#105. Ernæring, barnemat, sukker og matindustri. Med Maja Skogstad, Master i samfunnsernæring.

I dagens matmiljø, som ikke beskytter oss i det hele tatt, men heller legger opp til de usunne valgene, så er det aller viktigste å skaffe egen informasjon. Kunnskap. Musikk Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland. Jeg jobber som lege, og jeg driver Leger om livet-podkast fordi jeg ønsker å gjøre nyttig, viktig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle i dette landet. Med meg i dag som gjest har jeg Maja Skogstad. Hun har master i samfunnsernæring og driver Barnematbyen, som gir kunnskap til foreldre som ønsker å ta gode matvalg. Hun har fokus på å spise råvarer og begrense ultraprosessert mat, og driver også en veldig god og informativ Instagram-konto ved navn Ernæringsmamma. Hun har nylig skrevet boka Barnemat-revolusjonen, som handler om å frigjøre seg fra matindustriens grep og ta gode valg for seg selv og barnet sitt. Hjertelig velkommen, Moja! Tusen takk, Anette! Wow, du har skrevet bok! Gratulerer! Tusen takk! Hvorfor har du skrevet boka Barnemat-revolusjonen? Det er fordi jeg mener at alle foreldre fortjener å vite hvordan de kan ta gode valg for seg selv og for barna sine. For det er en utfordring nå til dags at veldig mange matvarer i butikken sunnvaskes. Det vil si at de utgir seg for å være sunnere enn de egentlig er. Med diverse helsepåstander og matindustrien har nok også en finger med i spillet når det kommer til den første barnematen da. Vi blir jo gjerne anbefalt å gi ultraprosessert søt kjøpegrøt som den aller første maten. Og det mange kanskje ikke er klar over er at de smakerne som vi gir før barnet fyller to år, setter på en måte litt grunnlaget for hva de kommer til å foretrekke senere. Sånn sett er det jo helt genialt for matindustrien å ta barna før de kommer i to års alder, hvor de blir mer neofobisk og skeptisk til ny mat. Det er mange foreldre som klør seg i hodet og lurer på hva er det egentlig som skjer når barnet blir to år og plutselig avviser maten. Men det er også en fase som så å si alle barn kommer i. Neofobisk periode. For barn har ulike smaksfaser. I starten er de åpne for det meste, og da er det veldig nyttig for oss foreldre å få inn flest mulige forskjellige råvarer. De trenger å lære seg smaker som bittert, mens de har en naturlig preferanse for søtt, fordi morsmalka er søt og inneholder laktose. Så det er ikke en smak som de trenger å lære seg. Så bittre smaker, sure smaker gjerne. Så mye som mulig av de typer råvarer i det første leveåret før den neofobiske fasen starter. Så det er lurt å få inn denne maten tidlig, sånn at de lærer seg å like det? Ja, du vil i alle fall øke sjansen for at barnet kommer til å like flere matvarer også senere. Men det vi egentlig gjør er at vi gir de veldig søte grøter, som gjør det vanskeligere kanskje for foreldrene å implementere det i den fasen som kommer i toårsalderen, der den neofobiske fasen starter, og de blir mer skeptiske til mat. Oi, dette var interessant! Men du går jo ganske hardt mot en stor industri. Hva er det som er problematisk med... fra de barnene. Vi kan begynne helt når de starter med grøta. Og morsmelkerstatning, hva er det som er problematisk her? Oi, Anette, jeg vet ikke om jeg skal gå inn på morsmelkerstatning, men jeg kan si litt om kjøpegrøt. Kjøpegrøten er jo veldig søt. Den inneholder jo nedbrutt vetemel som bryter opp cellene og på en måte frigjør sukkeret som gjør at den smaker søtere enn den hjemmelagde grøten. Ok, ok. Så mange foreldre kommer jo til meg og sier at de har problemer med å få barnet til å like vanlig hjemmelaget grøt, fordi de er vant til kjøpegrøten. Et godt tips da er å bruke brobygging, slik at du blander inn litt av den hjemmelagde grøten i kjøpegrøten, for å stadig vende barnet til en mindre søt smak. Så det er jo... En utfordring er at man sidestiller tilsatte vitaminer med vitaminer og mineraler som forekommer naturlig i matvarene. Hvorfor det? Tilsatte vitaminer har ikke alltid samme helseeffekt som når vi får dem fra hel mat. Det er noe som heter en formatens matriks, som er samspillet mellom alle kjente og ukjente vitaminer. næringsstoffer i matvaren. Og de til sammen vil gi en helseeffekt som man ikke klarer å kopiere når man lager de her vitaminerne og mineralene i form av tilskudd. Og veldig mange kjøpegrøter inneholder jo en rekke med tilsatte vitaminer da. Ok. Du sier veldig mye her som er sikkert nytt for veldig mange. For det første at kjøpegrøt er søtere enn den grøten du lager selv, det er jo de færreste klarer å være. Og at barnet da blir vant til en søt grøt mot denne hjemmelagde grøten, at det kan gjøre at det blir vanskelig for dem å innføre andre typer mat etter hvert, for man er så vant til denne veldig moste, myke, deilige, søte grøten. Men Har vi gått bort fra hvordan vi gjorde det før? Hvor mange spiste de aller fleste barn mellom ett og to år kjøpegrøt? Jeg opplever at det har endret seg veldig det siste. For noen år siden så tror jeg det var undersøkelser som visste at de aller fleste ga kjøpegrøt. Mens det nå har gått mer og mer mot at flere gir hjemmelag av grøt. Så det skjer en endring, men det er litt personavhengig hva du blir anbefalt når du kommer på helsestasjon. Noen får anbefalt hjemmelag og grøt, noen får anbefalt kjøpegrøt, og kanskje til og med blir skremt til å gi kjøpegrøt, fordi hvis ikke får barnet ditt hjernmangel, og det er veldig mange foreldre som nesten ikke tør å gi noe annet. Ja. Mens andre får beskjed om å gi andre råvarer, grønnsaksmos eller egg og så videre. Det er jo å jobbe selv på helsestasjonen, og jeg har jo sett mødre og fedre og selv vært i den situasjonen der man er ganske sliten. Barnet i den fasen der mellom ett og to år, så er det ofte veldig mange barn som