‹ Tilbage til podcasts ‹ Helsetipspodden

3/17/2024

51. Dyp pust renser hjernen for avfallsstoffer. Gjest: Vegard Vinje

Denne episoden av Helsetipspodden handler om hvordan dyp pust kan forbedre rensingen av hjernen. Vegard Vinje, som har doktorgrad i anvendt matematikk, forklarer at spinalvesken, som omgir hjernen og ryggmargen, spiller en viktig rolle i å fjerne avfallsstoffer fra hjernen. Han fremhever at dyp pust kan øke flyten av spinalvesken, noe som potensielt kan bidra til å redusere risikoen for degenerative sykdommer som Alzheimer. Han understreker også viktigheten av søvn og bevegelse for optimal hjernens rensing.

00:00

Vegard Vinje forsker på betydningen av væskeflyt i hjernen, med fokus på å forebygge Alzheimer og degenerative sykdommer.

04:26

Spinalvesken spiller en viktig rolle i å rense hjernen for avfallsstoffer og har lymfatiske systemer som hjelper til med dette.

10:53

Spinalvæske flyter pulserende fra ryggmargen mot hjernen per hjerteslag, påvirket av både hjerteslag og pusting.

20:06

Yoga og søvn har en positiv innvirkning på hjernefunksjonen og rensing av hjernen, ifølge ny forskning.

36:28

Spinalvæskefordeling påvirkes av kroppens posisjon og kan ha betydning for blant annet stressnivå og medisinlevering til hjernen.

Transkript

Nævnt i episoden

Helsetipspodden

Tittelen på podcasten

Alzheimer

En degenerativ sykdom som påvirker hjernen

Vegard Vinje

Gjest i podcasten, forsker på væskeflyt i og rundt hjernen

Simula-senteret

Et forskningsinstitutt der Vegard Vinje tok sin doktorgrad

Universitetet i Oslo

Universitetet der Vegard Vinje tok sin doktorgrad

cerebrospinalveske

Væsken som omgir hjernen og ryggmargen

degenerative sykdommer

Sykdommer som forårsaker forverring av kroppens funksjoner, som Alzheimer

Alzheimers

En degenerativ sykdom som påvirker hjernen, nevnt i forbindelse med avfallsstoffer

Parkinson

En degenerativ sykdom som påvirker hjernen, nevnt i forbindelse med avfallsstoffer

glymfatiske systemet

Et system som beskriver hvordan spinalvesken beveger seg i hjernen

MR-avbildning

En avbildningsteknikk som brukes til å studere hjernen

Rikshospitalet

Et sykehus i Oslo der Vegard Vinje har gjort forskning

yoga

En fysisk og mental disiplin som ofte innebærer dyp pusting

Science

Et vitenskapelig tidsskrift

søvn

En viktig faktor for hjernens rensing

sporstoffer

Stoffer som brukes for å spore væskeflyt i hjernen

kronisk søvnproblemer

En tilstand der man opplever langvarige vanskeligheter med søvn

migrene

En hodepinetilstand

hjernesvulst

En svulst i hjernen

etikkerådet

En gruppe som vurderer etiske aspekter ved forskning

Parkinsons

En degenerativ sykdom som påvirker hjernen

forskningsrådet

En norsk statlig institusjon som finansierer forskning

kreftsvulster

En svulst i kroppen

kreftmedisin

Medisiner som brukes mot kreft

blodbanen

Blodsirkulasjonssystemet i kroppen

blod-hjerne-barrieren

En barriere som beskytter hjernen mot skadelige stoffer

standardbehandling

En vanlig behandling for en sykdom

senter for forskning på veskeflyt

Et forskningsinstitutt som fokuserer på væskeflyt i og rundt hjernen

Deltagere

Host

Nettie Løno

Guest

Vegard Vinje

Lignende

Loader

Velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nettie Løno, og dette skal være podcasten for deg som søker kunnskap om hvordan du kan leve et friskere liv og forebygge helseplager og sykdom. Jeg kom over en podcastepisode om at dyp hust kan forebygge Alzheimer, og det gjorde meg veldig nysgjerrig og interessert. Derfor kontakter jeg Vegard Vinje umiddelbar for å høre om han vil være gjest i helsetipspodden. Og til min store glede, så takk han ja!

Vegard har en doktorgrad i anvendt matematikk fra Simula-senteret og Universitetet i Oslo fra 2019. I sin doktorgrad har han forsket på veskestramlinger i og rundt hjernen. Han har sett på hvor stor betydning flyt av cerebrospisinalvesker har på rensing av hjernen, og særlig rensing av avfallsstoffer relatert til degenerative sykdommer som Alzheimers.

