3/22/2022

#60. HRV, fysiologi i ubalanse og godt stress. Med lege Torkil Færø.

I denne episoden av "Leger om livet" snakker Anette med legen Torkil Færø om stress, nervesystemet og hvordan man kan bruke teknologi til å forbedre HRV (hjertefrekvensvariabilitet). Færø forklarer at stress er ikke alltid dårlig, og at man kan bruke det positivt for å forbedre sin mentale og fysiske helse. Han anbefaler bruk av gadgets som kan måle HRV for å få bedre innsikt i hvordan man håndterer stress og restituere bedre.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Så det som jeg har funnet ut med målingene er jo at den hverdagsaktiveringen også sliter på. Altså det å være i, å skru helt av krever mye mer enn det jeg hadde trodd da. Så Audun Mysha, legen, kaller jo kokeplate på en syndrome. At du skal kunne, at vi står hele tiden på sånn lav kokeplate, og det sliter også da. Vi må kunne skru helt av.

Så du kan jo si at det sympatiske nervesystemet er gassen vår, og så er det parasympatiske bremsen. Og så kreves det mer å bremse ned enn det jeg trodde. Så det holder ikke bare å slippe gassen, du må faktisk aktivt bremse ned. Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Jeg heter Anette, og jeg jobber som lege.

I denne podkasten så ønsker jeg å dele god og nyttig kunnskap, fordi jeg tror at kunnskap er den beste medisin. Og i dag så skal vi snakke om mange spennende temaer, og med meg har jeg en lege som jeg har vært veldig nysgjerrig på. Torkil Fære, han har jobbet friland som fastlege og legevaktslege i over 20 år.

Og i løpet av disse årene har han jobbet i rundt 20 kommuner spredt over hele landet, samtidig som han parallelt har reist ut i verden og fotografert og holdt en rekke fotoworkshops. Han har skrevet boka Kamerakuren, slik du takler øyeblikket takler du alt. Og den inneholder praktiske fotografiske mestringsøvelser som skal skape et fleksibelt og balansert nervesystem.

Han har sett gjennom et langt yrkesliv at dårlige mestringsstrategier og en fysiologi i ubalanse er årsak til mye sykelighet, og ønsker derfor å bidra med sin kunnskap for å hjelpe folk å utnytte livet bedre, gjennom å være mer aktivt til stede og finne utfordringer og glede i livet. Dette blir en spennende prat. Hjertelig velkommen, Torkil!

Takk for det, Anette. Veldig hyggelig å være her, som er en så spennende podcast. Jeg har jo hørt på omtrent alle episodene med så mye spennende leger som kommer med mye av den nye informasjonen, som vi aldri lærte når jeg gikk på doktorskolen i forrige år tusen. Så hele bildet i medisin er jo nesten snudd opp ned, og mye av det er jo det som kommer fra med disse legerne.

podcastene, så dette gleder jeg meg til. Ja, det er jo det som er med kunnskap, det er jo ferskvare, ikke sant? Vi utvikler oss jo, og det er det som er så artig å

liksom fortsette å lære hele veien da. Ja, å være på en måte en evig student. Selv om jeg jobber på en måte som lærer da, innen foto og holder kurset, så er det jo det å være student og lære seg nye ting som er spennende da, som er en del av jobben som lærer da. Noe av det som er trist med mange lærere er jo at de slutter å lære selv. Så det å være...

fortsette å lære, tenker jeg er veldig viktig. Ja, det er jo det vi i høyeste grad er interessert i. Vi sitter jo her på i mitt studio hjemme hos meg, og så en gang du kom inn så begynte du å se gjennom alle bøkene, så vi fant jo ut at vi leser veldig mye like bøker.

Så du holder deg jo virkelig oppdatert, og har gitt meg masse tips til bøker jeg skal ta og lese nå senere. Det gir meg så mye glede å lære meg nye ting, men det gir meg også veldig mye glede å snakke med andre som er så interessert og nysgjerrig som meg. Så veldig artig at du er her. Ja, du er nok den første jeg har møtt som har så mye av de samme bøkene.

som jeg har, så er det folk jeg ser, og kona blir jo oppgitt hver gang jeg kommer drastende med nye bøker og sånt, så det er jo egentlig veldig hyggelig å kunne se. Ja, og det er så artig å bestille seg nye bøker og få de i posten, det gir meg så mye glede. Men du, du har skrevet en bok som heter Kamerakuren. Hvorfor er det å ta bilder? Hvordan kan det gjøre deg friskere?

Ja, det var jo noe jeg oppdaget etterhvert som hadde jobbet lenge som lege og selv deltatt på mange fotokurs og holdt mange fotokurs at det å fotografere var en glede og en slags terapi i seg selv. Og jeg møtte jo mange deltakere som sa at fotografi er terapi for meg. Så de hadde jo på en måte selvmedisinert seg med fotografi gjennom mange år.

Og så begynte jeg å tenke etter det, hva kan det være for noe som gjør det? Da begynte jeg på en måte å studere det, og da fant jeg ut at selve det å fotografere i seg selv, det er jo en...

ting vi er laget for å gjøre. Vi er jo jegersamlere, og det er jo nettopp det du gjør når du fotograferer. Du bruker oppmerksomheten din mot ting du vil ha og jakte på, og bare det å gjøre det er tilfredsstillende for nervesystemet. Du gjør det vi er konstruert for. Og så...

Etter hvert så fant jeg ut at de samme rådene som jeg ga til fotografer på fotokurs, var jo faktisk de samme rådene som jeg ga til pasienter på legekontoret. Fordi at du kan si at det å ta et bilde er en liten vanskelighet, en liten mulighet, og måten du griper muligheter og takler vanskeligheter, det er felles da.

Sånn at det der med måten du tilnærmer deg, det å ta et bilde, det er det samme måten og prinsippene for å takle alle andre vanskeligheter. Sånn som Buddha sa jo at slik du takler noe, takler du alt. Så det var liksom noe av bakgrunnen til at jeg kalte boka eller undertitlet slik du takler øyeblikket, takler du alt. Og det gjelder jo like mye på legekontoret. Dette å være flink til å ta vare på å gripe øyeblikket,

Takle vanskeligheter, gripe mulighetene som kommer. Og dermed så er jo, altså, boka er jo 55 forskjellige oppgaver. Det er fordelt på tilstedeværelse, handlekraft, det å vurdere, det å forandre seg, og det å forbedre seg da, som på en måte er en del av prinsippene for å bli bedre. Så du kan si at det er de samme prinsippene for å bli en bedre fotograf, som å bli et bedre menneske på en måte, eller leve bedre da. Mhm.

Du skrev det så fint til meg på mail, at du møter mange folk som lever for halvmaskinen og ikke utnytten av alt for korte tider. De gjør noe så mirakuløst som å leve på jorden, og i stedet preges av misny og stille desperation. Og så sendte du et sitat av en hundre utenfor alle, der det står «Most people lead lives of quiet desperation and go to the grave with a song still in them».

Det er en ganske fin nærsetning. Og det er jo...

Det er veldig riktig, fordi når jeg begynte som lege så tenkte jeg hva er det som går til å bli det vanskeligste? Det er å være i ulykker hvor et barn er død, du skal foreldre foreldrene, dødsbudskapet og sånne ting som du opplever jævnlig, i hvert fall av og til som lege, og være midt oppi drama med dødsfall, selvmord, ulykker, kaos, som du jævnlig er oppi, som du aldri vet. Plutselig kan det inntil for noe som helst, tenker jeg.

Men det er ikke det som er vanskeligst. Det var det å se den mengden med folk som er nesten slags levende døde. Altså de...

Vi er et resultat av en ubrutt rekke med reproduksjon helt siden den første levende cellen oppstod en gang. Det er et mirakel at vi er her og har denne utrolig korte tiden på 80 år, hvis du er gjennomsnittlig heldig.

Og den opplever jeg av det å se at mange på en måte kaster bort den tiden på å være misfornøyd og engste seg for noe og være bitte for noe. Så kaster de bort hele den muligheten da. Og jeg opplever jo for eksempel at det å fotografere, det er noe som gjør at du tar vare på den muligheten. At du ser, når du fotograferer, så fotograferer du noe som du har, noe som er der, noe som du vil ha.

Og det å ha fokuset på det, i stedet for hva du ikke har. For at folk lider mest på den, og vi er jo konstruert sånn da, at vi har mer fokus på det som vi mangler enn det som vi har. Og det er den mangelbiten, selv om den kan være liten, plager oss hele tiden. Jeg tror det er en nitsje som sier at det er jo at, egentlig så er det som om vi sitter på en gullkiste og tigger. Vi ser ikke at vi sitter på gullkisten da, på en måte.

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor tror du det er så mange som har det sånn? Vi stammer jo fra, det er mange grunner til det, vi stammer jo fra de som har vært mer fokusert på det de ikke har. Det er de som har brakt genene videre, de som var veldig fornøyde og klappet seg på magen og var fornøyd. De menneskene og stammene døde jo ut. Sånn som homo erectus, det menneske som var før oss, det er homo sapiens. De bevegde seg mindre, homo sapiens som art,

Søkte hele tiden nye steder Var mer kreative Kreativitet er jo en av grunnene til at man Måtte kunne identifisere Homo sapiens De så at de lagde smykker, de lagde ting De lagde bilder Så vi er egentlig like mye som det kloke mennesket Så er vi det kreative mennesket Sånn at jeg tenker at skapekraft Er en del av det som man trenger For å leve et godt liv Ja

Og så merker du at mennesker føler at de ikke får skaptene, at de ikke er viktige, eller hva føler du er den største grunnen til at folk «lead quiet, desperate lives»?

De føler ofte at de ikke er gode nok. De sammenligner seg med andre. Det er vi også lagd for. Som pattedyr er vi lagd for å sammenligne oss med andre og vurdere om vi er bedre enn andre. Hvis vi er bedre enn andre, så får vi en serotoninkikk. Hvis vi føler oss dårligere enn andre, så får vi et kortisolkikk og føler oss deprimerte.

Hvis andre gjør det bedre enn oss. Det er et innebygd system som vi har nedarvet og som vi på en måte må overstyre. Vi må bevisst tenke at ja, jeg er bra nok, selv om systemet vårt prøver å oppvise om at vi ikke er det.

Og så må jeg kunne ha begge de delene samtidig. Vi må kunne si at jeg er perfekt, og jeg kan bli bedre. Ikke sant? Ha begge de to tankene i hodet samtidig. Å, herre min, men det er vanskelig da. Ja, det er vanskelig, men det er mye vanskeligere å ikke gjøre det. Ikke sant? Og det er jo noe, når jeg begynte å jobbe som lege, ikke sant, så ser du jo visse mønstre. Du ser det kanskje ikke på de første tusen pasientene, kanskje ikke engang på de første fem tusen eller ti tusen, men når du har hatt femtiotusen forskjellige pasienter, sånn som jeg har hatt, og

og mer enn det, så ser du tydelige mønstre. Det er ikke tilfeldig hvem som får det til, og hvem som ikke får det til. Og noe av det går jo på, nå rotet jeg meg bort hvor jeg var ennå. Men du ser mønstre hos mennesker, altså noen lever liv der de føler at livet er tilfredsstillende, mens andre lever liv der de

går i bitterheten eller fortvilelsen og føler at det ikke strekker til. Men vi skal gå inn på dette med nervesystemet, og fysiologien vår er jo veldig viktig for hvordan vi takler ting, men du sier at man kan overstyre det. Hva mener du med at man kan overstyre det? Ja, nå husker jeg hva du sa. Noe av det som er felles med de som har vanskelig for å få til ting, er at det gir grunn til at det er vanskelig

Det er lettere sagt enn gjort. Det er lett for deg å si, for eksempel. Og da tenker jeg at det er mye vanskeligere å ikke gjøre det. Så det er lettere å gjøre det som er vanskelig. Etter hvert så vil det bli lettere å gjøre ting da. Og det har jeg alltid tenkt at hvis jeg har to valg så vil jeg alltid ta det vanskeligste og ikke det letteste.

Over tid så gjør du det lettere for deg selv. Og det er jo noe som er felles, for det er ikke tilfeldig hvem som får til ting. Og det så jeg i fotografi også, hva er det som er felles for de som får de gode bildene? Og det ble mye lettere å se på fotokurs, hvor du sender ut kanskje 12 deltakere, hvem får til det de vil. Sånn å fortsette å prøve og prøve å feile. For det er jo...

Jeg hørte på en podcast en gang, og jeg synes det var så fint, for de snakker om dette med å være i flow og utvikle seg. Og så sa han podkastverten sånn, ja, er de mer fornøyd, de som er i flow hele tiden? Så sier han, nei, det merker han ikke, sier han. De er ikke mer lykkelig i den forstanden, fordi ved å gå ut før sin egen komfortzone, så er du ofte ukomfortabel,

Men du føler på en mestringsfølelse, og du blir tryggere med deg selv, så det gjorde at man fikk det bedre. Men man hadde ofte kjipeperioder for det, og det merker jeg jo selv. Jeg er jo virkelig gått ut av komfortzonen min, jeg var jo midt i spesialiseringen min til å bli hudlege, alt var lagt til rette for at dette skulle være en fin og rett vei til å bli hudlege.

Og så tråkket jeg ut for komfortzonen min, og startet podcast, og skrev bok, og skal holde kurs, og alt dette krever utrolig mye krefter hele tiden. Jeg må lære meg nye ting, jeg må sjekke hvordan starter man en podcast, hvordan begynner man å skrive en bok. Det er kjempevanskelig i starten, men

Og ofte så tenker jeg, å, dette er for vanskelig. Og så mediterer jeg, eller får en god natt søvn, og så tenker jeg, dette skal jeg klare. Men det skal jo være vanskelig, ikke sant? Og...

Og mange har jo som minsekrav å være fornøyd, men du blir jo aldri fornøyd. Så hvis du har satt målet om at du skal bli fornøyd, så vil du jo aldri nå det. Så du må på en måte være fornøyd med å ikke være fornøyd. Litt sånn som Kasper Scheip sa i en av de forrige podcastene, at du må bli god på å være dårlig. Ikke sant? Og det så jeg jo.

Opplevde jeg selv som fotograf at det at jeg tålte å være en dårlig fotograf, men likevel syntes det var så interessant, det var viktig. Det å tåle å være dårlig. Alt som er verdt å gjøre, er verdt å gjøre dårlig. Noe som sperrer for mange i fotografi og livet ellers er jo perfeksjonisme, for eksempel. Så du må på en måte tåle at du har gjort noe godt nok.

Så en av oppgavene for eksempel i kamerakuren er jo godt nok er best. For at du hele tiden skal prøve å ansegne deg for at du skal være best og perfekt hele tiden, så vil det jo slite deg ut, og resultatet vil bli dårligere. Du var inne på fysiologien vår og genetikken, og da kommer vi litt inn på nervesystemet. For du skriver en bok nå, om blant annet hvordan nervesystemet fungerer, og du er opptatt av at stress ...

Det er jo ikke bare dårlig. Kan ikke du fortelle meg hva du mener med det? Det er stress. Hans Sely, som var den som introduserte stressbegrepet, sa med en gang at det finnes godt og dårlig stress. Og av en eller annen grunn har folk blitt mest opptatt av det dårlige stresset. Men vi er jo laget for å stresse. Vi er konstruert for å stresse. Og når du kjenner at pulsen stiger og du føler deg stresset, så er det egentlig bare kroppen som prøver å forberede deg på en anstrengelse.