ikke søv gjennom natta, man er utslitt, man har kanskje flere barn, man har gått tilbake i jobb, både mor og far, og Det er en tøff periode. Samfunnet er veldig tilrettelagt for mye hard jobbing, men kanskje ikke for småbarnsforeldre, har jeg tenkt mer og mer de siste årene. Er det vanskelig å lage hjemmelaget grøten? Jeg vil ikke legge press på folk. For det første er de som har gitt kjøpegrøt til barna. Det har jeg selv gjort. Det er ingen skam i å ha gjort noe. Man har jo gjort alt i sitt beste evne. Men også for de som har det veldig travelt og synes det er vanskelig, så tenker jeg at vi skal ikke... Du er jo veldig klar på det, Maja, at du ønsker jo ikke å skjeme noen eller si at nå må du bære hjemmelaget fra bunnen av for resten av livet. Men det handler om den der... balansen der da, kanskje at man ser at man kanskje kan prøve å innføre litt mer mat, hel mat til barna fra tidlig alder, at det vil ha helsemessige gevinster for barna. Hva er dine tanker om det her? Jo, jeg tenker jo at det at vi foreldre er i tidsklemmer og at både mamma og pappa skal ut i jobb, sånn var det jo ikke før. Det er på en måte den perfekte stormen for de praktiske ultraprosesserte produktene. Så det er jo ingen tvil om at det ikke er enkelt å være forelder i dag. Men jeg tror at hvis foreldre hadde fått bedre informasjon om hvor mye de har å vinne på å gi spesielt råvarer i den første tida av et barns liv, Det er jo gjerne de tusen første dagene som danner grunnlaget for videre helse. Også med tanke på det her med svakpreferanser, at barnet kommer til, med økt sannsynlighet, kommer til å like flere matvarer. Hvis du gjør en innsats på kjøkkenet når barnet begynner med fast føde, og frem til den neofobiske perioden starter da, hvor man får litt mindre kontroll. Ja, ja. Ok, så hva er de helsemessige fordelene? For du sier at det er så mange helsemessige fordeler. Vi oppsummerer det før vi skal videre. Helsemessige fordeler med råvare, tenker du? Nei, med å starte tidlig. Eller hva er alle de fordelene med å starte tidlig? Det er jo det med at de matvanene som barnet får når det er liten, tar det gjerne med seg inn i voksenlivet. Og så er det det at tarmflorene etableres rundt to-tre års alder. Og det betyr at den har en sammensetning som ligner på sånn som den er når den blir voksen. Flere fordeler er jo at råvarer er jo Spiller jo inn på humøret og på helse. På så mange måter. Så hvordan kan man lage grøt lett? For det er jo mye snakk om det du sa med jern. Mhm. Kan man få i seg nok jern uten å kjøpe i butikkgrøt? Ja. Jeg tror det som stopper veldig mange fra å gjøre det, er fordi de ser at jerninnholdet bak på pakken er mye høyere på kjøpegrøten enn på jernrikt korn. Men det som kanskje ikke så veldig mange vet, er at det er veldig stor forskjell i opptak i tarmen. Så det tilsatte hjernet i kjøpegrøten er ikke like biotilgjengelig, sier vi, som hjern fra kornet. Så det er forsket på om man ser at barn får nok hjern i seg hvis de spiser grøt med hjernerike korn? Ja, hvis du beregner hvor mye hjern som blir tatt opp fra tilsatt hjern kontra hjern fra hjernerikt korn som havre, hisje... og bok, vet jeg, så vil du klare å få i barnet ditt nok jern. Ja, for det må ikke bli komplisert, ikke sant? Men en gang det blir komplisert at jeg må lese bak på hisjen hvor mye jern det er, så blir jeg som mor veldig usikker. Får de nok? Å herre min, han ser jo litt bleik ut, og bør jeg kanskje kjøpe grøten? Så hisje, sier du, er jernrikt. Havre er jernrikt. Hva mer er jernrikt? Ja, det er vel de vanligste. Og så vil jeg også nevne bokvete, som kanskje er litt undervurdert. Spesielt hel bokvete er kjempegodt. Det er sånne små nytteaktige perler. Og så må vi på en måte ikke bli så fokusert på hjernen at vi glemmer alle de andre næringsstoffene heller. For bokvete inneholder jo også veldig mange andre typer næringsstoffer som er bra for oss. Ja. Men det skal sies at når det kommer til jern så er det jo faktisk den animalske maten som er best biotilgjengelig i tarmen. Det er den mest effektive måten å få opp jernnivåene på. Så man kan jo stille seg spørsmålet om hvorfor blir vi anbefalt å gi grøt som den aller første maten? hvis vi kun skal se på hjern da. For hjernmangel er jo en reell bekymring. Men hvis det kun er det som er veldig viktig, så Hvorfor er det grøt og ikke animalsk mat vi anbefaler? Det jeg ser for meg, når man gjorde det rundt bålet før i tida, var at man ikke hadde noen mix-mas der man fræsa all maten vi spiste. De barna fikk morsmelk, og når de begynte å bli interessert i mat, så ser jeg for meg at mor tygde maten, og så ga det til barnet så det var ferdig most. og det var en sånn naturlig måte at barnet spiste det mor spiste, og det ble jeg mye mer opps på med nummer to at han skulle spise det vi spiste, så jeg bare moste den maten som vi spiste til middag og da blir det mindre komplisert for det at Hvis vi skal lage en middag til det ene barnet, en middag til det andre, og en egen middag til oss, så blir det veldig komplisert. Vi må gjøre det enkelt. Det er en kjempeenkel måte å gjøre det på, å bare ha en stavmikser, og så mos sammen alt du spiser på denne verken, og så gi til barnet. Det gjør det så mye enklere. Så tenker jeg at det er ... Det er kanskje industrien sin bragde her med at vi blir så usikre. Vi blir så usikre på hva vi skal gi barna våre. Før i tiden var man ikke sånn usikker på det. Jeg kan ikke se for meg at de satt på 60-tallet og så bak på pakken om det var nok jern eller mineralstoffer for barnet sitt. Det var en naturlig prosess her. Jeg har jo sett de gamle spebarnsbøker fra Nestlé. Da fikk de lov til å ha bøker om fast føde på helsestasjonen. Der står det jo sånn at kjøp Nestlé barnevatt på glass, fordi vi vil klare å gi barnet ditt mye større variasjon enn