Are Søberg | Sløseriombudsmannen | Kunstbråk, Bistand, Ville Sløseprosjekter og Sløserikommisjonen

Transkript

Er det Røde Isaksens stolhøyde her, eller? Ja, det var vel Røde Isaksen, og så var det Dr. Botox på TikTok etter det. Men han er ikke så høy. Han er mye breiere. Men han satt jo i flymode, sånn ordentlig layback-posisjon under hele podcasten.

Så han er, kjenner du til han eller? Nei, Dr. Botox, er det brukernamnet? Ja, det er brukernamnet. En gammel aksjemegler som vant alt og tappte alt. Sånn bare litt mer hardcore Idar Volvik-stil, med steroider og elpaka. Så det er jo karakter, veldig morsom. Han er bare, han har tatt av på TikTok, så nå er det lov for voksne å gjøre karriere på TikTok også. Så han har sånn 30 000 følgere, men det er masse sånne unge barn og sånn,

spesielt gutter, unge gutter, så sender han meldinger som ser på han som en farsfigur og spør om ham alt da. Psykologi og tanker og følelser og karriere og sånne gutte ting da. Ja.

Ja, men det er jo verdifullt det, hvis han forvalter den rollen på en god måte. Ja, det kan ikke være sånn at han gjør det. Doktor Botox, ja, hvis sønnen min har det. Det høres ikke bra ut med Doktor Botox, gjør det ikke det? Jeg vet ikke hvem det er, jeg har ikke sett den podcasten, men det er litt skeptisk sønnen min til å ha livsrådet av Doktor Botox, men det kan hende han er en veldig kul fyr, altså.

Men det blir en kute at nå må du også på TikTok og gi livsråd. Snart kanskje statlig folk kan komme til deg og stille spørsmål på TikTok, akkurat som unge gutter tar kontakt med doktor Botox. Ja, det er en god ide.

Det er rifteren. Hvis det er noen byråkrater som hører på nå, vi praktiserer fullt kildevern. Det er bare å snakke med meg og røpe ikke kildene mine. Du tar ikke en Dan Bytroy-subjekt der? Nei, det var ikke det jeg tenkte på. Nei, jeg skal ikke henge ut noen som har...

Det er bare å spørre om råd. Kanskje jeg dukker opp og kan snakke med dere. Jeg vet ikke om jeg har så mye bidrag med alt det, men jeg vil gjerne være sløserådgiver for om det er politiske partier og sånn. Så jeg stiller gjerne opp.

Jeg tror jeg nevnte det for Mimir her, jeg møtte jo han i Bergen. Jeg mener jo alle partiene har ganske behov for en sløserådgiver. De har jo mange forskjellige grunner til å trenge det, enten du skal bruke mer penger på Mimir Brenn for seks timers dagen, så andre vil øke...

ja, sterkere velferdsstat, mindre skatt som FRP. Uansett så trenger du en sløserådgiver som kan gi råd om hvor du skal ha kuttet. Så jeg stiller opp for hvem det er. Det verste er at dette er jo faktisk en god idé. Det er helt åpenbart, de 7-8 årene den pagene har holdt på med, så er det jo helt klart at det hadde ikke skadet å ha hatt et sånt

Det har faktisk vært et kontrollorgan som kunne fungert på sånn underlig vis, så lenge man holder det helt totalt uavhengig. Men hvordan skal man gjøre det? Privatstøtte kan ikke være statlig støtte, for da blir det jo dobbeltroller og så videre. Ja, nå har jo faktisk staten startet noe lignende med min side. Det har gått litt under radaren, men...

Subjekt nevnte det forresten. De har veldig god tabuid vinkling på det. Jeg tror overskriften var: "Nå har staten ansatt en sløseriombudskvinne." - Søkelig, selvfølgelig. - Som jeg kanskje håpet at jeg skulle dele artikler for å få litt klikk, og det gjorde jeg også. Jeg bete på det, Agne, for det var litt morsomt. Det spilte litt på hverandre der, kanskje.

Men jeg tror det er direktoratet for økonomiforvaltning, som sikkert har 500 ansatte eller noe sånt fra før, uten at noen har hørt noe særlig om de. Men de har da startet en gruppe som skal...

prøve å se generelt på ressursbruken i staten. Akkurat, ja. Det er kommet til å ese ut. Snart blir det flerkulturell kompetansmangel i den offentlige sløse gruppa der, så det bare eser ut der med personer som kan ta seg av de forskjellige segmentene. Ja, jeg ble spent på hva som kommer ut av det. De har jo riksrevisjonen allerede. Er det ikke det samme mandatet som de har?

De har blitt mye tyngre kjeder i ror. De får jo ikke lov til å gå inn i det der stortingsboligen. Riksrevisjonen hadde vel prøvd å få innstånd, så hadde de fått nei fra Stortinget. Var det ikke noe sånt da? Ja, det var han Ole Mikk-Thomasen som var stortingspresident, som hadde satt ned foten for det.

Han har baller, han setter bare foten for alt. Garasjen skal bli ferdig, koste hva det koster. Han har så mye greie på seg. Han burde ha en statlig rulleblad nå.

Han må jo i fullstendig faen, for han virker jo bare å kjøre på i sin retning uansett. Ja, han har på en måte fått personlig mye av skylda for den der stortingsgarasjen, som jeg vet ikke hva det skulle koste. Hva startet det på? 40 millioner? Og så var det 2 milliarder eller noe sånt. Det blir mye mer enn det også, er det ikke det? Ja, kanskje det. Jeg mener appetitttallet, jeg.

- Husker jeg feil da? - Det tror jeg må være noe annet. Jeg mener det var 2 milliarder, men du kan kanskje blande det med etter at de har fått gjennom det prosjektet, så etter å ha sett hvordan det gikk, så skal du lage en til. - Ja, du er rett. 2,3 milliarder. Det var i 2018, så da er den sikkert på fire nå. - Eller er den ikke ferdig? - Er den ferdig da?

Det burde jo vært en slags, litt sånn som NRK har publikumsdager, så burde også Stortinget ha en sånn garasjepremiereåpning, så at folk kan komme inn og se hva de har betalt for det. Ja, men det er jo rett og rimelig det. Ja, det hadde jo vært rettferdig det. Det er sikkert noen sikkerhetsgreier rundt det der. Ikke ta bilder, må legge inn mobilen, eller ...

Ikke ta noe, alle må holde mobilen i lomma og holde helt kjeft. Ja. Dekke den utgang og sånt. Det var jo enda en sånn sak som balla på seg, det var ekstremt da, fordi det var så mye morsomt, jeg husker ikke alt, men det ene var jo, det var ikke bare tunnelen, det var at du skulle restaurere nabobygget i Stortinget for å få et nytt postmottak, et slags...

som på en måte er litt morsomt når hele resten av landet får sine postkontor lagt ned, så skal de bruke mange hundre millioner på et eget postkontor for Stortinget. Det er å pisse på. Men det var jo et gammelt flott bygg som de tok helt fra hverandre. Ja.

tok ned hele veggene og bit for, jeg husker ikke om det var, murstein for murstein og nummererte de og skulle sette dem tilbake. Og det var jo ekstremt dyrt. Og så snakket de om at sånn er det når det er verneverdig. Hva skal du si til det? Og så var det en sånn liste som hadde skutt på en måte, jeg tror den kontakte byantikvaren eller riksantikvaren for å på en måte sjekke litt opp i det der. Kunne det ikke gjøres bedre?

Så fikk han svaret at "jeg har sett over lista før, det bygger jeg ikke verna i." "Kunne gjort hva du ville med det." Det var en antakelse av at han måtte være verna. Der rykte kanskje 300 millioner på pakka. - Jesus Christ. - Og så... - Antakelser er ikke det som sier at det er mother of all fuck ups?

Ja. Altså i alle sammenhenger, faktisk. Ja, det er sånn engelsk uttrykk. Assume, hvis du ser hvordan det skrives. Assume makes an ass out of you and me. Det var så bra. Jeg har jo masse med om den der Four Agreements, den der veldspirituelle selvhjelpsboka med fire punkter, men jeg likte de fire punktene veldig godt. Boka er jo for å greie det, noen slags gjennomlesning, men der er det jo et punkt som på en måte aldri antar noe i livet.

Det er en sånn leveregel jeg har festet meg litt med. Ikke ta ting personlig og ikke anta noe. Det er det som minner daglige huskeregler. Og det hjelper da. Sånn antakelser er mye mer. Tenk hvor mye mediebilder som gjennomstyrer sånne antakelser. Ja, skikke premissene sine. Men jo, bare et siste punchline med den der stortingsstunnelen som jeg synes er litt morsomt. Det er...

Den neste store saken er regjeringskvartalet, som nå er vel oppe i 36 milliarder, tror jeg. Det er ikke så jævlig mye kontorplass heller. Hvis du deler de 36 milliardene som det skal koste, så er det 8 millioner per kontorplass.

Det er jo ikke sånn at hver byråklat her får et stort kontoreget rom. Det sitter jo på rekorda i åpent landskap. Så noen open office løsninger da? Ja, og det ligger vel 8 millioner per kontorplass. En av grunnene til at det har blitt så dyrt, det er at etter den der stortingstunnelfadesen, så var det noen som fant på at alt skal være grønt med nye bygg. Så fant de på at kjøleanlegg til regjeringskvartalet

De fant ut at det skulle være lurt å pumpe inn sjøvann fra havet. Fy faen.

Så da har du et slags brønn ved Aukershusfestningen. Og så må du lage en ny tunnel som går parallelt med Stortingetunnelen. Riktig nok ikke så stor, så du kan kjøre en lastebil gjennom den nye vanntunnelen. Men det er jo en grunn til at den forrige tunnelen ble så jævlig dyrt. Det er jo en trillion rør og ledninger i området der. Hvordan i all verden skal du klare å få en ny tunnel gjennom der uten å ødelegge noe annet?

Det vil jo helt sikkert skje igjen. Du kunne ikke bare tatt springvann fra... Nei. Jeg vet ikke hva jeg sier. Dette er jo ferdigplott i Olsenvannfilmen, den nye Olsenvannfilmen 2, hvor de bare kryper gjennom det her nye grønne røret. Ja, John Karev krabber gjennom der på seg. Stere statshemmeligheter å selge det til...

finne et land. Ja, jeg gleder meg til filmen der. Jeg så traleren på Astrid Smedplass og den der tre nøttet Askepott. Det kommer mye remakes nå,

og noen gamle slegere jeg må si faktisk, jeg har snakket litt sånn snakket den filmen litt ned da men jeg er jo en søker for traileret, apropos jeg har ikke sett Olsenmann-traileren, tror ikke den har kommet til ennå men jeg synes faktisk det var en ganske decent trailer til den der tre nøtte taskepott med spilplass og remake av det ja, det har jeg ikke sett spørsmålet er hvis jeg viser den til ungene, så ryker jeg rett på kinovisningen der altså

Så det var en jævlig mal apropos da, fra regjeringskvartalet til. Men jeg skylte denne litt sånn morsomme replikken min her med Danby og subjektinnleggsvis her. Det er jo god stemning. Danby er jo en herlig fyr, har vært der flere ganger. Subjekt, en av de beste nettavisene, kulturavisene som er der ute nå, kanskje om ikke den beste.

Og dere har jo ikke noe vondt mellom denne eller det etter at de kjørte den avsløringen av deg. Det har vi jo vært og snakket om og alt mulig sånt. Så jeg vil bare presisere det, at ikke det var noe som lå i mellom der. Nei, riktig. Vi har jo hilstet så vidt på han. Han var publikum under ene slusserikommisjonen i Bergen, hilste så vidt på han. Vi har jo god tone der. Ja.

Og jeg var litt irritert i kampen CT, kanskje, akkurat da det skjedde i vår. Men jeg setter jo pris på de som klarer å belyse veldig mye interessante ting. Hadde det ikke vært dem, så hadde det vært noen andre. Hvem andre tror dere hadde vært først på ballen? Det kunne jo... Jeg vet ikke. Hvem som kunne ha servert en større drittpakke på andre ganger? Det er jo den... Jeg vet ikke.

- Det er jo det miljøet sier at de store avisene har trappa ned kultursatsingen sin. Du ser nesten ikke noe VG og Dagblad. Dagblad var en kulturavis før, men nå er det bare slanktips. De har ingenting, VG har nesten ingenting. Aftenposten har litt. - Du har kompensert for hele kulturmangelen i Norge, og steppet opp, og tatt kulturen på alvor.

om jeg har tatt det på alvor, jeg har begynt å ta det litt mer på alvor. Det er jo en sånn grå sone mellom promotering og kritikk. Det er jo noe som kultur har gått av. Jeg mener jo at all kultur skal være anti-fragile. Hvis du får kritikk eller oppslag, så skal det være en gevinst for deg. Ja.

- Det snakket vi litt om sist, og det var overraskende at ikke flere prøvde å utnytte energien når det endelig kom litt oppmerksomhet rundt scenekursen. At det ikke var flere som prøvde å utnytte den energien, slik som Morten gjorde, Morten Traavik, med Sjøsri-kommisjonen som jeg ble invitert til å delta på.

Vi kan jo ta gjennom hele den reglene der etterpå. For det har jo skjedd jævla mye moro i din verden siden vi møtte sist. Og for de som ikke har hørt første episoden hvor Are var her, så sjekk ut den. Det er vel...

Hvor lenge siden er det, ja? Et par måneder siden, ja. Var det rett før sommeren? Mai? April? Jeg tror det var i mai. Ja, så da var det akkurat ferskt, og da husker jeg at du kastet deg ut i podcast-feilen, for du skulle ikke gjøre noe podcast før det gikk ut. Det her var vel første podcasten som gikk ut, hvor du var på? Du var på hos Jan Ove Tub først. Ja, riktig. Med maske på. Ja, det var...

Nei, så var jeg her, og det var dagen etter at jeg var her hos deg, så var jeg inne hos...

hos Nettavisen, de hadde sin podcast. Det var litt annet format, her satt du jo tre timer og skravela. Som på en måte litt sånn utmattende når du ikke har vært og snakket noen sted, så skal du sitte tre timer og skravele. Men likevel greit da, for du ikke trenger å stresse over å få fram poenget ditt. Det ble en veldig bra episode, synes jeg. Jeg vet ikke om du synes det var uvant, men jeg synes vi kom jo veldig godt i gang her, utover i time to og tre, da vi kom inn.

Fikk riste av oss. Vi hadde jo ikke møtt hverandre på en stund ellers, så vi var litt rustne begge to, men det ble en jævlig bra episode, synes jeg. Ja, jeg synes det var morsomt. Og som alltid, jeg har vært med på noen påskasser, hver gang jeg går inn og tenker at jeg må ikke snakke så jævlig mye om dere kulturgreiene. Plusser seg en og en halv time. Shit, igjen. Men så var jeg hos Nettavisen, og der var det jo litt mer kompakt format, hvor de hadde forberedt noen spørsmål, og gikk litt mer sånn turt, turt, turt.

Men det var jo hyggelig, jeg fikk jo hilse på Gunnar Stavrum og Ole Eikeland, tror jeg han heter. Jeg må ikke si navnet feil, det er litt dårlig. Så det så det jo nå frø da, men snakket med Gunnar, hvor jeg senere fikk spurt om jeg ville være...

Sånn fast skribent i nettavisen som jeg startet med. Det var veldig hyggelig. Ja, for der er verdilen at du leverer inn etter eget tempo, eller er det sånn en i måneden i en andre uke? Ja, det er bare litt sånn løst avtale med cirka en i uka. Så det har vært cirka det, men det er jo ikke så mye papiravis at jeg må fylle en plass en viss tid. Så det kan ta litt etter litt.

Litt som jeg vil da. Jeg hører bare bra ting om Gunnar Stavrum. Folk som på en måte kjenner han, eller har noe med han å gjøre via business. Det er virkelig en utrolig hel VF-fyr. Og en fyr som har vært i nettveisene i veldig mange år, har han ikke det? Jeg tror han har vært her veldig lenge. Det er jo mye av den skuta der, gjør han ikke det? Jeg kjenner ikke helt til historiene. De skal ha 25-årsjubileum. De skal ha 25-årsfest, jeg tror det er i november nå. Ja.

Jeg husker jo at jeg var tidlig ute med en netavis, men det er mulig han har vært der hele tiden. Jeg mener, jeg husker at han ble journalist i TV 2. Jeg tror han var i TV 2, og grunnen til at jeg husker det,

var at han ringte meg. Jeg vet ikke om du har hørt denne episoden hvor jeg snakker ut om min tid i militæret. Det var i den der Gjøstemo-skandalen. For dere som lurer på hva den Gjøstemo-skandalen var for noe, med disse vaktvideoene, for vi drev å lage Jackass-videoer i militæret, så sjekk ut. Det ligger et eget klipp på det på Klippkanalen, som jeg kan legge til det i episodebeskrivelsen.

Men da var det sånn, da fikk jeg virkelig kjenne på hvordan det er å være i pressens søkelys for et døgn, hvordan det er når mobilen står på hele tiden, og det ringer og ringer og ringer og ringer, og da var det litt sånn farsidig VG, det var sånn andreside i Aftenposten og Dagblad, alt det greiene der, og det var på nytt på nytt, og TV2 laget en ganske stor greie ut av det, andre sak på TV2. Det eneste som jeg tok telefon til, jeg vet ikke om det bare var random eller ikke, det tror jeg var Gunnar Stavrum i TV2, som skulle ha bare sånn en kommentar da,

Da var jeg sånn 21 år gammel og kom med et rett svar. Det var morsomt, for jeg tror han var den eneste jeg snakket med om denne Gjørstamo-videoen. Hvis jeg husker rett, jeg tror det var han. Så gikk jeg til nettavisen. Jeg har jo Wikipediaen her, så skal vi få det riktig her. Ja, skal vi se. Der fikk jeg ikke noe svar. Det var dårlig nettavis i det. Du fikk 2003 svar.

Så begynte han som chief editor, måtte inn på en engelsk Wikipedia for å få svar her. Så han har faktisk vært i nettavisen like lenge som jeg har vært i NRK. Det er lenge altså. Ja.

Veldig bra fyr. Jeg kjenner det ikke. Jeg skal tenke meg å invitere han til podcasten. Det som er nettavisen, eller Stavrum sin podcast, de har jo alle gjestene som er out of my league, utenfor min rekkevidde.

Så de har jo hatt spetalen sist, og det virker som de får alle de store hard to get ... Når de først får inn de kanonene der, de må lage litt lengre podcaster, men det er kanskje bare jeg som tenker det. 40 minutter med spetalen, hallo, kom inn da, hold den igjen en time til da.

- Det er mulig det er den gamle radio-tankegangen som du har, jeg hørte snakket om det før, en tankegang om at ting skal presses inn i et format. Det er jo litt travelå når redaktøren skal sitte fire timer kanskje, det er mulig han ikke føler han skal ta seg tid til det.

Det er bra det sitter liksom, du greier å lage en nettsak, så går du til lunsj, og så gjør du noe annet på pulten din, så sitter du fortsatt stavrum og snakker med spetalen inne i det der radiostudiet og sitter sånn tre og en halv time. Der går dagen. Men jeg tror det er sikkert bra tall og sånt, vil jeg tro. Men de gjestene og de lestertallene i nettavisen har blitt ganske svære, eller har alltid vært en ganske stor nettavis ved siden av de store største.

Jeg har ikke følt mer på hvordan man ser hvor mange følgere en podcast har. Men på Facebook, de har vel over 200 000 følgere på Facebook, altså nettavisen. Så er det mye større enn, det var jo Eilertsens poeng, at han ville mye heller svare i nettavisen enn i DN. For nettavisen er jo fem ganger større enn et eller annet. På nett da, tror jeg.

- Ja, og i tillegg veldig lite bak betalingsmur. DN har nesten alt bak betalingsmur. Det er litt kjedelig å skrive tilsvar til noe, og så kommer det bak betalingsmur. Det var merkelig, jeg tenkte jeg kunne startet noen ny store greier med denne saken. Jeg hadde jo DN abonnement før, så måtte jeg til slutt prøve å snoke meg til en pdf av denne teksten. Leste gjennom de 70 sidene eller hva det var.

- Hva var det du avslørte egentlig? Det var egentlig ingenting. - At du kom seg inn i gruppa, det var det som var det feltet for en "the wire". Det er nesten sånn det "the wire" øyeblikk hvor du kommer deg innenfor sirkelen, som ikke er så vanskelig i og med at spitalen mente jo han aldri hadde sagt nei til noen. Så hadde du spurt om å komme inn der.

Så da er det kanskje litt for godt til å ikke gjøre noen ting på det. Jeg vet ikke, kanskje det skulle bare være en liten greie, og så ble det en enorm, lagde den største, feiteste gryta på spiket. Nei, en avsløring at folk mot Arbeiderpartiet ønsker at Arbeiderpartiet ikke skal vinne valget. Alle de andre partiene vil jo at de skal vinne valget. Det var ikke noe veldig stor...

Men nei, hva var det vi snakket om da? Gunnar Stavrum og nettavisen. Jeg tenkte jo at det var for det føles så morsomt i seg selv å skrive noen tekster der, og så var det jo sånn i etterkant, det var ikke noe sånn stor plan, men det har jo vist seg at det var veldig nyttig å på en måte komme litt inn under den paraplyen der, så

det gjør at nettavisene har blitt mer interessert i hele kulturbråket, såp og opera. De har bidratt til å grave litt i det og finne fram en del interessante ting som de kanskje ikke hadde giddet å sett på hvis ikke det var for at jeg nå hadde vært en del av, vært under paraplyen deres.

Nå begynner vi å snakke litt rundt det. Skal vi? Vi kan jo ta det. Du har jo publisert et par interessante ting der allerede. Vil du ta noen av de tingene du har publisert nå de siste? Kongshorn og lesbiske inuitter. Det er jo en sleger. En moderne sleger. Ja, den...

Jeg var veldig fornøyd med den overskriften. Den klinger, jeg tror til og med Asle Tøye må jo ha tomlet den der opp. Ja, så han delte den på Facebook. Han gjorde det, ja. For du snakker vel om han i den, eller nevner du han? Ja, jeg nevner han i artikkelen, og det var jo...

- Jeg må jo gi litt kredit til deg også, for jeg hørte jo på gullbrikkespillet Følgetongen i sommer, over en del dager på noen lange joggeturer, mens jeg gikk og jobbet litt i hagen og sånn. Så det var vel episode 11 der hvor han snakker om det Kongsordnet, som jeg synes var en veldig fascinerende historie. Som alle har vel hørt det her nå, har de ikke det?

Det er vel episode 11 av Gullbrikkespillet med Asle Tøye i podcasten her, hvor han snakker om det at det var vel Norges siste konge før danskene tok over oss, som var Håkon den sjette, som hadde et sånn gigantisk horn, som en drikkehorn, litt sånn vikingene skulle drikke mjødet sitt fra, som var forgylt med det norske riksvåpene, og

lagd i Bergen på 1300-tallet en gang, som da er på museum i København. Og vi i Norge har nesten ingen av de gamle middelalder-skattene. Så er det jo en sånn megatrend om at det har alltid vært sånn at en koloni har robba til seg mye skatter. For eksempel British Museum i London har masse egyptiske ting. Og det er en sånn megatrend om at

et oppgjør med kolonitida er jo at de tingene skal hjem til sitt respektive hjemland. Det var vel at Asla hadde vært på det museet i København hvor det hårene var, og da tenkte jeg at det passer jo med tidsånden, og det er supert for vår historie, at da kan jo vi få det hårene tilbake til Norge.

Og så hadde jo det, det skulle trodde det var en no-brainer som jeg skrev om også, men det var da en veldig merkelig reaksjon fra sjefen ved Kulturhistorisk museum, som mente, han nevnte bøkene,

Basically bare fant på unnskyldning for at vi ikke skulle ha det her. Det var ikke plass på Kulturhistorisk museum. Det er det store bygget du kjører ring 1 gjennom Oslo fra Aker Brygge. Akkurat når du har slottet på venstre side og forbi der så har du det kjempe stort bygget på høyre side.

- Nei, helt fullt her. - Helt fullt her. - Jeg tappet fullt. - Jeg tenkte at dette var et fint utgangspunkt for en artikkel, at jeg var på norsk natur, skulle dra på museet for å se hva de har på det museet som tar opp den plassen som gjør at Norges flotteste skatt fra 1300-tallet ikke har plass. Artikkelen ble løst og ledd i tonen, og jeg vandret rundt på museet og så hva de hadde.

Det var jo noen middelalder, det var en middelalderutstilling i første etasje der. Det var litt pregt på noe skilt som var typisk 70-talsfondt. Det hadde sikkert vært sånn i 40 år, urørt. Så kom det opp i tredje etasje, tror jeg det var, hvor det var på en måte...

- For å backe litt tilbake, et kulturhistorisk museum trenger ikke nødvendigvis å bare være sitt eget lands kulturhistorie. Det er også interessant det er om andre lands. Men du har en slags forventning om at hvis ikke en musei i Oslo tar på norsk kulturhistorie, hvem skal gjøre det da? Du har en forventning om at kulturhistorisk museum i en hovedstad har litt ekstra ansvar for det landets historie.

Men det var veldig mye om urbefolkning i Meksiko, hvordan urbefolkning i Meksiko feirer Halloween,

Det tok jo opp på ganske stor plass. Men kunne det være at det var noe i forbindelse med det Coco-filmen til Pixar? Ja, det skrev jeg, for det var veldig estetisk likt hvordan det var i den filmen. Og den filmen var veldig bra. Det er dritbra. Dritbra, og jeg har sett den to ganger nå. Fikk du bare vise den på lærerheter? Ja. Fint budskap også. Det var greit som faen, ja, den filmen. Ja. Da...

Det er ikke så ofte jeg griner med, akkurat helt på slutten. Akkurat da bildet av bestemor kommer. Da må jeg gjemme meg litt bort. Men den anbefaler jeg å se med barna. Og så slo det meg, nå er det ikke så veldig lenge til Harbin, kanskje vi skulle, unger har lyst til å sminke seg som andre gutter og ta på seg røde hettekenser og sånn, så vi skal gjøre det. Og så slo det meg at

- Ja, det er fint. Det som er temaet i den filmen, veldig digresjon også, men jeg vet ikke om man tror på det i Mexico, men at de døde lever i en slags åndeverden. - Parallelverden. - Parallelverden, hvor de får lov til å leve så lenge familien husker dem, så lenge de har et bilde av dem hjemme. Og en gang i året må man på en måte oppfriske det minnet.

og sette opp bilder av de døde, og hvis man dropper og gjør det, så er de på en måte ordentlig døde. Da pulviserer de dødesverden. Det er utrolig hvordan Pixar greier å gjøre det der til. Det der synes jeg var et steg videre fra mange, det har gått litt på tomme gang kanskje med noen filmer og sånt, i forhold til storhetstiden med den KK-filmen.

Hvordan det greier å pakke inn døden inn i en barnefilm som også på en måte voksne mennesker finner en dyp, dyp mening med, og blir sånn fascinert av bare sånn, ja, hva er det der? Det er helt nydelig. Ja, og det kan ha mye tanker om. Det er sånn der, jeg husker jeg var så imponert av Jan Ove Tuve var her og snakket om

Dette med nyateisme, og jeg har også hatt den tankegangen med en gang det er noe åndelig, så vitser jeg bort det, flirer av det. Det er jo på en måte i seg selv, det er jo ikke det at jeg tror at det finnes en åndeverden hvor de døde lever der og går rundt. Det er ikke det at man boksaveltalt tror på

at min tippoldefar går rundt her som en spøkelse. Men det er jo uansett en fin tradisjon, og det er jo en kjempefin innfallsvinkel om å huske historien sin. Det å ha en sånn... Altså det er jo basicallig Halloween-feiring. Vi kaster bare godt til litt unger, det er liksom Halloween. Men det kan jo være en fin...

greie å snakke om sine døde slektinger i forbindelse med Halloween. Så det skal vi prøve å videreføre. Litt enn i Coco's Ons. Skal du det? Skal du gjøre det med... For det har ikke jeg tenkt på, men jeg likte jo det sånn umiddelbart som en før-godtrikssankring av byen din. Nå skal vi se på bilder av litt døde slektinger her. Ja, men hvertfall...

I hverdagen er det dessverre litt så fortort å glemme. Det er trist hvis man glemmer sine besteforeldre og oldeforeldre. De har mye interessante historier. Så det har på en måte vært litt sånn... Skal faen meg prøve det også? Ja, gjør det. Ja, men helt seriøst. Sånn finner jeg i hvert fall ikke noen sakral seremoni at man skal inn i et eget rom med masse lyd, at du føler deg død og omgir deg. Men en eller annen på en måte sånn...

vår måte å gjøre det på. Det likte jeg litt. Nå blir det veldig avskjønt. Jeg skal prøve å komme tilbake til museet etterpå. Det er jo digresjon og spåterkress. Men i sommer har det hatt en eller annen grunn. Det var faktisk sønnen min som var pådriver for det. Begynte å spørre om gamle slektinger. Så satt det i gang en slektsforskningsprosjekt. Hva gjorde det? Om gamle her?

- Åtte år. - Yes! - Så kjempekult. Og han som dro meg litt i gang med det. Og du har jo nettserier nå, hvor du, hvis du er litt heldig og husker navnet på en tippolde far eller mor, så er det, hvis du går noen generasjoner opp, så har du plutselig veldig mange etterkommere. Og veldig fort gjort at en av de andre har gjort mye arbeid for å grave i slekten.

Så hvis du bare fyller inn noen navn på noen nettsider, det er et par sånne der MyHeritage og FamilySearch og sånn. Og Genie er også en greie, tror jeg. Ja. Slosøsteren min har gjort mye sånn på Genie, og det kommer opp i mailen min hele tiden. Det er fint også, det er sånn bursdagreminder også. Du får litt sånn dobbeltopp der. Men plutselig så åpner det seg opp et enormt slektsted oppover, så finner du ut veldig mye. Så nå i sommer, og jeg og ungene har kjørt litt rundt og

Du ser hvor folk bodde liksom. Det kan være sånne gamle hytter du har, steder du har kanskje kjørt forbi hundre ganger, plutselig oppdager du at her bodde

tipp, tipp, tipp, ogldefaren din på tidlig 1800-tall. Jævlig kult å bare gå rundt og se sånne steder. Så du gjorde en ekskursjonsrunde til det? Slektningsaffarer nesten? Det er jo dødt kult. Ja, det var skikkelig kult. Det gjorde det litt enkelt for meg. På farslektet har jo i sikkert 10-15 generasjoner alle bare gått og hogd tømmer mellom elverum og trussel i skjevene. Så...

Det er litt rart å tenke på hvor lite de har flyttet seg rundt. Men det var jo litt overlapp med en fjern. Jeg så hørte på Tor gå til oss i en trysil-

Han hadde jo skrevet en bok om skihistorien i Trysil. Der han nevnte jo en litt sånn fjernslektning av meg, han Jermund Muruåsen. Det var han som var kjent for å ha så bra kropp at de hadde studert han under universitetet. Så det, ja. Hva høy var han? Nei, det husker jeg ikke. Alle de personene som var sånn robuste, sånne tømmerhogger og sånne langrenstyper,

De var ofte litt tette og kompakte. Det er ikke de der høye, sånn som deg og meg, nå er du mye høyere enn meg, med sånn 1-6 år på. De har bare ryggproblemer og driver med noen andre greier. Jeg skal ikke påstå at jeg har fått modellkroppen til tømmerogeren der, men i hvert fall alle som bodde inne i skjeven der drev jo med tømmeroging. Skogen var jo knadd full av folk på den tiden. Nå bor jo ingen der. Men han...

Og så er det så mye morsomme historier hvis du bare googler inn sånne. Hvis du googler navn til folk så får du opp gamle bygdebøker. Jeg tror det var hans bestefar eller noe sånt som hadde kommet fra Sverige. Han og foreldre hans hadde ti unger som hadde gått fra Sverige, fra Østkisten Sverige, som skulle flytte over til Norge.

Og når de passerte borti Slettås i Vestre Trysil, så hadde de overnatta, så de spørte om husbålen der de overnatta skulle passe en av unge, et par dager. Så kom du aldri tilbake da. Så de dumpet han med en av kidene der. Da fant du aldri en foreldre av tiden. Men det var han som startet det, det første Muru Åsen-navnet der. Pelle Muru Åsen.

Så jobbet flittig der og bygde opp et småbruk langt inn i skaven der. Han fikk masse unger igjen, så en av mine, han som da var min stamfar videre derfra, han ble også litt kjendis fordi han, kanskje han hadde nok det der modellkroppen, for han ble utvist fra Sverige fordi han hadde

kun fordi han hadde fått barn med sju forskjellige damer. Så til slutt hadde politiet... Jeg hadde fått barn med sju forskjellige damer, og det...

Før NAV skapet det et helvete for grenene rundt omkring der. Så han hadde blitt utvist fra Sverige bare på grunn av det. Politiet hadde fått tak i ham og bare skippet han over i Norge igjen. Casanova-overføring. Casanova-paragrafen. Og så er det et lite mysterie. Ingen vet helt hva som skjedde, for et par år etter at han ble skippet over i Norge igjen,

Det var noe som fant han død på en grusvei en vinternatt. Så om han frøste i her, eller om han ble slått i her, er det drept. Det er et sånn lite mysterie. Men kanskje det var noe sjalossidramme han hadde fortsatt her i drysildraktene. Det er en sånn bondsk jordnær versjon av Gata Christi-materialet der. Ja.

Hvem av døtrene gjorde det? Eller hvem av sønnene? Eller hvem av de eksskjærestene? Det der var jo litt spennende. Det er jo sykt mange som har tatt kontakt med meg som akkurat sier det du sier, ikke med de juicy historiene der, men som har hørt på Tor godt å snakke om bygden i Norge og

forskjellige bygder og alle de navnene som man kan på Rams og slektingene deres igjennom, så er det jævlig mange som bare, ja, jeg hadde en i familien min som var god venn med han, eller som kjente han, eller han er faktisk onkeren, eller tremenningen til pappa. Det er sykt mange forgreninger av folk som hører sine egne slektinger som blir namedroppet i de episodene med Torgottas, hvor vi går gjennom stort sett hele bygdenorgen fra sør til nord, i forskjellige settinger. Ja.

Ja, han er en utrolig fin fyr. Jeg så han hadde en event med noen som kom på puben og skravlet med Tor Gåthås her i Brummedalen. Jeg hadde lyst til å dra ham, så fastet det ikke. Jeg må få med meg neste mulighet.

Jeg håper folk har fått, det er jo podcastene, folk har jo fått øye opp for han gjennom Kristoffer Skau og alt det greiene der, men at hvis du kjøper bøkene hans og sjekker ut, de man selvfølgelig synes er relevante, det er jo to kulestøtere fra Finnmark, det kommer kanskje litt bak leksa hvis du, i forhold til mange av de andre bøkene, med de loffebøkene og utfordringen til New York og sånt, det er jo dritspennende, de skal jo lage film av denne Magnus Wolff Larsen også.

Så den ørken sur har han jo vært å snakke om her, og det er masse til verdensomspennende ting, til helt lokale ting, til utedasser og alt mulig.

Hvis du ikke har hørt det 24 timer, Tor Gotthos den nå. Gotthos, er det? Gotthos. Faen. 24 timer, Tor Gotthos, så må du bare sjekke ut det. Sjekk ut bøkene hans, eller bare sjekk han ut generelt. Men ok, det var en digresjon fra Halloweenfeiring i Meksiko? Det var en digresjon fra Nettavisen og Kulturhistorisk museum.

Men ok, jeg brukte det som eksempel. Nå har vi akkurat sagt hvor fin tradisjonen det var, så det var kanskje ikke det aller verste de hadde på museet der. I og med at vi sitter og snakker en halv time om det, så var det kanskje en ikke så verst reminder. Nei, ok, men det var...

Premisset her var jo at de ikke hadde plass til den flotteste 700 år gamle norske kulturskatten, som også sa litt om nedgangen til Norge som nasjon, i og med at det var skatten til den siste norske kongen på 500 år, cirka. Men så etter å ha sett på dere, det var noen masse, masse, masse sånne der perlekjeder fra Sudan og...

Ikke gamle ting liksom. Der vi har gjort masse bistandsarbeid, så har vi tatt masse ting hjem. Jeg håper det virkelig er souvenirer. Så det er masse appropriert, masse gjenstande fra Sudan og liksom...

- Terje Tvett har gjort forarbeidet med bistandsarbeidet. - Ja, og den har jeg også hørt på, den episoden er veldig nyttig. Jeg har også vært litt interessert i bistandene. - Kan jeg bare kjapt, jeg må bare nevne at vi holder på med en liten serie, Terje Tvett, som kommer kanskje før nyttår, eller etter nyttår, jeg er litt usikker, hvor vi da gjør en større serie rundt bistand

Norske selvbilder og forfatterskapene. Det blir dritspennende. Det blir en sju-episoders serie. Liten breaking news der. Ja, veldig bra.

- Hvor var vi? - Så gikk jeg opp trappa til 4. etasje på Kulturhistorisk museum, og da ble det interessant, for da var det sånn, det første jeg så, det var sånn lys, lys, hva heter det for noe? Lyst opp på veggen da. - Lysshow. - Lysshow. "We are making queer history at the historical museum." Så da fikk jeg litt følelse av at de som hadde lagd det, de hadde vært sånn "Wow, vi får lov til å gjøre det her." Litt sånn "Nå får barnet leke seg litt da."

Det var en egen notasje om queer history, hvor det var en film om noen lesbiske inuitter, som jeg tok med inn i overskriften i teksten min. Det var et ektepar fra Kanada. Fruen hadde veldig lyst på å ha trekant med en annen dame i landsbyen.

Juicy. Ja, han ble snakket inn i det, han karen. Men han fikk litt kalde føtter da de damene begynte å kle av seg, så da satt han der påkledd litt sånn

hva heter det, lutrygget han satt der som en gru Ross i Friends når lesbiske kone hans herve over hun andre dama susen, var det ikke det? nei, så de damene fant hverandre og han satt der og var skuffet da, men så erklærte han til slutt at det viktigste er at du har det bra Vivi, så var det happy ending de damene danset litt på slutten han var en stor mann da, han slapp henne fri

Så det var han som egentlig var hovedpersonen her? Det hørtes jo på en måte som var hans dramaturgi, det her. Så kommer han til en realisering til slutt. I dramaturgiens navn er det en realisasjon på slutten, og det er sånn, ok, jeg må slippe kona meg fri, hun er lesbisk. Jeg må gå og finne meg noe annet. Noe ny, noe vitt. Så det er ikke det at det er noe dårlig... Det høres ut som en bra kortfilm. Det høres ut som en malplassert ut på et museum, men...

sikkert en bra historie å dramatisere eller vise frem i en eller annen riktig setting, men kulturhistorisk museum, jeg vet ikke helt. Hvis det er snakk om kongshorn og post-vikingtid og

- Litt sånn kummeldelt den etasjen der. - De hadde sikkert fint budskap, og de hadde sikkert hatt problemer med manglende toleranse der altså. Men det var jo tydeligvis noe som nå nettet, det var jo en helt ny film,

Det er jo ikke noe særlig tilbakeblikk på historien, hvis du viser en film fra tre år tilbake, fra Kanada liksom. Ja, det burde jo vært fra Grønland i Iglo. Det hørtes ikke, den lokasjonen likte jeg ikke. Det går ikke med fordommene mine. Jeg vil ha Iglo og Grønland. Masse is, snø. Ja, du får sende det forslaget til neste utstilling. Jeg er skuffet allerede. Men nå har du i hvert fall tatt bort...

Jeg så at du skulle ta bort denne utstillingen nå. Det var det siste jeg skrev i artiklet. Kanskje det nå blir plass til konsumentene? Jeg sier ikke det. Men det var det ikke, for de skulle ha fotoustilling fra Mogadishu. Ja, selvfølgelig. Det var planlagt en god stund. Historien til Mogadishu. Så hvis du drar litt nå, så er det nok den som står fremme. Er det full Black Ockdown-temaparket? Den har blitt satt opp etter at jeg var der, så jeg har ikke fått sett akkurat hvordan...

Hvilken vinkling det har der. Men også litt vanskelig å se det inne i kulturhistorisk museum for vår del. Det er jo bare å dra inn skyttset. Hvis det er tilfelle, så ville jeg tenkt at da ville jeg ha Michael Bay inn. Kanskje når han simmer på anlegget og sånt. Virkelig bare få bygd rundt, hvis det er den der settingen der de tenker på. Men det er kanskje ikke så mye av det. Nei, jeg har ikke gjort så veldig stor innsats for å prøve det.

Jeg er i sånn skikkelig kreative humør her. Jeg er så veldig i avfasen, bare kommer med masse gode ideer. Jeg er sånn i en post-it-modus. Når det er sånn workshop, så må du bare komme med ideer, få det opp på veggen. Fy faen, jeg hater det greiene her for øvrigt. Men ja, det var jo synd det, at det ikke plastet Kongsordene nå heller. Nei, så du tror denne har lagt død, denne debatten der da? Det er litt synd, men det er jo et sånn veldig rart paradoks da. Men her har du en sånn

hvor du på egen hånd drar inn folk som ikke er statsansatte for deg. Thor Gåtos, Asle Tøye, som da skaper en sånn voldsom interesse for kulturhistorie, hva er sin vinkling da? Thor Gåtos med det veldig jordnære og skigående og tømmer

da, ute do? Ja, han er veldig, hva heter det, sånn objektiv, og folkeminne gransker, han tar veldig lite stilling til ting, og ytter jo ikke noe selv, mens Toye gjør jo veldig mye personlige reiser, og personlige skildringer, og

har en konservativ inngang på mye av det. Det er jo litt artig, jeg har ikke tenkt over det faktisk, at det er jo sikkert du får kanskje mer kulturhistorie, nesten å høre på podcaster enn å dra på museum. Ja, absolutt. Her er det jo, så staten betaler jo folk for å gjøre den jobben som dere har gjort her, men de gjør jo, altså de har jo et museum, men det koster 200 mil i år å drive et kulturhistorisk museum, og så på en måte samtidig motarbeider de

å fortelle de historiene der, som de så lett kunne gjøre. Og jeg så så mange i kommentarfeltet som lærere og foreldre som sa at ja, men hvis de hadde laget en ny utstilling om vår historie, så hadde det vært kjempefint å ta med skoleklasser hit og sånn. Ja, ja, ja. Vi skal jo si sånn at Asle Tøye, han sonderte vel også terrenget mellom, i hvert fall fra dansk hold, om det var på en måte mulig å gjøre noe her. Ja.

Og de sa at danskene var jo så helt åpne til å få til et eller annet, om det var på permanent utlån eller whatever, på det rent formelle. Det var jo egentlig en sånn volleyball lagt opp til smash. Kunne bare tatt den rett hjem, og man kunne nesten tatt kredit og æren for det også. Altså selv pakket, men det er kanskje noe så banalt i det at...

at det ikke nødvendigvis er så politisk som vi tror. Jeg mistenker ofte at statlige avgjørelser og beslutninger er veldig på default nei ofte. For å spare tid og stress og arbeid, og slippe å gjøre ting som er sånn uplanlagt, og du må kaste deg rundt og bruke veldig mye av din egen arbeidstid og tankeenergi på å

og få det til å funke, så har du default. Nei, det er en veldig statlig greie at du skal veldig mye til for å snu det rundt, selv om på en måte også må det være din egen idé. Jeg tror også det er litt sånn at du må ha noe eierskap til ideen at du ikke bare har blitt servert noe og tar det inn at det må...

Når du har en rolle til å kuratere og bestemme og avgjøre, at du bare tar noe som er nesten ferdig komponert, føles feil i din spennende rolle. Det kan hende det er det. Så tipper jeg nok at han, hva heter han, Glørstad, som var sjef på museet der, da han hørte at Asle Torje var forkjempet for det, så tipper jeg nok han fikk en veldig

en sånn aversjon når han får et følelse at her er det et sånt konservativt narrativ da, det er det Kongsordene, at her er det en ting som er viktig for Norge som nasjon. Jeg tror nok han følte på det at han likte nok ikke den narrativet der, med at

Nå skal vi ikke snakke om folks motiver. Nå gjør vi det vi ikke skulle gjøre, men vi kan jo anta at det er jo ikke noe gøy å gå og spise lunsj med sine, skal vi si, jevnbrydige kollegaer ved en viten måte. Du har liksom handshaker med Asle Tøye. Kanskje det er sånn, du som fikk inn det kongstolen med Asle Tøye, det er ledig bord her borte. Ja.

Jeg tror ikke det er det at han er lat og ikke har lyst til å gjøre ting, jeg så han også, det var jo lanseringen av et prosjekt nå i august, hvor de hadde laget et

En kjempestor ropert som står utenfor Kulturhistorisk museum. Kjempestor ropert, og inni den kan du rope klimabrølet ditt. Ja, er det ikke sant? Men kan man brøle hva man vil inn i der? Hold på å si det. Men det er en politisk ropert? Det er for klima. Det er designert til klimabrølet. Wow. Tenk om du har lyst til å brøle om noe annet da. Jeg vet ikke hvordan du skal håndtere det. Nei.

Misbruket, det er hornet, eller det er blitt misbrukt til feil type brøl. Du får kjøre noen talegjenskjening og algoritmer gjennom det som skrur av høytaleren, kanskje? Noe sier meg at

noen barn av de som har utført et klimabrøll kommer til å få litt spenninger i magen av å se foreldren sin eller slektingen sin har vært med å lage klimabrøll for 20 år siden. Jeg tror det ender opp i en videokavalkade hvor man får selvgivet en person og så får du se klimabrøllet midt inne der og alle vet ikke om de skal le litt eller bare helt stille.

Det er veldig rart. Ja, det er jo... Hva var det det kom fra? Det var vel noe med at Sylvie Listhøy snakket om noe som et hylekor. Var det ikke det som startet hele greia? At snakket om klima er et hylekor. Enda verre. Og da måtte jo av prinsipp...

det er jo litt sånn TDS, Trump, hva heter det der, syndrom, det er jo litt sånn Sylvie. Hvis Sylvie gjør noe, da må du gjøre det motsatte. Så da skulle de eie den hylekoresaken, og bare stå og skrike. Det var jo også noe, flere nyhetsinnslag, det var jo 50 stykker som var samlet utenfor kontoret til Sylvie, bare for å skrike. Sånn.

Det er bra at man ser på Sylvie Lister som en slags ikke-autistisk utgave av Trump i norsk sammenheng. Det er litt spennende, for jeg tror jo FRP kommer til å ha gått av den tilbakegangen og trekke seg tilbake og ikke være så i det. Jeg tror Lister kommer til å lage et FRP-prosjekt som blir å regne med ved neste stortingsvalg. Jeg tror den fireårsperioden kommer til å...

Kommer til å... At vi finner på en måte en ny... Jeg tror folk blir så jævlig lei. Det er jo helt åpenbart at folk blir drittlei, meg inkludert. Jeg gjorde det som jeg har alldeles noen. Jeg stemte blankt. Jeg hadde sannsynligvis tenkt å stemme høyere, men gjorde ikke det. Jeg stemte blankt, og...

Det er jo basert på flykten fra FRP og Høyre over til spesielt SP og alt mulig sånt som både er taktiske ting og som jeg tror ligger i en gedigen skuffelse i siste års regjeringsparti. Den lille dumpa det er nede nå tror jeg kanskje kan gjøre en veldig god start for Listhavet. Det vil jeg gjette meg frem til.

Ja, jeg er så dårlig til å spå og sånne ting. Men det er jo veldig fort gjort. Antok jeg nå, eller? Faen. Gjorde du en antakelse? Jeg gjorde det. Det var jo, de dro jo med seg mye folk over til demokraterne, men når det først har... Ja, det er litt trist. Det var jo, hadde ikke du han lederen der? Han Uggeland. Uggeland. Ja. Det er jo fort gjort å miste litt måte da, når det har gått på, de har stått på noe jævlig. Hvor mange av de der folkene som er der, er det som har sånn demokratprofiler av...

ramme på Facebook, liksom, og så får du ikke til det, kommer du ikke inn. Klarer du å liksom, klarer du å gunne på like mye om fire år til, og kanskje få 1%? Det kan jo hende FRP tar litt av det temaet der tilbake, og det er jo en sånn vanskelig søveflokk å gjette, FRP'erne. Det sklyer jo ut. Det er både Høyre og FRP, du føler at det er en slags splid, og det er mange partier også, at det er sånn, mange partier som trekker i hver retning, føles det ut som.

Jeg får mitt inntrykk av det. Og det som på tillegg på konservativ siden, jeg vet ikke om det også gjelder på Venstre, men kanskje spesielt konservativ, at du har demokratiet hvor det blør noen FRP-stemmer ut i den retningen, så har du jo KrF som blør til partiet De Kristne. Er det det det heter? Ja. Ja.

- De, KRF blir begge retninger. Partiet De Kristne er de litt mer konservative kristne som på en måte synes at statskirka har blitt venstervridd antagelig og heller vil ha mer tradisjonelle kristne verdier.

- Som på en måte er mer konservativ enn KrF, men så hadde jo KrF også den splitten hvor Hareide mente at de skulle støtte Arbeiderpartiet SV. Da han Ropstad vant den kampen, så var det en gjeng som forsvant til partiets sentrum. De har mistet folk i begge retninger. Så er det demografisk i greiene med at de kanskje

Mye eldre velger da, som etter hvert dør ut, og så vet jeg ikke om de klarer å rekruttere nytt på noen måte. Det er jo i mine øyne et konservativt vakuum, up for grabs, føler jeg. Men kanskje det bare er meg da, som på en måte er all over the place konservativ-liberal tanken. Jeg ser ingen partier jeg greier å stemme på akkurat nå.

- Nei, det vil jeg tro ja. Men det har jeg tenkt i alle år. Er det ikke ett parti som skal prøve å kjøre ideen om at kanskje vi skal prøve å begrense veksten i staten for eksempel? Norge er suverent øverst av land i verden hvor staten har høyest andel av BNP. Er det ingen som har noen motforestilling mot det?

FRP har jo på en måte det i partiprogrammet sitt hvertfall. Men så ser du hvilke saker er det de har kjempet for når de skal forhandle med regjeringen. De bruker jo sin handlekraft for å kjempe for de tingene de vil bruke mer på. Når de har sittet og forhandlet, så har FRP sitt kort vært å bruke mer penger på veier.

Så det er kanskje ikke det dummeste pengebruken vi har, men det er de måten de er prioritert å forhandle på. Det er masse andre ting de heller ville brukt mindre penger på, men det blir på en måte ikke en del, det blir ikke det de satser på å forhandle om. Så

Så de har heller ikke antakelig bitratt til å bremse pengebruken også, eller? Ingen har vel gjort det. De har vært i maktposisjon, eller som kan sies. Det vil jo overraske meg hvis det er nyregjeringen også

Jeg plutselig skulle sette bremsen på, men hvem vet da. Jeg vil jo ikke gjette meg frem til det, men det hadde jo vært en hyggelig overraskelse. Ja, det blir en overraskelse. Jeg har en som kimer til litt håp da. Har ikke du en nettstak som skal ut som du skriver om det her? Ja, jeg har ikke skrivet den ferdig, jeg har ikke jobbet helt ferdig med det, men jeg tror en av de neste nettavisen tekstene blir...

en slags spådom, og nå vet vi jo fortsatt ikke helt hvordan regjeringen blir. I dag er det 1. oktober, og det siste vi vet nå er at SV antagelig ikke blir regjering. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sitter oppe i Hurdal og forhandler. Det kan kanskje endre seg når noen sitter og hører på deg. Men jeg tenkte jeg skulle se over de tre partienes alternative statsbudsjett for å få en slags...

og hvordan regjeringen blir. Så det tror jeg blir en av de neste tekstene fra nettavisen her. Og jeg er ikke helt ferdig med det arbeidet, men det kan jo oppsummere veldig fort. Det er godt mulig at faktisk den nettsaken er ute når denne episoden blir publisert. Det kan jo sies. Så hvis det er tilfelle, så let etter den i episodenbeskrivelsen.

Så jeg gikk gjennom post for post, og måten de lager de alternative statsbudsjettene sine på, det er jo at de tar utgangspunkt i det ordentlige statsbudsjettet, for det er jo jævlig mye jobb å si hva du ønsker å bruke penger på, absolutt alt. Antakelig er det noen i finansdepartementet som lager selve statsbudsjettet, noen byråkrater der, ikke nødvendigvis politikerne, så de skruer litt opp og ned på hva de ønsker da.

Men de andre partiene pleier å typisk lage et budsjett hvor de sier hva vil jeg bruke mer på og hva vil jeg bruke mindre på. Så du skriver om avvike fra regjeringens budsjett. Så da synes jeg det var litt interessant å se hvor mange ting er det forskjellige partiene vil bruke mer på, hvor mange ting er det de vil bruke mindre på. Så jeg startet med Arbeiderpartiet da, på en måte er det mest relevante.

Nå husker jeg ikke akkurat hvor mange ting de ville bruke mer på. Jeg tror det var rundt 300 forslag som de ville bruke mer på. Vi har jo gitt mange konkrete forslag de ville bruke mindre på. En? En?

- Jeg fant to. - To? Ja, var det det? - Det er litt flere linner enn det, men det blir ofte sånn: "Vi bruker mindre på dette fordi du heller vil at kommunen skal gjøre det, eller vil du flytte?" Det tiller jeg ikke inn. Du bare vil flytte noe fra ATB. Men en rent kutt, det er da de to tingene jeg fant. Det er at de irriterer seg litt over private barnehager. Gjør det veldig bra.

På sånne brukerundersøkelser. For nå er det sånn at en privat barnehage får like mye tilskudd som en offentlig barnehage. Og så skårer de private litt bedre på sånne brukerundersøkelser, foreldreundersøkelser. Selv om de eierne ofte drar ut noe jævlig mye utbytte, som er jo litt sånn mysterium når det... Ikke mysterium for meg, men i hvert fall mysterium når du...

Kanskje på venstre siden. Nå skal man forsøke å si noe om folks intensjoner, men et arbeiderparti ønsker å kutte 2,5% i tilskuddet til de private. At private barnehager skal få litt mindre enn de offentlige. Så det er kanskje en metode for å prøve å svekke de i forhold til offentlige barnehager. Men det sparer de noen millioner kroner på.

Det var den ene tingen du fant. - Jeg er ganske sikker på at da blir det akkurat litt mindre vikar når det er sykdom i den private barnehagen, og du kommer til å stille litt mer opp på dugnad der. Jeg stiller forhøyende aldri opp på dugnad i private barnehager. Det er et prinsipp. Så lenge barnehagen er bra, og det går rundt, og profitten ikke er helt uten sidestykke, det er et insentiv der for å drive bra barnehager, hva faen?

Ja, når det uansett ikke koster mer enn det offentlige barnehagen. Jeg husker ikke om jeg sa det sist her i påsken, vi bodde på Ensjø før, skulle prøve å få sønnen min over i barnehagen der, og jeg synes det var så funnig, for det var to barnehager som lå vegg i vegg på kampen. Det ene var privat, andre offentlig, og

De to lå også vegg i vegg med Kampen skole, som er en valgkrets. Og så kan du gå og se hva folk stemmer der. Og det var sånn 80% stemmer jo på partier som vil forby eller kraftig motarbeide private barnehager. Samtidig var det folk i nabolaget helt desperate etter å få unga sine inn i den private barnehagen liksom.

Det var jo helt umulig. Selv om du hadde søsken der, så kom du liksom ikke inn. Her er det en sånn dissonans som...

Er det ikke flere som tenkte over det? Jeg kan ikke tenke meg at det kun var høyere FRP-foreldre som puslet ungene sine inn i barnehagene. Jeg har alltid tenkt det samme, mye sånn kulturpersoner etter jeg kjenner, som er veldig på SV og til og med over på Rødt, men som helst skal bo på Vestkanten. Gjerne fra Frogner til Bislett. Det er der det trives best, men det er gøyst. Kulturgreiene skjer på andre siden av Elba, men det er et skitspill å bo der. Ja.

Men den andre tingen da, den andre tingen som Arbeiderpartiet, tenk hvor stort apparat Arbeiderpartiet er, hvor mange som jobber der. De burde jo klare å, hvor mange som tenker om staten og statsprosjektet. Vi klarte å finne to ting da, en var barnehagen, det andre var å kutte de 1,8 millionene som HRS får, Human Rights Service, men hun er hege stor jo. Ikke sant, ja. Ja, 1,8 millioner, det er jo ut fra statsprosjektet er jo

Enorm symbol. 1500 milliarder. Det har vel ingenting med pengene å gjøre, men det handler alt om...

Ja, det er jo en sånn symbolsak. Men nå klarte Høyre å komme med dem i forkjøpet da. Ja, helt komisk. Det er sånn at det skynder seg. Ja, det tok vi. Så da halverte de antall kursforslag som Arbeiderpartiet hadde siste stedet. Ja, det der var helt komisk. Og timingen på det var jo også helt komisk etter valget. Ja, jeg ser for meg den jobben akkurat

akkurat rundt folket der. Det er litt som å rydde ambassadene i Kabul akkurat når Taliban kommer, på en måte. Prøver å dra ut det du trenger å ta ut, og sikre ryktet ditt til etterkant. Så da skulle de få æren for det. Da tror jeg også, la deg merke hvor plutselig fort det var trygt å åpne opp for

Den smittegreiene på byen i Oslo. Plutselig var det litt faglig trygt å gjøre hva du ville. Det var akkurat før Bent Høie mistet regjeringsplassen der. Så det...

Det kan være en svak mistanke om det kanskje var litt deilig å ta æren for det, heller om det får en backlash senere, så blir det noen av neste regjering som må innføre reglene. Jeg snakker litt med George Gooding på Messengeren innimellom, og han mistenker at, og det skal vi sikkert snakke mer om senere med han og

Det er så annerledes at vaksineffekten er dalende etter et visst antall måneder, og at det spår at det kommer nye smittebølger og fullpåkken, fordi vaksineringsgraden er høy, men at vaksineffekten bare daler og daler, og viruset kommer til å få en ny revival nå på høsten eller på våren. Så det er litt løst igjenfortalt der, men jeg tror ikke det kapittelet der er helt over enda.

- Nei, jeg kan ikke så mye. Jeg må ikke si noe feil. - Ja, det er sånn. Du må virkelig ikke si noe feil når det kommer til vaksiner og sånt også.

Det var jo med den der, hva var det jeg skulle si, hva var det vi snakket om før det? Det var HRS. Det var jo min gjennomgang av Alternative statsbudsjett. Hadde du noe mer på HRS, eller skal vi gå over til neste? Nei, vi kan gå på neste. Det eneste jeg tenkte, at Reset og Steigan, apropos, de er vel uten noe som helst støtte, jeg tror de er. Og så tenker jeg,

Jeg tenker litt sånn i mitt stille sin at i det du er avhengig av den støtten, så er du litt ulv og litt bikke. For vår favoritt forutmann Taleb, som et sånt nettsted, hvis du er avhengig av den der støtten for å holde driften i gang, så er du litt sånn...

Ja, du er ikke så robust da. Så det er jo, jeg tror det skal være fullt mulig at de ikke skal kunne finansiere dette her gjennom sine lesere, hvis de har så mange lesere og så mye støtte. Så må de kunne greie å holde seg over vannet, tenker jeg. Og det tror jeg er ekstremt sunt, å ha den der stresseren, nå blir jeg helt halvhubør her, men å ha den der stresseren at de må skaffe sine egne inntekter. Så jeg tror de bare gjør det enda mer robust hvis de faktisk greier å komme over den

Og det har jeg fått litt kritikk for at det har hårda cash litt i påventet av at jeg mister statsstøttene av 3. Så da hadde jeg 5-6 mil på kontoet

og egentlig finansierte driften bare ut av frivillig støtte fra før. Så de der 1,8 millioner du fikk, det var egentlig bare å putte på toppen av sparekontoen. - Men etterpå da, vet du hva jeg ville sagt, da ville jeg bare talt de pengene tilbake igjen. Altså for en symboleffekt, det ville vært for HRS da, bare sånn, nå har vi nådd målet.

Vi sender statsene tilbake igjen. Vi har ikke bruk for det. Hva faen, det er et statement da. Det er et jævlig bra statement å si at vi står på egne bein. Vi er ikke avhengig av det. Men det var jeg tenkte, apropos i sted, nå blir det litt råttet frem tilbake, men det var den gjenåpningen. Det var det jeg skulle si i stedet.

Men jeg synes det var så pussy at vi hadde et tidspunkt, lørdag klokka fire var det gjennåpning. Både at det var sånn markering, det var klemming, Raimon var på gråtene. Jeg synes det der teateret der var fullstendig galskap. På fredag så har vi lokta en sånn delvis nedstengt by.

Og på lørdag er det bare fullpupping. Det er bare så få år det går. Klokka fire skal det skje. Klokka to må du gå med maske og holde avstand. Klokka fire er det greit. Kan ikke vi bare si fra med nå, så åpner vi. Jeg vet ikke om jeg synes det var merkelig, men det ga jo resonans hos det urbane folket, som virkelig bare kjørte en etterlikk for skinka 17. mai.

Ja, det var nesten som mai-dagen i 45'ene på Ujungstorget med utesteder og sånn der. Alle fødelsedurer gjør det klare i juni neste år. Da blir det mye lausonger altså. Ja, artiklet Apotek 1 hadde ekstrem salg av... Angrepiller? Angrepiller, ja. Hadde det det? Ja, det var sånn 3-4 ganger vanlig omsetning på den...

første dagen etter den her. Det var godt å høre at de har kost seg. De som kan tillate seg å kose. Min helg var ganske vanlig, så det var lenge siden jeg ble ute på byen. Vi har grangrepiller hos deg, mann. Det er lenge siden jeg kjørte sammen.

Ok, ja, men det var jo... Ja, la oss hoppe videre. Da var mine digresjoner høyt opplest. Men ja, i hvert fall min gjennomgang av Arbeiderpartiets statsprosjekt, det var ganske en tilt da, hvor du hadde, husk ikke, la oss si at du hadde 300 forslag av ting hvor de mente regjeringen hadde brukt alt for lite penger.

Og så da de to, som symbolsakene, hvor du skulle spare. Det burde vært en handlingsregel der. Det burde vært like mange punkter på begge sider av den streken. Ja, absolutt. Sånn er det. Og det var egentlig poenget mitt i min første nettavisende artikkel, om at det er en psykologisk mekanisme hos folk, at vi skal alltid løse problemer med å legge på ting,

aldri ta bort ting. For eksempel når du skal møblere stua di, så skjønner du at du ikke kan kjøpe sofa uten å hive ut den forrige. Så i vårt dagligliv skjønner vi det her. Men da de våre smarteste menn på toppen av samfunnet, menn og kvinner på politiket, skal gjøre jobben for samfunnet, det skjønner vi ikke. De har mistet den der

om at hvis du skal putte noe inn, så burde du helst ta noe ut på forhånd. Hva heter det i en reality-serie hvor ungene får kontroll over privatekonomin til familien? Det er jo et veldig bra eksempel da. Ja, jeg husker ikke. Jeg tror jeg bare så vidt så på en episode. Men det er jo faktisk ganske bra for unge også, bare for å se at det er penger inn i usoldningen, penger ut. Og hvordan ungene prioriterer som nesten politikere, bare at politikerne har jo ikke...

