Fondsfinans Utbytte innfører tegningsgebyr for nye investorer etter stor vekst, og diskusjon om Norges Banks renteavgjørelse.
06:02
Norges Bank vurderer mulig rentekutt, men økonomisk vekst og inflasjonens utvikling skaper usikkerhet om tidspunktet.
20:25
Gullet har hatt en betydelig verdiøkning på grunn av usikkerhet rundt amerikansk økonomi og økt geopolitisk uro.
29:10
Investering i gull kan være smart, men det anbefales å holde seg under 5% av porteføljen, med vurdering av både fysisk og finansielle alternativer.
Transkript
Poeng
Om fondet blir for stort kan det bli vanskeligere å levere samme avkastning – der vil jeg applaudere at man tar den avgjørelsen.
Framhever Fondsfinans' soft close som ansvarlig fondsstyring i et mindre marked som Norge.
Å kreve 5 % tegningsgebyr når ingen konkurrenter gjør det, betyr i praksis at man ikke får nye kunder.
Pekende om hvordan soft close via gebyr fungerer som en lukket dør.
Du kan få rentekutt selv om Norges Bank ikke kutter renten.
Hovedbudskapet: markedsrenter og konkurranse kan gi lavere boligrente uavhengig av sentralbanken.
Bankene tjener ikke nødvendigvis på å vente to måneder når renta går ned – men de får ikke smekk av Finanstilsynet.
Ironisk kommentar til at to-månedersregelen også gjelder ved rentenedgang.
Det er ikke gullgraverne som blir rike, det er de som solgte spader og bøtter.
Klassisk visdom om hvem som faktisk tjener penger i gullrush.
Det eneste gullet kan gjøre er å stirre tilbake på deg – Warren Buffett.
Sitert kritikk av gull som investering, siden det ikke gir utbytte eller selskapsvekst.
Ikke kjøp gull for å tjene mest mulig på kortest mulig tid, men for en bredere portefølje som fungerer i gode som dårlige tider.
Programmets kjerneråd om gull som diversifisering, ikke spekulasjon.
Påstander
Fondsfinans Utbytte innførte 12. september et tegningsgebyr på 5 % for nye investorer (soft close).
Nyhetsoppslag i episodens åpning.
Fondsfinans Utbytte ble opprettet 12. september 2019, og har dermed seks års historikk.
Fondets etableringsdato.
Fondsfinans Utbytte har rundt 7 milliarder kroner i forvaltningskapital.
Estimat oppgitt i episoden.
Holdberg Kredit og Høyre Interfane stengte for nye investorer et eller to år tidligere, og åpner nå igjen.
Eksempler på tidligere soft close i Norge. Navnene kan være feiltrukket i transkriptet.
Norges Bank gjorde et overraskende rentekutt i juni og ga i den forbindelse signaler om mulig kutt i september.
Rentehistorikk i 2025.
Norges Banks regionale nettverk-rapport viser at det går ganske godt i norsk økonomi, men at det er problemer med å få nok arbeidskraft.
Basert på tilbakemeldinger fra bedrifter.
Kjerneinflasjonen fra juli til august var på samme nivå, delvis på grunn av nedgang i barnehageutgiftene.
Inflasjonsdata.
Norge er blant landene med høyest rentenivå.
Sammenligning internasjonalt.
Kronen har styrket seg betydelig de siste halvårene, spesielt mot dollar, men også mot euro.
Valutautvikling.
Dollarpris på kroner var 9,83 på opptakstidspunktet.
Kursopplysning i episoden.
DNB var førstemann til å sende ut pressemelding om rentekutt i forrige runde, etter omtrent 13 minutter.
Hastighet i bankenes reaksjon.
Sbanken kuttet renten for boliglånskunder i forrige uke, uavhengig av Norges Bank.
Bankenes rentekonkurranse.
Det går inntil to måneder fra banken gir kunden beskjed om rentekutt til renta faktisk går ned.
Praksis ved rentenedgang.
I SPK, Lånekassen og Husbanken endres flytende rente annenhver måned, seks ganger i året, bestemt av Stortinget.
Rentesystem i statlige institusjoner.
Statens pensjonskasse og Lånekassen har en observasjonsperiode på to måneder og en varslingsperiode på to måneder, totalt fire måneders etterslep.
Rentemekanisme.
Lånekassens flytende rente synker fra 5,00 til 4,84 fra 1. november.
Konkrent tall i episoden.
Sbanken relanserte 50 %-renteklassen, med boligrente på 4,79 % nominelt for lån med sikkerhet innenfor 50 %.
Konkret rentetilbud.
Handelsbanken kuttet rente for så å måtte sette renta opp igjen, noe som ble beskrevet som pinlig.
Tidligere hendelse i rentemarkedet.
Niborrenten (markedsrentene) har falt ytterligere 0,20 prosentpoeng etter forrige rentekutt på 0,25 fra Norges Bank.
Markedsrenteutvikling.
Hedabank lanserte en innskuddskonto med 5,06 prosent sparerente og innskuddsgaranti på 2 millioner kroner per innskyter.
Nytt produkt i innskuddsmarkedet.
Gull har steget omtrent 240 prosent siden begynnelsen av 2020, og rundt 40 prosent hittil i år.
Gullprisutvikling, tall oppgitt i episoden.
Korrelasjonen mellom gullpris og S&P 500 er omtrent lik null.
Statistisk påstand om samvariasjon.
