113. En ny måte å forstå og behandle kroniske smerter og helseplager I Laila Five

00:00

I denne episoden diskuterer vi neuroplastiske lidelser og hvordan hjernen påvirker kroniske helseplager.

05:51

Legen deler sin reise med å finne nye behandlingsmetoder for kroniske smerter og viktigheten av å spre denne kunnskapen.

11:21

Kroppen reagerer på stress med smerte og sykdom, og det er viktig å opprettholde balanse for å unngå overveldelse.

17:50

Forståelsen av tidlige stressopplevelser er essensiell for å tolke kroppens signaler og håndtere nervebalansen bedre.

26:11

Neuroplastisitet gjør hjernen i stand til å endre seg, påvirker stressresponsen og kan føre til nevroplastiske lidelser.

Transkript

Hei, Annette her. Før vi starter episoden vil jeg dele et par gode tips med deg. Du får 10% rabatt på rødlysterapi-apparatet Flexbeam fra det norske firma Recharge Health. Rødlysterapi kan blant annet være nyttig ved smerter, skader, hudplager, søvnproblemer, lite energi og fordøyelsesplager. Hjemme hos oss bruker hele familien Flexbeam, og nå kan du prøve det selv med rabattkoden helsetipspodden.

Jeg vil også tipse deg om at lege og mindfulness-lærer Ragnhild Skar og jeg arrangerer en vagus og mindfulness-dag i Oslo 25. oktober.

Vi deler vår viktigste kunnskap og erfaring gjennom foredrag, enkle øvelser, refleksjon og aktiv hvile. Målet er at du går hjem både klokere og roligere, og med konkrete verktøy du kan bruke i hverdagen for å styrke helsen din. Mer informasjon finner du i episodeteksten. Da setter vi i gang med dagens episode.

Hei og velkommen til helstipspodden. Mitt navn er Nettie Lønno, og dette er podkasten for deg som ønsker mer innsikt i kropp, sinn og helse, og hva du selv kan gjøre for å leve et friskere liv med mer glede og balanse. I dag skal vi snakke om et tema som berører svært mange – neuroplastiske lidelser.

Min gjest er Leila Fyve, som er lege og spesialist innen stressmedisin og neuroplastisitet. Kjent for sitt arbeid med kroniske helseplager, og som har Dr. Fyves podcast. Nå er Leila aktuell med boken «Hjernens hemmelige språk». Leila viser i boken til hvor omfattende og komplekst dette feltet er.

Visste du at opp til 75 prosent av symptomene pasienter rapporterer i primærhelsetjenesten ikke kan knyttes til en spesifikk fysisk sykdom? En TUST-studie viser at 80 prosent av befolkningen har minst ett medisinsk uforklart symptom som har påvirket dem i ulik grad. Og i Norge lever hele 1,3 millioner mennesker med langvarige smerter. Ko er rundt 70 prosent ikke finner en klar medisinsk forklaring.

Dette koster samfunnet enorme summer og rammer både voksne og unge. Bare se på tallene. Ungdataundersøkelsen fra 2021 viste til at 18 prosent av ungdom rapporterte ukendelig bruk av reseptfri smertestillende, ofte mot hodepine. Nyere tall fra 2023 viser at hele 25 prosent av barn mellom 10 og 12 år har brukt smertestillende barnet siste uke. Dette er en bekymringsfull utvikling.

Det Leila gjør i boken er å vise oss en ny måte å forstå dette på. Hun beskriver hvordan hjernen og nervesystemet, gjennom forventninger og tidligere erfaringer, kan opprettholde kroniske symptomer selv etter kroppen er hele. Denne innsikten er grunnlaget for friskere liv-metoden som Leila har utviklet. En forskningsbasert tilnærming med dokumentert effekt ved plager som smerter og utmattelse.

I dagens episode skal vi utforske hva neuroplastiske lidelser egentlig er, og hvorfor de oppstår, og ikke minst hva du selv kan gjøre for å påvirke din egen helse. Denne kunnskapen gir oss en ny innsikt og forståelse for kroniske lidelser, og det viktigste, metoder til hvordan så mange kan få det bedre. Velkommen Leila! Wow, tusen takk Anette for en fin introduksjon.

Altså, jeg er så imponert over det arbeidet du har gjort for å få dette på plass, og gratulerer så mye med en utrolig viktig bok.

Tusen hjertelig takk, og i like måte, Anette. Ja, takk. De støtter litt hverandre og bygger opp mod. Så jeg har jo vært så heldig å få lest bok allerede, og med stor glede så jeg jo at Vagesnærmen var godt nevnt. Ja da, den er viktig. Ja, og

Nå i en tid der det er så mange som lever med kroniske plager, der en går til legen, alle prøver å fine, blir henvist videre til ulike spesialister, og så er det ofte svaret, det er ikke en forklaring, det er sikkert psykisk. Men de som lever med smertene kjenner jo helt tydelig at dette her er både fysisk og psykisk.

Og så nå kommer du og henter inn kunnskap og erfaring som gjør at det er en forklaring på hvorfor disse plagene oppstår. Fortell, hvordan har du oppdaget dette her? Ja, det var en lang reise, Anette, som egentlig begynte med at jeg forsket på mine egne pasienter i allmenn praksis. Jeg

Jeg hadde utrolig mange konsultasjoner som jeg følte meg veldig avmakta av, fordi jeg kjente at jeg ikke hadde noe å bidra med. Jeg kunne bidra med enkle råd, jeg så til en viss grad, men det var ikke noen spesifikke verktøy, jeg hadde ikke noen medisiner, jeg hadde ingenting som kunne hjelpe disse pasientene mine.

Og så tenkte jeg jo at det må ligge noe annet bak. Og den biomedisinske forklaringen som jeg hadde lært på doktorskolen, den dekket ikke dette her. Og det gjorde at jeg måtte se litt bredere, og det var jo derfor jeg begynte å spesialisere meg innen psykiatri, som jeg fortsatt holder på med nå.

Men der heller fant jeg ikke svaret, og da måtte jeg begynne å lete. Og jeg letet i historiene til de som hadde blitt bedre av disse plagene. Det var der arbeidet begynte. For jeg tenkte at de som har faktisk kommet ut av det, hva har de gjort?

Det tok meg med til USA og til Australia, hvor spennende, veldig kjente internasjonale forskere har jobbet med dette feltet i mange, mange år og har en mye bredere forståelse enn det som vi har jobbet etter sånn tradisjonelt sett i Norge.

Så begynte jeg å utforske disse metodene i min egen praksis med mine egne pasienter, og så at herreland, pasientene mine ble plutselig friske.

Det var bare sånn, dette her kan ikke jeg sitte med alene. Jeg må jo ut i verden med dette her. Jeg må fortelle dette til alle. Og det er derfor jeg lagde da en Instagram-konto, når jeg ikke visste noe om Instagram. Og jeg lagde Dr. Pives podcast uten å kunne noe om podcasting. Og det var derfor jeg skrev Hjernens Hemmelige Språk, for å dele denne kunnskapen til flest mulig mennesker. For dette her, det er...

Det er forbanebrytende og revolusjonerende til å kunne sitte med en sånn kunnskap og ikke dele den med alle. For dette er kunnskap alle bør ha. For vi alle kan lures av hjernen vår hvis ikke vi kan og forstår hvordan hjernen og nervesystemet opererer og hvordan vi kan tappe inn på kroppen vår for å forstå bedre hva som skjer og så bruke den kunnskapen til å få det bedre.

Det er jeg så glad for. Det er jo en sånn, det høres så tydelig, du er nysgjerrig og har god evne til å finne kunnskapen, for det er jo ikke bare enkelt. Hvor er det henne? Og så digger jeg også at du så i den retningen mot, hvem er det som har fått det bedre? Hva har de gjort?

og også klare å sammenfatte dette, og så er du løsningsorientert, for du tester det ut, og så ser jeg nesten for meg sånn, tenk at du sitter i lille Norge og har klart å innhente dette, og også formulere det med et språk som gjør at vi som ikke er medisinske utdanne klarer å forstå det, og kunne ta i bruk metoder,

Sånn at jeg er utrolig glad for det. Vi lever i en tid nå der det er litt som viser til tallene som jeg har hentet for bruk av de. Men hvor mange som lever med kroniske smerter og lidelser. Og mest bekymringsverdige er stadig yngre. At det er så mange barn og unge som tar ukentlig og daglig smertestillende med plager som...

som preger livene deres og så nå finnes det en måte som forklarer hvordan klagene kan oppstå og løsning på det så dette ja, det må ut i verden og jeg er så glad at den boken må ut i verden, men nå er vi først og fremst så heldige at vi får den på norsk så det er jeg veldig glad for

Ja, vi får begynne i Norge, og så får vi se om verden er klar etter hvert. Men jeg er helt enig med deg, det at stadig flere får disse lidelsene, og ikke minst barn. Når jeg vokste opp, så var det ikke vanlig med tomme skolepulter, men det er det i dag. Stort sett i hver eneste klasse er det en tom pult av dette her.

Det er mye sykefravær på skolen også, allerede barneskolen, mye smerter i magen, ulike kroppslige plager og hodepine ikke minst. Og det er jo stresssymptomer som på en måte kommer gjennom kroppen, som viser seg i form av smerter.