De ungene brukte opp all penger på digg på butikken og morro, og så kom de viktigste tingene som de hadde glemt. Da kjenner de på kroppen at de har ansvaret. Nå rakk de middager her og utflukter der. Det ansvaret slipper politikere som i stor grad til å stå til rett for. Ja, det er jo den ene...

Du har ikke den der naturloven, du har ikke den begrensningen, for du kan alltid enten øke skattene, låne penger, tappe alle fondene, så man lever i en verden uten tyngdekraft som drar deg ned på gården. Så er du politiker i en begrenset periode før du melder avgang til PR-byrå? Ja, ja. Ja, der ...

Der kunne jeg tatt en ny digresjon til min siste artikkel, men jeg må ikke spille meg alt for mye. La oss gå over på neste parti. Jeg tenkte det var interessant å se hva Senterpartiet hadde foreslått. Jeg føler Senterpartiet har fått et litt mer jordnært image. Kanskje noe du forventer at de klarer å ta litt mer ansvar for sånne ting. Konservativ pengebruk.

Men de hadde satt opp en oversikt for hvert departement. Arbeidsdepartementet, kulturdepartementet. Hva tror du Senterpartiet vil gjøre med kulturdepartementet? En bonde oppe i Snåsa, hva synes han om kulturrådet? Senterpartiet ville bruke mer penger på alt. De skal bruke mer speseffekt, de skal bruke mer penger

For eksempel på ordningen fri scenekunst, akkurat den som jeg har hentet de videoene fra. Det er liksom det mest sære støtteordningen for de som... Ikke, det er ganske underlig. Tenker Senterpartiet at det er god pengebruk, eller tenker de at de drar noe velgere på det? Jeg skjønner ikke hva du resonerer med det som jeg gir på en måte av deres hardcore kjernevelgemasse som alltid velger de. Nei...

Og så skal du tenke litt kynisk om at man kjøper seg velgere, men hvilke velgere vil gå til Senterpartiet, fordi de ser at Senterpartiet vil gi litt ekstra penger? Se for deg en som danser og leser

Leser Alternativ Statsbudsjett og sier at jeg skal stemme på Senterpartiet, fordi de vil gi 10 millioner ekstra. Så bare kaste penger ut av vinduet. Det er stort sett det samme som Arbeiderpartiets budsjett. For hvert departement har de kanskje 20 forslag til økt pengebruk. Det er nesten ingen forslag til noen reduksjoner. Reelle ting. Det eneste som var litt penger, det ville stoppe å gi penger til EØS-midlene.

Det er kanskje en god sak, det er 3-4 milliarder i året. Det er kanskje det eneste som deles moddene. Men jeg tror alt i alt ville de øke pengebruken mer enn Arbeiderpartiet faktisk. Men så hadde de et veldig lurt triks som ikke Arbeiderpartiet hadde brukt, som er etter å ha listet opp kanskje 30 ting som de skal bruke mer penger på, så sier de helt nederst, mindre bruk av tid.

Hvert eneste departement, hvert departement, hvert direktorat, mindre byråkrati. Du skulle spare ganske mange milliarder der. Du har en gjeng som skal gjøre et mye mer omfattende arbeid, men mindre byråkrati. Det er jo bare ren svindel, dratt rett ut av ingen sammenheng med virkeligheten.

Jeg har tenkt noen ganger, skal jeg lage et alternativt statsprosjekt? Det hadde vært litt morsomt. Det er jævlig omfattende. Hvis jeg hadde hatt et forslag hvor det eneste jeg hadde kommet med bare var å skrive mindre bruksavtid uten noen tankegang rundt det. Hvordan skal det bli mindre bruksavtid da? Det får du finne ut av. Da må du fjerne noen oppgaver. Nei, du skal legge på oppgaver. Det var skuffende at de...

Det var bare talletriksing, egentlig. Hva tenker du om det her? Det er en ting jeg har lurt på, om det faktisk er praktisk mulig, om det ikke er en god idé, om det ikke er for komplisert og for krevende. Jeg aner ikke, men ville det ikke vært en idé å bare gå helt ned og begynne fra scratchen? Bare nulle alt, og bare bygge opp hele statsprosjektet fra scratch, enn å ta utgangspunktet i det forrige? Det samme med bistandsprosjekter, at man begynner å miste oversiktet hvor det blir av de statlige midlene.

at man har så mange baller i lufta, og det er gjennomtrekk i, blant byråkrater også, at det kommer nye inn og gamle ut, og gamle avtaler, og hvem vet, hvis man kunne med fire eller åtte års mellomrom bare sånn, nå skal alt null stilles igjen, så ser vi på nytt igjen, hva skal penger er, at man da bygger opp statsbudsjettet fra scratch, da en bare tar utgangspunkt i det forrige, vi tar litt mindre her og litt mer der. Men det er kanskje en helt,

Umulig oppgave, jeg aner ikke. Det er sikkert litt omfattende jobb å ordne det rent praktisk, men så er det også mye enklere å

- Jeg tror det som skjer, la oss si at en år og så bruker man 10 milliarder på noe. Bistand for eksempel. Hvis regjeringen hadde brukt 10 milliarder på det, så kan du være helt sikker på at SV hadde sagt at du skal bruke 11. Bare sånn symbolsk. De ville helt sikkert sagt at vi skal bruke mer på bistand, men hvis du hadde spurt hvor mye skal vi bruke da? Det gjør at du ikke har hatt noen svar på det.

Det er en sånn mentale mekanisme at det du liker skal du bruke mer på, men du har ikke noe perspektiv på hva som er riktig nivå. - Bistadsprosjektet øker veldig hvert år fordi det er 1% av statsprosjektet, og da øker det også i takt med økning

med økt statsprosjekt. Det var jo noe som foreslått at det skal være to prosent av statsprosjektet, og da snakker du om en dobling pluss økning i statsprosjektet på bistand. Men med bistand er det jo sånn at hvis det er fikst med en prosent, så da har det jo også vært, bare for å ta prosjekten der, der har du jo konkrete steder og kanaler hvor pengene går. På en måte nullstil alltid å se alt på nytt igjen, ville jo vært veldig sunt i akkurat på det området. Men med statsprosjektet er det jo selvfølgelig mye, mye mer komplisert, vil jeg tro. Ja.

- Hvert år er det sånn at venstresiden vil legge på litt, det er jo spesielt SV og KrF som alltid vil legge på. Men hvis regjeringen øker fra 10 til 15, kanskje høyre tenker at da blir vel alle fornøyde, nå får de det de vil ha. Det gjør jo så klart ikke det. Da vil jo SV øke fra 15 til 16. Så hver økning er der for alltid, samtidig som det gir

en sånn idé om at de kan bare kreve mer, så får du enda mer. Så det er nok en av grunnene til at det bader på seg. Akkurat når det gjelder bistand så leste jeg en sånn, regjeringen har jo hele tiden sånne kommisjoner som er delvis superråd, men noen ganger kommer det noe interessant. Etter invasjonen i Afghanistan så var det Bjørn Tore Godal som var nå arbeiderpartiminister, som var leder for en slags kommisjon som skulle vurdere norske jobben der.

Da sa han allerede da i 2005, og det var morsomt å tenke på, han sa at målet med bistanden ble etter hvert bare det å få gjennom pengene. Målet bør jo være å få utrettet noe.

Men målet ble etter hvert å få gjennom pengene, for det var jo vedtatt på toppen at du skulle gi så mange milliarder. Så ble det jo da å jakte på prosjekter og få det inn i. Ja, for det ser jo ikke bra ut å ha penger igjen på bistandsprosjektet. Det var jo ikke noe av det som Kjell Magne Bondevik sa til Jon Hustad da, at du måtte... Eller var det Terje Tvett som sa det til meg? Nei, sånn var det. Terje Tvett ble fortalt at det så ikke bra ut at det var penger igjen på bistandsprosjektet, eller i banken der, for da viser det at da har du ikke gjort nok i din posisjon som...

ansvarlig for bistanddistribuering. De pengene måtte brukes opp sånn at det i hvert fall var i flyt og i fart og ble brukt noen steder. Også fant jeg en kjempefin artikkel om Afghanistan fra 2016, hvor det hadde vært en analyse igjen. Etter 2005 hadde jo pengebruken bare økt på bistand. Og det var en sånn voldsom artikkel i Bistandsaktuelt, som er Norad sitt nettsted, hvor de sa at

- Vi ser tegn til at bistanden øker korrupsjonen, og den korrupsjonen er helt åpenbar for alle i Afghanistan. Det etser ned grunnmuren i samfunnet. Følg på det. Bistanden etser ned det ødeleggende tillitsforholdet til lederskapet i samfunnet.

I 2016 ble det antydt at det kan styrke Taliban. De er litt mer rettrådende prinsipielle. Nå ser du hva som skjedde fem år etterpå. Da rakna det bare et øyeblikk. Antakelig for at Taliban har mer tillit blant folk.

Så vi brukte noen tittals milliarder med en slags god hensikt, men så kan det ha vært med å etse bort det å bygge opp et samfunn. Så en ting er jo at vi bruker penger og kanskje kaster det bort, men når vi i tillegg bidrar til å ødelegge en stat, så er det i hvert fall noe å...

å tenke på. Jeg tror det er mange sånne case hvor de spørsmålene der legetime og prosjekter uten at jeg har jo ikke satt meg inn i noe som helst annet på en måte enn de tingene personen jeg snakker med som jo er veldig inn i det og

perspektivene til Terje Tvett. Det er så morsomt med Terje Tvett, og den serien som vi også skal få ut etter hvert, er jo at han egentlig ikke er så opptatt av hva som er god, riktig og dårlig bruk av bistandsmidlene. Han er egentlig mer opptatt av vårt selvbilde, hvordan Norge ser på seg selv som en fredsnasjon og en internasjonal aktør.

og hvordan vi greide å komme til dit og snakke og se på oss selv på den måten der. Hvordan vi både politisk og internasjonalt, hvordan vi liksom...

Hvordan endte vi opp med å ha så opplåst selvbilde? Han må alltid gå gjennom bistandsdiskusjoner i sånne paneldebatter. Hva ville du gjort i stedet, Terje? Hva mener du er god bistandsdistribusjon? Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg bare diskuterer hvorfor vi er det vi er. Det er litt interessant det der. Så lenge norsk bistand er på 1% av statsbudsjettet, så er det jo det der. Det vokser og vokser og

Man er avhengig av å finne prosjekter og putte det inn i. Jeg tror ikke den ene prosenten er skrivet ned i noen avtale, men det er vel en slags diffust mål, kanskje. En gentleman's agreement, eller? En handshake agreement mellom tverrpolitisk. Ja, og så har det nok sikkert bidratt til at det er i den frustrasjonen og ikke klarer å finne nok formål å gi penger til, så er det veldig lett å gi masse til, for eksempel Clinton-stiftelser eller Gates Foundation og sånn, for da

De har et slags, da gir du 5 milliarder til de, så har du gitt seg med de penger. Clinton, for han ble litt mindre inn å gi penger til nå etter at Hillary ikke ble president. Men der ga vi jo veldig mye penger noen år. Ja, ja, ja.

Det har jo vært gøy å dypte ikke det da, men det får vi ta en annen anledning. Hvor var vi i løpet av vår? Ja, nå har vi snakket litt om Senterpartiet, som egentlig er nesten en kopiarbeiderparti siden økt pengebruk. Også litt sånn morsomt hvor mye sånn små ting, de ikke klarer å finne noe å kutte i, men hvor mye sånn små banale ting de skal bruke mer penger på. Du ser hvor mye tid som har gått inn til det da. Ja,

Jeg husker ikke, fem millioner til mer jakt på villesvin, for eksempel. Så mye sånn her, jeg tror det var... Masse lobbyister som har fått inn sine ting, er det det? Ja, du ser at det er helt konkrete saker, mer til noe operahus i Østfold. Noen som har gjort jobben sin der. Men i hvert fall SV da, nå er det jo antagelig at SV ikke blir regjering, selv om det kan hende at det er litt sånn...

Det er litt sånn når du skal prute, at du går fra bordet og kanskje kommer tilbake med noe for å forhandle. SV sitt forslag var veldig likt Arbeiderpartiet sitt i den økte pengebruken. Det er fortsatt massivt 200-300 forslag til økt pengebruk. Det er 10 forslag til økt pengebruk for hver forslag til reduksjon. De hadde hvertfall noen reelle forslag som jeg så de hadde tenkt over.

for eksempel å kutte overføringer til nye veier, veibygging og sånne ting. Så hvis jeg skal skåre håndverk i de der statsprosjektene, så synes jeg det var SV sitt som var på en måte mest realistisk. De hadde i hvert fall noen forslag til hva de skulle spare penger på. Interessant. Det hadde ikke vært. Også var det veldig interessant å høre hva partilederne, hva partiene selv tenker om det her, for dette er jo sjeldent noe de blir utfordret på.

Fredrik Solvang, det er liksom bare en tverrpolitisk panel der. Så på en måte bare, er det ingen her som er interessert i å kutte? Hvorfor er det å bare høre hva som blir sagt da, om det bare blir pissprekt? Det er vel sannsynlig, men det er i hvert fall, ja, det hadde vært interessant å høre hva det store synet er på det. Det er veldig rart ingen...

blitt pushet mer på det. Jeg vet jo Fredrik Skolermang har hatt et par runder med å vært litt touchet inn på det temaet. Men det var vel ikke noe setting hvor det var partiledere som skulle snakke om det overordnet. Det var litt mer å snakke om konkrete saker. Kanskje det var forbindelse med Stortingstunnelen og sånne ting. Men det var en litt morsom i en av de partilederdebattene før valget her nå til NRK, hvor det var sånn at Erna og

Erna og Jonas tok spørsmål fra publikum, hvor det var en dame som reiste seg opp og hadde en veldig god rant. Du la ut den på pagen din, husker jeg. Ja, gjorde det. Jeg fikk plutselig noen meldinger om at du er nevnt på partilederdebatten. Det var et høydepunkt. Det som skjedde der var at det var en i publikum som reiste seg og stilte veldig bra spørsmål om at begge dere har...

vært med på å drive pengebruken oppi det uendelige, og ikke har noen forslag til hva du vil bruke mindre på. Begge, Jonas og Erna, skulle svare på det uendelig.

Det var jo svaret fra begge. Og Jonas, han tok den varianten om at... De så ikke? Ja, men det er ikke noen sløsing, fordi velferdsstaten er bra. Det var nok ikke det som var hennes baktanke. Jeg har aldri nevnt NAV omtrent. Det er nok av saker å kutte uten å kutte sykehus og NAV. Men...

Men da han ble nødt med den kritikken, så holder du alltid opp det mest verdifulle. Det er et ord for det. Er det Washington Monument Syndrome? Har du hørt om det? Nei. I USA er det stadig et problem med gjeldstak. Det er å snakke om i dag også. Det er en lov om at staten ikke kan ha mer enn så mye gjeld. Men de flytter jo det taket opp og opp da.

Men hver gang man nærmer seg det taket, så er det ofte at de må stenge ned noen sånn symboliske ting i staten for å spare penger. Og i stedet for å stenge ned de tingene som koster mest penger, så stenger du alltid det som merkes mest akkurat der og da. Og det var blant annet at de hadde permittert de som vakter i Washington DC rundt turistattrasjoner.

Og så stenger de alle nasjonalparkene også, typisk. Det var sånn, fuck you, her ser du hva som skjer hvis du sparer en penger. Tenk hvis noen hadde sagt det i Norge at nå skal vi stenge Femundsmarka nasjonalpark. De har bedt om det. Men det er bare fuck you for å på en måte signalisere at alt, du kan ikke kutte noen ting, alt er nødvendig her. Og det var jo det Jonas gjorde, sånn,

Men en gang det blir snakk om å kutte noen ting, så sier han, ja, men vi kan ikke kutte sosialstønad eller sykehus, vi kan ikke stenge sykehus, så han kommer unna med det og blir på en måte ikke pushet videre på det. Det er en sånn Southparks-joke nesten, det er sånn, ja, hva har du lyst til å kutte da? Sykehus? Er du glad i det gamle? Bare fyre tilbake, angrep besteforsvar. Men det...

Jeg var litt irritert på det problemlederen til NRK, for de kunne jo også pushe det litt mer der, men det de i stedet gjorde, det var jo å gå tilbake på huset og stille spørsmålet. Og det var litt sånn, ja, hva vil du kutte da? Det er det verste spørsmålet jeg vet om. Ja, og det hørte jo, det er jo ikke bare å reise deg opp til

stille spørsmål foran 500-600.000 seere. Ja, det er så faen meg respekt, altså. Og så plutselig blir du puttet om det spotta programlederen i NRK, men da svarte hun, ja, det er bare å følge sløseriet om husmann, det. Det er helt nydelig svar. Ja, det var så bra. Ja, det er så kort å leke til. Men det er veldig rart ting å gjøre og sette og det er sånn der jeg har problematisert ting på en arbeidsplass, eller med ting som systemkritikk, eller

av prosjekter og sånne ting også, så er det ofte, det skjedde noe for noen år siden, at jeg merket at noen hadde vært på kurs, eller noe sånt, for det plutselig var sånn,

Jeg fikk ikke noen selgeransakelse eller forklaringer på det. Det var sånn, men hva er din løsning? Hva er ditt forslag? Du må ha et forslag til en bedre løsning, ellers er det ikke kritikken din verdt noe. Jeg vet jo faen hvordan jeg skal løse problemet her. Jeg påpeker bare hva problemet er. Hva kritikken er, det bruker for mye penger. Jeg er ikke eksperten som skal ha løsninger eller svare på det her. Det er jo noen andre sin jobb. Men jeg kan åpenbart se hva som er problemet her.

- Og vi må forlåtte å kunne påpeke det og problematisere det uten at man selv også må ha stått rette for å ha et ferdig fikst forslag som er ferdig kokt ned og at man selv skal ha svaret på det.

som er det store, store problemet. Det er litt absurd å få den der, hva blir det da? Den løsningsbyrden, blir det å høre slutt da. Ja, det er jo noe du kan si, har du hørt ordet dere, but who will pick the cotton? Har du hørt det? But who will pick? Det er noe som ble sagt, jeg ser for deg debatter om slaveri på 1900-tallet i USA,

Hvordan noen sier at slaveriet er helt forferdelig, vi må kutte ut det grønne. Så sier det bonden, ja, men hvem skal plukke bomull da?

Nå må du finne løsning for hvem som skal plukke bomullet på gården min. Jeg kan ikke begynne å betale folk i vanlig lønn. Nå må du finne løsning for det. Det er jo vanskelig å finne løsning på det. Men det kan jo ikke stå i veien for at man skal opprettholde slaveriet. Så det kan ikke alltid være sånn. Det må være mulig å, som du sier, kritisere noe uten å ha en total plan B. Samme med...

Jeg møter jo der hele tiden, hvis jeg snakker om Kulturrådet, legger ned Kulturrådet, så sier de, ja, men hvordan skal de pengene komme til meg da, på en måte? Et av svaret er kanskje, det er ikke sikkert de pengene skal til deg, men jeg tror jo likevel veldig mye kultur hadde overlevd, så klart. Kanskje det er nye ting som hadde blomstret opp enda mer enn nå. Men det er ikke så lett å...

på en måte skissere hvordan hvis du tar bort noe, hva som er statlig det. Se for deg Nordkorea liksom. Maten du spiser har vært gjennom masse sånne statlige byråer som diskreterer hvem som skal lage hva. De kunne også sagt at ja, men det må jo vi gjøre. Hva er planen din for at du skal få mat? Hvis ikke vi kontrollerer alt. Og det er også vanskelig å bli satt

skal du begynne å skissere noe av lignende norske samfunnet med bonde og grossister? Det høres jo jævlig komplisert ut hvis du skal begynne å fortelle det. Men det er jo litt sånn markedet løser litt sånne problemer

Det høres på en måte naivt ut når du bare sier det, men hvis du har en gruppe som har lyst til å dyrke mat, en annen gruppe som har lyst til å spise mat, så klarer man å finne hverandre. Det er litt sånn med kultur også. Så har en gruppe som har lyst til å skape ting, og en gruppe som har lyst til å oppleve kultur. Man klarer å finne hverandre på en eller annen måte. Nå er det litt annerledes. Nå greier de penger å finne de ...

kulturarbeiderne som ikke har lyst til å tjene det. De finner hverandre på en magisk måte. Det er jo de som får da, skal det sies. Men ja, nå går vi inn i kulturfella igjen her. Ja. Men det var jo fint å kanskje snakke om litt annet til starten da. Men nei, det er jo det vi får snakke litt om da. Det er jo det som har vært sommerens store greie. Ja.

Hvor var det vi slapp sist da? Sist så var det jo... Skal vi fortsette med sløseri, sier jeg. Sløserikommisjon. Ja. Det var det du tenkte du nå. Det er en bra kuf for meg å ta en pisspause. Nå har jeg banka nedpå med en terboss med kaffe her. Det skal sies da. Du er en oppmerksom fyreare. Du la merke til den pinnen her har stått oppå mikrofonen her veldig lenge. Jeg tror nesten hele serien. Og det er da en nordkoreansk pinn, jeg tror. Ja.

Jeg lurer på om det er fra, jeg fikk det fra en kompis, som heter Vidar, som fikk det av en ane, tror jeg. Det er da bildet av Nordkoreas flagg, og så står det da Friendship under. - Det er jo noen sånne vennskapsforeninger rundt omkring i verden. - Så det er jo alt det denne podcasten handler om, å snakke litt hyggelig om Nordkorea og tenke på vennskap. Mye flotte verdier som

Så det er den lille saken her. Jeg digger jo den estetikken. Det er en sånn stil, en sånn type design som er jævlig kult. Sånne diktatorbilder fra sentralasias og sånt. Det er helt stilig. Skulle du hatt, skal jeg høre med Herman Flåten som har laget maleriene bak her, å få en litt nordkoreansk utgave av han. Dette er originalen, for øvrige. Han Simmers sitter og spiller piano der, og så lagde han en DF-punkt. Men kanskje jeg skal få en med...

med Nordkorea Kim i stedet da som sitter og spiller piano der, det hadde vært jævlig fun egentlig det hadde vært bra ja, nå vet du hva, det godkjente der så hvis det er noen som sitter på noen politiske gladpins der ute fra diktatorer så bare send det til send det til meg jeg kan godt lage det her som en slags pin-pinsamling så det hadde vært bare hyggelig hvis du har noen kule politiske pins, så send meg det

Så som en overgang fra Nordkorea. Tilsløserikommisjonen, det er jo interessant, for det er jo noen apropos der, er det ikke da? Med tanke på den første forestillingen. Ja, det er jo det, fordi min Facebook-side ble jo ganske kjent i scenekunstmiljøet etter at jeg delte videoklipp av statsstøtte scenekunst. Da nevnte jeg hvor mye de hadde fått til støtte.

Så var det jo en av kunstnerne, Morten Tråvik, som er en sentralfyr i miljøet der, som utfordret meg til å være med på en forestilling. Sløserikommisjonen, og jeg og mine følgere skulle møte det norske scenekunstmiljøet i en slags rettsak for å finne ut om dette er sløsing eller ikke. Han hadde jo ref Nordkorea og har vært 17 ganger i Nordkorea, tror jeg han har sagt, og har lagd mye...

mye moro med nordkoreanere. Hentet noen tilbake hit i Norge. Det var noe konsert hvor de hadde spilt Aha-slagere oppe i kirkenes på trekspill. Fantastiske musikere. Og han fikk jo litt kritikk for å på en måte være sånn nyttig idiot for Nordkorea.

Men det var ikke noen som brydde seg veldig om det i det scenekunstmiljøet. Men når han da kontakta meg for å samarbeide med meg, det var for ille. Svik. Ja, så jeg var et tak verre enn diktatoren i Nordkorea. Så det var morsomt. Men jeg tror da vi var rasist, så var vel det litt før den første forestillingen. Det var jo da del 1 i Bergen i mai, tror jeg. Og del 2 skulle være i Drammen. Mhm.

Så da jeg satt der sist, grua jeg meg litt til det her. Det var litt sånn utfordring fra starten, og hintet meg litt fram på at jeg var feig, og hvis jeg ikke ble med,

ble jeg bedt på kroken. Jeg husker vi diskuterte det på Messenger, og sånn frem og tilbake. Jeg har jo ikke møtt Morten selv, men han virker som en ekstremt åbevisende fyr. Veldig god til å forhandle, men på en fin måte. Det er aldri noe sånn manipulerende. Satt litt press på det. Satt litt press på meg, men han klarte å gjøre det til en morsom greie også. Så sa han veldig tidlig, og det er nesten sånn profetisk etterkant, at

Han hadde veldig trua på at hvis jeg tok meg sammen litt, så kom jeg til å klare å sette meg selv i et godt lys. Og han visste at veldig mange kom til å bli sint og protestere. Og så sa han at han var helt sikker på at det kom til å bli gjennomført. Da var det etter at det ble slått ned først. Det var en forestilling som skulle vært i 2020, som ble avlyst. Corona? Ja, delvis det, og delvis ...

delvis press da. Ja. Og det vet vi jo at han som var sjefen for den festbilen i Bergen hadde fått mye sinte telefoner og sånn. Nå har han fått sparken da, etter noen sånn MeToo greier. Apropos. Det er nesten så jeg føler at det er en sånn

nesten sånn forbannelse rundt alle som har måttet meg til slusserikommisjon. Det jeg ikke nå med, det jeg gjør, jeg har ikke varslet om noen ting, og jeg visste ingenting om det her på forhånd, men det er mye rart som skjer. Det er mye som kommer til åpne, ikke sant? Ja, det er mye som kanskje kommer opp til overflaten, som på en måte bare har ligget neddysa der, og så plutselig kommer fronter mot hverandre, og det kommer litt energi og litt friksjon, kanskje, i systemet. Ja.

Men i hvert fall i starten var det litt sånn jeg var litt sånn motvillig med. Jeg var jo frivillig, men jeg tenkte nå får jeg få dette unnagjort og ikke drit som etter alt så mye. Men etter hvert så ble det mer morsomt der. Vi dro til Bergen og Morten hadde et sånt foredrag dagen før. Da møtte vi en del av de som skulle være på forestillingen. Møtte Mimir og han hadde blitt tratt inn i der. Jeg ble fett av det han ble på da. Ja, det var tøft.

Han ble jo satt under et voldsomt kjør for at han skulle trekke seg. Fra kunstnemiljøet, eller fra kulturkretser? Ja, kulturkretser, og kanskje noen i hans parti var sikkert en del som forventer at når du er

Er i rødt, så skal du mene sånn og sånn. Det er fett med Mimmi, for han gir så lange faner det der. Og hva man skal gjøre og bør gjøre. Han er... Man er uenig med mannen, i hvert fall jeg, i mye, men det er jo en mann som er veldig interessant å prate med, og som har åpne sinne, og som har...

følger seg på en måte sitt eget program, eller skal vi si magefølelse, og har en egen etikk på ting, som på en måte ikke nødvendigvis er sånn programfest, han bare gir jo lange fane hva folk mener, og hva han deltar på, eller sier, og som har brakt han litt der han er nå, som gjør at folk har veldig sansen for han, selv om han er politisk uenig med han. Ja, det er veldig bra, og vi satt og tok en øl sammen, og

Det er jo veldig som forventning at du skal velge allianse. Vi satt jo og tok øvelser, men det var kjempehyggelig å snakke. Men samtidig så han meg inn i øyet og sa at mye av det jeg skrev om var noe dritt. Han synes jeg sier meg om det er dritt. Men det er greit nok det. Men det er ikke sånn at han nå valgte min allianse og stabba noen i ryggen. Så det er ikke sånn helt at...

- Jeg merket jo på han at han var litt stresset rundt det. Han måtte kjempe for å prøve å falle ned på beina. Han sa vel også at... - Han kjente på pressa nå altså. - Ja, han gjorde det. Han sa vel at hvis han hadde visst alt som kom til å skje, så er det ikke sikkert han hadde sagt ja i utgangspunktet.

- Det er litt synd, på en måte er det veldig kult at han sto i det, men likevel er det litt problematisk, for nå har du eksemplifisert hvor mye stress man blir satt under. Så neste, neste Mimmi er ikke sikkert tørr å gjøre det samme. Han sa også at hvis han hadde visst alt maset som kom til å komme ut av det, så er det ikke sikkert han hadde giddet å

vært med på forutstillingen. Men han stod det som ide, at når du først sier alt det nå, så skal du ikke bli bøllet ut av det. Så det var veldig bra gjort. Men har du noen inntrykk av, eller noen tall på, hvor mange som har fått med seg det her? Kontra på en måte kritikken og alle omtalen av slusserikommisjonen, så er det jo sånn, hvor mange har egentlig sett og fått det med seg, tror du? Det var jo tall på hvor mange som har sett Facebook-videoen.

Men det virker ikke som det var så veldig mye å si hva man faktisk gjorde under forestillingen. Jeg måtte faktisk ta meg et par pauser underveis der, både være litt med ungene mine og komme tilbake igjen, for det var et rimelig vilt show. Det var et vilt show, og Morten skal i hvert fall ikke ha. Jeg har ofte mistenkt at noen som får

Det som er at han er på den støtteordningen og får en fast sum starten av året, kan ha veldig stor frihet til å gjøre hva man vil med det. Men han skal i hvert fall ikke beskylles for å være gjerrig med å spare på pengene der, for han hadde jo dratt inn enormt mye folk, og det var et enormt apparat. Det var veldig kult å være bak scenen der og sitte liksom tre stykker og skal ordne lys og lyd, og han vitte mye folk involvert altså. Og

Så der var det ikke spart på noe. Det var gjort et lite nummer ut av det også. Det var en skjerm som tikka ned før forestillingen. Så spørte jeg hvorfor ... Det var et gammelt NRK-prøvebilde. Hvorfor står det 3.432.000? Det er beskjedtet for forestillingen. Hahaha.

Så da prøvde jeg å erte meg litt i det, at jeg er med på noe som koster jævlig mye skattepenger. Jeg husker hvor flere vi oververte der uten å ha noen sånn dilemma i å både få sånn honorar for å stille opp, som da er rett fra statskassa, når man da helt åpenbart er mot mye av systemet og politikken. Man likevel hadde lyst til å være med på

Jeg så sprøtt show som det var. - Det er et slags dilemma. Jeg ba ikke om å få noen honorar for å slippe det. Samtidig synes jeg ikke det er nødvendigvis feil å få litt betalt for det. Hvis jeg hadde fått tvingt igjennom at vi to skulle bruke vår felles penger på noe sandwich her,

Kanskje du har kritisk det, men det er jo naturlig at når du først har betalt for det, at du kanskje spiser det du har betalt for. Så jeg synes ikke det er noe helt prinsipielt feil med det. Men i hvert fall forestillingen, jeg husker ikke hvor mange serier det var. Jeg lurer på om det er 25 000 serier på det klippet. Ok.

Så en ser telles jo, det er litt komplisert av det, jeg tror det bare telles en view du vil stå og sette på i tre sekunder. Så det er folk som har scrollet litt og bare sett på i fem sekunder, og scrollet videre. Men det er ganske mye spess i den videoen. Det er typen de færreste som hører på, har kanskje sett det, eller de som ser på og hører på, har sett eller vært inne om. Morten hadde på seg en uniform. Hva var det?

Var det en nasi-uniform? Nei. Eller var det en... Jeg tror ikke det var noe nazi-symbol på det. Nei, men det var i hvert fall en militær...

Hva slags militære drakter var de hadde på for å symbolisere noe sånn autoritært? Det var ikke Nasus-uniform, det var jo noe... Var det ikke det noe sånn autoritært? Jeg tror ikke du skal forestille en konkret uniform, men mer sånn generelt... Det er den nordkoreaestetikken på en måte. Ja, det var det som var bakkant. Som han ofte spøker med i andre ting.

Mens jeg stilte det litt mer i sivil, så var jeg ikke sånn voldsomt imponert over min egen... Men jeg hadde en liten monolog om forskjellige ting. Snakket litt om tankene rundt det, blant annet at kunstnerne har blitt utsatt for trusler og hets som jeg ble konfrontert med under forestillingen. Så tenkte jeg at det er en slags rettferdighet at jeg ble konfrontert med noen ting også. Kan svare for meg på det.

Så det var mye rart. Jeg møtte jo Dag-Far Tønnesen var med. Det var litt kult å ha han med på første. Det er litt spennende, for er han i karakter hele tiden? Kommer han inn der i ... Han var i karakter hele tiden, ja. Var det? Var med på prøven dagen før. Jeg prøver å se for meg logistikken og få maska på seg. Og ...

Jeg visste hvordan man skal snakke til en sånn person. Skal jeg snakke til Dagfart, eller skal jeg snakke til han? Han kjørte veldig, var veldig gjennomført. Kjørte karakteren også etterpå. Etter forestilling tok vi inn en øl nede for deg. Han fikk et sugerør, så man kan drikke øl gjennom maska. Han tok aldri av seg maska? Nei, nei, nei.

Så så jeg han reiste seg og mistet en lommebok ut hvor det velte noe. Hva var det? Det velte noe sånn velbrukt pakke med Viagra. I den ene lomma var det en halv Viagra.

Så han sa at vi fikk dele den hvis jeg ble med hjem til svaksyntet Sølvi. Så jeg ble invitert hjem til. En ordentlig svingersopplegg. Ja, ja. Men det er jo sterkt å holde karakter der hele veien. Det sier jo litt på en måte hvor drilla han er på oppleggene. Han ble jo identifisert for et par år siden. Jeg søkte veldig kjapt på det. Jeg tror du må betale noen abonnement i noen tidsskrift for å finne ut hvem det er. Men så har man ikke lyst til å

at han skal bli en offentlig person, for alle er så glad i denne Dangfart-kommentaren på Facebook. Det er jo det som er den store underholdningen nå. Folk driver å kåle han ut hele tiden. Hva synes du om det her? Jeg vet ikke hva han heter, men uansett om jeg visste det, så ville ikke jeg ødelagt mora. Det er litt som å si til ungen at Eurodisney ikke finnes. Ja, ja, ja.

Det er en morsomt innslag. Han gjør jo karriereutdannelse og mye eventer. Han har 250 000 følgere på Facebook. Er det sant? Ja, det er noe sånt. Jeg tror det er blikk av det nå. Vi er ikke så mange i Norge. Det er sikkert 10% av Facebook-brukerne. 5% av befolkningen. Ja, det er heftig. Han var med der under del 1, og...

Det var jo ikke så mange i salen, det var jo under strenge korona sikkert hver fjerde seter og sånt, så halvparten av de som satt der var det teaterkritikere som skulle skrive noe greier for Dagsavisen eller scenekunst.no og sånt. De gjorde poenget at de skulle anmelde det, for det ville sett verre ut hvis ingen gjorde noen ting, for det ville blitt en sånn boykott på boykotten. Mhm, mhm.

Det ble jo naturligvis ikke rosa opp i skyene. En morsom ting, scenekunst.no, som er på en måte den mest regimevennlige talerøret til scenekunstmiljøet, de klagde over at de slet med å se en rød tråd i forestillingen. Da tenkte jeg, har du noensinne sett noen sånn forestilling som har en rød tråd? Det er jo...

med folk som ligger på et gulv og skriker, og så skal det være et symbol på kritikk av imperialisme, som de forestillingene har aldri en rød tråd. Det er ganske mye fort subjektivt når man lager røde tråder. Men så var det jo forberedelse til del 2. Tankene, Morten, var at det var en introduksjon, og del 2 skulle være det endelige oppgjøret. Ok, så det var en dramaturgi det her. Ja, det var det.

Det var i Drammen. Det var noe sånt bråk om at det ikke skulle bli noe av, og folk var misfornøyde. Men der stod jo vel teatersjefen, eller de som drev dette opp for seg selv og forestillingen, gjorde det ikke det? Ja, og det er noe som heter kulturytring i Drammen. Det har som mål om å bli en sånn Arndalsuka for kulturlivet. Masse sånne paneldebatter og noen forestillinger. Og der han var jo...

del 2 av forestillingen. Så hun som var leder for hele kulturutryggen, Hege Sande, tror jeg, hadde jo blitt utsatt for et voldsomt kjør. Det ble jo voldsomt debatt på Facebook. Alle skulle liksom tagge henne. Hege Sande, hvorfor skal du være med på dette? Hege Sande, forestillingen er enda ikke avlyst. Som er sånn helt sprø ting. Men jeg skjønner jo, hun tror jeg

For det her var egentlig bare morsomt for meg, for etter en stund så skjønte jeg at de ga litt opp å gå etter meg. De skjønte at hvorfor skulle jeg trekke meg? Jeg har jo ikke noe tape på miste ansikt i scenekunstmiljøet. Det driter jo jeg i. Og det skjønte han daglig de også. Så jeg har hatt det helt fint i sommeren. Slippe unna sånne ting. Men da er det mye lettere å gå etter de som er i miljøet, ikke sant?

Jeg husker det første, da jeg kom gående mot scenen i Drammen, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gå og så en vei som hadde tagg rundt halsen som jobbet der. Og med en gang hun så meg så var det som å sjokke blikket bare. Åh, nå har jeg fått så mye meler av Maz, bare en helt vanlig frivillig. Hun hadde blitt utsatt for et kjøre, for hun hadde vært med på det grunnet. Det har vært voldsomt.

Så jeg møtte jo Hegel og Styre. Styre fra hele Tokyo Norge. De var jo så på forestillingen. Så det var kult å snakke med. Det er ordentlig tøffinger altså. Som tørt å ikke trekke seg. Selv når man har en karriere i det miljøet. Så det er veldig imponerende. Og det var jo også det Morten sa tidligere. For helt i starten sa han at det kom til å være folk som kom til å stille opp for

Og så husker jeg også han sa at dette kommer til å bli en viktig ting for ytringsfriheten. Da var det litt sånn, da han sa det første gang, så jeg fniste litt på det. Og da tenkte jeg at det er en del av dramaturgien. Det er jo en ting med å ha en sånn forestilling og prøve å skape en story rundt det.

Man prøver å gjøre det til en stor happening i langt større grad enn det egentlig er. Ok, her er det Morten som spiller litt og prøver å pumpe. Men det blir jo det, ikke sant? Det blir jo en sånn greie med ytringsfrihet. Fordi det at noen skal kreve at en forestilling skal avløses, det er jo helt, det er jo sånn de holder på med i Kina, Tyrkia, Iran. Å gjøre det i Norge er nesten aldri skjedd.

Det var heldigvis veldig mange som la merke til at sånn her kan vi ikke holde på. Det ble en typisk snakkes blant sentrist eller aviseredaktører rundt hele landet. Plutselig så det en bølge av kronikker og lederartikler som skulle stå opp for ytringsfriheten. Det var veldig kult, så da ble det til en større greie, akkurat som Morten sa.

Og i forbindelse med den kulturutring-drammen, så skulle jo Ytringsfrihetskommisjonen ha et møte, et innspilsmøte. Det er en regjeringsoppnemt utvalg igjen, med masse forskjellige intellektuelle kunstnere, artister, samfunnsdiabatanter, en sånn mix av masse forskjellige, ikke sant? Ja, så det er jo Mimir, Shabana Rehman, Kjetil Rolnes er der.

Og det er flere sånne halvt kjente. I forbindelse med den festivalen så skulle de ha et innspilsmøte hvor kunstnere skulle komme og fortelle om du bare sier hva du ville med utfordringer og innspill om ytringsfrihet. Og så spørte du om jeg ville komme da. Ja.

Da skapte det et rabalder. Flere av de andre kunstnerne som tidligere hadde snakket ja for at det skulle komme, da trakte de seg. De kan ikke stå på samme scene som Are Søberg. Det var farlig å være i Drammen. Det kunne ikke engang være på et annet arrangement på andre siden av elva i Drammen hvis jeg bare fant meg i den byen. I følge fagforbundet Norske Dansekunstnere.

Nå er jeg inn på det. Rett etter det her skjedde, så ble jeg jo en liten digresjon. Jeg ble jo invitert. Jeg var på strandene her i sommer, og så fikk jeg et telefon, eller et uskyndt nummer. Da var det NRK som ringte. Har du lyst til å være med på Dagsnytt 18? Snakke om boykott. Ja, hvilken dag da? I dag? Om tre timer. Og så er det skikkelig å være med på Dagsnytt 18.

Jeg er på stranden der, jeg rekker ikke hjem, vi var jævlig langt innfra. Hva skal jeg gjøre nå da? Men når tema er boykott, det er jo poeng i seg for å ikke trekke seg. Jeg føler så mye målet som å si ja til alt, for å bare følge opp det temaet. Så til slutt sa jeg ja da. Spørte damene, har du noen sånne øreplugger, og gå et rolig sted på stranden og snakke litt sånn. Så sa jeg ja til det, og så fikk jeg sms bare ti minutter etterpå, at nei,

lederen for Norske Danske Gunstnere trakk seg. Da hadde jeg hørt at jeg skulle snakke med deg. Så i en debatt om boykott ble det boykottet. Det var jævlig vanskelig. Men hva tror du det bunner ned i? Er det liksom, altså tror du det er

Det er så enkelt som at det er et prinsipp at vi skal ikke diskutere med selve antagonisten for kunst, kultur og støtte, som er på en måte den fremste eksponenten som motarbeider oss. Vi diskuterer ikke med terrorister, holdt jeg på å si. Så det er rett og slett bare sånn at

At det er rett og slett smertelig møte, at det er rett og slett bekymret for hva utfallet vil bli, og at de rett og slett synes det er ubehagelig å se deg i øynene, fordi de sannsynligvis har pratet så utrolig mye om pagen, og sier at det blir følelsesmessig, emosjonelt overveldende å ta den samtalen.

- Det blir sånn dere snakker om noen situasjoner. Jeg skulle ikke en gang komme i studio, jeg hadde ikke sjans å kjøre til Oslo for å komme til studio, jeg skulle stå inne i skjeven der ved stranda. Jeg hadde ikke trengt å sitte i det samme bordet engang. - Så fester du med bare overkropp og bare står på stranda og tar tattel med rom? - Nei, det var nok en idé om at hvis de klarte å skvise meg ut, så fikk jeg ikke snakke noe sted, og da kunne de være den eneste som fikk snakke. Men...

Det var litt morsomt, det var en slags seier på walkover det. Det er nesten alle, når de leste om det, det føles jo veldig patetisk at noen skal trikke seg fra sånne ting. En ting som var litt dårlig i NRK, føler jeg, for det som visst nok hun hadde krevd å heller snakke med noen andre, som er litt dårligere, skal en gjest få kreve hvem gjesten selv skal debattere med?

Og så etter at den debatten ble avlyst, så var det to eller tre dager senere, da var jo hun på Dagsnyttaten. Da hadde hun fått sin ønsket måtebeteant der. Og hvem var det? Det var Kjersti Løkensdavre, som var leder for utryngsfrihetskommisjonen. Og hun klarer jo å snakke for seg mye bedre enn meg, men hun er jo leder for kommisjonen, skal jo ha en neutral stemme der. Ja.

Så da kunne hun bare pøse på med anklager og

Hun er litt sånn forsvarsløs tilbake med at pass på å ikke si noe kontroversielt før du har konkludert i arbeidet til kommisjonen og sånne ting. Hun har jo ingen grunn eller initiativ til å gå inn i et forsvar for deg, eller gå inn på din side. For det er ikke nødvendigvis at hun er det heller, og det er helt irrelevant på en måte. Jeg har ikke hørt praten, men det var mye skyts mot

Mot feil person blir det en fullstendig tomprat, men den ene får fram poengene sine. Jeg husker ikke akkurat hva du sa, men du sa at du anerkjente ikke det der prinsippet om at hvis du vil snakke med noen, så støtter du den personen. Det går å snakke med noen man ikke støtter også. Ja.

Du skulle bare kommet inn bardus der, men det er kanskje ikke lov, eller kanskje en dårlig kvartime i debattverdenen, men vi har forresten fått Are Søberg inn her nå. Jeg synes jo nesten de burde sagt at hvis ikke du stiller opp mot vår yes, så kan du drit i å komme egentlig.

Det høres ikke helt bra ut. Ja, nei, så det var litt synd. Men det her ble jo en gjengangrid i Dagsnyttdaten. Morten Trovik var jo med en av de dagene tidligere. Ja, det var bra. Det var kjempebra. Og da synes jeg det er litt synd på han som diskuserte mot Morten. Du vil helt sikkert kramle mot Morten også, for han er ganske solid hvordan han takler det, tror jeg. Og da kom jo han. Det var litt morsomt, for jeg tror det var rett etter at Morten hadde

Jeg ble litt lei av at det var så mye snakk om at kunstnere hadde blitt utsatt for trusler. Det har vært noe som snakkes helt siden navnet mitt kom ut. Det var derfor jeg var så problematisk, fordi kunstnere hadde blitt utsatt for trusler. Så Morten lovte til en dusør først, 100 000 kroner. 100 000 kroner til den som kunne legge frem noe bevis for at man hadde blitt utsatt for trusler.

så kom det jo ingenting, ikke sant? Og det ble jo litt sånn snakkes på Dagsnyttdaten der, for da var det også en som plompet ut i det greiene med at det var kunstnere som hadde fått innboksen sin full av trusler. Og så var Morten og bare «Ja, har du noen eksempler på det?» Og da var det en sånn pinlig stottering, «Ja, masse eksempler, masse eksempler. Ja, har du en da?» «Ja, så kommer det over til noen annen da.»

Det er jo vanskelig å ta sånne ting på sperket, men samtidig, hvis du skal si sånne ting på TV, så burde du kanskje ha forberedt deg litt. Men nå hadde du tydeligvis ingenting. Så fortsatte jo det der trusselgreiene. Skal vi fortsette med det? Den der trusselsaken, det ble jo interessant. Morten etter hvert øppa han steken og lovte 200 000 kroner.

Så begynte jo på en måte allmennheten og nettavisen å grave litt i det der, subjektet også, pushe litt på der. Hvorfor er det ingen som klamer de der 200 000 kronene? Det var jo så mange trusler. De hadde inboxen full av trusler, og så kom det jo ingenting. Det var absolutt ikke mitt forslag at Morten skulle gjøre det. Jeg var litt skeptisk i hele greia, for det...

Mitt svar på det, jeg visste jo ikke om noen hadde fått trusler, men hvis det var tilfelle, så ville jeg sagt at det ikke nødvendigvis er journalisten som har ansvaret for trusler mot et intervjuobjekt. Se for deg inboxen til han Ropstad nå etter Stortingsleilighetstaket. Der er det jo sikkert enormt mye som kan kalles hat og hets og trusler, men det er jo ikke Aftenposten sin journalist som har skyld i det.

Så det var jo litt sånn høyt spill da, Morten, men han var liksom veldig sikker. Han mente alt var bare bløft da. Det snakket vi jo litt om da jeg var her på podcasten sist. Stemmer, stemmer. Det var en påstand om en som hadde fått 21 trusler. Jeg synes det var veldig rart at en jeg aldri hadde hørt om skulle få 21 trusler på grunn av meg. Ja, ja.

Og etter at den der dusørediskusjonen gikk en sønd, så var det en del som begynte å pirke bort til han, som heter Tormod Karlsen, som er i Kulturrådet sitt utvalg også, som deler ut penger. Og han er også leder for noe som heter Bananas, som er en av de grupperne som får mest penger. Så det er en sånn interessant rolle der også. Det var mange som pushet på, hvorfor har ikke du klemet deg pengene av Tormod? Og så...

kom det en sånn historie om at han sto på det, det hadde vært en rettssak, og de hadde fått en dom, og da hadde de der truende folka, men nå hadde de skværet opp, så det var noe gammelt, eller jeg ligger i den saken bak seg. Og så var det en

En jeg ikke kjente i det helt, som hadde brukt masse tid på å søke. Du kan jo søke etter dommer i lovdata.no. Og så sa han at jeg finner ingen dommer som ligner på denne saken. Har du noen saksnummer? Og da kom det en ny historie. Nei, sorry, det var ikke noen dommer. Jeg møtte de folkene i konflikterådet.

Så vi hadde en sånn megling i konflikterådet, hvor de ble enige om at de skulle betale 10 000 kroner til meg. Vikkler seg sannsynlig der. Og så sa han også at forresten, da kom det at de folka som hadde truet han, det var noen som hadde kranglet med han i mange år, før sløseriombudsmannen kom til. Så det hadde egentlig ingenting med sløseriombudsmannen å gjøre, helt tatt.

Jeg trodde delvis på det, så da la jeg saken dø. Det var lett av å vite at jeg ikke hadde noe med dette å gjøre. Men jeg er ikke sikker på hvem som fortsatte å grave i det. Da fant jeg ut at det var flere journalister som hadde sett brev fra konflikterådet. Så er det tydeligvis noen som har spurt konflikterådet om man sjekket at dette er et ekte sak.

Og så kom det frem at han hadde bare lagd en pdf og sikkert dratt til logoen til konflikterådet og skrivet hele driten selv. Helt fiktivt. Konflikterådet hadde aldri hatt noen sak på det der, og de hadde heller aldri hørt om at politiet hadde sett på saken. Så det var jo bare påfunn. Jeg får vondt inni meg. Jeg får vondt inni meg hvordan du vikler deg inn i en sånn løgn. Ja, det starter som en sånn liten bløff, og så ...

Blir du pushet litt på det, så må du velge om du skal legge kort og bord med en gang, eller double down. Har du doubled down et par ganger, så blåser det seg opp mye. Det er så pinlig. Også får en enorm nedside å bli eksposa av det, og nedsiden blir bare større og større og større. Oppsiden er ingenting.

Og i hele denne prosessen der så jeg at han hadde søkt på jobb som teatersjef for Black Box, for eksempel. Så du har de ambisjonene, og så det her gjør litt med karrieren fremover, vil jeg kanskje tenke meg. Han hadde jo også blitt kicka ut av det der kulturrådet, sin komiteer og

Så det er jo en tragisk personlig sak. Skulle tro at man ble skadet fra det, men jeg får bare ekstremt vondt inni meg. At man greier å syne det så jævlig til. Jeg tror jeg har slitet fryktelig med det. Det er nesten vondt av å snakke om det, men samtidig som når noen har brukt så mye tid på å prøve å gjøre meg til et monster, så må nesten jeg prøve å spre budskapet om at folkens, dette var ingenting. For å

for at folk kan få med seg det da. Men apropos monster, men det å være offentlig person, det er jo noe som har forandret seg fra da du var her sist, hvor du hadde fått to-tre saker opp i lyset og

Og så videre, hvordan har den tiden fra foregang du var her, som var i mai, har du merket at du har blitt mer en offentlig person? Begynner du å stoppe folk til å nevne ting? Kobler ansiktet ditt sløser i ombudsmannen? Får du mer kontakt med journalister og kjendiser? Har det skjedd mye der siden sist?

Det er vel ingen som har stoppet meg på gata helt. Men det startet jo med at jeg var veldig ukomfortabel med å ha noe kjent ansikt, og var ikke vant med å snakke med journalister. Det er jo en kunst det, å prøve å få fram sitt budskap, og ikke la det bli vridd, og ikke snuble og si ting man ikke skulle sagt og sånn. Så det har vært en interessant gjørelse. Men jeg føler meg akkurat så ...

Jeg har vært med på noen podcaster og blitt intervjuet noen ganger. Det har egentlig vært morsomt, det synes jeg. Har du sagt nei til mye? Ikke så veldig mye. Det er et par podcaster som jeg... Jeg har ikke sagt nei til så veldig mye. Jeg tenkte at dette var i ånden om å stå imot boykott, så jeg ville prøve å snakke med flest mulig. Så det har vært veldig kult. Jeg synes det har vært ordentlig morsomt. Og nå...

Etter slusserikommisjonen var over, da var det nesten bare å bli etter henne sammen og prøve å få overstått, så plutselig skulle jeg ønske det var mer. Så det her var kjempe-moro. På noe som helst tidspunkt, det er jo sånn ...

Oppe i våre egne hoder så er det sånn, alle har våre tvil, og vi av og til vet jo sjelden helt hvor grensene går, gikk jeg over grensen der, skulle jeg kanskje roe meg litt ned der. Alle folk har jo en viss form for anger, frem og tilbake, og ikke helt, selv om man kanskje utad virker veldig trygg, så er det sånn man stiller spørsmålstegn med sine egne handlinger hele tiden. Var det sånn, når mange av de her, skal vi si Facebook-intellektuelle og samfunnsdebatantene begynte å skrive om deg og tagge deg og

og rosa brømme på en måte, belysningene du gjorde, var det litt deilig å senke skuldrene, eller var det bare hyggelig at de var supportive? Helt i starten hadde jeg kanskje en litt naiv tro på at sannheten som jeg så det skulle komme fra, men det var ikke sikkert jeg hadde kommet til å, det var jo ikke noe selvfølgelig i det da.

Men det var jo godt etter hvert. Det scenekunstmiljøet ville jo prøve å gjøre meg til en sånn monster som ingen skulle tørre å snakke med, og ingen skulle tørre å invitere på noen arrangementer og podcaster og sånne ting. Jeg hadde jo trua på at det skulle gå bra, men det var jo godt å se at vanlige folk tok på en måte min side. Ikke nødvendigvis støtte mitt budskap, men i hvert fall støtte det at

at det er helt greit å snakke om de tingene jeg snakker om. For det er jo en sånn, veldig mange som ser det at jeg synes ikke er nødvendigvis enig i akkurat det du sier, men det er klart at man må kunne snakke om offentlige pengebruk. Og se mer og mer av det folk i scenekunstmiljøet, som sikkert har vært litt stille før, som nå kan på en måte si seg litt enige i det,

Jeg så en, nå husker jeg ikke navnet han sa akkurat nå, men som var veldig fascinerende, noe han skrev, han ble i teatermiljøet en stund, en sånn morsom kuriositet, han sa at det hadde ofte vært en sånn snakk i sted på bakrommet før en forestilling, når det gjorde deg klar til et eller annet, tok på deg en merkelig kostyme, så hadde han sagt sånn, ja, tenk hvis FRP så oss nå, så hadde jeg lett litt av det.

Og så sa han noe som var veldig fint, jeg klarer ikke å gjennomgi det så fint som han skrev det. Han sa at da jeg satt der og da, så trodde jeg jo ikke at vi var oppriktig redd for at FRP så oss. Jeg trodde jo at hvis en FRP'er hadde kommet inn her nå, så hadde han kanskje blitt sjokkert, men vi hadde jo, vi klarer jo å forklare han hvorfor det her er en fin ting å holde på med.

Men nå har jeg oppdaget at vi er jo oppriktig redd for den der FRP-eren som vi vitsa om. Den vitsen var jo det at de selv følte at dette tåler ikke å bli satt lys på. Som da er en interessant greie. Og litt sånn synd at man ikke har den kjørteliten for det man holder på med. At man heller bare kan forsvare det i stedet for å

si at dette ikke kan snakkes om. Det høres nesten ut som en analogi til den VG-testen som mange redaksjoner og folk har brukt, tåler dette her dagens lys, så tar man den testen der, og så, nei, det tåler ikke å stå på forskjell. Men det er en litt interessant selvobservasjon, at man spør sånn, vi er faktisk oppriktig redd for at noen skal komme og

å se oss uten klær på. Å se oss som det er, at det skal så lite til på en måte for at man har en antagodist der ute som kan snu på hele din virkelighet bare ved å oppdage deg eller se hva du egentlig driver med. Det må jo være et konstant indre terror. Det høres for meg ut. Det er tydeligvis mange som har, det virker jo som mange har følt det sånn, og som da synes det er fryktelig ubehagelig at noen ser hva man holder på med. Ja.

Har du fått mange private hemmelelser eller brev direkte fra kunstmiljøet, altså fra kunstnere eller folk som tar kontakt med deg, enten støtte eller uenighet, men som er rett og slett folk som bare tar kontakt med deg, som er utenfor offentlig debatten? Det har vært noen. Ikke sånn masse. Jeg skal ikke si at det er folk som strømmer til meg for å...

Jeg husker Jan Goffeng sa noe om det, at hvor mange som kontaktet han for å støtte ham, som ikke tørte det offentlige og sånn. Det hadde kanskje vært litt element av det, men jeg synes det er mange som helt åpent kan si noe til den våke gjengen som har prøvd å ordne stå bak boykatten, at det har vært sånn autoritært greie som er usynt, som man ikke vil ha. Så det har på en måte blitt helt greit å snakke om det åpent, føler jeg.

Og spesielt, hvis vi snakker videre om denne ytringsfrihetskommisjonen, så var det jo en av medlemmene i kommisjonen som trakk seg, Begar Reza. Det var jo blant annet fordi at jeg fikk lov til å komme og snakke fem minutter i Drammen. – Fy faen! – Ja, ikke faen. – Det skal jeg ikke se på. – Og da...

- Da begynte jo denne jobben med å prøve å bygge allianser. Den norske dansekunstnere, fagforeningen, altså hun som ikke ville møte meg på dagsinntatten, prøvde å bygge allianser med å få et opprop som krevde at

masse andre fagforeninger skulle skrive under på. Og så leste jeg at forfatterforeningen hadde skrivet under på det oppropet. Og det var litt slaget trynet på. Forfatterforeningen, det er en ganske big deal. Det er jo på en måte Norges slags intellektuell elite. Støtta de virkelig det der forferdelige oppropet? Og da...

Det startet med en annen morsom greie. Først kom det ut at de norske danske kunstnerne hadde sendt ut en mail hvor de skrev at hvis du ikke svarer benektene, da har du støtt til oppropet.

Tenk på det liksom. Stille etter samtykke. Ja, stille etter samtykke. Jeg sender mail til deg, hvis du ikke svarer på den mailen, så har du solgt boligen din. Bare det er helt hårleisende. Det er jo før man snakker om hva som står der en gang. Bare framgangsmetoden er jo helt sprø.

Og så er det jo klart at det dukker opp mange av de der gamle, typiske gamle kare i forfatterforeningen, sånn Roy Jakobsen og Ingvar Ambjørnsen for eksempel, begynte å blande seg inn i kommentarer. Så kult. Bare slakta hele det der oppropet. De bøkte meg, hva faen er det jeg er med på her? Det er helt absurd. De liker jo ikke at

En gammel intellektuel liker jo ikke at noen skal snakke på deres vegne. Om det er en så kontroversiell sak. Du stiller jo litt i vekst også da. Du er enig, ikke sant? Du er enig? Ja. Du har halvtimte med å svare på det. Ja, det var jo kort varsel også. Så det var noen som ikke hadde rekt å svart, og så var de med på opprådet, så ikke svart ingen. Men så var det jo en gjeng i forfatterforeningen som også bidra til å heve det her oppmerksomhet rundt det her. Ja.

De endte med å se ut som idioter, hele den norske dansekunsten oppropet sitt. Når hun, Begha Reza, som trakk seg av foreningen, fra Ytringsfrihetskommisjonen, hadde også klart å dra inn Kjetil Rollnes og noen merkelige anklager. Han hadde snakket om penisen sin i en doku og greier som ingen andre hadde sett.

Det var en sånn samme surum, og da begynte jo plutselig å kjette Rollnes å bli interessert i saken, og han skrev en masse, han skrev en daglig om det her. Ja, det var helt vilt. Var det på slutten av sommeren her? Var det ikke det, noe sånt? Ja. Og VG hadde tenkt å skrive en stor sak om det. Det var jo litt av poenget med Rollnes, at de hadde tatt kontakt med han og holdt på å skrive en større sak, og så kunne de ikke si når det ble publisert, eller hva sånn.

helt hva det inneholdt, så han ble liksom holdt på pinebenke på noe som han virkelig ikke kjente seg inn i det hele tatt da, hva faen er det som foregår her, ikke sant? Og det er jo på en måte, det er jo

Det er jo vanskelig kanskje for mennesker som ikke har noen kontakt med medieverdenen, eller har sluppet å bli nedringt av presse og journalister som skal svare på ting og sånt, men det å ha en sak hengende over seg, som man ikke vet hvordan den blir formulert, hvordan den blir presentert, hva den inneholder, det er ganske grei psykisk terror, med tanke på at det kan være noen beskyldninger du ...

som har blitt kommet fra tolv uker vet hvem er og så videre, men vi skal grave videre i saken så tenkte jeg, å ha en sånn ting hengende over seg det er hevig altså

Ja, det skjønner jeg. Så han orket ikke å vente lenger og publiserte motsvar i subjekt, så jeg, før den originale teksten i VG som han skulle svare på. Men det har blitt en interessant journalistisk sak som har blitt mer snakket om nå. Hvis VG får høre noen som anklager deg for noe, la oss si noen sier til VG at Wolfgang V har...

Pultet regnstyr. Pultet regnstyr, ja. Tatt helt utover, jeg har aldri gjort det. Ikke så jeg kan huske i hvert fall. Men hva skal VG gjøre med den informasjonen? Skal VG publisere det uten å be den som anklager den om noe bevis? Skal de da be deg forsvare det deg? Jeg får forklaringstrykken. Jeg har ikke pult noe regnstyr liksom. Men bare det å få det spørsmålet på trykk skaper jo en sånn...

Hvis jeg ser at noen skriver det, da får jeg så klart en tvil om at det kan være en annen bullreiser. Men jeg tror det i sommer har blitt en sånn forståelse for at når du skal komme med en sånn ekstrem anklage, bør kanskje journalisten eller avisa be om noe bakgrunn for det. Det må være ansvaret til den som kommer med anklagene. Hvis man ikke har noen ting å komme med, så bør man kanskje ikke få det på trykkevegen da.

Det virker veldig elementært det her med bevisbyrden. Før man går til den som er beskyldt, så må jeg i hvert fall ha noen elementære beviser som man også har sjekket i om det er noe hold i, før man helt klart går mot å jobbe videre med saken. Det synes jeg høres ut på en sånn

For meg en redelig framgang på det, men det er sikkert, jeg aner ikke hva som har skjedd i sånn, om det er vanlig opplegg og vanlig prosedyr på jobb og saker, og om det er det nye tempo, at ting skal gå fort og

Jeg aner ikke, og press for redaktører er interessant, om det der har vært utbredt om å være vanlig der, jeg vet ikke. Nei, jeg vet ikke. Det er jo på en måte litt sånn at alle kan få si det man vil, og så alle får en sjanse til å forsvare seg, men det blir jo likevel et verktøy for stygg skittkasting, når man kan si akkurat hva som helst.

uten å ha måttet back it up med noe. Vi snakket veldig kjapt innpå på det her med tilsvare. Det er kjipt å få tilsvaret sitt bak betalingsmur. Jeg vet ikke helt hva reglene er på det, men jeg vil hvis jeg plukker opp en gammel nettsak, googler et eller annet, og så bare sånn, oi, så er det veldig vanskelig for meg å finne et eventuellt tilsvar, eller på en måte oppfølgingssaker som kanskje kommer på et annet sted, eller whatever. Men at et tilsvar burde i hvert fall komme...

hvis det kommer tilsvaret til noe som er en ganske grov sak, eller spekulativt, så må du kunne putte tilsvaret helt øverst i saken, sånn at man ser i hvert fall at det er et tilsvaretilgjengelige som du også må få med deg i forbindelse med saken, at du ikke bare får nettsaken, lukker browseren og så går du og

og ringer til noen eller tenker på det, og så finner du at det var et tilsvar. Kanskje når du poster på Facebook og kommer lengre rundt, så kommer det kommentarfeltet, ja, man har jo tilsvaret her. Kanskje de to tingene henger nøyere sammen, sånn teknisk i nettsakuniverset. Ja, det virker fornuftig det. Jeg hadde jo et par runder med det, selv etter alt det der trusselgreiene hadde blitt rullet opp, så var det jo...

Hver gang jeg ble nevnt i noen aviser, spesielt Dagsavisen, så nevnte de at han var skyldig trusler. Så var det flere ganger med Dagsavisen, så var det kontakter som sa, har dere noe? Hvor er truslene? Så svarte de, nei, sorry, vi bare redigerer bort det. Fy faen! Og så...

Først hadde de det en dag. Det var greit nok. Tidligere stod det at vi hadde skrevet om trusler. Det finnes ikke noe bevis for det. Et par dager etterpå kom det samme igjen, samme avis. Jeg sendte mail på nytt.

Og så samme runde, så sto det liksom, tidligere sto det her at han var skyldig i trusler, det var ikke noe bevis for det. Så to dager på råda. Det er en sånn debattredaktør som kanskje ikke slapper tydeligvis alt gjennom. Fy tøvler.

det jeg burde gjøre nå er jo å lage en kronikk eller et eller annet på en måte hvor jeg virkelig bare får frem at jeg ikke har pult i regnstyret nå, for dette her kommer jo til å bli tatt ut av sin sammenheng, det skjønner jeg med en gang kanskje jeg burde lage noe t-skjorte på der, jeg har ikke pult i regnstyret det burde du prøve på jeg er klar her det har vært mye uredelige metoder der ute ja, nei podcastene begynner jo å bli som passe stor da men det er fortsatt

Det er sånn underlig at det er en del kritikk på Twitter og her, og kanskje noen gjestere har noen ting som blir sagt, men fortsatt ikke sånne store ting som har dukket opp enda. Jeg tror det er litt sånn det fine med å være sånn mellomstor. Jeg har vel nevnt det tidligere at man er så mellomstor, så vil også kritikere på en måte, sånn er det verdt å løfte opp noen kritikk på denne og denne tingen, for da vil vi også på en måte debuste hele

hele det man prøver å kritisere da. Men plutselig, basert på Joe Rogan og på til nå, kapitaliserer jo mange på å kritisere Joe Rogan. Kritisere noen som er større enn seg selv, for å gi seg selv litt shine da. Sånn en trend at når ting blir stort nok, så da

Da bruker folk til å nære litt på det for å få fokus på eget statement. - Det kan hende det har blitt brukt i min sak. Jeg har snakket med en scenekunstner som jeg hadde omtalt på siden min. Han var ikke den som var sint på meg, han sa at han synes det var kult han hadde blitt satt i samme bås som de der med mest respekt i miljøet.

Plutselig var han der oppe sammen med de som får mest penger. Det var bare kult for ham. Det mistenker jeg litt at selv de som er sinte, kanskje ikke er så veldig sinte, de synes det er litt kult, og nå har de en grunn til at de kan skrive en kronikk i klassekampen. Da blir de en del av gjengen. Det blir jo litt interessant plutselig. Unektelig. Ja, jeg tror det.

Nei, men... Apropos, hvor ble det av den støtten? Vi har snakket mye om hat og kritikk og fulle inboxer med trusler. Og så dukker det faen meg opp en trussel i forbindelse med...

Skal vi si til vår mann, som også er tidligere gjest her, Magnus Vanebo. Jævlig rå fyr. Jævlig smart. Og kjempegøy å prate med. Hvis dere har hørt episoden med Magnus Vanebo, sjekk den ut. Det er opp mot fire timer med viske og morro og torturimetoder. Hva er det vi ikke prater om i denne episoden? Han hadde jo...

Jeg skal ikke si entourage hans, det er jo kunstnerkollektiv, det er ikke kollektiv, det er venner. Kunstnervenner hadde vel en utstilling for et par uker, noen måneder siden, hvor de skulle stille ut sine siste greier. Og der rukket det da angivelig opp trusler til den forestillingen. Eller er det på en måte som da kom fra kunstnemiljø, eller kom det fra liksom, du har vel mer insight og mer ukommelse på det der enn meg.

Det var noe som jeg hadde hengt opp plakater rundt omkring på Grønland til Øyen, tror jeg. Og så var det også på nettsida til Blitz. Jeg hadde jo nesten trodd Blitz ikke fantes lenger, men det er de...

gjenopplivde seg selv, tror jeg, bare for å ta Magnus. De hangt opp en advarsel mot kultusstillingen til Magnus Vannebø og gjengen. Ja, og de skrev blant annet at her er den der eklingen som tror de skal ha en utstilling på søndag. De tror de skal ha det. Som da så klart betyr at de skal ikke ha det, for den skal bli slått ned på. Sabotert. Ja.

Det var også på nettsiden til Blitz. Jeg har ikke hørt om, snakker om Blitz. De var kontroversielle i veldig mange år, men så fikk de lov til å bo på Blitzhuset i Oslo kommune, så de har blitt en bedøvet gjeng av offentlige midler de også. De mistet rebellen i seg når det ble godtatt av det offentlige. Enda et eksempel på at staten kan...

stoppe kritikere, men de våkna litt til livet da, da Magnus og de vennene skulle ha en utstilling, og de snakket om at det skulle vreke, vreke utstilling. Jævlig rart ordbruk. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne klart å finne ut hva jeg hadde skrivet. Ja, bare ordet vreke. Ja, mye skrivefeil og veldig merkelig dialekt. Jeg tror du kan sikkert pinpointe dialekten til denne grenen oppe i tromsen, men...

Jeg vet ikke om de var så interessert i å finne det. Men da ble det en sånn anti-fragile greie, for dette var jo på en måte etter mye av det andre bråket, hvor folk hadde sett den der autoritære gjengen. Så var det masse folk som dro på den utstillingen på grunn av det. De solgte bra. Jeg tror det var utsolgt. De kom bra ut av det. Jeg synes det er veldig kult hvis det blir et sånt miljø av folk som klarer å støtte hverandre

når noen får et sånt kansleringsforsøk, så skal man heller andre folk prøve å støtte de som blir forsøkt kanslert. Kjempebra. Så nå, det kan hende hele det der bråket her har gjort kanskje bedre ytringsklima på sikt. Ja.

Kanskje. Men fikk de noe support i helt tatt fra kunstmiljøet på en måte? Vi er jo helt uenige med deg og dine meninger og bla bla bla, men ingen skulle trenge mot å oppleve dette når de holder en utstilling og viser frem ting de har lyst til å selge og hva de har lagd. Men var det en støtte? Nei, det kan vi sikkert snakke med Magnus om neste gang, men det er jo

Var det noen særlig støtte der? Spør han om det, jeg tror ikke de fikk noe støtte. Fikk støtte fra politiet da. Ja, politiet. Det gjorde vel jobbet seg. Politiet er litt annen gjeng. Politiet synes nok det er kult å...

kanskje stoppe noen blitsere. De liker ikke blitsere. Når de ser en mulighet til å prøve å klinke en blitser i skallen av noen batong, så er det veldig lyst til det, tror jeg. Nå antar du å gjøre det. Så vidt jeg vet, så fikk de ingen støtte fra kunstnerorganisasjoner. Det finnes jo så mye magasiner og organisasjoner for kunstnere.

Du har noe som heter Safe Muse, som skal være et slags organ som skal beskytte kunstnere, hvor de snakker mye om

Vi har kunstnere i andre land som får sine prosjekter sabotert. Det vil si akkurat det samme som skjedde med Magnus. Men akkurat om den saken her, så var det helt stille. Vi vil ikke blande seg inn i det. Du skjønner jo, det er jo bare fordi at de...

vil jo helst at Magnus ikke skal ha denne utstillingen. Så det er jo sånn ekstremt dobbelt moral som de burde blitt mer konfrontert med. Jeg tror heller ikke for eksempel scenekunst.no som jeg nøyte på en gang, jeg tror ikke de nevnte meg et ord, de prøvde å overse hele greiene der. Hvis dette hadde skjedd med en av de i det rette miljøet, hadde det skrevet om det månedsvis.

Og ja, det ble jo nettavisen da. Det er jo nettavisen og Subjekt som har blitt en sånn skrive om sånne ting. Så det var litt synd at ikke flere kastet seg på det. For det skal man være med om når man prøver å sabotere for en forestilling eller en utstilling eller ytringer generelt. Magne skriver jo litt i Subjekt også, gjør han ikke det nå? Som er ikke fast med noen fall...

Inno fyrer av joggurtbørser, holdt jeg på å si. Jeg la meg om det der. Joggurtbørser, nei. Joggurtbørser, det er noe helt annet. Det var litt koffert, men børser, mente jeg. Jeg har ikke hørt det uttrykk før, men ja. Har du ikke hørt det, fyrer av joggurtbørser? Nei, jeg har ikke hørt det. Det var helt avsorg, Magnus. Det er håplig ikke du har fyrt av joggurtbørser i offentligheten. Men det hadde vært kunst da. Det hadde sikkert vært god kunst. Det har faktisk vært mye urinering og driting. Det har kanskje ingen som har...

og spruta utover noe ennå. For da blir det pornografi. Ja, jeg har ikke fått med meg akkurat alt. Det har vel sikkert blitt gjort, men jeg kan ikke... Nei, jeg tror kanskje ikke akkurat det. Jeg har ikke sett noe til akkurat det. Det er mulig at det går over en grense. Ja, det gjør nok det, ja.

Det er ikke noe støtte der. Det er bare OnlyFans, det er bare du krasjer inn uansett. Så jeg har ikke noe å tenke på. Jeg tenkte på, skal vi ta noen enkelkaser og den her meget frekke quizen du også hadde på lure her som vi snakket om før vi gikk på. For nå ser jeg...

for jeg må faktisk løpe hjem og rekke et fly. Så skal vi dundre på med litt sånn, du hadde jo en sak ute nå nettopp med dere regnstyrlydene. Ja, apropos dine regnstyr. Kanskje det er det, det er regnstyrpappaen i hodet mitt. Jeg er jævlig obsessed med regnstyr, fortell mer om det. Jeg må ha litt joks her. Ja.

Jeg synes det er litt morsomt å skrive om det er noen saker som ikke nødvendigvis er så mye. Det er ikke snakket om så veldig mye penger, men det drar frem noen prinsipp i hele saken. Det er litt filgud. Det er jo litt gøy også. Her var det Fredrikstad kommune. Ja.

De sliter veldig for tiden. Det er på kanten av en sånn Robekk-kommune, som betyr at du blir satt under administrasjon av fylkeskommunen på grunn av dårlig økonomistyring. Det må jo være toppen av byråkratisk nedlag. Det er et fryktelig nedlag, ja. Det er ikke så veldig mange kommuner i Norge nå, bare ti kommuner eller noe sånt. Så for å unngå det, så må de klare å kutte 500 millioner kroner i budsjettet sitt på sikt over noen år.

Hovedpengebruken er jo lønn til alle de ansatte, og stor delen av ansatte jobber jo i skole, barnehage, eldreomsorg, så det er jo helt, de må jo kutte i noen av de tingene. Men oppi det her, oppi de problemene, så har de opprettet en ny støtteordning, som nå er delt ut for første gang. Og da kom det overskriften

Overskriften i Fredrikstad ble tullerutt. Det ble tildelt 200 000 kroner. Nå skal hun lage symfoni av bakbeina på regnstyr. Jeg er glad sagt. Det er da kunstner Tullerutt Kofod Jespersen som har fått 200 000 kroner. Hun skal da reise til Røros fra Fredrikstad opp til Røros til å se på regnstammen der og gjøre lydopptak av regnstyr.

som kommer når de løper, når regn løper. De har litt sånn, jeg vet ikke, jeg har litt sånn knekking i fingrene med, men regnster har det samme. Nå skal jeg love deg her. Ja. Det er det jeg kan anbefale. Så ...

Så det er jo litt interessant da. Det er 200 000 kroner, det skulle kanskje bli en lydfestival ut av det også, med regnstyrlyder. Man fikk jo bare maksimalisere hele dritten, hvis man kunne få billettinntekter på da, så kunne man faktisk gått i null, eller faktisk gått i pluss med det her, det hadde vært trippelglasakt da.

Så glad sak, ja. Vi får se da. Og jeg har tidligere omtalt Fredrikstad kommune en gang i hvert fall med noe bistandssak, hvor de hadde satsa, det hadde gått med en del kroner til at de skulle utdanne sirkusartister i Mozambikk. Og det er så ille som det høres ut som. Det er ikke noe vi har fått oppdekket.

Akkurat det, jeg tagget de da, og da var det noen fra kommunen som svarte, og de svarte jo ikke nok for rett skal være rett. Det var ikke bare kommunens egne penger. De hadde fått noen penger via bistandsbudsjettet. Men jeg tror ikke de bestred ikke det faktum at de skulle utdanne sirkusartister i et av verdens...

Fattigste land som litt merkelig prioritering, at det er en bistandssak, og at Fredrikstad kommune av alle skal utdane sirkusartister, men det var ikke bare deres egne penger, så det er litt sånn, noen andre betaler, da er det greit. Nei, det er også sånn. Men det sier jo også på en måte noe, hvis vi skal gå litt filosofisk inn i det her, kraften av en god idé og en overbevisende person, altså noen må ha kokt opp dette kraften

briljante forslag her, presenterte, solgte inn, dette trenger jeg, er dere med? Og noen sier sånn, vet du hva? Jeg tror dette her faktisk, vi bør være med på det her. Så det på en måte er jo en organisk prosess der hele veien forhåpentligvis, med litt sånn pitching, lobbyisme og så videre, men

Det kommer jo fra oss det. Det er jo helt utrolig. Det må jo blitt født ut av noe. Det er jo litt fascinerende å tenke på. Ja, her blir jo antakelig streng da. Men det kan jo kanskje minne om... Skulle du dra tre ganger til Røros fra Fredrikstad? Hvorfor akkurat tre ganger? Kunne du ikke tatt alle lydene den første gangen? Det kan jo minne om at man har lyst til å dra på tur på fjellet. Det er jo digg å dra på fjellet. Det er jo fint på Røros. Og så når du i tillegg klarer å kombinere det med å få litt betalt for det, så er det jo...

Det var fint å røres, det var deres sommer. Jeg kan empatisere med det. Så det er liksom den entreprenør-tankegangen. Kanskje det var noe idealistisk. Kanskje det var noe tanke med regnstyret å lage dette til en større historie. Nei, det vil vi jo bare anta. Men det skal vel bli symfoni det. Så det er jo, regner vi med at det drar inn noen gode billettinntekter, så går det kanskje her...

Ja, jeg vet ikke. Var det forresten her på podkassen jeg hørte historien om regnstyr og fluesopp? Vi alle dager. Var det du som snakket om det? Ikke så jeg kommer på i farta, men du vet med min innkommerlse, den er jo helt ubrukelig på ganske mye. Jeg vil ikke begynne å fortelle historier som jeg allerede har hørt på din podkast, men det var en veldig kul historie. Du stopper meg da, visst? Ja, jeg synes jeg får den å ha. Det var en slags mulig historie om hvor den greiene med regnstyr og julenissen kom fra? Ja.

som var at folk i alle tider har ruset seg på sopp, men fluesopp, vi har gjort en flainsopp, fluesopp også kan man spise. Det er problemet der, man får en kullrus av det, men det er en veldig varierende mengde av en annen gift, så du kan spise det ti ganger, så elfte gangen får du deg en jævlig en på trynet og kan dø.

Og så, det her er ganske utrolig at noen har finnet ut dette. Men regnstyr har en egen mekanisme i kroppen, hvor de elsker å spise. De kan spise fluseopp, og så har de noe i nyrene som klarer å bare sile ut den der kipegiften. Og så er det sånn at den kule rusen, den går faktisk gjennom kroppen til regnstyret, og kommer ut i urinen,

Så hvis du klarer å fange opp regnstyrpis og drikker det, da er det som å spise fluesopp, bare at da har du regnen tatt unna den kjipe giften. Så da kan du bare frotse, drikke regnstyrpis og hallucinere for gode hallucinasjoner. Fordi ingen har fortalt meg det. Nei.

Så du kan tenke på det neste tur til Røros oppe i fjellet der. Slutt å pulle regnstyr og bare kjøre golden shower med de stedene. Kjempeplan. Hvorfor ikke begge deler? Hvorfor ene utelukker det andre si? Så hvertfall, den jeg hørte historien fra, dro videre på det her. Når du står blant regnstyrflokken, begynner å ha det sånn her, ser regnstyr fly, så kommer denne historien med de der Rudolf...

Rudolf og Gunnisen. Så kanskje det er det som er opprindelsen. Det var en herlig langshot. Herregud, ja. Der er det kanskje... Du må jo komme fra et sted. Hvorfor ikke? Det er sikkert mange gode forklaringer på det der. Hvorfor ikke? Jeg er jo agnostiker her. Jeg liker ikke å utelukke noe som helst. Flere studier trengs. Det er det man alltid sier. Kanskje...

Nå tenker jeg høyt her, men folkeinvestering, hva heter det? Folkeinvestor. Folkefinansiering. Hva heter det for noe? Det er ikke sånn crowdfunding, som at du investerer i prosjekter, men kanskje en typ av crowdfunding inn i kule forskningsprosjekter for at forskere kan holde på med litt artige ting også.

at vi faktisk bare kan sponse forskningsprosjekter som bare gjør sånne ting da. Undersøker i regnstørspiss, eller i gamle mytiske historier rundt julenisten, eller sånn ting. Dette her vil jeg vite mer om, dette var gøy. Og så kan vi linke det opp mot, faen meg, norrøntid, eller hva det enn var. Da får du jo flere forskere i sving, og får mer penger inn, og det er ikke så...

statlig og dogmatisk, og så stivbeint som kanskje mye forskningsfinansiering er. Nå tenker jeg jævlig høyt her av det. Ja, det kan jo kanskje mistenke at det er det de allerede ordner til seg selv. Kanskje klarer å gå til å skrive søknader, så har du kanskje et prosjekt som du synes er jævlig morsomt for din egen del, så klarer du å pakke det inn i litt finere innpakning, så får du penger for det. Kanskje, jeg hadde ikke. Nei, men jeg hadde jo...

- Jeg har sett forskningsprosjektet, det var veldig mye om maskulinitet.

- Det må vi vite mer om. - Hvordan framstås maskulin i Egypt? Var det en forsknings... - Egypt? - Egypt. - Sharm el-Sheikh spesielt. - Det var blant kopter i Egypt, denne kristen minoriteten. Når det er allerede gjort det, så har du mal, antagelig, for å røpe punchline her, så er det antagelig menn ganske like rundt omkring i verden.

Ikke så jævlig forskjellig svar, men da har du allerede, da kan du ta et prosjekt da, så kan du si til slutt, her trengs mer forskning. Neste prosjekt, da stikker du ut et annet land, et land du har lyst til å dra til. Hvordan være maskulin på Maldivene, på en strandresort på Maldivene for eksempel. Har du da tre uker der liksom. Så det er nok en del sånn.

Så det må egentlig lese av søknaden der. Hvordan er det å være beta-mail i? Fyll ut dette. Her funker det dårlig her også. Vi trenger mer forskning. Hvorfor er det blitt slik? Ja, hvordan er det å spise soja melk i Brasil, soja melk i Australia? Ja, det er mange muligheter der også. Det å være beta-mail er jo tilværelse for veldig, veldig mange da.

Det er jo harde tider, det er jo man kan jo si at det er jo Alfa Hans store tid med Tinder og P-piller, så det er tøffe tid for Alfa Hans, og gjerne mer forskning og mer muligheter inn der altså. Ja. Vi ønsker jo det beste for menn nå. Ja, ja. Åh, jeg var en noen ganger så føler jeg at folk slår til saker servert for liksom ti tips om det samme. Det var en som hadde lagd noe en statue av noen sånne enorme baller, testikler på torget i Kristiansand. Ja.

Det er et typisk ballerumpehumor som jeg har gjort en del av. Nå er det gruppa åtte altså tilbake. Og så tenkte jeg at jeg får lese hva han sier. Men så hadde han så fin forklaring på hvorfor han skulle ha noe utstilt. Jeg synes jo det er tullesklart. Men han hadde i hvert fall en fin forklaring om at menn har det ofte litt vanskelig med at man alltid skal være så hardt.

hard og sterk. Så ble det på en måte sammenlignet. Da hard og sterke var penisen, mens det myke og sårbare var det stiklende. Og der ligger livet. Ja, og da var det en vinkling med menns sårbarhet og mental helse og sånne ting. Selvfølgelig.

Som er, ja, ok. Han kom unna ved det. Well played. Da tenkte jeg, ok, det er jo typisk ting jeg kunne ha delt, men han hadde hvertfall litt sånn fin tanke bak det. Da...

Da dropper jeg det. Da tar jeg hele resten av saken. - Med tanke på pagene, eller? - Ja. - Du har et publikum å tenke på, du også. Du skal jo ha god reach på disse sakene her. - Ja, men den hadde kunne fått bra reach på den. Det er jo ikke bare... Jeg liker jo ting som jeg vet har dårlig reach, som jeg liker selv, og som ofte blir kritisert også, så jeg kan ikke bare kjøre på det.

Ofte sånn veldig binære, kanskje fått noen følgere, noen ganger har man en sånn binær tankegang. For eksempel veier, det ble veldig fort. Du kan bruke 100 trilliarder på en vei som er to kilometer, og hvis jeg kritiserer det, så vil det fortsatt være noen som sier at vei er bra, veier er bra, punktum. Da kan man ikke si noe om det. Og det er jo det samme som

Som en del folk sier om kunst. Kunst er bra, punkt om. Kan ikke si noe mer. Er kunst bra eller dårlig? Ja eller nei? Det hørte jeg til og med på, Danby har en podcast nå, Subjektpodcasten. Det var en sånn NDG-politiker, han sa nesten ordet akkurat det, at kunst er bra, da er det ikke sløsing.

- Det er jo heller et annet problem. En vei er tross alt en vei, men kunst er hva som helst. Der har du ikke engang noen ramme for hva du kan putte inn i kunsten. Du kan jo kalle alt som kunst, og uansett er det ikke løsning.

Da kan du bruke hele statsbudsjettet på hva som helst. Det høres ut som man deler tingene i godt og ondt også. Det er jo sånn, den personen, eller dette er godt, dette er ondt. Det er jo ingenting som er utelukkende bra. Nei. Eller utelukkende dårlig. Det er jo som snakk om mengde, det er snakk om dose, med mat da.

Det er jo alt med mat og næringsinnhold, det er jo alltid sånn, det handler om dosen. Hvis du veier 300 kilo, da er det ikke bra å spise masse. Hvis du er helt utsult, så er det bra å spise. Det handler om utgangspunktet og mengde. Men vann er bra. Hvis du drikker for mye vann, så dør du. Hvis du ligger for lenge under vann, så dør du, drukner du. Så vann er ikke, det er jo helt, det er nesten,

Det er banalt og barnslig, og på en måte helt ubrukelig statement. Du kan ikke bruke det nå. Det er så synd, for alle skjønner det egentlig. Det er ingen som sier at mat er bra, derfor skal jeg spise 20 donuts til frokost. Vi skjønner jo at det er jo ... Du må jo vurdere. Det er ikke sånn at du kan lage en kategori. Det er sikkert noe ...

- Det er sikkert noe Jan Over kunne snakket om. Platon var veldig opptatt av å lage kategorier, snakke om de kategoriene. Så kom Aristoteles og kritiserte det. Det er en typisk greie. Det er noe som henger igjen litt, tror jeg. Men alle vi skjønner det, vi kan ikke si at mat er bra, derfor er all mat bra, uansett mengde.

Sånn er det jo med veier og med kunst og alt mulig. Jeg tror det er en kompis av meg som har ofte påpekt det, om det kommer fra seg eller fra andre, husker jeg ikke, men han sier sånn, hvis du kommer med et statement som du ikke kan argumentere mot, så er ikke det noe som har en diskusjon eller en debatt å gjøre. Da er det et ugyldig argument eller et statement. For eksempel, vann er bra, eller kunst er bra, eller miljø er bra. Så du kan ikke argumentere mot det. Da henger det på en måte, du får ikke...

Det har ikke noe egenverdi i seg selv, det som har blitt sagt. Så da må man jo spesifisere, bli tydeligere. Jeg synes det er et godt eksempel på noe du kan argumentere mot. Det er også typisk litt som følelse. Du kan ikke argumentere mot følelse, for eksempel. Det er jo et annet spørsmål. At du blir kvalm av at jeg er Poul Reinsdier, men jeg kan ikke argumentere mot det.

Dette her kommer til å... Jeg har snakket litt for mange ganger nå, at nå begynner det å...

Begynner folk å ane ugly i mosen her. Neste gjest hører på det her og spør han. Er det han der reiser til publikum? Nei, jeg tror ikke jeg skal stille opp på det, ja. Bra jeg fikk inn rød isaksen før denne episoden her. Ja, men det er fint å ha en kreddgjest som åpner veien for neste, som står på vippen til. Ja, det er viktig det. Den har vært med, og det er greit. Det er sikkert mange som tenker sånn. Ja, det er greit.

Den var om det. Ja. Nei, vi snakket om å ha...

- På en annen podcast hadde vi en liten quiz her. Vi hadde en julekalender om forskningsprosjektene vi hadde. - Jeg kan si hvem det er, det er manngrupper. - Manngrupper. - Credits må gis når credits skal. - Fin gjeng, de har hatt litt motgang med at den Facebook-gruppa ble slått hardt ned på. - De ble kancelert av faceren, av Mark. - Søkerberg liker ikke den.

Blander seg ikke så veldig mye inn i norske forhold, men akkurat manngruppe 8, det var et steg over steket. Men podcasten lever i hvert fall videre på Spotify og noen andre steder. De kjører tre mann i studiet de, og hardcore. Ja, men nå ble det bare to, han ene er jo i fengsel. Er det? Hva var det? Han Aron, som han heter, han hadde jo en Norges-turné hvor han skulle...

hvor pedofile bodde. – Ja, var det han det? Så det ble bura inne for det? – Ja, det ble bura inne for det. – Fordi hva var det? Brudd på? – Det var noe sånn hønsysløs atferd, tror jeg var tiltalen. Og så var han veldig forforståelig med at uansett hva dere gjør, så kommer jeg aldri til å slutte. Og da sikrer han seg at han ble varetekstfengslet helt til saken kom. – Haha!

Jeg tror kanskje han hadde kommet, hvis han hadde vært litt stille om det, så hadde han jo... Men nei, men... Hvis vi ikke har å diskutere det, så går vi videre. Men han har vel et poeng i og med at det...

I forhold til andre land så er det jo å slippe man relativt lett unna i Norge med overgrep mot barn. Så ja, det trenger ikke å ta noen store vurderinger av det greiene der, men han sitter i hvert fall i fengsel for det nå da. Men da må jo kanskje, det var et innspill fra meg, men kanskje nå til blir manneduon åtter? At det kanskje er et navneendring i Kjem da?

- Ja, det kan... - Hvis det bare er to i studio, så er det en gruppe lenger. Det er kanskje folk på ak-maskineriet også, ikke vet jeg. Jeg husker at da jeg startet podcasten her, så var det mange grupper ute, og de hadde jævlig mange lyttere, husker jeg. Fy faen, tenkte jeg, så mange? Så tenkte jeg, jeg ble sikker på at de hadde holdt på å gi noe Facebook,

Når man er liten og ikke har noe publikum og ikke har noe slagkraft, så finner man alltid grunner til at andre har fått det, tenker jeg. Det er veldig rart. Jeg har falt for den fristelsen selv, at de er store fordi de har det, og de er kjent, og de har VG og de har NRK, ikke sant?

Det var en liten detur fra det vi skulle. - Du har ikke hatt en stor ting som har dratt inn sinnssykt med folk hos deg. Man har bygget stein på stein med interessante gjester. - Jævlig mange mursteiner, ingen har gul.

Ja, nei, i hvert fall. Dårlig analogi, gulmurstein er det første som svikter i fundamentet. Gul er jo ikke så veldig sterkt. 14 karat gul i veggen er ikke akkurat noe du... Nei, det blir et veldig dyrt lite robust hus. Hahaha.

Vi får bare kjøre på der. Vi tar 5-10 minutter, hvis du kan banke gjennom quizen din. - Det tar det ganske kort. - Jeg har ikke sett på noe. Vi snakket litt om Fredrikstad. Fredrikstad kommune sin sponsing av sirkusartister i Kenya.

Skrev jeg: "Mosambika er blant de ti fattigste landene i verden, og nesten alle lever på under 2 dollar dagen." Det var allerede en bølge med å si folk i kommunene på vei mot Robek på den tiden i 2018, da jeg skrev om det. Men, hvor mye penger tror du det er verdt å ha bruker på sirkusartister i Mosambik? - 2,5 mil.

Det fikk jeg da oppsummert til 13,1 millioner skattegrunner. Helt off. Jeg ble ganske god på å gjette på en DB-skår, men kanskje bistandsskår, der er jeg ganske ræva. Der må jeg ha litt flere referanser og noen anker, tror jeg. Men for å se om jeg greier å kalibrere meg inn her, det var ganske langt unna. 13 millioner. Det er det det koster da.

Og så litt off topic, men du vet i skattelisten nå, så er jo, man kan jo sjekke hvem som har søkt deg opp i skattelistene. Så av en eller annen grunn så kom jeg til å tenke på det her om dagen. Så sjekket jeg det. Så så jeg at Nils Petter Mollvær, det var av en eller annen grunn han hadde sjekket meg i skattelistene. Jeg vet ikke hvorfor, men da tenkte jeg, har jeg snakket om han noen gang? Og det har jeg jo i julekalenderen her. For i starten av den arabiske våren i Syria,

Da hadde det så vidt startet i Tunis, Tunisia var det ikke det først? Det begynte å bli litt bråk. Man skjønte at det spredde seg til Egypt og Syria etter hvert. Nå vet vi at det var Syria som ble herja verst med. Men norsk staten satt inn et tiltak i Syria på denne tida. Bistandsdepartementet betalte for at

at Nils Petter Målveier skulle dra og spille konsert i Damaskus. Det gjør det sikkert billig ut. Jeg la da merke til i et enormt regnark over bistandssaket, 50 000 linjer var det i regnarket. En linje for hver sak over ti år. Trykker kontroll F der, søker på jazz. Det var vanvittig. Så fant jeg ut

Vi hadde da de siste årene sponset jazzarrangementer i Uganda, Sør-Afrika, Makedonia, Bosnia, Kina, Lebanon, Syria, Pakistan, Indonesia, Kosovo, India, Bangladesh, Nicaragua, El Salvador,

Og til slutt er jazzfestivalen Madagaskar. Madagaskar. Madagaskar. Så jazz er en voldsom satsnings... Vi eksporterer jazz. Men det har jeg jo hørt veldig lite om. Likevel er det så dårlig jazz på NRK Jazz.

Alt å gjøre, ja. Hva skjer med NRK-JAS da? Det er mulig. Ja, det er en egen radiokanal. Ja, men nå snakker jeg NRK-anliggende. Der burde kanskje NRK tatt litt mer grep, ja.

Det var en liten sidspråk fra meg der. Vi eksporterer, eller vi sender våre jazzartister ut i verden på Mission. Jeg tror det er typisk at du tar en norsk artist, sender de ned til arrangementer i forskjellige lande. Dette var en video i julekalender. Jeg fant et arrangement i Mongolia, hvor noen hadde spilt saksofon, tror jeg. Hvor mye penger går til det?

Hva slags output ønsker man av et sånt prosjekt? Hva setter man i prosjektbeskrivelsen der? Ønske et utfall? Optimal resultat? Jeg har jo ikke bedt om innsyn i, men jeg er litt nysgjerrig på det selv. Hva er målet? Trampeklapp, liksom. Norsk informasjon, utsikt.

- Vi har hatt en runde med veldig mye Ibsen-festivaler i alle mulige land. Det var en Ibsen-festival i India som holdt på en del år, men så kom det nesten ikke noen folk. Der var det hvertfall, kan du kanskje vinkle det til en greie med å spre norsk kultur, men jazz, selv om noen forbinder Norge med jazz. Det her var kanskje ikke det største pengebruket, men en morsom symbolisak at jazz skal spres verden rundt. Hva ville du betalt for å sende noen

musikkeriet og dit. Sånn i snitt? Men jazz er dyrt, hvis du skal kjøre et helt band, så snakker vi jo summer her da. Det er jo som å kjøre et lite orkester, har det gått det? Jeg ville i hvert fall banka på med 350 000 da, kanskje? Jeg fikk da samlet sammen 601 000 skattegrunner. Akkumulert på alle sammen, eller? Ja. Ikke enormt da, men...

likevel litt interessant at norsk bistand går til jazz. Så var det en annen sak som jeg synes var litt morsom, i Malawi, der var i 2009 21% av Malawis nasjonalsforsamling var kvinner. 21%, det er jo litt for dårlig. Alt skal være 50-50. Dette må Norge rydde opp i. Så i ni år holdt de på med et prosjekt

I 2009 var det 21% av deres storting var kvinner. Etter Norges innsats i 2018 var det gått fra 21 til 17%. Hvor mye synes du var verdt å betale for det?

Kanskje 5 millioner da? Det gikk nok ned fra 21 til 17, men det betalte vi 38,1 millioner skattegrunner. 31,8 ja. Så i 2009 var jo faktisk Malawi over verdensgenomsnittet.

På den tiden var det over hele verden. Uten noe hjelp? Uten noe hjelp var Malawi to prosentpoeng over verdensgenomsnittet på kvinner i nasjonalforsamlingen. Mens verden generelt på de ni årene der hadde økt representasjonen fra 19 til 24 prosent. Det er jo framgang i likestillingen i andre land.

Vi hadde da tilbakegang etter massiv norsk pengebruk for å få inn damene. Det var den signaturideen jeg hadde når det kom til arkitektur og sånt, at hvis man setter opp jævlig stygge arkitektur, så synes jeg de ansvarlige skal på en måte få sitt navn klistret på å bygge på et eller annet vis, så man kan 50 år senere, å ja, det var den arkitekten og den utbyggeren og den politikeren som...

Som stod bak denne beslutningen. Da vet vi det, da står det der. Det kunne ikke vært signaturer på et prosjekt som dette. Hvem er som er resesjøren bak at vi skulle få fra 21 prosent opp i 50 prosent, men endte på 17 prosent? Hvem er de tre opphavsmennene for idé og utførelse?

Det er jo ofte forskjellige bistandsorganisasjoner som er en partner i det her. Kanskje en sånn kirkas nødhjelp eller Røde Kors. Men jeg har ikke notert det akkurat her. Jeg vet ikke hvem som har ansvaret for det. Det er alltid det. Man går rett inn i en sånn Kafka-greie. Man går rett inn i en organisasjon, mennesker, noe utvalg. Noe pulverisert ansvar. Ja, du bør få et ansikt på det. Det er viktig. Men

Hvor mange bistandskroner synes du Morten Abel burde få for å holde konsert i Etiopia? Det er et godt spørsmål. Hvis jeg får en mil der, så skal han vel få med litt flyvete 1,2 mil?

Ikke helt på nivå med å ha, kanskje. Det var ikke nok bare det. Det var 177 000 skattegråner. Det var jo grovt. Emil var kanskje litt i villeslag med 100 000. Det ble godt vant med Etiopia. Var det i forbindelse med nytt album? Jeg vet ikke. Det var nyttårsfeiring i Etiopia. Ikke 31. desember, ikke nok. For de har nyttår litt senere i januar. Så det var rundt 20. januar, tror jeg. Husker ikke akkurat.

- Hva sier artistene? Finnes det noen sitat på hvorfor de har lyst til å gjøre det? - Det har ikke jeg finnet. - Da skylder vi Morten hvis det finnes en sitat der ute at det ligger der. Det vet vi ikke. Antar vi at vi ikke gjør det. - Nei, så skal vi se da.

Kulturutveksling, det høres jo veldig fint ut. Det er jo litt sånn bakgrunnen for au pair-ordningen. Ja, men ikke appropriering, det liker vi ikke. Au pair-ordningen, hvor kulturutveksling, at man får noen fra Filippinerne til å passe barna. Ja. Men jeg...

Du kan jo kanskje fremstille det som bistand, som nødhjelp, og det er det noen som har klart. Peter Stordalen har jo noen hoteller, og han klarte å sette opp en slags au pair-ordning for kambodsjanske hotellarbeidere, som da ble hentet for å jobbe på hans hoteller med bistandsbudsjettet. Så jeg synes det var en interessant sak. Vi må jo hjelpe de i Kambodsja for å jobbe, så da ...

Og det er en veldig fin kulturutveksling også. To veis. Ja. Hvor mye vil du betalt for det? For at Petter Stordalen skal få sponsa gratis arbeidskreft? 175 000 kanskje? Da fikk jeg oppsummert over en del år 4,8 millioner skattekroner. Ja! Det er jo kjekt. De lærte jo kanskje litt før de kom på ortsa. Det er jo blitt en stor hotellindustri i Siam-Rep med

Om de lærte noe, ja. Herregud, tenkte jeg bare å passe på barna til rike folk som ikke har tid til å verken se eller være med barna sine. Jeg tenkte at hva de har opplevd av å være med de her clean, gjerne, soon-to-be-made sociopat-barna. Det er hyffaen, tenkte jeg. De dreier seg hjem og er sånn, er du klar over hva sånne unger som vokser opp med blant de rike i Norge, altså vet du hva de sa, hva de gjorde? Det er jo

jeg tror det blir en eget et eget folkeslag åpærbarn, men det er meg om det Det er noe kanskje hotellene i Kambodsja kan luksushotell i Kambodsja kan ha da for kan foreldrene farte rundt Ja, da har du jo, på en måte kan man merke det at her er det faktisk åpær her har vi erfaring med åpæring og kulturutveksling fra Norge, så vi vet akkurat hvordan vi skal prise barna dine, som er en sånn særposisjon

Inne på hotellståndskommen i dere tilvalgene der, filter der, opp her i ordning, kan du huka for det. Det er kompetanse. Jeg har vært i Siam Reap i Kambodsja en gang. Det var kult det. Flott det er. Flere pizza-restauranter som hadde noe de kalte happy pizza. Har du hørt om det? Happy pizza. Det var cannabis-infusert pizza-saus som var veldig vanlig det.

Så det var ganske kult blant backpackerne. Det var det, det kan jeg se for meg. Det burde vi få ut på Fornebø her også. Vi hadde sikkert fått i gang de som har, jeg tror det er en del au pair foreldre ut på, kanskje ikke Fornebø, men Snaria. Der tror jeg det er ganske høy andel. Der tror jeg sikkert Happy Pizza hadde vært...

Hadde vært noe både for unge og voksne. Jeg skulle gjerne holdt på en time til med kussing her, men jeg må faen meg løpe til et fly til Bodø. Ja, du er der. Det er jo kjedelig at det er den veien, men det var jævlig hyggelig å få deg tilbake inn her. Ja, kult å komme. Det går aldri tomt for saker til å produsere skortløpene.

Selv om vi ingen skal ha noe som helst å prate om, sånn sosialt at vi bare er helt blanke, så kan vi alltid slene oss på de siste sløsepostene som har dukket opp siden sist. Jeg tror vi aldri kommer til å gå tomfått med materialet, selv om vi blir helt sosiale evneverker.

Så takk til politikere for det. Ja, ja, ja. De gir meg materiale å skrive om. Takk for besøket også. Du kjører jo to timer hit for å komme hit, så det synes jeg også fortjener en ekstra kaffekopp fra Mørts kassa her etterpå. Det må vi ordne. Ja, takk for det. Det er kult å komme seg litt ut av huset, så det er bare hyggelig. Ja, og Mørts koppen, den ser slik ut, og den får du også da i webshoppen til Wolfgang Enkjøtt, hvis du kan skaffe den her nå. Det er ikke den vakreste koppen, men det

men det er en fet kopp, den rommer mye den er fin til te, litt hevig for kaffe men hvis du er glad til å drikke mye kaffe så er det det er koppen å gå for og det er en tjukk kant på den, så du brenner deg ikke det var nok pitching fra meg da fikk vi gjort det, banka inn det og smøget inn det, da sier jeg tusen takk til deg som har hørt på, og hjertelig velkommen tilbake igjen Are, når du er klar for det Takk for det, vi ses igjen
Lignende

4/13/2021
Wolfgang Wee Uncut
Are Søberg aka Sløseriombudsmannen | Ideen, Avsløringen, Kulturrådet, Kunstbråket, Skattepenger

#wolfgangweeuncut #sløseriombudsmannen #penger #kunst #kultur #kunstner #politikk Wolfgang Wee Uncut #116: Are Søberg er mannen bak Sløseriombudsmannen på Facebook, og tidligere fondsforvalte...
Se mer
12/9/2024
Wolfgang Wee Uncut
Are Søberg | Offentlig Sløsing, Gjeldskollaps i Kommune-Norge, NRK, Norsk Politikk, Formuesskatten

► UTE NÅ: Se første episode av SLØSENØTTER her: https://youtu.be/-4uOkSQHvqs Wolfgang Wee Uncut #573: Are Søberg står bak Sløseriombudsmannen på Facebook og jobber innen finans....
Se mer
12/5/2024
Wolfgang Wee Uncut
Sløseriombudsmannen | Årets Verste Sløsesaker i Offentlig Sektor!

Wolfgang Wee Uncut #574: Are Søberg står bak Sløseriombudsmannen på Facebook og jobber innen finans. 0:00 Offentlig sløsing 3:00 NAV-kontor i ballbinge 5:42 Avvist i ballbingen 10:46...
Se mer
3/23/2024
Wolfgang Wee Uncut
Påskenøtter #2 med Sløseriombudsmannen | Are Søberg

Wolfgang Wee Uncut & Sløseriombudsmannen presenterer årets villeste påskenøtter. Eller burde vi si sløsenøtter? Hent quizskjema her: https://www.wolfgangweeuncut.no/paske 0:00 Reisebudsj...
Se mer
6/7/2024
Sløseprat
SLØSEPRAT: Stortingsbesøk - AP og manne-håndverkere - Bistandseksperter krever 24-dobling

SLØSEPRAT er et lavterskeltilbud hvor det serveres historier om sløsing med skattepenger. Hvilke komiske eller svindyre sløsenyheter har dukket opp den siste tiden, og hva er historiene...
Se mer
2/2/2025
Snakk med Silje
SmS #40 Sløseriombudsmannen Are Søberg om sløsing av norske skattepenger

I denne episoden har jeg en interessant og morsom prat med Are Søberg som er økonom og kjent som «Sløseriombudsmannen» i sosiale medier hvor han gransker hvordan byråkrater og politikere...
Se mer
Loader