‹ Tilbake till podcasts ‹ Helsetipspodden

2/21/2026

131. Grønnere matglede: små grep som gir STOR helsegevinst I Ragnhild Lorenzen

Episoden med Ragnhild Lorentzen utforsker hvordan små, grønne grep kan gi store helsegevinster og mer matglede. Hun deler inspirasjon og praktiske tips for å øke inntaket av frukt, grønt og belgfrukter, og forklarer hvorfor dette er så viktig for vår fysiske og mentale helse, samt samfunnsøkonomien.

00:00

Episoden fokuserer på viktigheten av å spise mer planterike matvarer for bedre helse og energinivå.

58:28

To små grep som å spise mer plantebasert kost og bruke plukkefart kan gi store helsefordeler.

Transkript

Jeg er takknemlig for at Research Health er annonsør i helsetipsbåden. Og i forbindelse med forrige episode med Bjørn Ekeberg, der vi snakket om at lys er vår viktigste skilde til helseenergi, er det nå en spesialkampanje der du får 15% rabatt på rødlysterapiapparatet Flexbeam med koden helsetipsbåden. Og til info er det alltid rabatt, men nå får du litt ekstra.

Er du terapeut, student eller interessert i helse, kan jeg tipse deg om Tunnsberg-dagene i Drammen 13-15. mars. Det er en faglig møteplass for deg som vil forstå helse litt bedre, og ikke minst ta i bruk den nye kunnskapen. Du kan delta enten fysisk eller via nett-TV. Fredag 13. mars er den store vagusdagen, og jeg skal være på scenen flere ganger. Håper du vil være med, og du kan få rabatt med koden HELSTIPSPODDEN.

22. til 27. mai skal Ragnhild, Skar og Jul og jeg holde vagus og mindfulness-retrit i alle kanter. Det er tre ledige plasser dersom du ønsker å være med. Lenker til disse tre finner du i episodeteksten. Og nå skal jeg sette deg over til dagens episode.

Velkommen til Helstipspodden. Jeg heter Nette Lønno, og dette er podcasten for deg som ønsker kunnskap og inspirasjon til hva du selv kan gjøre for å leve et liv med god helse, mer energi og bedre balanse. Og styrke kroppens evne til å håndtere stress, helseplager og sykdom.

Dagens gjest er Ragne Lorentzen, og hun er 40 år, bosatt på Nesodden, og har en master i samfunnsernæring fra Høgskolen i Oslo Akershus, og sertifisering i plantebasert ernæring fra Cornell University. Hun brenner for hvordan små, grønne kostholdskrep kan gi stor helsegevinst og mer matglede. Et spinatblad om gangen. Og i februar er hun aktuelle med sin første bok, Grønnere matglede. Spis deg frisk, mett og fri fra sødsug.

Vi vet jo alle at vi bør spise mer grønt. Helsedirektoratet anbefaler minst fem og helst åtte porsjoner frukt og grønt daglig. En porsjon tilsvarer omtrent 100 gram, altså totalt rundt 500-800 gram om dagen. Når det gjelder barn er en tommelfingerregel at barnets håndfull utgjør en porsjon for barn under 10 år.

Frukt, bær og grønnsager er gode kilder til kostfiber og bidrar til å dekke behovet for flere viktige næringsstoffer. Et høyt inntak er forbundet med lavere risiko for hjertekarsykdommer og flere typer kreft. Det er også associert med lavere dødelighet. Tilstrekkelig inntak av kostfiber kan redusere risikoen for forstoppelse, tykk og endetarmskreft og flere kroniske sykdommer. Og bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt.

Likevel spiser en av fire nordmenn kun en porsjon eller mindre daglig. Kanskje enda mer overraskende er det at mange av de som spiser minst faktisk opplever at de får i seg nok og ikke ser behovet for å øke inntaket. Samtidig vet man at de som spiser minst har mest å vinne.

Frukt og grønnsaker gir fiber som metter, stabil energi og viktige mineraler og vitaminer. Og beregninger viser at Norge kunne spart 250-300 milliarder kroner årlig dersom flere fulgte disse rådene. Så hvordan kan vi faktisk få nordmenn til å spise mer grønt? Det er akkurat det denne episoden skal handle om. Mitt ønske er at denne episoden skal inspirere deg til grønnere matglede.

Velkommen til helsetipsbåten, Ragnhild. Tusen, tusen takk, Anette. Det er veldig gøy å få være her sammen med deg. Å, takk for at du vil være gjest. Og så blir jeg sånn... Dette her er så viktig. For når man begynner å se på tallene, så er det sånn... Ok, men vi vet jo at vi bør spise mer grønt. Men vi får det jo ikke til. Hvorfor i alle dager? Hvorfor i alle dager?

Så jeg er så glad for at du har tatt på deg en slags livsoppgave akkurat nå i hvert fall på å fremme dette her. For det at man har så enormt mye å vinne på det.

Absolutt, og halleluja, sier jeg. Jeg synes jo dette her er veldig viktig da. Og det er jo på en måte innlysning, siden alle vet jo, dette er nok ikke kunnskapen det nødvendigvis står på. Så er det jo komplekst hvorfor vi kanskje ikke helt får det til i praksis. Jeg tror ikke det er vond vilje hos folk flest da.

Vi kan jo komme litt inn på hvorfor, men det er jo litt av grunnen til at jeg brenner for deg. Det er jo nettopp det du var inne på når du nevner disse tallene. Potensialet er jo så sinnssykt stort, og det er ganske små grep som skal til for å kunne få både kule helseeffekter og bedre livskvalitet, og til og med et lengre liv. Det vil vi jo ha, ikke sant? Så det er små grep...

man kan gjøre i hverdagen for å komme litt nærmere også disse anbefalingene, det synes jeg er veldig spennende og motiverende også. Jeg er så enig. Og du har en master i samfunnsvernæring, så du kunne jo egentlig valgt ganske mye du kunne brent for. Hva er det som gjør at du har rettet deg mot akkurat dette her? Ja, faktisk da jeg studerte samfunnsvernæring så jeg at masteren min står bak i bokhylden.

Da skrev jeg en masteroppgave om sosiale ulikheter i kosthold i Norge med fokus på forskjeller i grønnsaksinntak.

Så da var det på en måte det jeg var veldig nysgjerrig på da, og da så man jo og ser man jo disse store, man kaller det noe sosiale gradient da, at du var inne på det, de med høyeste utdanning, de med største økonomiske ressurser, det er jo de som spiser mest grønnkål og skiafrø, mens de som er på en måte i den andre enden av skalaen, de spiser jo minst og har også mest å tjene på det her da.

Så nysgjerrigheten min rundt mye av disse tingene og det potensialet i plantematen har nok vært med meg helt fra studietiden egentlig. Og så har jeg i mellomrommet her ikke jobbet direkte så mye med kosthold, selv om jeg har jobbet med mye innen folkehelse og fysisk aktivitet og andre elementer.

Men det var litt under covid at den interessen blusset opp igjen, og en bryllupsreise jeg var på, hvor jeg fikk også personlige erfaringer som gjorde at bare, yes, nå kjører vi inn. Da må jeg gjøre noe mer med, rett og slett. Så det jeg blir rådgjort på er jo at når du skrev den oppgaven i 2012, har vi blitt bedre siden den gang, nå når vi er i 7-26? Oi, nå husker jeg ikke helt tallene, men det har ikke skjedd så himla mye. Altså,

Er glasset halvfullt eller halvtomt? Jeg ser jo når helsedirektoratet årlig legger ut utviklingen i Norsk Kostål, som er den årlige fingeren i hver rapport,

eller fot i bakken-rapport, da er det jo noen som kan fokusere på de små lysglimtene, som man jo ser over flere ti år. Fra 1950 ser vi at vi definitivt spiser mer både frukt og grønnsaker, fordi vi har fått tilgang på utrolig mye mer friske råvarer. Men samtidig i dag, hvor vi jo har en flora av...

det meste egentlig av frukt og bær og grønnsaker og de er frosne og de er ferske og de er vi har jo råd til det de fleste av oss hvis vi prioriterer det men likevel så spiser vi det ikke så er det jo litt sånn pussy at vi på en måte ikke likevel kanskje klarer å spise mer da

De fleste var jo vokst opp med den veldig kjente fem om dagen. Og det ser jeg at mange tenker at det er en gullrot og en banan, og så er det jo en overraskelse ofte at det snakker om 100 gram. Og når vi da får se hvor mye 100 gram er, så er det mye mer enn de fleste egentlig har forstått. Og så har jo nå også de nye kostrådene kommet med en endring, der de anbefaler åtte om dagen.

og likevel så fikk vi ikke T5 så er det en sånn, ok, men hva skal vi gjøre da? og jeg kunne jo ønske at, ok, det tar vi vekk avgifter, vi gjør frukt og grønt veldig billig sånn at det er veldig lavterskel for at folk plukker det med seg og kanskje til og med hatt noen kampanjer har du husket, å få med deg åtte til dagen men så ser jeg ikke så mye endring heller og det er jo der det er så viktig med stemmer sånn som deg da, til å

og fordelt også hva er 8 om dagen? Er det bare frukt og grønnsaker? Eller hva gjelder det? Fortell det først da. Ja.

Ja, for akkurat 8 om dagen, det handler jo om frukt og bær og grønnsaker, men jeg løfter jo frem det jeg kaller de 6 plantebaserte hverdagsheltene, og som jo kostrådene i veldig stor grad anbefaler. Så de 6, bare for å ta de, det er jo da grønnsaker på topp, de må vi ha først, og så kommer jo frukt og bær, grove kålprodukter, belgfrukt, nøtter og frø, og krydderurter.

Og kanskje noe av de siste tenker man ikke så mye på da når man snakker om dette her med sunn mat. Det er ofte spinat og brokkoli og sånn man tenker på. Men det er veldig mye annet også. Og på de fleste hverdagsheltene her da så har vi jo et potensial for å spise mye mer. Jeg tror nordmenn spiser i snitt tre gram nøtte per dag. Det tilsvarer sånn tre små mandler.