Det betyr jo ikke at man gjør noe galt, men det har jo litt med hvordan samfunnet vårt i dag er bygget opp. Ja, og det har jeg sagt mange ganger før i podcasten, det er at sånn som barn vokser opp i dag, har vi aldri levd før i menneskets historie. Og det er noen konsekvenser av...

måden vi har strukturert samfunnet på, så derfor trenger vi mer kunnskap og også innsikt i hva vi selv kan gjøre og så er jo selvfølgelig garantert ditt og mitt ønske er at dette skal ta hensyn til på et samfunnsnivå det må skje, men frem til det så trenger vi å gjøre noe selv men forklar litt, hva er dette her hva er det som gjør at

Hva er dette hemmelige språket til hjernen? Kan du si at hjernen kan gi oss plager? Hjernen vår er jo tett knyttet opp mot kroppen og nervesystemet, så alt virker jo sammen. Så når vi utsettes for ulike former for stress, så vil hjernen tolke det som fare.

Og et faresignal i kroppen kan for eksempel være smerter, fordi det å skade oss er jo farlig for oss, så hjernen vil da begynne å tolke helt vanlige ting som vi gjør som smertefulle eller farlige for oss og sende smertesignaler.

Så det er en måte. En annen måte kan være at hjernen mener at vi trenger å beskytte oss fordi ting blir litt for mye, og kan skru på sykdomsreaksjoner som utmattelse, feberfølelse, vondt i halsen, alle disse tingene aktiverer immunapparatet vårt for eksempel.

som en respons på mye av det stresset vi står i for at vi skal trekke oss tilbake og på en måte få tid til å helbrede og ikke være ute i det som gjør oss stresset eller det som hjernen oppfatter som farlig. Så på et vis er det kroppen som prøver å beskytte oss og så

tolker med det som noe annet ofte, eller har ikke lært kroppens og hjernens språk til å forstå. Men hva type stress er dette her snakk om da, som kan gjøre at vi blir påvirket i større grad enn det snakkes om positivt og negativt stress?

Alt vi utsettes for i dagens samfunn er jo et stress på kroppen. Absolutt alt. Alt vi putter i oss, og alt vi omgir oss med, alt fra temperatur til alt vi utsetter kroppen vår til alt vi opplever. For eksempel mellommenneskelig kommunikasjon og alle disse tingene. Så alt påvirker oss.

Så skal man ha en slags balanse, sånn at man tåler alle disse stressfaktorene. Kroppen vår er robust, og den tåler mye. Men så kan det bli litt mye på for eksempel et område, og så kan det også være sånn at tilfeldigheter legger seg opp på hverandre, og så på en måte vipper lasset til slutt. Det er jo ting man kanskje ikke kan noe for, men sier at man har ...

Jeg sa det akkurat i min egen podcast før sommeren, at jeg kjente at stressnivået mitt var høyt. Jeg kjente at kroppen min begynte å reagere med ulike symptomer, som den gjør når den er i stress. Først tenkte jeg med meg selv at dette klarer jeg å balansere. Jeg tar det med ro, jeg mediterer, jeg puster, jeg gjør alle de rette tingene. Men så slo det meg. Hvis en uforutsett hendelse hadde lagt seg oppå nå, da hadde jeg blitt totalt overveldet.

Det betyr at jeg i utgangspunktet ikke har et sunt stressnivå. At jeg burde ligge litt lenger ned, for jeg skal kunne tåle en uforutsett hendelse også. Sånn tror jeg vi alle kan leve litt i dag, at vi pusher grensene litt, for vi vil så mye. Du kjenner jo til det, Anette. Du har jo masse engasjement, og du vil så mye. Da er det sånn at man hele tiden må passe på oss selv og vite hvordan vi kan forandre

holde ro og balanse i hjernen og nervesystemet, for at ikke, i hvert fall min hjerne, fyrer fort opp med faresignaler hvis jeg skulle ha for mye stress da, i hverdagen. Godt forklart, og da er det da at hvis vi gjør dette for mye over tid, som gjør at den kan da få mer at det setter seg som kroniske plager, eller kan det også være akutte ting,

Altså, ja, vi lever livet, og så er det jo ok, det kan godt være, sier en lever på 70-80 prosent, så har han litt rom for noe uforutsett. Men så kan det jo plutselig komme sykdom, eller et dødsfall, eller et samlivsbrud. Det vil jo være en stor belastning for de fleste. Absolutt, og da...

handler det jo om å vite at det er helt normalt å få et totalt uregulert nervesystem i disse situasjonene. Hvis du mister noen, både i et samlevesfrudd for eksempel, eller noen dør, så er det helt naturlig å bli veldig uregulert.

Og da havner vi jo i, som du og jeg vet, i parasympatisk dørsalaktivering. At vi skal på en måte kjenne på fortvilelse, håpløshet,

hjelpesløshet, det uforståelige som har truffet oss, sjokket, ikke sant? Alle disse tingene, det gjør at vi på en måte havner i en annen aktivering i nervessystemet vårt, og denne aktiveringen den kommer for å beskytte oss, ikke sant?

Så klarer vi etter hvert som tiden går, og som vi klarer å bearbeide mer og mer, så klarer vi å få tilbake balansen i hjernen og i nervesystemet vårt. Det er ikke sånn at vi alltid klarer å holde oss riktig regulert. Som regel i løpet av en dag er det ofte uregulert. Det er også vanlig at vi vil fluktuere mellom alle disse ulike nervesystemaktiveringene, men

Det der å finne tilbake til balansen sin, det er jo det som er viktig. Og der er det jo mange ulike faktorer som spiller inn på om vi klarer å komme tilbake til der hvor vi var. Men i boken min snakker jeg jo om «for mye, for fort eller for lenge».

Hvis det blir for mye stress på kroppen, så vil det føre til at det kan bli uregulert i nervesystemet. For raskt. Det kan være et stort sjokk som inntrer. For eksempel at vi havner i en ulykke hvor vi tror at vi skal dø. Det er jo en enorm belastning for hjernen og nervesystemet. Det blir ikke farligere enn det med en gang du ...

Se for deg at, oi, nå kan jeg dø, så skru gjerne på alle disse alarmknappene sine. Og så kan det ha vært for lenge, for mye, og for raskt for lenge at du kan ha opplevd noe

For lenge siden, som du ikke har råk og bearbeidet, og så vil nervesystemet ditt være i alarm over lang, lang tid. For eksempel noe som har skjedd allerede når du var barn, når du var fire år, som har økt stressbelastningen din, som gjør at du kanskje er aktivert mye i frykt, for eksempel, at du lett...

blir engstelig, stresset, urolig, tolker ting farlig, fordi at verden din var kanskje farlig når du var liten, så vil det også være en langvarig belastning som etter hvert kan føre til ubalanse i nervesystemet. Og jeg vet, i min behandling så spør jeg alltid mine pasienter, skjedde det noe spesielt i livet ditt før dette her begynte? Og som regel så har det jo vært det.

Og så er jeg litt sånn nysgjerrig på da, de plagene som oppstår, hvorfor oppstår de de ulike stedene? For det er noe med å oppstå

Altså, vi går på skole og lærer matte og skriver og all verdens ting. Men det er jo særlig lite informasjon om å lære å tolke kroppens eget språk og hjernens eget språk. Og det har jeg undret meg sånn over. Men på mange måter så har vi jo ikke hatt denne innsikten før nå. Så denne her boken må jo... Ja, jeg har en liten drøm om at du skriver den boken i et format som...

i hvert fall fra ungdomsskole alder kan brukes inn som sånn som du skrev av nå så er den jo egentlig for alle alder men kanskje spesialtilpasset for disse her som er i den alderen for hvis vi bare får inn den kunnskapen mye tidligere så vil det være mye lettere å ta gode valg for vi trenger å forstå for å kunne gjøre endringer ja

Absolutt, og det som jeg tenker i dag er at det er litt sånn typisk at vi tolker ting til noe vi har gjort galt, eller at ikke kroppen vår tåler. Av en eller annen grunn så har vi mennesker, inkludert meg selv,

har fått en forståelse av at kroppen ikke er robust og ikke tåler de aktiviteter som vi driver med i dag. Sånn at vi ofte kan si at jeg har sittet for lenge, jeg har skrevet for lenge, jeg har gjort disse og disse tingene. Så er det ikke nødvendigvis det som er problemet. For hjernen vil beskytte oss fra det som er stress.

Hvis man for eksempel går på jobben, og så stresser man på jobben, fordi man kanskje har en sjef som man ikke vertser så godt med, eller man har en kollega som ...

