‹ Tilbage til podcasts ‹ Helsetipspodden

6/10/2023

16. SPIS GRØNNSAKER. Legene som forsket på seg selv for å gi innbyggerne bedre helseråd. Gjest: Anita Monsen Pedersen

Kommuneoverlege Anita Monsen Pedersen deler sin erfaring med å spise mer grønnsaker for bedre helse. Hun og en kollega forsket på seg selv med glukosemålere og stressmålere for å undersøke effekten av et kosthold med grønnsaker først i hvert måltid. Resultatene viste at det stabiliserer blodsukkeret, reduserer stressnivået, forbedrer søvnkvaliteten, og gir mer energi. De har fått positive tilbakemeldinger fra innbyggere i Kåfjord kommune, og anbefaler å prøve det i to uker for å se effekten.

00:00

Podcasten handler om viktigheten av å spise mer grønnsaker basert på forskning og erfaring, samt en kommende gjesteintervju med Anita Månsen Pedersen.

06:22

Sammenligning av stressmåler og glukosemåler i Garmin 7-pulsklokken, samt diskusjon om blodsukkermålingsapparater, spesielt for diabetes type 1-pasienter.

13:51

Måle blodsukker under graviditet og hva det kan indikere for fremtidig risiko for diabetes type 2 og stressresponsen.

19:25

Livsstil og kosthold påvirker genuttrykk, helse og risiko for sykdommer som diabetes, med grønnsaker som en enkel helsefremmende start.

27:18

Innbyggere i KFJ fikk inspirasjon til å spise mer grønnsaker til alle måltider for positiv helseeffekt og enklere kosthold.

Transkript

Nævnt i episoden

Grønnsaker

Enkelt helseråd som kan gi bedre helse, stabiliserer blodsukker, reduserer stress, forbedrer søvn og gir mer energi.

Glukose

Et mål for blodsukkernivået, stabiliseres ved å spise grønnsaker først i hvert måltid.

Stress

Stressnivået reduseres ved å spise grønnsaker først i hvert måltid, målt med pulsklokke.

Søvn

Søvnkvaliteten forbedres ved å spise grønnsaker først i hvert måltid.

Energi

Mer energi og overskudd oppleves ved å spise grønnsaker først i hvert måltid.

Kåfjord kommune

Kommune der kommuneoverlegen Anita Monsen Pedersen jobber, og hvor de forsket på seg selv med grønnsaker.

Garmin 7-pulsklokke

Pulsklokke som brukes for å måle stressnivå og pulsvariasjon.

Helsedirektoratet

Norsk myndighet som gir kostholdsråd.

Glukosrevolusjon

Bok som inspirerte til å teste ut effekten av å spise grønnsaker først i måltidene.

Torkel Fære

Fastlege og gjest i en tidligere episode av Helsetipspodden, har vært vikar i Kåfjord kommune og er interessert i stressforskning.

Helsetipspodden

Podcast som fokuserer på helsetips og forskningsbasert kunnskap.

Diabetes type 1

Autoimmun sykdom der kroppen ikke produserer insulin.

Diabetes type 2

Livsstilssykdom der kroppen ikke bruker insulin effektivt.

Insulin

Hormon som regulerer blodsukkernivået.

Morsmelk

Næring til et spebarn, viktig for utvikling og helse.

Hudkontakt

Viktig for et spedbarns utvikling, og kan motvirke stress hos voksne.

Supersteit

Annonsør for podcasten, helsekostbutikk på nett med produkter av god kvalitet.

Symbiotica Magnesium L-Treonat

Produkt fra Supersteit, et magnesiumtilskudd som gir mer våken og klar hjerne.

Pust av Anlo

Annonsør for podcasten, smykkekolleksjon som minner deg på å ta vare på deg selv.

Atle

En av grunnleggerne av Supersteit, en helsekostbutikk på nett.

Steinar

En av grunnleggerne av Supersteit, en helsekostbutikk på nett.

Vagusfunksjonen

Nerve som styrker kroppens immunforsvar, stimuleres av plantebasert kost.

Tarmflora

Mikroorganismer i tarmen som påvirker helse, stimuleres av plantebasert kost.

Nette Løno

Ukjent

Sølutte

Ukjent

Deltagere

Host

Nette Løno

Guest

Anita Monsen Pedersen

Sponsorer

Supersteit

Pust av Anlo

Lignende

Loader

Hei og velkommen til Helsetipspodden. Jeg heter Nette Løno og har startet denne podcasten fordi jeg ønsker at forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på hva som kan gi oss bedre helse og livskvalitet skal nå ut til enda flere. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse og bør de dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg.

I april kom jeg tilfeldigvis over et innlegg på Facebook som Torkel Fære, som var gjest i første episode av helsetipspodden, var tegget i. Det var link til en artikkel med overskriften «Vi fastleger i KFJ har forsket på oss selv og kunne gi dere innbyggende bedre helseråd». Dette fattet umiddelbart min interesse, og jeg trykket selvsagt på linken for å lese mer.

Med stor glede kunne jeg lese at disse legene rett og slett hadde forsket på seg selv med glukosemåler og stressmåler for å få erfaring og mer kunnskap for å kunne gi bedre råd til innbyggerne i kommunen. Og basert på dette valgte de å komme med ett enkelt råd: Spis mer grønnsaker. Essensen i artikkelen var følgende:

Spis betydelig mer grønnsaker til alle måltider, og spis grønnsakene først i alle måltider. Dette gir økt medtidsfølelse, mer energi, mer stabil blodsukker, bedre søvnkvalitet. Du reduserer risikoen for og graden av listelsykdommer. Det vil kunne redusere vekten din. Og det beste, helt uten at du trenger å slutte å spise det du liker.

Dette synes jeg var så interessant at jeg tenkte at det var flere enn innbyggerne i K-fjord som skulle ha nytte av denne kunnskapen. Jeg sendte derfor rest mail til Anita Månsen Pedersen, som er kommuneoverleg i K-fjord, og som har skrevet denne artiklen for å høre om hun vil være gjest i helstipspodden. Og svaret var «Dette er spennende, dette blir jeg gjerne med på».

Jeg gleder meg til å snakke med Anita for å høre om hva som fikk i gang dette prosjektet. Hvordan det ble utført, hva de lærte, om det var noen overraskelser underveis, om erfaringene har bidratt til at du selv har gjort endringer, og allermest at du skal dele denne kunnskapen med deg som lytter. Det er en stor glede å ønske velkommen til deg, Anita.

Takk skal du ha. Dette er kjempespennende. Det er så kjekt at du vil dele dette med flere enn bare de som er i din kommune. Det som fikk meg også nysgjerrig på er hva som fikk i gang dette her.

Skal du fortelle litt om det? Ja, det er rene tilfelligheter da. Vi jobber jo begge to som fastleger, og så har vi jo hatt han Torkel Fære, som du nevnte innledningsvis. Han har vært vikar hos oss i flere omganger, og han har vært litt på det her med pulsmåling og stressforskning.

Og da har man liksom sakte men sikkert fått en liten interesse for det. Vi har tatt noen videre steg ut av det, men så kom min kollega over, forfatteren av den boka Glukosrevolusjon, i noe annet podcast sammenheng, og så leser vi den, og så synes vi det var veldig, veldig interessant.

Det var veldig mye påstående i den boka som vi tenkte stemmer virkelig det her? Er det virkelig sånn at å spise grønnsaker kan være så enkel helseråd at det på en måte til og med reduserer den konsekvensen av høyraske blodsukkerstigninger som du har?

Og da tenkte vi, har det noe å si? Er det virkelig sånn at jeg kan spise godteri etter grønnsaker uten at jeg får samme stigning som hvis jeg spiser før grønnsaker? Ja. Og da hadde vi jo allerede pulsklokka Garmin som Torkel har anbefalt i forhold til stressmåling. Tenkte vi at vi bestiller glukosemåler og så skal vi se hva konsekvenser det har. Har det noe å si det den boka Glukosrevolusjonen presenterer?

Så det var ikke noe formål å ha noen studier som vi skal presentere til innbyggerne, men når vi tester det så ser vi at det har faktisk noe å si, og da tenkte vi at dette kan jo være et enkelt helseråd å få ut til befolkningen. At grønnsaker faktisk er viktig, grønnsaker gir deg bedre helse, sånn som kostholdsrådene til helseektoratet sier. Ja, og

Det er jo det at dere leser en bok som er så interessant, og så at dere har den uskjærligheten til å finne en vill ønske om «Kan dette stemme?». For det er mange gode bøker med mye kunnskap ute, og noe kan jo av og til høres for godt ut å være sant også. Så den der å ha uskjærligheten i bånd, og så viljen til å teste ut for å undersøke «Kan dette virkelig stemme?»,

og hva erfaringer blir gjort, og stemmer det? Det vi ser er jo at det her konkrete rådet om å spise mye fiber som jo grønnsaker inneholder skal gjøre at sukkeret du inntar tar saktere opp og gir en svakere kurve i blodsukkerstigningen og da tester vi det jo konkret og så ser vi jo at spiser du

fiber først, så har du ikke samme stigning av blodsukker når du inntar karbohydrater eller rene søtsaker også etterpå det er spennende det er jo en ja, at teorien stemmer, eller det boka påstår stemmer jo, ser vi

Og hvordan ble det utført da? Hadde dere målinger i stolen før dere gjorde endringer for så å teste ut endringer etterpå? Vi hadde jo ikke noen systematisk måte å gjøre det her på, for det her var jo ikke meningen vi skulle presentere nå. Det her var bare vår egen nysgjerrighet.

Så vi tenkte at vi må gjøre det litt systematisk for vår del, at vi hadde dager hvor vi spiste bra mat, og så hadde vi dager hvor vi spiste mindre bra mat, og så testet vi forskjellene på de her ulike dagene.

Jeg vet ikke om man skal introdusere konkret hva vi gjorde, eller hva tenker du? Ja, ja, det har jeg veldig lyst til at vi skal prate om etter hver, men så tenker jeg at kanskje nå snakker du om glukosemåler, og så snakker du om Garmin-klokka, og kanskje forteller hva disse to er. Så vi kan jo...

Nå har det jo vært en episode med torkel allerede, med pulsmålingen, men hvis du kan fortelle litt hva denne klokka gir av informasjonen først da?

Jo, det vi begge to har er Garmin 7-pulsklokke, og det er jo i folketrening, men den gir veldig mye annen informasjon. Den også viser, som Torkel også er inne på, gir ganske god informasjon, er jo den her pulsvariasjonstatus, HRV som det også heter. Mhm.