Kina har kjøpt store mengder gull de siste årene.
Sentralbankenes gullkjøp.
Norges Bank solgte sitt gull, ifølge episoden rundt 2004, og har kun noen få gullbarrer igjen for visning.
Historikk om Norges Banks gullbeholdning. Årstallet kan være noe unøyaktig.
Det må betales moms på nytt fysisk gull, mens brukte gullmynter i hovedsak er momsfrie.
Skatteregel for gullhandel.
Tavex selger fysisk gull og har filialer over Nordeuropa.
Aktør i gullmarkedet.
De beste fondene som investerer i gullgraveselskaper skal ha gått opp rundt 70 % siste året, mer enn gullprisen selv.
Avkastningssammenligning.
Ved kjøp av ETF får man indirekte eierskap i fysisk gull via fondet, mens en ETC er en gjeldsobligasjon sikret med depogull.
Juridisk forskjell mellom ETF og ETC.
ETC-er kan være vanskeligere å handle enn ETF-er, blant annet gjennom kunnskapstest på noen norske plattformer.
Praktisk tilgjengelighet.
BlackRock (iShares) og Invesco tilbyr henholdsvis ETF og ETC knyttet til gull.
Konkrete produktleverandører.
Det anbefales ikke å ha mer enn rundt 5 % gull i total sparing; Verdensbanken angir rundt 2–4 %, og Pål Ringholm har sagt 3 %.
Anbefalinger om allokering, referert i episoden.
Det finnes gullforekomster i Finnmark, blant annet i forbindelse med vasking i elver.
Norsk geologi.
Veldig mye av gullet som omsettes i gullmarkedet i dag er gjenvunnet gull.
Markedsbeskrivelse.
Laster
Du kan få rentekutt selv om Norges Bank ikke kutter renten. Og hvordan investerer du smartest i gull?
Det er menyen i dag, Holger. Men vi skal begynne med en liten forrett, nemlig en nyhet. Siden sist muligens vi møttes, kanskje det kom litt før, så vi burde kanskje hatt det i forrige ukes episode, men dette meget populære fondet, Fondsfinans Utbytte, de har smelt i en døra for nye investorer som har lyst til å putte pengene sine inn i det fondet. Eller har de det egentlig? Ja.
Nei, egentlig ikke. Dette er såkalt soft close, som det heter. Altså fra 12. september så innførte de et tegningsgebyr på fond. Og en fun fact er at jeg så jo at dette fondet ble jo faktisk opprettet 12. september, men i 2019 da. Så det er seks års historikk, og gjort det fantastisk bra. Og det trukket seg enormt med kunder, og
Også som følge av at de har gjort det så bra, så den kombinasjonen av nye kunder og økt forvaltningskapital, verdistigging, har gjort at fondene har blitt faktisk stort, i alle fall i norsk sammenheng, og i alle fall i og med at de jo ikke kan nødvendigvis ta for seg av hele fondene,
Oslo Børs, men de fokuserer på en litt mindre del av børsselskapene. Typisk kaller de utbytteselskapet, eller kanskje heller kaller de verdiselskapet. Ofte lav gjeld, god inntjening, god balans og så videre. Så de sa at nå er vi kanskje blitt litt store. Vi stenger fornøy. Dette er ikke så vanlig i...
i USA, at man stenger suksessfylte fond. Mindre vanlig i Norge. Noen har gjort det før. Holdberg Kredit, Høyre Interfane, de gjorde det et eller to år siden. Nå tror jeg det åpner igjen.
igjen da, hvis dette fondet blir for stort, så kan det bli vanskeligere å klare å få den gode avkastning som de har hatt, spesielt i et sånt mindre marked som det norske. Og der vil jeg applaudere at man tar den vurderingen, tar den avgjørelsen. Men soft close, det betyr at du kan jo faktisk bli kunde der, men du må betale 5% tegningsgebyrsrett, eller kjøpsgebyr. Du må betale 5%.
Skal du ha en 100 000 i fondet, så må du da betale 5 000 kroner til fondsforvalter for dette. Før var det ikke så uvanlig at man betalte kjøps- og salgsgebyr når du skulle handle aksjefond. Men med økt konkurranse ble det borte, og fondsforvalter står seg bare et årlig forvaltningsgebyr.
Det betyr jo i realitet når du krever 5% og ingen av konkurrentene dine gjør det, så betyr det i praksis at du får ikke noen nye kunder. Med mindre av en eller annen grunn du tror at det er så fantastisk mye bedre enn enkelt av de andre gode konkurrentene som de har, sånn som for eksempel Heimdal utbytte landkreditutbytte og så videre. For Heimdal, der er det ikke noe tegningsgebyr. Så de stenger det.
Den får så vidt en viss åpning fortsatt for ny tegning for eksisterende kunder som har spareavtale. Så de får vel litt seg forstått fortsatt investert nye penger i dette fondet.
Ja, dette er jo et fond på som jeg har funnet, du har rundt 7 milliarder i forholdningskapital, så det er ikke sånn enormt fond, selv i norske sammenheng også. Ja, det begynner å bli stort da. På Oslo og Bærs så begynner det å bli sånn forholdsvis stort. Og det er klart at det er litt vanskeligere å gå inn og ut av noen av de selskapene som de gjerne vil investere i. Ikke i Equinor, ikke i Sparbankens Sør og så videre, som de som er typisk, sant,
fine selskaper for å utbytte fond, men de ser jo også på mindre, så små og mellomstore bedrifter som også har en god passe godt inn i mandatet. Og da blir det vanskeligere når de er såpass store.