Har et uregulert nervesystem som stresser en, eller man legger på seg selv for mye ansvar på jobben, så vil hjernen tenke at den jobben er farlig, for der aktiveres jo stresset hver gang hun går til det stedet, så aktiveres hele stressresponsen hennes det stedet må være farlig. Hvordan kan jeg holde henne ut av det stedet? Så begynner hjernen kanskje først med ...

litt hodepinne og nakkesmerter. Og når vi ikke hører, vi bare tar litt smertestillende, og så går vi fortsatt den jobben, aktiveres hele stresssystemet hver gang vi kommer til jobb, så skrur hjernen opp tingene,

sin intensitet på symptomene, og da kan den for eksempel lage masse betennelser i kroppen, for eksempel at du får musarm, eller du får smerter og betennelser i hendene, eller sånne ting som vil gjøre at du trekker deg ut av den situasjonen som hjernen oppfatter at du setter deg i igjen og igjen hver eneste dag som er farlig, og så da får du disse symptomene. Så i stedet for å tenke da

Nå har jeg skrevet for mye, skrevet for lenge, sittet for lenge, eller disse tingene her. Så kan man tenke, hva er det som skjer inni meg når jeg går på jobb? Når man lærer å kjenne etter innover, det er mye av det boken min handler om, du skal lære å tolke nervesystemsignalene dine.

så vil du kanskje legge merke til at når jeg går på jobb, så merker jeg at jeg puster høyre i brystet. Jeg merker at skuldrene går opp mot ørene. Jeg merker at jeg blir urolig inni meg. Jeg merker at jeg er helt tom for energi når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg bruker meg selv på en måte som ikke er ...

som er balansert på en måte, og som ikke er bærekraftig over tid når jeg er på jobben min. Her skjer det noe, ikke sant? Og hva er det? Å bli litt nysgjerrig på hva det er som gjør at man bruker så mye av seg selv på jobben, ikke sant? Og da på den måten kan man tolke hjernesemlige språk, som den begynner å sende signaler til deg om at her er det noe som ikke stemmer, dette er ikke helt bra for oss, ikke sant? Så begynner den av sin godhet til deg for å beskytte deg,

for den er jo din nummer en vakter, og sende signaler på at du er utrygg på jobben. Og så tolker vi det som om at nå har jeg gjort noe feil, nå bevegde jeg meg feil, nå gjorde jeg noe feil, nå satt jeg for lenge, ikke sant? Og så tenker vi at vi trenger bare en pause, og så kan man komme tilbake, men så kan jo det bli vanskelig, for det som egentlig er det stresset der, det er jo ikke fikset opp i. Nettopp. Og det er jo, når vi lever med en tid der

alt skal effektiviseres, vi skal produsere mye, veldig mange har mye større arbeidsmengde enn de har tid til rådighet. Og litt som du sier, vi er veldig robuste og tåler mye, men når nervesystemet oppfatter at noe er fare, så er det som egentlig har stresset, ikke nødvendigvis antall arbeidsoppgaver, selv om det også kan skape stress selvfølgelig. Og det ser jeg jo for mye også at

Veldig ofte så har en, så du sier, en kollega som en er utrygg på, eller en sjef som er litt ufin, så har han egentlig full kapasitet til å gjøre jobben sin, men han er i et miljø som skaper utrygghet. Og også ser jeg nå når det kommer inn felles åpne landskap, hvor mye stress det har medført for mange, fordi hele veien blir for større, og har folk som beveger seg rundt,

Så det er også en type stress, og når alt legger seg over, så blir det for mye for lenge. Og da begynner kroppen å rope. Absolutt. Og så er det litt så du sier det, for det slo meg så viktig nå, at veldig mange som blir utbrent, de tar den pausen, og så skal de tilbake inn på jobb i det miljøet der hjernen er, og så stemmer av fart at her er det

potensiell fare på fare. Sånn at selv om man har hvilt hjemme sykemølt et år, så kommer man tilbake igjen på jobb og sier sånn, ja, men jeg hadde det jo bedre. Hvorfor ble jeg utmattet med en gang nå? At dette gir ikke mening. Det gir mening når man har denne innsikten. Ja, ikke sant? Så derfor har jeg jo veldig mange som har gått i kursene mine for eksempel, som sier at de har vært utbrent både tre og fire ganger tidligere.

Og så har de ikke forstått, ikke jobbet med disse grunnleggende tingene som gjør at man

forholder seg til arbeidet og de menneskene som man omgir seg med på en annen måte som gjør at du ikke aktiverer nervesystemet for du kan trene nervesystemet og hjernen og det er jo det som er så bra at det som aktiverer og stresser oss trenger ikke nødvendigvis å gjøre det vi kan trene opp disse funksjonene til å respondere på en annen måte pluss å ta hensyn til oss selv og våre egne behov og hvordan vi reagerer men

men også ta og trene hvordan vi står i de ulike situasjonene. For både gjennom kroppen vår og gjennom hjernen vår, så kan vi gi andre signaler inn. Ja, det er det. Jeg synes det er så spennende. For vi kan...

jeg ser på det litt sånn at vi kan oppdra nervesystemet og hjernen til å respondere mer hensiktsmessig for oss, på en bedre måte. Så handler det jo ikke om å lure hjernen til at vi skal kunne stå i et stress, for det er jo den kombinasjonen du sier med at vi må også ta vare på oss selv. Men hva er dette her? Nå har vi snakket om neuroplastisitet tidligere, Leila, men for de som ikke har hørt denne episoden,

Hva er det? For det er jo et begrep som har dukket opp spesielt de siste par årene for almenheten. Hvordan skal vi forklare det på en enkel måte? Neuroplastisitet er jo egentlig bare at hjernen vår er neuroplastisk og har evnen til å endre seg. Og det er fint fordi hjernen vår har enormt mange nerveceller.

Og så er det sånn at de områdene som blir mye brukt, de blir prioritert i hjernen, og de områdene som blir mindre brukt, de blir mindre prioritert, og da vil det skje forgreininger, og nervebanene i visse deler av hjernen vil utvikle seg etter hvert som vi bruker disse delene mye.

Så hvis vi går i mye stress, så vil jo også disse områdene for stress, de vil øke størrelse, og de vil bli mer aktive enn andre områder av hjernen. Sånn at da kan man respondere raskere og raskere. For eksempel at man kan kjenne at hvis man har gått i stress lenge, at man kan bli mye fortere irritabel. At du aktiverer mye raskere.

Det er en respons fra hjernen og nervesystemet, en slags endring som har skjedd på grunn av de belastningene vi kanskje har blitt stående i. Men nevroplastiske lidelser er definert som smerter, utmattelsestilstander, svimmelhet eller andre medisinske uforklarlige symptomer som har pågått i mer enn tre til seks måneder.

Det betyr ikke at du har de hele tiden, men det betyr at du har hatt lidelsen over en så lang tid eller lengre. Hva eksempler er det på nevroplastiske lidelser? Det er i hvert fall alle mulige kroniske smertetilstander, hvor du ikke finner noe medisinsk på en prøve, eller på et rønkenbilde, eller ulike ting.

Så hvis du for eksempel har mye nakkeskuldersmerter, ryggsmerter eller smerter i ledd, så kan det være neuroplastiske lidelser. Også hodepinnelidelser, spenningshodepinne er det jo mange som sliter med i dag. Migrene kan være neuroplastisk.

Og så er det jo også disse tingene som også er knyttet til hvordan kroppen vår prioriterer når vi er i stress. For eksempel da mageplager eller problemer med høyre.

menstruasjon og fertilitet. Dette kan være også neuroplastisk. Jeg tenker litt på, nå går jeg inn i en sånn perimenopause, har jeg vel konstatert at jeg kjenner noe på. Og der tenker jeg også litt sånn, ja, kvinner har alltid hatt en overgangselder, så lenge man har levd så lenge. Men

Kan det være at vi har mer plager nå, nettopp fordi vi lever så stresset liv, og så blir løsningen hormontilskudd. Men egentlig så kanskje, for stress er jo med å påvirke østrogenproduksjonen. Kanskje vi heller burde sett på stressbalansen inn i disse her årene. Ja, nå kom det et sånn

Hvorfor er det noe jeg står i? 100 prosent, Anette. Dette her har så tett sammenheng. Jo mer uregulert vi er i nervesystemet vårt, jo verre blir symptomene også i overgangshalder.

Det kan jo selvfølgelig også være noe genetisk her, så det er ikke bare stress som har noe å si. Det er jo noen som har mer plager enn andre i utgangspunktet. Men det er klart at den måten vi lever livene våre på nå fører til at vi får mye, mye mer plager med overgangsalder.

Generelt sett er det mange flere med menstruasjonssmerter som kan være forårsaket av stress. Jeg merker det på meg selv at hvis jeg er i stress, så har jeg en mye større tendens når jeg får menstruasjonen. Jeg kjenner litt på ubehag til å stramme meg. Jeg kjenner at hele kroppen min aktiveres og at menstruasjonssmertene blir mye verre.

Så hvis jeg gjør noen pusteøvelser, noen avspenningsøvelser, gjør litt mindfulness, så kjenner jeg at menstruasjonssmertene mine avtar. Sånn at alt dette her har jo en sammenheng. Ja, og så nå snakker vi jo om at det som er av stress for mye for lenge, men det er et punkt som ofte kommer opp, er jo at mange sier, ja, men jeg hadde jo en kneskade. Jeg hadde

kjussesyke det var den konkrete årsaken som satte det i gang og så er det sånn, men hvordan kan det da være nevroplastiske lidelser senere vil du forklare litt i det for det føler jeg en litt sånn jeg registrerer at det er en del som ikke helt forstår at det også kan være det ja for eksempel hvis du får en kneskade

Og så står du i mye stress. Si du har en liten baby, du sover lite om natten, og så er det masse amming og stress rundt hele den situasjonen, den livsomveltningen det er å få barn. Så har du denne kneskaden i tillegg. Så når den kneskaden er helbredet, så vil hjernen oppleve at det er fare fortsatt,

Så vil den kanskje tolke det som at den må beskytte kneet ditt, til tross for at det handler om at du sover lite, og at du har en baby, og at du er aktivert i et helt annet form for stress. Sånn kan hjernen fortsette å lage symptomer til ulike deler av kroppen vår, til tross for at vi er helbredet. De aller fleste skader som vi har,

De helbreder i løpet av tre til seks måneder.