Og vi har anbefalt å spise neve, eller to spiseskjer med piamøtsmør eller noe sånt. Så over hele fjølet her er det jo på en måte forbedringspotensial, men det jeg er litt opptatt av også er jo i stedet for, det kan lett bli sånn der, og noen ting jeg ikke får til, da, ikke sant, åtte om dagen, ja, det er ganske mye frukt og grønt.

Så i stedet for å ha fokus på at dette her er vanskelig, det er så mye, at det blir nesten noe negativt pisket til, så ville jeg heller trukket frem gullroten på Nintendo,

og tenkte på hva du får av å spise all denne plantematen. Og det gøye der er jo, du var inne på det hele tiden i din intro også, at det gir jo en all-inclusive buffet av helsefordeler. Enten du vil ha et langt liv, eller kjenne på mindre søtsug og en stabil vekt her og nå, så er dette her ting du kan få hvis du får flere av disse plantene opp på tallerkenen.

Og da også i stedet for sånn ja og nei mat, og på en måte ha noe negativt fokus rundt mat, så er jeg veldig opptatt av å ha fokus på maten du kan spise mer av. Det synes jeg i hvert fall jeg er et positivt og mye gøyere fokus da, og gjør at jeg blir mer på en måte trigget til å få lyst til å spise kanskje mer søtpotet, eller mer fullkornspasta, eller mer valnøtter da.

Ja, og det er jeg veldig glad for, for det at jeg merker også det der med en gang det kommer litt som pekefinger, så får jeg litt sånn avasjon at det tar positive innfallsvinkelen i det. Og så har jeg også skjønt at for at vi faktisk skal ta noen andre valg og noen bedre valg,

så trenger vi å grunnligere vite hvorfor. Fordi at de aller fleste skjønner jo at det er bra for helsevård. Men det jeg synes er så fint når jeg leser i boken, er at du forklarer mye mer. For nå har jeg jobbet med pasienter i 20 år, og hvis jeg skal komme med tips om noen endringer de kan gjøre, og jeg sier at du bør gå tur, men hvis ikke jeg forklarer hvorfor dette helsefordelen er det, så går de ut av kontoret mitt, og så gjør de ingen endring.

Sånn at jeg tror det er der det mangler litt, og den der grunnige forståelsen for når du legger inn mer gullerot, spiser en neve med nøtter, vet du hva du får da? Dette er liksom gevinsten. Det inspirerer. Og da blir det positivt ladet, og mye lettere når jeg går på butikken neste gang da. Og Ragnhild sa jo det da med nøtter. Ok, men da finner jeg en neve med nøtter, og så, åja, kanskje jeg skal teste ut noen nye krydder i dag.

For det at vi nordmenn også er litt salt og pepper på maten, så er vi fornøyde. Og kanskje litt piffig. Jeg vet ikke om det er mer vanlig, om det er mest i Stavanger. Jeg tror det er landstekken der, fenomenen. Ja, det er det. Sånn at hvis vi også blir inspirert litt av andre kulturer som er utrolig flinke på å bruke urter og krydder i et mye større omfang.

Så hvis du skulle nå tenke, ok, jeg er den vanlige nordmenn, jeg spiser for lite grønt kosthold, hvor starter jeg henne? Ja.

Nei, da ville jeg nok begynt litt med dette her, å prøve å selge inn at det er så utrolig mye god mat. Jeg tenker det er også viktig bare å si at en del tenker nok at det å spise sunt, og nå viser jeg litt sånn gåsetegn her, er like lite matglede, kjedelig mat, tørre knekkebrød, kjedelig salater. Så hvis jeg skal spise mer, for eksempel plantemat, så blir det kjedelig mat.

Så det første jeg ville sagt er jo at det er ingen motsetning mellom å spise mer av disse plantebaserte hverdagshettene, denne plantematen, og det å spise masse god mat, og da mener jeg også masse som i volume, store gode porsjoner med mat, spise seg ordentlig god mat og ha masse matglede. Så det er nummer en. Du skal spise god mat og kose deg. Og da må jeg bare gi en liten high five til han Alene Dahlgren, som jo snakker om skikkelig digg vegetarmat.

Og det er hennes inngang, jeg synes det er så viktig at det er god mat vi skal spise, eller så er det ingen som gidder å gjøre det. Og hvis man tenker, ok, du er giret på god mat, så kommer vi inn på at dette er mat du kan spise mer av. Og så kan jeg fortelle om helsefordelet knyttet til for eksempel belgfrukt eller grove kornprodukter eller nøtter. Bare for å ta nøtter, en ting folk kanskje er litt redd for er jo det, ja, nøtter, det er så mye fett i nøtter, og pia-nøttsmør, kan ikke spise det, jeg må jo passe på fettinntaket mitt.

Og det er jo masse sunne fettsyrer i disse nøttene og også i frøene. Veldig kompakt næring, så de er energitette, men også veldig næringstette. Og den type mat er jo også koblet, selv om de inneholder mye fett, så er de likevel koblet til når man ser på folk som spiser nøtter, og til og med de som legger til nøtter opp på sitt vanlige kosttål, så ser man jo ingen vektoppgang. Man kan til og med se en liten vektreduksjon, eller at man holder en stabil vekt.

og BMI. Så bare sånne ting som at man kanskje er redd for å på en måte legge til fettholdige ting, fordi man tenker, eller karbohydrater som jeg kunne snakket lenge om, og grove kornprodukter, der er det akkurat det samme. Så det er også en del ernæringsmyter som kanskje man må snakke litt om, og på en måte gi folk en visshet om at du kan spise mye god mat med lave skuldre, kose deg med maten, og så får du masse, masse kule helseeffekter som vi også kan gå mer inn på hvis du ønsker det.

Og så er det jo nettopp det at når vi får mer inn av dette her, så blir vi jo også mer mettet. For mye av maten som vi har tilgang på i dag, skaper jo bare mer sult. Og vi har jo en økning i overvekt i samfunnet, også hos barn og unge. Du bare ser et bilde av menneskene på 80-tallet kontra nå, så er det en enorme forskjell.

Det handler jo også om at vi ikke spiser næringstett mat som faktisk gjør oss gode med det. At kroppen får det den trenger. For det er jo det jeg tenker det handler om. Jeg tenkte litt sånn at hjernen lar seg ikke lure når den får alt dette ultraprosesserte. Hjernen kan også opprettholde et sulthormon fordi kroppen har ikke fått det den faktisk trenger for å fungere for oss.

Det er helt riktig, og det er også veldig fascinerende, for det er jo der den matvarieindustrien, da tenker jeg på de som lager mat som de pakker i plast, og ofte har helsepostene klistret på og sånn, de har jo hacket biologien vår egentlig. Så det gjør jo at de har skapt en sånn perfekt storm, hvor veldig mye...

Nå er det mye snakk om ultraprosessert mat, det er jo en egen podcast i seg selv, og jeg vet at du har snakket mye med Marit Kolby om det. Men mye klassisk UP-mat, som alle skjønner at ikke er så veldig sunt, inneholder ofte en hellig treenighet av salt, sukker og fett. Og så inneholder de ofte siktet vetemel i tillegg. Dette er jo en kombinasjon som er helt kunstig, du finner den ikke i naturen, så det er ingen naturlig matvarer som inneholder salt, sukker og fett.

Du kan jo ha fete nøtter, eller fet fisk, eller fett kjøtt, men da har du ikke sukker og salt i tillegg. Salt finner du jo lite av generelt i naturlige råvarer, og så er det jo det samme med sukker. Men når vi spiser mye av dette her, i den maten, så ender det med at den steinalderhjernen vår, som er på en måte litt sånn wired på å gå etter den mest energirike maten, for det gjorde at våre forfeder overlevde, ikke sant?

Så da gjør man jo det ofte hvis man har noe sjokoladekake foran seg, eller har litt fysen og tenker at jeg trenger noe et eller annet kjapp, det går bare på en eller annen fastfood-kjapp og kjøper meg noe mat da. Og så får vi jo masse dopamin og sånne diggehormoner som egentlig bare gjør at kroppen forteller deg at «yes, dette er bra, nå overlever du, gjør mer av dette her». Og så er det lett å komme i en ganske kjip syklus, hvor den type maten, det blir en selvforsterkende negativ effekt da,

Men, som du også var inne på, så er det mye problemer, for denne maten inneholder veldig lite næring, men mye energi, er energitet. Men den fyller jo heller ikke opp i magesekken, ikke sant? Så du sa det så fint, da blir ikke mettesfølelsen trigget. Et godt eksempel som viser forskjellene på...

Dette med energitetthet og næringstetthet er litt satt på spissen. Men hvis du tar en liten cheeseburger, så inneholder den rundt 400 kalorier. Jeg er ikke opptatt av kalorier ellers, men det er bare for å illustrere et eksempel. For å spise like mye frukt og grønt som i en liten cheeseburger, må du spise cirka en kilo mat sammen.

Og det tar for det første veldig lang tid å tygge, og få spist det opp, og så skal det ned i magen, og da kan man jo se for seg at en kilo med frukt og grønt, det tar ganske mye plass. Og det gjør jo at det trigger mettighetsfølelsen, og alle disse hormonene og sånn, som ikke den lille cheeseburgeren gjør. Spiser du den, blir du i hvert fall ikke hjemme etter. Da må du fyse den på, da må man ha kanskje noen fries, og en stor sjokoladeshake og sånn i tillegg. Så til da poenget, ikke sant, den

Motsetningen til den UP-maten er den råvarebaserte maten, og da spesielt plantematen. For der den ultraprosesserte maten er høy på energi og lav på næring, så er jo plantematen det motsatte. Der er det høy næringstetthet og i snitt et relativt lavt energinivå. Så du kan spise mye mat og bli mett. Da spiller du steinalderen din god ut,

Og da får du kroppen til å fungere, metthetshormonene dine og hele metthetsreguleringen fungerer, så blir du ikke fysen, får med alle næringen du trenger, og er en frisk kropp da. Så det er vindvinden, tenker jeg. Og det er vind på så enormt mange måter, og for meg som er opptatt av det med mikrobiot og termflora, så er det jo

Hva gir god næring til tarmfloraen, og hva gjør motsatt? Og vi ser jo at en ubalanse i tarmfloraen, eller så mangel på en del av de gode bakteriene, er en fellesnevner for en del automune sykdommer, som et eksempel. Og for meg som er opptatt av vagusnerven og koblingen med mage, tarm og hjerne, så har jeg jo sett at hvis du mangler en eller annen ubalanse i tarmfloraen, så gjør det økt risiko for depresjon og angst. Så det er

Det hele helset vår av energi, søvn, psykisk helse, autoimmune sykdommer. Alt er med å styrke kroppen hvis vi spiser mer grønn mat. Og så er det igjen det der. Det er så utrolig spennende. Og så ble jeg frustrert. Jeg skal ærlig si, jeg synes det er vanskelig å få inn så mye. Og jeg har jo to små barn. Og han ene er jo veldig sånn...

oppdager type så han synes det er kjekt å prøve nye ting mens den andre er den som er skeptisk mot alt nytt så der er det også noe sånn for jeg ble jo rolig at jeg får ikke nok i ungene og jeg får kanskje ikke nok i selv i en travel hverdag

Så det er jo der jeg er litt sånn, hvordan knekker vi koden? Hva kan vi si for å hjelpe hjernen til at når jeg er på butikken neste gang, at jeg tar noen gode valg som etter hvert blir en vanlig rutine i dagen min?

Mitt første innsalg der i hvert fall, nå skal jeg bare si at jeg ikke har småbarn selv. Jeg skal ikke sitte på en sånn høy hest og gi masse sånn, bare lage spinalpannekaker og sånn. Selv om jeg har noen tips som jeg tror kan funke, men det jeg er veldig opptatt av er jo små grep. At små grep også teller, fordi det er lett å bli overveldet, ikke sant? Hvis man da igjen enten er de der åtte om dagen man blir stresset av, eller noen har fortalt deg at du må få i deg ditt og datt og sånn,

Og bekymring skaper jo hverken matglede eller god helse, hverken fysisk eller psykisk, og de tingene henger jo godt sammen, som du også er opptatt av. Så små grep, og heller prøve å legge den lista ekstremt lavt eventuelt, for da kan man jo bli kjempefornøyd med at man har gjort de små grepene. Så der er det jo mye forskjellig man kan gjøre, men bare noen gøye ting for å trekke ut noe,

De aller minste grepene man kan gjøre er krydder, for det har vi snakket litt om i sted. Det er noe alle har stående, alle har en eller annen krydderhylle. Det koster ikke så mye å kjøpe et glass med oregano, det er vel 20-30 kroner, så har du det stående i et halvår. Krydderurter er den mest komprimerte kilden til antioxidanter og masse andre gode plantestoffer.

som man kanskje glemmer litt bort. Så bare det, et mega lite grep, og tenke, og alt teller jo, skal du lage en pastasaus, litt ekstra oregano kan jo booste den pastasausen, både med smak, for det smaker mye bedre, men du får også mye mer av disse gode plantestoffene, virkebetennelsestempene og masse andre greier,

Ingefær for eksempel er jo et supertalent når det kommer til en krydderurt. Og kan jo for oss kvinner for eksempel bare en åttendels tesje, tror jeg to eller tre ganger om dagen, kan lindre både fysiske og psykiske PMS-plager i denne uka. Det kan også hjelpe med å redusere menstruasjonssmerter, og tror jeg også blødninger for de som har veldig mye av det.

Og er jo også med på å kan redusere kvalme, og det er masse andre positive effekter, ikke sant? Og det er en åttendels tesje. Og sånn kan man jo fortsette da med krydderurter, så det er jo mikrogrep. Når det kommer til ingefær for eksempel, så pleier jeg å ta ingefærpulver. Så tar jeg bare en liten dash, jeg driver ikke å måle det opp, men bare plomper litt opp i et glass. Og så rører jeg det ut med litt sitron og vann. Og så har jeg det som en sånn liten morgenrituale da.

Så det kan være en liten hack da. Så krydderortet teller da. Og nå kan jeg fortsette, så du får stoppe meg. Jeg bare suker til meg smerte på det du sier. Så det er jo det som er for det at det er en rutine jeg også har med vann og sitron og ingefær. Stående som er så enkelt å gjøre.

Og det krever ikke så mye. Og så koser jeg meg med det nettopp for det at jeg har lært at det er bra for deg. Og så er det også å få en forskjellig type smaker som ikke bare har den søtsmaken som er higet det hele veien. Og også du sier med, jeg tror for mange tenker en krydder det er bare en smakstilsetning.

Og så tenker han at det ikke trenger organer i dag, men det er også for vite, så du sier at det er bra. Antioxidant, sånn at den skjønner litt sånn, åja, kan leke seg litt i. Vi har en skuffe der ligger de ulike krydderne, og liksom, hva skal vi ha til i dag? Sånn at det, som du sier, for det er det jeg er veldig glad for, at du snakker om matglede, altså grønn glede.

Sånn at vi ikke blir så streng og skal få til noe, men rett og slett møter det litt sånn undring og glede og lek. Og da blir det lystbetont.

Det kan jo kanskje være noe barna kan synes er litt gøy også. Og med disse ulike smakene, og krydderne har jo fine farger, ikke sant? Det er jo morsomt å tenke på, uten krydderne så hadde jo Kostold vært litt sånn finsk fjernsynstv, eller norsk egentlig mat, sånne gamle dager hvor vi bare hadde...

eventuelt med pifikryddersmak nå. Det er jo det som gjør at du smaker om en tomatsaus, smaker er det en italiensk pastasaus, eller er det en tacosaus, eller er det en greskryte, eller noe sånt. Så det er jo, der må man bare, ja, tenker jeg, leke seg og gjerne prøve å bruke litt mer, også som bare i havregrøt, ikke sant?

kanel, kardemomme, den type ting er kjempegodt. Gurkemaie er superbra. En liten klunk gurkemaie kan man bruke mye rart, både middagsretter og forsovet havregløtt også. Da blir det noe gul, så jeg synes den ser fin ut. Så det med litt lek og glede er viktig. Jeg forteller da, hvis jeg skulle ha pympet...

hevergrøten, hva kan jeg ha oppi? Det er det jeg synes er så utrolig god på, at du gir sånn konkrete tips, sånn at neste gang jeg lager den grøten, så er det sånn, ja, ja, men jeg har gurkemeie, og jeg, ja, nå regnet det sa jo at det var så bra. Hva kan jeg gjøre for å bare styrke den der...

Der er det mye å gjøre, for det er også sånn at vi vet at variasjon av plantemat, og å spise mange ulike planter i løpet av en uke er veldig bra, og er jo koblet til god tarmflora, og det er også god helse. Så hvis man tenker utgangspunktet er havregrøt, det er en plante, og så har man kanskje oppi noe melk, jeg bruker plantemelk, man kan bruke hva som helst.

Og så har man kanskje opplitt salt, noe søtning. Da er det jo egentlig bare en plante som er havre. Og havre er jo topp, det er i seg selv. Men der kan du jo lett kjøre på med nøtter og frø. Jeg liker å bruke for eksempel, kan du ha oppi en liten ders med linfrø, knuste. Du kan ha oppi solsikkefrø eller gresskarkjerner.

Og som også har gått av å bli litt varmebehandlet, for da blir det litt mer tilgjengelig de næringsstoffene som er oppi der. Jeg vil jo definitivt ha krydder da.

Så da vil jeg, jeg er jo glad i kanel og kardemomme, og kanskje den lille dersen med gurkemeie. Noen synes kanskje det er litt kornig, men en liten skvis med pepper da, svart pepper, selv i grøten, du smaker det ikke, men det booster på en måte opptaket av noen sånne bra stoffer i gurkemeie da. Så det er litt for spesielt interesserte kanskje. Så kunne du jo tatt opp litt av skiafrø kanskje, det er godt med havregrøt det også. Vetehim har jeg stående, det er litt sånn for spesielt interesserte, men

men det er jo en del av et frø som har masse næring og sunne fettstoffer og sånn og så tar du og koker opp dette her og så skal du toppe grøten og der er det jo også masse muligheter til så da ville jeg ha slått et slag for frukt og eller bær men kanskje særlig bær for det er jo noe kanskje det er lettere kanskje å ta en banan i farta enn å huske på bærene da og frossen og bær er jo helt super å bruke og

Det jeg pleier å gjøre nå er at jeg kjøper for eksempel en skogsbærblanding, hvor du har tre, fire, fem, jeg vet ikke, ulike skogsbær. Og så bare varmer du de opp først. Da ville jeg gjort det før jeg kanskje lagde grøtene. Og så lar du de kjøle seg litt ned, har de over på et glass.

Det kan du på en måte veldig enkelt, og så vil du ha søtening, kan du putte opp i litt av det, men ellers er det jo god naturell også. Kan du bare ha litt av de bærene oppå grøten, eller en skia puding, så får du kanskje 4-5 ekstra planter bare der. Og hvis du vil toppe det litt, så kan du jo både strø litt kokosflak over, og du kan ha på litt pianøtsmør, og da blir du ganske mett, tenker jeg. Nå har ikke jeg telt, men da er vi oppe i hvert fall 10 pluss planter i bare ett måltid.

Å, takk! For nettopp sånne tips er så utrolig kjekt å bære. For jeg er ikke sånn enormt kreativ på kjøkkenet, men når jeg får sånn så det, så blir jeg så glad, for da er det sånn, ah ja, ok, men det har jeg jo, eller det kan jeg få tak i. Og så ble jeg også litt nysgjerrig for å snakke om søtning. Hvem befaller du har søtning? Jeg har ofte honning eller sånn agavesirupstående, blant annet.

Og andre sånne type verdigheter da. Altså litt sånne flytende honninger da, som ikke er den der hareste. Den kan jo være god å ta en skje av på en måte. Men det er ikke så lett å bruke i mat alltid. Sånne type ting bruker jeg av. Så bruker jeg litt sukrin innimellom. Det er jo noe sånt sukkeralkoholer, som ikke har kalorier og sånn. Men det bruker jeg ikke så veldig mye av. Kokosblomstsukker har jeg brukt litt av. Det er jo smaker, det er mest på grunn av smaken. Det er litt sånn der...

karamellisert smak, som jeg synes er litt sånn god. Ja, men gjerne oppå ting og sånn, det synes jeg er litt godt. Men de ulike sirup-honingversjonene er vel det det kanskje går mest av. Og så går det ikke så mye heller, da jeg bruker jo litt sånn her og der. Men det er som du sa, hvis man vender seg til å spise og drikke litt mindre søtt, så vender jo smaksløkene seg til det ganske fort.

Og da får du kanskje mer lyst på mørk sjokolade eller sure eller syrlige, bittre ting. Da er det noe som man kriver mer av. Og det er vanskelig å tro på hvis man ikke har opplevd det selv. Men det kommer altså fra en tidligere godtigvis som har opplevd dette her på egen kropp. Ja, og du er jo ikke alene om det. Og det er jo det som er en sånn

En gang vi har for mye søtning, så er det akkurat så det maskerer alle de andre smakene, sånn at vi går glipp av å kjenne litt. For der er det også litt det der med når vi spiser noe, hvor kjenner vi det henne? Er det fremme på tunga og bak? Knaser det? Eller er det mykt? Litt det der også å koble seg på kroppen og være til stede i måltidet. Og jeg...

Jeg leste jo en studie med det at de som spiste mer enn 30 sorter fra planter i uka hadde bedre tarmflora. Og da hadde vi en sånn liten lek hjemme med det og fant ulike ting som var her hjemme. Og vi var jo fort oppe i 30, sånn at det er ikke så vanskelig hvis man først begynner å tenke at både nøtter og korn og krydder og ulike...

grønne blader og så videre er med i dette her

Sånn at det er ikke så vanskelig så det høres ut sånn. Det er det jeg vil frem til. Ja, men det er veldig gøy. Og jeg kan jo barna kan være med litt også da. Og skjønner at dette her blir en liten konkurranse eller en liten lek da. Og da er det jo et mye mer positivt fokus igjen. Og så er det jo litt sånn mestring også da. Når jeg også skal bare se på hva jeg har trett i planter i uka på en måte. Som jeg har sett litt på. Så er det jo... Det går ganske kjapt altså.

Og du må ikke ha de der fullpakket havregrøtene jeg har snakket om heller, men bare litt av variasjon, så er du der ganske kjapt. Og det gir jo bedre måltider også, enn om du bare spiser på en måte samme middag enn hver dag, eller akkurat den samme frokosten. Du kan jo også spise havregrøt hver dag, men du kan jo variere topping eller krydder, eller den type ting, så blir det jo likevel variasjon der også. Ja, og det som også er litt sånn med at

Den ultraprosesserte maten har jo veldig fokus på det med fett og sukker i smaken. Den er jo lik alltid, men når vi spiser mat fra naturen, så er det utenfor hvor modent det er, sånn at den kan smake de ulike tingene.

For en kiwi for eksempel, så kan den være mer beisk hvis den er lite moden, og når den er overmoden så er den en helt annen smak igjen. Så det der å tenke litt gledende av å leve livet er jo at den får smak på de ulike variasjonene.

Vi er jo innmari heldige som har tilgang til all den gode maten, så vi skal ikke ta det helt for gitt heller, tenker jeg. Eller den takknemligheten som også knytter seg litt til matgleden, det er jo fint å være litt bevisst på, kanskje. Og så var det jo det med belgfrukter. Hva er det for de som ikke så kjent med det?

Det er jo min favoritt av disse hverdagsheltene, også fordi jeg synes at bølgefrukt er undervurdert og underkommunisert. Mange assosierer det med luft i magen, ganske usexy ting.

Men de fortjener jo fremsnakk og trampeklapp, altså. Så belgfrukt er jo på en måte en stor familie av ulike vekster som da vokser inn i sånne belger, da. Sånn som sukkerarter blant annet gjør. Så det er jo ertebønner, linser, inkludert også sojabønner, da. Og ulike sojaprodukter.

Så det kule med belgfrukter, som jeg kanskje også tenker at folk ikke har fått helt med seg, er jo at de er et kosthålskinderegg. De gir deg egentlig mye mer enn tre ting også, men de har veldig høy næringstetthet.

Det betyr at du får mye næring, og særlig mikronæringsstoffer, fiber, gode plantestoffer per kalori du spiser. De har et relativt lavt energinivå, og inneholder mye fiber og protein. Det gjør blant annet at du får en veldig god mettighetsfølelse.

Du blir mett av å spise for eksempel homos på brødskiva, eller ha kidnebønner i takon, eller hvite bønner i et bananbrød. Jeg har bare noen eksempler. Det kan brukes til alt, så det er en annen positiv ting. Men de metter veldig godt, og så har de en helt unik evne til å stabilisere blodsukkeret.

Og det vil vi jo. Da spiller man jo kroppen god, slipper de der kjempeblodsukkertoppene, og kroppen er mindre stresset.

Hvis du spiser belgfrukt til et lunsjmåltid, så fortsetter denne bønneeffekten å stabilisere blodsukkeret etter neste måltid, altså etter middagen også. Det er ganske langvarige effekter. Spiser du litt ulike belgfrukt en gang om dagen eller to, så har disse belgfruktene den effekten nesten gjennom hele døgnet.

Og de er også koblet til stabil vekt, altså for de som spiser mye linser og andre belgfrukter, så har man en sunn kropp og en stabil vekt, det er jo positivt.

Og så påvirker det jo fordi de også blant annet inneholder fiber, som disse tarmbakteriene våre elsker. Så påvirker de helsa vår på veldig, veldig mange andre positive måter. De virker blant annet betennelsesdempende. Så der kan man jo snakke lenge om alt som er bra. Men en siste ting som også er gøy, er jo at belgfrukt ofte betegnes som en longevity food-materi.

Fordi man jo ser at blant annet i de blå zonene, blusom, som jeg tror mange av dine lyttere kjenner ganske godt til, de fem regioner i verden hvor man for 20 år siden vel kartlet, at man fant den høyeste andelen av vitale 100-åringer som hadde god psykisk og fysisk helse.

Disse fem ulike regionene ligger jo i ulike verdensdeler og har jo veldig ulike matkultur. Men en veldig sånn rød tråd eller fellesnevner i alle disse kostholdene, det var jo at belgfrukt er en basisråvare som de spiser veldig mye av.

og dette er jo folk som lever veldig lenge, så belgfrukt er lik, om ikke et langt og lykkelig liv, så i hvert fall en litt større sannsynlighet for at du også har god helse lenger, så det synes jeg er veldig greit. Ja, og det er jo det som er handlet om, for det er jo det, når man snakker med det med å

sette inn tiltak for å bli yngre, så handler det jo om at vi har lyst til god helse hele livet, altså så lenge som mulig. Sånn at der også er det jo en sånn... For at vi lever lenger nå, men hvis alle da, det har jeg sagt før også, hvis alle går rundt i hundre år og er dement og er skral og har dårlig helse, så...

er jo ikke det godt for oss, og det koster jo også samfunnet noe enormt. Sånn at målet må jo være å ha en god helse, robust helse, så lenge som mulig. Og at det å bare få en mer belgfrukter i kostholdet, et viktig bidrag til det. Så bare der, og der er jo sånn,

Alle steder i samfunnet der en får mat, servert, arbeidsplasser, men også innen helsevesenet, på sykehjem, eldrehjem, på sykehus, der burde det bare blitt pøst ut med dette. Ja, helt klart. Og så er det det motsatte ofte. Man får det, det er det som er så trist, som ikke nødvendigvis fremmer så mye helse, da.

Dette med belgfruk for eksempel, og det gjelder jo mange av disse planteråvarene til nordmenns forsvar, så er det jo mye av denne maten her som ikke vi har lang tradisjon for å spise heller. Så vi har med oss en matkultur som spenner litt beinen på oss, fordi vi jo i veldig mange hundre år har vært en fattig nasjon. Vi er et mørketidsland.

Det er kort dyrkningssesong. Hadde du ikke kjøleskap eller fryser, så var det på en måte begrenset hvor lenge du kunne oppbevare friske grønnsaker og frukt. Så da overlevde vi på potet når den kom da, på 1700-tallet. Ellers var det jo på en måte fisk og røkt kjøtt og mye havregrøt og meieriprodukter da.

Så vi har gjort det beste ut av det, og det er jo egentlig det mye kostholdet til mange består av, fremdeles. Så selv med alt som har skjedd rundt oss, tilgjengeligheten og økonomien vår, så er vi fremdeles litt støkk der. Men med belgfrukt er det som med alt annet at små grep gjør en stor forskjell. Så det er ikke så mye som skal til der heller. Man kan jo prøve å tilsette bønner i en ny rett for eksempel, og se om det gir litt mer smak da.

Og så snakker du jo om det med fiber, og det snakkes om i alle behøverkenter på at fiber er så bra, og fiber er viktig også med, nå er jeg i en alder der jeg har begynt med perimenopås og hetetokter, og der er det studier som viser at mer fiber koster alle, det er dempesymptomer der også. Så hva er det med fiberen som er så viktig for oss?

