‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
10/12/2023
Filosofi med Einar Øverenget | S2E6: Propaganda

Einar Øverenget og Wolfgang Wee diskuterer propaganda, spesielt i sammenheng med sosiale medier og politikk. De diskuterer hvordan propaganda kan forme folks virkelighetsoppfatning uten at de er klar over det, og hvordan dette kan påvirke beslutningene våre. De ser også på forskjellen mellom retorikk og propaganda, og hvordan propaganda kan brukes til å skjule sannheten eller å fremme en bestemt agenda.
Transkript

Ja, det er kvinner 40-65 liksom. Ja. Ja, det er målgruppa. Og så, nå får jeg sånne unge menn som kommer og jogger, jeg går på Tune Bichard, de jogger i marka, stopper du? Hahaha! Har sett deg på podcast? Ja. Det er morsomt altså. Så der er det jo en gruppe, men det er interessant om det grensen sitter, lar seg oversette til bøker. Jeg, jeg...

- Jeg tror det kommer veldig an på. Jeg vet med Tore Guttås, så har han sålt veldig bra på mange av de bøkene vi har snakket om av guttefans. Men han har spurt om bøker. - Men det er litt med ren guttelitteratur da? Sport, ikke sant? - Sport, langrenn, men også sånn USA, altså historikk, historie og lokal historie. Det er i stor grad unge gutter også eldre menn er interessert i.

Han og Asle har også sålt veldig bra med de seriene vi har gjort, sålt ut et par runder og sånt. Jeg tror også den konservative unge mannen har savnet noe. - Disse unge mennene som har begynt å gå med dress igjen. - Det er ikke direkte sammenligning, men jeg synes det er en fair syn på at Asle Toyer blir for mange unge menn som Jordan Peterson også har vært for amerikanere, tror jeg.

uten at vi skal sette de som at de er like på sett og vis, med kanskje mye samme type ideer og sånt, men de er veldig forskjellige. Vi snakker jo mye om Europa, reising og den type ting, men det er noe av samme type kraft at det unge mener er interessert, det er mentorer eller smarte folk som står utenfor. Noe av problemstillingen som har blitt tydelig med Jordan Peterson og sånt, det er jo at

hvem er det unge menn skal se opp til? Hva slags type idealer er det de skal ha? De har så mange menn de kan lære av, tror jeg. Det er en sånn underøving. At unge gutter skal bli underholdt av andre menn. De tror de skal lære. Ja, og at manlighet ikke bare er toksisk, da. Ikke sant?

For det ligger jo kort at mannlighet per def er toksisk, ikke sant? Den er jo giftig. Du er jo også en sånn type gjest, og Jon Husta definitivt. Jeg tror Jon Husta er vel de personene som faktisk går best av alle podcastene, så er det ofte Jon Husta. Og det er sånn der...

Han er jo nesten den strenge, litt grettene læreren fra videregående, som du lærer mye av, som setter deg litt på plass, som du har respekt for. Den rollen tror jeg Jonstad treffer veldig godt hos unge gutter. Ja, og så tror jeg han er jo en tallfyr, ikke sant? Så det er ordentlig å høre på folk, hvis det er noen som du vet at han har tallene i orden, det stemmer det han sier. Og det er jo...

Da trenger vi ikke nødvendigvis, det er noen ganger vi ikke trenger hverken pathos eller logos. Vi trenger logos. Han har lest alle disse kjedelige dokumentene som ingen orker å lese. Han er kanskje den eneste som har lest de, for alt det vi vet, og presenterer det. Det er vi utrolig avhengige av. Det er morsomt når han klager ikke over, men han sier sånn,

Hva er det som skjer her? På bedstivsstasjoner og overalt blir han gjenkjent av unge gutter som peker. Hei, Jon Hustav. Han har jo vært på TV masse år, men det er samtidig en sida han har vært på podcasten. Ja, for det er ingen som ser TV lenger.

- Det er jo kjøringer også, husker ikke TV2. - Hvem er det som ser TV lenger? - Jeg vet ikke. - Under 65? - Det er vel serier, de i "On Demand". - Det skjønner jeg selvfølgelig, men sånne nyhetssendinger og debattprogrammer på TV, liksom? Hallo?

Kanskje sommeråpent da, kanskje vikler jeg borti når jeg er hjemme på ferie hos mamma og pappa. Ja, da må du ha snublet opp til flere ganger siden. Jeg var jo alltid med i gamle dager på sånn båten og sånn, jeg hadde en sånn spot alltid på. Hadde du det? Ja, jeg var med på sånt nå, men da er det sånn 15 år tilbake, 20 år tilbake. Ikke sant? Men da samlet jo nasjonen seg foran dette her.

Det var en samlende effekt og sånt. - Det er noen programmer som har det fortsatt, en sjakk-VM og sånt. - Det er litt rart, ikke sant? Men der har du en gruppe med genuin interesse. Det var alltid vakkert i gamle dager, under OL så satt hele nasjonen på curling. En kvartal millioner mennesker så curling final. - Vi samles når vi er god på noe. Så samles vi.

- Stort sett. - Men mindre... - Hvis NRK gjør det. - Selv sport har en mindre samlende evne enn det hadde, tror jeg. - Jeg tror fortsatt på det så lenge NRK gjør det. Det er så rart med at når NRK først gjør det, så er det noen samlinger rundt det. - Jeg tror ikke du får i gang et OL i Norge igjen, for å si det sånn. - Nei, jeg tror ikke det. - Nei. - Folke... - Det blir ikke noe folkekamp... Nei, jeg tror ikke det. - Nei, det var skikkelig. - Men jeg kan ta feil.

Det kan plutselig komme det, når noen lobber inn det greiene der. En andre år, hvem vet hva som skjer. Det kommer en retorisk sterk Gerhard Heiberg, er det ikke det han heter, IOC-representanten,

- Det kan det være. - Det er bare en OL-influencer som skal til, så er vi i gang. - Det var et folkekrav. Jeg tror ikke sporten er så for atomisert. Folk er interessert i forskjellige typer ting. Fotball er stort, men ikke norsk fotball. Det er stort fordi det var allerede stort.

Langrenn er jo en øvelse, det er VM i Langrenn, så det er 700 personer som deltar. - Men husk at IOC sliter med å finne vinter-OL-destinasjoner, så det er jo ikke den utenkelige greia at de plutselig havner i Norge. - Nei, at de kan bli utkommanderte. - Få en ordre om å arrangere OL. - Det er klart at det bør helst være snø og sånt.

Nei, det må kanskje ikke være. Så der er det store spørsmålet, hva lønner seg hvis vi skal få OL, hvis noen krefter vil ha OL til Norge, er det da å bruke god retorikk, eller skal man bruke propaganda? Ja, der er vi, ikke sant? Ja, vi synes det er propaganda her, altså det er, nå skal jeg lese, det er en bevisst og systematisk forsøk på å forme virkelighetsoppfatningen. Ok, det er noen.

Eller... Er dette hva er propaganda? Ja, det er masse forskjellige typer definisjoner ute og går. I og for en ting er retorikta forsøker du å overbevise noen om et eller annet saksforhold. Eller du kan mer systematisk forme en virkelighetsoppfatning, og da kan du forme den uten at de er klare over at den blir formet. Det er litt mer propaganda, ikke sant? Så du...

du manipulerer og styrer oppførselen for å få en type respons som er i tråd med det du ønsker, eller du styrer informasjonsflommen. Du overviser ikke noe, men du styrer informasjonsflommen på en bestemt måte, og du kanskje avsender, og det er også forskjellig fra retorikken,

noe form for propaganda, så skjuler avsender sine hensikt og sin identitet. Ikke sant? Så du vet ikke hvor du kommer fra. Og vi skal se på forskjell mellom hvit og grå og svart propaganda. Hvit og grå og svart propaganda. Ja, det finnes forskjellige noen som... Det er mange veier inn i propagandaen, men selve...

- Historiens propaganda, den er ikke så langt tilbake. Den er tilbake i 1622. Pavel Gregor, han lagde en geistlig kommitté, en kongregasjon, som ble kalt, nå snakker jeg på et utlandsspråk, Sacra Congregatio di Propaganda Fide. - Du verden. - Som hadde som oppgave å utbøye troen basert på ordets makt.

Og 1622, da vet vi hvor vi er enn. Fordi reformasjonen var i 1517-18. Da fikk du kirkesplittelsen. 1670-80-tallet, 1570-80-tallet så fikk du motreformasjonen. Da fikk du jesuitene på plass. Men 1622, og hvis du var pave, så var du med dødendighet katolikk. Og da var det å forsøke å...

hente folk tilbake fra protestantismen og over i katalysismen igjen. Og da dukket dette ordet propaganda opp, og det ble opprinnelig brukt som betegnelse for misjonsvirksomhet, og det er en form for misjonsvirksomhet, ikke sant? Men at det var en misjonsvirksomhet. Nå bruker ikke paverkirken dette ordet lenger, men når vi kommer til 1900-tallet, så ble propagandabereket mer og mer opptatt

Det er negativt, og det er nok nettopp fordi det er noen som forsøker å forme din virkelighetsoppfatning uten å fortelle deg at de har til hensekt å gjøre det, eller hvem de er. Og det er vi ikke så glad i. Mens i retorikk så vet vi både

hva de vil og hvem de er, i større grad å diskutere med noen, men at de ligger bak og styrer. Så kan vi si, når de har sagt, så har vi i dag fått et eminent verktøy for bedrivet propaganda, som heter hva da? - Internet. - Sosiale medier. Da er det jo algoritmen. Som sagt, de er noens venn, men kanskje ikke min venn. Vi vet ikke hvem, og vi vet ikke hva,

men de ligger der og styrer vår virkelighetsforfatning i ekstrem grad. - Gitt at vi bruker så mye tid på sosiale medier nå? - Vi er på hele tiden.

Hvor mye tid bruker en, hva er gjennomsnittet på bruk av sosiale medier per dag, per person, tror du? Det vil du nesten ikke vite, tror jeg. Men jeg har jo fått tall fra diverse som har vært på besøk her, at hvis du ser på elever på ungdomsskolen, videregående studenter, så er det ikke uvanlig med fem til ti timer skjermtid hver dag. Og av de fem til ti skjermtimene, så er det nok 80-90% sosiale medier, tror jeg. Takk.

på det verktøyet du sitter på da, for propaganda er, og det var nok problemer for Pag Gregor, er sterkt knyttet opp til masse medier. Vi må ha masse kommunikasjon for å drive propaganda.

- Min idé av propaganda er flyvesedler fra 2. verdenskrig. Det er min første tanke med propaganda, og det er masse kommunikasjon. - Det må ha masse kommunikasjon. Av de skikkelsene som ble veldig opptatt av propaganda, Goebbels, klassiker, hvordan man former virkelighetsoppfatninger ved å skape motsetninger, skape kamp, skape bråk, og så videre, og jobbe med det. Tenk hva Goebbels kunne fått til med dagens

Med dagens medier. Men store norske leksikon har sagt at hun var propagandaminister. Var ministerposten hete? Jeg tror hun het propagandaminister. Ærlig sak. Så det er en ærlig sak. Og du kan si at totalitære bevegelser, vi har snakket veldig mange ganger om skiller med autoritære og totalitære, men at totalitære styrer gjennom menneskene, og det får menneskene selv til å ville det. Yes.

Det er jeg knyttet tett opp til. Det er ikke så opptatt av medier og sånt, du kan bare true folk med våpen på en måte, men at de selv skal ville det, da må vi ha masse mediene, og vi må ha den muligheten til å virke for deg til å ha bestemte oppfatninger som du opplever at du har fått fra deg selv. Ikke fra noen andre. Du har ikke blitt overvist av noen, plutselig bare mener det.

Og algoritmene er jo enda mer elegante for å gjøre det da. Men så er det jo en forsker som heter Håvard Koppang, som har, så vi skal være ærlige på hvem som har, som har sett at det er noen han har trukket frem, jeg tror han er fra BI,

en oversikt over syv hovedtrekk ved propaganda. Så vi kan se litt på det. Så han sier at propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og adferd. Men han tror ikke, her ligger det at ikke

Ikke overbevise det. For i propaganda ligger ingen meningsutveksling, ingen diskusjon. Du skal begynne å ha visse oppfatninger, og du skal nesten tro at du har fått det fra deg selv. Men man bruker ikke ord å manipulere, man bruker ord å styre. Styre og kontrollere, og du styrer folk unna feil informasjon, altså ikke gal, men informasjon du ikke vil at de skal ha. Og du styrer over på

informasjon som du, helt uavhengig om det er riktig eller feil, som du vil at du skal ha. Du styrer fokuset. Det er det du blir opptatt av. Og det er veldig effektivt, for det er mindre effektivt å overbevise folk, altså reklame som virker sånn overbevisende, som gamle reklame, å si at den bilen her er akkurat så mye bedre enn den bilen her, stemmer nå, det begynner å undersøke og sånt, men vi kan nå det. Du skal rett og slett bare styres på den måten her. Så

og du spiller jo selvfølgelig på følelser, altså blant annet har du det sterk, du bruker følelser til viss gatt troverdighet, ingenting om kutskap eller låg og saknosi, ikke sant altså. Så det er det første ved det, og det er jo da for det andre så snakker man om at du skal aktivere emosjoner, og da er det jo de sterke følelsene, frykt og sinne, skyld, skam, avsky, ja,

Sånne type ... Mens i retorikken er det et element av refleksjon til sted, at man reflekterer og presenterer argumentet man reflekterer, hvis du spør hva som er forskjellen på propaganda og refleksjon. Men poenget med propaganda er å hindre refleksjon. Du vil ikke ha en refleksjon. Du vil ikke ha at du selv begynner å vurdere, du skal plutselig bare begynne å mene det.

