synes jeg blir arrogant, rett og slett. Så tar de tre nordligste fylkene våre, så er det noe sånn som i hvert fall 40 prosent av jordbruksarealet er ute av drift. Det gidder vi ikke å bruke. Jeg vil si at det er lite effektivt. Vi må jo utnytte de ressursene vi faktisk har. Det skylder vi både vi som bor i landet her, men ikke minst i andre land. For vi velger jo da, i stedet for å utnytte de ressursene, så importerer vi jo planter og mat fra andre land. Som vi ikke hadde trengt å importere hvis vi hadde utnyttet våre egne ressurser bedre. måler seg selv å få ned, altså vi importerer mindre kraftfôr, mindre soya og lager det selv. Men da må vi betale for det. Jaja, men ja, betale, betale. Ja, hvis vi ønsker matproduksjon så må vi jo betale for det. Men det er jo akkurat som at hvis vi ønsker et helsevesen så må vi betale for det. Ønsker vi veier så... og mat, liksom uten, ikke til forklæring for noen andre næringer eller tjenester i dette landet, som helsebesen, eller forsvar, eller veibygging, eller whatever, men uten mat, så er vi ingenting. Det er vi i hvert fall avhengig av veldig mange andre. Ja, og sånn som verdensbildet ser ut nå, så tror jeg ikke det er noe god idé. Det er jo tilbake til at vi husker på at vi har mye selvforsyning på mange ting, men bottom line er at vi har for lite selvforsyning på den plante-delen. Er det viktig å påpykke? Ja, planter, men noen av de plantene kan vi jo spise selv, mens andre trenger vi hjelp av husdyrene for å nyttige oss. Gras kan vi ikke spise selv. Så hva er det neste som er på din travle agenda fremover nå? Det er sikkert mye forlag som du skriver masse på i boken nå, eller? Ja, jeg er godt i gang. Du er det? Med hvem da? Riskforlag. Er det det Marit også gav ut i boken? Så det er nok om den da? Jeg håper den kommer til høsten. Nei, den kommer til høsten. Du mener det er litt utenfor din kontroll? Ja, vi skal nok bli ferdige med skriving i løpet av mai, juni og sånn. Vil du si noe om det, eller hva den heter, eller hva det går i? Arbeidstitelen, den har variert litt, så vi får se. Det handler jo bundet grunn om det vi har snakket om her i dag, om matsystemet vårt, betydningen av det. Både det politiske systemet, men også det kommersielle systemet. Hvorvidt det funker eller ei, og for hvem eventuelt. Det er spennende. Da må du bare komme sifra, så får vi tid når den er på trappene. Også må jeg oppfordre deg allerede til å stikke inn og følge deg på de stedene du er mest aktiv, der du skriver. Nettsiden din er Nettsiden har jeg ikke, jeg har en Facebook-side som heter Anders Nordstad blogg, og en tilsvarende på Instagram. Ingen som har nettsiden lenger, vet du. Alle er sånn avhengig av det store. Instagram og Facebook der, og så må jeg på vegne av alle som hører på brømme deg for å Jeg synes på en måte det å være en stressfaktor i et større system, synes jeg det er en vakker hedersbetegnelse som kanskje ikke hører så vakkert sånn intrinsiklig ut i seg selv, men det å liksom være en Også for å positivt lade ordet plagom i et fastlåst system som hele tiden påpekker ting, kritiserer ting, skaper til synlatt noen små endringer her og der, men også er med på å skape større samtaledebatter som forhåpentligvis også kan gjøre ting bedre. Reffas og Schlösser i ombudsmann, og dette arbeidet må vi bare berømme på vegne av alle som hører på og håper det fortsetter med så lenge du orker. – Tusen takk for det. Det skal jeg helt sikkert fortsette med en god stund til. – Kjør på. – Takk, takk. – Takk for besøket. – Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang W. Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable bokseskjort. De holder til ute i min egen kommune her i Bergen kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist samarbeid med vår egen bokseprodusente Comfiballs som ikke springer ut av en idrussetøver som skal gå solo og har et forretningseventyr og skal selge bokseshorts. Dette er et utgangspunkt i at vi ville lage en bokseshort som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre bokseshortene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industriinventyr med Comfiballs. som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfyballs.no, og så skriver du VOLFGANG15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseshortset dine, hvis du da går inn på comfyballs.no og skriver VOLFGANG15.