Fiber er jo fantastisk, og det er jo veldig bra at vi snakker mye om det. Det har jo vært forsket enormt på siste 20 årene, for da skjedde det en revolusjon innenfor dette. Men det vi vet er at fiber er jo mat for de gode tarmbakteriene våre.

Når vi snakker om fiber, så snakker vi jo om tarmhelse, og alt som skjer i tyktarmen vår, og som vi vet utrolig mye mer om. Fiber finner vi et sted, og det er bare i plantemat. Hvis du vil ha fiber, så er det den plantematen du må gå til. Og

I tarmen har vi enormt mye bakterier og andre mikrober. 39 trilliarder. Det tallet der er så stort at jeg ikke klarer å si det riktige engang. Trillions. Jeg tror det er flere mikrober enn det er stjerner i melkeveien. Det er helt sykt.

Og majoriteten er bakterier, og vi har gode bakterier, og vi har ikke gode bakterier. Og så ønsker vi at de gode er i overtall. Og siden disse gode tarmbakteriene spiser fiber, så er vi avhengig av å spise plantemat for å fore dem. Og så er det kule, veldig kort fortalt, som du jo vet godt, og sikkert mange av lyttene dine også, at når vi spiser fiber, så transformeres det. De går gjennom en metamorfose i fordøyelsen til tarmbakteriene, som produserer masse

superkule stoffer som har masse helsefremmende effekter langt utover tarmens grenser da.

blant annet disse kortskjedete fettsyrene, som det har vært snakket ganske mye om, som har en veldig sterk betennelsesdempende effekt. Immunforsvaret sitter jo veldig stor grad rett utenfor tarmveggen vår, og det er jo ikke tilfeldig. Der er det mye kommunikasjon på tvers. Så gode tarmbakterier spiller jo immunforsvaret vårt godt og reduserer betennelse, som jo er en markør for de fleste sykdommer.

Tarmakteriene er også med på å påvirke hvordan genene våre skrus av og på. Dette med epigenetikk, som er ekstremt fascinerende, om det er sykdomsfremmende eller helsefremmende gener som blir aktivert. Vi kan være disponert for masse sykdommer som vi kanskje aldri får, fordi vi ikke trigger de genene.

Så det er jo litt sånn science fiction nesten i seg selv. De påvirker jo, som du vet mye om da, også dette med koblingen til hjernen og mental helse, hormonproduksjon, som jo påvirker alt fra psykisk helse til mettighetsregulering, hvordan vi forbrenner både fett og karbohydrater og andre ting. Altså, listene er så lang da.

Sånn kan man sette noen likhetstrekk mellom at plantemat er lik fiber, er lik en sunn tarmflora, er lik en frisk kropp og bedre helse. Litt sånn oppsummert. Det er så bra, det føler jeg bare vi kanskje får snakket nok om. For det at

Og igjen det der så, det at du forklarer litt sånn, hvorfor fiberen er bra, gjør det skjer noe i hjernen, hvor med en gang vi får noe informasjon og kunnskap,

For nå kan vi ikke ta det vekk etterpå, for nå har du sagt det, og alle som lytter, og jeg som lytter, har hørt det. Og da er det så mye enklere at neste gang jeg er på butikken, at jeg leider til noe som har høyt innhold av fiber, for jeg vet at da kan jeg få hele denne gevinsten. Så hva spiser jeg for å få i meg mer fiber?

Da nevnte du belgfrykt. Ja, belgfrykt må vi ha. Og da er det jo egentlig alle disse seks plantebaserte hverdagsheltene er jo rike på fiber. Og vi vet jo at, som vi har snakket om litt tidligere også, at variasjon av plantemat er veldig viktig. Og det er nettopp på grunn av det her at tarmebakteriene våre spiser ulike typer fiber. Så noen er kanskje veldig glad i potet og stivelsen i potet, mens andre er veldig glad i blobber eller kikkerter.

Så du vil på en måte ha mest mulig variasjon i tannflorene, da må du spise mest mulig variasjon av planter.

Men noen veldig fibervinnere er jo klassiske kornprodukter, altså grove kornprodukter, fullkornsprodukter av alle slag egentlig. Vetekli og sånn kommer jo på topp, for det er på en måte ytterste laget av kornet, som jo egentlig bare nesten er fiber. Men alt av grove kornprodukter er tip-topp. Alt av belgfrukt, enten det er bønner, edamame eller lindefrukt,

er kjempegode kilder. Og så har vi også noen type grønnsaker som måtte bli løftet litt mer fram, for alle grønnsaker er viktige. Men da blir jo ofte grønnsakene i korsblomstfamilien blant annet løftet fram. Og hva er det, tenker kanskje folk? Det er ganske mye vanlige grønnsaker. De får bare det navnet fordi blomstene på disse grønnsakene ser ut som noe lite kors på et vis da.

Men der har du blomkål, brokkoli, som kanskje mange har koblet til dette her, hele kålfamilien, både grønnkål og rucola med der, reddik og så videre. Så der er det mye grønnsaker som er litt ekstra bra. Løkfamilien kan vi trekke frem, sopp, og ellers da, vi regler med frukt og bær og nøtter og frø og alle disse andre. Men

Hvis du skal velge noe, så bare ha litt ekstra fokus på dette her med grove kornprodukter, som er helt innenfor å spise. Det er det veldig mange damer selv som styrer unna. Det kan vi slutte med, med god samvittighet. Og belgflukt. Ja, og så blir jeg alltid sånn nysgjerrig for deg som kan så mye. Hva spiser du da for å få inn mer? Nå har vi jo nevnt det med havre, grøt, og hvordan vi kan virkelig buse en så enkel rett til å

inneholder mye mer. Men for eksempel en middag da. Ja, for jeg kan også si det. Jeg spiser jo ikke helt plantebasert selv. Det gjorde jeg for noen år siden. Da var jeg veldig helt frelst. Og så har det gått seg litt til og jeg har blitt litt mer pragmatisk. Men særlig middagene våre er ganske plantetunge. Da er det de som alltid får spille hovedrollen. Og det er også litt sånn mindsetet da. Som kanskje er et skifte for noen.

og da er det jo litt sånn at man kan tenke kanskje en litt sånn annerledes måltidsmodell da, hvor man kan gi større plass til for eksempel da belgfruktene, som jo er en veldig god protein og fiberkilde, og som gir mye metthet og som fungerer til alt nesten og som i tillegg er en fin erstatning for kjøtt for eksempel da som sikkert mange har testet litt, så

Så for eksempel så kunne vi jo ha laget en taco da, noe slag, og jeg ville laget en sånn type tomatbasert saus med både løk og hvitløk, masse av disse gode taco-krydderne. Da har vi jo kommet inn, jeg bruker røkt paprika, det er chili, hvitløk og så videre da. Så bare der har du ganske mange planter og masse god smak.

Og så vil jeg ha løk, hvit løk, og så har du disse tomatene oppi. Og så tilsetter jeg kanskje litt raspet gulrot, hvis du skal ha enda litt mer. Og kidneybønner, eller sorte bønner, er veldig godt å ha oppi. Så det er på en måte for å blande seg godt sammen. Og så vil jeg ha hatt grov ris til, som jeg synes er veldig godt. Og så må vi jo ha noen guacamole her.

Et tips som jeg har lært igjen av han, Alena Dahlgren, jeg skal ikke ta æren for det, men det er genialt. Avokado er jo ofte litt dyrt å kjøpe, hvertfall hvis man er litt uheldig og den ikke er helt enten for moden eller for lite moden. Men hvis du finner en god avokado, så kan du rett og slett tilsette hvite bønner i den guacamolen.

Det gjør at du får mer volym. Den smaker ingenting. Tilfører bare masse næring. Så en hjemmelaget guacamole med lime og hvitløk og litt chili kanskje og sånne ting. Salt og pepper. Og så kan du jo ha for eksempel, jeg synes det er godt å ha litt sånn ikke bare klassiske taco-tilbehør men raspet rødkål for eksempel.

er godt til. Du kan jo lage en liten, avhengig av hvor avansert det skal være, du kan lage en liten salsa med mango og koriander og litt rødløk, kanskje, som du blander sammen. Eventuelt ha noen små skjerretomater. Altså, her er det bare så mange muligheter. Men dette her med en sånn base med

med bølgfrukt i en takogryte, som det kanskje blir litt mer, med skikkelig god gråvis, og så litt mer guacamole og sånn. Det synes jeg er veldig godt. Nå ble jeg kjempesulten, og det er det som er det rebunnet, liksom å produsere sputt i munnen når du snakker, og bare, det har jeg lyst på. Kan jeg få komme på middag til deg? Det er jo litt sånn min utfordring. Jeg er ikke særlig glad i å legge av mat, men når du er bunnet og

ja, jeg er kreativ på mye, men akkurat innen det feltet så har jeg egentlig ikke sånn kjempeinteresse, og det er derfor jeg spør litt, hva gjør du for at

Jeg vet at jeg ikke er alene om det, at det inspirerer i å gi ideer og det gir du i boken så fint, så gjør at det er litt enklere å ta noen endringer. Og så liker jeg det du sier. La det plantebaserte spille hovedrollen, og så kan eventuelt skjøtte være en birolle som en del av måltidet. For det er et fint bilde på litt sånn

Øk opp mer av det plantebaserte så ikke du blir stappmette på den 300 grams biffen. Og så orker du gjerne ikke mer av det som er ved siden av. Og så synes jeg også det var litt gøy at

Når jeg lærte at det å spise grønnsakene først i måltidet ga et mer stabilt blodsukker, og et sånt enkelt tiltak, så husker jeg det da. Så da kan jeg heller spise en liten salat først, eller en gullerot, eller et eller annet sånt. Alt dette, hvordan måltidet er satt sammen.