Har man smerter utover dette, og det ikke er noe som må gjøres kirurgisk, så er det mest sannsynlig neuroplastisk. Det gjelder også selv om du har fått påvist et prolaps, en skiveprotruksjon, noe rusk på MR-bildet ditt på ryggen, eller om du har artroser i kneet, så trenger ikke det nødvendigvis å være smertefullt.

Så du kan ha veldig mye funn, men så er det ikke de som forårsaker smertene dine. Og der synes du du beskriver så fint i boken med det med forventninger. Og det viser litt til det ene artiklen eller forskningsstudien jeg leste på der en kirurgen skal operere korsbånd, og så opererte han noen med noen andre. De bare tok han et meniske. Menisk, korsbåndet de opererer. Ja.

Det er det. Takk for rettelse. Så skal operere menisk, og så noen ble operert, men andre tok han bare et snitt, så det så ut som de hadde operert, men hadde ikke hatt en meniskoperasjon. Og de da som trodde de hadde operert menisken,

ble bra i kneet og det er også så fascinerende for at hvis vi tror på at noe kan bli bra så kan smerten gi seg men sånn som jeg har operert kors på nå med nisk og har fått beskjed fra kirurgen at du må aldri jogge

For de har sudd menisken som bøttehang, så de har sudd den på plass, så de må aldri jogge, for det kommer til å gi plager. De har også sagt at det ser så dårlig ut i kneden, at hvis ikke du tar hensyn til det, så må du mest sannsynlig skifte knæene innen du er 50. Og det er dermed å...

skaper så mye frykt i noe kunne jo medført at jeg da hadde store knesmerter for det at hjernen har laget en informasjon på at disse her MR-bildene ser ikke bra ut så du burde ha smerter

Absolutt, absolutt. Og hadde du vært meg, så hadde jeg sikkert hatt masse knesmerter. Så det der kan hjernen vår ta som en beskjed om at dette knetet må vi passe på. Og her er det, altså du må ikke gå på det, du må ikke løpe på det, og du må begrense deg mest mulig og send masse smerter til det knetet.

Sånne beskjed kan absolutt være det som gjør at vi får kroniske smerter. Det har jeg sett i mange tilfeller blant de jeg behandler, at de har fått beskjed

av en annen behandler om at de må være forsiktige og at hvis de belaster så kan det bli verre og sånne ting. Og så stemmer ikke det helt tatt. Altså de fleste, nå vet jeg ikke med ditt kne da selvfølgelig, men sånn generelt sett, så er jo belastning sunt for kroppen vår. For eksempel i forhold til menisken, så blir jo menisken vår

den trenger jo belastning for å få på en måte næringsstoffer gjennom seg, sånn at jo mer vi belaster menisken, jo mer jo større og mer vital blir menisken vår, så vi ønsker på en måte å belaste leddet for at leddet skal få det bedre. Og det er jo en sånn litt forståelse eller en feil informasjon som har vært lenge. Ja, og så er det det at

Så du sier at det er viktig å bruke kneet for at det skal klare å holde seg bra, og hvis den går inn i frykt og bare ikke gjør noen ting. Jeg merker at med en gang jeg begynner å få litt murring, så går jeg en tur i skogen, og så forsvinner smerten. For da klarer du samtidig å trygge kneet på at du tåler dette, du tåler den aktiviteten. Men hvis du hadde gått og tenkt at

Nå murrer de i kneet. Jeg håper ikke det blir verre. Tenk om alle mine skogsturer blir tatt vekk fra meg. Det orker jeg ikke. Det er sånn jeg får ro i hverdagen min. Det er sånn jeg henter meg inn. Hvis du hadde hatt disse tankene, så hadde sannsynligvis knedsmerten økt. Fordi da blir det økt fokus med frykt mot kneet.

Så for høy stress, men også forventninger og også frykt for noe som kan komme, kan opprettholde en smertetilstand. Men sånn så, nå bruker jeg meg selvs eksempel da, sånn som for meg som har migrene, så har det jo konkludert med at jeg har en kronisk sykdom. Men du sier jo også at det kan også være nevroplastisk. Hvordan kan det være det? Eh,

Jeg tenker at vi vet om migrene at ulike former for stress trigger migreneanfall. Gjør det hyppere for eksempel lite søvn, eller en del ulike former for stress kan trigger migreneanfall. Og så vet vi også at

Hvis du lever mer regulært og tar hensyn til kroppen, kan du få mindre migrenanfall. Men det som er så vanskelig for oss å tro, det er at migrenanfall i utgangspunktet

kan trygges av en form for stress eller en belastning eller noe sånt. Sånn er det med nakkesmerter også. Hvis vi har vondt i nakken, så kan vi si at vi er litt stresset og vondt i nakken. Men hvis vi får kronisk sterke nakkesmerter, da tror vi ikke på det lenger. Da må det være noe galt. Det må være noe medisinsk, noe de ikke har funnet. Dette kan jeg ikke tro på.

Sånn tenker jeg at det er litt med migrene. Grunnen til det er ikke at det er forsket så veldig mye på, og jeg kan ikke si at det gjelder alle former for migrene, eller at det alltid er sånn. Det vet vi for lite om enda til å kunne si noe og konkludere noe på. Men det jeg vet er at veldig mange mennesker internasjonalt har brukt disse teknikkene og blitt bra.

Og de som jeg har i mine kurs, de blir som regel også bra fra migrene. Og da går de fra liksom... Og jeg tenker at det handler ikke om å aldri få et migrenanfall igjen.

Det er jo ikke det, og det handler jo ikke om at migrene er innbilt eller tenkt eller noe man påfører seg selv heller. For man vet jo at når man får et migrenanfall, så går det elektriske impulser. Man kan se det på funksjonelle MR-bilder, hva som skjer når du har et migrenanfall. Så det skjer 100% fysiske ting i hjernen din. Men poenget er at ...

Poenget er at vi kan det som er litt spennende, som for eksempel de som jeg har behandlet med migrene i mine kurser,

er at de kan begynne å leke litt med det etter hvert. Det var en som jeg snakket med, som i en periode hun ble litt sånn «Nå stopper jeg migrenanfallet, nå lar jeg det komme». Og så kunne hun leke seg fra, hun merket at hun hadde så kontroll at hun selv kunne klare å bestemme om migrenanfallet skulle skru seg på eller ikke.

Og da, det var selvfølgelig noe kommet ut av den verste kroniske migrenen, som hun var veldig redd for. Og så kom hun over i den fasen hvor hun faktisk klarte å, ja, nå kan jeg faktisk styre symptomene mine. Og så plutselig så har hun ikke migrenanfall, men det betyr jo ikke at du ikke kommer til å ha det igjen, for det er jo som, jeg pleier ikke å få migrene da, men jeg pleier jo å bli litt stiv i nakken når jeg får stress. Og det handler jo ikke om at jeg har gjort noe feil, det handler om at det bare er livet, ikke sant?

Så jeg tenker at med en gang vi begynner å tenke på migrene som et signal fra hjernen og kroppen vår om at kanskje det ble litt mye nå. Kanskje dette er et tegn på at jeg skal...

sjekke litt innover hva som skjer for tiden. Er det noe som stresser meg? Er det noe som skjer i mine omgivelser eller inni meg som ikke er helt i balanse? Er det noe jeg kan ta litt ekstra hensyn til meg selv, vise meg selv litt ekstra omsorg, som kan gjøre at jeg kan få det bedre, som kan forhindre at jeg får mer migraineanfall, ikke sant?

Så jeg tror jo ikke det at nødvendigvis at de som går i minnekurs aldri vil oppleve migraineanfall igjen, men jeg er ganske så sikker på at de som har effekt av neuroplastiske metoder, at det er en stor del av det.

At de kan bruke de symptomene når de kommer til å sjekke inn med seg selv, og heller tenke hvordan de kan få det bedre, hvordan de kan ta bedre vare på seg selv, og hva som skjer, hva er det som trigger meg nå? Bruke det på en mer hensiktsmessig måte, enn å tenke å nei, nå var det et eller annet som bare slo ned i meg, som jeg ikke har kontroll på, dette er en sykdom som jeg må leve med hele livet, som øker stresset rundt dette her.

Ja, og det er jo mening, for nå forskes det mye på verdensbasis, men også i Norge på migrene med vagestimulering. Det er god effekt, og da får du en bedre regulering i nervesystemet, og det forklarer jo at... Hvorfor skal det virke hvis det er en sykdom som ikke har noe med hjernen og nervesystemet og aktivering i nervesystemet vårt å gjøre? Hvorfor i alle dager skal det virke da? Det gir ingen mening.

Og der er det jo igjen, kanskje utfordringen er med disse her som jeg sier er uforklarlige symptomer og plager. Men en del har jo

noe plager som er kategorisert som en sykdom. Og så anerkjenner vi det, ok, da har jeg IBS, eller jeg har Crohn's, jeg har migrene, dette har jo legen sagt at det er en konkret sykdom, og så tenker han at da kan det jo ikke være nevroplastisk. Men det er jo måten man har valgt å kategorisere helseplager på da. Hmm.

Irritabel tarmsyndrom er jo ofte neuroplastisk. Det kan jo selvfølgelig komme av et dårlig kosthold og andre ting, men for de fleste som jeg behandler, de har et normalt kosthold, eller de har kanskje ikke et normalt kosthold lenger, fordi de har gjort så mange tiltak for å prøve å bli bra.