du selv vil komme til å klare. Så de spiller jo veldig på den her med at Den frykten da, som vi kanskje har for å ikke gi barnet god nok mat. Og vi er mer sårbar for markedsføring i sånne perioder av livet. Når vi blir foreldre, når vi skiller oss, eller andre store overganger i livet, så er vi faktisk ekstra mottakelige for markedsføring. Ja. Ja, det er en veldig sårbar tid. Jeg husker det selv. Man er sårbar, men også er man usikker, og det er så mange råd, det er så mange meninger om hvordan vi skal drive barneoppdragelse, hva vi skal gi barna våre, hva vi ikke skal gi barna våre, hvordan klær, hvordan... Altså, det er så vanvittig mye informasjon de første årene i et barns liv. Så det er jeg så opptatt av, at vi skal gjøre det enkelt. Og det gjør jo du og meg. Bare... gjør det enkelt, det trenger ikke være komplisert. Men jeg tenker, hvordan står det til med oss i Norge? Får barn i seg nok næringsstoffer? Får barn i seg god nok mat, tenker du? Vi vet jo veldig lite om næringsstatus hos barn i Norge. Men vi vet at I Europa, hvis inntak av ultraprosessert mat er høyt, så øker det risikoen for mangler på en rekke næringsstoffer. Det vet vi. Og hvor mye av det vi kjøper er ultraprosessert i Norge? Det er 60 prosent. Over halvparten av all maten vi kjøper i Norge er ultraprosessert? Ja, det er en gammel studie fra 2016, så jeg tror det er noe nytt som er på vei til å komme, men... Per nu er det det beste vi har av tall. Det er nettopp derfor vi bør snakke litt mer om ultraprosessert mat, fordi hoveddelen av kostholdet vår består av ultraprosessert mat. Hva er ultraprosessert mat for de som ikke har fått det med seg? Ja, det er jo gjerne rene industriprodukter hvor råvaren ikke lenger er gjenkjennelig i det ferdige produktet. I media er det veldig mange artikler som nevner de typiske, som alle på en måte vet, hamburger, pølsebrød og snacks, men ultraprosessert mat er også... Kjøpe grøt, klemme ost på tube, polarbrød, skyr. Noen fiskekaker er ultraprocessert, men heldigvis finnes det de som ikke er det. Det er det som har skjedd selv når jeg har blitt mer og mer bevisst, er at det har vært så mye enklere for meg å ta valg i butikken. Ok, de fiskekakene er ultraprocessert, de er ikke det, da tar jeg bare de som ikke er det. Det gjør det så mye enklere for meg. Jeg er hektisk i mitt liv, og jeg kan ikke bruke titalls med timer på å finne ut av dette. Det må være enkelt. Det er så bra at du sier det, Annette. Det er så mange som blir overveldet av akkurat dette med at det kun er noen matvarer som er bra. At de ser først at de skal se på ingredienslista dag ut og dag inn. Ja. Men sånn som jeg har det på butikken, det er at jeg vet at i kjøttdisken så er det den og den skinka og den og den karbonaden. Så plukker jeg med meg det, og jeg står ikke der og tenker, men jeg bare vet, det er de produktene som jeg kjøper. Og så er jeg ferdig. Ja, det er bra. Vet man litt om hvordan det står til med barn, og får de gi seg nok næringsstoffer? Det er vanskelig å si, egentlig. Jeg tror det er veldig store forskjeller i befolkningen. Det vet vi jo faktisk utifra studier, at Norge er en av de landene i Europa med størst sosiale forskjeller i helse. Det er noen barn som får veldig bra mat, og så er det ganske mange barn som ikke får så bra mat. Jeg føler at vi blir stadig mer avhengige av å ha den kunnskapen for å ta gode valg. Nettopp fordi vi har et system som ikke passer så godt på oss. Med system som mener at matmiljøet er ikke bra nok, det som er i butikken, Du kan ikke ta et informert valg når du får nesten bare informasjon fra matprodusentene, som gjerne har bilder av fersk frukt og bær, på forsiden av klemmeposer for eksempel. Skriv 100% frukt. Da tror jo folket at dette er likestilt med frukt og bær. Ja, det skjønner jeg jo godt at de gjør. Hvis det står på en klemmepose her er det 100% frukt, tenker jeg åh! Jeg hadde fort tenkt hvis ikke jeg hadde en kunnskap i noe, det er samme som eple. Og det er supert, de elsker det. De synes det er kjempegodt å og suger på de klamme posene. Hva er problemstillingen her da? Du sier jo at boka handler om å frigjøre seg fra matindustriens grep. Hvordan grep er det du snakker om? De har vel et grep om oss. Fordi jeg tror at vi tenker at vi ikke blir påvirket av reklame, men så blir vi det. Og at vi har mange sånne ernæringssannheter som kanskje ikke er helt våres egne, men som kommer fra reklamen da. For eksempel så er et vanlig argument for å gi barnemat på glass er at regelverket rundt barnemat er så strengt. Og derfor så er det best. Men at det er strengt er ikke det samme som at det er næringsrikt. Faktisk så kan det være tvert imot, fordi at Man koker jo opp barnemat på glass i selve glasset, i en slags autoklaveringsmaskin. Og så må du ha den fri for alle de bakteriene som kan skape trøbbel for de aller minste. Så du må koke det ihjel, rett og slett. Og i den prosessen dannes det jo noen uheldige stoffer, sånn som furan for eksempel. Hva er furan? Furan er et stoff som dannes opp når vi varmebehandler maten, som er uheldig for oss. Og så er det jo det med at barnematen blir jo mer eller mindre steril. En tarmflora i utvikling trenger jo mat med... Og det har jo helt vanlige råvarer som gullrot og potet. Det har jo millioner av bakterier, så vi trenger jo heller ikke å fermentere maten for å skape en god tarmflora. Det du sier nå, synes jeg er veldig interessant, og det er veldig nyttig for alle som hører på å vite. Hvis jeg spiser et epple, så spiser jeg massevis av bakterier som er i dette epplet, eller på epplet, og får det inn i kroppen min og i tarmsystemet. Og i et helt epple er det masse næringsstoffer som er bevart, det er Hele ren mat, våre tarmbakterier kommuniserer med denne maten, bryter ned. Det er utrolig mye spennende som skjer bare ved å spise et eneste eple. Men hvis vi spiser et eple som er laget på den måten som du beskriver, så har den mistet all cellestruktur. Den har mistet all form for bakterier, så våre tarmbakterier vil ikke kommunisere med denne matvaren på samme måte. Og den har gjort at denne maten er på en måte nesten ugjenkjennelig i forhold til hva et epple er. Og det er veldig greit å liksom bare visualisere hvor stor forskjell dette vil si for kvinner. tarmen til et barn eller en voksen, vi har trillioner bakterier i vår tarm som går gjennom vårt tarmsystem. Det skjer utrolig mye spennende, vanvittig mye artig når man lærer om dette systemet. Dette systemet er laget for å spise ren hel mat, fordi vi har utviklet tarmsystemet vårt under en mange, mange, mange årtusener med evolusjon. Den er vant til å spise ren hel mat. Og så de siste... 