Kjøpekraften øker, men 400 000 bolånskunder sliter med renteøkninger; hvordan påvirker dette økonomien deres?
06:37
Podcasten diskuterer de betydelige endringene i rente- og aksjemarkedene, drevet av AI-innovasjoner og reguleringer, og reflekterer over de siste seks års økonomiske turbulens.
14:00
Renteøkningene påvirker husholdningsøkonomiene betydelig, men det finnes faktorer som demper den økonomiske belastningen.
21:08
Det er viktig å diversifisere fondene sine, spesielt med økt teknologiandel.
27:14
Unngå overeksponering i aksjefond og reduser risiko før salg, spesielt ved usikkerhet i arbeidsmarkedet.
Transkript
Point
Når du står med den ene foten i komfyren og den andre i fryseboksen, har du det kanskje passe varmt – men det er et ubehagelig sted å være.
Metafor for at de fleste har det bra i norsk økonomi, mens noen sliter.
Vi svartmaler vår egen økonomi i ganske stor grad.
Basert på at en tilsvarende undersøkelse i 2017 viste at 27% ikke trodde de tålte 5% rente – noe de aller fleste likevel klarte.
Det er kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte helt – ikke når du allerede er i krise, men i gode tider.
Analogi til fotballtreneren som retter på spillerne når laget likevel har vunnet.
Renteinngrep er ikke nødvendigvis lønnsomt – men det er ingen som spør om bolig- eller bilforsikring er lønnsomt heller.
Om fastrente som verktøy for å senke skuldrene, ikke for å tjene penger.
Annuitetseffekten er litt som valium for renteangst.
Beskriver hvordan avdraget faller når renta øker, slik at terminbeløpet dempes.
Påstande
En rapport fra SSB kalt «Konjunkturtendensene» viser at kjøpekraften har økt.
Presentert i programmet som publisert samme uke.
Ifølge en spørreundersøkelse fra Sparenbank 1 kan 400 000 nordmenn knapt tåle en eneste renteøkning til før økonomien svikter.
Undersøkelsen skal ha spurt 1000 representanter, hvorav rundt 70% hadde boliglån.
15 prosent av boliglånskundene i undersøkelsen sier de vil få økonomiske problemer ved en eller to renteøkninger på et kvart prosentpoeng.
8 prosent av de spurte sier de ikke tåler noen renteøkning i det hele tatt.
I 2017 sa 27 prosent av boliglånskundene at de ikke ville makte en rente på 5 prosent, til tross for at de da betalte kun 3 prosent boligrente.
Tilsvarende undersøkelse fra Sparenbank 1 i 2017.
Børsene stupte 30-40 prosent i mars 2020, før de hentet seg raskere opp igjen enn under finanskrisen.
Cirka 32 prosent av husholdningenes kostnader i snitt går til bolig, inkludert strøm og kommunale avgifter.
Bankene har åtte ukers varslingsfrist for endringer i lånerenter, tidligere fire og deretter seks uker.
Et rentehopp på 2 prosentpoeng øker rentekostnaden med 20 000 kroner per år for hver million i lån.
Statens andel av rentefradrag er nå 22 prosent, tidligere 28 prosent.
Etter annuitetseffekten og skatt vil likviditetseffekten av et rentehopp på 4 millioners lån være omtrent 3672 kroner økt utgift per måned.
Bare rundt 3-4 prosent av boliglånskundene har bundet renten.
Fastrente kan i de beste bankene ligge rundt 5,15 prosent nominelt, på nivå med den beste flytende renta.
Et globalt indeksfond er spredt over rundt 1300 selskaper i 23 land.
DNB Teknologi har steget 685 prosent på ti år, mens et globalt indeksfond steget 283 prosent i samme periode.
Teknologi utgjør nå rundt 30 prosent av globale aksjefond, mot 18 prosent for ti år siden, da finans var størst med 20-21 prosent.
I snitt har arbeidsledige brukt seks måneder på å få seg ny jobb de siste årene.
Dagpenger fra NAV utgjør normalt 62,4 prosent av tidligere inntekt, med grunnlag begrenset til 6G.
Maksimalt dagpengemessig grunnlag er cirka 511 000 kroner i året, eller rundt 20 000 kroner hver fjortende dag før skatt.
Uføretrygd fra folketrygden er 66 prosent av snittinntekten i de tre beste av de siste fem årene, med tak på 6G, maksimalt cirka 540 000 kroner.
Ved inntektsfall fra høy inntekt tar skatten rundt 44 prosent av fallet, som dermed fungerer som en støtdemper.
I Lånekassen kan man be om betalingsutsettelse inntil 36 måneder, og studielånet har lavere rente enn de fleste andre lån.
NAV har en gratis veiledningstelefon for økonomi og gjeld: 55 55 33 39.
Mange bedrifter kuttet uførepensjonsdekning da de gikk fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Sannsynligheten for en renteøkning på 1-2 prosentpoeng vurderes til 10 prosent eller mindre.
Talens eget anslag, basert på rentemarked og tidligere rentevifter fra Norges Bank.
Det er en 50-50 sjanse, kanskje litt mindre, for en renteøkning i høst.
Loader
Kjøpekraften øker, samtidig som 400 000 bolånskunder knapt tåler en eneste renteøkning til. Hvor godt forberedt er du? Ja, det er en liten selvmotsigelse kanskje i introen der, Halger, men det baserer seg jo på to ting som er blitt publisert nå denne uken her, nemlig noe fra SSB som viser at det er en rapport som heter «konjunkturtendensene». Ja. Ja, rett og slett. Ja.
Hvor det viser seg at vi slutter å klage. Vi har fått bedre kjøpekraft. Det minnes jeg deg mellom linjene, absolutt. Og det andre er en undersøkelse fra Sparbank 1, er det det? Det stemmer.
Hva viser den? Den viser jo at vi sliter, eller mange sliter så det holder, fordi de klarer ikke flere rundtøkninger. Så er det jo et spørsmål om hvem er rett, eller kan kanskje begge to ha rett? Og så er det jo viktig å understreke at det ene er en
kan vi kalle en kvantativ undersøkelse. Altså jeg presenterer jo tallene, snittene og så videre. Men Sander er kvalitativ i den forstand at jeg spurt 1000 representanter og av de så hadde jeg rundt 70% et boliglån, så spør han de da om de kan for eksempel takle en eller to rentøkninger til uten at det går ut over økonomien. Og ifølge den spørreundersøkelsen
så kan 400 000 nordmenn
knapt tåle en eneste renteøkning til før økonomien svikte. Altså før de må gjøre drastiske ting med andre faktorer i økonomien sin. Og 15 prosent av disse boliglånskundene sier at de vil få økonomiske problemer ved en eller to renteøkninger på et kvart prosentpoeng. Mens 8 prosent sier at de altså ikke tåler noen renteøkning i det hele tatt.
Ja, det er jo to forskjellige verdener kan du trykke seg. Og så er det jo en debatt der en beskrev SSB-tall som at når du da står med den ene foten i konfyren og den andre i fryseboksen, så har du deg kanskje passe varmt, men...
Det er et ubehagelig sted å være likevel, og det er vel et slags metafor for at noen kan ha det fantastisk, at de fleste har det fantastisk bra, fortsatt i Norge, mens det er noen som sliter. Ja, men stemmer dette da, tror du? Hvis det er så mange som står med en fot i avgrunnen, eller står foran det økonomiske stupet, det er rentemøte neste uke, det kan fort være at renta blir satt opp.
For det første så er det jo i den undersøkelsen Sparbank 1 så er det jo boliglånskunder. Og jeg tror nok du finner eller jeg tror jeg vet jo at du finner blant for eksempel lavintektsfamilier og de som har vedvarende lavintekt så har du noen større grupper av folk som for eksempel leier. Og de sliter i dag. Og de sleit for så vidt også i fjor men i hvert fall ikke bedre i i år med økt
prisnivå, generelt da. Så de har det ille. Når det gjelder akkurat boliglånskundene, ja, mange vil si at de ikke vil takle en renteoppgang. Men det er også en viktig understreker. De kan ikke takle den uten å gjøre grep i sin egen totale og private økonomi. Men det tror jeg mange av de klarer, og
Grunnen til at jeg sier det er jo også fordi at hvis vi ser bakover, hvis vi ser en tilsvarende undersøkelse som Sparerbank 1 gjorde i, hvordan var det, 2017 var det vel, så var det jo, jeg skal bare leite frem til den. Det er en god podcast dette her, Alger. Ja, jo.
I 2017 så sa en stor andel nordmenn at de heller ikke ville takle et sånt, eller et rentehopp, da de betalte kun 3% boligrente. Nå betaler man jo mellom 5 og 6%, de fleste. Da betalte den 3%, og en stor andel klarte altså ikke det, trodde de, 3% boligrente.
Og 27 prosent, altså mer enn hver fjerde nordmann, eller da boliglånskunde, sa at de ikke ville makt en rente på 5 prosent. 5 prosent, nå betaler vi litt mer. Og 27 prosent, som var den andelen, det er over 800 000 kunder det.
som altså ikke ville takle dette. Og fasiten altså som vi sitter på i dag, viser at de aller aller fleste klarte det her. Om ikke fint så klarte de det i hvert fall. Det er nesten ikke noe mislihold av boliglån overhodet, og tvangssalg er fortsatt på et veldig lavt nivå. I hvert fall tvangssalg som er initiert av mislihold boliglån. Så jeg tror jo at vi svartmaler vår egen økonomi i ganske stor grad, noe slike undersøkelser også bærer litt preg av.
Så du skal gi kampen mellom Sparbank 1 og SSB, så er det 1-0 til SSB, mener du?
Ja, til en viss grad. Det er ikke S- og Sparbank 1 som er feilkjelten her. Det er vel hver enkelt som har svar på den undersøkelsen. Og det er jo viktig også å understreke at Sparbank 1, eller Magne Lundasen, har jo understreket oss i et intervju, at han tror at de fleste klarer dette helt fint, men gjør da grep i en egen økonomi. Så må forsovet være litt av dette temaet for denne podcasten. Ja.
Hva tror du om høsten fremover nå, Hager? Går vi inn i en rolig høst, eller er det full fyr og flamme i private kommune til folk nå? Nå er det jo vel 50-50% sjanse, kanskje litt mindre, for at vi får en renteøkning i høst. Det er vel ikke så mange som tror vi kan få det allerede i september, men det kan slute over høsten at det kommer en renteøkning til. Og den kan jo være tyngre enn i seg selv, men her har jo
Om ikke akkurat stemningsskiftet skifter fra måned til måned, så har det jo gått, det har vært ganske mange store skift i hva en tror om renter de siste årene faktisk. Selvfølgelig basert på hvordan inflasjonen har gått. Og så er det jo turbulent forsovet i aksjemarkedet. Nå igjen med, altså det er jo AI og investeringene der som styrer ganske mye av verdensbørsa i forhold til
I skrivende talende stund har vi vært i en markedsuro som følger av at de største, Antropic, Open AI, Grok, Musk, har bedt myndighetene i USA om å i større grad regulere dette markedet, eller ikke markedet, men i hvert fall hvordan AI settes opp og hvordan det skal være.
Og det liker jeg jo ikke, selv om det er viktig og riktig av disse ledestjernerne å gjøre det, så liker jeg ikke nødvendigvis markedet. Markedet liker lite reguleringer, vil vel helst holde på å si. Fri flyt av alt. Vi lar fri flyt av alt, helt til vi utsletter oss selv, kanskje. All time high. Man som sitter på toppen, kanskje også, er ikke så interessert i å regulere ting. Virker det som, da? Hvem? Donald Trump.
vår venn Donald? Nei, egentlig ikke. Så lenge de ikke sier noe stygt om han, så er han ikke så interessert i det i hvert fall? Nei, han er ikke det. I alle fall ikke på finansmarkedet, men alt annet vil han jo regulere, tolke harifer og hvem som kan si hva. Det er jo ikke en måte på hvor mye man kan legge seg opp i det.
Hvis vi ser litt bakover da, vi skal snakke litt om en stresstest som du har lagd, som man kan kjøre gjennom sin egen økonomi, men man kan også se i bakspeilet de siste seks årene da. Det har jo vært en, som Ronan Keating sier, en life is a rollercoaster, og det har det vært. Og har du kommet deg ut av den berg- og dalbanen, så kanskje du er bedre forspent enn det du kanskje tror du er.
Ja, det er det. Hvis du så tilbake i tidlig seks år, og du hadde sagt at dette er det som skal skje, vi skal ha en pandemi, vi skal ha en krig på vårt egen kontinent, vi skal ha en ny regjeringsperiode fra en nesten gal president som plutselig
finne ut at glemme løftet om Forever Wars og bombe Iran. Og så stenges jo Hormuz-stede. Det er så mye her. Og inflasjon som plutselig blir vekket fra døde. Ja, da ville jeg jo trodd at
Man ikke ville klare det. Hadde du solgt fondene dine? Hadde du hatt denne infoen der? Ja, og rentemarkedet, hvordan ville du gå med det? Men altså, det har jo vært, og det har vært turbulent for alt del. Altså, det kom jo da pandemien først da. Pameteringer, ikke sant? Kraftig rentekutt med endret forbruksvaner, endret også sparevaner. Lave renter, den førte jo til en enorm prisvekst for fast eiendom, i hvert fall i Norge, og spesielt da hyttemarkedet. I et par år.
Børsene stupte 30-40 prosent i mars 2020, før de da hentet seg kraftig opp igjen, mye raskere enn for eksempel under finanskrisen. Covid, når det var over, en voldsom inflasjon, og så fikk vi kraftige rentehopp. Og nå er jo, ja, i Norge da, i hvert fall i hyttemarkedet og nyboligmarkedet, det er ganske dødt. Det er trådt også i vanlige boligmarkedet, i hvert fall i Oslo. Sysselsetting, lønnsvekst, den har vært veldig høy.
Og samtidig så har vi da i hele perioden hatt en voldsom oppgang i aksjefond. Dette er jo som du sier, en voldsom berg- og dalbane. Så høsten nå, kanskje vi kan få det litt roligere. Muligens, det vet vi ikke. Men da tenker jeg det passer bra å ta en status. Jeg vet ikke om du så det, Andreas, men i går i 11.10 på kvelden,
Det skjedde noe. Noe vesentlig for alle oss som er fotballidioter. Du kan aldri gjette det, jeg bare sier det. Det er et retorisk spørsmål. Vet du hva jeg tenker på? Og jeg lå og sov samtidig. Nei, da var det her... Er det Farkan heter? Treneren for Leeds? Ja. Ja, Farker som også er et litt sånn... Det er litt vanskelig navn for oss som av og til sier Farken. Men han tok da...
De vant 4-1. De rullet over Newcastle spett med fantastisk kappe. Jeg så ikke så mye av den, men jeg så på slutten at Kasper Wikestad sier at nå gjør karpet, nei, unnskyld, farget, en gardiola. Ja.
Det vil si, i en fantastisk kamp så tar han likevel noen av de beste spillene til side og forklarer dem hva de gjorde feil. Så Gargioli gjorde dette blant annet, som det ble en oppslag på, når jeg tror Håland og Scott, Hattrick eller Kapokka, han gjør jo det i andre kvarter, men i alle fall når han gjorde en god kamp så tok han dem til side og forklarte dem hva han hadde gjort feil den kampen.
Og det er jo et godt tidspunkt sannsynligvis. I alle fall var det i Vikestadset poeng. Når du har en high, liksom når kampen har gått godt og laget prestert, men i likevel har gjort enkelte feil, så det er da du retter, det er da du går igjennom kritisk verde som har vært galt her. Og de to spillene, ikke sant, de tar jo dette mye
mer inne ved, altså på riktig måte inntil seg, enn hvis de hadde gjort en revakramp og så fått en skjullebøtte. Og det er det vi skal prøve nå. Henger du med? Hvis vi gjør stressen i en god fase. Jeg klarer ikke å... Hvis jeg lukker øynene, så ser jeg på meg at du skriver ut på LinkedIn, på en måte. Det er ikke sånn innfronting i en LinkedIn-post. Ja, nå skal jeg vise. Som det skal bare være tomler opp og en eller annen lignende ledelsesfilosofi du har, eller...
Ja, noe sånt da. Men ja, vi tar den. Vi tar posten her. Vi tar posten her i stedet for... For det er nok av de postene på LinkedIn, det kan man jo si. Vi trenger ikke flere av dem, egentlig. Du vil begynne med renta, og det er jo kanskje fornuftig, i og med at det er vel den største utgiftsposten på veldig mange. Det er jo det. Tross alt, 32 prosent, cirka, av kostnaderne våre i snitt går jo til bolig. Ikke bare boliglån, men også strøm og...
kommunale avgifter og så videre. Rentene utgjør jo, jeg tror, 57% av dette, så dette er jo en ganske stor andel, sånn at
August, det var jo faktisk første måned vi fikk full effekt for renteoppet som vi fikk i juni. Det var jo forrige renteøkning for Norges Bank, for bankene har jo åtte ukers varslingsfrist, altså de runder vel opp til to måneder stort sett, for endringer i lånerenter. Før var det, for de som er riktig gamle, så var det fire uker, så ble det seks, og nå er det åtte.
Så er det jo slik at man spår 50-50 for at det kan komme ny renteøkning i høst, men kan vi ikke stoppe der? Altså kan du takle 1-2 prosentpoeng renteøkning? Det er svært lite sannsynlig, men jeg og du og Norges Bank
holdt på å si gud, gir ikke noen garantier for det. Det kan skje. Altså for fem år siden, så var det jo ingen økonomer, tror jeg, som så for seg at boligrentene igjen ville klatre da fra 2% som de var for fem år siden, til over 5% på to kjappe år. Og det er en voldsom renteøkning. Og at den skal da øke videre til 7%, det kan jo for 206 år ganske voldsomt skje.
På ens privatekonomi, og det er det jo, men i og med at dette også utgjør så stor del av husholdningskostnadene, så skal jeg jo da korrigere meg selv litt, og det er det man sjelden gjør i artikler om så mye øker rentene med, fordi den effekten blir kanskje litt mindre enn du frykter.
Altså i utgangspunktet så skal jo 2 prosentpoeng rentehopp føre til at din rentekostnad øker med 20 000 kroner for hver million du har i lån. Så 4 millioner i lån som skjer nå i vanlig i dag, det er 80 000 kroner mer til banken, eller 6 660 kroner mer per måned.
Det er mye, voldsomt, men så må du ikke glemme to viktige faktorer som litt glatt ut, eller ikke bare litt, men ganske mye glatt ut rentehoppet for akkurat ditt boliglån. En av dem kaller jeg anonymitetseffekten, og den andre er skatten.
Fordi at et lån består jo av renteavdrag. De fleste boligjonskunder har annuitetslån, ikke serielån. Annuitetslån er et terminbeløpe stått fast, mens i et serielån er avdraget fast. Så i et annuitetslån vil effekten av det, når renta øker, rett og slett føre til at avdraget hver måned faller noe, mens da renta øker. I et serielån er avdraget fast.
Så terminbeløpet for et annuitetslån, altså det du betaler hver måned til banken, det dempes noe på grunn av denne annuitetseffekten at avdraget faller.
De gir ikke lånebilligere tvert imot. Økningen glattes jo ut over lengre tid. Så du betaler da mer egnet over lengre tid enn du hadde gjort hvis terminbeløpet økte som følge av rentekostnaden. Så det er på en måte litt som valium for renteangst. Og så kommer effekt nummer to.