Så da handler det ikke om det, men det er klart at hvis du bare spiser grandiosa hver bidje dag, for eksempel, og aldri noe annet, så vil jo det gi plager sannsynligvis fra hele kroppen og også magen etter hvert. Men for de aller fleste så handler det kanskje om den ubalansen i hjernen og nervesystemet, i kroppen vår, i stressresponsen vår, som setter seg i magen hos veldig, veldig mange. Det har blitt et kjempeproblem med...

med disse IBS-symptomene. Og så må jeg bare legge på at krons er en betennelsestilstand i tarmen, så det er en ekte sykdom. Så det ligger sikkert under disse neuroplastiske. Men det er utrolig mange med krons som er velbehandlet fra sin lidelse, men som har masse mageplager for det. Og de kan få hjelp med neuroplastiske teknikker.

Ja, da surrer jeg litt i diagnosene her, og det var ikke meningen, men det er det som kom frem til poenget som jeg mente at selv med en konkret sykdom så kan likevel symptomene også bli bedre. Og det her tenker jeg også på at det er utrolig viktig, fordi det er så utrolig mange som har gått gjennom kreftbehandling nå.

som får beskjed om at de plagene de har i etterkant av behandlingen, de er forårsaket av behandlingen som de har fått av for eksempel selvgiften. At hvis man har langvarig utmattelse etter selvgift, så er det på grunn av at du har fått selvgift, at den kan gi langvarige bivirkninger eller langvarige plager som du ikke blir kvitt i etterkant.

Men det ser vi jo mer og mer at det er jo ikke nødvendigvis sånn. Fordi det er klart at det å få en kreftdiagnose er jo en enorm belastning, og der også ser du på en måte, selv om ikke nødvendigvis du har fått beskjed om at du kan dø, så begynner hjernen å tenke at dette er livsfarlig. Dette er en livsfarlig tilstand.

I tillegg til det har du opplevd mye under behandlingen å være veldig dårlig, som gjør at hjernen tenker at vi må beskytte deg. Du er nødt til å ikke gjøre aktive ting nå. Den vil beskytte deg med å øke utmattelse og slitenhet. Dette kan vedvare som en forventning fra hjernen om at den vil fortsette å beskytte deg selv om du har blitt kreftfri og selv om du ikke får den medisinen som tappet

tapper deg og gjør deg så dårlig lenger, så kan denne responsen fortsette å vare. Så at veldig, veldig mange mennesker som har mye bivirkninger etter kreftbehandling, kan bli mye bedre og få det mye bedre i livene sine, det er jeg helt sikker på. Jeg håper at dette her også blir noe som de tilbyr til de som har hatt kreft og som har plager i etterkant.

Jeg også. Og så er det så fint det du sier, at det er en forventning fra hjernen. Det er ikke oss som ... Nei, nei, vi forventer ikke. Og jeg har jo så mange som liksom er sånn, oi, nå forstår jeg hvordan dette er. Da kan jeg jo bare, jeg er jo ikke syk, jeg er jo ikke utmattet lenger, det betyr at jeg kan gå på løpetur da. Og så går de på en løpetur, og så får de totalt crash etterpå, ikke sant? Og det er bare, hva gjorde jeg feil? Jeg tror jo på dette her 100%, så sier jeg, men du tror ...

Men hjernen din er ikke så sikker. Og da kommer vi over til nettopp det, hvordan trener vi opp hjernen til å sende nye signaler? Det handler jo om å trygge hjernen. Altså du trener hjernen som du ville trene en hund, rett og slett. Egentlig mer eller mindre. Så det å på en måte trygge hjernen,

Med beskjed, fortelle hva du skal gjøre. Si at ting er trygt. På en måte gjøre alle disse tingene, men så hjelper det ikke å bare gjøre det. For det er å si at du skal gå på en tur som du ikke vet om du klarer.

Nummer en, da er du faktisk ganske usikker, for du vet ikke om det er trygt eller ikke, så da aktiverer du stressresponsen.

Hvis du i tillegg går på den turen, og så går du litt raskt, og tenker at jeg må bare komme meg hjem fra den, for det er jo egentlig litt utrygt, puster høyt i brystet, skuldrene opp under, går veldig stivt, så sender du alle disse faresignalene til hjernen igjen.

Så veldig mye handler jo om å bryte det. Vis gjerne at du er trygg med kroppen din også. Vis at du er trygg med å puste ned i magen. Vis at du kan være løs og ledig i kroppen din mens du gjør de tingene du gjør. For å vise at du må jobbe neden ifra og opp, og så må du jobbe ovenifra og ned også. Så du jobber ovenifra og ned med tankene dine, hva du sier til deg selv, trygger deg selv, og så jobber du da nedenifra og opp med å faktisk vise fysisk

det du gjør. Og det er jo ikke fokusere inn mot symptomene dine og trekke de hele tiden, for eksempel, men faktisk fokusere ut, måtte være mer mindful. Da begynner hjernen din å tenke, høh,

Det var lite fokus på plagene, Gitt. Hvorfor det? Er det ikke viktig? Her ser hun på ting som hun gleder seg over og er takknemlig over. Kanskje vi ikke trenger å skru på den stressresponsen så mye likevel. Kanskje vi ikke trenger å skru på disse symptomene så mye likevel. For hun fokuserer på helt andre ting. Det er veldig vanlig å bli opphengt i symptomene sine når man har symptomer.

Det kan hvertfall jeg skrive under på, at hjernen min går rett på, den skal trekke, trekke, trekke hele tiden. Så det er en stor jobb å drive og omprogrammere akkurat det. Ja, og det husker jeg, når jeg var på mitt verste med migrenen, så var det pålagt at jeg måtte skrive hodepinne dagbok. Og jeg hadde så motstand mot det, for jeg ville ikke gi det så mye oppmerksomhet at jeg måtte, når jeg skulle legge meg skrive, styrkegrad og mye plager.

Og nå skjønner jeg litt den der motstanden jeg har hatt i det da, for da setter jeg det i retningen, og til og med da jeg hadde gode dager, så skulle jeg likevel liksom, da var det jo også, dette er så mange år siden, så da var det også på papir, så kunne jeg også da se, selv om jeg hadde en blå dag, så det var en god dag, så kunne jeg se alle de røde dagene som jeg hadde hatt, og de dagene som kom med. Og da er det jo fort gjort at hjernen begynner å få noen informasjon som ikke er helt til god nytte.

Visuelle impulser er noe av det sterkeste for oss. Hvis vi ser at det står dårlig til med øynene våre, så spiller det ikke noe rolle om hva vi sier til oss selv. Hjernen prioriterer det den ser som sannhet. Det du ser gjennom øynene dine kan være dårlige resultater på klokka,

For eksempel, som da kan føre til at det kan bli en selvoppfyllende profeti, at du da også hjernen og nervesystemet fortsetter å lage dårlige resultater på klokka fordi at du har hatt det i utgangspunktet. Eller, som du sier nå, jeg tror jo migrenedagbok er en av de verste oppfinnelsene for migrenepasienter, rett og slett.

Det er kjempebra for å dokumentere effekt av medisinering, så da er jeg helt enig med neurologene at det er viktig å bruke det. Se at nå hadde jeg så mye anfall, og så skal vi se når jeg begynner på den medisinen, hvor mye anfall har jeg nå etter for eksempel tre måneder, for å se om det har blitt en bedring og om medisinen virker, for man skal jo ikke stå på medisin som ikke virker.

Sånn sett er det nyttig, men utover det er det alt for mange som fortsetter å trekke og bli opptatt av hvor mange migrenedager man har og fortsetter å rapportere til neurologene. Men det er jo den eneste måten neurologene faktisk har som verktøy å vite hvordan det står til. Det er vanskelig å huske tilbake de siste tre månedene når du kommer til neurologen. Så jeg forstår hvorfor det har blitt brukt.

og hvorfor det er så populært, men det er også med på å skape mer migrene, rett og slett. Så har du jo skapt, snakk om å skape en egen modell. Hva går den ut på? Fortell litt. Ja, modellen har jeg jo laget for å gjøre mine kurs enklere for boken på en måte.

Fordi jeg trengte å gjøre dette her lettfattelig, lettforståelig for alle de som skal lese boken, for å på en måte kunne få til dette her. Fordi det er jo ikke alle som merken trenger eller har tenkt til å ta et kurs, eller trenger all den kunnskapen en gang, for jeg tenker boken er for alle.

Så derfor har jeg forenklet det ned i denne boken med de tingene som jeg tenker er kjernebudskap i dette arbeidet. Så derfor har jeg laget seks trinn for å gi deg den friskere livmodellen. Første trinnet handler om å finne ut om du har et uregulert nervesystem.

Der har jeg faktisk satt cut-off ganske høyt, så det betyr ikke at du ikke har neuroplastiske plager eller kan ha et litt uregulert nervesystem, til tross for at du ikke skårer på den. Men jeg tenker det er viktig at flere enn nødvendig havner inn i en kategori heller da.

Og kategoriene er heller ikke ment. Du skal ikke bruke de til annet enn å få litt innsikt. De skal ikke være ment for å skremme deg, at du har et veldig uregulert nervesystem. Det er ikke ment sånn, men det er ment for å kunne gi deg et utgangspunkt som du kan jobbe videre med, for det er jo alltid mulig å omprogrammere denne responsen og gjøre noe med det.

Så det er fint å bare få et litt overblikk over «Har jeg et uregulert nervesystem?» «Har jeg noen av disse neuroplastiske symptomene?»