Fokuset i forskningen har vært på å finne hvilke mekanismer i kroppen som kan bidra til bedre flyt og hjernerens. Arbeidet har vært tverrfaglig med blant annet klinikere, radiologer, kirurger og matematikere. Han har i tillegg undervist og undervist deltidsforsett i matematikk og programmering på Universitetet i Oslo, BI og Ullån videregående skole. Det siste året har han jobbet med vannkraft og optimalisering av produksjon på Havslund.

Han har en liten fot innenfor forskning på væskeflyt i og rundt hjernen enda. Jeg har hatt en episode om pust tidligere med Asja Sundhøren. Flere helsefordeler av bevisst pust har blitt nevnt i flere episoder knyttet opp mot ulike temaer. Nå gleder jeg meg til å lære om hvordan pust kan bidra til økt rensing av hjernen. Velkommen, Vegard! Tusen takk!

Ja, altså det er så spennende at det er noen som ser på dette her og at det skjer i Norge. Og hva som har gjort at du har hamnet inn i dette da? Bakgrunnen min er jo egentlig fra fluid mekanikk, så generelt hvordan væske flyter og beregninger relatert til dette. Og så var det et veldig godt miljø på Universitetet i Oslo og Simula-senteret som jeg var knyttet til.

som forsket på veskestrømninger i kroppen. Dette dreide seg mye om blodstrømninger og strømninger av cerebrospinal eller spinalveske som ligger i og rundt hjernen og ryggmargen. Det var egentlig min masteroppgave at jeg begynte å se på flyt av spinalveske rundt ryggmargen.

Og så var jeg så heldig at jeg fikk fortsette det arbeidet på et doktoratsprosjekt i det samme miljøet. Og da sier det jo seg selv at jeg synes det var veldig spennende da jeg var villig til å gå fra en masteroppgave to år i til rett videre på en PhD på tre år. Så det var sånn jeg kom inn i feltet da.

Og er det litt tilfeldig at du havnet inn mot kroppen? Kunne det vært noe annet, eller har du særlig interesse selv opp mot helse? Jeg har ikke hatt noe mer enn at jeg har vært interessert i trening og hvordan kroppen fungerer. Men dette med å gå ned på detaljnivå og på mekanismene, det har kommet litt mer etter hvert, og det er litt tilfeldig.

at det ble dratt inn i den retningen av fluidmekanikk, for det er selvfølgelig mange retninger og mange typer masterprosjekter man kan gå retning av når man tar en mastergrad i fluidmekanikk. Ja, og så blir jeg jo nysgjerrig for da det er matematisk innfallsvinkel dette her, og det er noe som jeg ikke er så god på, men gjerne har vært så interessert i, så det synes jeg også er

Veldig interessant. Og da trenger det jo være at ikke alle vet hva spinalvesken er. Vil du forklare? Ja, altså spinalvesken den ligger rundt hjernen og ryggmargen. Og den er klar som vann. Så hvis du ser den, så ser den helt ut som vann. Men den inneholder litt mer salter og andre ioner for å holde balansen i og rundt hjernen.

Tidligere har man trodd at denne vesken var der for å beskytte hjernen i mest grad, for motslag og så videre. Hvis du beveger hodet ditt fort, så skal ikke hjernen ligge inne der og falle frem og tilbake. I tillegg vil en veske rundt hjernen gi litt oppdrift på hjernen, så ikke den ligger tungt, for hjernen er relativt tungt.

Men senere så har man da funnet ut at denne vesken kan spille en langt viktigere rolle i å faktisk også trenge inn i hjernen og bidra til å rense hjernen for disse avfallsstoffene som ble nevnt her før. Og hva avfallsstoffer er det som kan komme inn i hjernen? Typisk så er det såkalt plakt av amyloid betas og tau som har vært mest

sett på i forhold til Alzheimer og Parkinson. Men dette gjelder all generell aktivitet som foregår hjernen gjennom døgnet, skaper avfallsstoffer som må renses vekk. Det som er litt spesielt er at hjernen er kanskje vårt mest aktive organ, kan du si, og hjernen veier kanskje en kilo og halvannen.

og allikevel tar den opp mellom 15 og 20 prosent av alt oksygenet som kroppen tar opp, omtrent samme andel av blod. Så veldig mye som skjer i hjernen, veldig aktivt organ, men allikevel har den ikke noe rensesystem, sånn som resten av kroppen har. Dette lymphosystemet som ligger og strekker seg over alle andre deler i kroppen, det er absolutt ikke til stede i selve hjernen.

Det trodde vi jo i stunden, for det kom jo noen forskningsartikler som viste til det. Ja, nå er det faktisk de siste ti årene kommet noen artikler igjen som har funnet lymfsystemer langs hjernen, og ikke inni selve hjernen, men langs et lager som ligger rundt hjernen, som kalles for dura, så har de funnet lymfårer langs denne.

Og det ble faktisk oppdaget for godt over 100 år siden, men har blitt på en måte lagt i glemmeboka en stund. Og så har det på en måte blitt reoppdaget for omtrent 5-10 år siden. Sånn at hvis avfallsstoffet kan komme seg rett på utsiden av hjernen til spinalvesken, så har den en mulighet til å bli renset videre ut derfra. Og hvor mye spinalveske har vi? Ja, det er et godt spørsmål. Det er...

Omtrent 150-200 ml, så omtrent som en liten kopp kaffe. Det er ikke mer enn det. Men dette er da snakk om spinalvesken som ligger utenfor og rundt hjernen og ryggmargen. Mens selve hjernen, den har jo en del veske i seg også. Omtrent 20% vil jeg tro er...

som på en måte ligger mellom cellene, hvor du kan fylle dette med væske inni hjernen også. Og den væsken som ligger i hjernen, den er relativt lik i sammensetning som spinalvæsken utenfor, så disse kan på en måte bytte plass innimellom, sånn at vannet utenfor trenger inn i hjernen og kan flyte gjennom. Å ha den interessen nå om å hente den der 100 år gamle vann,

Har innsikten nå kommet fordi at det kanskje er økende ved Alzheimer og demens? At det er det som har påtvunget deg? Det er nok en av årsakene. I tillegg har det en del å gjøre med litt tilfeldigheter, med at man har gjort noen andre store oppdagelser. Dette såkalt glymfatiske systemet,

som beskriver i detalj hvordan spinalvesken beveger seg i og rundt hjernen, trekker inn i hjernen langs blodårene, og sprer seg inn i hjernen og er med på å rense den for atfallstoffer. Det ble beskrevet i full detalj i 2013. Og det bygget faktisk litt på arbeid fra 80-tallet, og ikke så mye tidligere enn det, tror jeg.

Men de klarte å sette sammen litt funn fra her og der, og funn som de gjorde der og da, og satte det sammen til et helhetlig system for hvordan hjernen renser seg fra avfallstoffer, gitt at den ikke har disse lympheårene til å gjøre det. Og hvordan beveger det seg? Spinalvesken som ligger rundt hjernen,

altså det som ligger utenfor selve hjernen, det har vi ganske god kontroll på. Der har vi både avbildingsteknikker, og vi har bedre målinger av trykk for eksempel. Så der vet vi at allerede på 90-tallet så fant man ut at, ja vi kan ta det helt fra starten egentlig da, i 1920 så fant man ut at spinalvesken produseres på

en jevn flyt på cirka en halv liter om dagen. Så det produseres, det er litt sånn omstritt hvor det produseres, men det produseres i hvert fall omtrent en halv liter om dagen. Så dette er en sånn jevn flyt som vil skje fra der det produseres til der det tas opp. Og veldig sein, men jevn flyt. Og så har vi hjerteslag som påvirker flyten av spinalveskeet.

sånn at når hjertet slår, så pumpes det blod opp til hjernen, sånn at selve hjernen da på grunn av blodtilførselen utvider seg bittelitt, og da vil spinalvesken som ligger rundt hjernen, bittelitt av den vil da flytte seg ned mot ryggmargen. Og når da mot slutten av hjerteslaget, når mesteparten av blod strømmer ut av hjernen, så vil den vesken som ligger rundt hjernen, eller spinalvesken vil strømme opp igjen da fra ryggmargen opp mot rundt hjernen.

Så da har du en pulserende flyt av spinalveske også per hjerteslag, og det volymet der er ikke mer enn på en måte en milliliter per hjerteslag opp og ned. Det er relativt små volymer, det er omtrent som en sukkerbit da. Så nå da når det er flere som strever med høyt blodtrykk, vil det påvirke rensingen i hjernen da? Det har de faktisk sett på bare på mus da.

Og de viste at mus med alt for høyt blodtrykk, altså da, dette er jo da til det ekstreme, og ikke sett på på en måte bare effekten av bittelitt for høy blodtrykk over tid, men i det ekstreme så viste de at denne pulseringen, som på en måte skal bidra til at vesken pulpes inn i hjernen, den ble faktisk litt svakere med høyt blodtrykk.

Så man kan tenke seg at høyt blodtrykk vil gjøre pumpingen sterkere, men det de så var faktisk at det til tider også gikk litt baklengs, i feil retning av hva det skulle. For det skjer et annet tempo enn det som er optimalt for oss da? Ja, så egentlig er det veldig mange av de parameterene vi måler i kroppen, de er jo den verdien de er av en grunn. Så...

Det er på en måte spekulert litt både i formen på disse rommene hvor spinalvesken beveger seg inn i hjernen, og da vil jeg også tro den pumpemekanismen og blodtrykk at det er optimalisert via evolusjonen for å gi best mulig flyt. Kroppen vår er fantastisk altså. Det er så mye som skjer bare kontinuerlig uten at vi er klare over det engang.

Ja, det er helt utrolig å tenke på at dette skjer hvert etterslag. Så har du en pulserende spinalveske opp og ned langs nakken i største grad. Ja, det er helt rått. Rett og slett. Og så ble jeg jo så nysgjerrig på dette her med at vi kan øke rensingen av hjernen med å bruke pust. Hvordan fungerer det? Så det...

som var vist da, eller som var kjent kanskje rundt 2010. Det var det som jeg beskrev nå, at du hadde en jevn flyt av spinalveske som lå der i bakgrunnen, og så hadde du disse pulserende i tillegg da, som kom fra hjerteslagene. Men så begynte man utover 2010-tallet å gjøre noen studier med MR-avbildning, hvor man så at det var noen indikasjoner på at pusten også kunne påvirke

denne flyten av spinalveske, altså pulserende flyt av spinalveske. Sånn at når du puster inn, har et dypt pust inn, så vil trykket øke i lungene, altså du vil få endret trykk, og dette vil da potensielt føre til at det flyter spinalveske fra ryggmarg og opp mot området rundt hjernen. Sånn at du får en pulserende flyt av spinalveske med hvert innpust og utpust i tillegg,

Det var det gode indikasjoner på da jeg begynte med min doktorgrad i 2016, men man hadde ikke fått noe god kvantifisering på det, for MR-bildene og teknikkene som var på den tiden, de ga ikke noe god kvantifisering, da du kunne bare få en indikasjon på at det var sammentreff med pusterytmen og flyt på spinalvesk-rytmen, kan du si da. Og så på Rikshospitalet her i Oslo,

så hadde de gjort noen trykkmålinger, faktisk trykkmålinger inne i hjernen på folk som var innenfor observasjon, og de hadde da mått trykke faktisk på to forskjellige steder i hjernen på disse folka, og når man da har trykk på forskjeller, altså trykk to forskjellige steder, så kan vi komme med våre beregninger og regne ut flyten mellom disse punktene.

Så det er på en måte ganske standard ligninger i fluidmekanikk. Hvis du har en trykkforskjell, så kan du da regne ut en væskeflytt. Og disse trykkmålingene var da kontinuerlige trykkmålinger over cirka 10 timer, slik at vi fikk et veldig godt datagrunnlag basert på de. Så vi hadde omtrent 10 pasienter med disse dataene, og så regna vi ut både effekten på

hjerteslagene og effekten på pustingen deres. Og da pustet de helt normalt, det var ikke noe spesielt ved pusten deres. Og vi kunne da se på disse tryksignalene og se at de varierte med hjerteslag og at de varierte med pust. Hjerteslagene omtrent 60-70 minutter på disse personene, og pusten omtrent 15 puster i minuttet på disse personene.

Og det vi fant da var at hastigheten på spinalvesken var da omtrent likt fordelt, den skyldes like mye hjerteslag som pust, men siden pustene altså varer mye lenger, så vil selve volymet som flyttes av spinalvesket være mye større for pust. Sånn at de lange pustene du gjør vil gjøre at det blir mer flyt i en retning over lang tid, som gjør at det volymet er ganske mye større.

Man kan egentlig sammenlegne det på en måte litt med en kort bølge og en lang bølge som slår opp på stranda. Den lang bølge vil komme lenger opp på stranda og eventuelt ta med seg mer avfallstoffer. Altså skitt ute i hav igjen da. Og dette ble da gjort i 2019. Vi publiserte en studie på det. Og denne gruppen som da hadde tatt MR-bilder var jo også veldig interessert i vår studie.

og holdt allerede på med nye MR-undersøkelser. De hadde forbedret sine MR-protokoller, slik at de etter hvert kunne kvantifisere, og de fikk ganske samlingbare resultater med oss. Det er også at det er ganske store individuelle forskjeller mellom folk. Men nå, de aller siste, tror det var i forfjor, så gjorde vi også en studie på dyp pust med MR-prosjektene.

Og de har da sett at dype pust virkelig får fart på spinalveskeflytten. Akkurat sånn konseptuelt vår modell skulle forutsi, hvis du tar et dypt pust, så blir den bølgen lenger, og har potensial til å tamme seg enda flere avfallsstoffer på veien ut. Og de fant dette da i sin MR-studie også for noen år siden, at

dype yoga-typeaktige pust bidrar til vesentlig økt spinalveskeflytt, og da blir det så mye påvirkning fra pusten at hjerteslagene blir ganske små i forholdet. Har de sett på hva type dyp pust fikk de noen konkret handling de skulle forholde seg til, måter å puste på? Det de typisk gjorde i begynnelsen var fem sekunder inn, fem sekunder ut,

Men i disse nyere artiklene så har de gått litt mer inn på litt spesielle type pusteteknikker som brukes i yoga da. Uten at jeg har 100% detalj på akkurat hvilke de brukte. Men at da er det snakk om vesentlig dypere og lengre pust enn fem sekunder. Ja, da vet du ikke om det er kortere innpust og lengre utpust eller de detaljene der? Nei, akkurat det tror jeg ikke de har sett i detalj på.

Uten at jeg har 100% oversikt over det de har gjort i det siste da. Og så er det jo fascinerende for at på et vis hos mange så har yoga blitt sett på sånn, ja det er jo sånn

alternative greier der man skal ha rare stillinger og fokusere på pust, det er ikke for alle. Og så kommer det nå ganske mye god informasjon på at det er nyttig, og på så mange måter, og at man kan bruke den yoga-pusten til å rense hjernen bedre, og til og med forebygge Alzheimer. Det synes jeg er veldig spennende. Så da er det litt...

Må ta med litt forbehold selvfølgelig da, at dette med at økt pust fører til økt spinalveskeflyt, det er det ikke tydelig om. Det kan man si 100% sikre på. Det at økt pust også fører til økt spinalveskeflyt gjennom hjernen, det er litt mindre sikkert, men alt vi har sett på data tyder på at dette også er tilfelle da.

Og så er det da linken mellom disse avfallstoffene vi finner i hjernen og degenerative sykdommer, det er vi nok minst sikre på. Så disse plakkene som bygger seg opp i hjernen, i Alzheimer for eksempel, så er det fortsatt litt diskusjoner i det forskningsmiljøet,

egentlig litt hva som er høna og egge der også. Om disse plakkene er det som forårsaker Alzheimeren, eller om noe med Alzheimer gjør at du får sånne plakk. Og hvis det siste er tilfelle, så er det ikke sikkert at en rens av det vil reversere oppbyggingen av Alzheimer. Så det er med noen forbehold selvfølgelig man kan...

si dette bevegelsesetningen at man kan puste seg frisk fra altsålønnen. Og det forstår jeg også, er det jo at det som er så fint i forskningen, så har han noen teorier, så tester han det ut, og så er det jo at kanskje vi lærer ganske mye mer de neste årene om dette her. Ja, og det viser også kompleksiteten i det hele da, at det er på en måte mange studier som må til, for å sy sammen for å kunne si noe sikkert da, om en sånn konklusjon.

Og så vil jo pusterytmen gjennom dagen tenke at jeg vil da kunne virkelig ha noe å si. Og mange lever jo veldig travle og stressfulle liv. Og det som det kan medføre er jo at vi puster mye kortere. Og det kan til og med også påvirke pusterytmen på natt. Så

Hva ville du anbefalt da? Det går lenge, må vi puste sakte. Har du noen tanker, teorier eller fakta om det? Der har ikke jeg noe spesifikt å komme med, dessverre. Men det som vi så da, så er det jo veldig store individuelle forskjeller. Og jeg tror på en måte det vil nok gjelde på den biten der også. At noen...

Jeg tror det viktigste er på en måte at man føler at stressnivået synker, fordi tilbakemeldingene kroppen gir deg, de tror jeg den gir av en grunn da. Og hvis du tar en liten pause i en stressende hverdag og har noen dype pust, og føler at da stressnivået synker litt, så kan ikke jeg fortelle deg at du skal gjøre det lenger for at det skal synke enda mer da.

Men å rykke til det kroppen gir rundt det, det vil jeg anbefale selvfølgelig. Ja, og så Henk, hva annet er bra for å få bedre renset hjernen utenom pust? Ja, så etter vår studie om pust, så har disse samarbeidspartnerne våre oppe på Rikshospitalet, de har ganske lenge også vært opptatt av søvn. Og det er fordi i 2014 så kom det ut en...

Artikkel som fikk masse oppmerksomhet verden over i Science. Og den undersøkte denne flyten av spinalvesker på mus, mens de sov versus når de var våkne. Og det de fant ut da, var at avfallsstoffer fra hjernen ble fjernet mye raskere hos mus som sov. Så de fant stor forskjell både på mus,

hvordan sporstoffer kan trenge inn i hjernen. Det vil si at de da setter en markør av et stoff i spinalvesken, og så ser de hvor fort den flyter inn i hjernen, som en indikasjon på hvor mye spinalveske som skyller inn i hjernen. Så den var ekstremt mye større hos mus som sov. Også er dette en studie eller forsøk som er veldig, veldig vanskelig å gjennomføre. Det er veldig teknisk.

Så det har ikke blitt gjort igjen senere. Men i 2021 så gjorde vi faktisk noe av det lignende på mennesker. Altså setter inn en sånn tracer eller et sporstoff i spinalvesken på mennesker, altså pasienter som trenger oppfølging for dette. Og da vil dette sporstoffet da, eller traceren, vil gi oss informasjon

som er viktig for oss i hvordan man skal følge opp pasienten videre. Men da var det noen som var frivillige nok til å si at vi kan godt unngå søvn den første natta, og så så vi da på hvordan andelen sporstoffer inni hjernen utviklet seg gjennom dagen, rett etter vi fikk søvn.

satt disse sporstoffene i spinalvesken, så sov vi det på ettermiddagen, så sov den ene gruppen, og den andre gruppen var våken hele natta, og så målte vi det på morgenen. Da fant vi også en liten forskjell mellom grupperne, i form av at de som hadde sovet hadde mindre sporstoffer i ene hjernen enn de som hadde sovet.

Vi fant ikke så stor forskjell som den artiklen fra 2014, for de hadde virkelig på en måte to-tre gangen forskjell, mens vi fant kanskje 10-20 prosent, noe sånt. Men det er også ganske vesentlig stor forskjell. Og det som også var interessant var at vi fant 10-20 prosent forskjell, og så fikk deltakerne dra hjem igjen og sove eller gjøre hva de ville,

Og så dagen etter så kom det igjen på ny måling. Og da var det fortsatt 10-20% mer sportoffer i den gjengen som ikke hadde sovet den første natta da. Selv om de hadde fått lov til å sove så mye de ville dagen etter. Sånn at en all nighter det tar litt tid å få reparert. Kjenner mange kanskje seg igjen i også. Ja, det er ganske... Og da skjønner jeg litt sånn...

Selv om jeg ikke er helt ferdig med småbarnstilværelsen heller. For nå hadde jeg en treåring som kom inn halv fire i natt, så jeg var vågen. Men da har jeg fokus på, selv om jeg har et barn som kommer inn og vil ligge oppi og huske sakte for å gi ro til kroppen. Men da har jeg tenkt mer at da prøver jeg å komme meg inn i en parasympatisk tilstand slik at jeg får noen restitusjoner. Så det er veldig fint å gå videre, at jeg kan hjelpe hjernen min å

ble renset selv om jeg er våken da. Ja, ja. Og så er det jo interessant at du sier at når han da måler etter en, når han har fått hentet seg inn igjen og fått en app med søvn, så henger det enda i. Har det tatt noe oppfølging på et senere tidspunkt da for å vurdere hvor lang tid det hang i da? Ja, så i den studien så var neste måling fire uker etterpå kontroll, og da var det helt borte for begge grupper.

og nå har de begynt også å ta en sånn tredje dag follow-up for å få litt mer data på det men vi har ikke gjentatt den studien på en måte med søvndeprivasjon det er jo selvfølgelig krevende for pasientgruppene å være med på det, og de står allerede i en oppfølgingssituasjon i sitt forløp så det er ikke sånn at vi bare kan hente inn masse og be dem om å

Sette sporstoffer i spinalvesken og ikke sove. Så det er omfattende å få til. Men på hvert studie vi gjør, så lærer man litt mer om hvordan man burde organisere neste mulighet. Og så er jo søvn viktig for så mye. Og det å prioritere søvn tror jeg er viktigere enn

De fleste kanskje tenker at det er ikke så farlig om jeg får en time og to for lite søvn, men han merker det jo veldig godt på så mye, spesielt over tid. Ja, det er det vi tror også at ...

Noen etter med lite søvn, det virker jo ikke som det påvirker langtidsbildet, i og med at disse grupperne ser helt like ut etter fire uker, ingen forskjell, etter bare en natt uten søvn. Men vi tror selvfølgelig at dette over tid kan bidra til å, for eksempel at det samler seg opp med avfallsstoffer i hjernen, som sagt over en lang periode.

Jeg tror faktisk de har gjort en studie som jeg ikke har vært involvert i nå på Rikshospitalet, hvor de har sett på personer som har kronisk søvnproblemer. Og da har de sett at generelt så renser de hjernen litt saktere. Uten at dette er noe indikasjon på Alzheimer. Det er ikke noe med sikkerhet sagt sånn, men...

Det er jo en fin balanse mellom hvor fort disse avfallsstoffene også produseres i hjernen. Så hvis noen renser, hvis du setter inn et annet type stoff i hjernen, og det renses saktere ut fra hjernen, så er det på en måte ikke 100% sikkert at disse personene har en oppopning av avfallsstoffer i hjernen. Fordi hvis det skal oppe seg opp i hjernen, så må det produseres mer enn det renses.

Den produksjonen får ikke vi sett på når vi bare setter inn et sporstoff og ser hvor fort det renser seg ut. Nå spinner det i håret mitt med alle disse tankene om hvor gøy det hadde vært å se på det med småbarnstilværelsen. Har man bedre evne til å tåle mindre søvn? Vil det være forskjeller der?

Jeg har jo migrene. Har mennesker med migrene dårligere rens? Vil det påvirke? De som får hjernesvulst. Hva skjer der? Ja, masse spennende å finne ut av. Det er masse interessant å forby med de måleteknikkene vi har.

så er det veldig, veldig vanskelig å få gjort sånne studier på helt normale, friske folk. For det hadde ikke gått ennå hos etikkerådet da, og Forleby i hvert fall. Jeg tror de har fått tilatelse nå første runde til å faktisk prøve dette på frivillige. Så det går kanskje med forbedret sikkerhet og

mer resultater på at det er en trygg prosedyre, så kan det være mulig. Men å bare få friske frivillige til noe sånt, og stikke en nål inn i ryggmargen og sprøyte inn noen stoffer, det er ikke så enkelt heller. Man skjønner jo at folk ikke vil melde seg frivillig, selv om det er trygt. Så var det faktisk i en ...

parkinsonsstudie hvor veldig mange av ektefellene til de som hadde parkinsonsstudiet hadde lyst til å bidra som friske kontroller. Det tror jeg de holder på med innsamlingen av data på nå. Interessant. Så hva gjør du selv nå for å få hjernen til å rense seg bedre? Har du fokus på pust? Jeg tar en liten pause i løpet av hverdagen og

Hvertfall senke stressnivået, og da ha noen dype pust. Jeg gjør det. Men det er nok ikke med tanke på at jeg skal unngå Alzheimer, forhåpentligvis om mange år. Det er mer på en måte med å få senket stressnivået, og få en egen velvære, og ta den lille pausen. Og så tror jeg da at ...

Lytte til kroppens signaler på at man føler seg god etterpå, vil gangne meg i det lange løpet. Ja, og det er jo for så mange ting, selvfølgelig. Og da har vi snakket om pust, og så har vi snakket om søvn. Hva andre forhold er det da som spiller inn? Vi har så vidt begynt å se litt på bevegelse. Men der er det nok også en balanse, på en måte, hvis...

Det er noen studier som har sett på at hvis du har en bevegelse på selve kroppen, altså hodet og overkroppen beveger seg opp og ned, frem og tilbake, så vil du få en slags sløsj frem og tilbake av spinalveske. Men hvis du holder på å sprette frem og tilbake med hodet hele tiden, så skjer det nok veldig mange andre ting som er ugunstig. Men det er jo veldig interessant egentlig at

Masse av disse studiene som gjøres, og særlig da med MR, foregår jo mens en person ligger totalt i ro på en benk. Så det er jo absolutt ikke sånn man sannsynligvis holder på gjennom dagen. Og man holder seg alltid liggende på en benk. Og det er stor forskjell på hvordan spinalvesken fordeler seg når man ligger versus når man står.

Da har vi litt mer av spinalvesken vi ligger lenger ned mot ryggmargen når vi står. Mens når vi ligger så fordeler det seg litt mer rundt hjernen enn når vi står. Men dette med at bevegelse kan påvirke flytten av spinalveske, det er det få som har sett på, men noen som har sett bittelitt på, og de har sett på det i katter som har fått dette bevegelset.

Altså fått sporstoffer initiert i spinalesken, og en gruppe katter fikk løpe rundt, hoppe rundt leket, mens den andre lå i ro. Og da var hos den gruppen av katter som hadde fått hoppe rundt og sprette, da var det sporstoffet var på en måte gjenfordelt overalt i spinalesken da de ble målt igjen, mens på de andre så var det mye mindre fordelt. Mhm.

Interessant. Og så er det jo det der, nettopp det er ikke alt vi kan måle heller. Og det fikk meg til å tenke, jeg er jo litt over gjennomsnittet ofte at der vages nerven. Og det som flere sier når de skal prøve å komme seg ned i hvile og kjenne på ro, så

Det å legge seg der flatt og puste kan han kjenne på uro, men med en gang han får føttene opp og ryggen er i total hvile, så får han en annen tilgang på en dypere hvile. Det har fått meg til å tenke, er det fordi at spinalvesket er involvert, ryggmargen ligger flatt, er det noe vi ikke helt vet om det enda? Har du noen teorier?

Det kan, altså kroppens posisjon, hvordan du ligger, står, om du ligger på ryggen, på siden, på magen, så vil spinalvesken fordeles på forskjellige måter. Men jeg har absolutt ikke sett noe på spinalveskens direkte påvirkning av følelse, av følelse av at stress går ned, eller

Så det er veldig vanskelig for meg å si, men det er ingen tvil om at kroppsposisjonen overvirker spinalveskeflyt og fordelingen av spinalvesken. Her er det mye å oppdage. Da vil du fortsette med forskning, så blir du ikke tom for oppgaver med det første, for du er jo involvert.

Og det er ganske, som sagt, ganske nytt da, dette med at spinalvesken er i såpass tett kommunikasjon med hjernen. Før så antok man egentlig at dette var to relativt separerte områder. Mens nå har vi så vidt begynt arbeidet med å se på spinalveskens roller. For eksempel å kunne...

Da gir kreftmedisin til hjernen. På Rikshospitalet har de flere pasienter med kreftsvulster. Vanligvis får de kreftmedisin gjennom blodbanen. Også er det en teori om at når du har kreftsvulst, så er den sterke barrieren som skal være mellom blod og hjerne, den er brutt delvis sammen.

Sånn at teorien er at hvis du gir kreftmedisin i blodet, så vil det da strømme inn i hjernen via blodet. Men i praksis så viser det seg at ganske lite av det du sender inn i blodet faktisk går til hjernen. Men selvfølgelig, noe går jo til hjernen, så du får levert kreftmedisin til hjernen via blodet. Men vi ønsket da, i og med at det er såpass tett kobling mellom spinalvesken og hjernen, så ønsket vi da å se på om det var mulig å ta en snarvei inn til hjernen.

Ved å akkurat likt som disse sporstoffene, sende kreftmedisinen inn i spinalvesken, og da la den trenge inn i hjernen over tid. Og det vi faktisk også så på disse sporstoffbildene, var at det sporstoff du setter inn i spinalvesken, det holdt seg faktisk i området rundt hjernesvulstene i litt lenger tid enn andre deler av hjernen. Interessant. Så det ville faktisk vært en mulighet til å på en måte...

få satt fokus på medisinen på de områdene som trenger det potensielt da. Er det allerede i gang som en behandling eller det er under? Det var veldig interessant du spurte faktisk fordi det jeg hørte da siste jeg snakket med dem om det var at de noen ganger satte litt medisin i spinalvesken bare for å bare for å forense opp den nå tenkte de da. Men

De hadde ingen tanker om at det faktisk kunne kommunisere med hjernen også. Men det tror vi at det har god mulighet til å gjøre da. Og kanskje da særlig kombinasjon med å sette det i blodet også. Men som standardbehandling så er det absolutt ikke satt i gang. Det er ikke satt i gang noen konkrete studier på å se hvor godt man treffer ved å sette i spinalvesken hver skjutt blodet heller. Det har på en måte ikke blitt noe

forskningsprosjekt ut av det nå. Og det må det bli, tenker jeg. Jeg vet om så mange unge som har hatt hjernesvulst. Og det tenker jeg det er haste å finne ut av. Ja, så vi søkte om penger fra forskningsrådet for et par år siden, men det var jo litt oppi denne krisen i forskningsrådet, og de hadde ikke noen penger å gi ut. Og da blir lagt litt på is sånne prosjekter til senere.

Nå har de fått et sånt senter for forskning på veskeflyt i og rundt hjernen over noen år. Samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Simula senter og Rikshospitalet. Hvor da de har muligheten til å ta opp den tråden igjen. Ja, det håper jeg de gjør. Verkelig. Er det noe annet som er spennende som vi trenger å lære om? Jeg har vel fått sagt det aller meste nå, tenker jeg. Ja.

Dette er takk for at du vil dele, og jeg gleder meg til fortsettelsen av hva vi oppdager, så det er bare å følge med. Og så er jeg så takknemlig for at det finnes sånn, så det jeg er med i forskningsmiljøene, så gjør at vi andre kan nytte av fordelen av den nye kunnskapen og mer innsikt. Jo, takk. Så pleier jeg å avslutte med om du vil dele tre helsetips knyttet opp mot temaet da?

Ja, så det får vel være litt relatert til det vi har snakket om da kanskje. Ja. Så det første vi bare, ja vi har jo kanskje vært litt inn på noen av dem også allerede. Så nummer en vil da være å ta seg en liten pause i hverdagen og ta noen dype pust. Jeg tror det kan være godt for syken, og jeg vet at det er godt for flytet spinalveske. Så er det da nummer to,

å få seg litt bevegelse på kroppen. Det vet vi uansett er godt for treningens del, men kan også få litt fart på flytten av spinalveske. Og nummer tre selvfølgelig er da å sove godt. En natt uten søvn, det vet vi kan repareres over litt tid, men tyder på at over lang tid så lønner det seg med god søvn da. Særlig for spinalveskeflytten, men selvfølgelig også for andre formål.

Tre veldig gode råd som ofte går igjen i ulike innfallsvinkler. Så det å få vite at det er bra for dette også, gir gjerne litt inspirasjon til å innføre litt gode vaner på dette her da. Prioritere å legge seg tidsnok, sant?

Det er ikke så kontroversiellt, men kanskje litt uintensivt. Det som er så fint er at dette er bra for å renser hjernen. Det er nok en ting på den lange lista å få bekreftet på at det er viktig med bevegelse. Det er viktig å senke stress og roe seg ned litt innimellom og få nok søvn.

Ja, det er nødvendig og essensielt for å kunne ha et friskere liv. Hjertelig takk for at du ville være gjest, og så takker jeg også deg som har lyttet. Ha det bra!