Da er vi oppe på ting som har med propaganda å gjøre. Det er sånn at det bare er en oppfatning og en sannhet som du lager for deg selv, fordi det blir kanskje gjentatt nok ganger. Gjentatt nok ganger, eller sånn og sånn er farlig, sånn og sånn. Så kan vi begynne å tenke over bedrives det noe propaganda i Norge i dag da, tror jeg. Ja, gode eksempler da.

- Nå har vi korona, vi snakket veldig mye om korona, men er det noen andre ting enn? - Jeg tror nesten veldig mye av politikk i dag glir i retning av å handle om propaganda. Utifra en sånn definisjon som dette her. - Grønne skifter, vil jeg si. - Ja, eller veldig mye forskjellige ting egentlig, som du ønsker å gjennomslag for. Det er mindre debatt egentlig, og debatten er ikke debatt heller. Man er ikke nødvendigvis ute etter en refleksjon.

Selv om, altså, vi har jo frie valg og frie medier, altså, jeg mener ikke sånn absolutt, men at vi

Det skal være oppmerksom på at vi glir i en sånn retning, og særlig hvis det politiske økningene begynner å bruke de sosiale mediene. For det er et eventyrlig virkemidler. Man tenker at Facebook, jeg vet ikke om det gjelder nå, men i forrige valget skulle Facebook svinge det amerikanske presidentvalget med 15 prosent og noe sånt. Det var et spillet på algoritmer som plutselig fikk folk endre det de får inn på feeden sin, nok sånn at alle plutselig begynner med en ting. Ja.

Det er enormt effektivt. Jeg tror retorikk kan skape diskusjon, propaganda skaper diskusjon, det skaper identitet, identifisering, enhet, altså forutgående enhet. Vi er allerede enige. Dette er vi enige om. Og du blander også fakta og fiksjon. Logos-aspektet er borte altså. Om noe er sant eller ikke sant,

Har du sett filmen «Wag the Dog»? Hun som logger ut, eller Hal som logger ut hunden. Du kjenner filmen. Nå må du hjelpe meg litt. Det er et amerikansk president da, som har gjort ting med damer som han ikke skulle gjøre, eller en jentespeider, eller en sånn håret og håpløs greie. Og dette er noen journalister som vet, og det begynner å nærme seg valget. Hvordan skal du sikre gjenvalg?

så de kommer på å få folkstyr og ikke... Så de lager en krig. De konstruerer en krig. Kun i media. Finnes ikke virkelig kun i media. Og masse rundt den krigen som de lager i sand, og det foregår i et eller annet østeuropesk land, og så videre, så videre,

og de kjører ut dette her og de lager for et kommunikasjonssystem som spiller inn snutte og det er bare på følelser de lager sånne ikoniske figurer som gjør bestemte ting en ung jente som redder noen alt dette er på plass og den kriggen finnes altså ikke i det hele tatt men alle er opptatt av at den finnes og hvordan den utvikler seg og de lager sjanger rundt den og symbolske handlinger som alle utfører og det er slik at det er ingen krig

Så er det jo bare sånn, yes there is, I just saw it on TV. Det var egentlig før internett sånn sett, men i TV-en. Det har ingen forankring i faktiske forhold. Det er vanskelig med Twitter og sånt. Jeg ser veldig mye klipp som kommer opp om demonstrasjoner. Er dette arkivopptak? Når er det fra? Hvor er det? Er det fra det riktige byen, det riktige landet? Jeg vet ikke. Det korte snuttet er veldig vanskelig. Ja.

Må det holde opp en sånn avis med dato og sånn ved siden. Så er det utrolig lyst til å bare si, ja, se hva som skjer i Paris nå. Nå er det drama, nå smelter det her. Nå er tredje verdenskrig på gang. Du får sånne forutinntakelser. Ja, og du kan si at

Du er litt så ferdig med the good guys and the bad guys. Alle driver med det, på en måte. Alle jobber med det og bruker... Hva sier Ukraina og Russland? Det er veldig vanskelig å vite hva du skal stole på

korrekt informasjon. Det har alltid vært vanskelig for min som ikke har korrekt informasjon, men vanligvis har det vært fordi det er ingen informasjon. Nå drukner det informasjon, men det er samme problemstilling. Men så i tilleggsaspekt, vi kan ikke kalle oss allierte med Ukraina, men vi er jo åpenbart på Ukraina. Vi er på den ene parts definitive side når det kommer til sympati og støtte. Det er vanskelig, så da er det jo

desto vanskeligere å få en forståelse og et bredt bilde og et objektivt nøkternt, nøytralt bilde av situasjonen også, for vi vet jo at den slagstiden der kikker inn i formidlingen. Ja, og du kan si at det er ikke argumenter som presenteres hos Stærkla, det er virkelighetsoppfatninger, altså. Dette er virkeligheten, ikke sant, og så videre. Og en side ved propaganda også er at det bagataliserer egne feil og legger alt ansvar på de andre, ikke sant? Det er litt sånn...

det er sånn collateral damage for eksempel, som Klaas Fyre fikk. Det vil si at du har drept sivilbefolkningen. Og da er det sånn at målet var å ramme noen, så drepte vi dem. Eller har du skutt direkte på sivilbefolkningen, og det er en krigsforbrytelse, men collateral damage, det er litt sånn propaganda begrep egentlig, hvor det dør folk i krig. Du sa det var the greater good. Det var gøy, men det er gøy å si det. Det var interessant med oppen her med filmen nå, hvor du sitter inne i det

Jeg har ikke sett den filmen enda, bare så det er sånn. Nei, det er ikke noe spørrelse helt, men der sitter du og diskuterer konsekvensene av å slippe bomben i diverse byene. Og da er det sånn, nei, men, og det er en sånn utrolig muntlig, ja, vi kan ta den byen eller den byen, men altså her har jeg vært på bryllupsreise, så jeg tror ikke vi skal ta den, og her, vi kommer til å få så og så mange døde, men da kommer

og da må krigen ta slutt, og da er det greater goods. - Det er jo en klassisk krigsforbrytelse, det er direkte angrep på siverefolkning, så det er jo selve definisjonen omkring at det er en krigsforbrytelse. Men det er jo the greater good, det kollektivistiske perspektivet. Det er fullstendig kynisk, og det er klart at jeg tror nok det baner vei for kriger,

Det var en amerikansk journalist, jeg husker hva han heter, som sa noe sånt. Det er bare en ting vi må vite i forbindelse med kriger. Hvis det er en krig et se, så er det fordi noen ønsker det. Eller så er det ikke krig. Så hvis det finnes en krig, så er det noen som ønsker å se seg tjent med den krigen. Så kan vi diskutere hvem det er i forskjellige situasjoner. Det er et IP-spørsmål, det vet vi ikke. Men det er fordi noen ønsker krigen. Og hvis de ønsker krigen, så må de forsøke å selge krigen. Og da er nok antagelig propaganda et bedre verktøy.

eller du spiller såpass hardt på følelser og sånt nå, enn å drive og overvise sånn at du kan jo vise at den og den har oppført seg sånn og sånn, så vi må ikke rige tilbake eller noe sånt nå. Men du er innenfor propaganda, og det hele poenget med propaganda er jo at det er en svart-hvitt presentasjon av noe, ikke sant? Altså en forenkling av situasjonen, ikke sant? Det var en annen jeg leste som sa at du kan være ganske sikker i det

på et eller annet tidspunkt i propagandaen av krig, så vil motstanderen bli beskrevet som Hitler. Uansett. For Hitler, da betyr det at da må vi. Så i det man begynner å beskrive en mulig motstander som Hitler, så blir det krig. Det er... Det går igjen. Den type forenklingen, veldig forenkling. Hitler må tas, ikke sant? Og det er...

Du skal på en måte ikke ha den refleksjonen rundt det, og skal vi si, og propagandaen den gir mulighet til å bli litt sånn ansvarsfra skrivelse også. Sånn er det bare. Ikke mitt valg. Og han peker her på at de som er det beste ved å drive med propaganda, det er personer med roller og titler.

- Hvorfor det? - Det offentlige apparatet, forbundet med at du har tillit, har de beste forutsetninger for å lede, at det er den type figurer som kommer ut og sier det. Men ikke invitere til diskusjoner nødvendigvis, men bare faststå at det er sånn det er. Så er det noe av propaganda, det er ikke retorikk det handler om, for retorikk går man inn i diskusjoner,

og du kan komme med motforestilling og si at jeg stoler ikke helt på deg, og dette kan da umulig stemme helt. Jeg har sett andre tall. Det er ikke sånn den fungerer. Det er virkelighetsoppfatningen vi jobber her nå. Det er dette som er virkelighetsoppfatningen. Det var jo noe under koronaen også, som jeg pekte på ganske tidlig her, man setter at korona er farlig.

Det interessante spørsmålet, hvor farlig er jo, hvor farlig? Alt er jo statistisk sett kanskje farlig. Det er sikkert farlig å være her en eller annen dag, så detter den bygningen ned sikkert, tror du ikke det? Jeg vet ikke. Det er jo farlig. Men så kan vi regne sånn synligheter på den faren og sånt. Nå skal vi si at det er 0,001 eller annet farlig. Ja.

Det er jo ikke så farlig. Kjøre bil? Det føles jo kjempefarlig også. Utsetter oss for? Masser når vi kjører bil. Egentlig det meste av det vi driver med er farlig. Det er bare gradene av det. Og det som skjedde tidlig i korona var at man, det epidemiologer driver med var jo ofte å si at, ja,

Hvor farlig er det? Er det farligere enn det, eller er det farligere enn det? Så må vi finne ut av det, og ut fra hvor farlig det er, så skal vi, ja, hvis det er like farlig som det, da bør vi kanskje respondere på det som vi gjør vanligvis i møte med det. Men det som skjedde veldig fort, det var at det spørsmålet ble vanskelig, nå er det farlig. Vi skal ta farlig.

Og en del andre, sånn England, sånn, don't kill greenie, ikke sant? Og det var propagandatrekk. Hvorfor er vi så, er det for liksom, ti tusenvis av år, hundre tusenvis av år, med at vi jobber oss mot så lite risiko overfor trusler og naturen og overlevelse, at

at vi automatisk skyr i det moderne samfunnet risiko så mye som vi gjør. Det er vi ikke greie til å innnå, de fleste før vi blir eldre også, at jo mer risiko du tar, jo mer du feiler, jo mer ender du opp med livet i sluttet. - Ja, ellers så kanskje vi ikke er så redde for reelle farer. Vi er i økende grad redde for, håper å si, konformitetsfarer.

Ikke sant? Farende er ved at du blir kjent for å ikke være redd for korona. Vi er redde for sosiale farer.

Vi var oppenbart redde for fysiske eller eksistensielle farer, at det kom et vilt dyr og drepe meg, eller noe sånt nå. I dag er vi redde for sosiale farer, det å bli utstøtt, eller satt ut på sidelinjen, de-platformed, eller whatever. Den eksistensielle faren for moderne mennesker, den er ikke fysisk, at det kom et vilt dyr og drepe meg, den er sosialt.

Det er nye former for eksistensiell fare. Den gamle angsten har blitt til en slags ... Den gamle frykten for å dø har blitt til frykten for å dø sosialt. Men den siste kan du gjøre noe med. Du kan ikke gjøre noe med å si at du skal døve, men du kan gjøre noe med å bli totalt konform.

Så har du jo løst den andre. Aldri gi deg ut på noe som helst som kan gi sosial død. Men da må du jo hele tiden ha nese for virkelighetsoppfatningen som er innenfor og utenfor og alt sånt nå. Du må hele tiden plukke opp de og vite hva skal jeg mene nå? Du må være fullstendig sosialt ytterstyrt da. Det er jo en som sa sånn der ...

hvis du ikke tar risiko, så ender du aldri opp med en livspartner, du ender opp med aldri å få til noe, lage noe, skape noe, kanskje få en middels, ganske mediocre karriere, du får ingen livserfaringer, du har ingenting erfaring å vise til som du kan gi videre til barna dine, at du hele tiden skyer den der risikoen av å feile, og

Og da var det han som sa til slutt at bare vent på den dagen regningen kommer for at du ikke tok risiko. Da hangler du. Men det er en annen side, og det er interessant, men jeg tenker også en annen side ved det som tenker jeg på, for det er jo, vi kan ta masse, men uvilligheten til å ta sosial risiko.

Altså, hvor redde vi er for å ta sosial risiko? For eksempel, si det du mener. Si det du mener, som en store spør, som jeg spør en 18-åring i dag, tør du å si det du mener? På sosiale medier sier de alle nei. Oi, det var klokt. Fint at du har lært det der. Er det egentlig det? Så vi er blitt veldig trent opp til å ikke si hva vi mener. Skjule oss, ikke sant? Og så tenker jeg, ja, men

I beste fall så blir vi 85 år gamle. Da har vi gjort det ganske bra. Eller mellom 75 og 85. Før det tenker vi da har du drivet med ting. Men jeg sliter med dette til en bisetning. Fordi jeg har jo vært sånn sesongrøyker i mange år. Ikke nå eller? Nei, altså det...

Og det trivde jeg seg godt med, men det er jo så slitsomt å røyke, ikke sant? Fra mai til september. Ikke mye, sånn fem-seks sigaretter hver kveld. Jeg tok et glass vin, som skjer omtrent hver kveld, så røyker jeg. Og så fikk jeg, og så tenkte jeg, ok, men det funker jo det. Det går jo fint. Og så hadde jeg, jeg vet ikke, så fikk jeg delta-sigaretter.