Altså staten tar jo litt av renteøkningen. Før så tok de jo 28 prosent av det renteforlaget var. Nå er det i alle fall bare 22 prosent. Men likevel, du slipper å betale hver 50 kroner i økt rente, og for å få den effekten så må du riktig nok endre skattekortet. Men
Hvis det ikke er så får du liksom alle de pengene tilbake ved skatteoppgjør og rettet på. Så hvis du da, hvis vi spoler tilbake til det eksempelet med 4 millioner i lån, så sa jeg da at rentekostnaden ville øke med 6667 per år.
måned som jo er riktig, men som følger av at staten tar 22% av den kostnaden, eller økningen, og at avdraget faller for alle med annuitetslån, så vil jo likviditetseffekten, altså der du nettopp utgiften din per måned øker med bare 3672 kroner per måned, altså etter skatt.
Men det er likevel mye, altså kan du takle det? Kan du eventuelt skjære ned på andre utgifter? Og hvis svaret på det er nei, så bør du jo virkelig vurdere renteinbinding. Det er bare 4% av oss som har bonde rentene,
Det er ganske vanlig å si andel. Den endrer seg ikke mye. 3-4-5 prosent begynner rentene. Men hvis du gjør det, hvis du ser at jeg virkelig ikke kan takle 3-4 tusen ekstra i kostnad netto, og heller ikke ved å regulere forbruket mitt,
så slipper du å sove dårlig hvis du begynner å rente. Det kan jo gjøre at det er rundt 5,15% nominellt i de beste bankene, altså på nivå med den beste flytende renta. Og nei, det blir ikke lønnsomt, antagelig, men så spør vi da sjeldent om en bolig- eller bilforsikring er lønnsomt heller. Vi kjøper den jo for å senke skuldrene og for å være litt mer avslappet.
Hvor stor anser du sannsynligheten for at dette her skjer da? Og hvor stor anser du sannsynligheten for at det blir massestorming med høygaffler og fakler på bankplassen eller foran Stortinget hvis dette skjer? Ja, det har jo ikke... Indirekte eller direkte prøvde å blåse liv i det som kaltes renteaksjonen som var for veldig mange år siden. Det var jo en del av...
LOs initiativ, hvis jeg ikke husker helt feil. Men det har ikke skjedd fra 2-5%, som er en ganske betydelig oppgang. Jeg tror ikke det skjer heller via hvis den kommer til 7%. Men sannsynligheten for det er liten, men ikke null. Ikke sant? Så nå tror jeg at...
Norges Bank har i tidligere rapporter som de lagde, altså pengepolitisk rapport, så lagde de jo renteprognoser som også inkluderte det vi kan kalle renteviften.
Og som vi sier, rett og slett, hvor stor sannsynlighet er det for at en normal tegning om prognosen neste to, tre, fire år, hvor stor er sannsynligheten for at den skal inntreffe, og hvor stor er sannsynligheten for at den for eksempel skal ligge en eller to prosentpoeng over eller under den prognosen. Og den har de jo ikke videreført, hvis det ikke er riktig. Men jeg vil...
at den ligger på type 10% eller mindre. Altså sannsynligheten for at vi får en renteøkning på 1-2% poeng, den er vel 10% eller mindre. Dette er jo noe som for så vidt den kunne ha lest i rentemarkedet hvis den hadde en god renteanalytiker eller en litt potent klodd modell. Du er pekvast, du bruker klodd. Du bruker ikke noe åpne edder, nei.
Bra, du nevnte jo her at hvis vi spoler tilbake i 60, så blir det jo, du får en pandemi, du får med påfølgende kjempestup, du får en høy renteøkning. Du satt med den informasjonen der, hadde du solgt fonden din da, så hadde det vært i en dårlig deal. Nå hører jeg jo fra mer eller mindre oppgående mennesker også nå, at de selger seg ned i aksjefond. Ja vel?
Tror du det er en god del når vi skal sitte her om seks år og spole tilbake seks år og se? Ja, det spørs hvilke aksjefond de selger. Hvis de har... Global Index, nå skal vi inn i aktive fond. Det er det som er nøkkelen. Jeg har sett flere som jeg anser som ganske dyktige mennesker. Ja, det må jo være fordi at de anser da indexfond med sannsynligvis å være for høyt vektet i AI. Det blir man jo automatisk da...
Per definisjon så er jo...
De aksjene som teller mest i et indexfond, eller i MSI World Index, er jo aksjer som går til og mot AI-sektoren, altså Nvidia. Det er andre produsenter av ledere, Broadcom. Det er også hyperscalers, det er Microsoft, det er Google, det er Meta, altså selskaper som man antar vil kanskje...
enten bruker mye selv eller nytter godt av dette. Så har man et annet syn, så skal man kanskje gå opp i aktiv fond. Men da må man jo i tilfelle gå på ordentlig aktiv fond, som ikke bare er sånn skapaktive som har 80% som en indeks. De er fortsatt investert i Nvidia, Microsoft, Google og så videre, for de er livredde for å underprestere i forhold til indeks, men samtidig ta noen aktive valg. Da må man jo velge forvaltere som type Skagen, First...
Andre som vedder på en måte, ikke akkurat mot markedet, men som tar selskaper som gjerne er både underanalyserte og upopulære. Så, men, ja, nei. Skal man det? Nei, man vet jo ingenting. Jeg vet ikke hvordan krystalkulene oppe på ditt slott ser ut, men mine ute i skogen hos meg, de
Jeg lever veldig godt med å bare sitte stille i båtene. Jeg synes det er en fin ting, og det har som regel gått greit, men det er jo...
hvis de skulle kjøpt en bolig nå, i høst på en måte, så tror jeg ikke vi ville tørt å ha pengene i fond akkurat nå. Så jeg tenker at det er to ting man i alle fall bør gjøre når det gjelder fondene sine. Det ene er jo da om man er godt diversifisert, altså et globalt indeksfond, ja man kan alltid skredisere de for å ha mye AI, men det er tross alt spredt over rundt 1300 selskaper i 23 land. Så det er en ganske god diversifisering, i alle fall hvis du ser på aksjefond,
Men litt av utfordringen er at mange nordmenn har jo ikke nødvendigvis alle pengene der. En har kjøpt teknologifond, en har kjøpt
Kanskje Norge får noe som sitter med en litt skjev fordeling her. Tenk at du begynte å spare eller satte 100 000 kroner inn i aksjemarkedet for ti år siden. Du plasserte 30 prosent av pengene i for eksempel DNB-teknologi, som
som investerer i for så vidt også, ikke bare teknologi, men også telekomselskap og så videre, men la oss si at det er teknologifonder. Og 70% i et vanlig globalt indexfond. 30-70 altså, man dror.
Da var jo egentlig 42% av pengene dine plassert i teknologiaksje. Fordi at den sektoren utgjør jo da også 18% av et vanlig globalt indeksfond. Så hvis du tok alle teknologiaksjen som du eide, direkte gjennom DNB-teknologi, eller gjennom dette indeksfondet, så hadde du da 42% teknologiaksje. Det er ganske mye, men ok. Det gikk jo veldig godt.
Den fordelingen var jo super den de neste ti årene. DNBC-teknologifond, de har steget 685 prosent på ti år. Og et globalt indexfond er ikke mye, mye langt bak. De er et stykke bak, men fantastiske 283 prosent.
De steger også i samme periode. Nå skyldes også dette litt kronikussen, men den største delen er jo rett og slett verdensbørser, spesielt verdens teknologibørser. Det gir jo da i dette tenkte eksempelet to effekter. For det første så vil jo da fordelingen mellom DNB-teknologi og ditt globale indeksfond nå forskyves fra DNB.
30-70 da, i utgangspunktet, til 47-53, så nå er det cirka 50-50 mellom det ene og det andre fondet. I samme periode så har også da teknologi blitt den største sektoren, by far, i globale fond, med 30% andel. Og for 10 år siden, som sagt, så var den bare 18%. Da var faktisk finans den største sektoren i et globalt fond med 20-21%.
Justerer vi for disse to effektene, så ligger nå i dette tilfellet 63% av dine sparepenger i teknologiaksje. Nesten hver 2 av 3 kroner ligger altså i dette. Det er godt mulig at du ønsker å beholde den andelen så høy, også fremme ved, men ...
Ja, hvis det var riktig å holde den andelen godt under 50% for 10 år siden, så er det kanskje riktig å justere den andelen i hvert fall litt tilbake da. Ta litt relativt gevinst ved å selge teknologi og kjøpe et aksjefond som er mer diversifisert, altså har flere sektorer, ikke nok 30% i teknologi. Dette er
på godt norsk. Dette gjør jo proffene opp til flere ganger i løpet av et år, eller kanskje flere ganger i løpet av en dag til og med. Oljefondet gjør jo også dette. Altså, de kjøper det som har kanskje underprestert, hvis de skal holde en viss andel, for eksempel obligasjoner eller en viss sektor, og så selger de det som har gått bra. Så du kan gjøre litt av det samme for å ta ned risikoen din.
i disse fondene, sånn at du ikke er bare så avhengig av en sektor. Og det er det ene. Det andre er jo da, som du var inne på, at hvis du skal kjøpe bolig, eller hvis du av andre grunner skal selge fondene dine i nær fremtid, øhm,
i hvert fall noe av de, så kan det være lurt å ta ned risikoen gradvis. Hvis du er all in i aksjefond, altså alle de frie sparepengene dine er plassert i aksjefond, ja, så kan du kanskje selge disse gradvis, og plassere de heller i det vi kaller likviditetsfond, altså rentefond, rett og slett. Altså, den lavrisikorentefond er jo det som kalles likviditetsfond, eller investment grade. Da får du kanskje 5%, og...
og en helt annen risikoprofil på å spange de, og det kan være riktig hvis du snart skal uansett selge det ned. Ta relativt givinst, Alger. Nå kler du den der blå vessen du går ut i. Ja,
Ja, du tar da en gevinst i forhold til indexfondet ditt. Ja, ja, det er greit. La oss dure videre. Arbeidsledighet er vel noe man må stille seg selv, om man har mulighet til å bli, kanskje? Ja, ikke sant? Altså, tilbake til Farked, han coachet sine spillere i gode tider. Nå er det gode tider, så er det arbeidsmarkedet. Det er stort sett et stramt arbeidsmarked, med noen unntak.