Det er jo andre måter å soft-close sånne fond på oss. Nordea hadde jo et sånn SMB-fond, mener jeg, og de satt jo minst et tegning til 100 millioner. Det er også en effektiv måte å ikke få så mye småspare-pengen i fondene sine. Nå har vel det bortom. Det er også et godt fond, egentlig.
Skal vi gå til rentemøte, Halge? Ja, det kan vi godt gjøre. Nå kommer det helt an på om du sitter på morgenkvisten og hører på den podcasten etter å bli gitt ut, eller om du hører på den for eksempel på en fra Jomp. For da vet du hva fasiten ble klokka ti i dag på torsdag, hvor da Ida Wallenbakke legger frem hva de har kommet frem til, og
Her som vi sitter nå, så er det vel litt sånn 50-50, er det ikke det? Jo da. Det er vel en stor pakke å legge frem i dag, ikke det? Det er også en ny prognose og rentebeslutning, så...
Her blir det jo alle, mann og kvinner, på dekk, både i banken og nede i kopse, og blant sjeføkonomene, de springer bort til bankplassen, nummer er det en. Det er ikke makroøkonom som har sovet i natta. Nei, nei. Og skal se hva som skjer da. Ja, 50-50, det er vel der de lander på de fleste, når det må spørre,
Hvis vi såkalt eksperterne hva som har skjedd klokka ti, så er det vel like stor sannsynlighet for at rentekutt som dette er på stede vil. Hva er det som tegner for at det skal bli et rentekutt nå? Nå har vi jo kommet til september, så nå har vi jo faktisk, nå kan vi klappe litt i hendene, fått effekten av det første rentekuttet før sommeren. Nå ser vi det på en måte.
på fakturene. Ja, må ha det bakhåret at Norges Bank gjorde et litt overraskende rentekutt i juni,
Men har for så vidt guida mot dette rentekuttet også i september, i forrige rentebeslutning, så var det jo, la man jo i formuleringen opp til at det skal komme et kutt i september, men selvfølgelig hvis veldig mye hadde skjedd mellom august og september, så må man utsette det. Og det mener jo enkelte økonomer at mye har skjedd. For det første har de fått denne rapporten fra regionalt nettverk, altså de ser på hvor
De får tilbakemeldinger fra bedrifter på hvor godt det går, og det går ganske godt i norsk økonomi. Ikke minst, man har problemer med å få nok arbeidskraft, og det er jo et dårlig tegn, på en måte. Det går så fryktelig godt at folk skifter ikke jobb, eller at det ikke er nok folk. Så det taler jo for at man ikke skal gasse på her med et rentekutt. I tillegg så har...
egentlig kjerneinflasjonen ikke gått så mye ned som man hadde håpet, tvertom. Det var jo for så vidt på samme nivå fra da juli til fra juli til august. Men det var jo delvis fordi at man hadde en nedgang i barnehageutgiftene som teller ganske mye i inflasjonen. Så er man vekk fra det, så gikk jo inflasjonen vel noe opp da. Så
Og det er jo det som er det viktigste som Norges Bank styrer etter. Det som taler for et kutt er blant annet at vi er jo en av landene med høyest rentenivå i landene. Og i tillegg så har jo kronekursen styrket seg betydelig de siste halvårene i forhold til
spesielt for dollar, men også for euro. Og det er jo et moment for å senke renter, fordi at etter hvert så vil jo den importerte inflasjonen, som det heter, den vil dempe seg som følge av at euro og dollar blir billigere for oss nå. Det er ikke så mye prat om den krona lenger? Ikke så mye. Det er ikke fire saker hver dag om hvor krona skal. Ja, men det er 9,83 nå mot dollaren as we speak, og det er jo...
veldig svagt dollar, hvis du ser fra det perspektivet.
Hva skjer hvis vi får beskjed klokka ti i morgen at det nå ble faktisk et rentekutt? Hva er det om å være førstemann til å sende ut en pressmelding om at man kutter renta? I forrige runde var det jo DNB. Brukte 13 minutter, var det? Det var ikke mye mer i hvert fall. Det er imponerende raskt i og med at det rentekutt ikke var så forventet heller. Jo, det vil nok sannsynligvis gå svært kort tid.
hvis Norges Bank kutter renter til denne første banken sier at vi skal gjøre dette. Ikke minst fordi det har jo kommet et rentekutt før dette. Forrige uke så kuttet jo S-Banken sin rente, og det er jo en, selv om de har jo bare brukt det av DNB, altså Mo-banken sin boliglånsandel, så er det jo en betydelig, tross alt, boliglånsbank i det norske
I det norske markedet, og en skarp konkurrent til mange av de andre, så er det klart at hvis da Norges Bank kutter renter, så vil mange hoppe ned fra det gjæret. Også, ikke minst fordi at markedet har jo allerede kuttet renter en del fra forrige, altså før sommeren.
Så markedsrente har jo gått nedover etter det forrige rentekuttet fra Norges Bank, så bankene låner jo nå penger til en billigere rente, så kan de da, man da gjøre det videre. Så tar det vanligvis to måneder fra den beskjeden ges til deg som kunde, til den faktiske renta går ned og merker.