Så er det trinn to, hvor man kan lære seg å bli kjent med sitt eget nervesystem, slik at man kan begynne å finne ut av hvordan man er aktivert til enhver tid. For da kan du finne ut av hvordan er stressresponsen min på jobben? Hvordan er den hjemme ved middagsbordet? Hvordan er den når jeg er ute med vennene mine? Så kan du begynne å se litt på

på hva som egentlig aktiverer og stresser kroppen din når du blir kjent med hvordan det vil se ut i de ulike responsene i ditt eget liv.

Og så handler det om trinn tre. Det handler jo om å på en måte begynne å komme tilbake til deg selv. For mange er det å bli frisk en kamp for livet. Og så lenge du er i en kamp for livet, så vil ikke responsen slippe opp. Fordi det stresser jo nervesystemet og hjernen enormt mye.

Så det å integrere litt mer aksept, aksept for hvor du er her og nå, akkurat i dag, ikke nødvendigvis for fremtiden, men hvor du er akkurat nå, kunne akseptere det og tenke at nå har jeg det sånn, og nå skal jeg gjøre det beste ut av dagen min i dag.

For det fortjener jeg. Jeg fortjener å ha det godt, og jeg fortjener å vise meg selv omsorg og kjærlighet. Og har jeg en dritt dag, så skal jeg få masse omsorg for det. Og har jeg en god dag, så skal jeg glede meg over det. Sånn at du begynner å gi deg selv det du trenger. For det er jo med på å trygge hjern- og nervesystemet enormt mye.

Og så handler det om å bli trygg i deg selv også. Det er veldig mange som blir kronisk syke, eller er mye overveldet, som føler seg som dårligere mennesker, mennesker som ikke får til livet sitt, mennesker som skuffer andre til enhver tid. Så det er å begynne å snu på de tankene, og begynne å tenke at «jeg gjør så godt jeg kan».

Jeg har alltid gjort så godt jeg kan. Jeg trenger ikke gå rundt med dårlig samvittighet til enhver tid. Jeg kan faktisk ha det godt, for jeg gjør faktisk så godt jeg kan. Og jeg gjør de tingene som kanskje er de viktigste. Det jeg får til nå. Så det å begynne å få litt mer tro på seg selv igjen, det er med på å regulere nervesystemet.

Og så er det å jobbe med denne hjernekroppsforbindelsen både nedenifra og oppoverfra og ned, som vi har snakket om tidligere. Hvordan gjør man det? Jo, det handler jo om både det der å programmere fra hjernen og tryggesystemet, bryte forventningene,

og snakke til systemet sitt, men samtidig også være sikker på at kroppen henger med, at du også er med på å regulere kroppen din i det. Hvis du skal prøve å omprogrammere en stressrespons med kjøkkenet,

kronisk hodepinne, så hjelper det ikke om du løper fra sted til sted skjønner du hva jeg mener? og på en måte snakker veldig fort for at du skal få ting fort gjort eller på en måte kaster du over e-mailene først på dagen fordi at du er nødt til å få unna for å sjekke alle beskjedene dine og så bruker du mye jernkapstil på dagen

Så nå må man tenke på hva man gjør med kroppen sin også. At man viser med hele kroppen sin til hjernen at man kan være i ro, man kan være i flyt, man kan være i balanse, man har tid, man er oppmerksom utover. Det å være mindful, det er så viktig i dette arbeidet. Ja, så det er...

Kort sagt hjernekroppsforbindelsen. Og så er det da omprogrammering av hjernen som går på det med å bryte forventningene og bruke visualisering. Vi bruker enormt mye visualisering her, fordi da trener du hjernen til den rette responsen. Du tørr trener på en måte da.

Så det å bruke visualisering, det er veldig kraftfullt. Tidligere har det vært mye brukt i toppidrett og sånne ting, men det virker veldig godt på neuroplastiske plager også, det å begynne å visualisere at du gjør ting. Det er så fascinerende at vi er satt sammen sånn at

Til og med kan økt muskelmasse må ligge på sofaen og visualisere at du trener, viser forskning. Det viser hvor kraftfullt det kan være. Absolutt. Så det er kjempespennende. Ja, og så er trinn nummer seks da. Det er jo på en måte det å gjøre endringen varig med å på en måte ikke miste håpet.

Tåle å være fleksibel, være tålmodig. Husk at dette er en prosess. Integrere dette med en overtid, og at det vil gå opp og ned i den prosessen som du er i. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, selv om du får symptomøkning en dag. Det er bare en del av det å være i denne prosessen.

Så det å huske på disse tingene og huske at man tåler det, det tenker jeg er veldig viktig for å få til det siste trinnet som forhåpentligvis vil bringe deg ut av plagene dine. Tenk at vi er så komplekst sammensatt, men likevel så enkelt sammen.

Bare vi skjønner det. Ja, og for mange så hjelper det jo bare å skjønne det. Det er jo første trinn i behandlingsmodellen, tenker jeg, å bare høre om det. For noen er det nok til at de bare, «Åja, er det sånn det er? Dette kan jeg bruke.» Så er det faktisk en del som blir bra av bare det, fra sånne generelle plager som vi alle går med ofte.

Så når en forstår, så kan den slippe å spare med det, hos en del. Uten å måtte faktisk trene seg opp. Ja, sånn en til to av ti opplever den effekten. Hører om det, oi, er det sånn det er? Ja, ok. Og så kan man bruke det i sitt eget liv da. Så det er veldig spennende.

Men så er det noen som trenger neste trinn, og det tenker jeg da å lese og forske og gjøre litt mer research på det, lære seg litt mer metoder og sånne ting. Og det tenker jeg er da for eksempel podcaster som din og min, og lese bøker om emnene, som denne jernshemmelige språk, det er et kjempefint neste tiltak.

Og så har jo jeg da, min tredje hos meg, det er jo å da gå inn i en gruppe og få litt mer veiledning og på en måte øve og øve, for det handler om veldig mye å øve, øve, øve og forstå og knekke koder og sånne ting hos en del.

Og så hvis man ikke kommer helt til mål med det heller, så er det da å få veiledning av en spesialist. Og det finnes jo nå også flere og flere som spesialiserer seg på disse tingene i helsevesenet heldigvis. For dette burde jo være hjelp som er tilgjengelig for absolutt alle.

Men også pleier vi å gjøre det sånn i kursene, for det er ikke sånn at vi alltid kan finne veien vår ut selv, ikke sant? Og det er viktig å huske at vi alle trenger hjelp. Jeg også trenger hjelp av og til, selv om jeg er lege og kan veldig mye, så trenger jeg også hjelp fra andre, ikke sant? Så det er

Det å få andres blikk og andres hjelp rundt ting, det er viktig. Det er mange som tar mine kurser med, både leger og psykologer og sykepleiere og terapeuter og andre slag, som driver med yoga, mindfulness og alt, som er så gode på disse tingene. Men det betyr ikke alltid at man klarer å finne ut av alt i sin egen kropp og sitt eget system for det. Vi kan si at det er litt sånn blind for meg, så venn til meg her sa han at

Det å klare å tolke, å få litt veiledning og hjelp, og omsorg og trygghet i å vite at det er noen som hjelper meg i dette, kan jo også bidra til å skru av. Jeg vil jo tro at for noen skal det tenke, er det mitt ansvar, nå er det jeg som må gjøre alt dette her, at til og med det kan skape frykt og panikk.

Sånn at det er så fint å vite at det også hjelper å få hvis du kjenner på at dette her blir overveldende. Og så har jeg inntrykk av at en del kan tenke at det er for mye ansvar med å få den kunnskapen, så er det for mye ansvar å få, og det kan skape frykt igjen. Absolutt. Så derfor er det så fint at ja, en kan lytte til podcast, men kan lese bok og gå dypten på det, men

Dette her blir for massivt og overveldende for meg. Dette klages på egen hånd. Så finnes det også kurs å ta. For du tilbyr også ulike løsninger samtidig som du deler kunnskapen. Absolutt, absolutt. Så det er jeg så glad å ha utviklet. Målet mitt er å hjelpe folk til de målene som de har. Ikke?

Ikke sant? Og vi er et kjempebra team nå, som vi gir oss ikke. Hvis det oppstår problemer, så snakker vi sammen. Hei, jeg har en som jeg ikke helt finner ut av. Nå kan vi jobbe litt sammen om akkurat hvordan disse symptomene ser ut, om hvordan det går an å gjøre dette på en annen måte. Fordi vi tenker at det er håp for absolutt alle.

Men man må være klar over at for noen tar det lang tid, for noen går det veldig raskt. Og ingenting er feil. Det er bare det som er rett for ditt nervesystem og din hjerne og din kropp. Man kan ikke presse det, og man vil aldri så mye. Så det er ikke viljen det står på. Nei, og det er fint at du sier, for veldig mange er jo enormt viljestærke. Og det er kanskje den viljestyrken som har medført at

Men plagene har blitt så store for det at en har ikke lært å lytte til kroppen, men en har lært å bite tennene sammen og stå på og presse seg langt, langt over evne. Så det er en kraft å ha med seg, men så kan en bruke den kraften inn i dette her arbeidet også.

Ja, absolutt. De fleste av oss har jo fått beskjed fra vi var små at opp igjen, det var ikke så farlig. Det var ikke vondt. Opp igjen, det var ikke så farlig. Dette tåler du. Kom igjen, nå går vi videre. Det har vært barneoppdragelsen i mange, mange år i beste hensikt.

