‹ Tilbage til podcasts ‹ Helsetipspodden

8/12/2023

22. ANGST. Hvordan oppstår angst, symptomer og hva du selv kan gjøre for å regulere og forebygge. Gjest: Liv Selland

Helsetipspodden snakker om angst med psykologspesialist Liv Selland. De dekker hva angst er, årsaker, symptomer, hjelp og selvhjelp. Selland understreker at angst er vanlig, og at det er mye som kan gjøres for å håndtere det, inkludert mindfulness, kosthold, og fokus på trygghet. Hun gir også råd for å roe nervesystemet og omgå unnvikelsesatferd.

00:01

Podcasten fokuserer på helhetlig helse med forskningsbasert kunnskap, og tar opp emner som angst med gjesteforelesere fra helsefeltet.

14:04

Hvis en har angst, kan hjernen hekte seg på ulike mulige farer og skape uro og katastrofetanker, føre til unngåelse.

17:53

Oppdag sammenhengen mellom barndomsopplevelser, stress og angst for å lære å roe kroppen og nervesystemet.

23:01

Fokus på å roe kroppen og nervesystemet, bruke pust, berøring og bevegelse for å føle seg trygg.

28:12

Trene oppmerksomheten gjennom gradvis eksponering, redusere nyheter, og praktisere mindfulness meditasjon for å håndtere angst og stress.

Transkript

Nævnt i episoden

Liv Selland

Gjest i podcasten, psykologspesialist med fokus på psykisk helse.

Helsetipspodden

Podcasten der episoden finner sted, vert er Nette Løno.

Psykologforeningen

Organisasjon som gir statistikk om angstlidelser i Norge.

Universitetet i Bergen

Hvor Liv Selland tok sin psykologiutdannelse.

Stavanger

Hvor Liv Selland bor.

Ingvar Wilhelmsen

Forfatter av bøker om helseangst.

Trangerom og åpne plasser

Bok av Torkel Berge Ålund om angst.

Helseangst

Type angst som er ofte knyttet til fysiske symptomer.

Sosial angst

Type angst som gjør at man føler seg ukomfortabel i sosiale situasjoner.

OCD

Tvangslidelse, en type angstlidelse.

PTSD

Posttraumatisk stresslidelse, en type angstlidelse.

Mindfulness

En type meditasjon som fokuserer på å være oppmerksom på nåtidens øyeblikk.

Vagusnerven

Nerven som er involvert i å regulere kroppens stressrespons.

Storytel

Sponsor av podcasten, tilbyr gratis lytting til lydbok-appen.

Superstate

Sponsor av podcasten, tilbyr 10% rabatt på nettsiden.

Monster energidrikk

Et eksempel på drikke som kan forverre angst hos ungdom.

Energibar

Et eksempel på mat som kan forverre angst hos ungdom.

Instagram

Sosial medieplattform hvor Liv Selland deler informasjon.

Elstipspodden

Podcast hvor intervjuet med Liv Selland ble gjort.

Psykologliv.no

Hjemmeside hvor man kan booke online terapi hos Liv Selland.

Ultraprosessert mat

Mat som er behandlet mye og inneholder mye sukker og fett, kan forverre angst.

Grønnsaker

Viktig del av et sunt kosthold for å forebygge og håndtere angst.

Proteiner

Viktig del av et sunt kosthold for å stabilisere blodsukkeret.

Koffein

Et stoff som kan forverre angst.

Fermentert mat

Mat som er gjæret, som yoghurt og surkål, kan være bra for tarmhelse og psykisk helse.

Planterik kost

Kosthold basert på planter, kan være bra for tarmhelse og psykisk helse.

Høy intensitetstrening

Trening som kan være for stimulerende for personer med angst.

Moderat fysisk aktivitet

Aktivitet som er bra for både fysisk og psykisk helse.

Deltagere

Host

Nette Løno

Guest

Liv Selland

Sponsorer

Storytel

Superstate

Lignende

Loader

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og med denne podcasten ønsker jeg å dele forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, som kan bidra til at du kan forbedre helse hele livet. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse, og får de til å dele sin kunnskap og beste helsetips med deg.

Det er ganske fantastisk at jeg har kommet til episode 22 av helstipspodden. For før jeg startet så tenkte jeg at jeg skulle være fornøyd om jeg klarte å lage 12 episoder første året. Men så kom jeg jo i gang da, og det var så gøy. Og så var jeg så heldig med at alle gjester jeg har spurt har sagt ja. Så takk av å være røyse og kloke gjester har episodene, etter min mening i hvert fall, vært veldig fine. Og det har vært så stas med mange fine tilbakemeldinger fra dere som lyttet.

For at enda flere kan oppdage helsetipspodden, så setter jeg stor pris på om du vil gi en anmeldelse av helsetipspodden inne på din podcast-app. Det er også gøy når du deler når du lytter. Og på denne måten kan kunnskapen nå ut til enda flere. I helsetipspodden ønsker jeg å snakke om alle temaer som kan påvirke vår fysiske og psykiske helse. Denne episodens tema er angst.

Inne på psykologforeningens sider står følgende. Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til en hver tid har en angstlidelse. I en undersøkelse fra Oslo var risikoen for å få en angstlidelse i løpet av livet 13 prosent for sosial angstlidelse, 11 prosent for spesifikk fobi,

6% for agorafobi og over 4% for henholdsvis panikklidelse og generalisert angstlidelse. Det innebærer at en betydelig del av befolkningen har problemer med angst. Jeg har også lest flere steder at angst rammer dobbelt så mange kvinner som menn. Dette er urovekkende tall, synes jeg, og det trenger vi å lære mer om.

Det er derfor en stor glede at psykolog Liv Selland vil være gjest i helsetidspodden. Hun bor i Stavanger med sine to barn, mann og hund. Hun er lidenskapelig opptatt av psykisk helse og mener klart at alle som ønsker det kan få det bedre om man er villige til å jobbe med seg selv. Liv ble ferdig utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen i 2010, har fem års videreutdanning i klinisk voksenpsykologi og ble psykologspesialist i 2017.

I hennes arbeid har hun jobbet med de aller fleste problemstillinger. I tillegg til individualterapi har hun drevet mye med undervisning, veiledning, gruppeterapi og kurs. Hun er også utdannet instruktør i mindfulness og medisinsk yoga. Liv tar imot klienter med alle typer problemstillinger.

Områder hun har særlig mye kompetanse i, stresslidelse og utbranthet, angstlidelser, depresjon, tvangslidelse, OCD, traumer, selvfølelse, søvnplager, rus, avhengige, relasjoner og utredninger av ADHD og autisme, spekter, forstyrrelser.

Jeg kunne i grunnen tenkt meg å snakke med Liv om alt dette, men har i første omgang valgt å snakke om angst. Hva er angst? Hvorfor oppstår angst? Hvilke symptomer gir det? Hva skjer i kroppen når det pågår? Hva hjelp kan vi få? Hva kan vi gjøre selv? Og kan vi forebygge det? Jeg har som vanlig mange spørsmål, så jeg håper dagens gjest kan gi oss svar på. Velkommen, Liv! Takk skal du ha!

Ja, det er veldig kjekt at du har lyst til å være gjest, og jeg var nesten litt sånn sjokkert når jeg begynte å søke litt mer kunnskap om angst, at det er så mange som er preget i løpet av livet. Og vi kan jo nå starte med, hva er angst?

Angst er følelsen av frykt uten at det er en reell grunn til det. De fleste kan kjenne igjen dette med angst, for de fleste har jo opplevd en eller annen gang i livet å være redde.

Sånn som du sa, så er det en av fire eller en av fem, du sjekket de tallene dine, som får en angstlidelse i løpet av livet. Ja.

Men det er jo mange flere enn det som opplever angst. En angstlidelse er jo når angsten blir så alvorlig at den hemmer din funksjon i hverdagen.

Så det skal jo ganske mye angst til og sterk opplevelse av angst før en får diagnose, som angstdelse er. Som 1 av 4 får diagnose, så det er veldig mange flere som opplever å kjenne på angst i forskjellige situasjoner. Så det er helt naturlig.

en del av det å være menneske og kjenne på angst og så spurte du litt om hva det er så det er jo denne følelsen av frykt men så er det også vi beskriver gjerne at angst består av tre deler da som skal til for at vi skal kunne kalle det angst og da er det særlig de to første delene det er

En alarmreaksjon i kroppen er at kroppen setter i gang en stressrespons, utkyller stresshormoner og aktiverer det sympatiske nervesystemet, eller det som gjør at vi blir aktivert.

Og dette kjenner vi jo. Det aller vanligste er at vi blir høyaktivert, og at pulsen går opp, og at vi føler vi får masse energi, svett i hjernene, sånn som vi tenker på hvis vi blir veldig giret. Men en annen type av denne alarmen er hvis vi går inn i oljefart,

under aktivering at vi kan bli mer fjerne pulsen går ned dette er en annen type stressrespons, ikke like vanlig men allikevel så er det mange som opplever det på den måten så en aktivering av stressresponsen eller en alarm det er den ene delen

Den andre delen, dette er det med tankene og grubbling, bekymring, frykt for at den ikke har kontroll, frykt for potensielle katastrofer, utfordringer.

Og dette med tanker, det er en del av angsten. Og så er det forskjell etter hva type angst den har, hva slags tanker som kommer. Ja.

For veldig mange er også handling et sånt komponent eller aspekt av angsten. At de har en form for unnvikelse eller noe de gjør som også er en del av angsten. Ofte kan man tenke på at folk får angstanfall, men kommer det alltid som anfall?

Nei, ikke i det hele tatt. Det kan komme veldig snikende, eller det kan komme plutselig, sånn som du sier, angstanfall. Det er jo gjerne det vi kaller for, hvis det er et sterkt angstanfall, det vi kaller for panikanfall. Men det kan også være at det ligger ulme i bakgrunnen, litt sånn diffust, så det trenger ikke å være et...

anfall, nei. Så det er jo forskjellige grader og forskjellige varianter. Og hvem er det som typisk da kanskje er litt mer utsatt for å få den andre, eller er det noen sånne typiske trigger? Ja, for å få angst, eller for å få sterk angst. Ja, vi har jo sett at det

At genene spiller en rolle. Noen er født med mer tendens til å utvikle angst enn andre. Oppveksten har mye å si. Hvis vi har følt oss mye utrygge når vi var små, følt vi ikke hadde kontroll, eller denne mangelen på trygghet også,

Det er sånn som kan sette seg og gjøre at vi har mer sjans for å utvikle angst senere. Også er det også hendelser i voksenlivet som kan spille inn, men så ser vi også at stress er jo en stor trigger for mange. Det med stress generelt i livet, på jobb, hjemme, hendelser som skjer i livet da.

Det kan være en sånn trigger som er med å forverre eller gjøre at den får angst for første gang da. Ja.

Og så tenker jeg at ut fra det du beskriver hva angst er, så er det jo nok følelser som mange kjenner seg igjen. Jeg tenkte selv litt når jeg satt og jobbet og forberedte meg i går, sånn har jeg hatt angst? Og så når jeg leste liste over, for jeg ville sagt umiddelbart nei, men så når jeg leste liste over symptomer, så sa jeg ja, jeg har jo kjent en grad av alle disse symptomene i ulike situasjoner gjennom livet.

Så hvor tid bør vi søke hjelp? Hva er innfor normalen? Hvor tid vil en tenke at det er en angstslidelse? Mhm.

En angstlidelse det blir det jo når vi føler at det begynner å hemme i livet. At jeg tenker mye på det og at det er gjerne visse ting jeg begynner å unngå. At det begynner å bli problematisk og slidsomt. Og hvis en tenker at dette skulle gjerne vært redusert eller gjort noe med da.

Så tenker jeg at det er en fin anledning å søke hjelp, for angst er det veldig mye en kan gjøre med. Det er en av de problemstillingene som jeg synes er veldig kjekt å jobbe med for. Som ofte så er det mange som blir bedre av behandling.

og det er derfor jeg hadde så lyst til å snakke om dette fordi at det er mye en kan gjøre selv og at det er hjelp å få sånn at man ikke nødvendigvis må gå gjennom hele livet med dette her nei, absolutt ikke så hvis denne så lytter på nå og kjenner seg igjen at det gjelder meg og jeg orker ikke å håndtere det alene lenger hvorfor har den startet med å søke hjelp henne da?

Jeg tenker at hvis en opplever at den har angst, så bør en først og fremst få sin time hos fastlegen og få tatt de blodprøvene som er.

som fastlegen anbefaler for det er jo en del gjerne mangler, som vitamin mineral mangler, eller sykdommer, stoffskifte, ubalanser og bivirkninger av medisiner som gjerne kan gi disse symptomene så for å bare utlukke det først så er det fint å gjøre det først

Videre kan en oppsøke en psykolog eller en terapeut som har erfaring med angstlidelser og får hjelp på den måten. Eller så finnes det mye selvhjelpslitteratur en kan lese.

og søker seg frem til på nett Hvis du skulle anbefalt deg en bok som folk kunne begynte å starte med har du noen favoritter eller noe som du pleier å anbefale dine klienter?

Ja, det er noen bøger, de begynner jo å bli litt gamle nå, men jeg synes da liker jeg vel de ganske fine. Det er jo, jeg liker disse her bøgene til Ingvar Wilhelmsen på helseangst. Og så er det også en bok som heter Trangerom og åpne plasser av Torkel Berge Ålund.

Nå har jeg glemt dessverre den andre. Jeg tror det er to forfattere. Disse her er ganske gamle bøger, men veldig nyttige allikevel. De kan også hjelpe til å

til å se angst litt utenifra og få tilbake litt sånn følelsen av kontroll av at dette faktisk kan gjøre noe med og bare få det der perspektivet utenifra perspektivet og ja få litt følelse av kontroll igjen og litt sånn oppskrift på hvordan man kan begynne litt da jeg tenker de er ikke helt sånn totalt fullstendige disse bøgene på det finnes mye mye og annet

Jeg tenker en kan jobbe på veldig mange måter, men det er et fint start i hvert fall. Så fint at du deler. Og så ofte så tenker du kanskje at han får angst av noe, at det er litt som du snakket om det med trange rom, eller at det er frykt for noe konkret. Hva er typisk det kan være da?

det er hvis en har angst så er det jo denne her alarmen som en får i kroppen og så begynner man som regel å gruble rundt den og da for å prøve å gjøre mening av denne alarmen og uroen så er det sånn at hjernen vår nesten kan leide litt etter noe og hekta det på og da kan det være hvis en for eksempel har tendenser til helseangst at

det blir den svimmelheden som kanskje kan det være en svulst, en hjernesvulst eller hvis det er sosial langst så kan det være at

at den hekter det på, men andre synes kanskje det er uinteressant, jeg har ikke noe spennende å komme med. Eller hvis det er OCD, så kan det, det er tvangslidelse, så kan det bli hekta på, er det helt trygt her hjemme, eller kan det være det blir brann, og så er det gjerne stikkontaktene som er faren, og blir liksom,

trigger han da når han går forbi en stikkontakt eller når han ser en føflekk som er farlig så det er veldig mye som kan bli trigger, det er egentlig bare fantasien som setter grenser og det er det jo også en del som har

for å slått at de med veldig god fantasi, de kan gjerne også være flinke på å ha angst for dette. De kommer liksom på alle slags mulige farer, potensielle farer, som

Så det er alt slags mulige varianter, men det er liksom samme mønster da. Det er denne larmen, og så er det tankene, katastrofetanker, frykt for noe, og så for mange så er det også en handlige tillegg at den unnviker eller at den gjør noe for å unngå.

Og så i ugangspunktet så har jo dette her systemet en funksjon for oss, for det skal jo varsle når vi er i reell fare. Og så også at hvis den har vært i en reell fare, så er det jo mye større risiko da senere å utvikle angst.

For hvis han har vært i en bilulykke, så kan han lagre hjernen det sitt minne, og så har han hjernen en bil som bråbremser, og så kobler nervesystemet hjernen seg sammen på fare og fare. Absolutt, det er helt sant. Og da kommer vi jo inn på dette med PTSD eller traume, og om man ikke har den diagnosen, så at det har skjedd skremmende opplevelser, som blir en trigger da. Ja.

og at kroppen har lært og hjernen har lært at det er en potensiell farlig situasjon. Og så er det litt interessant, synes jeg, at nå finnes det noen studier på at

Hvis du har opplevd trygghet de første 11 årene dine, så kan nervesystemet ha en konstruksjon som gjør at det er såpass robust at den tåler mer stress senere i livet. Men hvis den har opplevd utrygghet tidlig i livet, så kan den ha et mer sensitivt nervesystem som gjør at den varsler fare på hjemmet.

mindre ting da, for å si det på den måten. Ja, og det er jo, det har veldig stor sammenheng, og det er jo ikke alltid vi klarer å huske heller alt, men det er gjerne hendelser som har sett seg i oss fra man var små, så kanskje ikke utenifra så ut som noe traumatisk, men så sett seg, vi ble redde, vi ble utrygge, og

og det satser i kroppen og det kan gi angst når vi er voksne eller når vi blir eldre og jeg ser jo ofte at de som kommer med plager med angst mange har utrykkhet som de har opplevd fra tidlig eller fra barndommen så vi kan ofte se den sammenhengen og at vi gjerne kan finne

sammenheng mellom hva hendelser er det jeg blir utrygg i og så kan en finne det ligner jo på det som jeg opplevde når jeg var barn og så trygger det meg nå bare det å bli klar over disse tingene kan være et første skritt når en begynner å jobbe med angst for da kan en minne seg på i situasjonen at det

Jeg vet hvorfor jeg har angst, det er fordi jeg opplevde det da, men det betyr ikke at jeg er utrygg nå. At en kan si til seg selv «det var da, men nå er jeg trygg». At man skjønner mer hvorfor det kommer. Ja.

Ja, og så det der også at vi kan på et vis lære opp nervesystemet igjen til å virkelig påpeke at dette her er en trygg situasjon. Absolutt. Og så synes jeg også det som du sa med stress, at det også kan være en trigger, at vi får høy stressbelastning.

spesielt over tid, så gjør han at han også er mer utsatt for å få angst. Hva så gjør det? Vil du forklare litt om det? Når man har høy stressbelastning, så trigger man en del av nervesystemet som gir oss opp og gir oss energi for at vi skal ha energi til å stå i alt dette stresset.

Vi produserer mer stresshormoner som adrenalin og kortisol. Og denne stressresponsen er jo veldig like den stressresponsen som skjer i kroppen når en har angst. Så da er kroppen allerede i alarmberedskap. Kroppen er mer urolige. Sånn at det skrittet inn i angst er jo bare hvis en i tillegg får på noen tanker om katastrofe eller utfall.

på kontroll, usikkerheter og fremtiden, så har du angst. Så forholdene ligger veldig til rette i en stresset kropp for å bikke over i angst, hvis en har tendenser til det. Eller sårbarhet. Ja.

Og så har vi jo ikke et nervesystem som egentlig har en konstruksjon til at vi bare skal være i en sympatisk mobiliseringstillestand, men det er så viktig å regulere nervesystemet, så vi har roen imellom. Jeg er jo veldig opptatt av vagesnerven. Ja, ja, ja.

Og vagus er på mange måter kroppens stressbrems for det at den aktiverer det parasympatiske rosystemet. Så familie i sympatisk tilstand kan bidra til at den er mer utsatt for angst. Og så er det jo ikke alle som får det.

Og jeg har hatt en del til behandling som kommer for utbrenthet, og der er det ganske interessant for noen for angst, mens andre for ikke det. Og da snakker vi litt om det som du sier, at det er noe genetisk, og så er det noe fra barndommen, og så kanskje mengde stress. Stemmer det. Og behandlingen for angst, det handler jo også mye om å

å roe denne alarmen, og regulere, som du sier, jobben med vagusnerven, og roe nervesystemet rent fysisk. For det som vi gjør, det er at vi har denne alarmen i kroppen, og så med angst går vi raskt inn i grubbling og tenking. Og det som denne grubblingen gjør, det er at den gir oss

litt følelse av at man har kontroll sånn at den roer litt og hun har også sett at denne grubbling kan frigjøre litt sånn stoffer i hjernen som gjør at vi føler oss litt bra litt dopamin, litt sånn gode følelser akkurat i det vi begynner med det og hun føler ikke jeg gjør noe men når hun begynner å gruble når hun har angst så gjør det egentlig bare angsten verre

Fordi når vi er urolige, så kommer det nye katastrofer, og den grøbling blir som regel verre. Så må grave et hål. Jo mer en graver, jo mer en grubler, jo vanskeligere blir det å komme opp. Så en del av behandlingen når jeg jobber med angst, med folk som kommer med det, det er det å trekke oppmerksomheten ut av disse tankene og ned i kroppen.

og heller fokusere direkte på å roe kroppen og på å roe nervesystemet.

Og det kan den jo gjøre på mange forskjellige vis. Ja, nå er jeg nysgjerrig, så det er sant. Det handler jo om å prøve å få kroppen og få seg selv til å føle seg trygg. For når vi er i angst, så føler vi oss utrygge. Så kan det være nyttig å spørre seg selv «Er jeg trygg nå?»

Og si til seg selv at jeg er trygg. Hvis en finner ut at den er det som regel, så er vi jo det. Vi bor i et trygt land, vi har en trygg bolig, og som oftest så er vi trygge. Mange har jo god hjelp av å bruke pust. Lange, dype pust. Og de aktiverer jo vagisnerven, som du er interessert i. Berøring.

Og at den også trekker fokus inn mot kroppen og leier det etter alarmen sin. Hvor er det min alarm ligger? For noen ser det gjerne i magen, i halsen, i hodet. Prøver å finne den alarmen.

Studer den, se på den med nysgjerrighet. Og gjerne bruke berøring. Hvis den er i brystet, så kan du holde deg over der. Mens du puster dypt, si til deg selv at du er trygg. Gjerne bevege litt på deg. Når en er i alarmberedskap, så kan det være mye energi som sitter i kroppen. Når vi sitter stiv av skrekk, så blir den frøset fast.

Så det å gjerne strekke litt på seg, bøye litt, tøye litt, gynger litt, eller riste litt for å prøve å frigjøre litt av den energien. Fokusere på hva signaler i mine omgivelser gir meg trygghet. Det kan være for noen å tenne sterinlys, sofa-krogen, et musikkstykke, en lukt for eksempel.

Eller å holde rundt partneren sin, eller klappe på et sjeledyr. Det kan jo være forskjellige ting for forskjellige folk, men det å få han til å føle seg trygg. Mens er det også en annen del av angst som er viktig å få med, det er at en del begynner kanskje å unnvike ting.

Så det med å gjøre seg selv trygg, det betyr ikke at vi skal unnvike allikevel det som vi begynner å frykte. Hvis en for eksempel har en angst at en frykter å gå på butikken, så skal en ikke unngå å gå på butikken fordi en blir utrygg av det. Men

Man kan trene å gå på butikken, roe godt ned innimellom, for det er ganske krevende å trene. Men når man er på butikken, kan man også prøve å fokusere på hvor i kroppen angsten er. Kan man puste? Kan man prøve å gjøre seg selv trygg? For man må lære hjernen sin at denne situasjonen er trygg, butikken er trygg.

og da kan jeg bruke litt av de der pust og bevegelse litt forsiktig bevegelse som jeg skal ikke begynne å unnvike men liksom lære kroppen og hjernen at disse situasjonene som jeg har fryktet de er trygge og roer kroppen

For mange blir det den største jobben å parkere grible tankene, og vende oppmerksomheten inn i kroppen, eller øve på noe i øyeblikket. Det er også en øvelse som en kan gjøre, at en fokuserer på hva en ser, hører, snakker med, og prøver å parkere disse tankene, som for mange går på repeat når en har angst. Ja, og så vet jeg jo...

Vi har snakket med mange nett sånn at etter korona og nedsending og isolasjon og overskrifter med mye skremsel så er det ganske mange som kanskje i ugangspunktet

har følt seg veldig trygge, som har aktivert mer uro. Bare det med at nå skal man gå på, ikke bruke munnbinden, skal jeg ikke måtte holde avstand, at det opplevdes veldig utrygt. Og da er det jo, som du sier, fint det der med at den skal fortelle hjernen sin igjen at dette er trygt nå. Ja, det er absolutt, det er helt sant.

Vi har jo blitt lært opp i flere år at mange ting var farlige, og så plutselig så skulle vi begynne med det igjen over natta. Så det er jo ikke rart at mange reagerer på det, holdt avstand for herre livet, og så er det helt greit igjen. Så da er det å gi seg selv tid, for det går ikke så raskt, og vi er vanedyr, og når vi har gått i dette i flere år, så

så er det å ta tid til å hjelpe at det skal bli en ny vane. Oppsøk av disse situasjonene gradvis, og minne seg selv på at den er trygg, og prøv å roe seg mer fysisk. Hvis du merker at du nå begynner å tenke mye på bakterier, eller er det farlig, kan jeg bli smittet, og

Sånn, trekke oppmerksomheten mot pusten, eller mot øyeblikket, her og nå. Prøve å roe seg selv. Den måten. Og så er det fint at du sier at han skal ikke slutte med det, men han skal øve seg på å møte det på en annen måte, men

Men så er det noen ting jeg tenker kan være lurt å redusere, og det er jo blant annet det med å gjerne se på nyhetene. Nyhetene har jo endret seg i ganske stor grad i løpet av de siste fem årene, tar jeg å påstå. Tidligere var det mer nøytrale overskrifter, der vi nå får store overskrifter med katastrofetekster og gjerne film av ...

videoer av feile ting og at det der å redusere det som også kan aktivere den uroen og stressen stresset synes jeg kan være viktig ja, og jeg tror vi blir mer påvirket enn vi aner av disse bildene og filmene og nyheter og ja

og det er jo mange av disse avisene, sånn at de lever jo for at du skal klikke på den artikkelen, så da skriver de det på en skremmende måte for å få deg til å klikke. Så det er jo et valg det går an å gjøre, å begrense nyheter, eller å velge litt med omhug hva type nyheter er det jeg leser, hva for noen nettaviser går jeg inn på. Så jeg har jo i mange år ikke gått

gått inn på disse her nyhederne og sett nyheder og så har jeg en mann som er veldig opptatt av nyheder, så jeg sier hvis det er noe viktig som skjer i verden, så får du fortelle meg det har jeg også sagt igjen og jeg vet mange som går til behandling hos meg også, som sier, å takk for at

at du har sagt at det kan se mindre nyheter mange tenker ikke at det er et alternativ engang og det å unngå å få det der fryktsenteret litt sånn aktivert mange ganger gjennom dagen kan være stor nytte altså

Ja, det er det helt garantert. Og det er så mye sånne små stressord som påvirker. Når vi ser et bilde av krig på nyhetene, så kan det påvirke. Og så kan det ligge litt der i bakgrunnen. Og så er det gjerne noe annet. Så kan det bli...

det er litt sånn ubevisst, men så går vi i lav stress hele veien. Og det er jo noe som kan gi angst hvis det hober seg opp, og vi går sånn over tid uten å få liksom å roe ned. Ja, og kanskje det sammen med gjerne litt for lite søvn, og noen krevende relasjoner, gjerne en konflikt på jobb, så har du nesten en sånn

en suppe av ting som gjør at vi kan få mer av den uroen og igjen få angst og det jeg synes også er fint å se at du har fokus på det med mindfulness og hva tenker du er viktig for å kunne styrke nervesystemet så gjør at det blir mer robust å tåle en del av de belastningene vi har i livet

Innenfor angst er det jo

Den store utfordringen for mange er jo dette med tankene. At tankene lever sitt eget liv, og det er vanskelig å begrense grublingen og disse tankene som aktiverer. For det er skremmende tanker og bilder, de aktiverer kroppen, og hvis vi går og grubler hele dagen, så får vi en ganske stresset kropp til slutt.

Så jeg synes at mindfulness er et kjempegodt verktøy, og opp mot angst så hjelper det å få mer kontroll på disse tankene. Ja.

Så hvis en praktiserer mindfulness eller mindfulness meditasjoner Vil du forklare hva mindfulness er? Ja, det kan jeg godt gjøre. Mindfulness det er en type meditasjon som ble

ble egentlig startet på rundt 1970 i USA. Da ble den tatt inn i helsevesenet. Der før det var meditasjon noe som kom fra religioner i Østen, men så ble det tatt inn der og utviklet innenfor helsevesenet, og nå forsker mye på det. Det handler om å meditere, men meditere

på en måte som er litt anderledes enn det en gjerne tenker

fra tidligere hvor en bare har kun har gjerne hatt fokus på et ord eller et mantra eller pusten men at mindfulness handler om at en kan ha fokus på veldig mye forskjellig da men at det er å trene oppmerksomheten sin og trene fokus gjennom å holde oppmerksomheten et sted eller å styre oppmerksomheten

Så det er også veldig viktig innen mindfulness meditasjon å ha en vennlig holdning, at du skal ha en vennlig og nysgjerrig holdning til deg selv og tankene dine.

Så en veldig vanlig mindfulness-meditasjon, det er det å fokusere på forskjellige steder på kroppen, for eksempel. Og da kan en sette på forskjellige lydspor med noen som guider deg gjennom hvor du skal fokusere. Først på beina dine, så på knene, så på lår, mage, ærmer. Og på den måten så trener du opp

oppmerksomhetsmuskelen din evnen til å styre ditt eget fokus og evnen til å se hva du tenker

Sånn at du lettere, hvis du trener deg litt på meditasjon, og gjerne da mindfulness-meditasjon, så vil du kunne klare å legge merke til raskere når tankene dine er inne i grupling. At «Oi, nei, nå tenkte jeg igjen på det som jeg er redd for, eller det som jeg er bekymret for».

Da kan en spørre seg selv, ønsker jeg å tenke på dette nå, er det nyttig? Hvis det er angst, er det som regel ikke nyttig? Og at den da klarer å trekke oppmerksomheten tilbake til det som den holder på med, eller

Den som en snakker med, eller den som en ønsker å ha oppmerksomheten. Så det handler egentlig ikke om å avlede, men om å flytte oppmerksomheten? Ja, og da tenker vi ikke at vi skal undertrykke de tankene, men mer legge dem i bakgrunnen av oppmerksomheten. Jeg pleier ofte å bruke et bilde av at du har en bekjent på besøk som du ikke liker så godt.

Han sitter der i sofaen på siden av deg, men du er ikke interessert i å snakke med ham. Du ser ham i sidesynet, men du gidder ikke å starte noen samtale. At du parkerer de grøbletankene og bekymringstankene dine der, i bakgrunnen eller i sidesynet av oppmerksomheten, og så kan du fokusere over på

Hvis du er på tyr, så kan du fokusere på hva du hører, hva du ser, hva du lukter. Eller hvis du er i arbeidet ditt, så kan du fokusere på arbeidet ditt. Eller hvis du er med hunden din, så kan du fokusere på hvordan hunden din sin pels kjennes ut. At du trekker oppmerksomheten til.

til øyeblikket og gjennom disse mindfulness øvelsene hvis du gjør det jævnlig så vil du få en større oppmerksomhetsmuskel og evne til å gjøre det der i hverdagen og det handler mye om disiplin også det å jobbe med disse tankene og jobbe med angst og hente seg inn igjen og igjen og igjen

mange blir frustrerte for det i begynnelsen så må de gjøre det så mye ja, men jeg er jo rett tilbake igjen der men det er sånn det er for de fleste i begynnelsen det er ikke som når du begynner på treningsstudio og skal trene en muskel så tar det litt tid før du ser at den begynner å vokse og den gjør det til slutt plutselig så oi, nå var han litt større liksom ja, og det er den der aktiveringen igjen og så handler det nesten litt om at du skal omprogrammere

hjernen til å fungere på en annen måte det er jo det det handler om du skal lage nye nervebaner og nye vaner og det krever jo repetisjon og tid

Ja, og hva er det de sier? At vi på en måte gjerne skal begynne å tro på at det kommer en endring som er minst repetert 90 ganger, viser noen studier. Og jeg tenker at hvis vi har gjort noe i 40 år, så må det gjerne hentes inn. Det skjer ikke automatisk. Nei, helt sant. Men det å ha noen konkrete verktøy å bruke når det begynner, det er så fint.

Ja, absolutt. Dette med mindfulness, det er lurt å gjøre når det er litt rolig på sjøen. Når en ikke er i alarmberedskap, så kan en begynne å trene på det. Og da kan en ha nytte av det etter hvert når en er i høy angst. Men det er ikke så godt å begynne som nybegynner å trene på mindfulness når en er i veldig høy angst. Det er ikke som hvis du skal lære å seile, så begynner du ikke å

øve deg når det er storm på sjøen. Du må gjøre det en dag hvor det er rolig. Ja, så når man har fått trent seg i ro, så er det lettere å få tak på og få til når det stormer. Absolutt, ja. Og så kan jeg begynne med korte øvelser i begynnelsen, at den tar kanskje fem minutter eller ti minutter. Ja, noen ganger i uka. Og så vet jeg at for noen så er frukten for å

Muster kontrollen over frykten er det jo en del som har. Hvis jeg må trene meg på dette, så muster jeg kontrollen på den retselen en føler en trenger for å ha kontroll på situasjonen. Det er helt sant. For noen er det litt vanskelig å gi slipp. Da er det jo veldig nyttig å

og undersøke og bli kjent med seg selv, hvorfor er det sånn at jeg ikke kan sleppe dette? Man har gjerne en historie hvor en måtte være på vakt. En måtte gjerne lytte etter hva er humøret til foreldrene mine i dag. Når en er voksen kan det føles skummelt at en må sleppe de strategiene som gjør

egentlig funker da, og det er derfor man har fått de

Men å undersøke litt, og det går jo an å enten snakke med noen eller om en skriver. Det er også veldig fint å bruke penne og papir, skrive ned hva en tenker og føler, og hvorfor det er vanskelig å gi slipp på disse strategiene som man har hatt, og gjerne fordeler med å begynne å gi slipp på de. Og så fint at du konterer penne og papir for glesende, det at det ikke hadde samme funksjon hvis man skriver det på en data.

Nei, sant. Det kan jeg tenke meg. Ja, at det å skrive for hånd har en større, eller kanskje ikke har god nok effekt at vi bare må testere, som også er ganske interessant.

Ja, sant. Det var jo spennende kunnskap egentlig. Jeg har bare ikke tenkt at det er noen alternativ med data. Når man skriver et dagbok, det er jo veldig få som bruker data. Jeg vet du hva, det er kanskje mange som har bunnt, altså det er en del som, og jeg tror de som er yngre enn meg igjen, er jo så vant til å skrive alt på data at de kanskje ikke tenker at de skal skrive for hånd en gang. Nei, det kan godt være. Ja.

Hva tenker du i forhold til kosthold da? Har du noe

kunnskap om det opp mot angst? Ja, jeg tenker at kosthold og livsstil generelt er veldig viktig. Vi vet jo at ultraprosessert mat og mye sukker og koffein det kan jo forverre hvis en har angst fra før. Og at det å fokusere på syndtarmhelse

med mye grønt grønnsaker og gjerne proteiner for å stabilisere blodsukkeret hvis man har et veldig svingende blodsukker så vil det også virke inn på angst og både høyt og lavt blodsukker kan jo gi angstlignende symptomer så det å fokusere på et sunt kosthold men

at den ikke skal bli fanatisk da for det kan jo også gi stress og angst så alt med måte selvfølgelig skal du kunne gå ned og unna seg en sjokolade eller et kagestykke eller chips på lørdagen men at den har fokus på å ha et litt sånn sunt grunnlag da

Ja, og da pleier jeg ofte å si at når du skal spise den sjokoladen, nyt den. Ikke spis den med dårlig samvittighet eller uro. Da er det viktig at når vi tar det valget, vi trenger ikke spise hver dag, men hvis den lørdagen kommer og vi vil ha, så nyt det. For da kan det få noen velvorene med det. Absolutt, ja. Og når du sa det så kom jeg også på

Et annet aspekt som er viktig når man jobber med alle disse tingene, og det er det å trene på å være vennlig mot seg selv.

og gi seg selv omsorg for det er alt for mange som er strenge med seg selv men at det også kan være en nøkkel her når man skal roe denne alarmen i kroppen prøv å gjøre det med vennlighet og omsorg og tenk gjerne at den alarmen du skal roe den på samme måte som du ville gjort med et lite barn som du er veldig glad i for det er gjerne det er gjerne barn i deg

som enda er der og er urolige så det å ha kjærlighet og omsorg mot seg selv trene på det det er også veldig viktig

Ja, og for alle selvfølgelig, men også hvis man ikke har fått så mye av det gjennom oppveksten, så er det jo for noen å lære det litt nytt. Og der synes jeg det er så fint du nevner det med barnet, og du nevnte i stedet det med vogging også. For det er det umiddelbare vi gjør med små barn, og de urolige er jo å vugge og gyngge. Og at den effekten har vi med oss gjennom hele livet, så glemmer vi det litt ut når vi blir eldre.

Men det går fint å vugge for å ...

og nedregulere den uroen som kan eskalere da. Absolutt. Og også det å holde rundt seg selv, at den hjernen kan ta armene i kryss, og så holde rundt over armene sine, og kanskje klemme litt, og også vugge litt. Det er jo ikke sånn at det kan være beroligende, slik at det ligger i hjernene våre fra vi var bittesmå. Det kan være en beroligende utfordring,

men her må den jo teste og prøve seg litt fram, for det er jo ikke for alle. Nei, og hvis den har vært i en situasjon hvor den har vært utrygg når den har blitt vugget, så kan jo det, så det er fint at du poengterer det med at det er individuelt på hva som roer den enkelte. Og det å gjerne tenke på, hvor tid pleier jeg å føle meg rolig, hvor tid har jeg det bra, hva gjør jeg da?

For å gjerne gjøre mer av det. Helt sant. Og jeg synes det er så viktig det der at vi må huske på at vi skal gjøre ting som gjør oss godt. Ja, det er fort gjort å glemme. Når det er mye som står på og man har mye på timplanen og masse som skjer hele veien. Det minner seg selv på. Det er kjempeviktig. Ja.

Ja, og så litt tilbake til kosthold, for der leste jeg at det å spise mat som gir næring til termbakteriene, der det finnes noen studier nå som viser til å spise fermentert mat og planterik kost, er med å styrke den psykiske helsa også.

Ja, ja, absolutt. Det er jo masse studier som har funnet sammenheng mellom termhelse, disse bakteriene, de gode bakteriene i termen, og mental helse. Så det er mye sammenhenger her, og

Man ser også ofte at de som har mye problemer med magen, har ofte også forskjellige psykiske utfordringer. Så det er veldig tett linket sammen. Det er så bra vi vet om noe, og det er så viktig. Da ble jeg litt sånn urolig, for jeg bor rett i nærheten av ungdomsskole, og da ser jeg ungdommene starte dagen med en monster energidrikk og en energibar.

og at det kan skape uro for dem det kjenner jeg det må en endring til det er ikke bra for de som vokser opp i dag nei, sant men det eneste vi kan gjøre det er jo å prøve å gi våre egne unger gode vaner og være gode forbilder

gi gode råd, og så mister vi jo litt kontrollen etter hvert. Ja, en stund i hvert fall. Håper at de finner frem til det igjen selv. Så hvis for eksempel da jeg skal holde et foredrag, og jeg skjønner på uro og pulsen går opp, og jeg svetter og begynner med litt sånn katastrofe og tenker, åh, dette kommer aldri til å gå nå i kveld, men hva gjør jeg da frem mot det?

Da tenker jeg at du kan begynne med å rette oppmerksomheten inn mot kroppen din, og så prøver du å finne alarmen. Hvor i kroppen er det det ligger? Hvis det kjennes greit ut, så kan du også legge hånden der. Og så kan du prøve å puste, lange dype pust, og da prøver jeg i hvert fall å få utpust til å være ganske langt.

Ikke puste for fort, for da kan det ha motsatt virkning, men lang, dype pust. Beveg deg litt hvis du

Hvis du føler for det, minne deg selv på at du er trygg, og se om du klarer å akseptere. La den uroen få lov å være der. Hvis du begynner å kjempe imot og tenker at du aldri burde vært rolig, hvorfor er jeg så stresset? Det er bare meg. Jeg er jo helt ubrukelig å stresse så mye for dette lille greiene her. Da blir det verre.

Så prøv å fange opp hvis du har sånne tanker. Parker de på siden der i sofaen, ikke gi de noen oppmerksomhet. Trekk fokus inn mot kroppen igjen.

gjerne bevege deg litt hvis du har en plass du kan være litt alene gå litt rundt, strekk litt på kroppen og så la den uroen få lov å være der sannsynligvis klarer du det foredraget veldig fint selv om den får lov å ligge der også er det sånn paradoksalt når vi lar den få lov å være så blir den mindre ja

og så det som jeg brukte sist når jeg hadde et foredrag så var det sånn åh nå skjedde jeg på uro og det begynner å bli litt for mye så omformer det litt at jeg selvfølgelig er litt urolig jeg har jo lyst til å gjøre dette bra jeg har lyst til å få det til derfor har jeg den uroen sånn at det går an til å endre tanken på det også at det ikke går i en retning der det på en måte blir katastrofe men at

at den følelsen her og at man skal mobilisere krefter i en sånn konkret situasjon at det er nyttig og viktig for den man skal på stedet Ja, det kan være kjempenyttig å reformulere litt sånn de tankene man har rundt denne alarmen for det som Nenna sier, at denne her alarmen som kommer når man er stresset den er veldig lik den alarmen som kommer når man er veldig oppspilt og giret på noe

det er også en teknikk som man kan ha nytte av det som du sier, si til seg selv at jeg gleder meg til dette, jeg bare girer jeg bare

lyst til å gjøre dette og det er veldig bra at du sa det for det vet jeg mange når han blir oppspilt så kommer angsten men jeg var jo egentlig glad hvorfor kommer angsten nå så det at du sier at det er litt av de samme følelsene det var fint at du sa det ja sant, og det er jo kanskje litt av det samme som skjer når

når noen trener og så kjenner de at de blir aktivert i kroppen og så kommer angsten for dette det er jo den samme aktiveringen det er forskjellige merkelapper man setter på det ja og hvordan jobber du med dette her da?

Ja, når jeg jobber med mine klienter. Ja, jeg vet at du har litt kurs også. Hvis noen tenker at det høres fint ut, at de har lyst til å snakke med Liv og få hjelp, går det an å ta kontakt med deg? Ja, absolutt. Det er de velkommen til å gjøre. Jeg driver med online-terapi. Da kan de gå inn på hjemmesiden min, psykologliv.no, og bokke time der. Ja.

Og da er det litt forskjellig ut fra akkurat hvordan angsten ser ut hos den enkelte, men å sy sammen en kombinasjon av dette med å jobbe med larmen i kroppen, jobbe med tankene og jobbe med handlingene for mange nok. Skabe mer trygghet og ro i kroppen, og

For en del blir det også aktuelt å se på hva som er grunnen til dette. Må vi gjøre noen justeringer i livet? Er det noe som områderen gjerne må redusere litt ned på, eller andre ting vi må gjøre litt mer av?

for at det ikke er så mye som skal drive frem den angsten. Se litt på årsagene. Både jobbe med symptomene, og med hva som ligger bak, hva det går an å finne. Jobber du mest en-til-en, eller jobber du i grupper også?

Nå jobber jeg bare en til en med angst. Men for stress, utbrenthet og søvn, så har jeg nettkurs som det går an å ta. De ligger også på hjemmesiden min. Ja, da anbefaler jeg å gå inn der også. Og så er det en ting jeg kom på nå, det med fysisk aktivitet. Vi snakket om det med trening, men vi vet jo at det er å bevege seg mer styrkende psykisk helse også. Og det finnes tall på at

det er veldig mange nordmenn i dag som beveger seg mye mindre enn egentlig anbefalt så der er det jo også en ting som jeg tenker er viktig å få med seg at det er der å være i aktivitet

hjemmelikt i andre løpet utover dagen, har også nytte for det psykiske. Det er kjempeviktig. Men her er det begge ytterpunktene som kan virke negativt inn på angst, både hvis en har et veldig stresset nervesystem fra før av, og

og i tillegg drive med sånn høy intensitetstrening mye av det så kan det bli for mye sånn at det kan være med å gi angst faktisk

Hvis hun er stresset fra før, men også for lite. Så det er jo denne her å finne moderat fysisk aktivitet etter det. Og det virker jo også veldig positivt inn på søvn. En får mer dyp søvn, og det virker igjen inn på angst. Sånn at alt henger jo sammen.

Så ja, fysisk aktivitet er jo veldig viktig, og for å skifte, for å flytte oppmerksomheten og få et nytt perspektiv, hvis en er engstelig og urolig gjerne inne, det å komme seg ut og få oppleve det å være ute gjerne i naturen, kan være veldig nyttig. Ja, dette har vært veldig fint å snakke om, og jeg...

ganske sikker på at den der vil jeg forstjenne seg igjen i den der ulike graden av de samme symptomene og selv om man kanskje ikke nødvendigvis har angst, så tenker jeg at alle de rådene du deler nå er til nytte uansett for veldig mange både

nettopp på grunn av det med stress og jeg vet at du jobber mye med stress og utbrenthet også så jeg kan ikke tåle at du vil komme tilbake igjen og prate om det ja, det vil jeg gjerne og så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips du ønsker å dele

Ja, det er jo vanskelig å begrense seg her da. Men jeg har tre helsetips knyttet litt opp mot angst da, dette som jeg har snakket om. Så bra. Jobbe med å begrense grøbling ved å ta oppmerksomheten ut av hodet og ned i kroppen. Det er nummer en.

Nummer to er å være nysgjerrig på om det er noe som kan ligge bak og drive eller forverre angsten din. Nummer tre er å ha fokus på å ha en generelt sunn livsstil.

Det var liksom bare så jeg på presset mange tips inn i en, som bevegelsekoster. Ja, så bra. Og så ser jeg jo at nå har jeg hatt en del episoder på i helsetipsbåten, og dette er jo tips som går igjen når det gjelder nettopp

nesten alle ulike vinklinger og det er derfor det repeteres også for det er så viktig når det gjelder alle aspekter av helse både den fysiske og den psykiske og det kan nesten ikke få bli repetert nok nei men så bra da så veldig fint at du knutter det opp mot angst også ja

Hvis noen nå ønsker å lære mer om dette her, så er du også på Instagram, der du deler veldig mye fint. Når jeg delte at du skulle være gjest i Elstipspodden, så var det ganske mange meldinger i inboxen.

der mange skrev at hun er så god, og jeg har lært så mye av henne, og veldig mye skryt. Så det anbefaler jeg å gå inn og følge. Ja, akkurat det. Og så takker jeg for at du var gjest, og så takker jeg deg som lyttet.

Og gjerne gå inn og anmeld helsetipspodden og del når du lytter. Det setter jeg stor pris på. Og så kan jeg røpe at jeg har veldig mange gode temaer og gjester fremover ute ved høsten. Så gjerne abonner på helsetipspodden slik at du får med deg det. Så ønsker jeg deg en fine dag. Ha det bra!

Hei igjen, jeg ville bare informere til deg som lytter at du har mulighet til å få 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel og 10% avslag på superstate.no. Mer informasjon og link til det finner du i episodetekst.