Og så mistet jeg smaksluktsansen, og så hadde jeg kommet uten bak igjen. Og så skulle jeg begynne å røyke, jeg gledet meg til å røyke i mai og juni. Og så smakte det ikke. Så jeg prøvde en del, fikk det ikke til. Prøvde å få smakt? Ja, nei. Og det er bare disse litt varme kveldene å sitte ute, ikke sant? Ikke ellers, aldri altså, bare da. Ja.

Og så prøvde jeg nivåer, fikk ikke til. Jeg har prøvd ordentlig å begynne å røyke igjen. Og jeg savner det. Skikkelig savnet. Får ikke til. Det er litt trist. Hvorfor? Nei, jeg vet ikke. Plutselig smaker det ikke. Jeg aner ikke hva det er. Eller har jeg vært sesongerøyker så lenge at... Jeg vet ikke. For jeg vil jo aldri gjøre det i perioden fra oktober til...

Jeg kan aldri se for meg at det skjer med alkohol. Den dagen frykte jeg altså. Gud forbi. Men kundene vet, det var en bisetning som jeg ikke helt kom på. Hva var det vi snakket om? Vi snakket om risiko. Det er jo risiko og røyk. Det er så morsomt at holdningskampanjer og leger alltid

Jeg vet ikke, det er kanskje en kode at de er forpliktet til å si at du kommer til å leve kortere hvis du drikker, og du kommer til å få problemer med helsen når du røyker, men det er jo ingen som plukker opp et glass øl, eller en drink, eller en røyk, eller en pakke snus, og tenker sånn, ja, ja, ja, da...

Dette spiller sikkert ingen rolle for helse. Alle vet jo at det er ... Det er jo ingen som røyker fordi det er sunt. Det må være en engelig krets. Det er ingen som røyker fordi det er usunt heller. Man har helt andre grunner til det. Jeg røyker fordi ... Det gjør jeg jo ikke lenger. Når jeg gjorde det, så var det fordi jeg ... Vi har et landsted ute på Ringsak hvor jeg liker å jobbe. Jeg jobber 12 timer med å sette seg ned. Det var nydelig å gjøre det.

Så det var noe jeg fikk ved det. Det gir noe på et plan. Og det er en sånn tanke med at folk tar masse typer rare valg, men det er en type valg de ikke tar, de tar ikke meningsløse valg.

Det er meningen med valget de tar, men det kan være uenseksmessig og usynt og alt mulig rart for all del, men de gir noe på et eller annet. Men ok, det var noe jeg tenkte på, så serte jeg meg videre, og så havnet jeg et eller annet sted utenfor manus, tror jeg. Men det er det også. Hvor er vi på lista over de sju punktene? Vi er litt frem og tilbake. Jo, et budskap når man driver med propan, skal ikke bare hindre respondentene fra å ha fatt informerte beslutninger.

Propaganda har til hensikt å hindre oss å ta informerte beslutninger. Vi skal være unnformerte. Men også...

skal hindre oss at vi ikke vedkjenner oss beslutninger som er allerede fattet. Altså vi skal vedkjenne oss de beslutningene som er fattes allerede. - Ja, riktig. - Ikke sant? - Ja, ikke sant? - Som om vi alltid har vært med på dette her. Ikke sant? Det er det som er effektivt altså. - Ikke stå i veien for agendaen eller misjonen. - Nei, nei. - Eller målet. - Ja, og det er jo ...

Du kan jo si at alt dette her tilser at det er personer med roller som er best egnet til å drive med det. Det vi kan tilføye her er nettopp å være klar over hva... Selv om podcaster i dag er digitale, det er det jo. Men det er ikke digitale i sitt vesen. Men sosiale medier er digitale i sitt vesen. Så dette er...

stert algoritmestyrt kommunikasjon, er jo nesten per definisjon propaganda. Og da skiller man noen ganger mellom hvit og grå og svart propaganda. Hvit, da er det korrekt informasjon, og det er...

Og det er opphavet den som er tydelig også. Det er korrekt hvem som sier det, og du vet hvem som sier det. Men det er selvfølgelig vinklet. Det kan være litt i gamle partiavisene, hvor de sa at Aftenposten i gamle dager. Det var korrekt det de sa, og de som sa det var vedkjent seg at de sa det, men det var vinklet. Så det er en type propaganda. Man skal likevel skape en virkelighetsoppfatning om

Det var i en land for lenge siden, jeg tror jeg bodde i USA der, hvor republikanene skulle ha sin årlige konvensjon, og det var en oppslag i CNN at de prostituerte gledesetter i republikanernes. Det kan være interessant at de gjorde det, og det var CNN som sa det, men de skulle skape et virkelighetsbild. Og virkelighetsbildet de skulle skape var at republikanerne er igjen gamle griser. Ja, ja.

Selv om det var nok sant at de prostituterte seg for alt jeg vet, og siden det var vi som sa det, men det har en sånn propaganda, det er virkelighetsoppfatning. Så har vi den grå. Da er det en blanding av løgn og sannhet.

Det kan være korrekt informasjon, men man skjuler opprindelse, eller løgnaktig informasjon, og så er man ferdig om opphav. Det er noe som skjuler seg der. Enten at det ikke er helt sant, eller den som formidler det skjuler seg. Og så har vi den svarte som er at det er løgner, og det er også, du vet ikke hvem som har sagt det. Nei.

Men du vet at det er noe og noen, og man skal åpne noe med det. Dette bildet går ganske langt til å si at nesten all kommunikasjon har et element av propaganda. For en ting er retorikken, da skal jeg oppby seg, men her skal jeg få deg til å ha en virkelighetsoppfatning. Ikke sant?

og mener at ikke bare skal du være overbevist om et bestemt utsang, du skal ha en bestemt type virkelighetsforfatning, og det er den jeg ønsker å kontrollere. Det er en eller annen grad av manipulasjon for å forandre vårt standpunkt. Ja, for den virkelighetsforfatningen kan i neste omgang gjøre at du slipper å overbevise deg om et eller annet forhold, saksforhold. Det blir da ikke diskutert det saksforholdet. Det er allerede overbevist. Det er sånn.

Og det er på det punktet der at disse algoritmestyrte mediene er helt ekstreme. Fordi måten du gjør det på er jo bare å endre

endre litt av det du får inn i fiden din. Dette har vært forsket mye på, tror jeg, hvor du kan endre så og så mye, du kan skape revolusjoner, du kan skape alt mulig rart, bikke de littere an det du får inn, og så får man helt andre virkelighetsoppfatninger om hvordan verden faktisk er. Og det påvirker beslutningen vår. Jeg får veldig lite politiske kampanjer inn via mine sosiale medier, men det kan være at mitt er bare rigget til...

diverse podcaster og tennis. Det er selvfølgelig, for det er jo en side ved algoritmet i dag, at du får mer av det du vil ha. Men nå har man jo tenkt seg at noen i en nytt situasjon gir deg

endre litt på det du får inn. Det kommer ingenting om politiske partier, ingenting om det, så du ser det ikke. Det kommer kanskje en vinkling på bestemte typer saker som gjør, for her er jo adferdspsykologien inne, som gjør at du vil endre en generell oppfatning om noe som påvirker deg. Så det vil jo ikke være politiske, direktepolitiske kampanjer. Det vil jo være noe annet.