Jeg har i hvert fall ikke gitt mye oppmerksomhet til smerten da, som kunne vært en positiv ting, men når man aldri får ta hensyn til det, så vipper du over i feilretning. Ja, det er sant. Det kan være positivt og negativt. Ja. Takk, Leila, for ditt utrettelige arbeid i dette her. For nå står vi i en tid der det er viktigere enn noen gang, nettopp fordi det er så mange som lever med

smerter, og det finnes måter å møte dette på som gjør at veldig mange kan få det bedre. Og du er jo banebryten i ditt arbeid, og så tenker jeg også at en ting er for alle de som lever med plager, men dette her er jo enormt viktig kunnskap for å unngå at vi får generasjoner etter oss som også lever med kronisk sykdom og utbrenthet

Helt enig. Jeg tror det er viktig for både det der og hva vi gir videre til barna våre. Men også lærer oss teknikker nå som vi lever i et så stressende samfunn. At vi lærer oss teknikker for å klare å stå i hverdagen vår, rett og slett. Så det var en av hensiktene med å skrive den boken, var at det skulle ikke bare være for de barnene.

som allerede har kroniske neuroplastiske plager, men dette skulle være matnyttig for absolutt alle, for dette er kunnskap som vi alle kan ha god nytte av. Det er mange som har gått min i kurs som har sagt at du er nødt til å få dette ned i en bok, fordi dette burde jo være pensum på skolen.

Så derfor har jeg skrevet det litt som, ikke som en skolebok, for denne her skulle jo være mye mer varm og forklarende og ha et veldig enkelt språk, så alle kan kjenne seg igjen i å forstå disse tingene. Men det var skrevet sånn at vi alle kan få denne kunnskapen og begynne å integrere denne kunnskapen i våre liv, sånn at vi både kan forstå oss selv bedre, andre bedre og barna våre bedre. Åh, så fint.

Jeg pleier å avslutte med å høre om du har et helsetips som de som lytter kan ta med seg inn videre i dagen. Finnes det noen teknikk innen dette her som man kan ta i bruk imiddelbart til du kommer på i farten? Det finnes veldig mange helsetips, men

Jeg tenker det å på en måte begynne å kjenne litt etter innover hvordan man selv har det. Begynne å på en måte...

begynne å opprette den kontakten som man har med seg selv igjen. Fordi vi har på en måte kuttet av oss selv ved hodet, og så er vi oppe i hjernen vår, men det å på en måte søke litt ned i kroppen vår og kjenne på hvordan har jeg det i kroppen akkurat nå, ikke sant?

Være litt utforskende og åpne og nysgjerrig på det som skjer, uten å bli redd eller frykte unna, eller skulle analysere det som skjer, men få litt mer kontakt med seg selv i kroppen vår. Og også kanskje begynne å fokusere litt mer ut på takknemlighet og de små øyeblikkene vi har rundt oss, fordi vi kan

Hvis vi blir litt mer mindful i hverdagen, begynner å fokusere mer på det vi setter pris på, begynner å søke mer av det vi ønsker å fylle livet vårt med, så tror jeg veldig mye ting er gjort. Det var fint, men det som også slo meg da, hvis en da blir redd når en gjør det, hvordan kan en omformle det til noe som ikke skaper frykt? For de som ikke har øvd seg på dette her, og skal begynne å kjenne ytterkroppen, så er det jo også fort gjort å kjenne

Åh, men jeg har jo vondt i den skulderen, jeg har vondt i magen, jeg har vondt i hodet. Hvordan kan jeg møte det på en mer omsorgsfull måte? Du kan jo si til deg selv at akkurat nå så har jeg det ikke så greit. Og det er greit. Akkurat sånn er det nå for meg. Og hva trenger jeg nå? Hva trenger jeg når jeg ikke har det bra?

Kanskje man bare trenger å krølle seg godt ned i sengen sin med en varmepute. Kanskje trenger man å ta litt ekstra omsorg. Kanskje man trenger å be om noe fra noen andre. Det finnes mange ulike ting man kan gjøre. Kanskje trenger jeg bare å sitte utenfor og se litt på solen. Hva er det jeg trenger? Hva er det som gjør meg godt akkurat nå? Den var god å ha med seg videre inn i dagen.

Takk Leila for at du hadde lyst til å være gjest i helstipspodden. Takk. Ja, og takk til deg som har lyttet. Jeg håper nå at det kom noe sånn ny innsikt og forståelse i dette her

Og vær litt nysgjerrig på det. For det er mitt ønske for mange, for de som synes at dette er en ny måte å se ting på, og kan nesten gå i frykt for det at du utfordrer innetablerte sannheter. Så en fin måte å senke frykt på er å møte det med nysgjerrighet. Og så hvis du kjenner deg igjen i at det Leila beskriver nå, det er jo egentlig sånn jeg har det. Så...

Hvis du har satt i gang en prosess hos deg, les boka, lytte i Leila sin podcast, og hvis du kjenner nå at dette her trenger jeg litt hjelp med, så er det også kurs å ta. Så takk jeg deg for at du har lyttet. Ha det godt!

Lignende

7/1/2025

Leger om livet

#208. Tvang, lukket avdeling, mental helse, håp og tilhørighet. Med forfatter Nikoline Riis Lindahl

I dag har jeg med meg en gjest som har rystet mange med sin første bok. Nikoline Riis Lindahl er journaliststudent og forfatter av Pasientrom 42, som gir et sterkt innblikk i hvordan det er å være tvangsinnlagt med anoreksi på en lukket psykiatrisk avdeling.I denne episoden deler Nikoline sin historie om hvordan det er å miste kontrollen over eget liv, møtet med en institusjon preget av tvang og isolasjon, men også om veien tilbake. Vi snakker om hvordan man kan begynne å bearbeide traumer, hva som hjalp henne videre og hva hun håper kan endres i psykiatrien.Nikoline belyser viktigheten av å se hva som ligger bak symptomene, tilhørighet og relasjoner i psykiatrisk behandling og det å bli sett som menneske, ikke bare som pasient.For mer fra Nikoline:Pasientrom 42 - to år på lukket avdelinginstagram.com/nikolinelindahlhttps://facebook.com/nikoline.lindahlØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/1/2024

Helsetipspodden

60. NEVROPLASTISK TRENING. Kroniske lidelser kan være forårsaket av ubalanse i nervesystemet og skapes av hjernen. Årsak, symptomer og behandling. Gjest: Laila Five

Gjest: Laila Five, allmennlegespesialist i utdanning til psykiater Denne episoden handler om nevroplastisk trening. Metoden tar utgangspunkt i at langvarige, medisinsk uforklarlige lidelser er forårsaket av ubalanse i nervesystemet. Ubalansen i nervesystemet kan omfatte sensorisk, motorisk eller autonom ( det automatiske nervesystemet) ubalanse. Ved langvarig stress, kan du få varige forandringer i nervesystemet på grunn av nevroplastisitet (nervesystemets evne til å endre seg ut fra miljøet). Nevroplastiske lidelser varer ofte mer enn 3 måneder og kan inkludere tilstander som spenningshodepine, migrene, ansiktssmerte, øresus, muskel- og skjelettsmerter, magesmerter, intoleranser, utmattelse, utbrenthet, hjernetåke, hukommelsessvansker, og visse allergier. Ved å regulere stress, kan man påvirke hjernen, som igjen har effekt på nervesystemet, inflammasjon, immunsystemet, hormonutskillelse, og energibalansen i kroppen. Arbeid med tanker, følelser og stress kan bidra til å regulere vår fysiske helse. Stikkord for episoden: utrygghet, stress, alarmsystemet, trygghet, frykt, hjernen, limbiske system, aktivering, nervesystemet, programmering, ubalanser, fare, posttraumatisk stresssymptom, traumer, katastrofetanker, forståelse, triggere, trygghet, misforståelse, nevroplastisitet, sickness behavior, bevissthet, mistforståelse, mindfulness, visualisering, tørrtrening, støttespiller, selvkritikk, dømmende, misunnelse, anerkjennelse, følelser, aksept, støtte, overbelastning, bearbeidelse, helbrede, angst, depresjon, regulering, hvile, pust, stillhet, natur, robusthet. Lailas 3 helsetips: Ta gode pauser Sett deg selv høyest på prioriteringslisten Plei dine relasjoner Laila finner du her: www.instagram.com/doktorfive www.doktorfive.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no www.instagram.com/helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: Få 1200 kr i rabatt med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam i juni, juli og august. En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. 10% rabatt med koden 'nervus' i helsekostbutikken Superstate. Takk for at DU lytter. Det settes stor pris på om du deler episoden og gir en god vurdering av Helsetipspodden på din podcastapp

Se mer

12/6/2022

Leger om livet

#89. Marit Kolby om irritabel tarm, smerter, fasting, matstress og kunstig søtning.