Tanken bak det er at jo høyere pulsvariasjon, jo mindre stressreaksjon pågår i kroppen. Da snakker vi bitte små endringer. Du er ikke klar til å måle med din egen finger, men det har med når hjertet slår.

så slår den av seg selv. Du trenger ikke tenke på at hjertet skal slå seg sammen. Heldigvis! Men det er signaler i kroppen som stimulerer hjerteslagene, og så vil pulsen øke og synke i takt med behovet du har. Om du skal på en fjelltopp, så må du ha litt høyere puls og blodtrykk enn om du ligger og sover. Hvis du går rundt og har en stress, så er det

på en måte pulsvariasjon lavere. På sånne bitte, bitte små målinger vil du ha like lange avstander mellom hvert pulsslag, jo mer stresset du er. Men jo mer hvile du har, jo mer hvile responsen er i kroppen, jo større variasjon er det mellom hjerteslagene. Ikke så stor at du nødvendigvis klarer å måle det med egen finger, men det snakker om noen millisekunder i forskjell. At det skal være forskjell i ...

mellom innpust og utpust hvis du er i hvile og det er en pulsvariasjon

Garmin sier noe om om du er i en stressrespons eller en hvilerespons og stress kan jo være veldig mange årsaker til det du har jo alltid fra det at man har det travelt at du har mye på agendaen til sykdom, til smerte, til søvnmangel til bekymringer det er veldig mange årsaker til stress

Det å bare trene i seg selv er jo en stressreaksjon for kroppen. Så den klokka skiller jo ikke på det, men den gir jo en indikasjon på hvor du er i hvil eller stressmodus. Og har jo snakket en del om dette her tidligere i podcasten også, om det autonome nervesystemet er delt i to med en parasympatisk og en sympatisk tilstand.

Og det som jeg ikke har snakket om, som jeg ikke har sett før heller, er så konkret sammenligning, eller knyttet opp med hverandre, både glukosemåler og stressmåler. Jeg har ikke målt det selv, men jeg har jo både en oaring og en garmin-klokke, og jeg ser jo utslag på målingene mine ut fra hva jeg spiser, når jeg spiser, og

og vært ganske overrasket selv over at noen måltider hvor mye stress utslag det er å gå lang tid og det tar før å komme over i hvile selv om jeg gjerne slapper av etter et måltid så det var derfor jeg synes dette var så spennende med at dere kan faktisk også se utslag på blodsukkeret

Den blodsukkermålen vi hadde er noe som er utviklet for diabetikere, de som kanskje er i behov av insulinbehandling. Så er det en vevsmål du setter på overarmen som ligger under huden. Den fant vi på nett. Vi bestilte bare online fra nett. Ingen av oss har diabetes, men vi tenkte at vi skal teste dette ut.

Så da har man en sånn monitor du setter på overarmen som sitter på i to uker før den byttes.

Er den koblet opp mot en app, den da? Den er koblet opp mot en app på telefon. Så den teknologien i dag, det er helt fantastisk. Jeg tenker at den her teknologien er jo kjempefin, for de spesielt kanskje foreldre som har barn med diabetes type 1, som er i behov av jævnlig måling av blodsukker, så slipper man å stikke de her barna i fingeren mange ganger i dagen, og kanskje også om natta. Så den alarmerer og varsler jo også hvis du har rask synkende sykdommer.

blodspillverdi så det her er jo en kjempefin teknologi for spesielt diabetes type 1 pasienter en annen spesielt foreldrene som kanskje må passe på de her små barna voksne er jo mer i stand til å kjenne på selv men barn er kanskje ikke og når du tenkte å fortelle hva diabetes 1 er og kanskje også ta med hva diabetes 2 er

Diabetes type 1 er jo når du har en sykdom som gjør at du overhodet ikke produserer insulin. Det er en autoimmun sykdom i kroppen som gjør at du ikke selv har noen produksjon av insulin som du trenger for å regulere blodsukker opp og ned. For å kunne nyttegjøre deg av energien fra glukose, for at glukosen skal komme inn i cellene og du dermed på en måte drar nytte av den energien, så trenger du insulin.

Diabetes type 2 er en mer folkesykdom som ofte har sammenheng med arv og miljø. Det er litt gen oppi der, og så er det litt miljøfaktorer som knytter sammen med både fysisk aktivitet, kosthold, vekt. Det er en livsstilssykdom som gjør at du har en...

En insulinresistens som gjør at du ikke har samme effekt av insulin som gjør blodsukkeret stig, og du dermed får en diabetes type 2-diagnose. Hva effekt har det for kroppen? Du sier at det går i cellene, men hva skjer? Hva fordeler har dette for oss? Hvorfor er det så viktig?

Vi trenger jo energi. Hver eneste celle trenger jo drivstoff for å gjøre sin jobb. Om det er immunslimhinder som har et immunforsvar og spøttproduksjon, eller om det er hjerte som trenger energinæring for å slå hjertemuskelcellene. Hver eneste celle i hele kroppen har jo sin brennsel, sin drivstoff, og da er glukose en av de primære drivstoffskildene vi har.

Og når det ikke fungerer, hva kan skje da? Hva type symptomer kan han få? Hvis du ikke får brensel inn i cellene, altså du mangler insulin, så vil du jo ikke fungere. Mange kan kanskje kjenne små symptomer som slapp, trøtthet, ugen, kvalme, men har du en akutt debi av diabetes type 1 og ikke har noen produksjon av insulin, så er jo det veldig...

Du blir veldig fort kritisk syk, sånn at du trenger helsehjelp ganske raskt. Så det vil han merke rest hvis det plutselig oppstår? Ja.

Og en diabetes 2 da, hva symptomer kan være der? Det kan gå mange år før det etablerer seg som sykdom som du kjenner, men det er jo gjerne mange kommer til lege og har symptomer, både i form av at man ikke fungerer, man er trøtt, uopplagt, man går kanskje opp i vekt, men ja,

Formen er ikke som før, og da vil jo legen som undersøker deg, undersøke deg bredt for mange ting, og da finner man kanskje at du har en høyere blodsukkerverdi enn det som er gjennomsnittlig forventet. Jeg var så heldig å få svangerskapsdiabetes for i gang jeg var gravid. Og de sier vel at det er aldersbetinget for at jeg ble mamma så sent i livet. Og...

Først tenkte jeg, å nei, skulle jeg få noe sånn? Men så var det jo så spennende å få lov å holde på å måle, og da holdt jeg på å stikke meg i fingeren to timer etter hvert måltid for å se hva utslaget var. Da hadde det jo vært heller fantastisk å ha hatt den måleren i armen. Absolutt.

Og for min del så tenker jeg også at på grunn av den tilstanden så er jeg mer utsatt statistisk sett for å få diabetes 2 senere i livet. At det er også å få målt for å vite litt hva som er bra for mitt blodsukker og ikke. Og for å forebygge for at jeg ikke skal få det, tenker jeg vil være veldig nyttig. Og det som jo at jeg oppdaget det når jeg var gravid,

det var at jeg hadde ekstreme tørste. Jeg våknet på nettene og bare var helt utørt, og jeg har vanligvis aldri vært noe særlig tørst. Så det var den måten det ble opptaket på. Så ja, så begynte dere å måle. Hva var det som var mest spennende i starten, synes du da?

Det første jeg reagerte på var første dagen med målæs, så var jeg i en barnebursdag, hvor det var kake, brus, is, og jeg lever ikke ekstremt, så man spiser jo kake, brus og is.

Men da hadde jeg ikke kommet ordentlig i gang med å spise så mye grønnsaker. Så da begynte jeg å spise veldig mye sukker. Det var jo kakebrus og is, og det første jeg reagerte på var at blodsukkeret mitt synk. Det synket kjempemasse, og det skjønte jeg ikke da. Jeg bare, hva skjer? Og så går jeg inn i appen og ser at blodsukkeret synk til veldig lavt nivå. 2,9 var den nivåen.

Da tenkte jeg at dette må være noe feil. Jeg må først møte med målerne. Dette må være noe feil. Så kommer det etter en halvtime, tre kvarter, så stiger det en kjempe masse og kjempehøyt. Før den igjen faller rett ned, og så stiger det en kjempehøyt. Men da spiste jeg masse sukker. Så det reagerte på den første overraskelsen, at blodsukkeret faktisk synk. Men i etterkant har det begynt å reflektere at sannsynlig...

så hadde jeg en kjempe insulinpåslag altså at når jeg spiste så mye sukker så ble det pøst ut med insulin som da sikret at blodsukkeret ble tatt opp og på en måte at det derfor gikk ut av blodbanen og dermed ser jeg at blodsukkeret synk men så fortsetter jo jeg å spise godteri sånn at etter hvert blir jo kanskje cellene mettet altså da stiger blodsukkeret igjen og sånn

Det var veldig fascinerende å se, men når man da har spist grønnsaker over mange måneder, så ser jeg at nå har jeg ikke lenger samme reaksjon på hvis jeg spiser noen masse søtsaker. Så kroppen har sikkert en annen tilnærming til sukker og måltid, for nå spiser jeg litt annerledes enn jeg gjorde før.

Så nå reagerer jeg ikke like kraftig på rene søtsaker som de første ukene av de her målingene, hvor jeg hadde sånn at blodsukkeret faktisk sank når jeg begynte å spise godteri. Interessant. Så hadde du da gammel klokke på at du kunne se om det samsvar til noe i forhold til stressmålingene? Men det ser jeg ennå. Når jeg spiser veldig mye sukkerrik mat, altså rene søtsaker eller sånn, så har jeg veldig utslag på stress. Det har jeg fortsatt.

Da har det ganske høye stressnivåer som sitter ganske mange timer etter inntak av sukkermåltidet. Sammenlignet med kollegaer som ikke har like mye stressutslag, så vi reagerer ikke på samme måte på sukkerinntak.

Kan jeg spørre om kollegaen din er det mann, kvinne, alder? Det er en mann i 60-årene. Vil du tenke at det kan være forskjeller på hva som går nettopp på grunn av kjønn? Har du teorier på det? Aller, gener, tidligere kost, det er mye miljøfaktor, gener, alt det her. Så min teori, uten at jeg skal si at det er sånn, er jo at

at når jeg ser hvor mye dårligere jeg reagerer på sukker, for jeg har gener for diabetes type 2, det har ikke min kollega. Min teori er jo at jeg kanskje er mer utsatt for å utvikle diabetes type 2 hvis jeg har en uheldig livsstil over mange år. Det kan jeg kanskje se på stressmålingen allerede nå, at min kropp tåler det dårligere. Men det er en teori jeg har.

Ja, og så er det jo litt sånn at tidligere har vi tenkt at hvis vi er genetisk disponert, så er det sånn at da får du det, eller så får du det ikke, men det er ikke noe du kan gjøre. Men så vet vi jo med ny kunnskap i dag at når du har noe som du er disponert for, så handler det jo også i stor grad om hvordan vi lever, og kan ta bedre valg som gjør at risikoen betraktelig senkes for å få noe.

En kan si en kan være heldig uansett, men det å ta hensyn til at hvis det er dårligere hos deg allerede nå, eller mer utfordrende, så kan du ta gode valg som gjør at det er mye mindre risiko for deg å få diabetes 2 enn hvis du hadde tatt noen andre valg.

Helt riktig. Så genene er du jo på en måte født med, men du kan til en viss grad påvirke genuttrykket, altså hvor stor betydning skal det enkelte genet ha? Og det kommer jo også til uttrykk gjennom livsstilen du har. Sånn at har du et livsstilsvalg som gir gode kostholdsvaner, fysisk aktivitet, så vil du kunne favorisere genuttrykk som gir deg bedre helse.

Så det kan til en viss grad påvirke hvor stor betydning skal det enkelte gene ha selv om jeg er født med de genene jeg er født med. I tillegg til miljøfaktorene i seg selv som du er inne på, at

gena er der, men det er jo de valgene du tar i hverdagen som også er pådriver av sykdom og det er så fint at vi vet i dag for derfor vil det være enklere å motivere seg til å ta bedre valg også så den ikke bare tenker, ja, jeg får det uansett, så jeg kan bare spise pizza og chips og godteri, for det har ikke noe å si, men det har noe å si

Det skriver vi skriver, for det vi råder folk til er jo å spise mer grønnsaker. Og etter at vi hadde gjort denne målingen og sett den effekten, så har samtidig som kommuneoverlegget fullført en rapport om helsetilstanden i KFJØRs befolkning. Da har noen røde tall sammenlignet med landsgjennomsnitt, så er jo det en liten kommune, det er mye fraflytting, mange unge, friske folk flytter fra kommunen, og da

Har vi jo igjen en eldre befolkning som kanskje har høyere andel av sykdommer, så derfor blir balansen og tallene i rapporten litt skjev. Hvor mange innbyggere er det i KFJ? 2000, cirka. Men det er jo likevel den befolkningen vi har, hvor det er en del livsstilssykdommer. Når vi nettopp hadde gjort disse testene og ser en effekt, så er jo min erfaring som fastlege i kommunen her over mange år at

Når man begynner å snakke med folk om livsstilsråd og sånt, så vet jo folk hva som er fornuftig å gjøre. Men det er veldig vanskelig å vite hvor man skal begynne. Hvor skal man ta tak i ting? De vet at de skal spise sånn og sånn. De vet de skal være sånn og sånn fysisk aktiv. Men du ser jo i blikket til hver enkelt pasient at det høres på en måte overveldende mye ut. Derfor har de ikke gjort noen ting. Og da tenkte vi...

Når jeg så det resultatet, så tenkte jeg at hvis man kunne formidle dette til innbyggerne på en sånn måte at det høres enkelt ut, at dette kan jeg få til, at jeg ikke trenger å forsake ting jeg liker. Alle skal jo ha en livskvalitet, så jeg trenger ikke å forsake ting jeg liker. Men så tenkte jeg at alle klarer å spise mer grønnsaker.

Og så ligger det jo et budskap, underliggende budskap, at grønnsaken gir jo bedre helse. Det viser jo alle studier, og det er jo kostholdsråd fra helserektoratet at man bør få i seg mye mer frukt og grønnsaker.

Men om vi da presenterte et råd som var enkelt, så er min plan at folk skal oppdage denne effekten av å spise mer grønnsaker. Så vil de kanskje ha mer stabilt blodsukker. Kroppen trenger ikke å regulere blodsukkeret opp og ned hele dagen.

ergo så har du kanskje mer overskudd du kjenner mer at du kjenner at du får bedre magetarmhelse tarmen fungerer bedre, du får mer energi og overskudd og kanskje har du løst å være mer i aktivitet at det derfor baller på seg at det her er et skritt i en retning

at man da kanskje begynner å kjenne på at ok, nå har jeg overskudd til å faktisk gå en tur etter jobb og når du da kommer i gang med det så gir det enda flere positive helseeffekter, så den her hverdagsplagen, selv om du kanskje ikke har diabetes eller begynner å få diabetes men kanskje du kjenner direkte her og nå at ok, nå har jeg følt rådet med å spise mer grønnsaker, jeg har

Jeg sover bedre på natta, jeg har mer overskudd, at man da får en motivasjon at man trenger ikke å gjøre ti ting samtidig, men man kan begynne med en ting og så balle ting på seg. Hvis man da er tre år frem i tid og ser tilbake, så ser man kanskje at større endringer har skjedd. Men at man starter med små grep og derfor ikke trenger å

forsake noe, at det ikke er et stort kostnad å komme i gang. Det er ikke bedre folk slutter å spise godteri, det gjør ikke jeg heller. Nei, og det synes jeg har vært interessant når jeg målte blodsukker på dette, men med stressmålingen, hvor nettopp det du sier, at hvis jeg spiser et sunt godt måltid først, for så gjerne å ha noe dessert, så forbruker kroppen min mye mindre energi på å fordøye det måltidet,

Kontra det å ta kanskje den sjokoladen på kvelden, uten noe i forkant. Og så synes jeg det er spennende det jeg leste i artiklen også, at det kan faktisk ha større positivt utslag å spise grønnsaker hvis du spiser det først i måltidet.

Og det ser du jo i alle måltider, så har jeg begynt å spise grønnsaker. Altså frokost, lunsj, middag, uansett måltid så er grønnsaker en mye større del av mitt kosthold nå. Og da ser man jo at man har en mye mindre stressreaksjon i kroppen når man har høy inntak av grønnsaker.

Men det fascinerer meg at man kan tillate seg søtsaker etter grønnsaker og ser at konsekvensen på kroppen er ikke like stor som å spise ren søtsaker på tom mage. Det er jo litt logisk, og mange har kanskje erfart at hvis de spiser godter på tom mage, så blir det kvalmuggen. Det tar så fort opp, og du blir plutselig mett fordi det når ikke å sende signaler at det kommer søtsaker.

kommer mat så blir man uggen men når du spiser det etter måltid så er du allerede begynt å bli mett og spiser kanskje ikke heller så mye det er dårlig å ta det og derfor tåler kroppen det bedre og så tror jeg kanskje mange ikke tenker så mye over at kroppen forbruker energi på for døya for tanken er jo at vi spiser for å få energi som jeg tror kanskje er litt sånn overraskende

Og også det da, sånn som du sa at nå spiser du grønnsaker til hvert eneste måltid. Og hvis man først har det i huset, er jo det litt enkelt kanskje å få til. Men for de som tenker at, å nei, det har å se ut som en stor jobb. Har du noen tips eller lyst til å dele hvordan du gjør det? For eksempel til frokost, hvordan får du gi deg grønnsaker da?

Så spiser jeg, altså tips, ja, altså det er jo bare, først og fremst å handle det inn, grønnsaker er jo ferskvare, frosne grønnsaker er jo også frosne grønnsaker, men jeg tenker til etter hvert måltid, bare ha masse i kjøleskapet, handle inn grønnsaker som du liker. Vi har prøvd å gjøre det så enkelt som mulig, det skriver at det ikke er noe diktering hva som er bra av grønnsaker, altså grønnsaker inneholder jo ulike mengder stivelse og fiber, altså

grønnsaker, grønnsaker har vi bare sagt, forskjellige ting. Så først og fremst på å ha det tilgjengelig, det er jo da det er lett å ta det i bruk, og det er ikke vanskelig å få til å spise grønnsaker. Til frokost kan jeg spise en halv pakke med cherrytomaten, en halv søtpaprika, jeg kan spise en halv avokado, la meg kotteg cheese, jeg har en neve nøtter, altså jeg prøver å få inn

mest mulig av de her ulike plantevekster. I løpet av en dag så er det blant inn alt fra belgfrukter til grønnsaker, fettproteiner og sukker, at jeg får inn litt av alt i alle måltider egentlig. Ja, dette inspirerer synes jeg.

Og hvordan har mottaget vært da blant innbyggerne i KFJ? Har det vært noen respons? Vi fikk en vanvittig respons på skrive. Utrolig gøy. Og det har jo sikkert litt hvordan vi formidlet det også. Det er jo at vi på en måte sikkert gjorde det personlig. Det er jo en liten kommune. Alle vet hvem vi fastlegger i.

Og jeg fikk så mye respons i etterkant, og nettopp fordi vi hadde testet på oss selv, og at folk hadde tillit til oss. Det var så mange som sa at de alltid hadde litt gullrot i middag, men at vi kunne spise grønnsaker sånn her. Det hadde de ikke tenkt på. Plutselig kunne man jo spise grønnsaker til alle måltider. Jeg har fått tilbakemelding fra mange ulike hold at de opplever effekt,

de har det bedre på, både i magen, på energieoverskudd, på søvn, altså at de får en positiv helseeffekt ut av det, og da tenker jeg at det er mitt mål nå at

Ja, og så at dere har gjort det så enkelt, for dere vet jo at plantebasert kost gjør mer næring til de gode termbakteriene, og det øker vagusfunksjonen som styrker kroppens immunforsvar, både fysisk, psykisk og emosjonelt, sånn at det er en mulighet til å få en hel haug med helsegevinster med et så konkret og enkelt tips.

Det var derfor vi formidlet det sånn. Det var nettopp en baktanke med at det følgte så mye annet positiv helseeffekt med som jeg ikke ville ramse opp, for da ville ikke folk lese det. Nei, for mye informasjon ble det overveldende. Da blir det for teknisk, og da tenker de at dette klarer jeg ikke å få til, men alle klarer å få til å spise mer grønnsaker.

Og det du sier, det der med at den får tillit til... For jeg liker veldig godt å lese forskning og dele ganske mye forskningsartikler, men for mange blir det litt fjernt. Sånn at den får ikke en tilhørighet eller nærhet til den informasjonen. Og også det der, ja, vi vet at vi skal spise grønnsaker, det blir repetert, og hvor mange ganger vi har hørt det hvis du har levd i 80 år. Men det at dere da...

er så fine med å dele personlig erfaring med dette her som kanskje gjør også at ja, jeg tenker at det er en sånn fin måte å gjøre det på og interessant at det medfører at kanskje han tar bedre valg da på noe som han egentlig allerede har hørt tusen ganger før. Ja.

Det var det som var formålet, å prøve å formidle noe enkelt. Et konkret råd i den jungelen som finnes der ute. For hadde jeg publisert en rapport om folkehelse her, hvor vi skårer litt dårlig på livsstilssykdommer, hvis jeg skulle publisert en teknisk skriv om at her er ti kostholdsråd fra helsedirektoratet, så hadde en brøkdel klikket inn på samme link.

Så jeg måtte jo lage en overskrift som gjorde at dette gidde folk å lese. Fantastisk, det gleder meg så mye. Folk ville lese det, sånn at vi har jo hatt en massiv respons. Jeg har fått så mye fin tilbakemelding av takknemmelige innbyggere som følger rådene og opplever helseeffekt. Åh, det må være med et legehjerte, vil jeg tro.

Også vil jeg nesten tro at kanskje butikken i KFØ-kommunen nå har merket økt salg på grønnsaker. Jeg håper det. For to dager etter skrive kommer jeg til lokalbutikken, og så var det fritt for grønnsaker i filmen. Ja, det var det. Det sier ganske mye. Jeg vet ikke om det tilfeldig bare var utsatt leveranse. Jeg har ikke spurt hva årsaken var, men min første tanke var da, hva har jeg gjort? Nå får jeg ikke mat. Går ikke mine grønnsaker. Nei.

Men om det bare var en tilfellighet, det vet jeg ikke. Men morsomt var det i hvert fall å komme til tomme gruppe. Men jeg fikk jo... Økt etterspørsel må jo gjøre at du må begynne å bestille mer inn. I uken etterpå så fikk jeg, jeg jobber jo som fastlege her også, og da, det var så mange pasienter som kommenterte den artikkel som var lagt ut. Vi

Vi fikk høre fra arbeidsplasser, både vi og pasienter, og en bekjente at inne på arbeidsplasser så var det konkurranse, hva som hadde flest grønnsaker, hva som hadde mest grønnsaker. Det ble en greie her inne i kommunen vår, så det var utrolig morsomt å skape en sånn bølge.

Ja, og derfor håper jeg at det kan spre seg ut over hele landet til alle kommuner. Så det å være en sånn pågangskommune på dette, har du hørt noe fra noen andre rundt omkring i landet som har blitt inspirert? Jeg har fått faktisk meldinger fra innbyggere i hele landet som tilfeldig har kommet over artiklen, for det har vært delt i flere lokale aviser. Ikke bare i regionen vår her, men hele landet egentlig.

Så jeg har fått tilfellige meldinger fra fjern og nær egentlig, så det er kjempespennende at det er troføs så mange. Ja, og nå håper jeg jo at med denne podcasten også at det når til enda flere med. Ja. Ja, da lurer jeg jo på om dere har fått noen tilbakemelding fra innbyggende kommuner på noen konkrete eksempler på at dette her tipset har hatt effekt?

Jeg har hatt en konkret eksempel jeg kan nevne som jeg har fått tilatelse å fortelle om i podcasten, for vedkommende synes det var så viktig at jeg kom frem. Det er en som hadde veldig høyt symptomtrykk av psykisk diagnose.

som påvirket vedkommende i veldig stor grad. Og så følte de her rådene og begynte å spise veldig mye mer grønnsaker. Og i løpet av fra en kontrolltime til neste, så hadde vedkommende fått betydelig mindre symptomtrykk i sine psykiske symptomer, og hadde det selvfølgelig fortsatt ikke veldig bra, men hadde det veldig mye bedre. Det var utrolig teknemlig for den effekten som de hadde opplevd.

Tenk det at det å spise mer grønne saker reduserer psykiske helseplager. Det er helt fantastisk. Det er det mye forskning som viser at tarmfunksjonen har mye å si for den psykiske helsa.

Blant annet så ser man jo at mange av disse lykkehormonene produseres jo i tarmen. Det meste lykkehormonene produseres jo i tarmen, så naturlig har man et dårlig kosthold, så vil man jo ha en dårligere funksjon kanskje i tarmen, som da gir dårligere produksjon av dette lykkehormonet, for eksempel. Takk for at du delte. Ja, er det noe annet som dere har erfart med målingene som har

har vært til nytte? Skal vi se, både opp mot blodsukker og stress, det er jo egentlig det at vi ser at å spise grønnsaker gir en mindre utslag i blodsukkerstigning enn å ikke ha spist grønnsaker først. Det er egentlig den effekten vi ser. Så er det også det på målingene på HV og kroppsbatteri, søvn? Ja. Stressresponsen i kroppen...

er betydelig lavere målt ved pulsklokka og når man har spist riktig mat den dagen altså lite rene søtsaker og sånt så har man mye bedre søvnkvalitet også så det er jo en ting er blodsukkeret men bedre søvn bedre munnforsvar bedre termhelse ja

Selv om dere har valgt å gjøre det veldig enkelt, så synes jeg det også ligger veldig fint i podcasten at vi snakker om omfanget av helsegevinster det kan gi. Det med mer energi og igjen da

Et enkelt tips kan gi så utrolig mye positivt. Så dette her er jeg skikkelig inspirert av. Til og med halsbrønn. Jeg personlig hadde mye halsbrønn på kveldene og nattene. Så jeg var jo avhengig av å gav i sko og tyggetabletter i forhold til halsbrønn. Det har jeg helt sluttet med. Fantastisk.

Ja, og så tenker jeg, altså her er det jo snakk om i forhold til kroppssmerter og energi, og ja, det er jo så mye. Så jeg håper at de som lytter nå, kanskje noen ganger med et så enkelt tips også, så kan det til og med også føles uoverkommelig. Men kanskje da, først bestemmer seg for kun to uker. I to uker nå skal man spise grønnsaker til hvert måltid for å se...

Hva gjør det for meg? Hvis en opplever en positiv effekt, så er det mye enklere å vedvare de gode vanene. Jeg vil ha gitt litt lenger tid enn to uker. Har du en tarmskora som er tilpasset kosthold, så trenger den kanskje noen uker på å omstille seg og fordøye mye mer fiber.

Ja, så bra enn spill. Ja, så i fulltid tarmflora, i fulltid fordøyelsen, så trenger den kanskje noen flere uker. Så jeg ser etter at jeg har på en måte lagt om kosten og spist veldig mye mer grønnsaker, det første etter to-tre måneder at jeg virkelig begynte å kjenne hvor mye annerledes kroppen håndterte kosten, altså symptomene, helseeffekten med energi og sånt, fikk jeg ganske tidlig, men

Jeg ser at stressnivået er helt annerledes to-tre måneder etter at jeg har begynt å spise mye mer grønnsaker. Ja, det var fint å vite. Og det er litt sånn tidsperspektiv på. Hvis man forventer en hurra-effekt etter to dager med grønnsaker, så tar det litt lengre tid. Det tar litt lengre tid. Hele systemet må jo justere seg etter en endring. Hvis man gjør en større endring i kosten, så tar det nok litt tid for kroppen å tilvennes til det nye.

Er det noe annet du tenker kan være nyttig å dele med de som lytter? I forhold til det her, eller? Ja, eller ha med snakket om det meste. Og jeg er jo enig i at vi skal ikke gjøre det så komplisert heller, så det...

Nei, jeg har ikke noe mer i følge til det her med kosten. Og så er det jo interessant å se på de neste undersøkelsene av helset til kommunen. For det finnes jo noen målinger som kanskje avdekker at de røde tallene kanskje vipper over i en litt finere farge. Jeg håper det. Så om det er for tidlig å se på rapporten neste år, men kanskje om to-tre år at man ser en effekt.

Spennende. Dette her, jeg håper at det er

mange som lar seg inspirere, som jeg har sagt, men jeg må bare applaudere at dere har gjort det på denne her måten, for det er kanskje litt sånn, jeg vet ikke om du kaller det for unorsk da, men litt i hvert fall nytt at leger går i gang med å gjøre undersøkelser på seg selv for så å dele med pasientene sine. Det er kreativt,

innovativt og utrolig bra altså jo vi synes det er gøy sånn som vi kjenner kommunen vår så tenkte vi at det kanskje vil nå frem til flere enn som sagt å publisere bare offisielle kostråd opp og ned

Og så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips, men du har lov å bare si deg ene også. Jeg har tre helsetips. Og det er hvis alle tenker på et spebarn. Så hvis man hadde stilt spørsmålet hva er en fornøyd baby, altså hva gjør en liten baby fornøyd, så er det kanskje noen som sier det er mett og sover godt og tørrer bleier. Men jeg vil dra den litt lenger, og det er jo...

nok søvn er jo viktig altså at et spebarn trenger jo søvn, men at man overfører de her behovene også til voksne

Men da vil jeg ikke ta med bleie, men jeg vil bytte ut til hudkontakt, nærhet. Tre basale behovet et spebarn har er søvn, nok søvn, at den har riktig sammensatt næring gjennom morsmelk eller morsmelkerstatning, og at nærhet er viktig, hudkontakt er kjempeviktig for et spebarn. Så husker jeg fra studiet at det var en foreleser som sa at

En total fravær av hudkontakt hos et spebarn vil faktisk gjøre at dette spebarnet henfaller og dør. Så viktig er huden, og så viktig er berøringen av huden for å utvikle dette nervesystemet.

De her tre behovene kan også overføres til voksne, bare i en annen form. Voksne har også de her tre basale behovene. At man får nok søvn. 7-8 timer er anbefalt for en voksne. Selv om man tror at man klarer seg med mindre, så er det kjempeviktig.

Og at man har riktig sammensatt kosthold, det betyr ikke at man ikke skal kose seg med søtsaker, vin og kake og alt det her, men den totale balansen som bør kostholdet være sammensatt av, i stor grad de riktige tingene som du får i den, alle ulike næringsformer, masse forskjellige farger, grønnsaker, frukt.

Men at nærhet også er et kjempeviktig innspill. At det er så viktig. For stress i dag, det er ikke all stress man kan ta bort hvis du har en travel hverdag, småbarnsforeldre, eller har bekymring, eller har sykdom. Men det motsatte av stress, da kan du heller tilføre mer av de motsatte hormonene, og da vil nærhet, kroppskontakt være kjempeviktig. Å, så fint at du nevner det.

Ja, og da er det jo, studier viser jo at, det er jo kommet en ny studie nå som viser hva gjør deg lykkeligst, og da er relasjoner helt på topp. Relasjoner, mennesker er jo flokkt, så relasjoner er kjempeviktig, men har du gode relasjoner, nære relasjoner, får din hudkontakt nærheten.

så vil det direkte motvirke de negative stresshormonene, og kan gjøre at du finner roen og hvilepulsen mye raskere. Åh, så godt at du tar med, og dette har vi ikke snakket om før, og det er jo bare, hvis vi er urolige, det å få en klem, det er et tydelig eksempel på at en kjenner nerven, så stemmer roet seg. Men det kan en også gjøre utenom.

Jo, til en viss grad kan til og med kjæledyr erstatte menneskelig utkontakt. Er man alene og bor alene og har lite nettverk, så vil til og med kjæledyr kunne til en viss grad erstatte det her. Det var virkelig tre gode tips på slutten. Tusen takk, Anita. Og hjertelig takk for at du ville være gjest i helsetipspodden.

Kjempebra. Ja, det var utrolig stas. Og så vil jeg takke til deg, Sølutte, og håpe at dette her har inspirert deg til å spise mer grønnsaker i hverdagen. Episodens annonsør er Supersteit. Det er en helsekostbutikk på nett med produkter av god kvalitet. Dette er et firma som starter opp av to norske grunnere, Atle og Steinar.

Mitt favorittprodukt er Symbiotica Magnesium L-Treonat, som jeg tar i kaffe om morgenen og opplever en mer våken og klar hjerne. Du får 10% rabatt med å bruke koden Nervous. Superstate.no Annonsør er Pust av Anlo, en smykkekolleksjon med ord og form for å minne deg på å ta bedre vareproduksjon. Pust av Anlo finner du på Instagram.

Du får 10% rabatt med bruk av koden HELSETIPS på den.