Når jeg var gravid sist, så fikk jeg svangerskapsdiabetes. Så jeg holdt på å måle blodstukker. Det var jo kjempeinteressant, for da kunne vi se for eksempel, hvis jeg hadde havregrøt og hadde noen blåbær og kanel på, så ga det et mye mer stabilt blodstukker enn hvis jeg bare spiste havregrøt for seg selv.

Sånn små ting. Så det kom positivt ut av svangerskapsdiabetesen? Ja, da. Først var jeg sånn, hei, alle dager, hvordan kan jeg få dette her? Jeg var skikkelig overrasket, for jeg hadde ikke forestilt meg at... Også er det nok mange årsager til det. Jeg har mine teorier, men de skjulte mer på at det var aldersbetinget svangerskapsdiabetes, men...

Jeg lærte så utrolig mye. Det var veldig spennende å holde på å måle blodsukker og se hva som går utslag og hvor utrolig små ting jeg bare kunne gjøre. For eksempel bare kanel på grøten. Hvor steg jeg et helt annet blodsukker. Veldig gøy. Jeg har ikke prøvd det der selv. Jeg er jo litt sånn ernæringsnørd, så jeg har jo tenkt på at det hadde vært litt morsomt å gjøre det da. For man merker jo ofte på kroppen selv.

Og det er kanskje det som er litt viktig også, at man ikke bare spiser ting på autopilot, men kjenner litt etter hva som funker og ikke funker, fordi vi er jo forskjellige. Og ikke minst også da vi damer som kommer i perimenopausen, det er mye ting som endrer seg. Også med hva man kanskje tåler og ikke tåler, at man reagerer annerledes på matvarer og litt sånne type ting. Så det er litt viktig å lytte litt innover. Men jeg tror også for de av oss som er litt nørdede, så kan jo litt sånn å måle litt sånn, gi mye verdi på samme måte som...

Du har skrevet bok med Torkel Færø, da jeg leste pulskuren og gikk med klokken min et års tid. Jeg orket ikke lenger enn det, men jeg lærte masse. Og den kunnskapen tar jo med meg videre, som er kjempenyttig.

Ja, og der er det jo mulig også, sant, nå faktisk å ha en blod, uten at du har en form for diabetes, at en kan ha en blodsukker måler selv, hvis en ønsker å undre seg litt i det, for å finne ut av hva er godt for meg, men så trenger vi jo ikke det, altså det er jo for spesielt interesserte. Her serverer du jo

kunnskapen og inspirasjonen på et gullfat pakket inn i en bok. Takk, takk. For det er noe med å få det servert og bare å...

Det jeg liker så godt med å lese bøker, er jo å sette meg ned i fred og ro, og bare litt sånn ta det inn litt etter litt, smatte litt på det, fordøye det litt, plukke den opp igjen, hva var det hun sa om det? Og ja, det kan jeg ha mer av, ja. For det er at hvis en ikke så...

god på dette her nå, så er det kanskje garpa overalt. For det kan også igjen bli stress. Så det er litt det der med litt og litt små grep som skaper endring. Og etter hvert også det der med

Når vi får nye ting, så blir det etter hvert en vane, og så tenker han ikke så mye over det. Og så plutselig i løpet av en uke, så har han kanskje satt inn langt mer enn 30 ulike ting fra planteverdenen, som i stor grad styrker helsevården. Jeg kunne ikke vært med i denne, Annetta. Ja, for det er dette som er. Hvorfor trenger vi dette her? Jo, vi trenger det hver ene av oss. Alle trenger det.

Selv om vi har kjempe stor tilgang på det nå sammenlignet med for to generasjoner siden, så likevel så spiser vi så lite, for det er at vi har også tilgang på veldig mye annet, så det handler også om å velge vekk noe, og putte inn noe som gir oss glede og helse.

Det er en oppsummering av boka. Ja, det er det. Det er en oppsummering av boka. For det er jo det det handler om. Og så er jeg jo litt på det der med at ja, vi ansvarer hver en enkelt av oss for vår egen helse. Men hvordan skal vi få dette her ut til politikerne sånn at det blir

lett tilgjengelig for absolutt alle. Fordi at for noen år siden så var det noen politikere som tok vekk eller reduserte momsen på alkoholfri drikke, godteri, som egentlig er et signal på at

politikerne pakker det inn i at vi skal prøve å bevare arbeidsplasser på grunn av grensehandel. Men det gir egentlig sett fra et helseperspektiv signal om at de ønsker at folkehelsen skal bli dårligere. For det er det de legger til rette for. Sånn at din jobb er så viktig å få ut, og så håper jeg at hvis vi bare enda mer snakker om det, så vil politikerne også skjønne at

Det er viktig å få det til på et folkehelsnivå med å redusere avgifter på plantepasert kost. Det er jo det som funker i et samfunnsperspektiv. De økonomiske virkemidlene er kjempeeffektive. Jeg kunne snakket mye om å hitte ut med neven i deg, for jeg er veldig enig i alt det du sier.

det du sier da, og jeg synes det er en... Så når du nå går foran med fanen og spiser mer, så skal jeg gå bak? Så bare med et helt ord, kanskje det er det vi må gjøre? Det er et fakkeltog for bønner og brokkoli, tenker jeg. Ja da, og så kanskje ikke et fakkeltog, men at vi går rundt med svære plakater med bilder av alle de ulike...

deilige produktene fra naturen vår. Tenk at vi har en natur som bare gror å skape mat som vi kan ha god helse av. Ja, det er fantastisk. Så vi må hylle naturen og ta vare på den. Ja, halleluja! Ja, nå blir det halleluja-stemning her. Ja, jeg synes det er veldig bra. Ja, så det som er noe

Hva skal vi gjøre for hver som lytter nå? Hva helsetips gir du nå, så de bare kan gå i gang med meg en gang?

Jeg må da, nå har vi jo snakket en del om belgfruktene, så jeg må bare selge inn belgfrukt, det er mitt helsetips. For de som kanskje ikke er så vant til å spise bønner, eller linser, eller sojaprodukter, blant annet edamamebønner, som jo mange liker, tror jeg, så er min oppfordring slash utfordring å spise, og velge deg ut, finne en oppskrift, eventuelt en matrett som du allerede er glad i, hvor du kanskje spiser kjøtt vanligvis, og bytte ut med belgfrukt, og

Og her kan noen eksempler være, jeg nevnte jo den der takogryten da, hvor du kan i stedet for kjøttet, så kan du bruke kidneybønner eller sortebønner. Du kan lage masse gode kørrer med røde linser. Du kan bruke de fra butikken, altså jeg bruker jo vanligvis det, de der boksene. Koster ikke all verdens i det hele tatt. Du kan bruke hvite bønner, både i denne guacamolen, eller bruke i smoothie. Det funker, smaker ingenting, men tilfører masse næring og mer sånn tekstur da.

Og du kan tilsette de i kaker, altså listen er lang, men kanskje teste middagsrett, det tror jeg er mest lavtarskil. Og det er masse flinke kokebokforfattere der ute også, som man kan få mer inspirasjon av. Så det er herved oppfordringen. Løft fram belgfruktene og få de opp på kjøkkelbenken og inn i middagen.

velgfrykter ut til folket også har jeg også lyst til å ha med et sånn lite tips på slutten, det pleier jeg egentlig ikke å gjøre men lag et sånn plukkefart det var meg og Skogstad som kom med den, men lag bare et fart med ulike ting som bare står litt fremme for det at

Mens jeg legger middagen, så kan jeg gjerne sette ut en plukkefart, så er det gjerne noe spinat, noen nøtter, en gullerot og litt forskjellige ting. Og så er det enkelt for meg, men også for ungene, for de blir litt nysgjerrig i stedet for å si «Jeg kommer på ekvingen, nå må du spise grønnsakene dine». Så står de bare litt sånn forlokkende tilgang på det, som gjør at det kanskje smaker den nye tingen da. Ja.

Du var veldig smart. Det skal jeg overbegynne med. Det er min beste tips for min egen del. Plutselig har jeg spist ti forskjellige ting på det plukkefartet. Jeg har fått inn ti ulike ting. Det er det som gjør det enkelt. Små grep kan gi en stor forskjell.

De nå kjenner at jeg har lyst på alle de helsefordelene som kommer med å spise mer plantebasert kost, men jeg trenger å få det inn litt dypere til å forstå dette mer enn det vi har snakket om på en time nå. Hvorfor har han tak i boka di, og hvorfor har han tak i deg?

Ja, nei, da er det jo sånn at denne boken min er ute på forhåndssalg til 25. februar, og da kjøper man den på Nordli. Og så kommer den også i Nordli-butikker etter det, i fysisk versjon rundt omkring. Hvis den ikke er i en bokhandel, så kan man bare spørre, for da må de ta den inn. Og man kan bestille den på nett, selvfølgelig. Så løp og kjøp. Håper at noen er giret på å sjekke ut den. Ja.

Jeg legger link i episodeteksten også, sånn at det er veldig enkelt for deg å gå inn der og trykke, hvis du vil ha det med deg. Så gøy, veldig gøy. Og utover det så er jeg på Instagram, hvor jeg heter Ragnhild Lorents, med T-set. Og der driver jeg og holder på nå, og sprer det glade budskap og matglede der også. Og så har jeg nettside da, ragnhildlorentsen.no. Men det er vel Insta kanskje som er den kanalen hvor det er lettest å nå av meg da.

Og så er det boklansering, kan si det, for de som måtte holde til i Oslo-regionen, så er det onsdag 4. mars på Tøyen. Så da har jeg også lenket i bioen min på Insta til det, da den er åpen for alle. Så da må gjerne folk komme og hilse på, det synes jeg er veldig hyggelig.

Å, så gøy. Ja, det er det som er litt kjedelig med å bo i Stavanger, for det skjer veldig mye gøy i Oslo. Beklager det. Ja, da, så kanskje du kan komme på en turné etter hvert, sånn at du tar turen inn med både Stavanger og andre steder. For takk for ditt viktige engasjement i dette. Fordi at vi trenger det. For vi forklarer det jo ikke. Tydeligvis viser tallene. Så det trengs

med en sånn drivkraft til deg til å bare spre kunnskapen og inspirasjonen nettopp for det at det styrker helsevård på alle måter. Og igjen også, hvis vi hadde fått til dette her, så kunne det spart Norge 250-300 milliarder kroner årlig. Altså det er så høyt tall at det er en sånn, ja, det burde stått...

gitt ut gratis på alle gategjerner egentlig når vi vet hvor viktig dette her er. Det burde vært en no-brainer. Så vi må bare fortsette å spre budskapet, Anette. Ja, og jeg heier på deg også nå, du som lytter.

Belgfrukt og plukkefart. To små grep som vil kunne utgjøre en enorme forskjell i det lange løpet. Så takk for at du lyttet og ha en fin dag. Takk for meg. Hei, Annette her igjen. Før jeg slipper deg ut i dagen, så vil jeg bare dele noe veldig hyggelig. Jeg er semifinalist til kvinnehelseprisen i Hero Awards 726.

Blant over 2000 nominasjoner har jeg valgt ut som 21. Setter du pris på kunnskapen jeg deler, blir jeg veldig glad for din stemme innen 23. februar. Og ikke nok med det er boka Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft, finalist som årets eksterne stjerne i Nord Awards. Har du hatt glede av boka, blir jeg takknemlig om du stemmer innen 26. februar.

Du finner begge lenkene til hvordan du kan stemme i episodeteksten. Tusen takk!

Nämnd i episoden

Ragnhild Lorentzen

Gjesten i episoden, ekspert på samfunnsernæring og forfatter av boken 'Grønnere matglede'. Brenner for plantebasert kosthold.

Anette Lønno

Programleder for 'Helsetipspodden' og forfatter av boken 'Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft'. Semifinalist til Kvinnehelseprisen.

Research Health

Annonsør i 'Helsetipspodden', tilbyr rabatt på rødlysterapiapparatet Flexbeam.

Flexbeam

Et rødlysterapiapparat som Research Health tilbyr rabatt på.

Bjørn Ekeberg

Nevnt som gjest i en tidligere episode hvor temaet var lys og helseenergi.

Tunnsberg-dagene

En faglig møteplass i Drammen for de som ønsker å forstå helse bedre og ta i bruk ny kunnskap.

Nesodden

Stedet Ragnhild Lorentzen er bosatt.

Høgskolen i Oslo Akershus

Utdanningsinstitusjon hvor Ragnhild Lorentzen tok sin master i samfunnsernæring.

Cornell University

Universitet hvor Ragnhild Lorentzen har sertifisering i plantebasert ernæring.

Grønnere matglede

Tittelen på Ragnhild Lorentsens første bok, som fokuserer på plantebasert kosthold og helsegevinster.

Helsedirektoratet

Organisasjon som anbefaler inntak av frukt og grønt, minst fem og helst åtte porsjoner daglig.

Marit Kolby

Nevnt som en person Anette har snakket mye med om ultraprosessert mat i en tidligere podcast.

Alena Dahlgren

Nevnt for å snakke om 'skikkelig digg vegetarmat' og ga et smart tips om guacamole.

Torkel Færø

Forfatter av boken 'Pulskuren', som Anette leste og lærte mye av.

Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft

Boken skrevet av Anette Lønno, som er finalist til 'Årets eksterne stjerne' i Nord Awards.

Blå soner

Fem regioner i verden hvor man fant den høyeste andelen av vitale 100-åringer, med belgfrukt som en basisråvare.

Drammen

Stedet Tunnsberg-dagene arrangeres.

Oslo

Region hvor boklanseringen til Ragnhild Lorentzen finner sted.

Stavanger

Stedet Anette Lønno bor.

Tøyen

Spesifikk lokasjon i Oslo for Ragnhild Lorentsens boklansering.

Nordli

Bokhandel hvor Ragnhild Lorentsens bok er tilgjengelig for forhåndssalg og i butikk.

Hero Awards

Arrangement der Anette Lønno er semifinalist til Kvinnehelseprisen.

Nord Awards

Arrangement der Anette Lønno sin bok er finalist som 'Årets eksterne stjerne'.

Deltagare

Vert

Anette Lønno

Gjest

Ragnhild Lorentzen

Sponsorer

Research Health

Poäng

Lys er vår viktigste kilde til helseenergi.

Nevnt i annonsørinfo, ikke hovedtema, men en interessant uttalelse.

Små, grønne kostholdsgrep kan gi stor helsegevinst og mer matglede – ett spinatblad om gangen.

Ragne Lorentsens filosofi.

Det er ingen motsetning mellom å spise sunt og å spise masse god mat og ha matglede.

Et viktig budskap for å endre folks oppfatning av sunt kosthold.

Krydderurter er den mest komprimerte kilden til antioksidanter og masse andre gode plantestoffer.

Et mikrogrep med stor effekt.

Variasjon av plantemat, og å spise mange ulike planter i løpet av en uke, er veldig bra og koblet til god tarmflora og god helse.

Viktigheten av mangfold i kostholdet.

Belgfrukt har en helt unik evne til å stabilisere blodsukkeret, og effekten varer lenge etter måltidet.

En sentral helsefordel ved belgfrukt.

Plantemat er lik fiber, er lik en sunn tarmflora, er lik en frisk kropp og bedre helse.

En oppsummerende likhet mellom viktige helseaspekter.

Et 'plukkefat' med ulike ting som står litt fremme, gjør det lettere for både voksne og barn å spise mer grønt.

Et praktisk og godt tips for å øke inntaket av plantemat.

Påståenden

Helsedirektoratet anbefaler minst fem og helst åtte porsjoner frukt og grønt daglig.

Offisiell anbefaling.

En av fire nordmenn spiser kun én porsjon eller mindre frukt og grønt daglig.

Statistikk som viser et lavt inntak.

Mange av de som spiser minst frukt og grønt, opplever at de får i seg nok og ser ikke behovet for å øke inntaket.

En overraskende og bemerkelsesverdig observasjon om nordmenns selvbilde rundt kosthold.

Beregninger viser at Norge kunne spart 250-300 milliarder kroner årlig dersom flere fulgte kostholdsrådene.

En enorm økonomisk gevinst ved bedre folkehelse.

De med høyest utdanning og økonomiske ressurser spiser mest grønnkål og chiafrø, mens de i den andre enden av skalaen spiser minst.

Påstand om sosiale ulikheter i kosthold.

Matvareindustrien har 'hacket biologien vår' ved å skape ultraprosessert mat med en 'hellig treenighet' av salt, sukker og fett, som skaper en selvforsterkende negativ effekt.

En sterk påstand om industriens påvirkning på kostholdet.

Nøtter, selv om de inneholder mye fett, er likevel koblet til ingen vektoppgang, og til og med en liten vektreduksjon eller stabil vekt, når man ser på folk som spiser dem.

Motvirker en vanlig misforståelse om nøtter og vekt.

Belgfrukt betegnes som en 'longevity food' fordi den er en fellesnevner i kostholdet til vitale 100-åringer i de fem 'blå sonene' i verden.

Kobler belgfrukt til lang levetid og god helse.

En ubalanse i tarmfloraen, eller mangel på gode bakterier, er en fellesnevner for en del autoimmune sykdommer.

Påstand om sammenheng mellom tarmhelse og autoimmune sykdommer.

En ubalanse i tarmfloraen øker risikoen for depresjon og angst.

Påstand om sammenheng mellom tarmhelse og mental helse.

Politikernes avgiftsreduksjon på alkoholfri drikke og godteri er et signal om at de ønsker at folkehelsen skal bli dårligere.

En kritisk og kontroversiell uttalelse om politiske prioriteringer.

Lignende

3/9/2024

Helsetipspodden

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Gjest: Hanne S. Finstad - biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken og forfatter av 12 bøker. Aktuell med boka Yngre. Hvordan kan vi leve lengre med god helse? Hanne er bestemoren på 60 år som nå har en biologisk alder på 49 år. Aldring handler ikke bare om antall år vi har levd, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessene, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Hanne har sett på denne forskningen og testet ut ulike tiltak i 1 år som bidro til at hun ble yngre. I denne episoden deler Hanne om hvordan du kan måle din biologiske alder og hvilke konkrete tiltak hun har gjort. Stikkord for episoden: antialdring, genetikk, epigenetisk klokke, kosttilskudd, biologisk alder, aldringshastighet, epigenetikk, metylering, blodsykker, telomerer, kromosomer, DNA, diabetes, epivity, fysisk aktivitet, tidsbegrenset spising, metformin, NMN, resveratol, metformin, alkoholreduksjon, plantemat, sukker, styrketrening, utholdenhetstrening, vitamin d, omega 3, mitokondrier, epigenetikk, polyfenoler, anti-aldringsbrytere, fitnessalder, pulsklokke, kosthold, trening, stress, forfatter, matematikk, forskerfabrikken mm. Hanne finner du her: www.instagram.com/5aryngre www.forskerfabrikken.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - Få 635kr avslag (kjøp ved fullpris) med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam - en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden når du lytter.

Se mer

10/4/2025

Helsetipspodden

114. Hvordan bremse aldringen og leve lengre med bedre helse. Gjest: Inge Linseth

Gjest: Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog ved House of Health i Oslo. Aktuell med boken Aldringsbrems.I denne episoden får du lære om hvordan vi kan påvirke vår biologiske alder, og hvilke grep vi selv kan ta for å bremse aldringsprosessen - for å leve friskere liv lengre.Dette snakker vi om:Forskjellen på kronologisk og biologisk alderHvorfor aldring er vår største risikofaktor for sykdomHvilke vaner og livsstilsvalg som fremskynder aldringHvordan vi kan aktivere kroppens egne mekanismer for reparasjon og foryngelseAutofagi, faste, kulde, varme og kostholdMåling av biologisk alderKonkrete tiltak du kan starte med i dag for å bevare helse, energi og livskvalitet lengreDu finner Inge her: ingelindseth.noInge Lindseth (@lindsethernaering)Aldringsbrems – Frisk forlagDu finner Annette her: NervusklinikkenInstagramVagusnerven – kroppens skjulte superkraft – Frisk forlag👉 Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Ved en medisinsk tilstand, ta kontakt med fastlege eller annet helsepersonell.Takk for at du lytter til Helsetipspodden 💚 Del gjerne episoden med noen som kan ha glede av den!Reklame:10% rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam med rabattkode 'helsetipspodden'10& rabatt i helsekostbutikken Superstate med rabattkode 'nervus'Vagus & Mindfulness Dagsretreat med Ragnhild Skari Iuell og Annette Løno i Oslo 25. oktober

Se mer

9/7/2021

Leger om livet

#33. Livet, hortulanen og digg mat! Med Hanne-Lene Dahlgren.

I ukens episode er jeg så heldig å ha Hanne-Lene Dahlgren som gjest! Hanne-lene er også kjent som forfatteren bak bøkene “En skikkelig digg kokebok 1+2”, kvinnen bak profilen @hannelenesvegetar, programlederen på matkanalen og stemmen bak podcasten “En skikkelig digg fremtid”. Denne kvinnen har mange baller i lufta og har i tillegg satt seg et mål- redusere Norges kjøttkonsum med 30% innen 2025. Vi har alle forskjellige matpreferanser, men det er ingen tvil i at ved å velge mer grønt i hverdagen vil dette ha utallige helsefremmende effekter på oss! Og det som er så bra er at det også vil være bra for planeten vår! Vinn vinn!Så i dag gir vi råd til hvordan man enkelt kan få i seg mer grønt i hverdagen, middager som Hanne-Lene elsker, om dyrevelferd, om matskam, hortulanen, og ja- om livet. :)Link som nevnt i podcasten:Dyrevern.noDyrevennlig appHa en fin uke! Alt godt, Annette Om du ønsker å gi tilbakemelding på podcasten, dele tips eller bare si hei, skriv til meg påInstagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. :) Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/3/2024

Wolfgang Wee Uncut

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

Wolfgang Wee Uncut #472: Hanns S. Finstad er forsker (dr.philos. i biokjemi), forfatter og selvstendig næringsdrivende. 0:00 Forskerfabrikken 5:30 Alder og død 12:00 Praktisk erfaring 13:25...

Se mer

1/31/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...

Se mer

2/8/2025

Helsetipspodden

91. Fem pilarer for et sterkt og balansert liv: Tilstedeværelse, nysgjerrighet, trening, planterbasert kost og rene velværeprodukter. Gjest: Linn Stokke

Gjest Linn Stokke Linn er psykoterapeut med fokus på traumer, sertifisert i mindfulness, meditasjon og yoga. Har levd plantebasert i 35 år og er forfatter av boken Mat for livet – helsen og jorden vår. Konseptansvarlig for Cultivate Food og arrangør av Green Revolution Weekend. Sammen med datteren Sine har hun grunnlagt Elm Organics Norway, som utvikler rene velværeprodukter. Velkommen til en inspirerende samtale der Linn deler sine 5 hovedpilarer for hvordan vi kan styrke livet vårt daglig: Praktisere tilstedeværelse. Først da kan vi være i autentisk kontakt og gjøre våre beste valg Nysgjerrig holdning til livet og livsfasene. Da åpner du for en mer meningsfull tilværelse og vekst Tren som det gjelder for livet- for nå gjør det det Spis mat som nærer kropp og sinn ordentlig - verner om dyr og natur Bruk trygge og rene velværeprodukter for deg selv og kloden vår Linn finner du her: ⁠Instagram/linn.stokke ⁠⁠Elm Organics⁠ Annette finner du her: ⁠Instagram.com/annette_loeno ⁠⁠Nervusklinikken⁠ * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på rødlysterapiapparatet ⁠FlexBeam ⁠fra det norske firmaet Recharge Health Rabattkode 'nervus' i helsekostbutikken ⁠Superstate ⁠15% rabatt med koden 'helsetipspodden15' hos⁠ Elm Organics⁠ Tusen takk for at DU lytter! Jeg bli veldig glad om du gir en god omtale av Helsetipspodden i din podcastapp og deler episoden. Episodens innhold: 00:30 Introduksjon og velkommen 08:06 Elm Organics - naturlige velværeprodukter 13:28 Kvinner, hormoner, benskjørhet, syntetisk og naturlig retinol 18:55 Pilar 1: Tilstedeværelse 21:04 Hvordan vi kan øve på å være tilstede her og nå 23:56 Vi lever i en tid der mye rundt oss vil stjele tilstedeværelsen vår 27:14 Å være i naturen 31:30 Scrolling er en form for dårlig beroligende selvmedisinering av indre stress 33:44 Pilar 2: Nysgjerrig holdning til livet og livsfasene 34:26 Bruke nysgjerrighet når man går igjennom sorg, helseplager og sykdom 35:56 Møte andre med nysgjerrighet gjør oss mildere mot omgivelsene 41:07 Annette om migrene - fordømming vs undring 43:49 Pilar 3: Tren som det gjelder livet 46:40 Å løfte vekter og bygge muskler er en viktig beskyttelse 47:39 Pulsklokke og ouraring gir inspirasjon til å ta gode valg 50:58 En ny forståelse: Nervesystemet, vagus, stress og lading 57:35 Pilar 4: Plantebasert kosthold 1:01:00 Ta blodprøver for å måle det man gjør 1:02:00 Zoe Health and nutrition - 30 plantebaserte produkter i uken 1:06:09 Var hos en anerkjent lege med blodprøver 1:08:47 Grønnsaker til måltid stabiliserer blodsukkeret 1:09.42 Å spise plantebasert er bra for hjertehelse og for hjertet overfor å spise dyr 1:13:23 Vi må ta ansvar og stille spørsmål rundt den maten vi får. Det trenges krefter til å gå inn og påtvinge bedre valg. 1:15:33 Pilar 5: Økologisk hudpleie 1:16:16 Ekte velvære er å bruke produkter som gir velvære uten å skade deg samtidig 1:16:41 Det vi tar på huden går inn i blodbanene, kan forstyrre hormonbalansen og påvirker organer 1:17:01 Velværeprodukter du bruker går ut i havet og kan skade livsgrunnlaget vårt 1:17:53 Evighetskjemikalier vs biologisk nedbrytbart 1:25:03 Å leve i kontakt og harmoni med det som er på innsiden og i våre omgivelser

10/25/2022

Leger om livet

#83. Hvordan få mer fokus og bedre hukommelse med lege og forsker Andreas Engvig.

Hva er det egentlig som gjør at vi husker enkelte hendelser og ikke andre? Kan vi trene opp hukommelsen vår? Og hvordan kan vi bli mer oppmerksom og få mer fokus? I dag byr vi på mentale øvelser og mange funfacts, og med meg har jeg nevrolog og hjerneforsker Andreas Engvig.Ha en fin og lærerik uke! Alt godt,Annette Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/10/2023

Helsetipspodden

16. SPIS GRØNNSAKER. Legene som forsket på seg selv for å gi innbyggerne bedre helseråd. Gjest: Anita Monsen Pedersen

Gjest: Kommuneoverlege Anita Monsen Pedersen I april kom jeg over en artikkel om legene i Kåfjord Kommune som forsket på seg selv for å kunne gi innbyggerne bedre helseråd. Dette var så interessant at jeg raskt kontaktet Anita, som hadde skrevet artikkelen, og inviterte henne som gjest i Helsetipspodden. Denne erfaringen, innsikten og kunnskapen syns jeg må ut til flere enn innbyggerne i Kåfjord. Legene brukte blodsukkermåler koblet opp til en app og målte stress med garminklokker. Og på bakgrunn av deres erfaringer endte de opp med å komme med ett konkret råd: SPIS MER GRØNNSAKER. Essensen i artikkelen var følgende: Spis betydelig mer grønnsaker, til alle måltider, og spis grønnsakene først i alle måltider. Dette gir økt metthetsfølelse – mer energi – mer stabilt blodsukker – bedre søvnkvalitet – du reduserer risiko for, og graden av livsstilssykdommer – det vil kunne redusere vekten din Og det beste – helt uten at du trenger å slutte å spise det du liker Jeg snakker med Anita om hva som fikk dette i gang, hvilke erfaringer de gjorde underveis, hvorfor de endte med dette ene konkrete rådet og hvilken respons de har fått fra innbyggerne. Håper episoden inspirerer deg til å spise mer grønnsaker. Hele artikkelen kan du lese her: Vi fastleger i Kåfjord har «forsket» på oss selv, for å kunne gi dere innbyggerne bedre helseråd! - Kåfjord kommune (kafjord.kommune.no) Annonsører: Oppnå resultatene du fortjener - Høykvalitets kosttilskudd - Superstate Helsekostbutikk på nett med kvalitetsprodukter. Du får 10% rabatt med koden NERVUS. PUST av Anlo (@pust_av_anlo) • Instagram-bilder og -videoer Smykkekolleksjon med ord og form som skal minne om å ta vare på deg selv. Du får 10% rabatt med koden HELSETIPSPODDEN Jeg har fått gleden av å tilby lytterne 30 dagers gratis lytting på lydbok-appen Storytel med denne koden: https://www.filify.co/SHxO (husk å avbestille innen 30 dager om du ikke ønsker å betale). Kan anbefale boken Pust av Audun Myskja som er en av mine favoritter. Jeg setter stor pris på om du vil gi en vurdering av Helsetipspodden på din podcastapp og deler når du lytter til episoden. Det vil bidra til at enda flere oppdager Helsetipspodden. Takk for at DU lytter! Beste ønsker fra Annette * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Ta kontakt med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell for medisinske spørsmål.

Se mer

Laddar