Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Lene som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver...
Og hva skal vi si til Lene Hallgeir?
Dette er jo en ordning som flere bordslag har innført, fordi de ønsker å gi muligheten til de som kjøper å betale ned fellesskjellene raskere enn det som er planen. For innordning, det betyr da individuell nedbetaling, rett og slett? Det stemmer, ja.
Og litt av grunnen til det, jeg tror noe av det bakgrunnen er nok fordi vi opplevde for en, altså det var jo før finanskrisen, så var det satt opp en del bordslag, gjerne av
Mer eller mindre seriøse utbyggere brukte bordslagsleisningen uten et godt nok økonomisk fundament. De hadde sikringsordning, og de hadde gjerne også svært høye fellesgjeld og små innskudd for å på den måten appellere til forskernesetablerere.
Dermed fikk kanskje fellesgjeld et enda dårligere rykte på seg på grunn av disse aktørene her, fordi at noen av de gikk jo rett og slett over endene. Det var spesielt i Tromsø og Bergen at dette var mye gjennomført. Fellesgjeld i seg selv er ingen ulempe. Det er kanskje bare en fordel. Du må huske blant annet det at hvis du er i et bordslag og du trenger finansiering til ...
større prosjekt for bodslaget ved likehold og så videre, så er det lettere for bodslag å sette opp en avtale med banken enn det kan være for et sammeie. Og fellesgjeld kan jo da gjøre det lettere for bodslag å utøve altså nødvendig vidt likehold og andre prosjekter. Men
Hvis du skal betale ned fellesgjelder individuelt, så må du huske på at for enkelte potensielle kjøpere som måtte komme etter deg og ønske å kjøpe din leilighet, så kan det være en fordel. Men du må også huske at du på den måten ekskluderer en del potensielle kjøpere. Det kan være førstegangsetablerere som ikke har mulighet til å ta opp så mye gjeld på egen hånd,
og som derfor ser etter leiligheter eller boliger med en god del fellesgjeld,
Det kan jo også til og med være eldre kjøpere som synes at fellesgjelder er positivt, siden det er frier kapital som de kan bruke selv. Når de for eksempel selger en, og det er ikke så uvanlig, de selger kanskje en enebolig, en sjøleit enebolig, og flytter inn i en leilighet i bodslag. Hvis du for eksempel selger ned en bolig til 6 millioner og flytter inn i en leilighet til 5 millioner, men med 2 millioner i fellesgjelder,
og det er jo ikke noen brosprøving av betjening av fellesutgiftene, ja, så har de jo da en million ekstra til fri disposisjon. I et annet tilfelle så måtte de jo sette for seg at de altså måtte låne opp en million for å kjøpe denne leiligheten. Så du ekskluderer en del kjøpere hvis du betaler ned ekstra på denne fellesgjelden. Det må du være klar over.
Det er det ene. Det andre er det viktig før du gjør dette at du ser hvordan denne gjelden er finansiert. Enkelte bordslag de har
ikke noe god sikringsordning, eller de har en ikke godkjent sikringsordning. Og det kan i tilfelle, sånn som vi så det på rundt 2000-tallet, føre til at bordslaget kan komme i økonomiske problemer eller gå i konkurs. Og der må du forsikre deg om, altså før du betaler ned på din del. Og
Hvis du skal selge med fellesgjeld senere, og det gjelder alle, ikke bare denne spørsmålstilderen, så bør du forsikre deg om at du omtar denne fellesgjelden på en ordentlig
god nok måte i salgskapgåret. Har det for eksempel en gunstig rentesats, så må dette fremheves. Har det avdragsfrihet, som du trekker frem her, lang avdragsfrihet, så må dette også fremheves. Dette er grunnen
gode grunner for at kjøperne skal kjøpe akkurat din leilighet, og som stiller denne leiligheten litt bære lys enn andre typer leiligheter som ikke har disse godene. For jeg vil jo si for eksempel også at når spørsmålet stilles trikket frem, altså at det er en ganske lang avdragsfrihet på denne fellesgjelda, så er jo det noe du ikke nødvendigvis får med ditt eget lån. Altså skulle du betalt ned denne fellesgjelda, og så senere prøvd å få avdragsfrihet,
på lånet ditt, for eksempel for at du ønsker å investere i fond, du ser at det er et potensiale, du ønsker kanskje å prioritere annen type gjeld, eller bruke pengene på en annen måte, som tross at renta er 1,32% på boligjeld, så er det ikke sikkert at banken vil tillate dette, med mindre at din totalgjeld er under 60%, for det er jo det som er krav i boliglånsforskriften, for at du skal få avdragsfrihet.
Men her har du fått avdragsfrihet uavhengig av hvor mye gjeld du har på egen hånd av bortslaget. Det betyr at den likviditeten kan du bruke på andre måter hvis det er attraktivt for deg. Så dette er et moment du må huske på før du betaler ned ekstra på felles gjeld. Bare for å konkludere, sånn rent generelt.
Disse momentene her, spesielt det med at du ekskluderer en del kjøpegrupper hvis du betaler ned denne ekstra, altså første gang etablert og en del eldre, gjør at jeg ikke nødvendigvis er så veldig i farvør av å gjøre det, altså betale ned ekstra på felles gjelder. Men for all del, sjekk rentebetingelsene her. Det kan jo hende for eksempel at bortslaget har tatt opp denne gjelden til en dårligere rentebetingelse enn det du har.
da kan det være lønnsomt. Så still deg spørsmålet til forretningsfører, hvilken rente betaler jeg på dette lånet? Ofte er det jo motsatt, at den rentebotslaget har klart å forhandle seg til, er mye bedre enn det du har.
Så det er jo også en viktig grunn til å sjekke før du eventuelt gjør dette. Da håper jeg du fikk svar på det du lurte på, Lene. Hvis dere andre har noen spørsmål dere lurer på, send det da gjerne til oss, enten via e-post, tipset til dinepenger.no, og merke e-posten da med podcastspørsmål eller pengeråde. Ellers kan du sende en spørsmål via vår Facebook-side eller via Instagram, der heter vi Dine Penger begge steder. Så har vi i tillegg da en Facebook-gruppe som heter Pengeråde, hvor det også er mulig å stille spørsmål. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther