Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag har jeg en veldig spennende gjest sammen med meg, han heter Bjarte Stubhaug, han er lege og psykiater, spesialist i stressmedisin og arbeider daglig med pasienter med stressmedisinske plager.
Han har medisinsk doktorgrad om utmattelse, ME og stress, og er første emmanuensis og forsker ved universitetet i Bergen. Han underviser lege og lekfolk om disse temaene, og han er klinikksjef for klinikk førstesmedisin i Haugesund. Og ikke bare det, han er forfatter bak boka «Når livet røyner på» om livskriser og mestring, samt er grunneren bak Mestre-appen sammen med sin kollega Hanne Svartsæ.
Den appen har jeg brukt nå og anbefalt min onkel, for den er kjempebra. Det får vi snakke mer om. Men hjertelig velkommen, Bjarte. Takk for det. Du har kommet helt ut hit til Fornebu. Ja.
Det gikk jo veldig fint. Det gikk fint. Jeg fant spydmannen, så var jeg i Bergen nå. Så visste du at du var i nærheten. Ja, det var veldig hyggelig at du hadde tid til å komme til meg. Som jeg sa til deg før vi begynte å spille inn, du har jo drevet med utrolig mye spennende i dine år. Hvor lenge er det du har jobbet som lege? 40 år. 40 år, ja. Og du har ikke tenkt å pensjonere deg med det samme? Nei, ikke med det samme. Jeg...
Jeg har tenkt å trappe litt ned, men det er nok i denne fasen der vi har landkjenning og skal begynne å dreve seilen og ta ned seilen og begynne å klare å få tøyet på et eller annet tidspunkt til fremme. Så jeg ser jo en slags avslutning, i alle fall på den veldig aktive daglige kliniske arbeidet. Så er det en del ting som er greit å holde på med, undervisning og veiledning og en del sånne ting som er morsomt, og det er
kan jeg holde på med, så har jeg tenkt å skrive litt bedre og så forskjellige sånne ting som ikke kanskje tar så mye av det daglige. Litt mer romfrihet i det daglige da. Du behandler pasienter med stressmedisinske plager. Hva betyr det? Det betyr at det er en gruppe der som
Kanskje lettere å si at det er hverken fysisk eller psykisk syke. Altså det er ingen medisinsk alvorlig sykdom eller psykiatrisk sykdom. Det er et grenseland der de likevel har masse fysiske plager. Noen vil jo kalle det innenfor en gruppe, det er blitt en kategori der, medisinsk uforklarlige plager, medikamentelige aneksperienssymptom. Og jeg tror ikke det er så veldig uforklarende.
uforklarlige egentlig. Jeg tror de er forklarlige. Og de er veldig reelle. Og folk har helseplager. Opplagt helseplager. Og de har mye, ikke bare plager, men også funksjonssvikt. Altså de er syke, meldt og uforklartøyde. Uten at de er medisinsk syke i den forstand. Men de er heller ikke syke-syke. Så det er ikke sikkert at de har
Det er nærværet og angst og depresjon som skaper sykdommen. Det er en slags dysregulering i det stresssystemet, både i autonomisystemet, immunsystemet og hormonsystemet, som skaper disse plagene. Veldig ofte er det kanskje en primær sykdom.
som for eksempel mageplager, mobiskronisk øskolitt eller IBS. Og så gir stress det så veldig mye verre. Noen ganger har stress forårsaket sykdommen, andre ganger har stress nok forvernet sykdommen. Og stressmestring og det å blinde stress vil kunne dempe sykdommen og av og til gjøre folk friske fra det de er plaget av.
Det er jo ingen definisjon for hva stressmedisin er, men det er jo litt innenfor det som jeg sier, at det er en eller annen form for psykologisk spenning eller ubalanse som da skaper en fysiologisk ubalanse. Jeg pleier gjerne å si at følelser er fysiske. Det betyr jo at alle følelser, alle negative følelser, blir på en eller annen måte omgjort til fysiske, fysiologiske reaksjoner.
Du kan nesten ikke unngå det at emosjonene
setter seg i emosjonssystemet, de limbiske systemene igjen, i det autonome nervesystemet, i immunsystemet, hormonsystemet. Og da skaper det veldig ofte så mye plager at det blir sjukdom av det, altså opplevd sjukdom, subjektiv helseplager, overalt til intense plager. Så det er virkelig medisinsk sjukdom, men det er ikke en medisinsk organisk sjukdom, men det er vanskelig å plassere det som en sånn
sykdomskategorier, og faller det utenfor neurologi og indermedisin og kardiologi ofte. Så det er ikke noe tilbud innenfor de vanlige spesialitetene heller, for det er ikke noe å behandle. Men innenfor, hvis du definerer det som stressmedisin, så er det faktisk utrolig mye du kan gjøre med det. Å, dette er kjempespennende, og det er jo som du sier, denne pasientgruppen har reelle plager, og det du sier dysregulering av nervisystem og hormonsystem, dette er
noe av det mest spennende jeg kan snakke om, fordi det har kommet veldig mye ny forskning i de siste bare ti årene om hvordan nervesystemet spiller inn på sykdom, og hvordan nervesystemet og de hormonene som er under stress påvirker hormonsystemet, og
Alt henger jo sammen her. Og jeg synes det er veldig godt at du sier det sånn som det er. For kanskje ikke man har fått en sykdom som Crohn's, eller fått en sykdom som depresjon, men
Det er utrolig mange mennesker som går rundt med veldig store plager, og til slutt så blir det jo sykdommer, hvis man går med så store plager. Da blir det andre typer sykdommer, det har jeg i hvert fall truet på. Så det at det finnes leger der ute som forsker på det her, og prøver å hjelpe til, for det er jo nesten en, sånn som WHO, de sier at stresset nesten blir en epidemi. En av tre opplevde daglig. Men
Kan du fortelle, hva er egentlig stress? Skal vi definere det? Så jeg tar ofte fram med Hans Selje sine definisjoner, eller måten han formulerte på 1936. Hans Selje oppfatt stress. Men altså, det er vel ikke stressbegrepet. Stress er beskrevet langt, langt, langt tilbake. Så lenge det er rapporter om helseplag og sykdom, så kan du si at dette er jo stress. Men Hans Selje...
Han formulerer det sånn at stress, hvis vi skal ta det på engelsk, stress is the non-specific reaction in the body to any demand. Det er kroppens respons på all verdens belastning og krav og forandring. Og
Da snakker vi både om fysiske utfordringer, som for eksempel blødning og uttørsking og varme og alt dette her. Infeksjoner kommer inn som er en belastning samt systemet. Vi trener flytting, forandring. Vi trener det i livet. Begynner på skolen, blir voksen, får jobb for sitt kjæreste, får barn, blir eldre, blir oppsakte, har karriere, sånn til...
Og alt som er vanskelig, alt som er usikkert, alt som er nytt, alt som stiller krav til meg, selv om det er på en måte psykologisk krav ofte, så skaper det usikkerhet, som jeg sa i sted, følelser fysiske.
Slik at stress er jo da både den delen som handler om usikkerhet, der det blir en slags psykofysiologisk aktivering, og så er det alt det som handler om disse fysiske utfordringene. Det er for eksempel covid, eller korona, sånn, er et virus, og alle de andre som kommer, er det å tilstå en utfordring for kroppen. Og sånn som folk med personer som er overopeting eller hypotemi, så
Det er jo en kjempeutfordring, og derfor må kroppen sette inn en reaksjon, besvetting og alt det som hører med, som er også en stressreaksjon. Hvis du tar med alt dette, så skjønner du at det er jo umulig å leve et liv uten stress. Og du bør ikke ønske det heller, for hvis du ikke skal ha stress, så bør du egentlig helst ikke bli født. For det å bli født og åpne lungene er stress, det å vokse opp i stress, få et yngre søsken i stress, begynne på skudene i stress, men du ønsker jo
og bli større og vokse og få til noe så skal du leve et liv der du får utfordre deg så må det bety at du har utfordringer som er litt større enn det du mest er i dag hvis du aldri skal ut av komfortzonen så bør du egentlig ligge inn i livmoder og brugge og vogre resten av livet og skal du ut og bli et menneske som blir voksen og tar på deg utfordringer
Så har du egentlig bedt om stress, derfor gjelder stress alltid til hver tid. Det var en veldig god definisjon da, så vi kombinerer oss ikke utenom stress. Nei. Men er det forskjell på godt stress og dårlig stress? Ja, det er klart det er. Noen kaller jo dette for positiv stress, det som egentlig er en aktivering som mobiliserer krefter, og vi trenger å mobilisere krefter, vi trenger det.
mentalt i forhold til konsultasjon på skole, prestere ting. Vi trenger det for å være på i forhold til hva som helst, der vi skal virkelig yte noe, formulere oss på en eksamen eller hva som helst. Vi trenger det når vi skal fysisk yte noe. Sport er jo virkelig en top-idrett der du er nødt til å være veldig stessig egentlig.
Men hvis du får stresser, så går det dårlig. Det ser vi jo. Folk som da blir overtennt, som de gjerne sier, er det dårlig. Da snubler de på på kanten omtrent, og da blir jo alt sant, og de yter ikke til det beste. Så er du for stresset, eller for aktivert, så kaller vi det stress. Opp til det nivået der du egentlig yter maks,
så er det noe vi kaller for positiv stress, og det kan vi godt kalle, men egentlig er det bare en aktivering for å maksimere ytelsen, både mentalt, kognitivt og fysisk. Men når man da vil kalle det godt stress, så gjennomfor meg da, og da er det det gode stress, det som mobiliserer krefter som vi ønsker å bruke.
Som gjør at vi utvikler oss og går gjennom nye steg i livet. Ja, og som i noen tilfeller trengs for å begge livet. Det er jo derfor det er denne fight or flight som vi kaller det. Fordi at det er
Det er også, i det tilfellet, det er enten det er vilddyr som kommer etter oss, eller vi kommer vekk fra en tsunami, eller det er hva som helst som er, kanskje det er livsstugende situasjon, der vi kommer fort vekk fra. Så da må vi enten slåss eller flykte for livet.
Så stress er jo en overlevelsesmekanisme, og hvis ikke det er eventuelle stresser, så vil det gjennom utvikling ha gått dårlig. Da ville vi vært oppetende av vilddyr, eller sultne her for de andre får ta maten vår, eller hva som helst. Så stress har vi alltid hatt, og det som...
ikke har et stresssystem, det har nok blitt oppgitt og aldri formert seg. Vi som sitter her har nok hatt forfødder som var i stand til å stresse. Derfor er det viktig å forstå at stress er både nødvendig og at det er bra for oss. Men at hvis du ikke regulerer stresset, så blir du syk. Ja, for når går det over til å være dårlig stress? Stress som påvirker oss negativt? Det handler stort sett om tid.
Det handler stort sett om tid. Altså stress over tid, er det syk? Kronisk stress, er det syk? Det er liksom...
min gamle veddeler, professor Sin, som jobber som stress founding fathers i Norge, han pleide jo å bruke begrepet sammenlignet med training og straining. Training er bra. Overtrening er ikke bra. Det blir sykere. Straining og sånn er stress. Så moderat stress er good for you. Men langværdig stress, det er kronisk stress, det skaper alltid en eller annen form for overaktivering og etter hvert sykdom. Som regel er det tid, men
Det er klart at er det et ekstremt hendelse, en hendelse, så kan den sette seg som et kronisk stress som du har resten av livet. Jeg snakket med en mann i 2007 som var 7 år i 1944, bodde på Laksvåg Hordens skole, ble bombet av engelske fly som skulle bombe en tysk på et bunker.
Hundebarn som døde, katastrofer rundt ham, en hendelse. Resten av livet, hver dag, hadde han et ekstremt stress og stressplager. Kan vi kalle det PTSD om du vil? Det setter seg. Det setter seg som en ekstrem hendelse som du gjenopplever, gjenopplever, gjenopplever. Som du ikke blir kvitt hvis du ikke får hjelp til det. Det er det som er greiene med en del posttraumatiske stressstidelser. Det er kanskje bare en hendelse.
Men den blir vedvarende, som en vedvarende aktivering. Så etter hvert så virker den jo inn på søvn og på alt mulig annet. Blir det angst eller depresjon, så får du en vond sirkel. Så i noen tilfeller er det en stressendelse nok. Det er sånne trøymer, type 1-trøymer som jeg kaller det, de store trøymerne.
Vanligvis vil stresset få til sykdom og handle om tid. Kortere stress tåler vi godt. Vi roer oss ned. Hvis stresset går over, eller hvis situasjonen roer seg, eller hvis vi selv klarer å roe oss ned, så går stressreaksjonen over.
Men hvis den vedvare, det er det som er problemet. For eksempel med foreldre med alvorlig syke barn. Jeg er en kreftsyke, og behandling pågår i flere år. Det er hele tiden usikkert, dag og natt, åretsvis, hvordan det går.
Det er en type stress som varer og varer og varer, som de fleste blir syke av. De har langvarig stressplager av. Jeg har ikke møtt noen foreldre med alvorlig syke barn som ikke på en eller annen måte er preget av det stresset som det er å gå der i den type beredskap. Beredskapet skaper en sånn vedvarende aktivering. Sustain erosel som jeg bruker som beggepå, som ...
som ikke bare gir psykologisk uro og angst, men også en fysiologisk reaksjon, som jeg sa i stedet. Hvordan er den fysiologisk? Hva skjer? Det som skjer er jo at følelsen når du er på vakt, i beredskap, du er usikker på hva som skjer nå, hvordan skal det gå, om livet død kan det være, for en barn.
Så blir hele dette emosjonssystemet, det blir jo preget av det går, men føles av usikkerhet. Det som vi kaller stress. Som altså setter seg i dette limbiske systemet, som påstyrer nesten alt. Men det er jo en plass vi ikke egentlig helt vet om hva som skjer, og vi kan ikke helt kjenne på det. Men det setter seg i det autonome nervesystemet, slik at du får en aktivering av det sympatiske nervesystemet, slik at du har en høyere aktivitet,
sympatiskus tone, som vi gjerne sier med et fint ord, med at pulsene går høyere hele døgnet, og alt annet i kroppen blir preget av det, og så...
blir alltid immunsystemet påverket av det, og hormonsystemet. Sikkert at du går med en sånn type stressaktivering i kroppen. Huden, som du vet mye om, setter seg jo. De fleste med kronisk stress har jo hudplager. Og har de hudplager fra før, så blir det enda verre. De kan miste hår og alt sånt, sikkert at
Du kan få sånn akutt i dem å titte. Det er naturlig mange ting som du kan få. Sikkert det du får av symptom, det kan være forskjellig, men det som på en måte er aktiveringen i dette fysiske systemet, eller totale kroppssystem, det er ganske likt. Ja.
og symptomene er litt ulike, men den dysreguleringen eller aktiveringen, den er ganske lik, og det er det som er fascinerende med stress, at du har tusen forskjellige typer situasjoner,
Men når det kommer til kroppsreaksjon, the body direction som han selger seg, så er den veldig lik. Fordi vi er så like. Men vi er så like når det kommer til dette kroppslig system og fysiologien. At vi kan bruke det vi vet fra en person og det vi vet fra nesten alle mennesker.
dyre forskning, det er masse stressforskning som kommer fra rotteforskning. Så tror jeg, men er vi like rotte? Ja, vi er det. Vi er skuffende like rotte. Det er jo 70-80% lik det egentli