Bygge og anlegg, der er det stort sett mye ledighet, og blant en del unge akademikere så har man brukt lengre tid på å finne sin første jobb. Men det er sånn, hvis du blir arbeidsledig, så i de siste årene så har man brukt i snitt seks måneder på å få seg en ny jobb.
og har en godt frivillig, så har han kanskje fått med seg en sluttpakke ut døra, da kan det være du har fått 3-12 måneder med full lønn, det er det fortsatt en del store bedrifter som driver med nedskalering, eller i alle fall driver med sluttpakke,
Men det er ikke alle som er så heldige. Altså må du gå på dagpenger fra NAV, så vil det normalt tilsvare 62,4% av din forrige inntekt, litt avhengig av hvordan den ender. Enten går den ut for 12 måneder, eller så går den ut for siste 11-3 år. Hva som er best for deg. Men grunnlaget er begrenset til 6G, altså 6 ganger grunnbeløpet.
og det vil si 8-19 000 i år. Sånn at hvis du da tar det taket bortover 19 000 og ganger med 62%, så betyr det at du uansett ikke får mer dagpeng i grunnlag enn 511 000 kroner i året, altså 19 000, altså vi runder opp til 20 000 kroner hver 14. dag før skatt. Det viktige å understreke er jo absolutt Maximus-prosent,
av det du kan få da, så har du lavere lønn da, så en 6 eller lavere grunnlag enn 6G, så får du også utbetalt mindre. Så du må jo da ta deg inn i kalkylen. Og så er det jo sånn at, ok,
Selv om de ikke blir arbeidsledige, så har vi jo hatt god fart i økonomien og hatt høy lønnsvekst, men det er ikke alle som jobber i fagorganiserte yrke som har fått den lønnsveksten. For eksempel i en byggeanlegg, selv om det er fagorganisert i ganske stor del av det, så har de kanskje hatt en lavere lønnsvekst, eller
Kanskje du er næringsdrivende, kanskje høyest variabel inntekt, kanskje 2024-2025 var et dårlig år. Andre jobber provisjonsbasert, hvis du for eksempel er eiendomsmegler. Nå tørker jo markedet ikke inn, men det er mye mindre omsetning enn det kanskje var for noen år siden. Hvis du er bilselger, når momsen etter hvert øker, da kan også inntektene falle ganske brutalt fremme i 2027, altså
Uansett, du må sjekke om økonomien din kan takle en real inntektsnedgang. Så skal du huske at skatten tar jo litt av fallet, eller ikke bare litt, men så mye som kanskje 44 prosent hvis du kommer fra høy inntekt. Altså, motsatt tenkegang. Hvis du har en høy inntekt, så går 44 prosent til staten. Hvis du går ned i inntekt, så er jo da på en måte støtputta er 44 prosent. Men
Så det er viktig å sette opp inntekt etter skatt.
Få øversikt over forbruket ditt siste månedene, det kan du gjøre enkelt i nettbanken eller mobilbanken din. Og så kan du bruke disse samlingene med referansebudsjett hos SIFO. Altså google referansebudsjett SIFO, så får du dette opp, en kalkulator, så kan du sette inn familiestørrelse, om du har bil eller ikke, om ungene går på SFO, gratis kjernetid, alt dette kan du sette inn, og så får du referansebudsjett som kan måle ditt mot da.
og måle hva du får nett og utbetalt i lønn, og ikke minst da, hvis inntekten går ned, hva vil du da få? Se seks måneder fremover i tid, finn ut hvor mye fast og variabel utgifter du eventuelt kan regulere, og del gjerne utgiften opp i både faste, påvirkebare og delvis påvirkebare utgifter. På den måten så ser du bedre
Hvordan du kan regulere utgiftene dine på 6 eller 12 måneders sikt, og husk, det er kritisk hvilke utgifter du da kan redusere eller kutte helt, og husk at på litt lengre sikt så kan det egentlig påvirke alle kostnader.
Hva med noe vi har snakket om tidligere, nemlig uførhet også. Hvis man blir uført, det henger jo sammen med at du får lavere lønn da. Nesten garantert. Er det noe man kanskje ikke kan sikre seg mot det på noen slags måte? Det kan jo oppstå ulykker når som helst. Ja, det kan man. Så økonomisk sett kan vi jo sikre seg i større grad også, selvfølgelig. Og det er jo viktig det, for det at...
Det vil jo være for mange en katastrofe å måtte tre ut arbeidslivet fordi at den blir arbeidsfør, men enda verre hvis økonomien blir sterkt påvirket av det. Så i gode tider skal du passe på at du har en god forsikring eller en god fallskjerm. Å uføre trygt fra folketrygden er sannsynligvis ikke nok for deg. I hvert fall ikke hvis du har en middels- eller høyere inntekt.
Den er jo nemlig 66% av snittinntektene i de tre beste av de siste fem årene før du ble da ufør eller syk. Men også her så gjelder det taket på 6G i beregningen. Så det vil si at du maks skal få 540 000 fra det offentlige. Selv om du kanskje tjente flere millioner kroner, så er det det som er maksene 540 000.