Det er ikke sånn at målet er nødvendigvis fra banken hopper ned fra gjæra, det vil si kanskje i dag, torsdag. Men fra den dagen du faktisk får beskjed. Så det er ikke sånn at banken sier at ok, neste uke vil vi gi våre kunder beskjed om hvor mye rentekutt det blir.
men det blir inntil 0,25 prosentpoeng, men kundene får brev, sannsynligvis i mobilbanken sin med beskjed om dette. Og så målen det er i to måneder fra det tidspunktet. Så vil jeg si at rentemøtet er 18. men det er ikke sikkert at du får den konkrete beskjeden før den 24. september.
Og altså da at rentekuttet effektueres 24. november. Så vi snakker farlig nær adventstida for du får den besparelsen hvis altså at Norges Bank kutter. Men hva skjedde med sånn, når det skjer ting i din gunst eller ugunst, så var det forskjellige tidspunkt. Jeg mener at før så kunne du kutte renta, og så bare, ja, smukk, så har vi satt ned renta. Hva er disse to
to ukene, altså vi skal vente ut i desember, november-desember, på at rentekuttet du får i seppert. Ja, nei, det er fordi at bankene forsvarer... De skal jo tjene mer penger. Ja, de skal jo tjene mer penger, forsvarer seg med at ok, vi må jo faktisk vente to måneder, eller...
Det er vel åtte uker, men to måneder fra når renta går opp, før vi kan sette opp utlandsrentene. Det har vi jo følgt nå i 2023-2024, så da skal vi også vente, eller vil vi vente i to måneder når renta går ned. Det er en balanse der, mener de.
Hva er det de som mener at den balansen er nå å følge? Ja, det er jo avgjørende. De får ikke smekka finansstilsynet. Nei, nei, nei. Det er jo avgjørende hva de sier, hvor du sitter på. Jeg kan til en viss grad forstå det, men samtidig så...
Hvor mange milliarder var det de bankene gikk i overskudd? Det er i hvert fall ikke noen grunn til ikke å pushe litt ekstra på de til å gi deg rentekuttet raskere, for du kan også få til raskere rentekutt hvis du for eksempel bytter bank, for da får du en ny rente umiddelbart. Så du skal ikke bare...
sitte her og vente og bare ta denne argumentasjonen for god fisk. Men hvis du har innskuddsrente, så måtte du vente to måneder, for det er jo til såkalt ugunst for deg at innskuddsrentene faller. Så der er det jo lov pålagt å vente to måneder.
måned, men de kan altså senke utlånsrentene allerede dagen etterpå. Men hva med de som har lån i SPK da, eller i Husbanken for eksempel? Kan de juble hvis renta går ned nå på torsdag? Ja, på sikt i hvert fall. Og det er litt interessant. Uansett om du om renta i Norges Bank kuttes nå eller ikke, så er
rentene i statens pensjonskasse, i lånekassen og i husbanken, og dette er jo mange hundre tusenvis av kunder som følger den renteutviklingen, så vi har sett at det følger en annen plan, i hvert fall på mellomlang sikt. For der er det ikke slik at rentene endres, eller det gir ikke beskjed straks Norges Bank endrer renta. Der endres de flytende renta den første
Altså først i måneden, annen hver måned, altså seks ganger i året. Og det er jo ikke banken selv som nødvendigvis har bestemt, men det er Stortinget. Så sammenlignet med rentene i de fleste vanlige banker, så får renteutviklingen i for eksempel stats- og pensjonskasse og lånekassen da,
rykt nok, et ettersle på fire måneder. Fordi det som skjer da, at når Statsins pensjonskasse for eksempel, og landerkassen, skal finne ut hvilken rente de skal gi oss, ja, så har de først en observasjonsperiode på to måneder, og så har de en varslingsperiode på to måneder. Så det går i alt fire
alt fire måneder. Der skal du ikke bli overrasket i hvert fall. Jeg skal ikke bli overrasket. Og den gjelder både ved renteoppgang og nedgang. Sånn sett så er det jo litt mindre gunstig å være kunde i SPK som boliglånskunde når renta går ned enn når den går opp fordi at du har et sånt tidssett å slepe. Samme med lånekassen, men der er det på en måte ikke lett å velge å ikke være kunde i lånekassen hvis du har tatt opp et sydlån. Så
Kan du ikke nødvendigvis flytte av det, selv om du kan selvfølgelig refinansiere det inn i et annet type lån da. Så det vi allerede nå vet er at flyttene i rente av lånekassen, den synker fra 5 blank til 4,84 fra 1. november.
Og det er også en rentenedgang i statsinspensjonskassa. Den renta er beregnet ut fra de beste fem boliglånsrentene.
i markedet i perioden juli og august, altså det er en to måneders observasjonsperiode, og så er det da to måneders vastlingsperiode, så da er vi jo fremme i november. Som andre ord, hvis noen renter går ytterligere ned,
Norge's Bank, og der gjør utslag i renta til bankene, så vil jo ikke dette vel komme til statsbankene kundene sin gunst før et stykke ut i neste år.
Men så har det jo kommet en liten trend, det kan man nesten si det nå, at det er noen som tar opp en liten bowlingkule og palmer det inn i miksen og lager litt furore. Du har jo nødvendigvis allerede at S-Banken har jo besluttet å kutte renta for enkelte kunder av det. Landkredit har gjort det tidligere. Handelsbanken har jo kuttet for så å gjøre en ganske pinlig rett og måtte sette opp renta. Ja, den var flau.
Og jeg tror S-banken er smartere enn Handelsbanken i så måte, hvis det ikke kom et rentekutt. Og så kom det rentekutt akkurat når renta skulle opp igjen, for da får du den varslingsprisen, så da måtte du sette renta ned igjen. Ja, det var mye kål der. Men jeg tror S-banken er smartere enn så. Jeg tror de ikke kommer til å reversere det rentekuttet, selv om vi ikke får et Norges Bank-rentekutt.
de kutta, og jeg tror de gjorde det for samtlige boliglånskunder i forrige uke. Og ikke bare det, men de relanserte den ganske populære 50%-klassen. Hvis du har et veldig godt sikret boliglån, altså innenfor 50%, så fikk du en
så får du en annen renteklasse som ligger enda lavere enn 60%, så de som er innenfor 50% fikk ytterligere rentenedgang. Og der kan du altså få nå en boligerente hvis du har 50% rente,
sikkerhet til 4,79 nominellt i S-banken, som er svært, svært bra. Noe av bakgrunnen for dette er jo sikkert både at S-banken ønsker å ta andeler i boligjørnsmarkedet, men også at de såkalte markedsrentene, at ni borrenta, den har falt, som jeg sa, ytterligere 0,20 prosentpoeng etter forrige rentekutt. Altså, med andre ord, du
Du fikk rentekutt på 0,25 i Norges Bank, og så etter det så har disse markedsrentene som bankene forholder seg mest til, de forholder seg ikke så mye til Norges Bank, falt ytterligere 0,2. Og det gir bare margin og da også mer rom for rentekutt fra konkurrentene. Så poenget mitt er at selv om det ikke kommer noe rentekutt nå,
Så kan det likevel komme enkeltrøntekutt fra i alle fall de som konkurrerer om å være topp 5, topp 10 blant bankene, tror jeg. For nå, jeg tror ikke S-banken skal, jeg tror ikke de vil la S-banken briljere så lenge. Og det kommer også nye konkurrenter. Hedabank, har vi snakket om tidligere, de dro jo til med...
og lanserte nå endelig sin innskuddskonto med 5,06 prosent sparerente. Fantastisk spa. Ligger jo nå godt over for eksempel en del pengemarked og likviditetsfond på ordinær sparekonto med 2 millioner kroner.
i innskuddsgaranti per innskytt, altså det er risiko for rente. Og det er kanskje en forsmak også på hvilken boligrente de vil gi. Jeg er ikke sikker på når den blir lansert, men jeg tror den blir svært god. Så med andre ord, konkurransen i markedet tar seg kraftig opp,
Om ikke Norges Bank gir et rentekutt nå i dag, skal du likevel ringe av banken din og sjekke både hvilken rente du har og se om du ikke kan få en ytterligere nedgang med de to argumentene. Markedsrentene har falt, og S-banken og konkurrentene ligger sannsynligvis høyere enn din bank.
Tror du de, hvis det blir rentekutt da i dag, tror du S-banken kutter ytterligere 25 prosentpoeng? Det er litt spennende. Ja, det er spennende. Jeg tviler vel kanskje på det. Men vi får se. Nå har de i hvert fall posisjonert seg på topp.
hvis alle andre banker også kutter 0,25, så er de jo tilbake til det de var, altså en veldig god rente, men ikke helt markedsledende. Så det blir spennende. Kanskje de kutter noe, altså ikke 0,25, men igjen noe for å trone av blant de to-tre beste. Det er interessant at det går også for denne veldig lav risikodelen av kundesegmentet, de rundt 50 prosent gjeldsgrad, blåningsgrad,
og det samme gjør Hederbank også. De har ikke lansert produktene, men det er jo de som ligger rundt cirka 50 prosent. Der av navnet, det er vel at man skal på en måte få
sparekontoen, og ikke minst de etablerte gode, risikofri holdt opp å si kunderne til hederverdighet igjen da. For dette har jo vært en melkeku, dette her. Gjerne de sånne lojale kunder til sin bank som ikke har byttet noe som de har hatt. Vi har hatt, skal ha den banken, den har hatt i alle år. Ja, det er premmen for det. Det er kjempehøy rente. Ja, det er jo, det er paradoks at man priser
Renta for 50% eller 20% lån for den som har skolt 30% lån, like lavt eller høyt som for kanskje 75% i en del banker.
Gull har det forløpig ikke blitt i Tokyo under fridretts-VM. Det gikk jo ikke særlig bra for våre nedsendte roalendinger der. Det er fortsatt lenge enn av mesterskapet. Kanskje har det blitt et gull, for vi spiller jo denne podcasten et par dager før den blir publisert. Men gull, å bare eie gull, har jo vært gull. Fantastisk. Det har vært helt fantastisk.
de aller siste årene. Altså, steg vel 240 prosent, tror jeg, siden det begynner vel ut i 2020. I alle fall, hvis du ser de korte bildene da, de siste fem årene. Og steg også ut av de 40 prosent, er det vel hittil i år, tror jeg.
10% siste måneden. En helt vanvittig verdistigging. Spesielt kanskje når man ser også dette sammen med den generelle børseoppgangen. For vanligvis så har det vært sånn at gullprisen har variert veldig lite med børsen og økonomien for øvrig.
Men faktisk er det vel sånn at korrelasjonen mellom gullpris og aksjekursene i viktigste børsene i USA, altså standen på 500, er vel lik null. Altså det er ingen samvariasjon overhovedet. Og grunnen til at vi har fått en så sterk prisoppgang, spesielt det siste året, er jo at...
Vi må se litt i sammenheng. Guldprisene ble jo målt i dollar, sånn at for Nordmenn, i hvert fall i de siste månedene, så har jo dollaren, i og med at den har svekket seg, så har den tatt litt av bråten av oppgangen. Men man har generelt fått blant investorer noe mindre tro på dollaren som en sikker valuta, og som man...
ser jo at dette er noe av det sikreste man vanligvis har sett på som investor. Det er dollar, gull, amerikanske statsapplikasjoner, ikke minst. Og mange velger da bort både dollaren og amerikanske statsapplikasjoner. Delvis for grunn av at vår venn Donald driver og følger opp stemninger etter slett for de investeringsalternativene de spår. Så tvil til...
til både for så vidt amerikansk, altså han står ikke i tvil om amerikansk økonomi, men han gjør ikke så mye tyllete som gjør i hvert fall usikkerheten rundt amerikansk økonomi større. Og det er derfor han trekker kanskje penger vekk fra USA. Og ikke minst, han de facto så jo tvil om han og bestens finansministeren om
om den amerikanske staten kommer til å betale ned sin enorme gjeld, eller i alle fall hvis de skal betale ned gjeld, om de kommer til å si ok, vi vil ha lengre løpetid, vi vil gjøre noe med statsapplikasjonene, de pengene vi har lånt ifra.
eller fra Japan, Kina, EU, som gjør at det blir mindre gunstig. Og det er en usikkerhet som gjør at investerende tenker, slutt da, vi må sette seg penger i andre markeder, blant annet guld. Og selvfølgelig hvis du legger til generelt økt geopolitisk uro, som investerer
som historisk har en positiv effekt for gullprisen, og ikke minst at Kina har kjøpt gull med begge hendene de siste årene, så har jo dette vært med å booste gullet. Jeg tror nok også litt, selv om noen hevde i år kanskje at gull og bitcoin kryptovaluta konkurrerer litt mer hverandre, så tror jeg faktisk at
Min lille påstand er at det er mer på bostad hverandre i alle fall. At økt tiltro til bitcoin og andre kryptovaluta som et slags alternativ til valutene, de vanlige valutene, fiat som mange kaller det, har også smittet litt over på hvordan man ser, og hvordan ikke minst litt mer uerfarne investerer ser på gull og selvforsorget som en slags trygg havn.
Sølvprisen har jo faktisk fortsatt en del å gå på, i hvert fall historisk, som er verdt å ha i bakhodet hvis du skal være en investor som satser litt på ulike hovedvarer eller allokerer litt ulikt. Men gull i seg selv har jo ofte et litt dårlig...
Ja, ikke rykte da, men det blir ikke ofte fremsnakket, hverken av vanlige fondsforvalter eller guruer som Warren Buffett. Han sier vel noe sånn som at det eneste gullet kan gjøre er å stirre tilbake på deg. Det har ikke noen funksjon, slik som det å eie en bitteliten del av for eksempel Apple har. Altså, eier du en aksje så kan du få utbytte, du kan få den verdistigging som ligger i at selskapet ditt gjør det bedre.
Men at guld da blir mer irrelevant fordi at det ikke gir en slik type utbytteavkastning. Nå husker jeg det, at slett ikke alle aksjer gir utbytte, og ikke minst, tross alt, guld har jo vært brukt i noen tusen år.
har funket i noen tusen år og er vel det eldste finansielle instrumentet eller investeringsproduktet, hvis man kan kalle det det som jeg har altså du skal noen tusen år tilbake i podcasten til de fara og noe sånt som holdt på der, så tror jeg de snakket bare om gull, for det var ikke så mye annet de kunne pette penger i slaver da, de kunne kanskje treide noen slaver det er mulig, ja
Men siste jeg sjekket, det som er gøy med gull er at de bruker vektenheter som man ikke har brukt sikkert på tusen år også. Unser. Når var det du siste målte noe i unser? Nei. Det er jo dollar. Den godeste gullet er jo også...
knyttet opp mot dollaret. Det er det, som mange andre investeringsinstrumenter er. Og det er klart at hvis du frykter fortsatt dollarsvekkelse, så ligger det jo ikke nødvendigvis en så trygg havn i guld, i og med at det blir notert i dollar. Selv om da, som jeg sa, dette med at amerikansk økonomi, usikkerheten der gjør jo at guld i seg selv blir noe mer populært.
Jeg vil nok hevde at hvis du skal på en måte søke beskyttelse fra amerikansk økonomi, og at da også indirekte dollarn svekker seg, så kan faktisk gull ha noe for seg. Men ikke kjøp det for å tjene mest mulig på kortest mulig tid, selv om de...
Siste måned har vært veldig fordelaktig for gull, men kjøp det i tilfelle for at du ønsker en litt mer, jeg kaller det gjerne avansert portefølje, eller i hvert fall breiere portefølje som kan gi en grei totalavkastning i gode som dårlige tider. Altså at du bygger opp en portefølje som ikke bare består av aksjefond, men også kanskje rentefond og gull.
Ser du historisk på det, 80-90-tallet var det vel ikke så særlig. Til 2010 var jo aksjene antagelig det siste du skulle eie, men skulden ga jo en fantastisk god avkastning.
Så neste ti år var det helt motsatt. Aksje tok seg opp kraftig etter finanskrisen, mens guldet bevegde seg motsatt. Det er egentlig litt unormale med denne variasjonen mellom guld og aksjemarkedet. Det er nok det vi har opplevd de siste to-tre årene, at både aksje og guld har levert en veldig god avkastning. Men uansett...
Om du skulle ha gull i porteføljen din, i sparingen din, så jeg tror ikke jeg ville gått så mye over 5%. Jeg tror Verdensbanken er det ikke de som stipulerer rundt 2-4%. Pål Ringholm har sagt 3%, så ja, jeg tror 5% på totalen i din sparing. Hvis du har 5% der, så tror jeg det er innenfor.
Men hvordan skal man eie dette gullet da? Skal man gjøre sånn som en av de beste filmene jeg vet om, Die Hard 3, husker du det?
I New York også. For dere som ikke husker denne fantastiske filmen, så er det Simon Groba som skal hevne broren sin, Hans Groba, som dør i nummer 1. Da jeg har det første, da jeg har filmen. Han skal hevne ham samtidig som han skal tømme en gullbeholdning under Fed. Han melder av en del bomber rundt omkring, men det går ikke, for der finnes jo Bruce Willis og John
John McClane og Reddagen da. Så en liten spoiler der. En liten fun fact også, hvis du tenker at du skal gjøre det samme i Norges Bank.
så vil jeg skuffe deg, for de solgte jo sitt gull, jeg tror det var i 2004 eller noe sånt nå. Det er like skuffet som da tyskerne kom i 19 før, 9 april, og fant ut at her var ikke noe gull, for det var på vei til Hamar. Jeg tror de har noe sånt 6-7 gull bare igjen, nærmest for å vise til besøkene og så videre at se her, vi har fortsatt noe gull igjen, men det er definitivt ikke som en finansiell plassering ennå. Men er det smart å ha gull som gull da?
Som klump med guld? Som klump. Nei, det usmarta med det er jo at du sannsynligvis vil måtte betale moms for dette. I hvert fall hvis du kjøper det som nytt. Jeg tror hvis du kjøper de brukmarkene så slipper du det. Fordi da hadde det allerede vært betalt moms i sin tur, men
Jeg er usikker på markedet for guldbarer, men for guldmunt da, så er det både for så vidt enklere, det er flere som selger det, men ikke minst for noen, så er det momsfritt. Så du bør helst gå på det markedet hvis du er interessert i å kjøpe den fysiske versjonen av guld.
Det kan du jo gjøre. Det finnes bedrifter, butikker som selger dette fysisk. Vær litt forsiktig med hva du finner på internett. Jeg vil nok heller anbefale at du går for de etablerte historiske filialene eller butikkerne eller firmaene. Tavex for eksempel, de har filialer over hele Nordeuropa, inkludert Afrikaner.
av alle steder, Lillestrøm. Jeg tror ikke de er i Oslo. Det er ikke en anbefaling, men det er jo et type bedrift som, ja, de har en legacy her, så jeg tror ikke de blir lurt av den type virksomhet. Og de selger altså for eksempel gullmynta. Men det var da fysisk gull. Hva med det psykiske gullet da? Eller de som definerer seg selv som gull. Det finnes jo et mylder av finanspapirer også, verdipapirer.
Det stemmer, og da må du velge, du må på en måte ta et valg om du ønsker å kjøpe fond som investerer i guldselskapet, eller om du vil investere i fond, eller det som også kalles ETC, altså Exchange Traded Commodities, så børshandler og varer.
som følger guldprisen mer eller mindre slavisk. Så dette er to forskjellige måter å investere på.
I fond som investerer i gullaksje, de er jo tilgjengelige via de fleste større norske fondsplattformer også, sånn som Nordnet, Kron, DNB og så videre. Og det kan du kjøpe både aktive og passive fond, altså det vil si indexfond, som da eier gullaksje, eller når det gjelder indexfond, altså de eier gullaksje, men
de da eier de i forhold til hvor mye de enkelte selskapene utgir av gullselskapsindeksen. Du har BlackRock sitt, det er vel det jeg tror er et av de største, BlackRock sitt, altså Big F World Gold-
Du har flere ulike fond som altså eier gullselskapet, i hovedsak gullgraveselskapet. Stor del av de befinner seg jo i Kanada, en del av dem i Sør-Afrika, så du får jo også derfor så vidt en litt sånn
større spredning, ikke bare i USA, selv om en del guldgraveselskaper også er der. Og så har de jo en annen del, det som de kaller streamingselskaper, som kjøper eller finansierer guldgraveselskapene, og så får en del av inntektene tilbake. Det blir nesten som å kjøpe en slags bank som investerer i guld, eller guldgraveselskapene. Så det er absolutt mulig. Du kan si at
Fordelen og ulempen med å investere direkte i slike fond er jo gjerne at de er... Det går veldig fort opp, men så faller de også mye mer enn regne gullprisen. Altså...
Jeg tror de beste fondene i dette markedet har vel gått opp noe sånn som 70% i siste året, mens altså gullprisen har gått vesentlig mindre. Men så faller de også, altså gullprisen, vesentlig mindre enn disse fondene som investerer i gullgraveselskapene. For husk, her investerer ikke bare i selve
råvaren og prisen på den, investere på en måte i tro, håp og ønsker om at dette gullgraveselskapet skal finne de riktige og gode og store gullårene og ikke minst få en avsetning på nettet.
Så det er mer som et ordinært aksjefond, at aksjene er ikke bare knyttet til råvaruprisen, men hvordan selve selskapet skal gjøre det i forhold til for eksempel konkurrentene sine. Så der har du det, altså en rent fond, det er gjerne såkalt ETF-fond, altså børshandlerfond,
som du kjøper, som investerer gull, graveselskap. Jeg tror nok heller, hvis jeg var opptatt av å ha gull i porteføljen min, at jeg ville, hvis jeg ikke skulle ha fysisk gull, ville gått litt
mer regndyrka mot guldprisen og kjøpe altså ETF-a som er direkte knyttet til prisen, altså ETF-a da, eller såkalt ETC-a. Og den regner sånn ...
forskjellen mellom en ETF eller en ETC er jo sånn juridisk sett, en ETF så kjøper du et fond, men sin ETC, altså børshandler og råvarefonder, så kjøper du egentlig bare en slags gjeldsobligasjon. Du får en fordring på utsteder av den obligasjonen, altså selskapet, som igjen er sikret med gull. Men hvis du kjøper en ETF, så
så får du et indirekte eierskap i fysisk guld, men via dette fondet. Dette fondet eier ofte guldet direkte, mens NETC har sikkerhet i såkalt depogull.
Så det er noen små juridiske forskjeller her som man bør sette seg inn i, og kanskje den største forskjellen, etter det jeg har forstått i hvert fall, det er litt vanskeligere å handle en ETC enn en ETF. Du må gjennom en sånn kunnskapstest, blant annet, i...
I en del fondsplattformer, i hvert fall som norsk privatperson, som kan ligne litt på den testen som man må ta, for eksempel hvis man skal kjøpe et såkalt PE-fond. Man må rett og slett gå gjennom en kompetansetest for å se om du er berettiget til å få lov til å kjøpe dette. En ETC, der følger du utviklingen i gullprisen i amerikanske dollar, men de handles ofte i euro.
Og så er denne sikra i en beholdning med fysisk guld i et velv, og det kan ligge i Frankrike, eller det kan ligge i London eller USA, og så gir deg da en guldpris minus en kostnad som fondet tar.
Du har jo, hvis vi skal bare name droppe noen konkrete fond, du har jo BlackRock sin iShares fond. Der har du både iShares Physical Gold ETC, men du har også iShares sin, hvis du heller vil ha en ETF, så finner du det også hos BlackRock.
hos iShares. Invesco, de er også en enorm fondsforvalter i utlandet, som har en ETC. Men som sagt, litt mer komplisert å kjøpe, spesielt disse ETC-ene,
Og så har man da den såkalte motpartsrisikoen. Altså hvis du kjøper en ETC, så må du rett stole på utstederne, og du må også stole på faktisk, og det gjelder vel også i TFA tror jeg, at gullet som ligger i velvet ditt ligger trygt.
Og da tenker jeg ikke på at barnebarnet til Hans Grober graver seg inn, for der har man forsikringer. Men kan man være... Jeg er ikke veldig konspiratorisk. Jeg har tross alt en president borte i USA som har lekt litt med tanken på...
og gjør diverse beskattning av utlandske fondsforvaltere for eksempel som Lykkes, eksempelvis oljefondet, kan man risikere at enkelte land i verste fall konfiskerer gullet som ligger i velvene? Jeg vet ikke. Se i hvert fall hvor det ligger. Er det i Schweiz for eksempel, et land som har lang historikk med å være et nøytrat land, så er det kanskje litt sikrere enn hvis det ligger i enkelt andre land, rett og slett. Men
Så kanskje sånn sett det enkleste er å kjøpe en ETF hvis du er interessert i å ha en direkte oppkobling mot gullprisen. Skal vi si oss fornøyd med gullpraten for denne gang? Kan jeg komme et boktips på tampen der? Hvis du er interessert i gull og mineral og andre sånne ting, så har jeg akkurat lest en bok av Reidar Müller som heter Norge, landet vårt gjennom tre milliarder år. Utrolig fascinerende bok.
om hvordan ting var for lenge, og da snakker vi lenge siden. Blant annet å komme inn på gull, og hvor man fant gull, og hvorfor man ikke har klart å finne, man finner bare gull litt historitt her, man finner liksom ikke den store gullklumpen som skal være et eller annet sted. Det er jo litt interessant, synes jeg. Ja, og dette er jo noe som noen med en villeganta har handlet seg til i noen hundre eller tusen år.
Nå spør jeg kanskje litt dumt, men har vi noe gull her i Norge?
Ja, det har vi. Åja, utenom liksom i kongeparken og... Nei, nå har jeg ikke lest hele boka, men oppe i Finnmark. Ja, det stemmer selvfølgelig. Det finner de litt i rannet som må vaskes og sånt da. Men man vet jo sånn at det er jo ikke gullgraverne som blir rike, det er jo de som solgte spader og bøtter, ikke sant? Det er de som kjenner penger. Og veldig mye av det som selges i gullmarkedet i dag er rett og slett gjenvinnet gull.
ikke sant? Altså et gull som du kan ha i skuffer og skap hjemme, og så leveres til gjenvinning via butikker, og som sendes ut på markedet igjen når det gjerne er smelt om. Da setter vi punktum for denne episoden. Vi er tilbake over helgen på tirsdag med en ny episode av P-Gradet. Den får du kun på podden min, for det er spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste torsdag på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.