Du vet ikke hva det er. Som gjør at du får andre oppfatninger, en annen virkelighetsforståelse. Kan det være typisk at ...

Hver sak om et ekstremvær rundt omkring i verden skyldes dette og dette. Opphav er jo uklart, hvordan kan vi linke dette? Det er en slags gråpropaganda i det, at det er noe som er reelt at temperaturen stiger, men vi vet jo ikke om dette her er kausalt. Det er kausalitetsspitten som er vanskelig, og det er det bare fordi det prinsipielt er vanskelig i all vitenskap.

og si at akkurat dette her skiltes akkurat dette her. Politiker vil være veldig tydelige på det, men det er vitenskapelig problematisk å være veldig sikker på det. Det er jo masse variabler vi ikke har kontroll på. Ja.

- Dette er sånne små videosnutter som dere har målt på. TikTok er nok egentlig kanskje det verste, jeg er ikke der, men jeg har fått beskrevet hvordan TikTok fungerer. Det er bare en endeløs rekke med korte videoer som gir deg mer av det du vil ha. - YouTube er akkurat det samme, og Instagram er akkurat det samme. Så YouTube har jo, hvis du bruker det på mobiltelefonen din, så har du også et ett-minuttsramme. Instagram er da adaptert det samme, så Instagram,

som da er isa Facebook, eller Meta som det heter nå. Så er det YouTube som er isa Google, og TikTok som da er vel de kinesiske greiene. Så alle de tre opererer under samme videoer under ett minutt-strategien, og der er det ... Ja, det funker på nøyaktig samme måte hvordan vi tiltrekker seg av det, og at du får mer av det samme. - Det forklarer noe, for jeg har akkurat begynt å få en ny litt sånn forkjærlighet for gammel Led Zeppelin.

Så jeg bare kikket på noe, så flommer over avledd Zeppelin, særlig Jimmy Page-innslag. Jeg får så mye Messi-videoer opp hos meg at det er helt Messi-videoer. Videoer fra Messi, Barcelona, PSG, hele karrieren hans, og sånne fantastiske mål og ride han har gjort. Så sitter jeg og ser ti sekunder på det, og det kommer 20 til. Ja.

De må mate på. Det gjør det. Du får ofte de beste klippene også, som gjør at du glemmer tid og sted. Det er det det har. Jeg er nok for gammel, men jeg har ikke forlønnet å forstå at man plutselig kan sitte sånn og våkne opp etter fem timer og lurer på hva som har skjedd. Her sitter jeg. Jeg tror hvis du tenker at verden snart går under,

så får du vel videoer som bekrefter at verden snart går under. Men tenk etter fem timer da, så tør du kanskje ikke å gå ut. Det er mange grunner til at verden skal gå under. Fryktindustrien er jo stor, så det er alle de grunner til at verden går under, om det ene eller andre grunnen, hvor du til slutt sitter og får veldig sterke overbevisninger om det. Da endrer hele virkelighetsoppfatningen din.

din seg fullstendig. Og du tenker at det er sammen for alle. Og når du får endret virkelighetsoppfatning, så er det, det er en ting å bli overbevist om nå, det å få endret virkelighetsoppfatning, det er nettopp det du har fått. Du greier ikke å skjønne at ikke andre virkelig, altså, de andre har ikke forstått hva som foregår, de har ikke skjønt hva som er virkeligheten. Og det er den biten der, og dette er spesielt på unge mennesker, ikke sant? Så,

Så unge mennesker utsettes for en enorm propaganda gjennom å sitte på TikTok og disse stedene. Det er jo sånn fint, for det er jo også, jeg har sånne par grå eksempler, det er jo sånne selvforbedringsting på spesielt Instagram og TikTok, hvor du da egentlig

bare at motivasjonen og bakgrunnen er feil, fordi du gjør det av feil grunner, men at metodikken kan gjøre livet ditt bedre, for eksempel stå opp tidlig, finne rutiner, ta bastu, trene, spise sunt, men

grunnen til at du gjør det er for at du vil ha bedre selvtillit eller en strang kropp eller noe sånt, ikke at du vil ha bedre helse for eksempel. Så det er mye sånn propaganda som kanskje ikke er så lett å spotte. Men det som har skjedd er mengden av det. Har du sett en video av Greta, det hører ikke så gærent ut, og det du sier her er sikkert fornuftig,

Men du vil sikkert kunne finne, hvis du begynner å søke aktivt på sigarrøyking og hva den kan gjøre for livet ditt, så vil du sikkert etter hvert tenke at hvis du ikke røyker tidligere i dagen, så dauer du. Altså du sitter bare og får det inn. Det er mengden av det som gjør det. Propagandabitten, det er ikke det at noen har sagt noe som reflekterer over, det masseres så ekstremt inn.

Og da lurer man jo på, du snakket om å kikke litt frem i tiden, hvordan ser den menneskeheten ut som har, hvordan vårt liv lever disse som er 14 år, da sitter og ser på noen år, de er 74, de er 60 år. Altså, er de i stand til å forme, er det mulig i det hele tatt å forme oppfatninger som ikke er direkte resultat av noen propaganda, i det hele tatt? Ja.

Og det er jo om hva som helst, og siden det er effektivt, vil ikke alle som skal selge deg noe og overvise seg noe gjennom det, rett og slett gå den veien der. Ikke gå veien om å si at det er som de gamle cola-testene mellom Pepsi og cola, prøver begge å, ikke sant? Nei, nei, de hopper over den biten der. Det er bare rett på de går inn, og da får vi jo

det ekstremt ytterstyrte mennesket, som det bare er. Eller sitter menneskene på et eller annet punkt, så vil vi greie å stå imot. Det er skummelt å tenke på hvor er det vi har meningen og holdningen vår fra. Det er ikke sånn, hvor mye er fra foreldre, skolesystemet, myndighetene, sosiale medier, venner og kollegaer. Det er selvfølgelig en sum av det, men jeg tenker i dag er nok sosiale mediene...

- Enormt sentralt altså. - Ja, og mye mindre bøker enn vi kanskje skulle håpe.

- Ja, nå kan du si at, jeg er jo en tilhenger av boklesing og det boklige. Man kan jo tilegne seg kunnskap på mange andre måter, men fordelen med boken er at tempo bestemmer seg av deg. - Så husk i måneden det bedre blir. - Mengden bestemmer seg av deg, tempo bestemmer seg. Det er en liten motstand i den. Det som berømmer sosialmediet er null motstand. Det er ren dop, ikke sant? Som du fanger sin. Men så det er en jobb å lese en bok.

Og i det du leser noe interessant, så du faktisk må reflektere litt over, så kommer det ikke en ny bok opp i fleisen din rett etterpå. En gang etterpå. Og en til og en til. Så har du egentlig... Og så fortalte jeg på TikTok at du får 10-15 videoer som du liker, og så får du én.

så motsier det. Jeg tror vi snakker om det her. Har vi gjort det også? Nei, jeg tror ikke jeg snakker om det. Jeg tror vi snakker om det her, for jeg har jo som en kompis som sa til meg at de syr inn for å skape en dynamikk. Så du skal bli irritert på en måte og oppleve, oi, og så kommer det fem til som du... For et eller annet, hvis du får...

Hvis du får de ypperste låtene og ypperste tingene hele tiden, så blir det en normal måte hvor du ikke får, du får bare et fullstendig topp nyttelsesnivå. Og når du har topp nyttelsesnivå, så kommer du ikke noe høyere opp. Men hele tiden kan du dra deg opp og ned, så får du en opplevelse av topp hele tiden. Så der er vi, så da kan vi jo si at hele propagandas historie, altså i gamle dager, var det noe som

Det er sosialpsykologien og atferdspsykologien som ligger der, hvordan vi kan manipulere mennesker, ikke gjennom å få det til oss, men ikke gjennom logos, men hele det virkelighetsbildet vi skaper for dem. Det er jo fullstendig ytterstyrt, og dette kan det brukes å selge produkter, men det kan det brukes å selge alt det brukes for å skape en oppvisning om hva som helst.

Og at det ble brukt propagandiske grep, for eksempel under korona, er ikke noe tvil om. Og det var atferdspsykologien. Og da forbundet også med skam og innføre utenfor og alt dette. Det er en ganske ublu måte å bruke det på. Man kunne ha brukt saklig informasjon, anbefalt helt saklig sånn og sånn, det er så og så farlig, vi anbefaler å gjøre sånn og sånn. Det var den normale måten å gjøre det på, opprinnelig.

men at den ble propagandisk. Skal vi begynne å oppsummere her også? Vi gjorde jo for så vidt litt. Ja, vi gjorde det litt nå. Sånn sett er det på mange måter grunn til å si at mens retorikken tilhører den gamle verden som handlet om mening og meningsutvikling og forsøk å overvise og alt dette her, så er propagandene i ganske sterk grad

en nyere verden. Så kan du si at propagandaen den spiller på laget med en slags menneskesyn som ligger i teknokratiet også. Du er ytterstyrt, og du blir ytterstyrt. Vi kan oppføre oss som ytterstyrte, men vi må selvfølgelig ikke være det. Men vi tenker også i den tradisjonen at vi er ytterstyrte, at vi er i stand til å ta egne valg og beslutninger. Men propagandas mål er å hindre deg i å ta dine egne ytterstyrte beslutninger.

Men det var en god oppsummering, synes jeg. Nå har vi snakket om demokrati, demokrati, teknokrati. Hvilken var det jeg glemte til? Retirikk og propaganda. Men før den første... Nei, vi snakket innledningsvis første episode om... Politik bare. Politik, ikke sant? Hvordan det utvider seg fra istiden. Så vi har dekket cirka 10 000 år.

Ja, intet mindre. Fra isidens slutt, og 11-sivilisasjonen, og hele politisk, og vi har snakket litt om norsk politikk også, hvordan kanskje den norske demokratiet i stert grad var mer, skal vi si...

aristokratisk preget mer enn demokratisk, ikke sant? At du hadde et oligarki, det er oligarkisk styrt, ikke sant? Det er en liten gruppe som styrer, som utpeker hverandre og så videre, det er jo det. Og skillemiddelen med gresk og romersk demokrati, gresk demokrati var jo et flertalls tyranni, ikke sant? Eller bøllevelde. Så romersk var å holde velgerne, holde folk litt på avstand. Og du kan si at hele utviklingen, det å bygge politisk makt, handler om å holde individene på avstand. Mm.

På alle mulige måter, og det kan du gjøre politisk. Retorikken tilvisselig handler mer om at du forsøker å forlede med inviteringen. Propagandaen er å holde deg fullstendig på avstand. Teknokratiet, definitivt holde deg på avstand. Jo mer moderne du blir, jo mer handler det faktisk om å holde individet på avstand.

Jeg hører jo en boktitel her, 10 000 år med politikk, politisk historie. Politisk historie de siste 10 000 årene, eller de siste 100 000 årene, jeg er veldig opptatt av de første 90 000 årene. Det er litt enklere å omtale, det blir bare rot etter hvert. Men det er jo det politiske, mer eksistensielle og menneskesynlige, men det er jo ting som peker på, du kan lese tidlig i kristen historie, og så se utviklingsteknet der og forstå, men i større og større grad,

så blir individet gjort et objekt som skal manipuleres.

Det er teknologisk mulig, det er økonomisk interessant, og så videre, så videre. Dette bør vi jo ta inn over oss, og se hvordan vi kan stå imot det kollektivistiske, the greater good. Så det er et brinnelsesvår, ideemessig så er vi en individualistisk tradisjon, altså den gresk-latinske tradisjonen er det. Ikke en sånn der det er cutthroat at det er mer verdt enn andre, men grunnen til at vi er opptatt av å gi vare til fredskapet, det er for at individene har egenverdi.

Men det glimmer mer og mer over en posisjon, den kollektivistiske, hvor det er gruppen som er verdier. Og da kan du gjøre hva du vil mot individet. Og så tror vi det er en altruistisk posisjon i Norge. Det er altruistisk. Gruppen, hva hvis den offrer individet? For det er det man gjør i autoritære og totalitære politiske ideologier og regimer. Offre individet til hensyn til gruppen. Vi tenker oss, idemessig, så er vi en tradisjon hvor det er individet som er egenverdi.

Det er individene i den graden, hvis gruppen skal ta ansvar, så er det ansvar for individene. Men er det liksom å ta en fot i bakken, hvor er det man henter inn informasjonen sin fra? Hva...

Hva vil samfunnsendringen gjøre for min frihet og min selvbestemmelsesrett? Og så alle disse tingene her. Hvordan tar du deg litt på foten bakken og stopper litt? Hvor er det? Ord som frihet og selvbestemmelse er jo ikke plussord lenger. Det er ferdig med å få en negativ valør. Det er ferdig med å koble seg opp til egoism og sånt nå. Dette er propaganda. Det er krefter som er tjent på det. Hvis noen har makt,

så utsettes det også for at makt er farlig for deg. Hvis noen har unchecked makt, så er det problematisk, hvis det er mulig å ha det i dag. Og du har også veldig rike mennesker som de kjøper sine medier. De eier sine medier, de eier sine sosiale medier, de eier sine aviser, de eier sine TV-stasjoner og sånt. Og hvor de bruker dette her, så lurer man jo hele tiden på hva slags fyr er egentlig møsk da? Good guy or bad guy, ikke sant? Ja, hva tror du? Det er veldig vanskelig, veldig vanskelig å vite

Hvor han er, han har jo åpnet opp Twitter litt, eller X som det heter. Det virker som at han står på ytringsfrihetens barrikader og vil... Det siste støntet han gjorde var at han skal betale...

rettskostnadene for de som havner i konflikt med arbeidsgiver for å ha uttalt seg om ting. Mener jeg at jeg leste et eller annet sted? Da kan det jo millioner rulle. Da kan det fort gjøre at folk skal holde igjen, da.

selv fordi man har en arbeidsgiver, det er jo typisk norsk. Det begynte på et spor som jeg ikke forfølte, vi blir kanskje 83 år gammel og sånt nå, så hvorfor er vi så redde for å bli satt utenfor og sosialt straffet da? Vi skal jo devbe uansett. Har du noe å si? Det er vel bare det ubehagelige av at plutselig familie, venner og naboer og bekjente ser på oss med et helt nytt blikk. Inne på noe der? Ja.