Og så skal du ikke nok sjekke hva du da har i uførepensjonen fra jobben din. Mange bedrifter kutter jo ut den dekningen da de gikk fra ytelsespensjon til ønskespensjon for mange år siden, så det er ikke sikkert at din jobb har den dekningen lenger. Sjekk deg opp. Er du offentlig ansatt, så har du i midlertiden sannsynligvis en ganske god uførepensjon inkludert.
Trenger noe mer? Ja, det spørs jo litt av gjeld av de. Hvis du har høy gjeld, høy gjeldsgrad, kanskje lav sikkerhet, så kan det godt være selv med en god offentlig ordning at du trenger ekstra uførforsikring, og i alle fall hvis du er privat ansatt og ikke har dette gjennom arbeidet. Så kjøp en separat uførforsikring. Sjekk først om du kan få billige kollektive ordninger gjennom medier,
Men fagforeningen din, både NITO, akademikere, det er flere som har gode ordninger via sine forsikringsselskap, da heter det kollektive ordninger, til forskjell fra individuelle ordninger, individuelle uforsikringer, som er vesentlig dyre i de fleste tilfeller.
Så hvis du er en av de 400 000 fra Sparbank 1 sin undersøkelse, som sliter, hvis Ida Voldenbakke setter opp renta neste uke, altså det lyser rødt overalt, hva, hvis du skal gi noen enkle punkter, de bør gjøre, kanskje allerede nå, hva skal de punktene være? Ja, det er jo å gå gjennom forbruket og utfattelse, gjøre litt på det, altså rett og slett...
Sett opp hvilke utgifter er påverkbare, hvilke er helt faste. Hvis det er fortsatt trangt med eventuell ny renteøyking, ta en tur til banken eller chat med dem. Noen banker hjelper deg med å sette opp et budsjett.
og gi noen råd i forhold til hvilke utgifter som kan kuttes. I tillegg så har de jo noen grep og noen verktøy i verktøy, hva skal jeg si, altså for eksempel avdragsfrihet i en periode. De kan gi deg lengre løpetid for lånet, som gjør at i hvert fall likviditeten kan...
kan endre seg. Lånekassen, der kan du gjøre tilsvarende. Du kan be om betalingsutsettelse inntil 36 måneder, ganske automatisert. Du kan gjøre det, og jeg ser at vi logger deg inn på din side i lånekassen. Og du trenger ikke ha noen grunn for dette. Det er jo klart at det er ikke. Det blir jo dyrere, da studielånet, hvis du skal utsette betalingen av det. Men i valget mellom mange onde, så er jo dette det beste for seg, fordi at studielånet er jo en lavere rente enn de fleste andre lån.
Så det kan jo være en vei å gå. Pass på at skattekortet ditt er tilpasset den nye renta. Logg deg inn, sjekk at rentekostene er sånn cirka riktig for 2026.
Skattekortet baserer seg jo delvis på opplysninger som går opp i selvmeldingen for 2024, så de er altså ganske gamle, ikke alle, altså de driver med prognoseskattetaten også, altså rentekostnaderne for eksempel vil jo ofte være riktig med mindre marked, eller da Ida Wallenbakke har gjort noe som ikke skattetaten har.
la prognoser for et år siden når de la ut de nye skattekortene. Men du kan jo ha fått en ny lån, eller kvittet deg med lån, så der kan også ligge en ny faktor. Så sjekk skattekortet ditt, Google sjekk skattekortet, logg deg inn der.
Og ellers, ja, del opp regningene hvis du har større problemer. De fleste kreditorer, la deg gjøre det. Snakk med en kassoselskapende hvis det har gått så langt at det kom til en kasse. Og få eventuelt et alpisterom der.
Be om forskudd på lønn hvis du sliter med kortsiktige regninger. Du kan eventuelt også få rentefri smålån hos enkeltarbeidsgivere, så du betaler ingenting på rente, men du må betale det tilbake i en relativt kort tid.
Og så husk da også for all del at det jobber gode økonomi- og gjeldsrådgiver hos NAV. De gir gratis økonomiråd. Hvis det er mer generell rådgivning, så kan du også ringe NAV sin veiledingstelefon på økonomi og gjeld. Den er 55 55 33 39. Så kan du ringe der. Det er flinke.
Det er noen telefonnummer jeg også kan 0650 000 Det er Bislett Bilutleier 22 60 00 60 000 Det var på Radio Oslofjord i sin tid Og så ble det vel 22 60 000 Og så Bislett Bilutleier
Aldri leit bil på sluttbil, så det vet jeg ikke også. Og en pizza i Kinexpressen også, men det er bare fordi jeg har hørt litt for mye fra papir. 22, 22, 55, 55. Jeg tror det. Ja, ikke sant? Det skjer det. Bra, vi er ved vei senere. Vi er tilbake over helgen på tirsdag med ikke ny telefonnummer, men med nye spørsmål og nye svar. Og så er vi tilbake her på torsdag igjen med en ny episode av Pengeradet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.