40-50 årene så har det plutselig blitt en kjempe stor endring i hva vi gir disse antarmakteriene. Plutselig så gir vi ikke de mat som de kjenner igjen. Det er bakteriefritt, det er sterilt. Det har jo aldri skjedd før. Det er ikke selvestruktur igjen i det. Det er... tarmen vet ikke helt hva de skal gjøre med det, og det man ser er at tarmfloraen endrer seg veldig kjapt etter hva man spiser. Så spiser man veldig mye ultraprosessert mat, og du sier at noen av disse kjøpegrøtene er ultraprosessert, så vil man få en annen tarmflora enn hvis man spiser et kosthold basert på ren hele mat. Og det er ganske fascinerende, så ser man også det at... Hvis man spiser et kosthold med mer råvarer, mer reinheilmat, så får man tarmbakterier som er gunstige for oss. Som samarbeider med vår kropp på en god måte, samarbeider med våre celler og vårt hormonsystem, vårt immunforsvar. Men så ser man også at bakteriesammensetninger for de som spiser mye ultraposessert mat kan bli helt annerledes og ha mer oppvekst av de som bakterien som ikke er så bra for oss. Og som er uheldig rett og slett for helsa. Og jeg tror veldig mange når de hører på deg, Maja, og du sier kjøpegrøtet kan være ultraposert, så får de helt sjokk, for det har man aldri tenkt på, for det står jo ikke så veldig mye på baksiden av dette glasset. Det står jo havre, banan, eple, sviske. Det står jo ikke så mange ingredienser. Nei, ikke på de her barnemat på glassene. Der står det ikke så mye ingredienser. Men på kjøpegrøten kan du nok se en del forskjellige ingredienser, blant annet maltodextrin, tror jeg det er. Og det er en form for tilsatt sukker. Men jeg tror det er så lett å glemme at matmiljøet har endret seg så kjapt. Og vi har på en måte tatt til oss de her barnematproduktene Så godt at vi liksom knapt har rukket og tenkt over hva er det egentlig som har blitt gjort med maten. Og det er jo ikke sånn at foreldre får så veldig god informasjon om det heller. Hva er egentlig forskjellen på hel, frukt og bær og klemmepose? Så jeg skjønner godt at det er det de fleste har gjort. De har gitt denne typiske barnematen fra tørrvarehylla som barnemat. Den er jo aldersmerket, det gir en ekstra trygghet til foreldre som er litt usikre. Tilpasset konsistens, slik at man på en måte slipper å tenke og... Du vet barnet vil like det? Ja, det er jeg jo ingen tvil om. Åh, ja, det er en stor industri de går imot da. Kjenner du på det? De spiller jo ikke akkurat på lag for bedre helse, føler jeg. Det er jo ofte økonomi som kommer først, og i markedsføringen sin så er de jo ikke ærlige. De aller færreste er ærlige i markedsføringen sin. Hva det vil si? Ja, de unnlater jo å si en del ting, sånn som det her med autoklavering og hva det gjør med maten. Så i stedet for å si at dette fører til tap av masse viktige bakterier, så sier de at dette gjør vi for at maten skal være trygg for barnet ditt. Ja, men egentlig så er det for å ha veldig lang holdbarhetstid, eller ... Her er det jo to delter. Maten må jo være veldig trygg, før de aller minste, for at det ikke skal bli noen infeksjoner og sånne ting. Men det er det som kreves, den lange varmebehandlingen kreves, for å kunne gi trygg og veldig holdbar barnemat. Så kan man jo stille spørsmål, burde vi ha barnemat som har så lang holdbarhet? Eller kanskje man burde prøve å få på plass ferskere alternativer. Jeg må jo nevne gro-gro i samme slengen, der de kalpresser de her klemmeposene. Og da blir det jo ferskere, og flere av næringsstoffene og bakterier blir bevart. Så det er jo en mulig løsning hvis man ønsker noe ferdig. Ja, det er kjempefint. Gro-gro-barnematen, er det ikke det det heter? Ja. Ja, hun er helt rå, hun der dama, som prøver å endre dette, og lage barnemat som har god næring i seg. Ja, det er kjempeartig. Vi trenger flere av sånne på markedet, og det som skjer når vi får informasjon, så kjøper vi mer av de gode produktene, og dermed kommer det også flere av sånne ting på markedet. For det som ikke blir kjøpt, det vil de ikke produsere. Ja, ja. Det ser så bra ut. Vi som forbrukere har stor makt på dette. Hvis flere og flere etterspør sunn og god mat til barna og til voksne, så vil ting endre seg. Det har vi sett skje i rekordfart de siste par årene. Vi ser at det er mer og mer press. for å få til endring. Så det er veldig artig. Du skriver en del om barnehagemat. Skal vi gå inn på det? La oss gjøre det. Hvorfor er det så viktig for deg? Barnehagemat er viktig fordi rundt 40-60% av energiantaket skjer i barnehagen. Oi, så 40-60% av all... All næring de får gjennom barnehagen. Ja, i løpet av en dag. Ja, oi. Så det utgjør jo en veldig stor del av kostholdet til barn. I tillegg så... Vi snakket om de her smaksfasene vi var inne på i starten. Når barn blir rundt tre år, så kommer de i sosialiseringsfasen. Og da spiser de gjerne det som vennene sine spiser, og ikke så opptatt av å spise det samme som foreldrene spiser. Så da kan det de andre barna spiser i barnehagen påvirke hva ditt eget barn spiser. Så det kan jo skje både i positiv retning og i en dårlig retning. Så derfor er det viktig at man har bra mat i barnehagen, fordi det gir sånne store ringvirkninger. Hvordan står det til med barnehagematen i Norge? Forbrukerrådet har vel laget en rapport på det. Det er veldig store forskjeller. Det er på en måte hovedfunnet. Noen har egen kokk og har varm mat hver dag, mens andre har smøremåltid tre ganger daglig og aldri varm mat. Så det er veldig store forskjeller. Jeg må bare si det som en tross fireårig. Det er så urettferdig. Dette er fremtidens mennesker som skal styre dette landet. Og så skal noen få kjempegod næringsfri mat som gjør at de får beskyttet seg mot sykdommer og infeksjoner. De får kanskje bedre, mer regulert immunforsvar. Kanskje det gjør at de får får de bedre humør og klarer å konsentrere seg bedre. Det kan gjøre at de får en matglede for resten av livet mot den sunne maten, mens i andre barnehager, og nå skal vi ikke henge ut barnehager, men så får de ultraprosessert mat nesten hele dagen. Kjøper brød som er ultraprosessert, salami på brødskiva, og får ikke den tilvendingen i barnehagen. Jeg tenker at det er mest uredferdig for de barna der man bare spiser ultraprosessert hjemme. For da får de det både hjemme og i barnehagen. Når vi vet hvor viktig maten er for at vi skal leve sunne, friske liv, så synes jeg det er merkelig at ikke dette er bedre regulert. Jeg ser jo i barnehagen til min sønn, der får de varm mat hver dag. Hvor fantastisk er ikke det at det er en kokk der som gir dem mat fra bunnen av? Jeg blir så glad for det. Men min andre sønn, han var i tilvendingen i barnehagen som jeg valgte å ta han ut av etter to dager, hvor det var altså helt utelukkende ultraprosessert mat. Og de spiste hver dag etter måltiden, og i fruktstundene, for de har jo fruktstund, så fikk de ikke heilfrukt, de fikk rosiner og tørka frukt. Ikke nok av form for heilfrukt. Og jeg har velgt å ta den ut av barnehagen av flere grunner, men det er viktig for meg å presisere at det ikke er de ansatte egentlig sin jobb å passe på det her. De har nok med å være pedagoger for barn. Det er et kjempekrevende jobb å jobbe i barnehage, og de gjør en så utrolig viktig jobb. Men at ikke det er et system som er lagt opp sånn at alle barnehager er pålagt å ha så og så mye fersk mat for eksempel. Det vil gjøre så mye bra for vårt samfunn. Og at ikke politikere ser hvor mye vi har å vinne på dette, og hvor mye mindre sykdom vi kommer til å få hvis barna våre får god mat. Det er jo forebyggende folkehelsearbeid som må på agendaen som blir Det er prioritert. Det ser vi jo også i statsbudsjettet, at det blir ikke prioritert. Det blir nesten som en salderingspost. Og som du sier så er det jo systemet som er feil. Det er jo ingen krav til næringskompetanse i barnehagen, og de som er utdannet i pedagogikk blir jo satt til å lage mat og kjøpe inn mat til barn. Så maten de velger vil jo på en måte bare gjenspeile det som ellers er kulturen i samfunnet. Ja, ja. Da biter man gjerne på de ultraprosesserte produktene, som igjen sparer dem for tid, fordi de også er presset veldig på bemanning. Så de gjør jo det beste de kan, men de har ikke helt... med seg for å kunne ta de gode valgene for barna. Hvordan kan vi endre dette? Hva kan vi som foreldre gjøre? Hvis man er ansatt i barnehagen, er det masse pedagoger som hører på podcasten og som ønsker endringer for barna i barnehagen. Hva kan man gjøre? Du har en del gode tips her. Ja, det jeg bruker å oppfordre til er jo at foreldrene tar det opp med styrer, enten muntlig eller sende en mail. Og gjerne da med en hyggelig tone selvfølgelig, og komme med løsningsforslag til hvordan det kan bedres. For det finnes jo billigere og bedre pålegg enn for eksempel klemmeost på tube. Det har jo nesten dobbelt så høy kilospris som vanlig ost, for eksempel. Så ... Når det kommer til økonomi, så kan man gjerne spille mer på råvarer og de mindre prosesserte alternativene. Det er ikke nødvendigvis dyrere, men det er den kompetansen som må være på plass. Da må man gjerne opplyse om det i en mail eller muntlig, hvor man kommer med konkrete løsningsforslag. Hva er forskjellen på vanlig ost og klemmeost? Utfordringen med den klemmeosten på tubeet, Den har en veldig høy kilospris, sammenlignet med helt vanlig ost. Og så består den av 36 prosent fullstoff, altså smeltesalt og sånne typer ting som ikke gir næring til kroppen. Så du får jo både mer næringsstoff av for pengene, og det er faktisk billigere med en helt vanlig ost. Og det må vi ikke glemme, for dette er jo en type industriskapt behov med klemmeost. Jeg vet at mange mødre som kommer fra andre land klør seg i hodet når de ser at vi har tuba med ost og med rækesmak og med beikensmak og lurer på hva i all verden er dette. Mens vi har blitt så fort vant til det og tatt det sånn til oss at vi nesten ikke ser for oss en hverdag uten. Ja, ja. Men det er jo så lett å tenke at klemmeost, vanlig ost, de digger det. Det er vel det samme. Jeg forstår at det er vanskelig å navigere i dette myldret av produkter og informasjon og mot argumenter, det er ikke lett. Men når man vet det at hvis de spiser vanlig ost, så spiser de ikke ultraposessert, mot ultraposessert klemmeost som inneholder masse fyllstoffer som ikke gir noen næring. Og vi vet at barn spiser ikke så mye. Den maten de skal ha i seg bør være næringstett. Fordi det begrenser hvor mye vi får et barn til å spise i løpet av en dag. Ja. Og når vi gir dem mat som er næringsfattig, så mister vi flere luke i løpet av dagen, der de kan få i seg mye viktige vitaminer og mineraler og næringsstoffer og pre- og probiotika til tarmbakteriene. Det er så... Det er så lett å bare snu dem, men man må ha kunnskapen bak. Så det de kan gjøre, det du anbefaler, er at de skriver et kort brev til styret. Hei, vi er så fornøyde med denne barnehagen, men vi har veldig lyst til å ta opp dette med maten, fordi det har så mye å si for utviklingen av våre barn. Vi synes dere gjør en god jobb, men kunne dere sett på dette med for eksempel klemmeost? Hva andre fanesaker er det du har der som du tenker er nyttig? Jeg må bare skyte inn at det finnes jo også løsninger, alternativer til å klemme oss på tube, for eksempel snøfrisk. hvis man skulle ha veldig lyst på en smørbar ost. Så andre fannesaker jeg har, ja det er jo spesielt det her med sukker i barnehager. Der også er det veldig store forskjeller. Noen barnehager er helt sukkerfri, mens andre har en veldig løs ordning, der gjerne foreldrene får lov til å ta med kaker og snop til sitt eget barn sin bursdag. Det kan jo bli veldig mange bursdager i løpet av året. Ja, fytti rakkeren. Det kan det bli. I tillegg så feirer man jo gjerne hjemme i tillegg. Og så kommer alle de andre anledningene selvfølgelig i løpet av året. Så det er jo den totale antallet anledninger som blir for mye for mange barn. Du har et master i samfunnsernæring og kan veldig mye om hvordan ernæring og hvordan dette påvirker barn og voksne. Hva er det som skjer hvis vi spiser for mye sukker? Hvorfor er det så farlig? Godt spørsmål, men jeg tenker først og fremst at du reduserer jo appetitten til det ordentlige måltidet. Siden barn har så små mager og høyt behov for næringsstoffer, så tar de opp plassen til det som egentlig kunne vært gitt. Det er det ene. Det andre er at vi former hva de kommer til å like i fremtiden. Hvis vi gir veldig mye sukker og søt mat tidlig, så er det det som de kommer til å like senere også. Ja, for det er litt sånn at får de en kjærlighet på pinne for middag, så er den så søt og så god at den middagen blir så hip også. Det er det der sammenligningen også som påvirker det hele. Så man tenker sånn, ja, men... En kake til bursdag i barnehagen, hva har det å si? Men det er denne akkumulerende effekten det har ved at det blir veldig mye søtt over veldig mange ganger i løpet av et år. Du har jo en utrolig fin post på Instagramen din der du summerer opp hvor mange ganger et barn får sukker i løpet av et år. Og vi tenker ja, ja, det er til jul og det er til bursdag, men kan ikke du fortelle litt om det? Ja, den er jo veldig viktig, fordi hver gang man skal snakke om et eksempel på servering av sukker, så blir man møtt med at man er hysterisk, fordi det er bare en is, det er bare en kjeks. Men det er faktisk ikke det. Det er jo 52 lørdager i året, og så har du vinterferie, påskeferie, halloween, og du har juleferie. Noen barn får juleferie, Återi i hele kalenderen, og spesielt sommerferien, issesongen. Mange barn får flere is om dagen. Så det blir veldig mye totalt sett, og det er ikke nødvendigvis alle som ser det. Og så har man alle de kjærlighetene på pinnen man får på apoteket og i I leketøysbutikken fikk min barn en kjærlighet på pinner om dagen. Så er det alle kafébesøk. Så er det alle gangene foreldre har besøk, og det blir servert dessert. Det er vanvittige mange dager når man prøver å sumere det opp. Ja. Og det søte blir jo bare mer og mer tilgjengelig også. Før så hadde vi jo ikke søtsaker i leketøysbutikken, men nå ser man jo at den avdelingen der man kan kjøpe godteri blir bare større og større del av leketøysbutikken. Og bokhandlere har jo også tatt inn barnegotteri. Hvorfor? Hvorfor har de det? Hvorfor er det godteri i leketøysbutikken og bokhandlere da? økonomi for å tjene mer. Det er den eneste grunnen jeg kan komme på. Også noen klesbutikker har tatt inn godteri for barn. Jeg så en klesbutikk som hadde lagt ut at de hadde tatt inn såkalt TikTok-godteri. Og det var jo et helt sånt kaninhull som jeg ikke visste nesten fantes, i hvert fall ikke at det var så ille. For godteri markedsføres jo i en stor skala på TikTok, og barn og unge biter veldig på det her med at de skal lage smakstester av godteriet, og så poste en video av seg selv, som igjen blir på en måte gratis markedsføring for produsentene. Mhm. Så der har du TikTok-kotteri da. Det er spesielt kotteri som er litt annerledes. Jeg ble litt lei meg i går, så var jeg og handlet i butikken. Og så er det en, han må kanskje ha vært 16 eller 17 år, ung mann fremfor meg, som handlet inn. Jeg og Anton, vår yngste, vi hadde jo handlet inn i masse frukt og grønt, og det er en del av hverdagen. Mens i Hannes handlevogn, så hadde han handlet inn utelukkende sultraposert mat, cola, urge, sånn polarprød. Hva var det han hadde? Nougatti og masse, masse godteri. Det var så mye godteri. Og så tenkte jeg sånn, ok, han er sikkert hjemme alene i helga. Og det er det han skal spise alle de tre dagerne. Og jeg blir så lei meg fordi han så så bleik ut og han så så... Han så faktisk ikke så særlig frisk ut enn mannen Og han er ung Og han skal være vital og frisk og sterk Og ha hele livet framfor seg I stedet for så er det sånn Mange barn Som han kanskje har spist sånn mat hele livet Hva vet jeg Og det er veldig, veldig vanskelig for han å gå tilbake til sånn som naturen egentlig er laget for at han skal spise. Og så får de så mye... Jeg ser det på legekontoret også. De får så mye sykdommer som de ikke skal ha. Vi, vår generasjon også. Og vi... Det går veldig utover vår mentale helse. Ikke minst. Og at dette eksponeres i så stor grad på TikTok, det har jeg også fått med meg. Det er bare... Det er veldig uheldig, og spesielt for barn og unge som ikke har den evnen til å skille mellom reklame og underholdning som vi voksne har. I tillegg har de heller ikke en ferdig utviklet hjerne med tanke på risiko og langsiktige konsekvenser, og man ønsker å være en del av gruppa, så hvis de andre ... Kjøpe energidrikk og TikTok-åtteri, så gjør