Men fordelen hvis du var en sterk troende gamle, så er det jo ikke dette livet her. Dette er jo Jammerdalen. Det er jo det neste livet. Det har ikke noe å si. Men hvis dette livet er det eneste du har, så kan du kanskje bli litt nervøs. Hva skal man si? Man vil vel bare passe inn. Jeg tror alle fleste har bare lyst til å passe inn og leve livene sine fra dag til dag. Og tråkke mer og mer forsiktig. Det er ikke sant det er så problemet. At ...

At det er ytringsfrihetens høyborg, det gamle var jo Berkeley University i USA, det er jo et sted hvor du ikke kan mene noen ting om noen ting lenger. Jeg håper kanskje den serien her, i hvert fall sesong to, når vi snakker om politikk, at det kanskje har...

frigjort noen tanker til deg som hører her ute, hvordan du ser på samfunnet og deg selv og retorikk og propaganda og hvordan politikk fungerer og hva egentlig demokrati er, hvor mye demokrati har vi egentlig. Så det blir spennende å se hvordan dette fungerer, og så må vi jo lage mer moro. Vi må lage mer. Vi må lage en sesong tre også. Hva vil du ha i sesong tre? Ja.

Oi, ja, det er spennende. Kanskje folk kan legge det i kommentarfeltet. Hva skal sesong tre handle om? Få noen innspill, ja. Vi er jo åpne som få for innspill. Så kommer vi sikkert på, når vi kommer ned i rødvinsklassen, så kommer vi ofte på noen gode ideer selv også. Men jeg synes vi gjør en sesong tre, så jeg synes det er veldig godt hvis du ser denne her. Vi gjør en sesong tre. Det er mange, kanskje man må ta, kanskje blir...

Gnosticisme? Nei, jeg vet ikke hva det er da.

Vi er inne på sporet. Tusen takk for tiden din og visdomen din. Vi kan nesten kalle det noen slags dialogiske foredrag i dette. Ja, det har vært veldig fint. Filosofi kan ofte bli litt kjedelig bare i sånn foredrag. Ja, ja. Så man må krydre og ta veier. Det er noen av disse veiene som har vært ganske morsomt å sjekke ut. Ja, definitivt. Ops. Ja,

Og det er nok, for det er jo det som kjentegner en type samtale at du ikke har kontroll, du vet ikke hvor du havner. Og det er jo veldig nært opp til hva filosofien handler om. Man begynner å nøste, og Gud vet hvor man havner. Og kanskje havner man et sted som du aldri verken har planlagt, du hadde ikke kommet på det en gang.

Det er ingen av oss som isolert sett ville ha greid å komme oss dit. Så det er den utvekslingen. Det har vært veldig spennende. Selv takk. I like måte. Så vi prater igjen snart. Takk til dere som har hørt på og hele pakka. Du skal selvfølgelig få med deg en god comfy balls bokser her ute. Har du fått det før, eller? Ja, jeg har fått det før. Ja, så har vi nevnt det også. Er det noe du vil plugge på slutten? Er det noe som skjer hos deg? Kommer det ut noen bøker eller noe spennende? Ja, det kommer min bok...

som kommer på norsk, som heter Intelligensen inntog, kommer på, er vel ute på Amazon nå, under en tid som jeg er veldig fornøyd med, Tyranny without a turnt. Tyranny without a turnt. Ja, føles nesten som en filmtitel. Ja, den er kul altså. Og så har det vært veldig spennende å få den oversatt i engelsk. Hot tips på slutten her. Takk for praten. Vi høres igjen.
Nævnt i episoden

Einar Øverenget
Filosof, forfatter og podcaster som er gjest i episoden.
Wolfgang Wee
Podcast-vert for Wolfgang Wee Uncut.
Tune Bichard
Et sted nevnt av Wolfgang Wee, muligens et sted i naturen der han går tur.
Tore Guttås
Forfatter nevnt av Wolfgang Wee som selger bra til unge gutter.
Asle Toyer
Forfatter nevnt av Wolfgang Wee som selger bra til unge menn, sammenlignet med Jordan Peterson.
Jordan Peterson
En kanadisk psykolog og forfatter, nevnt som en populær figur blant unge menn.
Jon Husta
Podcast-gjest nevnt av Wolfgang Wee som er populær blant unge gutter.
Pavel Gregor
En geistlig leder fra 1622 som etablerte et organ for å spre katolsk tro.
Sacra Congregatio di Propaganda Fide
Et organ fra 1622 som ble brukt til å spre katolsk tro.
Goebbels
En nazistisk propagandaminister nevnt som en klassiker i propaganda.
Håvard Koppang
En forsker som har identifisert sju hovedtrekk ved propaganda.
Wag the Dog
En film nevnt av Wolfgang Wee som illustrerer hvordan man kan bruke propaganda for å skjule sannheten.
Twitter
Et sosialt medium nevnt av Wolfgang Wee som et verktøy for propaganda.
TikTok
Et sosialt medium nevnt av Wolfgang Wee som et verktøy for propaganda.
YouTube
Et sosialt medium nevnt av Wolfgang Wee som et verktøy for propaganda.
Instagram
Et sosialt medium nevnt av Wolfgang Wee som et verktøy for propaganda.
Led Zeppelin
Et rockeband nevnt av Wolfgang Wee i sammenheng med algoritmer og sosiale medier.
Messi
En argentinsk fotballspiller nevnt av Wolfgang Wee i sammenheng med algoritmer og sosiale medier.
Greta
Muligen Greta Thunberg, en klimaaktivist, nevnt i sammenheng med propaganda.
CNN
Et amerikansk nyhetsnettverk nevnt som et eksempel på propaganda.
Facebook
Et sosialt medium nevnt av Wolfgang Wee som et verktøy for propaganda.
Pepsi
Et brusmerke nevnt av Wolfgang Wee i sammenheng med propaganda.
Cola
Et brusmerke nevnt av Wolfgang Wee i sammenheng med propaganda.
Aftenposten
En norsk avis nevnt som et eksempel på hvit propaganda.
Berkeley University
Et universitet nevnt av Wolfgang Wee som et eksempel på et sted hvor ytringsfriheten er begrenset.
Amazon
En nettbutikk nevnt av Einar Øverenget i sammenheng med sin bok.
Loader