Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra Pengerådet. I dag er det Oda som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. «Hei, jeg er fullstendig ny i dette og har lyst til å sette meg inn i både fond og aksjesparing, og ble så glad det jeg fant ut om podcasten deres.»
Jeg har forstått det slik at med aksjesparekonto kan man kun handle aksjer i selskaper børsnotert i EØS, og at man må ha en annen aksjekonto for å handle i for eksempel USA. Det jeg da lurer på er om jeg burde gå all in på aksjesparekonto, eller fordele pengene mine blant de to for mulighet til å handle i begge. Hva er fordelen og ulømpene, og hva anbefaler dere? Enda enn det.
Endres anbefalingen deres hvis jeg tenker å starte med mindre summer, så inntil 20 000 kroner kanskje, og sannsynligvis skal inn på boligmarkedet innen tre år. Håper på hjelp fra dere. I så fall takk på forhånd. Hilsen Oda. Ja, med halvgeir.
Skal vi fordele i to kontor, eller finnes det to typer aksjesparekontor? En for EØS og en for resten av verden? Nei, det gjør det ikke. Men en aksjesparekonto, da fordrer det at du kjøper aksje og aksjefond som er hjemmehørende i EØS. Men det finnes jo en, det vi kan kalle, det som Oda kaller en aksjekonto, som en
en også kan kalle VPS-konto, eller noen kaller det også fondskonto, som er den vanlige, den gamle måten å plassere eller sette aksje- eller fondsandelene inn i. Og da er det ikke noen sånn type skatteinsentivordning. Så det finnes disse to mulighetene, og det er ingenting i veien for å benytte begge to. Det er ikke slik at for eksempel du
Du får hva skal jeg si, økte gebyrer eller andre type ulemper ved å spre da investeringen din på 2. Så hvis du ønsker å gå inn i amerikansk aksje, så må du gjerne ha det via en vanlig aksjekonto. Fordi du får altså ikke plassert amerikanske eller selskaper som noterer på amerikanske børsen i allier med hørende i USA på en aksjesparerkonto. Og
Ulempen med å ikke spare i aksjesparkonto da, det er jo at du ikke får denne skatteutsettelsen. Det vil si at hvis du driver å selge og kjøpe aksjer underveis i løpet av årenes gang, så skal du ikke beskatte gevinsten før du tar ut pengene og gevinsten for godt.
Og det er jo gullerota ved å eie eller ha aksjene eller fondene i en aksjesparekonto. Mens i en sånn ordinær aksjekonto, så må du skatte av gevinsten, eller trekke fra tape, hver gang du gjør en handel, altså du kjøper og selger.
Men jeg tenker jo at det er jo en ulempe, men samtidig hvis det er slik at du ønsker å eie direkte i Facebook, Apple og så videre, så er det bare en mulighet, og det er jo å ha det på den type aksjeskonto, og hvis det er interessant for deg, så bør ikke det akkurat frata deg den muligheten eller gleden ved å eie direkte i stikkeselskapet.
Skatteutsettelsen er viktig, men den fordelen er ikke enorm, og det var jo tross alt slik vi eide aksje og fond tidligere før aksjesparkonto kom som ett.
alternativ. Men det er klart, hvis du vil kjøpe amerikanske aksjer, hvis du synes poenget med å kjøpe amerikanske aksjer er kanskje fordi du har mer tro på den børsen enn andre, ja, så kan du jo gjøre det samme ved å kjøpe et rent USA-aksjefond, og hvis det er et fond som er hjemmehørende i EØS, altså
registrert eid i Norge da, eller i Øst, altså du har jo noen nett, du har DNB, du har andre banker og fondselskaper som eier vel reine USA-fond. Så kan du kjøpe det, og da kan du plassere deg i en aksjesparkonto. Tenk bare på alle de globale indexfondene, det er jo rundt 60-70% av innholdet der.
Altså aksjene der er jo selskapet som hjemmehørende på amerikanske børser. Så du kan ha en USA-teknyttning i en aksjesbankkonto, du kan bare ikke kjøpe eller ha direkte USA-aksje. Da må du plassere de til visiden av Alsa.
Og til det siste punktet der, Ida, om anbefalingen endres hvis du skal sette litt mindre summer inn i sparingen din, eller du skal inn i boligmarkedet om tre år. Nei, den endres ikke ved at summerne er inntil 20 000. Det gjør den ikke. Det eneste er, det er en rensomt praktisk tips, det er jo at hvis du skal eike, det er enkelte selskap i USA som ...
Rett og slett, en enkelt aksje kan koste opp mot 10, 20, 30 tusen kroner å kjøpe en stykk. Så er det ikke sikkert med mindre sum at du får kjøpt disse aksjene, du skal kjøpe de direkte. Det finnes vel noen børser, tror jeg, som lar deg kjøpe fraksjoner av de aksjene, men gjør du det via norske handelsplattformer, som for eksempel Nordnet, så kjøper du vel en stykke.
så betaler du prisen for en aksje, og hvis den er typisk
30-40.000, fordi det er ikke så vanlig på den amerikanske børsen å splitte aksjene når de går opp i verdi, sånn som det er på den norske børsen. Så det gjør det jo for så vidt det er vanskeligere med mindre summer. Men bortsett fra det, så skal det ikke være noe som skal ikke denne anbefalingen endre seg på grunn av at du har mindre summer å handle for. Men det er klart at hvis dette er penger som om tre år skal inn i boligmarkedet, så vil det jo ikke jeg
nødvendigvis satt i enkeltaksje eller i rene aksjefond. For det er litt kort tidshorisont til å ha de på børsen. Hvis det derimot er penger som du kan ha i fem til ti år minst, uavhengig av når du skal i boligmarkedet, så kan du gjøre det. Men dette svarer avhengig av hvor tidlig du skal ha ut pengene igjen. Og hvis det er altså...
under fem års sparer og sånt på de pengene, så vil jeg bryte de i noe med lavere risiko. Enten at du fordeler de 50-50 på bankkonto, BSUL og eller rentefond, og resten i et indeksfond eller enkeltaksje, eller at du velger for eksempel et såkalt kombinasjonsfond som har
Alt mellom 20 prosent aksje og 80 prosent rentepapir, eller vice versa, eller 50-50. Så det er flere muligheter her, men jeg, bortom Leimner, har sett at hvis du har bare tre år til disse pengene skal i boligmarkedet, så vil jeg valgt lavere risiko enn en ren enkelt aksje og aksjefakt.
Takk skal du ha, Oda. Hvis du som hører på podcasten også har et spørsmål, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengeråd. Takk for at du hørte på.