I ukens episode snakker jeg med ernæringsbiolog Marit Kolby om blant annet irritabel tarm, som hun selv har slitt med, om smerter, fasting, matstress og kunstig søtning! AnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/24/2025

Helsetipspodden

100. Vi har en enorm evne til å hele - hvis vi tilrettelegger for det. Gjest: Annette Dragland

Gjest: Annette Dragland - lege, podcaster og forfatterDa Annette Dragland var medisinstudent på femte året, hadde hun utviklet flere autoimmune sykdommer og en rekke andre helseplager. Hun sto overfor et valg: å fortsette sporet som gravis gjorde henne sykere, eller stoppe opp og finne en ny vei. Hun valgte det siste. Etter mange års fordypning i hundrevis av bøker, forskningsartikler og samtaler med noen av Norges fremste fagfolk har Annette samlet kunnskap om hva som faktisk kan bidra til bedre helse - også når plagene og lidelsene allerede har oppstått. Annette er aktuell med boken 'Hele deg' - som representerer en ny måte å forstå helse på. En ny måte å forstå hele deg på. I denne episoden deler Annette ærlig, raust og klokt fra en tid i livet der alt føltes mørkt og hun ikke lenger ønsket å leve. Hun forteller om hva som ble vendepunktet, hva som faktisk skaper helse – og innsiktene hun har samlet i boken Hele degVi snakker blant annet om:Hvorfor kroppen kan hele, hvis den får riktige forutsetningerHvordan traumer og undertrykte følelser påvirker kroppen og geneneTarmens avgjørende rolle for både fysisk og psykisk helseKraften i ord, tanker og placeboDe fem viktigste helsefaktorene: Søvn, mat og tarmflora, hvordan vi beveger oss, balanse mellom ro og stress og relasjonerEpigenetikk: Hvordan livsstilen din kan «skru av» og «på» generHva det betyr å komme i tilhelingsmodusHvordan du kan følge din egen vei – med magefølelsen som kompassAnnettes 3 helsetips:Finn flokken dinFølg magefølelsen dinSe på balanse mellom ro og stressEn ærlig og innsiktsfull episode som gir håp og konkret kunnskap til deg som vil forstå kroppen – og hele deg – på en ny måte.Annette Dragland finner du her:Instagram: @dr.annettedraglandAnnette Dragland - Dr. Annette DraglandAnnette Løno finner du her:Instagram: @annette_loenoNervusklinikkenRabattkoder FlexBeam (rødlysterapi): HelsetipspoddenSuperstate (helsekost): Nervus🙏 Takk for at DU lytter!Del gjerne episoden med noen som trenger inspirasjon til en ny helsereise. Og legg igjen en vurdering i din podcastapp – det betyr mye!Merk: Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinsk rådgivning. Ta kontakt med lege ved medisinske spørsmål.

Se mer

2/26/2023

Helsetipspodden

04. NEVROPLASTISITET. Kroniske smerter kan være generert fra hjernen. Gjest: Ellen Flø Skagen

Tema: Nevroplastiske helseplager Gjest: Nevroplastisk veileder Ellen Flø Skagen Hjernen har muligheter for å endre seg gjennom hele livet. Nyere forskning viser til at kronisk smerte og helseplager kan være generert fra hjernen som en beskyttelsesmekanisme. Det vil si at kroniske smerter ikke nødvendigvis er strukturell, men kan være et kropp-sinn-fenomen. Dette er spennende! Denne kunnskapen bidrar til å gi oss større forståelse for hvorfor noen har langvarige kroniske helseplager uten at man finner en konkret årsak. Og det som er ekstra interessant, syns jeg, er at studier viser at ved å bruke ulike metoder kan man endre signalene hjernen sender sånn at smertene kan forsvinne. Metodene som brukes kan gå ut på å møte smertene nøytralt og ved å endre vår oppfatning med å få kunnskap, endre tro, tenke og føle annerledes kan det bidra til å redusere eller fjerne smertene. Det er viktig å påpeke at smerter ikke er noe vi innbiller oss, men at smertesignalene er konkrete og er generert fra hjernen. Teorien er at mye kroniske smerter kan være generert av hjernen for å beskytte oss mot fare. Ved bruk av teknikker kan man omtolke smerte som en nøytral følelse som kommer fra hjernen i stedet for bevis på en farlig fysisk tilstand. Og ved å se på smertene som ubehagelige, men ikke-truende, kan hjernen omkoble de nevrale banene som genererte smertesignalene, og smertene kan avta. Ellen forteller sin historie om da et av hennes barn havnet i en utmattelsestilstand uten at noen kunne gi noen forklaring på hvorfor eller hva som kunne hjelpe. Hun bestemte seg da for å ikke gi seg før hun forstod hvordan dette hang sammen. Med iherdig innsats og søken etter kunnskap fant hun verktøy som bidro til at sønnen ble frisk. Da datteren senere ble rammet av en infeksjon med postviral utmattelse bestemte hun seg for å bruke denne kunnskapen som nevroplastisk veileder for å hjelpe andre i samme situasjon Stikkord for episoden: nevroplastisitet, kroniske plager, kroniske smerter, forskning, utmattelse, smertebehandling, autonome nervesystemet, hjernen, ryggsmerter, hjernetåke, influensafølelse, kroppsverk, virus og endring. Følg Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Følg Ellen her: www.instagram.com/veientilbake_ellenfloskagen Annette deler kunnskap, inspirasjon og helsetips: www.instagram.com/annetteloeno Annonsør: www.superstate.no Helsekostprodukter på nett. Lyttere får 10% avslag med koden Nervus. Forskning jeg snakker om i episoden og andre studier finner du på Helsetipspoddens instagramside. Jeg setter stor pris på at du deler at du lytter til Helsetipspodden og gjerne legg igjen noen stjerner (ekstra glad for 5 stk) dersom du liker det jeg deler. * Innhold i podcasten skal ikke erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell.

Se mer

11/2/2024

Helsetipspodden

78. NEVROREFLEKSOLOGI. Behandling basert på nervestimuli som retter seg mot det moderne samfunnets helseplager. Gjest: Kåre Nordanger

Gjest: Kåre Nordanger, grunnlegger av nevrorefleksologi og rektor ved Medika Nova Jeg, Annette, har selv jobbet som nevrorefleksolog i 18 år. I denne episoden har invitert Kåre som har grunnlagt og utviklet faget i Norge til å la deg bli kjent nevrorefleksologi. Du får høre om hvordan nevrorefleksologi oppstod, teorien bak faget, hvordan det virker og hva man behandler. På slutten av episoden deler vi tre tips til hvordan du kan prøve ut nevrorefleksologi selv for å stimulere luftveiene, senke sansestress for bedre søvn og aktivere vagusnerven. Nevrorefleksologi er en medikamentfri behandlingsform som baserer seg på nervestimuli. Ved å stimulere punkter i huden kan man påvirke kroppens ulike funksjoner via nervesystemet. Typiske plager man kan oppsøke en nevrorefleksolog for er stress, angst, smerte, muskel- og leddplager, fordøyelsesproblemer, søvnforstyrrelser, hormonelle ubalanser og generell velvære. Kåre finner du her: www.medikanova.no Oversikt på landets nevrorefleksologer finner du her: www.nevrorefleksologforeningen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Takk for at DU lytter! Jeg blir takknemlig om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler episoden med dine nære og på sosiale medier. På den måten vil kunnskapen i Helsetipspodden nå ut til enda flere! Reklame/rabatt: - 10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus' - Rabatt på rødlysterapiapparatet Flexbeam med koden 'helsetipspodden' Hjertelig velkommen til Helsetipspoddens aller første LIVE PODCAST med lege Ragnhild Skari Iuell 17. november på Sola Strand Hotell rett utenfor Stavanger. Denne dagen får du kunnskap og verktøy som styrker nervesystemet, øker ditt toleransevindu for mentalt stress og hvordan du kan øke din motstandskraft mot stress, helseplager og sykdom. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Se mer

9/16/2025

Leger om livet

#219. Nervoplastisitet – hvordan vi kan reprogrammere hjernen for å redusere smerte, utmattelse og plager. Med lege Laila Five.

I denne episoden møter jeg lege Laila Five, spesialist i allmennmedisin og aktuell med boken Hjernens hemmelige språk: nevroplastisitet – 6 trinn som revolusjonerer måten du forstår smerte og utmattelse på.Vi snakker om hjernens fantastiske evne til å endre seg, og hvordan tankene våre kan påvirke alt fra smerte og allergier til energinivå og immunforsvar. Hva er egentlig nevroplastisitet, og hvordan kan det forklare symptomer som kjennes fysisk, men som ikke alltid har en fysisk skade som årsak?Du får høre om konkrete teknikker som Pain Reprocessing Therapy, hvor vi kan reprogrammere hjernen når den har koblet ufarlige triggere til symptomer som smerter eller utmattelse.Laila formidler også om toleransevinduet, hva som skjer når vi er utenfor det, og små grep du kan bruke for å hente deg inn igjen i hverdagen.For mer fra Laila:Boken: Hjernens hemmelige språkinstagram.com/doktorfivedoktorfive.noØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/5/2023

Leger om livet

#131. Kroniske smerter, følelser og traumer. Med lege Audun Myskja.

Audun Myskja er overlege og spesialist i allmennmedisin. Han driver senter for livshjelp, som han har bygget opp sammen med sin kone Reidun og andre gode medarbeidere. Han er en bestselgende forfatter av en rekke bøker, blant annet Kunsten å finne ro, Ungdomskilden og Meditasjon- veien til deg selv og har nå kommet ut med ny bok- "Naturlig smertefri- Hva du selv kan gjøre".Dagens episode handler om smerter, ubearbeidede følelser og traumer og mye mer. Denne episoden vil gi et nytt innblikk i smerte og deres natur, og hva som kan hjelpe. Mer fra lege Audun Myskja: https://livshjelp.no/Boken naturlig smertefri trykk herØnsker deg en fin dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/For bonusepisoderApple: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 Spotify: https://podcasters.spotify.com/pod/show/legeromlivet/subscribeDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader