Wolfgang Wee Uncut #823 - Christian Sønstebø | Dokuen, Skjulte Opptak, OnlyFans-ryktet og Tantra
Christian Sønstebø gjest hos Wolfgang Wee for å svare på kritikken mot TV2-dokumentaren som fremstiller ham karikert og som sektleder. Han snakker om skjulte opptak, kundalini, tantra, OnlyFans-ryktet, ayahuasca, hans tidligere liv som forretningsmann og hans stiftelse knyttet til Epstein-filene.
00:15
Podcasten diskuterer hvordan dokumentarer kan manipulere opptakene og fremføre en karikert versjon av virkeligheten.
07:06
Taler om misoppfatninger av hans rolle i en bevegelse, kritiserer pressens bruk av skjult opptak i dokumentasjonen.
10:30
Podkasten diskuterer etisk problematikk rundt skjulte opptak i dokumentarer og viktigheten av ærlighet i kommunikasjonen.
17:34
Kundalini gir energjusteringer som hjelper kroppen å flyte bedre, men oppleves ulikt av folk rundt.
21:26
Taleren reflekterer over tillit og de intime, sårbare øyeblikkene i dokumentarfilming, og hvorfor han valgte å dele sin historie.
Transkript
Nævnt i episoden
Christian Sønstebø
Gjest; portrettert i TV2-dokumentaren som sektleder og opprørsleder, svarer på kritikken.
TV2
Kringkaster bak dokumentaren om Sønstebø; kritisert for skjulte opptak og karikatur.
Wolfgang Wee
Podcastvert som stiller kritiske, undrende spørsmål.
Finn Erik
Regissør/skaperen av dokumentaren; anklages for å ha brutt taushetserklæring.
OnlyFans
Ryktet om at Sønstebø og partneren skulle lage produkt der, avvises.
Kundalini
Livskraftsenergi Sønstebø beskriver som konstant aktivert.
Tantra
Sønstebøs tilnærming til seksualitet og intimitet.
Karine
Sønstebøs partner, sammen om undring rundt seksualitet.
Ayahuasca
Plantemedisin han brukte i Peru for healing av rygg og stress.
Epstein-filene
Nevnes re: kritikk av norske politikere og hans stiftelse.
Ratatask Foundation
Sønstebøs stiftelse under etablering mot urettferdighet og korrupsjon.
Danby / Subjekt
Podcastintervju der klipp markedsføres med sopp/clickbait-vinkel.
Comfyballs
Sponsor; boksere omtales i episoden.
Nordhau
Gården Sønstebø bor på; inviterer Wolfgang på besøk.
Ronny Brede
Nevnes enig om at dokumentarserier tøyes ut.
Sondre (Matsrefosse)
Wolfgangs videofotograf, diskuterer mulig eget dokumentarprosjekt.
Lise og Julie
Kvinner i dokumentaren; Sønstebø hevder konflikter ble stimulert av produksjonen.
Peru / Amazonas
Der Sønstebø deltok i ayahuasca-seremonier.
Deltagere
host
Wolfgang Wee
guest
Christian Sønstebø
Sponsorer
Comfyballs
Point
Det er aldri sånn at én part har hele skylda – det er alltid 50-50 i friksjon mellom mennesker.
Kristians prinsipp om at læring alltid skjer på begge sider av en konflikt.
Vold er ikke løsningen – av og til er vold løsningen.
Et kontroversielt utsagn om konfliktløsning mellom menn.
Skjerm, heroin og porno – alle tre tingene gjør det samme med deg.
Kristian sidestiller skjermbruk med tunge rusmidler.
Alle politiske beslutninger tas et helt annet sted enn hos statsråden.
Kritikk av medias fetisjering av statsråder som ansvarlige.
Man må tørre å la det gå litt for langt for å faktisk forstå noe.
Om viktigheten av å teste grenser i livet for å finne sin egen balanse.
Jeg har aldri hatt problemer med alkohol, men jeg hadde min whisky-periode.
Selvrefleksjon om fortiden som forretningsmann på byen.
Du må tørre å la deg bli karikert for å få plassen din i debatten.
Om konsekvensen av å stille opp i offentligheten med tillit.
Morgenflow er ikke en protokoll – det er å lytte til hva kroppen vil.
Om Kristians morgenpraksis med musikk, meditasjon og bevegelse.
Påstande
Kristian ble presentert fire episoder av dokumentaren på et møterom hos TV2 før den gikk ut til allmennheten.
Beskriver førevisningen i et møterom uten vinduer.
Kristian og produksjonen hadde en kontrakt på åtte episoder, men resultatet ble fire.
Kontraktssituasjonen mellom Kristian og TV2.
Regissøren brukte åtte måneder på å bli kjent med Kristian før han sa ja til dokumentaren.
Tidslinjen for tillitsetableringen før innspillingen.
Produksjonen stimulerte friksjonspunkter i Kristians liv og ba involverte om ikke å komme til ham, slik at overraskelsesmomentet skulle treffe ham.
Kristians beskrivelse av produksjonsmetoden.
Kristian er 179 cm høy.
Oppgis som 1,79 i samtalen, selv om Wolfgang antar 1,92 – Kristian bekrefter det Wolfgang sier.
Kristian reiste til Peru og deltok i ayahuasca-seremonier over flere uker.
Hans første møte med plantemedisin.
Kristian har solgt en gård og kjøpt en annen.
Kontekst til livssituasjonen hans.
Kristian har etablert en stiftelse som arbeider med Epstein-filene og korrupsjonsproblemstillinger.
Stiftelsen er under etablering.
Kristian har ikke lest alkohol på 100 år (ironisk uttrykk for svært lenge).
Han drikker ikke alkohol.
Kristian har aldri prøvd kokain, ekstasi eller andre narkotiske stoffer.
Han sier selv at han aldri har ruset seg på slike midler.
Norske statsråder sitter i gjennomsnitt 6-18 måneder i sine posisjoner.
Wolfgangs estimat, ikke en bekreftet statistikk.
Taushetserklæring ble satt rundt samtalen om mulig OnlyFans-innhold, og regissøren brøt den.
Kristians versjon av hendelsen rundt pornografi-påstanden i dokumentaren.
Kristian har gitt fra seg arvede antikke våpen til destruksjon.
Om hvor han leverte det han arvet.
Kristian og Karine har hatt cirka 100 timer med samtaler om seksualitet og intimitet med produksjonen til stede.
Omfanget av materialet som ble gitt til dokumentarlaget.
TV2 har tidligere hatt saker med omdiskutert presseskikk knyttet til skjult opptak.
Wolfgangs vurdering av kringkasterens track record.
Kristian har ikke lest navnet hans i dokumentaren – regissøren heter Finn Erik.
Navnet på skaperen bak dokumentaren.
Sondre Matrefosse har laget fem-seks dokumentarer som videofotograf.
Om Wolfgang's faste fotograf.
Kristian har hatt flere prolapser i ryggen knyttet til stress.
Helsehistorikk som ledet ham inn i alternativ medisin.
Det har vært høringer om Epstein-saken i Norge, men ingen konkrete konsekvenser.
Kristians observasjon om avstanden mellom høringer og ansvarliggjøring.
Loader
Ja, det er litt utfordrende, for jeg er så veldig bevegelig av meg. Ja, det har jeg sett. Men jeg skal gjøre mitt beste å komme close. Du må dra den til deg frem og tilbake. Der sitter vi godt. Nå har vi fine bilder her, Kristian. Er det det? Ja, nå er det lekkert altså.
Det var mye bedre enn dokumentaren. Ja. Det er jo masse fine bilder i dokumentaren. Ja, det slo meg jo. Ja, så det har jo blitt fortalt underveis også av produksjonen at det er så mye magi i bildene og situasjonene. Ja. Men den delen er jo enig i at det er jævlig mye fine bilder. Ja.
Hvorfor blir det det? Det var en kudos, jævla fine klippbilder. Hva heter det? B-klipp? B-foto heter det vel? Beauty shots har jeg blitt fortalt etter. Det var noen ordentlig fine landskapsgreier. Det var time at det var soloppgang, og det var noe ute på Blevfjell. Det var jævla fine totaler. Så da tenkte jeg, det der er ikke random. Da har vi stått opp klokka syv for å få det bildet der.
Det var fine bilder da, for all det. Ja, faktisk. Det er ikke isenesatt og planlagt. Det er litt sånn som det er. Jeg og Viis har stilt opp i dette formatet veldig ufattelig.
Ufiltrert. Ja, for å si det mildt. For å si det mildt. Vi får snakke litt mer om det. Oh my god. Hvordan er det å se seg selv? Fikk du noen screeninger underveis hvor du fikk se på dokumentaren, eller hadde du noen feelinger? Eller hadde du bare fulltid? Du gjør bits, klipper det, og så ser vi på det. Vi fikk jo se en promo. Ok.
Den var jævlig magisk. Det var en ordentlig filmgutt. Så promo-set-upet her, den var jo... Den var liksom magi, da. Så er det vel en form for magi i Her vi er nå også, tror jeg. Der liker jeg å gå inn. Vi skal jo litt innom det, for at livet er jo...
Det er jo en eller annen form for magi, selv om det kanskje er i det røffe at livet og læringen av den store verdien ofte utfolder seg. De sier så. Så du mener det er når du første gang ...
ser gjennom hele... Dette er litt som bare sånn TV fungerer i dag, for de som lurer på det, og irriterer seg over det som sånn som meg. Kan vi ikke bare lage dokumentarer så var det en og en halv time sånn som i gamle dager? Men nå tyner det ut. Kanskje det er Grellex-eksemplet, så jeg tror... Jeg tror faktisk Ronny Brede også er litt enig med meg at den hele serien med han og Tuva, den kunne vært...
12 episoder kortere. Det kunne vært en dokumentar. Med TV-kanalen, jeg elsker å tyne ut. Når du har betalt abonnement, så skal du sitte på den jævla kanalen og se på noe, noe til og med dokumentarer, alt skal ha en reality vibe. Alt skal bli kjent, du skal tyne ting og strekke det veldig ut. Men så du gjennom alle fire episodene før det gikk ut til allmennheten?
Vi fikk førevisning noen dager før. Hvordan var det? Det var helt jævlig. Det skal jeg bare si. Så du alt på en gang? Ja, alt sammen i et jævla møterom. Du fikk ikke link hjem? Nei. Møterom hos TV2 da? Det var jo en helt grusom opplevelse. I et sånt møterom uten vind? Ja, å prosessere, eller ikke få prosessert...
en sånn karikert versjon av seg selv med vanvittig mye feil og mangler eller løgn og manipulasjon om du vil uten at jeg egentlig skal inn i den suttere forholdet i dag, håper jeg for mye i hvert fall, for jeg liker meg ikke der så er det jo da det å få presentert fire episoder av seg selv
som du vet skal på nasjonalt TV, og som er brennbart på veldig mange områder. Og ikke bare ikke at man kjenner seg igjen i det, men bare vet at det her er ikke den versjonen, eller det her er i totaliteten av det, er ikke det jeg har stilt opp i. Det er deler av det, akkurat som en karikatur, så er det noen sannheter her, og de setter jo bevegelse i samfunnsdebatten. Ja.
Det har vi jo fått se nå, så det er jo derfor jeg er her da, for å forstå i det. Men du må ha hatt en sånn dårlig magefølelse i det du, i og med at samarbeidet begynte å sprike litt, og det skjedde litt ting under innspillingen, hadde du en dårlig magefølelse i det du gikk inn til TV2 og skal se dette her? Tenker du, faen, hva er det jeg klipser med nå? Eller var du open-minded? Jeg kan si, det er jo først på seinsommeren,
At jeg blir presentert, at jeg får den journalistiske muligheten til å svare på kritikken, den er jo da spart og gjemt og lagt lokk på i mange måneder, og alle involverte, det er jo det som gjør det litt spesielt her, fordi det er friksjonspunkter av hvert i mitt liv som jeg anerkjenner at har en plass i mitt liv, selv om jeg har mer av det motsatte.
så er det, jeg er ikke friksjonsfritt, det tror jeg ikke det er noen menneskeliv som har, og særlig ikke hvis du lener deg ordentlig på ting, sånn som jeg har hatt tendens til å gjøre. Like fullt så har de da friksjonspunktene eskalert til
konfliktsituasjoner, men uten min deltakelse. De har vært farma og stimulert av produksjonen over tid, og menneskene involvert har fått beskjed om å ikke komme til meg med det slik at det overraskelsesmomentet skulle treffe meg. Så når du sitter og ser på det og tenker sånn «Å fy til helvete, dette er vi bråk», eller tenker du at dette her var jo leiegreier da?
Det er mange faser av det, Bofgang. Den første er jo sånn kvalme og ubehag av å se noe så ekkelt. Jeg synes det er kvalmt og ekkelt. Hva er så ekkelt da? Altså, formidlingen og narrativet som blir lagt over både meg og
fremstilling av meg som ikke har integritet ved seg over et samfunn som ikke eksisterer, men kanskje et miljø, en bevegelse i Norge som er der på en eller annen måte, men som jeg ikke har en lederoll i på noen som helst måte. En fremtredende figur, kanskje, det vil jeg være med på, men på ingen måte en eller annen form for... Du vet den, den her...
sektfølelsen som seeren sitter igjen med, den er jo ikke dokumentasjonen på. Fordi at den eksisterer ikke. Men det er veldig mange innisier, mange følelser som blir tegnet i seeren uten at det har
beviser ved seg. Men en første innsigelse for alle sekter, ikke det å si at din krets og ditt univers er en sekt, men alle sektes første innsigelser vil jo være benektet at de er en sekt. Ja, jeg tror ikke det, egentlig. Det er vel ingenting positivt forbundet, kontrasjonen med en sekt? Nei, det er bare i mitt liv da, hvor er de menneskene som er en del av den sekten? For det er jo ingen som har
Jeg omgås jo nesten ikke folk, så her er jeg bare det. Det er veldig langt ifra virkeligheten. Men jeg er jo en del av et voksende bevegelse. Det er jo...
Det er vanskelig å definere det, men det er veldig populært og i vinden, og en slags it-faktor med mange av de tingene som nå blir puttet inn i denne debatten, knyttet til meg og denne serien. Og den bevegelsen i Norge og internasjonalt er jo veldig mye større enn de fleste, eller kanskje tradisjonelle mediene tar ordentlig innover seg.
forløpig. Var det påskuddet? Fordi de som ikke har sett serien, eller de fleste som hører på denne podden har vel sett en serien der ennå med. Men det å bruke skjult opptak, nå skal vi si sånn at nå har ikke TV2 akkurat noe vakker track history hva gjelder skjult opptak eller god pressetikk, synes jeg, i de siste årene. Så veldig lave forventninger til hva TV2s standarder er. Men at de bruker denne her, at dette her er
og en sånn ulmende trend i samfunnet. Derfor bruker vi skjult opptak i den dokumentaren her, som for meg var veldig sånn
Man avdekker ingen store, seriøse samfunnsaspekter eller kriser eller avverger ingenting. Man blottlegger ikke noe som har en stor, konkret, vesentlig relevans til samfunnet. Du er ikke en maktperson. Og jeg vet ikke hvor mange følgere du har på sosiale medier en gang, men jeg nekter å tro på en måte at den vurderingen der er litt sånn
En gigantisk confirmation-buy som i TV2 sitter der bare sånn, fy faen, dette her er så juicy, og dette kommer folk til å elske. Jeg kjenner at jeg hekta, og du sitter på møterommet på TV2. Uten det skjulte opptaket, så detter en del av innholdet litt sammen. Kanskje de mister en hel episode, tror jeg. Så jeg tror det var sånn,
For godt til å slippe det. Og da tror jeg man går litt inn i en bekreftelsesfelde at man prøver å dikte opp nok oargumenter for å beholde de skjulte opptakene, som jeg synes man skal bruke ekstremt sjeldent, etter min mening, da.
Jeg og mennesker rundt meg kjenner oss jo ikke igjen i mange ting her, blant annet at det er ingen av oss som har noe som helst farlig ved seg, eller som er til fare for noen rundt seg. Så er jo, som jeg sa innledningsvis her, ufiltrert, uredd og ufiltrert. Så jeg skjønner jo at det her ble veldig fristende å lage den karikaturen. At summen av en del sånne greier som de har greid å koke sånn, at det ble...
Og så kan jeg kanskje bare, for etter at kvalmen har lagt seg, og sinnet har fått lov til å, jeg kjenner jo at det er jo ikke noe digg å være hverken i kvalme eller sinne, og jeg er jo en mann som preker noe, og en av de tingene er jo å ta ansvar for ubehaget sitt, og gå enda dypere når det er vanskelig, og det har jeg fått mulighet til å gjøre nå.
Og i det så er det jo satt en debatt da, og jeg har fått lov til å ha en stemme i det her, og det akter jeg fortsatt med. Følger du TV2 burde beskyttet deg, for jeg mistenker jo at en annen kringkaster kunne funnet på, ikke liksom at du er en svak person og trenger å være mot deg selv, men viktigheten av det som skjer i dokumentaren. Jeg tror andre kringkaster har vel vurdert det kanskje annerledes med skjulte opptak og sånn.
Men synes du TV2 burde satt ned foten på visse ting i dokumentaren og si dette her er uetisk å ta med? Fordi ressursjøren lager kanskje det mest attraktive produktet han kan. Og at det er TV2s oppgave å sette foten ned på visse ting?
Vet du hva, jeg går ikke og bærer ubehagelig skjult opptak til. Å nei, for jeg tenker det var en sånn tillitsbrud beluks, tenker jeg da. Jo, men for å ha et sånt, jeg var jo inne i det juridiske greiene her en periode, og så valgte jeg å trekke det. Så der kan du ikke godt få lov til å leve, og jeg er fortsatt enig med deg. Men i meg så er det liksom at de har brukt skjult opptak, det plager meg faktisk ikke så voldsomt.
på det som er på meg da. Det som jeg synes er mye mer kritikkverdig i meg, det er jo å gått inn i friksjonspunkter i mitt liv, stimulert dem, laget drama, baksnakket og katalysert små friksjoner til å bli store konflikter uten at jeg har fått lov til å stille opp i det. Hva tenker du på da?
Alle de menneskene som til synelatene... Hvilke konkrete ting som bare jeg kjenner dokumentaren av de personene som er med der, hvem er det du snakker om da? Det er både disse to kvinnene, Lise, hun eldre, og Julie, hun yngre, og disse to røsselige karer der. Her ligger det for meg, selv om det er sikkert mange som betviler det, jeg har en oppegående kapasitet i meg.
Jeg forstår fortsatt ikke hverken jeg eller partneren min Karine eller folk rundt oss hvordan dette her har eskalert disse friksjonspunktene som kanskje ikke var der engang. Noe som har bygd seg opp fordi at produksjonen har tatt en sånn reality byggende greie. Men i den grad jeg står for noe med min kultur
så er det jo vanlig folkeskikk om å snakke ekte og ærlig til hverandre. Det her liksom, i den grad er det et eller annet regelverk, eller en forventning fra meg i mitt liv, og det gjelder for alt fra barna mine, familien min, til vennene mine, til alt som kommer inn i min verden, selv om vi møter andre for første gang, så har jeg tenkt å stille opp sant og ærlig, og jeg har en viss forventning om at det skjer tilbake. Hvis det ikke skjer,
så mister jeg interessen. Jeg blir ikke nødvendigvis forbanna på det, men da er jeg litt sånn, ok, da funker ikke det her. Det må være tillitsforhold, og det er for meg bare vanlig folkeskikk. Jeg har gått inn i et særdeles lukket med miljø, jeg lagde dokumentar for to år siden, og brukte et-to år på å komme inn i det miljøet.
få tillit til at første gang så fikk vi ikke lov til å filme, vi fikk ikke lov til å ta noen intervjuer med de som ville, men neste år etter det så fikk vi mer adgang og det her skal mer en ro at vi kan stole litt på disse to som er her og lager intervjuer og den type ting. Og det ville aldri falt meg inn å
bruke noe av det hvor kamera sto på, eller som da noen av de involverte seg, dette her har jeg ikke lyst til å ha med. Fordi det er et eller annet med det at du inviterer noen til å snakke fritt,
så bør det jo også være en slags exit-mulighet etterpå. Nå tok jeg noen ideer litt for langt. Jeg hører på meg selv nå at dette her mener jeg jo ikke engang. Og det gjelder meg selv også i den podcasten hele tiden. Og jeg snakker ofte veldig mye lengre enn hva jeg faktisk står for å mene. Men jeg mener det er nødvendig for å teste litt hva... Man må være litt ekstrem i meningene sine for å kalibrere seg inn på hvor man faktisk ligger. Og det var helt utenkelig for meg å gå bak ryggen til de som jeg intervjuer som da...
først ta meg inn og så hyggelig og byr på seg selv på en ekstremt sårbar måte med masse nedser og sånt da. Og du rister. Hva skjedde nå? Det var en kundalinejustering. Hva var det for noe? Det kom jo tydelig frem i... Så det som skjedde der, det er at når du sitter og forteller om det du gjør nå, så kjenner jeg en voldsoppdakt nemlighet. For det høres for meg...
ekte ut. Det er sånn jeg også ville stilt opp med hvem enn jeg var med i livet. Og så det som skjer da, da lander jeg i en sånn kallet meditativ sted i meg, for jeg synes det er godt å være her og møte en mann som ser det, som hiler det som jeg kan kjenne på om dagen. Hva kalte du det? Hva kalte du det? Kundalini? Kundalini? Ja, så kundalini er jo en livskraftsenergi
som er velkjent i kallet yoga-meditasjonssveren. Når vi lander i kroppen vår, i dybde i kroppen vår, og får hodet over stimulansen litt ut av ligningen, eller i bakgrunnen i hvert fall, så har jo kroppen et energisystem, og kun alene energien er den som
snakker hele sansapparatet sammen med oss, der vi ikke skiller mellom hod og bein, vi på en måte bare, det er her vi er, her og nå. Så jeg har jo tilgang til, jeg har jo egentlig mer eller mindre konstant aktivert kundalini, det er fordi de som har vært i det feltet, de vet veldig godt hva det er, det kan lese seg opp, det er litt tungt å forklare helt ut, men jeg ligger også en
en god forklaring på min Instagram på hva det her er for noe. Er det ikke utelukkende en bra ting, eller er det slitsomt å ha konstant tilføring på dette? Det som er kundalinen er jo verken pluss eller minus, eller lys eller mørk, eller bra eller dårlig. Den er det den er.
For meg kommer den inn og justerer når kroppen min trenger en energijustering. Du kan kjenne etter å ha jobbet en hel dag, så kan du kjenne at her er det blokkert. Alle vet den følelsen. Men skundalining går inn og justerer litt slik at det flyter gjennom kroppen vår.
Og så er det en totalt følelse på at når ting er veldig deilig, for eksempel i nær og vakker intimitet, så er den veldig til stede ofte. Og så kan den i andre enden være der hvis jeg har blitt utsatt, og det er veldig sjeldent i mitt liv, men hvis jeg har vært ute for noe veldig skummelt. For eksempel en bilsituasjon som ble nesten gærent.
eller at jeg har blitt trua, og det skjer ikke så mye lenger mer i gamle dager, hvis jeg har vært i noe farlig med andre folk. Jeg noterer det. Så kan den komme inn og justere hele energisystemet, for da tar den og renser opp i spenninger og traume på en eller annen måte. På møterommet på TV 2?
for eksempel. Ja, der hadde jeg det. Og jeg har min kundalini kommet på besøk og rødder opp i energifeltet mitt mange ganger hele dagen. Og så er det jo interessant, for når du ser det greiene her repetert på den TV-skjermen i noen fire episoder i mange forskjellige settinger, og du ser Mariste...
Du ser meg danse veldig ekstatikk, og du ser meg hyle, og du ser masse greier, så er det klart at det er jo en del av mitt liv, men det er jo jeg som har gjennom veldig mange år...
slippet meg løs i å la kropp og energi og livet få lov til å skylle gjennom meg. Det som er jo interessant, eller som jeg forstår veldig godt med det, er at den ser jo for vanlige folk ganske gæren ut. Det ser jo helt vilt ut, ikke sant?
og jeg har respekt for det. Og når folk ikke skjønner det, så putter du det veldig fort i rus- eller sektkategorien. Det er liksom der en vanlig nordmann putter det. Og det forstår jeg også. Og det er jo jeg som har laget det greiene her. Men når de ikke tegner et større bilde, forhåpentligvis noe som ligner mer på denne versjonen i denne samtalen,
så blir det her karikert, og det selger jævlig godt da. Ja, jeg føler jævlig med deg på akkurat disse punktene her, fordi jeg ser den der, når det kommer til det, det er visse ting vi gjør privat, for alle oss som ikke er så dypt inn i spirituelle som deg, så er jo de type mest private tingene er
folk som sitter og runker til nettporno foran PC-en sin, og det øyeblikket hvor ansiktet drenger seg og du kommer i en liten håndduk foran PC-en din, det mest patetiske øyeblikket et moderne menneske kan oppleve. Tenk om det skulle vært dokumentert som et skjult kamera, eller bare inn i en setting. Jeg vil ikke si at det er mye drøyere, men også bare...
Alt fra toalettbesøk, alt til intimitet, men det å også bare ligge og riste, og det å danse, glemmer man også, er noe ekstremt privat. Og jeg tenker jo litt sånn der, her river jeg seg mellom to tanker, fordi jeg kjenner jo ikke det i utgangspunktet, så det ene tanken er, enten er dette her isenesatt, at...
Han vil at jeg skal se disse tingene her for å gjøre hans karakter, hans person mer interessant. Så det at vi får lov til å se dette her har en eller annen oppside for deg. Det er den ene siden jeg tenker. Og det andre er det jeg får vite av filmskaperne. Han har brukt så lang tid på å komme inn på miljøet at du kommer på et stadie, og det er den motsatte halvdelen av meg, at det jeg også har opplevd med den dokumentaren jeg selv har laget, at når du kommer...
dypt nok inn på mennesker, så slipper de opp, og jeg bare sånn, jass, i helvete så mye de deler med meg. Hvorfor sier de dette her? De har kjent meg så kort tid, og så viser de meg disse tingene her. Det jeg mistenker også er litt at du bare sånn, du skal få filma at jeg rister og er de mest private personene
såre øyeblikkene skal du få se, fordi jeg stoler på det. Det er det jeg... Men samtidig også så er det sånn der i og med at jeg ikke... Jeg må også ha en slags rasjonell side av meg, bare sånn er det i scenesettelse? Vil han noe med dette? Dokumentaren, ikke sant? For det er ikke så lett for meg å bedømme dette her da. Ja, jeg skjønner veldig godt. Ja.
Og det fører meg over til, for jeg har stilt meg selv, ikke sant, og sjekket inn litt ekstra de siste par ukene nå, hvorfor gjorde jeg det her? Ja. Hvorfor faen gjorde jeg det her, liksom? Da krysset jeg det spørsmålet, for det hadde jeg ikke spurt om. Det har du der, ja. Det skal jeg svare på. Og jeg har smakt på flere ganger nå, hadde jeg gjort, hvis jeg hadde visst at det skulle bli sånn som det her, hadde jeg da gjort det om igjen?
Jeg har ikke helt svar på det enda. Jeg er ikke moden å ha inn i det. Men det jeg kan si, Wolfgang, og som jeg håper både... Det som er annerledes med meg er at jeg stiller ikke opp i det her fordi at jeg skal overbevise noen andre. Eller jeg har egentlig ikke sånn voldsom eller overhengende lyst til...
å vise meg frem. Men det som er veldig sant til meg, og stort til meg, det er en sånn iboende dyp kraft, man kan godt kalle det et kall, selv om det må vi oppklare litt også, men jeg blir ført ut til å formidle det som er sant for meg.
uten at jeg har en klar intensjon om at jeg skal overbevise deg om at det skal være sant for deg. Og det tror jeg er en sånn grunnleggende greie som jeg drives veldig av, og jeg synes jo at samfunnet har alt for lite av det, og romslighet i å få lov til å, individer får lov til å være seg selv. Og jeg la meg trigge av at folk...
er ute etter å finne feil med andre, samtidig som de er veldig låst i seg selv. Så jeg tror at det er merkelig at jeg stiller opp i det her med så mye tillit og la meg på en måte bli...
karikert på denne måten. Samtidig som hvis jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg heller ikke fått plassen min i denne debatten. La meg legge til litt kontekst her også, for dette er jo fra resesjøren, eller han skaperen, som sier innleggsvis at han spurte om han kunne lage dokumentar med deg og dere, så sa du nei. Så brukte han åtte måneder å bli kjent med dere, og så sa du ja.
Hva fikk deg fra nei til ja? Tillit. Bare det? Tillit og en ting til. Så tillit i bunn. Når den tilliten har på en måte blitt etablert, så blir jeg dyttet på av min Gud,
Nå skal vi snakke om det. Hva er det jeg spør deg? Er det en gud ekstern eller intern gud? Min gud bor jo inni meg. Jeg tror ikke på en eller annen religiøs skikkelse. Jeg tilber ingenting. Jeg har heller ingenting som jeg pålegger andre. Men inni hjertet mitt og i kroppen min og i meditasjonen min og i min sannhet som jeg stiller opp med meg selv og de rundt meg, så finner jeg en tilstedeværelse.
Og i den tilstedeværelsen så får jeg tilgang til noe som er større enn meg selv. Det kan du kalle Gud, eller universet, eller natur, eller Gaia, eller who cares. For meg så er det en veldig personlig ting. Jeg blir jo mye harslerert på det her da. Men
I meditasjon, for å si det på en mer forklarlig, enklere måte, så kjenner jeg et dytt på at nå er du nå her i dette livet, du er utstyrt med en del kapasiteter og kvaliteter og ressurser som mann, og vi står i en tid, og jeg er jo også...
Jeg synes jo ikke at samfunnet vårt fungerer så nevneverdig bra. Jeg synes det er veldig mye som vi må forbedre oss på. For hvis vi skal gjøre dette stedet til et bedre sted for etterkommerne våre, og hvis ikke jeg tør å bruke kreftene mine ordentlig, og bruke stemmen min og kapasiteten min i det, hvem skal gjøre det da? Skal jeg bare peke på Wolfgang eller noen andre? Jeg synes det er sikkert.
Men longshoten her var også, jeg forstod det riktig gjerne, så i åtte måneder, du sier ja til å bli med på det, og da er det, for meg høres det ut som at det er, mange kaller det også bare en fornemmelse eller magefølelse. Eller intusjon, det er veldig mange ord på det, men det er bare sånn, basically, hvordan jeg har styrt denne butikken her i, faen, vi har sju år nå, så er det ikke sånn,
Det går jo noe mange navn, som nevnt her, magefølelse, intuosjon og sånn, men jeg bruker ofte bare fem sekunder. Skal jeg gidde å gjøre det? Ja, det har jeg lyst til. Sånn er det. Det var da tilliten var på plass der, du storte på fyren, at han skal dokumentere at det kommer noe godt ut av dette her. Ambisjonen da er at du bidrar inn i den offentlige samtalen, eller kan påvirke noen der ute med...
Han som ditt vittne, på en måte. Er det sånn å forstå? Ja. Jeg har jo på det tidspunktet holdt på med å holde mitt eget kamera på Instagram noen år.
Og det har jo ikke blitt masse følgere av deg, for det er litt sært, ikke sant? Det jeg holder på med. Det er det verste. Hvilken generasjon er du? Jeg er 79-modell. Da synes du at du er like jævlig som meg, å holde deg mobil. Samtidig så har jeg blitt magefølelsen som sier at jeg skulle si det, jeg har gjort meg erfaringer,
Og så del av det, altså har jeg fått en del oppmerksomhet. Mye positivt. Og så litt ikke positivt, men jeg ble jo heia på som faen gjennom det greiene her. Uten at det ble så veldig mange ut av det der. Og så
Kjente jeg jo en løst til å fortsette å bruke denne stemmen min. Og så er det klart at når TV2 ønsker og synes det er interessant, og de bruker lang tid og de heier veldig på det, for de synes det er liksom så...
veldig vakkert og så veldig fint gjennom åtte måneder, og han lager en promo som ser bare her, oh my god liksom. Ok, men la meg pause deg her, det går åtte måneder før du sier ja, og da har han filmet litt og viser en promo som... Jeg har laget masse underveis, så da får han jo se promon. Ok, så det var det som også trigget litt ja til, bare sånn, dette her kan jo bli ganske fett. Ja. Ja.
Det er promonstemmelig. Det burde du fått sett promon, det burde du bare lagt der til å stede. Hadde jeg hatt den, så skulle vi jo delt den, men det er mye materiale jeg skulle gjerne ha vist, hvis jeg hadde rettigheten til det. Fy faen.
Vi fortjener en uncut. Eller kanskje ikke. Det hadde vært veldig gøy, for du kan si, hvis jeg hadde fulgt deg, hatt kamera på deg i to år, så kunne jeg laget en helt jævlig versjon, der Wolfgang fremstår som bare den verste kødden som
Det kan du klippe. Det går an å lage det ut fra en valda. Tenk å klippe den en gang. Nei. Eller skulle jeg lage bare fy faen for en mann og bare den jævla rocksterna. Du kan lage to produkter eller hundre tusen produkter. Alt ettersom de brillene som den som lager det, og
og har fortellerstemmen og virkemiddelapparatet som du kan deploye og lage den historien du selv vil. Av alle. Visste du at TV 2 var med, altså dette her skulle på TV, altså du visste hele produksjonskjeden? Ja. Så det var ikke noe skeptisk til at TV 2 på en måte var i... Nei, men det jeg trodde at det var åtte episoder, det var det vi hadde i kontrakten. Helvete. Du skrev kontraktet på åtte episoder, og så endte det med fire. Ja.
Så hvis sånn, figuratively speaking, hvis de fire episoden som vi har sett nå fikk stå sånn någlunde sånn, og så laget du fire episoder til med noe mer, som ikke bare er den karikaturen, og den store soppskyn over hele følelsen av det, så hadde jo det vært...
spennende det. Da synes jeg det hadde vært en balans i det. Jeg må ærlig si at jeg så alle fire episodene i går kveld, og det er jo ikke ditt produkt dette her, eller noe du har skrudd sammen, men jeg satt jo igjen etterpå at jeg følte ikke jeg hadde lært noen ting av den dokumentaren her. Jeg satt igjen med kanskje 95% sosial pornografi. Trengte jeg egentlig å se dette? Trengte jeg å vite om dette her? Og trengte dette miljøet egentlig å eksponeres? Og
For meg håpet jeg på at det skulle komme noe lærdom eller et eller annet nevenyttig ut av dette, men jeg følte at jeg satt igjen med ingenting. Og at det bare fikk et innblikk, et sosialpornografisk innblikk i mange såre sjeler, traumer, og deg som en perfekt abonnementsmagnet. Follow the money. Men
Ja, så takk for som ser det. Jeg ender deg. Det som jeg trodde at jeg stilte opp i, det produktet jeg ble ført inn i, det var jo et læringsprodukt. Fordi jeg har sikkert 100 timer i dialog med kamera av...
Min egen læring i møtet med livet, så jeg har solgt en gård og kjøpt en annen, og jeg hadde kemneren på døra i kontekst av det greiene her, jeg hadde relasjoner som er utfordrende, det er livet og Epstein-filene, og jeg kjenner på, det er masse greier jeg stiller opp med om å dele min liv,
min sannhets- og vekstreise i meg selv, som ikke er perfekt på noen som helst måte. Jeg fremstår jo i dette produktet som dere har sett, som en sånn selvhøytidlig jævel, som synes jeg selv. Men det jeg egentlig har stilt opp i, er jo en mega sårbar, du ser jo hvor sårbar jeg er når jeg ligger der og skriker på nasjonal-tv. Ja.
Jeg har vært minst like sårbar i forhold til observasjonen av meg selv i møte med mitt eget liv, og mitt liv er jo litt ompangsrikt på noen områder. Så jeg har jo stilt opp, det produktet var jo det jeg egentlig stilt opp i. For det som jeg mener at jeg har noe å komme her i livet, faktisk, i den grad jeg har det, så tror jeg det er nettopp det å, den selvrefleksjonen, det å gå innover når
det gjør heftig vondt i livet, eller når det er veldig deilig. Den observasjonen har jeg brukt veldig mye tid til å stille opp i, både jeg og Karin var for oss og sammen. Det synes jeg er svaket med produksjonen. Jeg håpte på at jeg skulle sitte igjen med noe annet enn bare... Jeg følte jeg hadde fått et innblikk i noe jeg ikke hadde bedt om. Å få disse...
melodramatiske relasjonene. At det rett og slett... Og det kan godt være at det hadde blitt et mye sannsynligvis mye mindre attraktivt og kjedeligere produkt av å på en måte følge din ambisjon og gå inn i det mye mer spirituelle og hva er det som drar veldig... For meg virker det som at det er ekstremt mye bagasje og traumer som tiltrekker seg deg da som person. Det...
Det skjønner jeg, og det er en sannhet i det. Men det du ikke får presentert, som er en minst like stor sannhet, jeg vil si den er ganske mye større, det er alle de overkompetente menneskene som ikke er av den kategorien. Så det narrativet du blir presentert er definitivt det.
Men så er det jo da 20 menneskemøter med både profilerte og svært kompetente mennesker som ikke er i den såkalte typiske spirituelle pakka, som jeg også har hatt med i denne produksjonen, men de blir jo ikke tatt med. Den historien er jo ikke fortalt. Er det norske aktører liksom? Ja. Ja.
Og ja, for mange forskjellige. Og de gangene jeg går med skjorte eller dress, eller er i helt andre sånn type dynamikker, og der jeg bygger stiftelsen som vi holder på med, og så videre, der vi faktisk tar med verdiskapende arbeid med veldig solid integritet og overkompetente mennesker, det her er jo ikke tatt med i produktet i det hele tatt.
Men det er en del av produksjonen. Så noen ganger er jo denne karikaturen tål jo da ikke den bredden, for da får du ikke det produktet som de nå har valgt å tjene masse penger på. Når den dokumentaren her blir spilt inn, har du da en business gående med terapiteamer, med inntekter, og så hvor er det du henter pengene dine fra for å
kjøpe gamle våpen fra andre verdenskrig og brødskiver? For det første så har jeg ikke kjøpt noen sånne våpen. Har du vært på to-tre ulovlige våpen? Arv har fått noen dødsbogreier, noen antikke greier. Jeg tror han har beholdt det særlig. Hvordan skal man levere inn det da? Du har levert det borte for destruksjon.
Det er jo krigshistorikk. Ja, men når du blir karikert som en opprørseleder-sekttype, så må du bare få det vekk. Kan jeg spørre, hva er det du lever av? Hvor renner penger inn? De renner ikke inn hos meg heller.
Jeg har gjennom veldig mange år vært eier av denne gården og drivet den. Det ligger jo både ansvar og noe penger i, men de har vært mer utgifter enn inntekter. Så jeg har gjennom flere år nå stilt opp Robono og hjulpet veldig mange mennesker, og så har jeg hatt noen inntekter med...
Med mennesker og organisasjoner som har sett høy verdi av min kalle rådgivning. Rådgivning er kanskje det konservative ordet på det, for jeg tilnærmer meg både individer og selskapet på en noe mer energetisk måte. Har du kundeliste, liksom?
Jeg har noen kunder. Fordi det er en prisliste på hjemmesiden der. Hva er det som sendte meg det? At det var en prisliste der for samtaler for en slags norsk norsk greie. Jeg har ikke hatt nettside før akkurat nå. Så det der er et verktøy og virkemiddel for å på en måte screene. Jeg får jo hundrevis av henvendelser som er stjernepositive.
midt oppi det her også. De er som enten så ser de gjennom karikaturen, eller så bare elsker de den karikaturen. Så det er liksom alt da. Det her er du vant med. Hvordan spennende mellom like og hat er. Så den nettsiden av de prislisten er bare et verktøy på. Jeg har ingen ambisjon om å ha fulle dager med det greiene her, men det er jo en
en eller annen form for screening må den ha. Vi kan ikke si ja til alle som ønsker seg en pratt. Men kommer ting til å forandre seg nå som utvilsomt blitt rikskjendis over natten og dealer med både krisen på en måte står opp i dette her pressekjøret og alt noe sånt som selvfølgelig demper seg etter hvert.
Vi tror at det både er ganske mye negativt, men også ganske mye positiv oppmerksomhet, ting som renner inn i inboxen, folk som har lyst til å komme og kontakte deg på besøk, den type ting. Kommer du til å gjøre noe annerledes nå enn den livsstilen som jeg lærte gjennom dokumentaren på at du lever, hvordan du lever livet ditt, og hvordan du holder sammenkomster, fester, den type ting. Skal du fortsette å gjøre det med nyheter?
nye mennesker du har lyst til å bli kjent med og lære opp, eller er det noen endringer fra det livet som jeg lærte at du har? Det livet du har lært på skjermen, det eksisterer jo ikke på den måten. Men jeg skal svare på spørsmålet ditt. For det du ser av samlinger og fester og så videre, det er jo ikke mine på skjermen. Jeg har jo på flere år, jeg skal innrømme det, jeg har hatt noen fete fester, jeg.
Men det er ganske mange år siden nå, og ikke en del av produksjonen. Så jeg synes det er gøy å ha det gøy. Det synes alle mennesker det er. Og jeg elsker å danse, og det er egentlig ikke å danse for min del, det er å liksom å sleppe kroppen sin løs i musikken. Sånn at jeg
Jeg håper jo å fortsette å invitere til det der fremme, men nå er det mange år siden sist, så TV-produkter stemmer jo ikke. Der har jeg vært gjest hos noen andre. Og så får jo produksjonen det til å se ut som at alt er mitt. Men det var jo ganske svingeslight stemning over den sammenkomsten hos han kompisen,
på det som ble dokumentert der. Det kan godt være at det var klippt ut i 20 sekunder hvor man snakker om at her kan alle gå bort og ha seg her borte, og så skal vi ha det gøy. Og så er det kjærlighet til å nytte seg alle sammen. Da tenker jeg jo, man legger jo sammen. Ja, og du har blitt lurt, ikke sant? Men jeg liker å dra på fester hvor folk chiller og koser seg.
Og i den graden når jeg hadde en fase som jeg inviterte litt oftere, så er det liksom...
Jeg orker ikke å dra på fest noen sted med det her litt sånn stramme oppstilte og prate om det der kjelle-greien der. Det er ikke forspill å be av tre på bygdød? Nei, det synes jeg ikke. Men jeg har ikke noe imot at folk som liker det. Men det er ikke noe for meg. Så jeg liker å, når jeg skal ha det bra sammen med venner, så...
synes jeg hvile hvile og avslapping og musikken og faktisk ha det fint sammen og det er jo en grunnesens da men hvordan du blir presentert for eksempel den festen da som du får presentert der det er ikke noe form for svingers eller sexaktige greier det er bare et bilde som du blir forledet til å tro og
Men det at du er opptatt av seks og nyttelse, det er ikke en overdrivelse i dokumentaren? Nei, jeg vil si at det jeg og min partner Karine har brukt mye tid på å observere og undre rundt, det er jo vår samfunnets forståelse av seksualitet. Det har vi brukt, det var et ganske stort...
området du var inne på, for å kunne forstå noe ordentlig, så må du på en måte tørre å lene deg litt inn i det. Vi har aldri hatt tenkt til å lage porno, sånn som det blir fremstilt sånn, men vi har sagt vi ser hvor destruktivt og
ødelagt samfunnet har blitt på grunn av vår manglende forståelse av seksualkraften vår, og hvordan vi lener oss inn i seksualitet. For det blir veldig fort snakk om knulling og slapping og ditt og datt og alt det her greiene, som folk har rett og slett blitt helt fucka i huset sitt på grunn av at porno har tatt seg av seksualundervisningen de siste par generasjonene.
og det er en skandale på samfunnsplan. Vi ser det på at unge mennesker er blitt avhengige om å ronke tre ganger om dagen, for de greier ikke å stille opp i intime møter med en kvinne. Jeg tror også at i veldig mange voksne forhold, så er det en slags avstand og dissonans mellom mannen sin opplevelse om hva han skal gjøre, og hva som er bra,
greier, og kvinnen som er frustrert fordi at hun det her fungerer i veldig mange tilfeller, så er det store utfordringer knyttet til seksualitet. Og så har vi stilt opp i
rundt det her. Vi tror vi er ganske kompetente på både vår egen undring, og vi bruker seksualitet som et verktøy for å virkelig vokse sammen og forstå hverandre, utvikle språket, energispråket også mellom mann og kvinne,
Og jeg synes det er et veldig spennende område. Vi gjerne setter av så mye tid vi kan til det. Men kompetent på egne, var det du sa, kompetent på egne opplevelser? Nei, erfaringer? Jeg vet ikke hva vi er kompetent på, men vi har i hvert fall tillatt oss å snakke og utvikle og forstå, prøve å forstå mest mulig av dynamikken som ligger i nettopp hva seksualitet inventerer oss til. For seksualitet er jo ikke knulling. Det er...
tiltrekningen mellom mann og kvinne og det som vi vet alle sammen, det er et jævla mysterium. Men hvordan vet, hvorfor er du så sikker på det? Er det basert på ditt forhold til Karine? Er det basert på deres to felles opplevelser at dere har funnet en boble? Hvordan kan man være så sikker på at dere vet best hva gjelder seksualitet?
Ordre, det er jeg, og jeg kan snakke om meg selv, det er jeg som er her. Jeg har studert dette området omfattende gjennom mange år, både fra et faglig ståsted,
men også via egne opplevelser. Før jeg traff Karine var jeg single i flere år etter skilsmissen min. Det der kommer til å bli klippet ut, vet du. Jeg har masse fysisk erfaring med seksualitet. Ja, men det har vi alle. Du var single i en lang periode der? Ja, og det var ikke et klassisk løpe rundt og knulle single-fase, men jeg hadde et privilegium å treffe...
kvinner som var også på samme reise av å forstå seksualitet på en ekte, dypere måte. Da er det naturlig å putte opp buzzwordet, konseptet tantra, som noen er opptatt av. Det ligger jo i rannsonen av yoga, meditasjon, eller er det en indre observasjon av vår egen livskraft. Tantra, er det sånn at man kan tenke seg et orgasme og sånt?
At det er veldig mye spirituelt og følelse, det er ikke så nødvendigvis bare penetrering? Det er den enkle måten å si det på, Wolfgang, så ja. Så tantra er, for å forstå tantra, så må vi på en måte, vi må se seksualkraften vår som noe større og noe mer helhetlig enn bare
den fysiske friksjonsmessige penetrasjonsorienterte delen av seksualiteten. Så i et tantrisk forståelse av seksualitet, tantrisk forståelse av egentlig oss selv, så er det den innlesningen som handler mer om den energien som vi opplever i oss selv og i møte med enten en partner eller i møte med hva som helst egentlig, for tantra begrenser seg ikke til sex.
Den tar oss mer ut i en mer generell forståelse av oss selv som menneske, som en del av naturen eller livet for øvrig. Så der kommer tantra inn som en...
Et område som det er mulig å fordype seg i mange er jo på kurs og seminarer og fordyper seg gjennom mange år. Det finnes bøker og podcaster og all verdens greier som er mange tusen år gammel kunnskap som det er mulig å lene seg inn i. Min tilnærming til deg har jo vært
og ikke lese eller dra på seminarer, men møte opp med nysgjerrighet og undring på hva som rører seg i meg i møte med tiltrekning. Så bakker kvinnen som du kjenner, oi, det her tiltrekker seg av, så er jo den, og hvis denne kvinnen er til stede i seg selv,
og ikke er i den klassiske transaksjonelle om at jeg er pen og du er ditt og sånn, og nå skal vi ditt og datt, og det er pakka som det skuespillet som veldig mange befinner seg i når det kommer til tiltrekning. Men hvis kvinnen da er bevisst på sitt eget energetiske vesen, så blir hun en læremester for mannen for å virkelig lytte på hva
er det hun sier uten å bruke ordene sine. Dette er vel den enge måten jeg kan forklare innledningen på dette på, men det er nesten en egen podcast, tror jeg. Du er på rett sted for å si det sånn. Vi har timen i stedet. Det er fint vær ute, men vi skal sitte her, vi. Jeg må spørre, har du tenkt tanken noen gang på at
Faen, Kristian, jeg bruker alt for mye tid på sex og nytelse. Er ikke det en fellesnevner for veldig mange samfunn og store riker, nasjoner som har falt under, at det siste skanse er sex?
i dekadansen så er det rett og slett et overfokus på sex og nytelse rett før det krasjer. Har du tenkt noen gang på at du bruker litt for mye tid på dette her? For det er jo en felledig å bare bruke all sin tid på nytelse. Er du enig? Så for å løfte...
Hvis den nytelsesfokusen handlet om knulling og orger og alt det her som vi ser i Roman Empire, så er jeg enig. Men min tilnærming til forståelsen av for eksempel tantra, er jo at den fordypningen handler ikke om
om seksualakten. Den handler om å akkumulere tilstedeværelsen som ligger i forståelsen av dette ut i livet for øvrig. Helt inn i denne samtalen her, som jeg, hvis jeg skal si ja til å komme på Wolfgang, den her forresten, så må jeg jo, så kommitter jeg meg selv til å stille opp her og nå. Det kan du godt si at dette er det samme. Mhm.
Et tantrisk, verbalsk øyeblikk som foregår her nå. Det er tantra med Wolfgang. Det blir sensurert. Gir det mening for deg? Kan du skjønne hva jeg snakker om? Gjerne utdyp det, for det jeg prøver å grave litt i her er jo uten å bli altfor privat også, så er det i de fasene i livet hvor uroen og kaos råder som mest, så er man også mest tilbøyelig for å bruke mest mulig tid på sex, nytelse, jakt, attraksjon,
grave dyper i det, og det spiser enormt med tid fra egentlig andre ting man kanskje burde drive med, og utvikle seg i en eller annen retning, eller faktisk også, Gud forby, hjelp andre. Bruke tid på familie, venner, barn, den type ting. Det finnes jo grenser på hvor langt ned i materien man skal gå, og det gjelder også seksualitet og nyttelse, tror jeg, at det er litt altkonsumerende
for et menneske å gå alt for dypt i det også. Men jeg er helt enig med deg, og jeg tror at som alt annet her i livet, når vi velger å... Ok, så hvis du finner tantra jævlig interessant da, så... eller hvilket som helst konsept og idé... Kan man sutre det? Kan man slenge på det samme? Det har jeg ikke noe forhold til. Nei. Nei, det har jeg ikke noe greie på. Men jeg tror du kan kaste det inn i ligningen på en eller annen måte, sikkert.
Men jeg tror at alt her i livet, og jeg kan snakke erfaring også inni den dokumentaren, det er når du liksom kjenner at noe er sant, og så begynner du å kaste deg inn i det, og så på et eller annet tidspunkt der så har det vært sant, og så plutselig, oi, shit, her ble det litt mye.
Det tror jeg er en essensiell del av å tørre å leve et autentisk liv. Du må tørre å si ja til noe, og bare gå og holde inn i det, og så må du ha muligheten til å dra i brekket når du kjenner at nå er det en ubalanse i det. Hvis ikke den tør å møte opp i den ubalansen,
så er den heller ikke fri. Så du må liksom tørre å la det gå litt for langt på en eller annen måte for at du skal faktisk forstå noe. Gir det alltid det utbytte du vil ha ved å gå inn i disse tingene og bruke så mye tid på det? Nå vet jeg ikke hvem ting du refererer til, for jeg kjenner meg jo ikke helt igjen. Jeg er jo ikke sånn mye tid på noe, spesielt som jeg ...
Men jeg har jo definitivt en tendens til å si ordentlig ja til ting, og så gå litt all in, og så kjenne at nå holdt det litt, og så ta en liten justering, eller stor justering. Er seksualiteten, burde den være privat, mellom to mennesker? Eller tenker du ikke at det burde ligge noen bånd eller begrensninger på det?
Det tenker jeg er helt opp til hva folk bestemmer selv, tenker jeg. Vi snakker jo om sunnhetstegn med samfunn og den type ting. De polygame oppenbaringene og kreftene, det er jo om man skal ha flere partnere, man skal holde seg til et monogami, være litt konservativ på den biten, få seksualpartnere, mens det er veldig mye, skal vi si...
skjønnmaling av det polygame som foregår, som også er en del av den dekadensen som foregår. Jeg tror at i menneskelivet så må vi smake på litt ytterpunkter i oss selv for å egentlig forstå oss selv og menneskelivet.
Så monogami, pologami, jeg er jo klassisk på det. Fordi her er det et eller annet spillerom som de fleste undrer på, på en eller annen måte. Og dynamikken mellom mann og kvinne som definitivt er forskjellig genetisk sett på det området. Og så har alle sin
og den vil endre seg i forskjellige faser av livet. Jeg tror det er ikke for meg å fortelle hva som er rett eller galt for en annen
Men jeg synes vi skal bli litt flinkere på å ikke pålegge våre egne tanker, idéer, forestillinger eller preferanser, at andre skal være enige i dem på en eller annen måte. Der kommer vi inn på det som er en disputt i dokumentaren. Han som har skapt denne dokumentaren, jeg har jo ikke navnet hans foran meg her, hva heter han igjen?
ikke så farlig. Jo, men jeg har bare lyst til å forstå det her. Finn Erik. Finn Erik, ja. Til deg Finn Erik, det var ikke meningen at jeg ikke skulle nevne navnet mitt, jeg bare hadde ikke på at jeg skal holde det ute, så all respekt til deg og din produksjon. Men det jeg bare lurer på, for det er en direkte disputt mellom hva han sier i dokumentaren, når vi er inne på disse tingene her, som det også er
Han mener at dere har spilt inn det han mener er pornografi, viser dette til dere, som dere vurderer å legge ut på OnlyFans for å nettopp gjøre det du sa at du ikke skulle gjøre nå, nemlig at folk må få finne ut ting selv, eksperimentere, utforske, men i den grad du ville utdanne, eller skal vi si opplyse, jeg kan ikke ha riktig ord, unge mennesker om hva som er sunn seksualitet og intimitet.
Det er jo en direkte segment i dokumentaren her, som jeg tror mange lurer på. Lyver han? Ja, i den forstanden at det har laget porno. Det som han har fått være med oss i cirka 100 timer, tenker jeg, det er jo vår undring rundt dette området av dissonans i samfunnet, individet. Så vi har jo...
slippet oss ut i det, og hatt tillit til at den samtalen og undringen skal formidles på en helhetlig måte. Og i det så har vi i likhet med noen andre par, vi har liksom satt på kamera og sett litt på hvordan ville det sett ut, hvordan ser vi ut, uten at det er noen close-ups, eller det er noe, det er liksom delikat og avstand og dyna og så videre, sånn at
Og så har vi i det, så smaker jo vi på et produkt. For hvis du virkelig skal ta denne undringen og samtalen helt ut, så må vi jo kjenne på hva kunne et produkt være som hadde integritet og renhet og en eller annen opplæringsfunksjon. Så den samtalen har vi vært i, og så har vi vist han
Det i fortrolighet om en avtale rundt, som han er i breach på ved å kaste det til veninna til Karine og lage drama at vi holder på å lage porno. Det var en tausetserklæring der, som han har brutt. Og så vil jeg jo si, jeg har fortsatt det bildet i hodet på hvordan et sånt konsertverk
kunne sette ut på OnlyFans. Men hvorfor på OnlyFans hvis målet er å vise unge mennesker og lærere og opplyse dem som ikke har penger og ikke bør ha kreditkort og alt, men hvorfor legger du ikke bare ut gratis hvis det er målet? For det har aldri vært tema at det er vi som skal lage dette.
Det som jeg, hvis jeg skal sitte her nå, jeg synes det her fortsatt er veldig interessant, men jeg og Karina har ikke lyst til å være det parret som deler det intime på nett. Men det vet vi det er mange der ute som har. Men det som jeg tror er sensen for at et slikt her produkt faktisk kunne fungert,
Det er to ting. Det ene er at du må ha med dypere en breddekapasitet i dialog og undring og læring hva som skjer mellom to mennesker når de er intime. Hva er det som utspiller seg mellom mann og kvinne fra et dypere læringsplan i møte med intimitet? Så den, på en måte, den verbale formidlingen av det er en viktigere del enn selve hva noe enn du skal tørre å vise.
Og så for at det her skal funke, så ref vår egen speiling med at vi tør ikke det her. Men så vil du stille spørsmålet, hva skulle til for at vi hadde tort å gjøre det? Hvor mye penger skulle du hatt før du hadde kunnet hatt vakker sex på TV, eller ikke på TV, men på en eller annen plattform? Hvis alle spiller seg det spørsmålet som sitter der hjemme og hører på dette her,
Hvor mye penger i året skulle du hatt for å stilte opp på en ekte og vakker måte sammen med partneren din og delt seksualiteten, deres intime øyeblikk og hva dere lærer i møte med det? Tror du alle har en pris? Eller tror du at noen barn som privatlivet har ikke en pris? Det er veldig mange som ikke har, jeg vil vurdere å satte en pris på det. Og det har jeg veldig respekt for.
Vi er vel der, og den diskusjonen som vi stilte opp gjennom 100 timer, den konkluderte også med det veldig tidlig.
Men jeg tror at det er flere som hører på det her nå. Jeg risikerer å bli nedringt, tenkte jeg. For det er veldig mange som kunne tenkt seg det, og som er klare for ... Fuck it. Fuck it. Som har en pris. Hvis du fikk 10 millioner kroner i året ...
som er kanskje lite i en OnlyFans-kontekst, for plattformen er jo der, folk kjøper sex, selv folk med lite penger kan betale hundre kroner i måneden for en eller annen kanal som de synes er meningsfull, for de bruker allerede masse penger på tidsnæs. Så for å virkelig fjule diskusjonen til noe meningsfullt, så må du jo se også etter pengeenergien, hvor den ligger hen. Hvis ikke så er det jo bare en sånn spirituell,
idealistisk greie. Men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor det skal være bak en betalingsmur hvis målet er å opplyse unge folk. Men hvem er det som skal finansiere det da? Vil du betale for det? Det koster jo masse penger. Hvis du skal lage et sånt her konsept som faktisk får hvis noen skulle lage det så ja, du må jo ha en produksjon du må jo ha et apparat og
Du må ha noen som faktisk er villige til å stille opp i det. Det er ikke meg. Hvem er det da? Ja, hvem er det da? Og hva skal de ha for å gjøre det i stedet for hva noe annet de gjør? Det blir jo en slags høyverdig pornografi da. De aktørene som er med der vil jo på et eller annet sted også selge sjelen sin på sett og vis også. Jeg er enig.
Det er en undring. Det er det bildet som er feiltegnet her, for vi har aldri sagt «we're doing it». Vi har aldri sagt «vi vet» svaret heller. Vi sier bare at det vi hele tiden sier, at det som skjer i samfunnet nå er fucka. Det funker ikke. Og så er vi villige som vokste, og hva gjør vi som vokste menneske med det? Skal vi tørre å snakke om det på en ekte måte, eller skal vi bare lukke øynene
ikke ha det her inne i skolen, ikke snakke om det på en bra måte, for vi voksne er jo ikke helt trygge på, og så endrer nok en generasjon på å få opplæringen sin på Pornhub. Er det ikke mer fruktbart å gå inn på dette avhengighetsaspektet, fremfor å si at du bør se på dette i stedet for dette? For porno er jo i store grad bare syke fantasier som man har lyst til å...
hvile øya på. Ja, men hvordan får du, altså, den sterkeste kraften i verden da, hva kan, er jo sex. Hvis du satt unge mennesker, du gikk inn i et rom med din pondus og din erfaring, alle bare sånn, wow, nå kommer Kristian Sønns til bøyene her, bare sånn, har du lyst til å leve dette livet, hvor du er
en junkie. Du kan sidestille skjerm, heroin og porno. Alle tre tingene gjør det samme med deg. Mens den personen som ikke gjør disse tingene her, og har tid til dette, han får disse tingene, han får et nærhedssystem som er sånn, han får et kortisolnivå som er sånt, og har greia å utrette masse ting, både for andre og seg selv. Mens denne personen her går en konstant feedback loop på dopamin og hater seg selv etterpå. For det er jo sånn, jeg tror alle menn kan kjenne seg igjen i
at det øyeblikket man har tatt seg en runk, så er du den mest patetiske vesen i verden. Ja, jeg kan skjønne den beskrivelsen. Ja, altså, gjerne for meg, det ene utelukker jo ikke det andre her, gjerne la oss tegne det bildet for... Men for meg så er det litt sånn, ja, la oss gjøre det, men...
gutta går fortsatt inn på porno liksom, og får et du slutter jo ikke med det av den grunnen jeg tror at hvis du det er en realitet
Du kan godt stå der og se på meg eller deg og folk ser opp til deg og sier «Vil du være den her gutten min?» «Vil du leve sånn livet?» «Vil du være holdningsskapende?» For det er jo slik at noen må ta den jobben. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å ha tid eller penger til å bruke masse tid på å fly rundt og holde det foredraget, for å si det på den måten.
Fordi, mens det som er, jeg tror at det der er så fundamentalt stort problem i samfunnet, at du må, hvis du virkelig skal gjøre det på ekte, så må du faktisk lage, du må renvaske porno til et produkt som er diggere enn det andre, og så må du putte inn
vibe, sannhet og kunnskap inn i det produktet på en eller annen måte. Men bare for å ikke gå i alt for detalje her, det er ikke litt av problemet at man sitter og tar på seg selv uansett hva slags type høyverdig produkt som ligger foran deg. Det er jo utrolig lite produktivt og fruktbart å
Nei, det er jeg faktisk litt uenig med da. Jeg tror til en viss grad så må jeg være enig i det, for hvis du holder på å stikke inn på dassen, og du liksom ikke greier å stå i noen ting, fordi at du må inn og ta en kjappe, så er det klart et megaproblem. Men det å ta på seg selv som et utgangspunkt for en ung mann hver dag, det er jo ikke noe som er sykt.
mener jeg. Jeg tror at det kommer, det er liksom, that's how we work. Så hvis du der, så derfra liksom, gå og få et, hvis du da får en positiv, hvem skal avklare hvem hva positiv er, det er jo helt sykt. Så diskusjonen er bare filosofisk. Det er jo det som er hele sensen i at vi har stilt opp i det her.
Det er for debatten sin skyld, og vår egen undring sin skyld. Hvem er det som avgrenser hva som er bra porno og hva som er dårlig porno? Er han da? Men jeg kan jo kjenne på at når jeg har vært inn, og jeg er jo ikke en pornobruker, men jeg har vært innom jeg også som vanlig menn. Jeg har aldri hatt noe stor glede eller blitt fanget av det. Men det er jo forskjell på hva som finnes der inne.
Og jeg mener jo at hvis du hadde litt utopisk sagt fått klina bort driten. Hvordan skal vi gjøre det da? Den eneste måten å gjøre det på, tror jeg, og vi er en filosofisk diskusjon,
Da må du lage noe som er deiligere og vakrere, og som innbyr til noe som er finere i deg. Noe mer sant og ekte. Da kommer folk til å oppsøke. Altså, folk oppsøker jo syke ting. Altså, de søkeordene er jo ofte noe som er helt beyond virkeligheten. Ja, det kan til og med at jeg ikke vet hvor sykt det er der ute, da.
Jeg tror ikke den er så syk der ute. Jeg tror det er helt totalt menneskelig å ha, akkurat som vi var inne på i sted, den private fantasien er ikke syk før den kommer ut i alles øyemed, altså alles blikkfang. Ja.
Alt som er inne i tankene våre er jo per def ikke sykt før det kommer ut. Jeg skal putte et dualitetsperspektiv på det her, så er det ikke bare svartmaler som har med porno å gjøre, for alle mennesker har jo forskjellige type desires, ting som kommer gjennom seg og som de må smake på. Hvordan ville jeg kjent på...
i et eller annet BDSM som et eksempel. Hvordan vil det respondere i meg? Alle mennesker har en eller annen form for undring og nysgjerrighet på hvordan ville det vært og hvordan ville det vært. Porno har jo sin funksjon med å smake litt på forskjellige typer ting. Har du trua på i flere sammenhenger skam og tabu? Jeg mener det er litt undervurdert da.
Jeg tror det er et interessant menneskelig virkemiddel for å forstå mer av seg selv, og den tiden den lever i, absolutt. For å få bokt med pornoavhengigheter med skam og tabu, at du ikke sa, jeg har ikke lyst til å være en sånn. Ja, men å snakke om, nå endte jeg opp i denne debatten her, hvis vi finner ikke på å tegne av det der
nylig bilde som vi trodde at vi stilte opp i der, så hadde jo ikke det her vært en debatt. Man legger jo ekstremt opp til at dere er på vei ut på OnlyFans, har produsert ferdig materiale, og bruker hundhjulet som en sånn der sjokk. Men er det bare spekulativt? Lyver han spesifikt i de segmentene her? Om han lyver, eller om han bare tolker det gjennom sine briller som vi da ikke får kalibrert oss med, for vi får jo ikke være en del av
Alt blir jo på en måte bare hysjet, og vi fortsetter og fortsetter og fortsetter, uten å få speilingen i hva han eventuelt ser. For det kan være at han ser noe helt annet, fordi han er trigget av det. Det vet ikke jeg. Jeg vet ikke svar på det. Du vet den siste scenen hvor du sitter i sofaen, og så nevner du det med tillitskris eller tillitsbrudd første gang, og han sitter og sier sånn at det var bare jobb og profesjonalitet hele tiden. Ja.
Får du et lite øyeblikk lyst til å fly på den der? Bare grise bakkant på gulvet? Litt sånn kosehjuling? Bare sånn, det er fint en kødd. Jeg kan ikke si jeg har det. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tenkt sånn, faen eller. Nå skal vi slåss her nå. Ja. Din jævel. Nei, jeg har ikke hatt sånne. Jeg har hatt som yngre mann og gjennom fasalivet, så har jeg hatt masse sånne smaker. Har det vært mye slåsskamp oppi nå?
Nei, jeg har slåss veldig lite, men i mine yngre dager fika jeg ganske mye. Du har gode fiker? Jeg har en bjørnelabb-fase. Innerskia eller ytterskia? Nei, innerskia. Du er en ganske høy fyr. Jeg vet ikke om det kommer igjennom på dokumentaren, men du er høyere enn jeg. Jeg tror du er høyere enn jeg. 1,92? 1,92, ja.
Det er mange år siden nå, men jeg har aldri brukt boll i så stor grad.
Det var en del sånne cokeheads og aksjemegler-typer som var på. Jeg krasja litt mye med de når jeg var på byen gjennom noen år. Det er veldig lenge siden. Er det 2000-tallet vi er på da? Det er et litt spennende kapittel som brukes i 10 sekunder på i dokumentaren. Jeg tror Stavrum og Eikla var inne på litt i starten av podden du var der på et par dager siden. Det livet du levde før
Jeg vet ikke hvordan vi skal gå inn på det, men du var en vanligere person. Du var en businessmann, en gründer, med dress ute på byen, fikk at hele folk, drakk mye whisky. Hahaha!
Har du hørt den visse, har du fått noen, er det noen som har fortalt deg om meg fra den tiden? Nei. Det her er null research. Jeg var mer alminnelig før, men jeg var jo fortsatt, de kalte meg finansmann, det har jeg aldri vært, men jeg har vært forretningsmann, og jeg vanket i de miljøene og var gründer og
Normal pluss, tro på seg selv og ganske kokki på min måte, på min ekte måte. Men ja, et ego rundt å få til ting og large seten. Jeg hadde aldri hatt noen issues med alkohol, men jeg hadde min whisky-periode. Når jeg dro på byen, så drakk jeg whisky.
Og hvis det var noen som ikke... Jeg oppsøkte jo aldri trøbbel, men hvis det var kokaneser og champagne-tryner som var...
så hadde jeg ikke noe problem å dele ut en børnelab og bli ferdig med det. Så det er jo en usjarmerende pakke, men det var ikke noe grotesk med det. Jeg delte ikke ut noe styggeboll eller aldri vært i
brukt vold på en grusom måte, men det er jo for så vidt voldelig nok å slå noen med åpen hånd. Det er ikke greit det. Men de fortjener det da. Men de fortjener det. Men jeg er ikke enig, altså...
Jeg er ikke nødvendigvis enig med meg selv, så er jeg stor i dag på hvordan jeg dealet med det da, men da føltes det veldig riktig, en energiutligningsbalansering. Vold er ikke løsningen, det er en sånn pussig greie, av og til så er vold løsningen. Det er jo i hvert fall en kort innersving frem til noe som...
bli liksom ferdig med ting da det er noe som er fint med det menn i mellom bli liksom ferdig der og da hva er den største forskjellen på deg da og nå? det skal jeg svare på men kan vi ta en liten pause jeg får dra på toalettet hva er den største forskjellen på deg da når vi snakket om business Christian til gudomlig Christian ja takk som lager humor på deg
Ja, altså, forretningsmannen Kristian, han var jo, tror dere deg, mer selveutidlig enn det er nå. Shit, han skulle ikke ha møtt deg. Shit. Han var sånn Wolf of Wall Street. Han var snill, altså, og var veldig intuitiv, og han var ganske tøff.
godt likt, men også litt sånn hatet fra tid til annet. Han var jo direkte. Ja, hvordan da? Jeg er jo det nå. Jeg har alltid vært det som formidler det jeg kjenner, og det er jo overtrampende i mange tilfeller.
Jeg vet jo det. Businesspartner og romantiske partner og hele pakka liksom? Ja, men alt egentlig. Og det innbyr jo til masse både da og nå. Så vi inviterer jo det til masse glede og fine ting. Og så blir det også...
friksjoner da. Tror du det var et slags forsvarsmekanisme mot et eller annet som bare skurret i systemet? Den versjonen da for siden 10, mer enn det, 15 år siden. Han var jo veldig opptatt av å få til ting og bygge ting og bruke og teste kreftene sine. Det har jeg vært egentlig hele livet.
Og så ble jeg jo veldig sliten av meg selv gjennom å få til mye både forretninger og sosiale ting og kjøpte gårder og mye som la mye på mine egne skuldre. Mye via suksess.
Da fikk jeg mye vondt i kroppen. Jeg hadde masse vondt i ryggen, sleit med søvn og pusten og de vanlige klassiske stressgreiene. Prolaps? Ja, flere prolapser, men også bare spenning. Da gikk jeg ut i det mer alternative retningen, når helsevesenet ikke var tilstrekkelig for å skjønne meg på det her.
Da begynte jeg å søke forskjellige typer ting. Dereblant reiste jeg på en dyp og lang tur inn i Amazonas jungel, og fikk mitt første møte med plantemedisin, Ayahuasca, som er the mother of all plants. Det er en megasterk og mange tusen år lang tradisjon, som indianerne har brukt som sin ...
en seremonielle tilnærming til healing, for å få plantene til å hjelpe deg innover, til å ta tak i ubehag og blokkeringer og smerter og traumer som ligger inne i alle menneskekropper på en eller annen måte. Så da reiste jeg inn dit, for jeg hadde problemer med å komme meg ut på det, eller reise så langt som til Peru. Men var jo der i flere uker og spiste denne planten,
og fikk jo pløya gjennom mange lag. Det er altså så motsatt av rus som det går an å få det, for det er bare kanonhardt arbeid. Kan du si noen hva slags lag er det du fikk rydde opp i der da? Er det fra typ barndom, eller fra voksenlivet? Egentlig alt mulig. Og alle... Du vet...
Når vi snakker om lag, så vet vi jo ofte ikke helt hva de laga er, eller om de er der i det hele tatt, men de måtte realisere seg som at den har en eller annen form for ting som kanskje ikke fungerer så bra som den skulle ønske seg i livet. Og bak der så ligger det noen lag, men vi vet ikke nødvendigvis hva de laga er før vi har begynt å stille opp i dem. Men med en ayahuasca-reise da,
Så katalyserer du og setter ordentlig trykk på å komme inn til de lagene som du både vet om, de du ikke vet om. Var det business-Christian da som gikk inn dit med litt desperation, og du trengte noe nytt? Det var survival. Kjørte deg fast i ... Survival. Mitt liv var for smartfullt.
Emotjonelt, psykisk eller fysisk? Fysisk, men det hadde jo da også psykisk eller følelsesmessig sammenheng, selvfølgelig. Det er så mange spørsmål her nå. Det skjer på ryggen der, jeg har også hatt sånn klassisk fotballprolaps, og så frem og tilbake mye stressrelatert, men også sånn...
Trente opp, tror jeg er godt trent, og så bla bla fram og tilbake. Fant du ut av ryggen din til slutt, og de tilbakevendende skadene og plagene, eller fikk du på en måte dempet det at du kommer alltid tilbake med en vond rygg og den type ting, du blir aldri helt kvitt det? Det er et ganske genialt spørsmål, og
Inn i den fasen og alle de turene inn i Ungern og væren rundt i det feltet, så fikk jeg masse... Det ble veldig mye bedre. Men...
Det er et utmerket spørsmål, fordi når livet skjer og du strekker deg til nye ting, og du har sagt ja til en TV-dokumentar og så videre, så kan du jo kjenne på at de gamle ting melder seg litt fra ditt an. Når jeg får en eller annen smarte, enten det er fysisk eller mer emulasjonelt,
Så leser jeg den, om ikke med en gang, men veldig raskt ut fra at her er det noe jeg skal lære. Det er kroppen min som prøver å si meg noe. Så har jeg gjennom alle år hatt den ryggen og kommet på besøk fra titene, og så er det ikke bestandig jeg greier å forstå hva er det den egentlig sier til meg nå. Paradoxet nå de siste to ukene som jeg har vært, min karikaturen av meg har vært smørt ut over samtlige norske medier,
Og det trykket som har vært med det, er at paradoksalt nok så har jeg aldri vært så bra i kroppen som jeg har vært de siste par ukene. Jeg trodde du skulle si det omvendt, det er bare så nå kommer ryggen tilbake igjen. Det er helt drøyt, men tida før jeg fikk se det her TV-produktet, så hadde jeg problemer. Da var jeg hos kiropraktoren og fikk hjelp på ganske jævnlig.
For da var det liksom, jeg kunne kjenne at fy faen, hva faen er det som skjer? Jeg kjente at det var noe som virkelig var uggen på gang, men jeg visste ikke helt hva. Jeg var ikke helt fjern for det heller. Men når det her nå er, det er en sånn slags, det er nesten en renselse for meg følelse, av å stå i at nå en snabben og rykte er satt under press som så til de grader,
Og det er masse som er kritikkverdig med meg, som helt sikkert har kommet fram. Jeg har jo ikke lest alt mulig, det er ikke noe klokt. Og så er det jo veldig mye feiltolkninger basert på dette produktet, den karikaturen. Likefullt så har det vært så formidabel, nesten en sermoniell opplevelse for meg, å kjenne på å stå i et sånt trykk, da. Det føles nesten...
ut som en renselse å få lov til å erfare noe så dramatisk når jeg vet at det ikke er sannheten. Ok. Så det plager deg ikke at det... Jo, det plager meg i hvert fall. Det er jo ikke det at jeg er forfænet menneske, liksom. Men jeg har... Hvis jeg hadde satt meg i den plagigheten, og satt meg i den offerholden og bare peket på hvor jævlig det her er...
så hadde jo det her knekt meg. Jeg hadde ikke greid å, jeg hadde ikke hatt lyst til å leve videre med det, hvis jeg hadde blitt der. Men det jeg får muligheten til nå, er jo å virkelig stille opp i hjertet og tilstedeværelse, og se hva er det det her skal lære meg,
hva slags deler av meg som er presentert i denne karikaturen er faktisk noe jeg må se på. For det er jo noen områder det. Jeg sier at det er bare tull, alt det greiene her. Jeg stiller jo opp i det og sier at det finnes deler av denne karikaturen som jeg definitivt må se ordentlig på. Tenker du eksempler? Det er jo en selvhøytidlighet her som kommer til meg med det. Det er jo et ego her som lar seg
som lar seg tro at det er et helt annet TV-produkt i Anmarsjen om to år. Det er jo ikke noe kult det å sitte her og si at det er ganske flaut. Jeg skal inn i ganske mange lag av meg selv i møte med at det her har tatt denne formen.
Men så tror jeg jo på noe større da. Jeg tror at det her er jeg for en grunn. Jeg vet hvor mye jeg lærer av å stille opp i det her, og bo i hjertet mitt, kjenne på kjærligheten, merke hva som forsvinner ut av livet mitt, for det er jo mennesker og situasjoner som nå føler for å ta avstand. Hvem da? Nei, det har jeg ikke noe lyst til å snakke om.
Det har jeg ikke lyst til å personifisere. På grunn av dokumentaren, så er det noen som bare, du merker, er blitt kalle, eller som bare sier det? Ja, men det er jo folk som, uten å snakke så mye om det, men det er jo folk som, når denne karikaturen blir presentert,
så kan ikke de identifisere seg med den karikaturen. Det skjønner jeg veldig godt. Fordi de er redde for å bli associert med deg. Ja, og de er eksponert på en eller annen måte som de vil ikke. Og så er det jo veldig mange som er det motsatte. Jeg får mer av det, som virkelig liksom får noen vanvittig, både mange og mega gjennomført med vakre meldinger jeg får. Altså jeg er helt nedsendt og ringt.
på folk som virkelig bare ser rett igjennom tullballet, og som har lyst til å dele sin takknemlighet for at vi så sårbart og ekte har tort å stille oss til rådighet for å sette denne agendaen. Det filmer jo selvfølgelig kjempehøyt. Tenker du de som tar avstand, eller som du merker blir kalde, eller som blir nærmøse av assosiasjonen med deg, eller relasjonen med deg, at ...
at problemet ligger hos dem, eller at problemet ligger hos deg? Mitt svar på det er at det er alt i begge deler. Jeg synes at i menneskelig interaksjon, så er det alltid noe interessant for meg å lære, når det er en eller annen form for friksjon. Så min kompetanse gjennom mange år, både ved å bo på en eiendom som folk bor litt nærere enn vanlig, eller i livet mitt for øvrige,
Så jeg tiltrekker meg svært mange kompetente mennesker som når det er noe som butter litt, så stiller vi opp i læringen. Så hele paradokset i samfunnet i dag, at når det er noe som er vanskelig, så skal vi finne om det er den eller den som har skylda, det er for meg litt uinteligent.
Jeg mener at det aldri er sånn. Jeg mener at det alltid er en eller annen form for en læringsdel som er på min side. Jeg pleier å si at det er 50-50. Så langt vi ikke har vært grusom og slem på en eller annen måte, så er det alltid halvparten på hver side som er hva er interessant med dette her.
Utfordringen med utfordringer for mennesker som har evne til å stille opp i samtaler selv når det er vanskelig å ta sin egen halvdel, er at det er veldig mange som ikke ønsker å stille opp i den samtalen med dem. Hvis jeg er kompetent til å ta min egen halvdel, så betyr jo det at hvis du skal stille opp i den samtalen med meg som er kompetent på det, så må du også være kompetent.
Så hvis du tenker at jeg skal ta hele regningen fordi at du fødder deg så rart, så er det at jeg skal ta 100% fordi at du er så rart, da har du ikke noe lyst til å stille opp i samtalen med meg, for det blir veldig avkledende.
Men hvis noen føler seg såret av noe du har sagt eller gjort, hvor ofte vil du si at hele byrden ligger på offerrollen hos den andre? Jeg sier at han aldri er på offerrollen alene. Jeg sier at det er alltid en... Er det alltid delt? Jeg mener at det er alltid når friksjon oppstår, når læring oppstår, så er det en læring på begge sider.
Det er en klokkerøgnprinsipp. Jeg mener at det er en naturregelprinsipp som ligger til grunn for det. Men gjelder det samme kritikk fra personer du aldri har møtt, fra kommentarfelt, fra ting du får i inboxen? Er det samme symmetrien der, eller tenker du ofte at kritikken som kommer inn kan være veldig så mye emosjonelt forankret hos den som sender? Jeg vet ikke helt.
Jeg tror at all kritikk på en måte, hvis du er villig til, hvis du føler at det alltid er noe lære av kritikk, så jeg mener at ja, det er... Altid? Jeg synes det er veldig sjeldent. Du kan få si bedre om meg. Ja...
Nei, jeg vil ikke være kategorisk og si det ene eller andre. Jeg synes at det er alltid noe lærer i møte med alt. Det er mitt svar til det. Og så er jeg enig med deg at hvis jeg nå hadde gått for dyp av meg inn i kommentarfeltene og masse folks meninger om meg, så ville jeg si i veldig mange fall
den formen for at du har behov for å gå ut og snakke negativt om andre, det er ofte et veldig stort speil på deg selv. Det er jeg klar på. Men jeg har ikke lyst til å peke hele det på deg, selv om du driver med det. Men jeg undrer meg jo ganske mye, Wolfgang Auerberg,
hvor mye energi folk bruker på å drive og jage etter hva som er feil med andre. Det synes jeg er undrende. Jeg har ofte mine egne meninger, og de kan jo, som alle har skjønt, være litt sær eller spesielle. Men jeg kunne ikke falle meg inn og bruke dagen min på å drive og jage etter folk som ikke har samme mening som meg. Jeg synes det er litt loser det da. Hvorfor tror du folk gjør det? De...
Hvorfor gjør folk det? Jeg tror det er veldig mange svar på det. Jeg får ikke noe godt svar i meg på å svare på de spørsmålene. Fikk du ikke en gudommelig innsigelse? Hvis intusjonen min ikke gir meg noe å si, så pleier jeg å prøve å holde kjeft. Det er da vi skal gå til på den hylla der for å få skrudd til intusjonene et par hakk.
Med den visken der, jeg ser det. Jeg kan jo ikke gode nok viske for deg, det er mye viske det. Jeg har jo ikke drikket alkohol på 100 år. Nei, jeg drikker jo knapt selv. Jeg drikker kun hvis det var så knep her i studio her, da drikkes det. Det er ny regjering, hvis du vet hvem det er. Nei. Det er Norges beste og dyreste podcaster. Ja. Ja.
Nå kender du meg til det. Nå fikk jeg bare en veldig innstigelse i det, men hvis du har lyst på en fantastisk opplevelse i form av en podcast som er enda lengre enn denne, så hvis det var så knep sender jeg en melding, så oppfordrer jeg deg til å vurdere det. Jeg tror det kan bli ganske morsomt. Jeg er jo nesten sånn på at jeg kommer til å si ja til alt av podcastet fremover. Jeg gleder meg veldig over det her. Jeg synes det er dødsfett. Og jeg har faktisk...
Jeg har egentlig lurt på, jeg kom på en ting på morgenen i dag, før jeg kom til deg, så gjør jeg det jeg sosialt gjør, og det er sånn morgenflow, kaller jeg det. Det kommer delvis frem karikert i serien, men det er liksom stua hjemme, og det er liksom musikk og hvile, meditasjon og noen kroppsbevegende greier.
Du kan ikke ta oss gjennom protokollen helt spesifikt. Det er det jeg holder på med nå. Det er ikke en fast protokoll, men jeg pleier å ta kaffekoppen min når barna reiser på skolen, og så setter jeg på musikk, og så kjenner jeg etter hva kroppen min vil nå. For det er jo godt å hvile og sove en hel natt, men alle kjenner seg jo litt igjen i, tror jeg, at når den ligger stille en hel natt, så er den også litt sånn...
litt stiv. Den er liksom ikke i gang helt enda. Min kropp liker å få et knekk eller to og komme seg litt sånn i flyten. Så den er veldig heldig for meg den morgentiden der. Morgen- og formiddagstiden. Og det er et stort privilegium i min dag. Det er et stort forutsetning for at jeg greier å stille opp til stede og hjerte å være meg selv og lytte til de
litt finulig, intuitive beskjedene som jeg får tilgang til mer etter at jeg har primet meg selv inn i dagen. Så jeg hadde egentlig lyst til å invitere deg hjem til meg en gang. Her kommer du, etter. Vil du være med på morgenflow på Nordhau? Hvorfor ikke? Har du ikke solgt Nordhau? Nei, men jeg bor der ennå. Åja, nekter å flytte ut. Her er
Det er en del av ditt. Nå har du sikkert tidens avasjon mot kameraer. Jeg har en morsom idé her, skjønner du. Du kjenner jo godt Sondre Matrefosse. Ja. Du vet kanskje hvem det er. Jeg kjente den godt før. Det var vel visketiden. Sondre? Ja.
Sondre er jo min faste videofotograf. Han har jo laget en del, i hvert fall fem-seks dokumentarer sammen. Kanonbra. Jeg skulle få lyst til å kalle han en ung mann, men han er jo ikke så ung lenger. Nei, han er ikke mye ung. Han har blitt smålubben. Nei, det tror jeg ikke noe på.
Han har blitt fått seg noen litt koseringer ut Ja, faktisk Men han er fortsatt like charmerende som han alltid har vært Så han har begynt å jogge litt Nå tar han litt morgenbad Og er tilbake på gamle Han var jo en av Norges brekstene på et eller annet tidspunkt Ja, men han har det i seg Du vet sånn der irriterende folk som har god kondis De er borte De var borte fra trening halvt år, ett år Og så er det litt av joggetur og skitur Så er de liksom helt opp i Norges riten Med en gang
Men han sa vi skulle hilse. Han sa han var litt sur på deg fordi du ikke lagde noe tarm med han, men med TV 2, så nå kan han angre. Ja. Det hadde sikkert blitt noe annet. La oss leke med det. Er vi ond på det her ennå? Ja, ja, ja. Kan Sondre bli med på det? Kan Sondre være med på det? Ja. Det synes jeg er fett. Mm.
Så er det sikkert et par ting vi skal snakke om inni det. Men jeg skal være... Da har du bremt deg, sier du. Jeg har jo et prinsipp til Wolfgang og Sondre. Jeg har jo et prinsipp som ofte kommer i livet. Det er when in trouble, double. Du mener double down, ja. Så jeg lever etter det hele tiden.
Hva som kan si, nå sitter folk og ler der hjemme, ja, det syns, sier de da, ikke sant? Det skjønner jeg. Men jeg tror jo på å fortsette å følge dette hjertet mitt, da. Jeg kan ikke annet. Det er ikke noen, du kommer ikke til å gjøre noen store endringer med livet ditt, gitt den erfaringen du har vært igjennom nå? Masse endringer. Men ikke sånn,
Jeg lærer jo jævlig mye av det her. Å stå i en trykk som dette, det er jo sjelerestrukturerende, føles det ut som. Et hav av læringspunkter, og jeg er ydmyk selv om jeg stiller opp i det her. Jeg tror på at jeg er her for en grunn. Jeg håper at folk som har hørt denne podden nå,
kan se en litt annen versjon av meg enn det de har sett gjennom fire episoder på TV2. Det er ikke sikkert. Kanskje det bare stemmer alt sammen med det du har sett og hørt. Det er jo mange som tenker, hva faen er enda kjekkere på podd enn det er på dokumentar. Det er det sånn ved siden av deg, vet du. Men anyways, jeg er nå en gang her, og så jeg har ambisjoner om å fortsette å
å formidle det som er sant for meg uten å skulle være han som overbeviser deg der hjemme om at du gjør noe feil, for det mener jeg virkelig ikke. Men jeg er nå her for å formidle over hva jeg tror på. Hvis det inspirerer, så er jeg glad for det. Hvis det ikke gjør det, så er det også mulighet til å slå av.
Men hva tenker du, hvis jeg kommer på besøk da, hva skal formålet være da? Er det bare dyrke vennskap? Skal jeg lære noen deilige morgentriks? Har du lyst til å lære meg ting, eller har du bare lyst til å... Jeg har ikke lyst til å lære deg noe. Har du lyst til å lære deg energien min? Jeg er ikke inn på å bli bedre kjent med deg. Også hvis du har lyst til å være med og høre på musikken...
Og de samtalene, ikke minst. Det blir en litt annen samtale når vi starter dagen. Det blir en litt annen samtale når vi starter dagen på den måten. Du sier musikk. Hva musikk er det vi snakker om da?
Det er ganske vitt, men jeg lander jo ofte i sånn organic house-feltet. Det er ikke noe lande, virkelig bare alt fra Mozart og Beethoven til 180 bpms tysk knallhar. Mozart og Beethoven står faktisk på en sånn morning-lista min som den første. Da er vi der. Så jeg...
Hvordan står det med ravemusikk og elektronisk musikk og sånne ting som er gjerne forbundet med liksom... Jeg var jo veldig mye ute på klubb i begynnelsen av 20-årene. Fikk med meg den siste store... Du var jo midt i Smørja på den tiden der. I hvert fall sånn der var klubbmusikkens storhetstid. Jeg fikk med meg kanskje de siste årene av...
at Sjøhans og Haas duppa litt. Og jeg sleit litt med at jeg var den eneste, følte jeg, hver eneste gang på disse festene i Oslo, som ikke ruset seg. Jeg bare drakk alkohol. Jeg har aldri prøvd noe cola eller det ene eller det andre. Og jeg følte meg litt, spesielt ekstasi, det heter vel kanskje ekstasi da, ja. Og så var det sånn ekstremt utbredt, så jeg sleit veldig med miljøet.
I motsetning til den gode følelsen jeg hadde å være på klubb og høre musikken jeg prøvde både å lage selv, og som jeg hadde stor forkjærlighet for, men jeg sleit utrolig med miljøet og menneskene som var involvert i det. Det var en total mismatch med menneskene, men jeg elsket kulturen og musikken. Jævlig rar tid. Jeg skjønner det. Jeg var jo ikke i det miljøet på den tiden.
Og jeg er jo egentlig strengt at ikke nå heller. Men det jeg har blitt fortalt, at det er en kallet klubbmiljø fra den fasen, det var jo et rusorientert miljø. Det var ganske mye ekstasi og kokain og den slags type greier. Ting som jeg har jo aldri hatt en tilnærming til å ruse meg. Jeg har aldri styret meg sånn type narkotiske stoffer.
Og så der jeg fikk virkelig ekspandert det å putte kroppen min som verktøy inn i å lytte til musikken, det har jo vært i junglen. Fordi at bak evja av de her, for eksempel ayahuasca, sermonelle deler, så er det jo musikk og
akustiske elementer i det her. Og i bakevja av den healing-armen, når du har vært inne og du har kastet opp og du har renset deg og bare fått purget ut alt mulig greier, så er det jo en slags følelse av en ruslignende greie.
Og da har kroppen lyst til å bevege seg. Og det gjør den uten at hodet kommer imellom og fucker opp musa. Så jeg har jo på en måte gått inn i denne verden fra en veldig holistisk tilnærming til det. Og så har jeg jo vært i senere årene på raves og burns og sånne type ting. Men ikke fra et rusemeg-perspektiv.
Men for det er veldig stor forskjell. Hvis jeg noen gang skulle eksperimentert, så ville jeg jo syntes det hadde vært mye mer interessant med, skal vi si,
aldri hørt kanskje distinsjonen før, men rask og sakte narkotika, så er det en rask, er jo åpenbart. Kokain, amfetamin vil jeg tro, ekstasi, ting som gir en helt sinnssykt selvtillitsforsterke, så vidt jeg har skjønt, til de mer innadgående, psilocybin og LSD, som jeg har skjønt er mer en slags sjelgranskning. Så hvis jeg skulle...
Forskjellen på de første som jeg for øvrig ikke har noe erfaring med, det er jo rusmidler som tar deg raskt bort fra problemene dine. Og samme alkohol da. Du kan på en måte ruse deg og komme bort ifra det som er utfordringer i deg selv eller livet du lever. Mens de to siste som da har vært på kartet knyttet til denne serien,
Det er jo da virkemidler som fører deg inn til der blokkeringene og utfordringene ligger i deg selv, så må du deale med dem for å så få en opptur av det arbeidet. Det betyr at hvis du er sånn typisk party-type, rus-type, så styrer du langt unna de tingene her, for det er bare ubehagelig, for du får ikke noe gratis.
Du blir rett og slett ansvarlig gjort, det er det motsatte på sett og vis i en rusen. Så skjønner jeg at denne debatten er vanskelig. Fordi det står nå på de listene de gjør. Og så er...
også en opptursfølelse i de her, men det forutsetter at du har stilt opp fra en selvdreansakelende og sant sted i deg selv. Førte du at Danby, jeg så bare et klipp av dette her på sosiale medier, tror jeg var i går kveld, som pushet deg veldig på dette med sopp. Ubehagelig, eller var det veldig direkte? Jeg får det som samtalen med Danby i
den er veldig fin, og han pushet meg hardere på det området enn det han hadde tenkt selv, og det hadde forestilt meg på forhånd. Jeg synes samtalen ble veldig bra, jeg er glad for at det var litt push på det. Nå er det klovnet klippen som han markedsfører subjektappen
appen sin med for å få alle inn til å høre det klippet, den har jeg ikke noe særlig sanse for. Fordi at der ligger det sånn sopski over hele greia. Den er jo kryssklippet på en dårlig måte. Men så skjønner jeg Danby, for han har jo ikke inn på å selge abonnementer innenfor subjektportalen sin. Jeg har stor respekt for den mediet og han.
Samtalen ble jævlig bra, men klovnet klikkbait-fremstilling av samtalen vår for å få deg inn litt. Jeg vet ikke, jeg er jo aldri gjest hos andre, og er jo aldri sånn, skal vi si, aktuell med noe særlig. Men etterpå føler jeg ikke at det er sånn der, alle er etter Danby, vi kjenner hverandre godt, vi er opp igjennom, men at i etterkant...
Synes du det blir en slags promobykke for mediets mål om å selge abonnement? Eller er det bare en slags økonomi vi alle må akseptere? Hvis jeg stiller opp i Aftenposten, så skal de ha klikk, og jeg får selge en bok eller noe sånt. Du skal komme clear med de tingene som du mener er ufortalt om din historie og ditt vesen. Prisen for det er at Danby får selge abonnementer. Jeg hadde nok opphøyd Danby litt for mye, for jeg har repostet subjekt
perspektiver i mange år, for jeg synes at de gir en veldig god dualitet ofte på mediebildet. Så jeg var litt starstruck, litt sånn med deg egentlig også, kom hit. Men samtalen var egentlig fett. Jeg likte den. Jeg likte at han kjørte på som om jeg skulle være en toppolitiker. Han hadde liksom den energien. Han hadde jo tenkt å egentlig bare heie på meg når jeg kom dit, tror jeg. Men så ble det ikke sånn.
Men uten at jeg vet noe som helst om subjektet, men jeg typer det er ganske heftig å få det til å gå rundt, så lager da også han. Så fyrer han litt på karikaturen, liknende på en søt og humoristisk måte. Men han fyrer litt på karikaturen fordi han trenger oppmerksomheten til sin journalistikk og de pengene som kreves for å holde det gående.
Og det her er jo litt av den overordnede prinsippet til at det her har blitt som det har blitt, for du follow the fucking money, og så ser du hvorfor ting er laget sånn som det er.
Hvordan skal vi følge pengene på denne episoden her da? For det kommer til å renne inn i Wolfgangs kasse her nå. Vi snakker flere hundrelapper på noen av disse tekstene her. Du har vel greit det her, har du ikke det da, Wolfgang? Du har gjort det liksom keeping it real. Du og Joe Rogan, jeg pleier å putte dere i samme setning da. Det er noen som prøver å holde det...
holde litt ekte, og det synes jeg du, det jeg har fått med meg, og ikke minst i denne samtalen her, det synes jeg jeg har masse respekt for. Det som jeg skal si er litt fornøyd med, er at det er ingen gjester eller enkelte episoder som vipper økonomien til den ene eller andre siden.
Det er litt sånn, jeg tror det er betrygget for min egen del, at ikke jeg går i feller av å bukke gjester og legge ut klipp, som gir meg asymmetrisk mye trafikk i forhold til hva jeg pleier å ha. Og det er fordi jeg vet at det har ingen effekt på hverken min økonomi, eller på kanalen, eller på lang sikt. Det har ingenting, selv om denne episoden, la oss si at denne eksploderer til 100 000 hører på, så har det...
marginalt å si for min økonomi, og marginalt for å si for min følgerskare og min kanal. Jeg har ingen oppside med det. Og det gjør at man plukker egentlig ting fra en litt annen ståsted. Men hadde det vært et slags kniv på strupen, jeg tror hvis jeg hadde hatt veldig mange ansatte, og ekstremt mange kostnader, så måtte jeg ha tenkt litt utenfor, eller jeg skulle si litt innenfor boksen, måtte jeg ha tenkt da. Hva er det
Hvor mye kan jeg skvise ut av Kristian for å spesielt det jeg nevnte før vi gikk på her at profesjonelle podcaster i USA og England også
så vidt jeg har skjønt, de sender ferdig pdf-er til gjestene sine, de forbereder perfekte svar, og alt er bolket inn i at du kan i hvert fall klippe ut 10-12 klipp og etterstelle episodene, og klippen er ekstremt mye verdt. Så det er utrolig mye inntektsmuligheter rundt planlagte podcaster, men jeg aner jo ikke hva dette her kommer til. Det som er min lille feedback på det der,
at jeg ser det, og jeg respekterer det veldig høyt, det har jeg gjort i flere år. Jeg tror også at du, det vi ser nå, at vi står overfor en ganske stor endring i medielandskapet. Så langt har det vært sånne som meg, sånne som oss, som har tilegnet seg perspektiver fra en kanal som deg da.
Nå så tror jeg det er, jeg merker jo at mediene der ute, de tradisjonelle hovedstrømsmediene, de begynner å kjenne på et ubehag på at de ikke har dekt en del samfunnsstrømninger med ren og bred nok intensjon. Tror du de kjenner på det ubehaget? Jeg er litt usikker. Jeg tror de er ganske fornøyde med hvordan de har skjøtt av ting
Jeg tror de ser de strømningene som de prøver å sette på agendaen med karikaturen av meg via denne serien. Jeg tror at de vet at det er et mye større befolkningsmass i Norge som egentlig er nysgjerrige og kanskje allerede ganske dypt inne i mange av de aspektene som blir satt på agendaen via meg som troll.
Jeg tror at den bevegelsen i Norge er vesentlig større enn det hovedstrømsmedieperspektivet sier at det er. Jeg tror noen i norske mediehusene vet om dette, men det er ukomfortabelt å ta det skrittet og bli med på det narrativet.
Ja, kanskje. Og der tror jeg at integriteten din, nettopp ved å ikke følge penge, kommersielle klikkbaits greier på samme måten, det gjør at du kommer til å fortsette å vokse og bli en
aktører som deg få en betydelig stemme i det landskap som folk ønsker for å få input og egentlig en eller annen form for nyhet på hva som rører seg der ute. Hva er det som egentlig beveger seg i samfunnet?
For det er mer integritet med det. Det virker som om, finner jeg ikke i, altså regissøren i episode to eller tre, for meg virker det som om han søkte litt etter å frame det som en slags posterboy for hva som foregikk ute i samfunnet av alt fra den mann og sværen til kritikk mot stat, mot makten, mot hemmelige nettverk.
og mot maskulinitet og det feministiske staten og så videre at du står frem som en slags...
kanskje de prøver å lage litt at du er en posterboy for denne bevegelsen her, men også at du kanskje er mer en representant som er perfekt i målet for en typisk norsk konspirasjonsteoretiker i 45-tallet? Ja, de trengte jo en profil hele medielandskapet, og dumme ut å sette på kartet på en eller annen måte, for det er jo strømninger her som er veldig tydelige.
Og så måtte jeg ta den trollfiguren, til og med, på det her. Så får vi se hvordan det utvikler seg. Jeg har ryggerag nok til å stille opp i det her, og jeg har ikke tenkt å slutte å dele hva som er sant for meg. Jeg har tenkt å stille opp i det, og jeg har jo også en stiftelse under etablering, Ratatask Foundation,
som er en plattform for mennesker som har lyst til å være med og gjøre en forskjell, som kan gravitere inn og delta i etableringen av den stiftelsen, forutsatt at det er interessant for mennesker der ute. Og det tror jo både jeg og mange rundt meg at det er.
Jeg blir med litt å diskutere her nå, for det er en ting jeg tenker på. Selv om mange ser reels på at jeg mener og kaster ut det ene og det andre, og tror kanskje at jeg er en meningsbærer og synser og ytter meg om alt mulig slags ting jeg ikke har greie på, det kan godt være. Det har skjedd veldig mange ganger oppe i denne podden her også, men jeg har en ganske sånn hard linje inni meg at jeg gidder ikke å diskutere
politikk, eller skal vi si teorier, eller hvordan samfunnet fungerer, eller hvordan man skal rette opp i ting med mennesker som ikke nødvendigvis har noe skin in the game i det hele. Og det er litt sånn at det kan jeg godt gjøre i en bastu eller over en pils, liksom si sånn, ja herregud vi har en stat som sløs for mye og la de da liksom, men sitte og bruke en podcast. For det for meg da er det, da må det være mennesker som da på et eller annet sted
drive med noe som faktisk er en praktiker i samfunnets... samfunnets...
offentlig persongalleri, at du har en eller annen ting å tape. Det er alt for mange, meg inkludert, og sikkert veldig mange andre gjester som til og med har vært her, som har ingenting på å tape til å sitte og bare slenge ut hva de tror er gærent med Norge, og hva som er feil med politikerne og alt mulig sånt. Men de menneskene som faktisk har et skin in the game, og har en erfaring eller en
et rykte. Kanskje Anders Magnus er et godt eksempel på sånn type person som er en ekstremt viktig person i innvandringsdebatten nå, som har den bakgrunnen og tyngden og har et rykte å dre noe med å ta vare på. Men også der vil jeg ha
Det er sånne mennesker jeg vil helst bryne disse tingene på, og det er nok å sitte... Vi to kunne sikkert sittet og snakket om offentlig sløsing i sikkert to timer her, men jeg tror det blir for folk ganske verdiløst at du og jeg sitter og mener ting her all den tiden vi ikke er noen praktikere i samfunnet store spill, annet enn å være lydige skattbetalere. Ja, ja.
Jeg er helt enig med deg. Der kan du ta igjen i alt. Hvis jeg er en eller annen representasjon for spiritualitet, som jeg tydeligvis har blitt de siste par ukene, så er det helt meningsløst å snakke om meditasjon eller yoga, og ha noen praksiser rundt det. In the end game så må den jo
ta med seg hva den lærer i møte med disse konseptene og ideene inn i et faktisk menneskeliv, og putte det ut i en eller annen skapelsesform som du har et eller annet noe å tape med det på. I det såkalte spirituelle miljøet, som jeg ikke... Så er det jo veldig vanlig å...
gå på nav og ikke ha nevneverdig store ansvar. Det er på en måte stereotypen tilbake i tid. Og så ser jeg at det her har endret seg de siste årene nå. Du får mennesker som er i posisjoner og som er i skapelsesprosesser og som er villige til å ta ansvar og ta en eksponering for å deploye
en del av de grunnsstrukturerne som de tror på, og som de har blitt i seg selv i møte med en større virkelighet, det er da først da det begynner å bli interessant å ha spiritualitet på agendaen. Fordi hvis det bare er en sånn bevegelse, og du bare flykter til skogen og setter deg i lotus-tylling så fort det er noe som er litt vanskelig, så har jo ikke det en nevneverdig verdi på et evolusjonsplan.
Men i det øyeblikket du er villig til å stille opp i det og faktisk stå for de møter med etablering av noe nytt i deg selv og i det livet du representerer, så er jeg interessert i å prate med deg. Jeg får føie til mitt eget resonemang neste, fordi det bunner veldig ned i at den skråsikkerheten som jeg hadde i 20-årene, jeg skulle gjerne ønske jeg hadde hatt den nå, men det er kanskje en god ting at jeg ikke har det, det er ...
Jeg hadde inntrykk av, og det er bare dokumentarens form og spill og underholdningsverdi sikkert, men jeg fikk et inntrykk av at du er ganske skråsikker på at ting ikke er som det skal være. Og det er det jeg prøver å ta alle sider på, om det er venstre eller høyre, eller
skin in the game eller ikke, praktikere og teoretikere, bare sånn, hvorfor kan du være så jævlig skråsikker på at, på dine egne meninger, hvordan kan du være så skråsikker på det standpunktet du har, for det er så utrolig steilige fronter på det ene eller andre, at det er
Det er liksom det der rommet for tvil, at tvil er en sånn svakhet i den offentlige debatten. Ingen tør egentlig å ta den tvilsposisjonen og være agnostisk på noe, for det er der sånn, du vet da hva det er, du har spilt litt for litt i debatten, du må enten ta et standpunkt og være skråsikker på det, og stå til det du nesten huset ditt brenner ned da. Du, takk for observasjonen. Jeg er jo enig, og jeg vet en av mine erfaringer, altså med
Med det her er jo at jeg fremstår som jævlig skråsikker. Klippen akselererer det, karikerer det, men bakterre er det en ganske stor sannhet med det med meg. Ikke skjermelende, og sånn her har jeg vært hele livet på en eller annen måte.
Jeg mener jo fortsatt at det er en dualitet med meg som er veldig myk og selvreflekterende på blant annet det som vi forhåpentligvis får fram her og nå, som ikke kommer frem i det produktet vi ser på TV. Men at her er det i essensen av det som har vært og er krevende for meg, fordi at jeg er, når jeg først kjenner på noe, så har jeg mye krefter å formidle det med. Og det fremstår...
usympatisk og på mange forskjellige måter så det er en del av meg som hele tiden jobber med det i møte med alle former i livet mitt egentlig men jeg er bevisst på det og jeg har evnen til å kjenne på det og være i den reisen i den veksten som ligger i det det er frarøva i dette TV-produktet å ta med den delen også
Når det er sagt, så er jo, hvis du ser på samfunnsdelen som du egentlig setter lys på, så sier jo ikke jeg at noe er feil. Det jeg sier er at jeg ser ikke tilstrekkelig kritisk blikk på maktstrukturer sin manglende integritet. Jeg ser ikke media-
ta ordentlig forsa politikerne våre, for eksempel knyttet til Epstein-problemstillingen og norske bistandspenger. Dette er et ordentlig troll. Norske medier har ikke evnet så langt å gå ordentlig inn i den store problemstillingen som er om hvordan ser du ut med
så mange norske store politikere som er implisert inn i et... Så kan du være forsiktig med å gå... Jeg skal ikke gå for langt inn i dere Epstein-konspirasjons pakka, for jeg skal spare deg for det hodebryet. Nei, nei.
med å gå dit. Men jeg er jo svært kritisk til det her. Jeg har satt opp en stiftelse, som er en etablering på nettopp dette området, og ser ordentlig på mangel av rettferdighet og integritet som ligger i det store bildet der. Så ser jeg at samfunnsdebatten er merkelig, hvordan Norge liksom ikke tar...
et ordentlig kritisk blikk på hvor det er undrende for meg på hvor lite sannhetsvibrasjon pleier jeg å si, hvor lite integritet jeg ser i en del
politiske strukturer og politikerne bak dem. De ser like ut, de kler seg likt, de snakker likt, og resten av mangene er ferdigtygget fra de samme type rådgiverne. For meg så er det veldig spesielt at vi som befolkning bare kjøper det. Midt oppi at vi står i 2026, og
hvor er folk sin krav til ektehet og sannhet fra folkevalgte våre? Jeg sier ikke at alle politikerne er sånn, for det er masse fine politikere også, og jeg tror at alle gjør det beste de kan, men det har blitt en sånn normalitetsform,
som ikke viser tillit for meg. Og her skjønner jeg at jeg er litt overgira på dette området. Hva du sier, så tenker du at de som er i styringen, byråkrate, politikere, er de lavkompetente, eller er de feige? Høykompetente og feige. Det er en av de ordene som faller fra min munn, men jeg opplever dem ikke sånn ekte.
Hva betyr det? Det er jo et veldig... Veldig subjektivt. Ja, det er sånn fordi jeg liker jo litt en tankegang på at hvis jeg snur argumentet ditt nå, eller utsangen ditt nå, sånn er det fremstår liksom uekte. Jeg synes det er litt sånn roboter. For meg så er det ikke tillitsverdige roboter.
Roboter i form av at de ikke tenker selv, eller at de ikke tar noe risiko, eller hva tenker du? Hva er det du mener med det? Det jeg mener med det er at jeg skulle gjerne sett at vi hadde en ektehet og mer sånn ufiltrert formidling som sto for noe. For meg så er det veldig sånn, det ser ut som at det er veldig mye regler på hva den kan si og ikke si.
Og hvis man skal snakke om utlandskablene, så skinner det veldig gjennom for meg at her er det veldig viktig å ikke begi seg ut på at det er egentlig noen avtaler med mellom Europa her som vi ikke egentlig skal snakke om, for det er noen hestehandlere til grunn for at vi faktisk har fått de kablene. Jeg vet at jeg er jo ikke en fagmann, så jeg kan snakke helt fritt. Jeg er bare meg selv.
Jeg er ikke forsker, jeg har ikke noen titel, jeg er ingenting nå. Jeg må komme til det studiet og få lov til å prate om det her.
Og det er takk for det. Men jeg synes jo at i alt for stor grad i norsk politikk så ser det ut som at vi kan ikke snakke fritt og åpent. Politikerne våre snakker ikke helt fritt og åpent om det, for det er for mye ting som vanlige folk ikke skal vite. Det er min opplevelse. At toppolitikerne sitter på informasjon som de ikke vil dele med folkningen, eller som de prøver å vri...
Det er den følelsen jeg sitter med. Også når jeg ser, det er jo store miljøer som virkelig går inn i materien, for eksempel rundt utlandskablene, strømkablene, sindre for eksempel, som jeg synes gjør en fantastisk jobb å virkelig gå inn i materien og se hva er det vi egentlig snakker om her. Og så får den presentert det som jeg leser som veldig både logisk og gode bevis, fra dokumentaren til sindre for eksempel,
Men når det offentlige rom og debatten, kanskje til og med NRK har hatt flere debatter på dette her, så slipper det liksom unna med en slags presseorientert svar på området. Jeg synes jo Solvang slapper veldig sjelden. Det er noen politikere du umulig kan tvinge ut av ja og nei.
Det er veldig få av de mest durkdrevne politikerne som du kommer til å få det svaret som du vil at skal komme, en erkjennelse eller ikke. De har alltid liksom, de vet at... De spinner ut på en eller annen måte. De vet at alle medier, bortsett fra podcaster, har en tidsbegrensning, at det er en begrensning på hvor lenge programlederen kan stille om i noen om igjen, og så lenge du bare svarer samme, så ser det egentlig ikke sånn. Og her er vi i kjernen da. For det som jeg undrer meg over, hvorfor vi som befolkning
tilater det. For det er så, det har blitt så stort, synes jeg, i norsk politikk, og det er sikkert sånn i andre land også, jeg tror ikke Norge er så spesielt, men hvordan du hele tiden mediespinner deg ut av å ikke svare på ting, fordi at det er for vanskelig å prate om, eller at det ligger en eller annen type maktforhold bak her, som er på en eller annen måte som er for
for stor til at norske folk skal få lov til å vite om det. Men det er jo vi som bestemmer. Politikerne jobber jo for oss, og så kan jeg skjønne at de må på en måte forvalte
Jeg tror ikke virkeligheten er ganske mye enklere. Jeg nekter å tro at de aller fleste stortingspolitikerne har kanskje et felt hvor de er passe godt opplest eller opplyst, og kanskje har til og med litt arbeidserfaring. Gud forbi. Ja. I noen få tilfeller. Men i det store hele så tror jeg ikke så veldig mange stortingspolitikere har gitt det inntrykk jeg har av...
alder, erfaring, intelligens, at det er nødvendigvis noe de har tenkt så veldig mye over, eller kan så veldig mye om, og da er det veldig vanskelig annet enn å lene seg på partilinja. Det vil jeg sånn synes jeg også gjort, hvis jeg har fått spørsmål om landbrukspolitikk, for eksempel, så er jeg sånn, faen, jeg er jo mye bedre på...
på kosthold og finanspolitikk, men landbruk, ja, ja, da vil jeg kanskje holde meg til partiets generelle politikk og linje på det der, og ikke gå for off-pist. Det tror jeg er litt urolt. Jeg ser poenget ditt at det er en viss logikk i manglet av kunnskap eller inkompetanse, eller manglet av arbeidserfaring i å se samfunnet, det er også en del av bildet.
Så jeg har lyst til å sjekke på det punktet også, at jeg tror at vi ser et politisk miljø som er distansert fra en del av der bevegelsen faktisk ligger i samfunnet, fordi at de er såpass politikifisert at det er en avstand her.
Så jeg kjenner hvertfall på meg privat, så kjenner jeg på den avstanden. Og jeg kjenner at jeg har et ansvar som mann og borger i Norge å sette det på agendaen. Og det er det jeg har forsøkt da, å gaule tydeligvis. Jeg har snakket mye mer enn gauling, men det har jeg ikke tatt med. Jeg har snakket mye mer også som det her, men gaulingen har gjort at jeg har nå kommet til denne debatten.
Jeg synes at vi som nasjon, vi må stille høyere krav til hva slags kompetanse og integritet og sannhetskapasitet våre folkevalgte skal ha. Vi kan ikke bare akseptere at det er. Vi kan jo ikke velge noen, så det er jo helt utenfor vår kontroll egentlig.
Ja, og det er noe, jeg skjønner at vi kan gi stemmesedlen vår, men det fungerer det der demokratiske formen der egentlig. Jeg føler ikke en ordentlig tillit til det da. Og det gjør at jeg blir litt sånn skarp og ser ganske sint ut. For det er også en sannhet i den karikaturen. Ja.
En ting som jeg synes bare er så utrolig latskap, jeg kan skjønne at mange med en tragisk historie eller et
Et personlig ståsted som gjør at vi får lyst til å rante, stille opp i media for å kjefte på en statsråd. Alle statsråder i Norge sitter vel i stolene sine omtrent 6-18 måneder i snitt, vil jeg tro. Jeg skal bare gjette. Det er bare å utbassonere en frustrasjon eller en kritikk mot regjeringen. Statsråder generelt, som unntaket kanskje 3-4 stykker, kanskje bare to,
så har de ingen egne meninger, de har ingen egne prosjekter eller misjoner innenfor det statsrådet. Oppgaven de har for en liten begrensperiode, de er bare ...
innenfor en kort tid og skal gjøre den jobben de skal gjøre og få beskjed om fra departement og fra statsminister og fra parotter rundt hva de skal være med på, hva de skal stille opp på, hva de skal si og hva de skal gjøre. Og det er det der fetisjeringen og legge skylden på å bare få en statsråd til å stille opp om det er god morgen Norge eller på debatten, og så skal de forsvare et eller annet
systematisk, problematisk som har pågått i 20 år, så skal den statsråden sitte der da, som den helt gjennomsnittlige politikeren gjør, og forsvare dette her. Det virker helt absurd. Det er en fetisjering av at statsråden sitter med ansvaret for noe som har gått gæren til 20-30 år, og så har vi fått kjefta på statsråden, og så har vi fått ydmyka av den statsråden, så er vi fornøyde. Ja, her ser vi jo tydeligvis at systemet ikke fungerer. Hva faen er poenget der? Det er den der...
Jeg tror kanskje vi begynner å se på statsrådene så mye mer som en slags instrument enn på en måte en slags viktig decision maker. De beslutningene tas et helt annet sted enn hos den statsråden. Det er akkurat det. Så her er det på en måte, jeg vet ikke svarene på det her, og det er sikkert derfor jeg også firmer opp for reaksjoner. Det er en produksjon på frustrasjon i meg selv. Fordi jeg ser ikke, jeg er helt enig med deg, skal media ta det som du sier en statsråd, og så er det en
Så skjer det noen greier, men så har det egentlig ikke skjedd noen ting. Og Epstein-greia er jo et veldig tydelig eksempel på det nå, for nå har det vært noen høringer. Og så er det to år til neste gang, og det er all verdens opplegg. Så det lages et ørelite sirkus om det, men hva er det egentlig
som kommer ut av det. Men hva er det du vil med stiftelsen og Epstein-greiene? Vil du se litt blod, konsekvenser, korsfestninger av maktpersoner og nettverk i Norge som har trådt beviselig feil, og så du vil se at noen faktisk tar ansvar og får konsekvenser for dette? Hvorfor akkurat med Epstein? For meg er det Epstein som hele
av Epstein og Norges impliseringer i de filene, og alle maktpersonene som er implisert, og de bistandspengene fra Norge, som er en av verdens rikeste land, som har bare fjula masse rare penger ut i forskjellige tenketanker og impliseringer med forskjellige typer markedskrefter. Så jeg ønsker meg jo en...
Før jeg visste at det ble en så trollavversjon av meg selv og den historien, og jeg har jo holdt på med denne stiftelsesutviklingen lenge, og den har jeg vel dokumentert. Jeg trodde at det skulle ta ganske mye plass i serien, for jeg har snakket så mye om det, og hatt masse mennesker inn i det, så det er en jævla kul utvikling. Mm.
manifestasjon av alt det jeg og de rundt meg tror på, uten at vi er noe jævla samfunn. Så jeg trodde jo jeg er på en folkebevegelse. Vi trodde jo virkelig på det. Folk skal komme til stiftelsen med høy kompetanse. Jeg har jo masse folk på Facebook eller sosiale medier, jeg ønsker meg å samle mennesker på et sted som har lyst til å ta tak i
urettferdighet og korrupsjon, og virkelig gå inn i det, og jobbe med Epstein-filene og hele det større bildet rundt den problematikken sammen. Og gjerne fjula med noen penger, både småpenger fra vanlige folk og store penger fra folk med kapital. Men hvordan skal du bruke de pengene fornøyftig da, hvis folk...
Hvis du samler penger fra folk som skal gå til Epstein opprulling, hvordan fungerer det? Det har jeg tiltro til at det vil den stiftelsen og et styre rundt det forvalte på en bra måte. Den trenger jo penger for å gjøre ting ordentlig. Jeg
Her er det jo masse kapasiteter og tjenester som helt sikkert vil komme inn fordi at folk har lyst til å bidra. Det tror jeg enda på, selv om vi fikk en litt røff start her. Og så får vi ta det litt over langen da. Så det her er jo ikke jeg som skal lede eller få til alene.
Enten så er det jeg er noe som snakker til folk, og det er mange som blir med, eller så er det ikke det. Hvis det ikke er det, så får jeg finne på noe annet. Men akkurat nå er det det her jeg har mest lyst til å jobbe med. Hva må bli politiker eller forsker da? For å forstå verden må du bli forsker, og hvis du skal forandre verden skal du bli politiker. Jeg mener jo at jeg forsker på min måte hele tiden. For eksempel en bok?
Vi hadde gått inn i dette her og skal prøve å skape en forandring. Skrive en bok og selge en bok? Hvis du hadde forsket på dette her.
over ekstra antall år, hvis du er såpass inn i det. Men jeg mener jo at jeg er dypt inn i forskningsmateriet, selv om jeg ikke har samme metodiske ramverk som en vanlig forsker. Hva er kilden din her? Kildenvisningen er litt ullen. Kildenvisningen er litt ullen.
Jeg mener at jeg driver den forskningen, og jeg tror at vi alle mennesker egentlig gjør det, det er ikke noe spesielt med meg, men gjerne forskning og utvikling i mer strukturerte former, men tilfølgelig, da må andre komme og holde den strukturen, for det er ikke meg. Hahaha
Nå gikk vi rett inn i politisk rant-fella som jeg annonserte tidligere her. Jeg har noe annet som ligger i min interessante hjernebark som har en liten shortlist med temaer.
La oss hoppe helt tilbake til Ayahuasca, for det er fullfortifikert. Kan du ta oss gjennom hele den opplevelsen hvor gamle Kristian går gjennom alle disse lagene med alt fra viske, fiking og pengefokus til å faktisk følge magefølelsen, lære intimitet, elsking og elske andre og seg selv. Hva er det som skjer i Ayahuasca over gangen der? Vær så god. Åh, den...
Det er jævlig sårbart å skulle snakke om en ayahuasca-opplevelse. Og jeg kjenner at allerede nå etter to-to og en halv time, så er jeg jo litt ganske kokt. Men jeg skal prøve å forenkle en svar til det. For det her kunne jeg rantet av ganske dypt og lenge. Det er litt på overtid, men det som ayahuasca er jo det...
Vi tror på det er en spirit. Du må gjerne synes det her er lattelig, men siden du spør så skal du få det. Så planten har jeg vasket som er en flerkomponent. Det er litt flere komponenter fra jungel, men med hovedsak i et stykke tre egentlig.
Den kokes og tilbredes over lang tid, og så blir den presentert i et ceremonielt, strukturelt og terapeutisk miljø med indianere, sjamaner om du vil, som har en lineage som har vært det i mange generasjoner bakover. Det er i hvert fall sånn jeg har lent meg mot det. Ja.
Så når du drikker det her, så vil jo den ayahuasca-energien, den vil hjelpe deg inn til blokkeringer og ubehag inni deg selv, både som du vet om og som du ikke vet om. Og så pleier den å si at hvis du stritter imot, og det er det vi ofte gjør i hverdagen, så hvis du kjenner på en eller annen angst eller ubehag, dårlig samvittighet, begrensning i selvfølelse eller...
at et eller annet ikke funker med kroppen din, så vet vi ofte ikke hvorfor det er sånn. Men det som Ayahuasca, vi pleier å si, at Ayahuasca guider deg med mykhet og softhet og kjærlighet inn til det stedet. Men i noen tilfeller kan den bruke slegge på deg. Slår deg rett og slett ordentlig sønder og sammen, helt til du ikke orker å stritte imot lenger på hva som skjer.
Er denne begrensningen inni deg selv? Og så vil jo, dette er veldig kortversjon, det er veldig vanskelig å snakke om en ayahuasca-reise, for det krever egentlig ganske omfattende dybde i det. Men det den også gjør da, at den tar et oppgjør med både materie og energi og ting som har lagret seg inni deg selv, og så er det ganske vanlig å få en purge, som det heter.
Eller purge i forskjellige former. Det kan komme ofte i oppkast, så du har en bøtt i nærheten. Du kan spy opp masse greier, og det er ikke den spyen som du har med omgangssjuk eller frafilda. Det er noe helt annet som kommer opp. Du kan begynne å le eller gråte, og ofte må du ha en tur på toalettet, for det kommer en ordentlig kul andre vei, eller flere. Så du får rensa systemet,
og det er ubehagelig, samtidig som det er veldig deilig, det er tilfredsstillende å kjenne at det her er du ikke trenger lenger, de delene av deg selv som du har holdt på, bevisst eller unbevisst, de trenger du ikke, og nå er det liksom ut av systemet. Og i andre enden av det så er det en voldsom klarhet som kommer ut av det. En følelse av «Nå føler jeg meg rett og slett bra, du er dritsliten kanskje»,
men du føler at det gir masse mening på hva du faktisk har utsatt deg selv for, selv om det har vært kanskje brutalt. I noen tilfeller er det bare dritvakkert og fint for noen, og det varierer fra gang til gang. Og så er det jo kompetente, svært kompetente, mange lineage med tradisjon som holder det spaceet, som vi sier, holder det rommet.
Det er gjerne flere andre mennesker i sirkelen. De bruker sang og musikk og kanskje noen trommer og tobakk for å holde dette rommet. Og da oppgatter på taket, og det hører hele jungeren er med deg inn i denne malåkaen, som er den sermonielle strukturen som du gjør det her i.
Hvor mye riktig attitude og hvor mye egeninnsats må man legge i det her? Kan man bare komme inn som fastlegen og ta en blodprøve og gå ut igjen, eller må du virkelig ville dette her? 100% måtte ville, og ikke bare ville det fra et mentalt sted. Du må kjenne det at det er sant i deg, hvis ikke så kommer du aldri til å ta den turen.
Det er det som er litt av screening-mekanismen. Det hender jo helt sikkert at det feiler rundt omkring, men min klare anbefaling er å holde deg langt unna det her, helt til du vet det så sterkt på et sånn dypt indre plan at du greier ikke å la være. Dette er ikke noe som en sånn weekend warrior. Dette er ikke et konsept og en idé som du kan bare shoppe.
Dette er serious business, og du må kjenne deg tiltrukket av det på et dypere plan for at du skal ha noe der å gjøre. Og så må du sørge for at det er usett vanlig kompetent struktur som tar deg imot, gjør deg klar inn i det, holder deg underveis, og er der for etterarbeidet. Og det finnes et hav av mennesker og strukturer der ute som ikke har den integriteten. Selvfølgelig som alt annet.
Og jeg har heller ikke tenkt å ta på meg noen rådgiverrolle for noen inni det greiene her, så bare don't come my way with this. Jeg har ikke tenkt å ta den rollen over for noen, for det her er not my business. Jeg preker ikke om det er fordi jeg skal gjøre noe forretning ut av det, eller få noen posisjon i det. Jeg har blitt...
satt litt ufrivillig i en posisjon som jeg blir nødt til å snakke om forskjellen på plantemedisin og rus. Og det er viktig for meg, for jeg er ikke en rusmann. Jeg tar sterk avstand fra rus.
Jeg har vært enig og rådlig hvis du sa at jeg er en rusmann. Det tror jeg aldri noen har sagt før. Jeg tar ikke avstand fra rus, jeg er en rusmann, men jeg er ikke avhengig. Det er kanskje en sweet spot da, men for å runde her da, før vi tømmer hele det mentale lagret her, og kommer oss ut i sola, det er viktig. Hva skjer med gården? Hvor lenge har du den? Og hva skal vi gjøre når vi kommer på besøk? Øh,
- Den første delen av det handler om det jeg har ikke lyst til å svare på. Det er noen praktikaliteter og ting, så det har jeg lyst til å holde for meg selv. - Du skal ut på et tidspunkt? - Ja. Så det svarer på det. Når du har lyst til å komme til gården, det må du kjenne ut på. Når sitter det i deg, og så er du velkommen nesten når som helst.
Vi bøker opp det akkurat som i dag, så har vi ikke hatt noen plan klar. Så det kan vi ta litt sånn, bli litt bedre kjent, om det er litt morgenflow, eller om det er en tur ut på jordet, kanskje vi kjører en ATV-tur. Men jeg er ikke inn på samtalen, for kanskje forlenge litt av tingene vi har pratet om i dag, for jeg synes det her er givende å prate med deg. Absolutt.
Ok, så jeg trodde vi skulle et sånt morgenrituale vi skulle... Vi kan jo ta som intensjon at vi kan begynne litt der, men det er ikke sikkert... Men det ser veldig... Det er ikke likt hver gang for meg. Det er veldig åpent og fritt, akkurat som samtalen med deg, ikke sant? Ja.
Så lenge vi ikke trenger å danse, så er jeg åpen for det meste. Ja, det kan jo hende at du... Det som er et slags prinsipp er at alle gjør det en selv har lyst til. Så det er ingenting du må. Så jeg kan drikke kaffe og gå ut og kikke på de nydelige antikvisitetene hva det er. Ja, ja.
Velkommen. Ja, men takk. Det var en raus imitasjon, og så kan du få folk i kommentarfeltet, og så kommer innspill til eventuelt hva som skal... Ja, det er greit, ja. Ok, men da, hva synes du? To og en halv time med... Jeg synes det var gøy, og...
Det var som forventet egentlig. En leken og bevegelig samtale med deg. Det visste jeg, for den egenskapen har du, og jeg er gledet av å stille opp i det. I en tid som er sårbart midt oppi, jeg har masse komfidens her, så er det heftig å møte opp i den fasen av livet her. Jeg synes det er veldig fint å møte folk som deg som er undrende og ikke dømmende.
på hva det egentlig er for noe når den har fått bretta ut den der karikaturen på skjermen. Så tusen takk for at du har tatt meg imot på den måten her, og at vi har stilt opp i en ekte samtale som ikke er tunet til å pushe frem mer av det trollet som folk har kjøpt seg inn i. Da får folk bedømme selv.
Det er vel hva de liker å kjøpe inn i. Ja, det er klart det. Det er ikke noen åpen dør. Du rennes ikke ned av folk som kjører. For dette er jo ganske offentlig tilgjengelig, den gården du er på nå. Det er ikke ganske lett å kjøre innom. Du rennes ned av skruelystene. Folk har respekt for å keep their distance, virker det som. De har sett dere riffle av deg etter det gøy.
Det er rifflescenen, det blir ikke soloppgangen der. Nei, vi gidder faen ikke det, ass. Nei, jeg vet ikke, men det fungerer i hvert fall bra. Og takk til alle der ute med masse flotte tilbakemeldinger, og takk for alle som kanskje synes det her er helt jævlig, men som har besinnet seg selv på sin måte. Så jeg er takknemlig for den erfaringen som det her medfører i livet.
Ok, med Gud. Jeg tror vi er tilfreds denne nydelige mandagsmorgenen. Skal vi si på gjensyn? Takk for det, på gjensyn. Takk for at jeg fikk komme. Bare hyggelig. Takk for praten. Jo, vi må ta da sponsorene.
Skal få med noen Comfyballs ut. Det er viktig. Det er kanskje viktigste del. Vi har jo sponsor her, så det er bare en regel på en time podcast er en bokser, så vi nærmer oss tre timer, så det er bare å forsyne seg grovt her. Comfyballs er jo et bærumsprodukt, så det er jo keep it local. Det er med å støtte. Jeg synes de må få sin plass. Jeg kan ikke love at jeg stiller opp i
I Comfy Balls, jeg har jo, som alle har sett, ikke så veldig redd for å vise frem hverken det ene eller det andre. Men jeg bruker jo sånne ullboksere. Sånne bestemorstrikka bokser. Ah, ull, ja. Snasent. Jeg kjører det hele året. Ja, det der så ganske digg ut, da. Ja. Lufter godt. Det er super comfy. Ja. Men jeg vet jeg har Comfy Balls her også, så...
Jeg skulle hatt noe sånt i Bastun. Det hadde vært litt snasent. Du skal få en ullboks. Vi har antrent samme størrelse. Hvem har laget den da? Kjøpt på eBay. Men det ser ut som bestemor som har strikket den. Det skal du få. Vi kan ha en sånn ullboksermål på Nordøya.
Det tror jeg ikke du tørrer, forresten. Nei, vi får se på det. Ganske hvis jeg tar meg noe whisky på vei bort litt, så kan alt skje. Nå fikk jeg en melding her fra CEO-en i Comfyballs, Anders, som sa at hvis du står i morgenkåpa di med Comfyballs og rifler hår bak nakken, så kan vi ringes sammen. Du får vurdere det. Ok, vi får se om jeg tørr. Lillip, takk for praten.