man nok det selv også. Så det er problematisk på mange nivåer. Hvordan kan vi hjelpe barna våre å få mer næringsrik mat? Hvordan kan vi bidra til at våre barn får muligheten til å spise denne gode maten. For det som du sier, det er kjempe mange barn jeg får foreldre som skriver til meg, de synes det er helt umulig å få i seg barn og sunn mat. Det er nesten umulig å få de i seg en guldrot eller et epple. De liker det ikke. Jeg skjønner hvor vanskelig det er. Jeg tenker... I dagens matmiljø, som ikke beskytter oss i det hele tatt, men heller legger opp til de usunne valgene, så er det aller viktigste å skaffe egen informasjon, kunnskap. Sånn som det her med smakspreferanser, de formes etter hva vi gir, og hvis vi gir ultraprosessert mat, så er det det de kommer til å foretrekke. Og et kjennemerke med ultraprosessert mat er jo at det er designet for å være lett å like, både med tanke på farge og konsistens og spesielt emballasjen. Du ser jo gjerne i butikken at de tingene som har figurer på seg som barn gjerne ser etter, det er jo de ultraprosesserte produktene. Så ja, av og til er jo barn mer opptatt av emballasjen enn innholdet, så enkelt. Ja, ja. Hadde bananen hatt den emballasjen, tatovert på seg, masse fiber med en tegneseriefigur, så hadde de syntes det hadde vært mye kulere. Og det er jo litt trasig for at da tiltrekkes de mot den maten der det står. Her er det fullkorn, 60% fullkorn, og Og vi som foreldre tenker at det er 60% fullkorn, ja, men da er det jo sikkert bra med den frokostblandingen. I hvert fall tenkte jeg sånn før. Og da tilrettelegget sånn før at vi skal kjøpe de matvarene, og jeg bare tenkte om vi hadde fått til å gjøre det sånn at det ikke var lov å reklamere for maten på emballasjen på den måten det blir gjort, med tegneseriefigurer for eksempel. Hvor bra det hadde vært for samfunnet vårt. Det er jo dessverre en selvreguleringsordning. Det er matbransjen selv som passer på at de overholder reglene. De har bestemt at emballasjen regnes ikke som markedsføring mot barn, selv om det er faktisk det vi foreldre ser at de blir påvirket av. Så den ordningen der fungerer ikke så veldig bra nyttidags. Men nå er det barnematerevolusjon kommet ut, så det blir litt kort på saken her. Vi får håpe det. Jeg føler jo på en måte at denne endringen må skje fra bunn og opp med forbrukermakt, fordi det går så sakte med forebyggende helsearbeid å få på plass sånn lovverk som hadde gjort livet litt lettere for oss. Ja. Så vi må bare presse på å si ifra og huske på hvor stor makt vi har. Akkurat sånn som narasin i kylling, palmeolje, karagenan. De her tingene har vi jo fått til å endre i stor grad med å presse på og få media på det og så videre. Ja, det er helt utrolig. Man ser jo virkelig en forskjell. Det var noe jeg tenkte på nå som jeg tenkte jeg skulle spørre deg om. Vet vi hvordan det står til med barnas helse med tanke på hvor mye vitamin og mineraler har de manglet? Vet vi noen statistikk på det? Nei, jeg vet ikke om det i Norge. Om vi har noen statistikk på det. Det jeg i hvert fall vet er at jeg ser at flere og flere barn har magetarmplager. Og jeg ser at det er flere og flere barn som får... avføringsmidler for å kunne gå på do fordi de er så forstoppet. Og man kan tenke sånn, ok ja, de barna sliter med forstoppelse, hvor galt er det? Men hvis man ser på studier, så rapporterer foreldrene til disse barna om betydelig redusert livskvalitet. De har ikke fått noen diagnoser annen enn at de sliter med å gå på do. Men alle som har vært forstoppet vet hvor ubehagelig det er, og de går med det kronisk. Det er ikke noe vi kan ta lett på. Vi som har kunnskap har et ansvar, og det ansvaret tar ikke jeg lett på. Jeg er opptatt av at vi som har muligheten til å prøve å endre dette, må gjøre det. Vi kan ikke gå stille i dørene. for ellers vil ikke de endringene skje. Og det er derfor jeg er så glad med å gjøre, for du gjør en så utrolig viktig jobb her. Du har bare kjørt på med det toget ditt, og du slår åpen så mange dører. Du har fått til så mye bra. Så jeg er veldig glad for at du har skrevet denne boka, og at du fortsetter å gjøre det du gjør, for jeg vet at du også får mye motgang. Og det er ikke lett å være den stemmen som må virkelig ta tak i ting og må snakke høyt om det. Det er skikkelig ubehagelig. Du får jo også masse motgang da. Men du tar den, og du fortsetter, og det er veldig beundringsverdig. Det er jo mange foreldre som er så takknemlige at det går jo ikke an å stoppe da. Så det er jo de meldingene som man får at Man har endret hele hverdagen. Det man kanskje ikke ser er at maten man spiser påvirker hverdagen. Sånn som forstoppelse. Man bekymrer seg og må kjøpe avføringsmidler. Barnet sover kanskje dårligere på natta. Og ikke er 100 prosent seg selv i hverdagen. Det er jo ekkelt å gå rundt og være forstoppet. Ja. Så maten vi spiser kan spille en stor rolle for livskvalitet. Ja, det er viktig. Og så tenker jeg det er viktig å poengtere at hvis man har et barn som sliter med magen, så er det ikke mor og far sin skyld. Det kan være mange årsaker til at man sliter med magen, og det trenger ikke å ha med maten man spiser. Så hverken jeg eller Maja er ute etter å gi noen som helst foreldre her ute skyld for det. noe som helst, og heller ikke at man har gitt barna utelukkende sultraprodusert, men at man vil bære det beste for sitt eget barn. Og man gjør så godt man kan med den informasjonen man har. Så det systemet vi er nødt til å endre, ikke gå på foreldrene, for foreldrene de gjør sitt aller aller beste. Og det ser jeg på kontoret. Herre min, hvor mye vi gjør for våre barn. Ja. Vi er villige til å strekke oss ganske langt for at våre barn skal ha det bra. Ja, alle foreldre ønsker jo det. Det er ingen tvil om det. Det er systemet. Så hvis man har et barn som strever med forstoppelse, sånn som jeg hadde, to faktisk, så er den løsningen man får avføringsmiddel uten å komme noe nærmere til bunns i hva som kan være rotorsaken. Så siden jeg var så heldig å ha kunnskapen selv, og de ressursene som skal til, så fant jeg ut at for mine barn var det matintoleranser som lå til grunn for forstoppelse. Så den ble borte når vi kutta de måtevarene som barna mine reagerte på. Men det er jo ikke alle som er så heldige at de har en ernæringsutdannelse i bakgrunnen også. og kan navigere i den informasjonen som finnes på nett. Nei, herre min. Du har fem års utdannelse, og det er mye å sette inn i. Ja, så jeg skulle ønske at man fikk litt bedre hjelp da, til å komme til bunns i hva rotorsaken skal være, for det Avføringsmiddel er jo kjempeflott på kort sikt for å forhindre at barnet ikke får en sånn dovegring og alt det som følger med. Men på lang sikt så må man jo begynne å se litt på hva er grunnen til at man får forstoppelse. Grunnen er jo aldri mangel på avføringsmidler, om man kan si det sånn. Ja, ja, ja. Oi, oi, oi, og det er ikke lett heller. For noen så er det ikke, det trenger ikke være intoleranse bak heller. Det er, ja, det kan være så veldig mye. Men er også sedd i barnet som kommer, og der mor har gjort sitt aller beste, men bare gir de rys og kylling også, for at hun tror at barnet reagerer på alt, og det er også veldig skummelt, ikke sant? Da får de jo ernæringsmangler, og Man blir jo i stor grad overlatt til seg selv da, med testing, hvis man ikke blir tatt på alvor. Det trenger jo ikke å gå så veldig bra det heller. Det er i hvert fall mye som skjer nå, det er mange som snakker om det, og jeg hadde jo Carina Saunders inne, som er barnelege, og er veldig opptatt av tarm og tarmflora, og tar doktorgrad i det nå. Og Hun sier jo også at det er utrolig mye. Hun sier som jeg som nærkjent at det er utrolig mye vi kan gjøre for at barnet får det bedre. Så det er så mye bra som skjer nå, og det er veldig spennende tid vi går inn i. Før jeg lar deg få slipp, så hadde jeg tenkt å spørre deg et siste spørsmål. Har du noen råd til oss foreldre som er i denne tidsklemma, hvordan vi kan gi barna våre bedre mat eller god og sunn mat uten at det tar så mye tid. Det jeg bruker selv er såkalt plukketalerken. Da har du en variasjon av forskjellige råvarer på et fat, sånn som avokado, du kan ha oliven, Du kan ha syltet rødbet, syltet agurk, du kan ha en ostebit, en skinkebit. Sånne typer, altså det er jo mer eller mindre ferdige matvarer egentlig. Bare at du trenger kanskje å hakke det opp litt. Eller kokt egg for eksempel. Det er jo en næringsbombe som har alle vitaminer unntatt vitamin C-vitaminene. Så det er en veldig god sikringsmatvare, føler jeg. Hvis du har et barn som tåler egg, så gi det, tenker jeg. Plukket allergen og det som du sier når barnet er lite, bare ta fra den middagen du har. Moste eller tilpass det. Og hvis det blir noe til over, så kan du fryse det ned i sånne isbitformer. Og så varmer du det opp neste gang barnet skal ha nytt. Så du trenger ikke å lage nytt hver eneste gang. Mhm. Og også hvis du lager smoothie, så kan du fryse det ned i tomme tomatpuréglass, og så tar du det opp og holder det under varmt vann, og så blir det klart på et par minutter. Så da slipper du mye oppvask og sånne ting. Veldig mange gode tips. Det er så enkelt. Når mine gutter kommer hjem, man er jo ofte sulten før middag. Så bruker jeg bare å ta en liten kopp, og så har jeg kuttet opp masse forskjellige grønnsaker, og sett de i sånne lange staver inni den koppen, og så setter jeg det bare på golvet der de leker. Og det bare forsvinner. Men hadde jeg liksom presset det på de, da hadde de ikke ville ha spist den gulle roten og den lange agurken der. Men det skjer noe magisk når man bare Går stille mot de settene der, og så bare forsvinner man. Så jeg er ikke et ovor. Nettopp. Og det er jo den kunnskapen der om de nyansene, om hvordan man gjør det, som er på en måte nøkkelen til suksess. Før middag, mens de leker, gi dem grønnsaker, det er da de mest sannsynlig kommer til å smake på det. Når det er null press, og appetitten er størst. Mhm. Veldig bra. Er det noe mer du ønsker å fortelle oss før vi legger på for dagen? Jeg kommer ikke på noe. Hva gjør du selv da, Moia? Hva gjør du selv for å ha det godt i livet ditt og leve friskt og ha det bra? Ja, godt spørsmål. Det mest utfordrende er å finne en balanse mellom det å ta vare på barna og ta vare på seg selv. Jeg kan ikke si at jeg er en ekspert på det akkurat, men prøver stadig vekk. Og minne meg selv på at når jeg får tid for meg selv å hvile, så drypper det også over på barna mine. Det er fint. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i dag, Maja. Hvor kan man kjøpe boka di? Det blir på friskforelag.no, og så kommer det vel ut i en del rekke bokhandlere etterhvert. Når kommer den ut i bokhandlere? 24. april. 24. april, så hvis du hørte på det før, så kan man forhåndsbestille på friskforelag.no, og så kan man kjøpe de alle bokhandlerene. Etter den 24. april. Ja, vi får satse på det. Dette blir så bra, veldig spennende. Med det tenker jeg at vi sier takk for oss i dag. Hvor kan mine lytter finne deg? Også på etternæringsmamma, ernaæringsmamma på Instagram, og på barnematbyen.no. Ja. Ja, supert. Det er veldig fint å vite. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med. Takk for meg. Og hvis du synes denne episoden var til nytte, og du tenker at dette hadde vært nyttig for noen andre, så send den til deg. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen, det er sånn vi gjør det lettere å leve gode, friske liv. Og med det så sier jeg takk for i dag. Tusen takk til deg som abonnerer, som gjør det mulig for meg å drive podcasten. Og jeg ønsker deg en kjempefin dag. Ha det godt!