Uansett om det er å sitte på podcast, trene, ha et foredrag eller møte med sjefen, så vil det stresse prøve å mobilisere deg. Da bruker mange mye krefter på å prøve å motvirke det stresset, og dempe det, og bruke masse krefter på det. Men det trenger du ikke å gjøre.

Du kan godt ta fem dypepust for å redusere det litt, få litt kontroll over det, men mest av alt så bør du tenke at dette er noe som mobiliserer, dette er en hjelp for meg, jeg skal heller ri denne bølgen enn å prøve å stoppe den, for det klarer du ikke. Sånn at det å utnytte stress positivt da.

og det viser seg, og det ser jeg jo som lege også, at de friskeste folka er jo de som er så opptatt av ting de driver med, at de er jo aldri på legekontoret. De blir jo ikke syke, de er nesten resistent mot sykdom. Så lenge de klarer å ha kontroll på det, og så lenge de klarer å restituere nok innemellom, så er faktisk de som stresser mest, sånn objektivt sett, er også de friskeste. Mens de som stresser masse...

Mye av forskjellen går på om du har kontroll eller ikke. Hvis du kontrollerer stresset, så tåler du mye mer enn om andre kontrollerer stresset. Det er hvor folk har stress som kanskje skyldes en syk ektefelle, en dårlig sjef på jobben, eller ting som de opplever.

som utenfor deres kontroll, så blir de mye sykere enn de som har valgt det selv. Så når man velger det selv, ikke sant? Man velger at man skal drive podcast og skrive bok og holde kurs og alt mulig. Det er et stress jeg selv har valgt. Og da er det på en måte et godt stress hvis jeg også er god på å restituere i mellomslagene. Men hvis noen hadde tvunget meg til å gjøre det, så hadde det føltes på en helt annen måte. Ja.

Og også i det du eventuelt ville miste kontrollen, at du føler at du har mistet kontroll over podcasten, at det er folk som river og sliter deg i andre retninger enn det du vil, og du må kanskje stille opp og gjøre mer enn det du hadde tenkt, da vil du også bli utbrent, altså en type positiv utbrent da.

Du kan bli fort utbrent av påkjenninger du ikke vil ha på et ungt utenfra, men du kan også over tid bli utbrent av positive stress, som du bare har jobbet for mye, sovet for lite, blitt utslitt. Så det går jo på det autonome nervesystemet da.

Det å noe med nervesystem er jo det grunnleggende. Du kan jo si at vi kan dele hjernen inn i tre deler, sånn veldig grovt sett. Det er sapienshjernen som tenker og filosoferer og pannelappen, det som skiller oss fra andre pattedyr. Og så har du pattedyrhjernen med følelser og intuisjon som vi deler med alle andre pattedyr.

Men under det igjen, så har du den som mangler snubleri. Og det er det autonome nervesystemet, det som vi har til felles med reptiler og nærmest alle virveldyr. Det systemet som er av på systemet. Og det er ofte det systemet som folk blir syke av. Og problemet når folk blir syke av en ubalanse i dette systemet, er at det gir seg symptomer som enten kan være fysiske eller psykiske.

Og så blir det plutselig behandlet vi som lege symptomene, i stedet for å gå på det grunnleggende, som er fysiologien. Ofte så spør vi oss, er det fysisk eller er det psykisk? Men ofte så er det fysiologisk. Vi har stresset for lite, spist for mye, sovet for lite, vokset.

Og så ligger ubalansen der. Alkohol og andre ting som kan sette dette grunnleggende, grunnmulen i nervesystemet vårt ut av balansen. Så det er som om grunnmulen skjelver, og så sitter vi på en måte i andre etasje og prøver å jobbe med tanker og sånt, men de ville kanskje blitt løst av en bedre balanse i det grunnleggende.

Det er ikke nødvendigvis sånn at det å få balanse i det grunnleggende nervussystemet vil løse problemet, men det vil gi deg overskudd til å løse det. Sånn ser jeg på det i hvert fall. Hvordan kommer man seg ut av reptilhjernen sin da?

Ja, og det som denne boken jeg skriver handler om er at nå kan vi jo faktisk måle det. Vi har et mål, vi har lett tilgjengelige målinstrumenter som måler om du er i den aktiverende, mobiliserende delen av det, eller i den restituerende delen av det. Og når du kan måle det, så kan du mestre det mye lettere.

Så det har vært en oppenbaring for meg å ta i bruk disse instrumentene de siste par årene og kunne se hvordan nervesystemet fungerer. For det er litt som plutselig i forhold til å kjøre en bil, så ser du farten din, du ser hvor mye bensin det er igjen på måleren, du ser på GPS-ene hvor du skal. Og litt sånn er det plutselig å ha fått et instrument som viser disse tilsvarende viktige verdiene i kroppen vår. Ok.

Det er det denne boka handler om. På samme måte som kamerakuren, så er det en handlingsorientert bok, slik at du skal klare å få bedre kontroll på nervesystemet ditt. Den boka gleder jeg meg til å lese. Men da må vi nesten gå inn på, for man har det parasympatiske, og så har man det sympatiske nervesystemet. Måler disse gadgetene som vi skal gå inn på, sånne ting, eller hvordan ...

Bare fortell kort, hva er forskjellen på parasympatisk og sympatiske nervesystemer? Det sympatiske nervesystemet er det som mobiliserer oss, det som aktiverer oss, får opp pulsen, får opp hjertelytmen, får opp pusten, gir oss adrenalinkikk, åpner pupillene, fokuserer synet vårt, sånn at vi skal finne det vi vil ha, eller flykte bort fra noe vi ikke vil ha. Det deler vi til minste med firefyrselet på en måte.

Men vi kan ikke holde på sånn hele tiden, og derfor har til og med den minste firfiskele et system som roer det ned etter at det er stresset. Og det er det parasympatiske systemet som setter hele kroppen i hvilemodus og som tillater restitusjon, tillater immunforsvaret å komme seg, tillater muskler å repareres og sånn.

Og så videre. Og i mennesker så drives jo det av nervus vagus, som den tiende hjernerve, som går innom alle organer i kroppen. Så disse to systemene foregår jo under radaren vår, og jobber knallhardt, men vi merker jo ingenting til det, for dette foregår under radaren vår. Hvis vi skulle merket alt som foregikk i kroppen vår, så hadde det jo blitt utslitt bare på noen timer, på en måte. Sånn at vi har jo på en måte en slags...

Vi har ikke noe sans for dette her. Vi har gode sanser utover, øyne, ører, nese, berøringssans, som vi har hatt behov for gjennom evolusjonen, men vi har nok ikke hatt det samme behovet for å kjenne på kroppen vår, litt fordi det har kommet automatisk med livsstilen. Vi har vært ute og jakta og flykta og slåss, og så har vi slappet av, og det har vært mørkt neste halvparten av døgnet, og da har vi hvilt.

Sånn at det har vært innebygd i livsstilen, men nå som vi har lys hele tiden og muligheter for å være i aktivitet døgnet rundt, så må vi selv sørge for å komme oss i det moduset som før kom.

Det er automatisk, ikke sant? Du skal jo ikke lenger tilbake enn når jeg var ung, ikke sant? Hvis du satt og ventet på bussen, det skjedde jo ingenting. Hvis den bussen ikke kom og ventet på neste buss, så var det bare et svært mellomrom. Du kunne ikke gjøre noe annet enn å se deg rundt. Helt til Walkman kom du i hvert fall til å høre musikk, men nå blar du jo gjennom hele verdens Ukraina, ikke sant? Du

Du fyller alle mellomromene da. Med å være i det sympatiske. Ja, i det aktiverende. Og det trenger ikke være så veldig aktiverende. Så det som jeg har funnet ut med målingene er jo at den hverdagsaktiveringen også sliter på. Altså det å være i, å skru helt av, krever mye mer enn det jeg hadde trodd da. Så Audun Mysha, legen, kaller det jo kokeplate på en syndromet.

At vi står hele tiden på sånn lav kokeplate, og det sliter også da. Vi må kunne skru helt av.

Så du kan jo si at det sympatiske nervesystemet er gassen vår, og så er det parasympatiske bremsen. Og så kreves det mer å bremse ned enn det jeg trodde. Så det holder ikke bare å slippe gassen, du må faktisk aktivt bremse ned. For eksempel med meditasjon, pustøvelser, søvn da. Søvn er jo soliklart det viktigste. Dette er så viktig det du sier.

Hvordan ser du på disse gadgetsene? Kona di kaller deg bare for cyborg, for at du har så mye gadgets på deg. Men akkurat nå når vi sitter her, så har du en måler på brystet ditt, du har en klokke på hver hånd, og så har du en ring. Alle måler trekker puls og respirasjon, og du har jo også hatt en blodsukkermåler på deg tidligere, har du sagt? Ja.

De måler jo utrolig mye av det som skjer i kroppen din. Og så trekker de sammen all informasjon, og så viser de deg hvordan du har det. Eller hvordan fysiologien din er. Men hvorfor er det nyttig? Det er jo nyttig for når du ser hvilken fart du har, så er det lettere å tilpasse farta, ikke noe annet, etter behov. Det er lettere å

Det som disse målerne registrerer, som er hovedsaken, er pulsvariasjon. Når du er i stressmodus, så vil hjertet slå veldig jevnt, som en klokke, helt jevnt.

Men når du er i avslappet modus, så vil hjertet slå mer i en slags bølgeform. Hjertefrekensen går opp når du puster inn, og så går den ned når du puster ut. Og det er et tegn på at du har tilgang til det parasympatiske, resituerende systemet. Så det måles i pulsvariasjonen.

Så alle disse instrumentene måler det. Nå har jeg selvfølgelig mange på meg fordi jeg holder på å skrive bok, og prøver å sammenligne de forskjellige instrumentene, se hva som kan anbefales, hvordan man kan bruke de forskjellige, for det finnes mange forskjellige metoder, og så gjelder det å finne den som passer deg. Det kommer an på hvor viktig det er for deg å ha kontroll på nervesystemet,

Så hvis man for eksempel aner at nervesystemet er helt ut av balanse, så har man kanskje behov for den som er på brystet, som er mest nøyaktig, som også koster mest, og som du kanskje må ha veiledning for å følge opp. Men hvis livet ditt står på spill, eller funksjonen din, prestasjonsevnen står på spill, så er nok det sikkert verdt den innsatsen. Så dette er en måler som er fra overskudd.no, som sier

hjelper deg med det da. Og så har jeg også en Garmin-klokke som gjør veldig mye av den jobben på en klokke som folk allerede har. En av ti nordmenn faktisk har Garmin-klokker som de kan bruke til

til dette, ja, 500 000 har det på hånda allerede og det er også litt av fordelen med kamerakuren det er et instrument som du har på mobiltelefonen, du trenger ikke å kjøpe noe du trenger ikke noen blå resept, den er der allerede og disse klokkene kan jo mye mer enn det folk kanskje er oppmerksom på og jeg ser jo på legekontoret så ser jeg ofte når folk har Garmin-klokker

Så viser jeg dem litt hva de kan finne ut, og det er ofte nytt for dem da, at faktisk så viser denne klokka hvilken grad du er aktivert, eller i restitusjonsmodus da. Og jeg har testet forskjellige andre klokker også, men det er faktisk Garmin som har den beste funksjonen på det da. Selv om mange av de andre har en tilsvarende, så er måten Garmin forklarer det på, og viser det, opplever jeg som best da.

Det er viktig å presisere at du får ikke betalt. Jeg får ikke betalt, det er ikke noe reklam. Det er rett og slett ting jeg har måttet finne ut av selv. Veldig greit at noen andre finner det ut for oss. Og så har jeg en ORA-ring. Jeg har betalt masse penger for alle disse tingene jeg går rundt med.

Men oraring, som er det minst inngripende, så å si at du for eksempel vil ha en Apple Watch, du vil ha den, så uansett, så kan du for eksempel bruke en oraring som er nyttig og som er spesielt god på søvn. Så oraringen er kanskje den som er best på å vurdere søvnkvaliteten. Og så har jeg også et Whoop-bånd, W-H-O-O-P, som er et tilsvarende variant. Og det alle gir...

litt forskjellige måter å presentere nervesystemet ditt på. Men hvordan måler det nervesystemet? Det er ved den pulsvariasjonen. Ja, så det meste går på pulsvariasjonen? Pulsvariasjonen og at den vurderer søvnkvaliteten. Ja, og pulsvariasjonen er jo også omtalt som HRV. HRV, heart rate variability. Så hvis du er interessert, så bare søk inn heart rate variability, så har du videoer så det holder. Så det er

Spesielt i USA er dette veldig utbrett etter hvert. Selve konseptet med disse målerne er jo utviklet for toppidrettsutøvere, som har vært avhengig av å kunne måle prestasjon og restitusjon for å få optimale resultater. Og så har jo psykiatrien i USA, det er der jeg først lærte om det, altså vi har lest bøker om det, at den pulsvariasjonen har stor sammenheng med psykiatriske sykdommer, hvor frisk du er.

Sånn at psykiaterne i USA bruker jo dette mye, og også til dels i Norge har de brukt det. Men du må fortelle litt mer om det, for jeg har lest en del om det, og jeg går jo rundt med All-A-Ring, det har jeg gjort i noen måneder nå. Kjempespennende. Men før så lærte vi jo at det var bra at pulsen vår var jevn, men nå har man gått bort ifra det, og så ser man at det er bra at den ikke er så jevn.

Jeg forstår det ikke helt. Vi lærte jo på en måte at sinusarytmi, det at pulsen bølget, det var liksom et tegn på at det var arytmi, altså den feil rytme, men nå

Når vi da har blitt litt glokere, så ser vi at det er det som er det optimale, og at en helt jevnt puls er jo et tegn på at det er en kropp i stressmodus. Og problemet med en kropp i stressmodus er at det disponerer for 9 av de 10 dødeligste sykdommene i USA. Så en kropp som er i stressmodus, som har en dårlig pulsvariasjon, en dårlig heart rate variability, det øker sjansen for 9 av de 10 dødeligste sykdommene. Ja.

Nummer ti er trafikkulykker. Så alt annet, kreft, hjertesykdommer, slag, diabetes, høyt blodtrykk, nyresvikt, alt dette her, risikoen for det kan man se i pulsvariasjonen. Du skal ikke se borti fra at det påvirker trafikkulykka også? Ja, de har ikke fått målt noe på det i hvert fall. Det kan gå til at de har slappet så godt at de har krasjet, jeg vet ikke. Og så vil de jo vise når du blir syk,

Så det bruker jeg mye på legekontoret, med de som har Garmin-klokker, så kan jeg se når du kan gå tilbake til jobb, når er du restituert nok til å gå tilbake.

Så kan du kanskje se at du ikke gikk tilbake på jobb for tidlig. Jeg ser at den lille ansengelsen her kjørte ut systemet ditt resten av hele natta. Så du må sikkert vente litt til. Altså, nå setter jeg nesten her med åpen munn. For dette tror jeg jo er fremtiden. Kanskje er umiddelbar fremtid at man ser... Sånn som nå med min overring.

eller orøring som man sier på norsk så så den jo at jeg fikk covid før jeg skjønte det selv og sa ok, i dag må du rone for at det er noe du har veldig lav hår ved og så merket jeg jo i løpet av noen dager at jeg begynte å bli gradvis dårligere og

synes jeg bare er så vanvittig at vi har begynt å få sånner og de er ikke veldig inngripende selv det er en ring man går med på han og det eneste som er veldig kjipt er at den er dyr så jeg har spart i et år for å få med den men det er jo lett

Å trekke ned, og at du ser at du kan se pasientene dine, og kan si at du må ha to dager til hjemme, eller at du har restituert kjempegodt fra den covid-19, du kan gå tilbake i morgen. Jeg ser her at du er stresset på torsdager, du er stresset på løvdager, hva var det? Jo, det er den eller den årsaken, ikke sant?

Og jeg fulgte også på min, når jeg hadde covid, hvor, når kan jeg begynne å jobbe igjen? Når kan jeg begynne å trene igjen? Det tok jo mye lenger tid enn det jeg hadde trodd. Så jeg så jo på disse målene at du kan ikke trene igjen nå. Så begynte jeg å trene, og så så jeg at restitusjonen ble veldig dårlig lenge tid. Du kan korrigere, sånn som idrettsutøverne, så trener de etter restitusjonen.

Og samme kan du gjøre i dagliglivet, du gjør belastningene etter hvor mye du har restituert. Og de belastningene du finner når du måler kan være en stor overraskelse, hva som belaster deg. Syktet meg åpenbart at resultatene var elendige når jeg hadde covid på natta, du så det hele natta jeg var i stressmodus, men også alkohol.

Som roer deg før du sover, og så kjører deg inn i stressmodus hele natta. Sene måltider, trening sent, kan ødelegge søvnene helt da. Så disse målene er en måte å få en slags kontooversikt på, og se hva forbruket er. Hvor mye koster egentlig to drinker, fysiologisk, ikke sant? Hvor mye restitusjon trenger du etter en treningsøkte? Hvor mye søvn trenger du for faktisk å komme deg i balanse da?

Så det er som å ha en kontooversikt hvor du ser hva som går inn og ut og hvor mye du har tilgjengelig. Garmin kaller den funksjonen Body Battery, som er et veldig godt bilde på til hvilken kapasitet det er.

Det har du nå, i dag. Men altså, du snakker jo om dette med det gode stresset og det dårlige stresset. Klarer den å skille på det? Nei, det skiller den ikke. Så stress vil slå ut helt likt. Om du synes at noe er kjempegøy å fryde deg på en fest, så vil du få det samme.

på en måte belastningen på tallene som om du hadde hatt et fælt stress. Ja, men må man restituere på samme måte? Ja, du må restituere på samme måte egentlig, selv om det er positivt eller negativt stress. Dette er altså så spennende, Storkild! Og negativt stress i seg selv er ikke så negativt. Mange av våre betydeligste folk har jo opplevd kanskje lange perioder med negativt stress.

Så lenge du klarer å hente deg enn, klarer å restituere deg, finner lommer av restitusjon også gjennom dagen, så vil du klare deg mye bedre. De har for eksempel funnet ut på tennisspilleren. De beste tennisspilleren er de som klarer å roe ned pulsen litt mellom slagene. I det du får ballen før du skal ta serveren, så klarer du å puste deg ned. Og på slutten da, etter to timers kamp, så er det det som utgjør forskjellen. At du har klart å, og det samme vil man jo kunne tenke seg på en vanlig jobb også.

Hvis du har en stressende jobb, at du klarer innimellom å puste rolig, ta det med ro, lukke øynene, være til stede, så samler du litt og litt mikrokrefter gjennom dagen. Alt dette vil du kunne klare å måle. Hva har du sett som er mest effektivt etter litt større stressende perioder? For eksempel at du har tjent veldig hardt dagen før, pluss at du har jobbet ti timer før.

Hva ser du er veldig effektivt? Det er også å kanskje ta en fullstendig hviledag, spise lite, så faste. Det trodde jeg først, men jeg tenkte at faste oppleves jo som irriterende. Du er litt smertefullt, og da tenkte jeg at nå gir det utslag på stress. Det gjorde det ikke, tvert imot. Det gjorde nervesystemet veldig rolig da.

Som kanskje er noe av bakgrunnen for at dette har funnet ut at periodisk faste er så sunt. Ja, for det bruker ikke man masse energi på før det gir maten. Man bruker det på å håndtere kroppen generelt. Så det har vært veldig effektivt. For det å ha etter et hviledag, du kan tenke deg at alle religioner har jo en hviledag. Og det er nok en grunn til det, for at du så kunne klare å komme deg.

Kanskje noe av det som har vært suksessfaktoren for denne religionen er at utøverne av den har hatt en hvildag inn og på en måte hatt mer krefter, kan man si.

tenke seg. Det er for noe at jeg har funnet ut at det er viktig. Til og med Thor Heyerdahl hadde jo hviledag på søndager, ikke sant? Det er sånn at det å

Jeg tenker litt som det er nysgjerrig for deg selv, EKG-rytmen. At du må klare å få rytme i livet, at du må kunne klare å være i balanse, og så må du klare å få en sånn spike opp, ikke sant? Du må kunne klare en kraftansengelse, og så må du klare å bremse helt ned, også lynkjapt etterpå. Og så at du finner en rytme, for det er like mye sykdom egentlig blant de som har lite stress.

Mange av de syke som er mest deprimerte har veldig lite stress. Du må ha en tilstrekkelig mengde stress også, som du utvikler deg på. Kapasiteten vår er akkurat som muskelbygging. Hvis du ikke trener på å bruke kapasiteten din, så blir du svakere.

Det er som alt annet å finne en middelvei, man vil ikke ha for lite av det heller. Og det er jo akkurat i startfasen, føler jeg. Du har jo lest om dette i lang stund, og du er jo veldig framme på det, men for meg som er så interessert i alle nye kunnskaper, jeg har nettopp begynt å lese om det her. Så det er jo helt i startkropen, føler jeg. Ja, og det er jo fortsatt overraskende hvor lite dette er kjent. Altså når jeg snakker om pulsvariasjon og HRV-

så er det nesten ingen leger jeg kjenner som kjenner til det. De vet ikke hva det er. De tror at det kanskje er hvor mye puls det er en viss tid av dagen i forhold til en annen tid, på en måte. Men HRV og pulsvariasjon som begrep er jo nærmest helt ukjent. Selv om det finnes masse tall på det, masse forskning.

Så jeg tror at det egentlig er fremtiden, og det som er fordelen som leger, så jobber vi mye med biomarkører på sykdom. Når sykdommen først har skjedd, på en måte når bygningen først har rast, da har vi biomarkørene på nyresvikt og diabetes og kreft og sånt, mens pulsvariasjon er jo en biomarkør på forebyggende sykdom. Så det er blant de få biomarkørene vi har som kan brukes før man blir syk, for å

for å sjekke at dette byggverket kroppen din er sterkt nok til å tåle. En annen ting også med pulsvariasjon er at det er jevnt med viljestyrke. Så det du vil kunne kjenne på pulsvariasjonen er jo egentlig mengden av irritasjon

Hvor kort du er i lunta for barna om morgenen, eller samboeren, eller hva du tåler av belastninger. Hvor mye du tåler av fristelser og motstå fristelser. Det har de også målt at pulsvariasjonen har sammenheng med det. De kan spå hvilken alkoholiker som kommer til å falle for fristelsen og ta den drinken ut fra pulsvariasjonen.

Så pulsvariasjon er et slags universal mål på velvære og viljestyrke og helse. Så det er et slags vidundermål, egentlig, som er undervurdert. Og med tanke på at dette her er tilgjengelig i alle klokker og steder,

som folk allerede har, så tror jeg det kommer til å ha en enorm verdi for forebyggende helse. Så da ser man at man har lavere HRV? Ja, du har en lavere HRV-tal. Du har en som gjenspiller at det er en

tettere, jevnere puls. At du har en organisme som er i stressmodus, og som tåler mindre, og som over tid sliter ut kroppen din, fordi også at den ikke gir rom for restitusjon. For det er sånn at du må på en måte få den kokeplata på null,

for at mye av disse restituerende prosessene som skal ordne opp i immunforsvar og reparasjon, settes i gang da. Så lenge du er i stressmodus, så tolker fysiologien det som at nå er det viktigere å ta den flukten, eller jakte på den. Nå venter vi med å restituere og bygge opp i immunforsvar og det som trengs av reparasjon. Så hvis du ikke er til strekkelig tid i det moduset, så vil det skorte på reparasjonen i kroppen din da.

Men du har vært inne på at pustøvelse og meditasjon kan hjelpe deg å skru av den kokeplata, men hva annet kan øke hårviden vårt?

For å forbedre HRV, så god søvn. Det er nummer en. Så det er første kapittel i boka, det er basisen. Sove lenge nok og passe på at den er resituerende. Og hvis du, som mange pasienter gjør, våkner opp og er like sliten som da de la seg, så er det noe gærent. Og som regel kan du se det på pulsvariasjonen, at du har faktisk ikke resituert.

Og så kan man begynne å nøste opp i det. Er det på grunn av søvnapene? Er det fordi du har drukket alkohol? Er det fordi du har vært stresset? Så nå er det som jeg har sett på mine målinger, at det gir en god søvn, det er å roe seg ned siste timen eller to før jeg legger meg. Før så trodde jeg at hvis jeg la meg etter å ha tatt en kjempehard dag, og slukta på puta etter en halv minutt, så var det et tegn på at jeg sov veldig bra. Men det er helt motsatt. Da sover du dårlig.

Lite restitusjon. Så du må legge til rette for søvn. Du må ikke prøve å krampe sove, men å legge til rette for at du sover er viktig. Og så må du ha nok pauser i løpet av dagen. Hvis du ser at du er sliten, må du kanskje legge inn...

Hvis du vet at du har en viktig ting en dag, så kanskje må du legge inn to timer med rolig, kanskje meditasjon, pustøvelser, og ikke gjøre noe før for eksempel det foredraget. Før kunne jeg finne på å trene, og så spise et større måltid, og så holde foredrag. Da er jo nervesystemet allerede i full fyr før du begynner å snakke, så du er for over...

Så nå har jeg lært meg å legge inn roligere ting før en sånn anstrengelse. Så søvn er bra, det å roe ned maten, har den mye å si? Ja, det har vært det som er overraskende, at det å spise og fordøye mat er en kjempebelastning. Og det er jo en grunn til at hvis du blir syk, hva er det første du ser? Du mister appetiten.

For den belastningen det er å spise når du er syk, den blir for stor. Så det er bedre å bruke av de kreftene du har, den energinivålagene du har, fettlagene du har, enn å spise ny mat som sånn og fordøyes og sånt. Det koster masse krefter.

I hvert fall for meg. Og det som er interessant med disse målingene, er at alt vil være individuelt. Så det er ikke sikkert at det som stresser mitt system, stresser ditt. For eksempel. Og kanskje i varierende grad. Men det å spise og forløye mat, og så er det tunge måltider, er en kjempejobb for kroppen. Det er helt klart. Og faste er nå det som har vært lettest å se for meg. Så nå spiser jeg mellom tolv og seks mål.

Så godt jeg kan. Jeg er ikke helt rigid på det, men så godt jeg kan prøver jeg å holde alle måltidene mellom 12 og 6. Og da er jeg ikke så nøye på det. Og nå veier jeg jo like. Jeg har jo gått ned 20 kilo vekt på flere år, ikke nok. Og noe av det som er fordelen for meg i denne boken som jeg holder på med, er at jeg har gjort alle feilene. Jeg har vært skikkelig dårlig på alle områdene jeg snakker om. Jeg har vært elendig på å sove. Jeg tenkte at jeg kan sove i gravene.

Jeg har røyka, jeg har snust. Før så drakk jeg, og rådet var å drikke to glass vin hver dag, så jeg gjorde jo det i kveld. Jeg synes bare det var hyggelig. Og spist helt feil. Jeg pleide jo på studiet, jeg kjøpte en pose boller om morgenen og en cola, og så tok jeg en bolle etter hvert så jeg ble sulten. Så på alle disse områdene som teller har jeg vært elendig.

Og jeg er fortsatt ikke god, det er ikke at mine målinger er noe strålende på noen måte, men bare at jeg har fått en god nok kontroll over det gjør at jeg nå nesten aldri er sliten på den måten jeg kunne være før. Jeg kan holde ut hele dagen, jeg kan holde koken hele dagen. Og bare det, jeg har vært avholds nå i syv år, tenker jeg, for jeg så jo, og det var fordelen,

Jeg jobbet i sykkelvenn, og der jobber du en uke i strekk, og så har du en fridag, og så jobber du en uke til i strekk. Da kan jeg slå 50 pasienter om dagen. Du ansvarer for all øyhjelp, for 12 000 pasienter, i en uke i strekk. Det er kjempejobb, på det maksimale av det jeg klarer. Og så pleide jeg da å belønne meg med en flaske vin, som jeg kanskje ikke klarte å drikke helt opp på den fridagen. Og så skjønte jeg at,

Jeg var mer trøtt og sliten etter fridagen enn etter 7-8 døgn på vakt. Og da tenkte jeg at her er det noe som ikke stemmer, så dette tror jeg jeg skal kutte ut. Og så kuttet jeg ut det, og da kom overskuddet ganske fort tilbake. Og når jeg testet senere bare med et par glass vin, så kommer den slitenheten tilbake, for eksempel. Så jeg opplevde at selv om jeg ikke...

Jeg har sikkert bare sånn gjennomsnittlig resultat på disse målingene, men det gjør at jeg har nok overskudd da. Det er bra nok.

Man trenger ikke å stresse med å gjøre det perfekt, men at man får et nervesystem som spiller på lag med deg, og som ikke motarbeider deg i hvert fall. Og det er et viktig poeng, at man ikke skal stresse etter å bli bedre og bedre og bedre. Men hva er gjennomsnittlig HRV? Det varierer, så det er personlig. Og det er ikke sånn at en som har HRV på 35 nødvendigvis er friskere enn en på 55. Så du må ta utgangspunkt i ditt.

ditt tall da, og det gjør jo mange av disse instrumentene, de bruker litt tid på å kalibrere seg etter ditt system da så du må ta utgangspunkt i hva du har på det beste for eksempel kanskje etter en hel hviledag hvilken pulsvariant er du i stand til å få

Så min kan jo få hjelp på covid, eller hvis jeg er ute på fest med gutta fra Milteire, så er jo håret min kanskje på 15, og på en god dag jeg er utvilt, så er den kanskje 50. Så ligger de fleste dagene på, så lenge dagen er mellom 30 og 40 kanskje, så vet jeg at jeg er innenfor zonen som jeg fungerer godt i da.

Ok, det er kjempesvendig at jeg skal sette meg mer inn i dette, for jeg bruker jo orderingen min mest til å se på søvn, for jeg synes det er så artig å se hvor mye dyp søvn jeg får, og remme søvn, og hvor mange ganger jeg har vært våken med barna. Men jeg var gjest i en annen podcast her om dagen, og da sa de sånn, jeg blir så stresset av å gå med sånne ting, jeg blir så stresset for å se hvor elendig jeg er.

Hva er tipset for de? Det er jo tipset at du må på en måte tåle å se virkeligheten på et vis. Det er jo det som er fordelen med kamerakuren også, at du får et resultat som er synlig, ikke sant? Og så må du forholde deg til det resultatet. Og hvis du er så redd for å få...

hvordan tilstanden er så har du egentlig et annet problem som du kanskje må takle først at du må tåle å se realitetene og se hva du kan gjøre, du må starte med det hvis ikke du starter med å klare å se hvordan realiteten er så vil du ikke klare å få det til så

Jeg vil nok tro at hvis du klarer å følge med i 80 km/t i bilen og se på hvor stor fart du har, hvilken gir du har, hvor mye er igjen på bensinmåleren og hvor er du skal den på GPSen, da klarer du dette også. Vi er vant til å måle mulig andre ting. Vi har apper som måler kontobevegelser, bil og kommunisere.

og nå skal du lære å måle farten på deg selv, og kommunisere med ditt nervesystem, og bruke den som det som er det viktigste å holde kontroll på. Så vil det kanskje innebære en viss periode som du sliter med å takle den, temme den hesten på en måte, og det er vanskelig, men det er som sagt vanskeligere å ikke gjøre det.

Det er jo veldig gøy å lære om egen kropp og helse. Men er det noen plasser, for det er sikkert mange som har lyst til å finne ut mer om dette, men er det noen plasser man nett sier, eller noen steder man kan oppsøke for å få hjelp med dette, og komme i gang med å endre livsstil? For man har jo fastleger, og man har jo leger, og...

Jeg tror ikke det er fastleggende. Jeg inntrykker nesten ingen vet noe om det, men det er jo fordelen med vår tid, at på YouTube så vil du finne det som trengs. Sånn at du vil finne på ditt instrument om det er en

hvilket som helst klokke, så vil du kunne google deg frem til noen som kan fortelle deg det. Og finne ut hvem er det som kan det. Hvem er det som kan det du ikke kan? Det er altså noe som er prinsippet i kamerakuren. Se deg rundt. Hva er det du ønsker å oppnå? Hvem er det som kan det du ønsker å oppnå? Kan du spørre dem og finne ut da hva de gjør? For det er ikke tilfeldig. Det er ikke tilfeldig hvem som er flaks og uflaks.

Det går jo mye på oppmerksomhet. Er du oppmerksom på mulighetene, og så griper dem, så vil du si at du har flaks, og hvis du er uoppmerksom og lar det gå forbi deg, så har du uflaks. Ja, men så bra. Da kan man søke på nett, og du har nevnt noen gadgets her som du anbefaler. Du beskrev det her med at med noen steder i helsevesen man kan ta kontakt for å endre litt på hvordan man

spise og leve og trening, for alt dette vil jo påvirke din HRV. Er det noen steder man kan ta kontakt? Ja, du har jo frisklivssentraler som skal være funksjonen rundt hele landet. Hvor mye de kjenner til akkurat dette her, dette verktøyet, det vet jeg ikke, men de skal jo kunne bistå med livsstilseendringer, både med kost og trening og

Og ellers da? Ja, for det er veldig mange som skriver til meg, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har en episode for eksempel om trening, og så sier de, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, jeg trenger noen å bare holde i hånda med i starten, eller jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med å endre kosthold. Så det er veldig fint. Det finnes frisk livssentraler i to tredjedeler av landet,

Så det kan man ta kontakt med. Eller så finnes det utrolig mye fine grupper på nett, nå har jeg sett. Der man deler HRV og status og liksom høyer på hverandre. Så det finnes også mange sånne nettforum. Men Torkel, jeg spør jo alltid mine lyttere i en eller annen form hva som skal til for å få et godt liv.

Hva tror du skal til for å få et godt liv? Det er jo ganske mye som skal til.

Liv er jo veldig komplekst og veldig avansert, men det er nok mye det med å øve seg på å være fornøyd, øve seg på å se hva man har. Sånn som Marcus Aurelius Erl som har sagt at, tenk deg å se deg rundt på det du har, og tenk deg hvor mye du vil anstrengte deg for å få det, hvis du ikke hadde det. Det er bare sånne ting, bare den delen.

Bare det utrolig med at vi er jo blant de heldige som skal dø og bli syke.

De uheldige er jo ikke født engang, på en måte. Sånn at bare det å sette pris på øyeblikkene, det at vi kan puste, at vi kan se, høre, ikke sant, sanse. Det å være til stede, være der du er akkurat nå, og være oppmerksom, ikke noe annet sted enn.

tenkt annen situasjon, ikke sant? Men der du er, det tenker jeg er det sentrale. Og så har de jo også dette her med å unngå å sammenligne seg med andre, unngå disse på en måte innbygde driftene kroppen har da, hodet vårt har etter å se etter det som er negativt, sammenligne oss andre, se om vi er bedre.

Det er jo det at folk ofte kaster bort et helt liv på det å sammenligne seg med andre og komme ut på en dårlig siden og la seg frustrere over det i årevis. Og så er det egentlig bare bortkastet. Man må snu tankegangene på det.

Og så kan man si at man kan ikke bare tenke seg frisk og sånt. Jo, det kan du. Måten du tenker på, og det som er grunnen er at måten du tenker på endrer måten du handler på. Du vil gjøre ting annerledes når du tenker annerledes. Og der er det mye hjelp å få av selvhjelpsbøker. Så mange av de tingene du skulle slite med finnes jo en hel bokgylle full av tips. Og min erfaring etter å ha lest

Jeg har lest i hvert fall fire-fem ganger så mye som var pensum på medisinstudiet. Det er at de er ganske enige. Det er fra få vinkler, det er de samme prinsippene som gjelder uansett hva du ønsker å få til av et godt liv. Det er forholdsvis lite antall prinsipper som trengs å øve seg på. Så det er på en måte å ta kontrollen over livet, eller så tar livet kontrollen over deg. Hvem skal styre deg, enten eller på en måte.

Og vanskelig er det, men det er mye vanskeligere å ikke gjøre det. Ja, det er en prosess, og det at det er vanskelig å gjøre det, er at man ikke skal gjøre det. Man må hivse ut i det, og det er veldig tilfredsstillende å lære om hvordan man kan få det bedre. For jeg tror veldig mange av oss har hatt perioder i livet der man ikke har hatt det bra.

det er et veldig godt utgangspunkt for å få det bedre. Absolutt, altså det at en situasjon er dårlig, altså jeg lever på en måte enda på det at jeg ble jo mobba som barn i et par år, grisebanka, du visste aldri når du skulle få banklike, men det å være gjennom den vanskeligheten på en måte, som var så betydelig, gjorde meg jo så sterk etterpå,

at motstandskraften min etter de ubehagelige opplevelsene var

ble jo nesten belønningen, og kanskje en tid jeg aldri ville vært foruten. Jeg ville ikke trukket den ut av regnskapet mitt, på en måte. Sånn at selv, og en av de bøkene jeg har lest nylig, er jo verdens lykkeligste mann, han som var i konsentrasjonsleir i tre-fire år, ikke sant, og gjennomlevde det. Han Victor Frankl? Nei, ikke Victor Frankl som også gjennomlevde det, men...

Jeg husker ikke hva den heter, men boka «Verdens lykkeligste mann» er kjempebra og lettlest, og viser hvordan du kan utvikle motstandskraft og livsklede selv gjennom de aller verste tenkelige omstendigheter. Veldig spennende, Øs.

Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i podkasten min, Torkil. Tusen takk, det har vært en kjempe stor glede, og det er jo fint for oss leger som er vant til å lytte. Det er jo jobben vår å lytte, men det å kunne ha en anledning til å formidle det som vi lærer av den jobben vi har, som tross alt er

med det utsiktspunktet for livet som vi har, så bør vi egentlig være flinkere på å formidle det også, ikke bare ta det inn. Det er derfor podcast er så fantastisk. Det er så lett å høre på, og det er så lett å formidle. Det er

Det er en veldig god motsats til alt dette som skal gå så kjapt og fort på sosiale medier. Podcast er et rolig format, og man kan høre på det mens man er på joggetur. Men da gjenstår det bare siste spørsmål, og hvor er det mine lyttere kan nå deg? Ja, de kan jo nå meg på telefonkatalogen. Jeg er jo en

nummeret der på en måte, men og faktisk så prøver jeg å se om det er noen sånne som kan være litt testpiloter i forbindelse med den boka mi, så hvis noen er interessert i nervesystem og sånt, så må de gjerne ta kontakt på oppsiv vanlig sms, men jeg er jo på Facebook som vanlig person, men der som jeg driver fotokurs og det heter kairosworkshops.com der vil man finne mye informasjon egentlig og som du skal ha startet fotokurs i Montenegro og

Så kairosworkshops.com er kanskje den kanalen som jeg bruker mest av. Ja, og der er det lett å nå deg, for der er det en e-mail man kan ha. Veldig bra. Da får du kose deg på fotokurs i Montenegro. Det skal jeg gjøre. Så får vi takke litt til de våre for at dere hørte på oss i dag. Og hvis dere synes episoden var spennende, så kan du sende den til noen du tenker vil ha glede av den.

Og så hvis du liker podkasten så trykk abonner. Tusen takk for at dere har hørt på, og tusen takk til deg Torkel for at du ble med. Ha en fin dag!

Nævnt i episoden

Nextory

en strømmetjeneste for bøker, som Anette anbefaler sterkt

Morgon og kveld

en bok av Jon Fosse, som Anette anbefaler

Alkemisten

en bok av Paulo Coelho, som Anette anbefaler og kan lese om og om igjen

Harry Potter

en barnebøker-serie

Dinosaur-gjengen

en barnebøker-serie

Kamerakuren

en bok av Torkil Færø, som handler om hvordan fotografi kan bidra til bedre helse

Buddha

en filosof, som er sitert i boken "Kamerakuren"

misny

en negativ følelse som Torkil Færø ser at mange mennesker sliter med

stille desperation

en negativ følelse som Torkil Færø ser at mange mennesker sliter med

Homo erectus

en menneskeart som eksisterte før Homo sapiens, som Torkil Færø bruker som eksempel på hvordan mennesker har utviklet seg

Homo sapiens

en menneskeart, som Torkil Færø bruker som eksempel på hvordan mennesker har utviklet seg

skapekraft

en positiv egenskap som Torkil Færø mener er viktig for å leve et godt liv

quiet, desperate lives

en negativ tilstand som Torkil Færø mener mange mennesker lever i

serotonin

en nevrotransmitter som Torkil Færø mener øker når vi føler oss bedre enn andre

kortisol

en hormon som Torkil Færø mener øker når vi føler oss dårligere enn andre

Garmin

en produsent av klokker som kan måle HRV

ORA-ring

en ring som kan måle HRV, som Torkil Færø anbefaler

Apple Watch

en smartklokke, som Torkil Færø bruker som eksempel

Whoop-bånd

en enhet som kan måle HRV, som Torkil Færø anbefaler

HRV

hjertefrekvensvariabilitet, som er et mål på nervesystemets tilstand

All-A-Ring

en ring som kan måle HRV, som Anette bruker

sinusarytmi

en hjerterytme som tidligere ble sett på som en arytmi, men nå er kjent for å være et tegn på et sunt nervesystem

covid-19

en sykdom som Anette og Torkil Færø har hatt, og som de bruker som eksempel på hvordan HRV kan brukes til å monitorere sykdom

Body Battery

en funksjon på Garmin-klokker som viser hvor mye energi du har tilgjengelig

faste

en spisevanemodell som Torkil Færø anbefaler for å forbedre HRV

Marcus Aurelius

en filosof som er sitert i episoden

Victor Frankl

en filosof og nevrolog som er sitert i episoden

Verdens lykkeligste mann

en bok som Torkil Færø anbefaler

frisklivssentraler

en tjeneste som kan hjelpe med å endre livsstil

Kairos Workshops

en nettside som tilbyr fotokurs, som Torkil Færø driver

Deltagere

host

Anette

guest

Torkil Færø

Sponsorer

Nextory

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/8/2024

Leger om livet

#168. Naturlig friskere, stresstoleranse, hormese og godt stress. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

Ragnhild Skari Iuell er lege, yoga- og mindfulnessinstruktør og har nylig kommet ut med boken Naturlig friskere.I episoden snakker vi blant annet om hvordan vi kan høyne stresstoleransen vår, hva hormese er og hvorfor det er viktig, forskjellen på godt og ugunstig stress og hvordan vi kan ta i bruk godt stress for bedre helse.For mer fra Ragnhild: https://www.instagram.com/mindfulnesslegen/Boken Naturlig friskere Tusen takk til alle dere som abonnerer på Apple podcast og Spotify Leger om livet pluss!Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/10/2023

Leger om livet

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Se mer

10/3/2022

Biohacking Girls

89. HRV godt forklart med Dr Torkil Færø

Det finnes en måling som ikke er så kjent for folk flest. Vi har møtt Dr Torkil Færø skriver for tiden bok om et tema vi elsker å sjekke daglig inn på - den er helsemarkør og heter HRV - og står for Heart Rate Variability - på norsk heter det pulsvariabilitet. Denne sier veldig mye om helsen vår, om stress nivå og potensielle inflammasjoner og kommende sykdommer. Da vi begge hadde Covid i fjor kunne vi lese at denne vil ramme oss dager før positiv test. Pulsvariasjon måler graden av aktivering i det autonome nervesystemet. Denne vil være ideen høy når du er i det parasympatiske systemet, og lavere når du er i det sympatiske nervesystemet. HRV der en god indikator på hvordan du har det, med stress, sykdommer, hvile mm. Man tenker at opp mot 80 % av sykdommer vi har er relatert til stress. Med kunnskap om egen HRV kan man lære mer om hvordan og når det er viktig med restitusjon, hvile og egne dopaminjag der vi stadig sjekker telefoner og mailer. Og mange stress situasjoner er nærmest usynlige og det er ikke alltid vi vet hva underbevisstheten fanger opp. Mat og sene tunge måltider og sen trening der du får melkesyre vil påvirke søvnen og også gi en dårligere HRV. Torkil er allmennlege, fotograf, kursholder og forfatter. Han er ekspert på HRV og skriver verdens første bok på dette tema. Hans hjemmeside finner du her med fotokurs og linker til bøker: https://kairosworkshops.com/om-oss/ På Instagram: @kairos_workshops

Se mer

1/26/2023

Biohacking Girls

111. HRV: biomarkør for stress og hjertehelse

Hvordan kan biomarkøren HRV hjelpe oss å forstå hjertehelsen vår var tema i mandagens episode med Dr Stephen Hussey. Vi snakker gjennom episoden på norsk. Det er en viktig Podcast å få med seg fordi stress er en av de største årsakene til hjertesykdom, men er blitt altfor lite adressert. Dr Hussey snakker om ‘non stress’ stadiet - det parasympatiske nervesystemet fordi vi nesten lever kontinuerlig i det sympatiske og vender oss til å være i stress hele tiden. Vi kan til og med skape hjertesykdom bare ved å tenke. Heldigvis har Hussey mange gode tips og erfaringer som han har jobbet med etter sitt eget hjerteinfarkt. Vi snakker om supplementer, medisiner, vagusnerven, fine affirmasjoner og hjertegod trening. Dr Stephen Hussey finner du her: @dratephenhussey Og her er supplementet som sies å Øke HRV - Ouabian (som er en inflammasjonsdemper)

Se mer

7/29/2024

Biohacking Girls

226. Dr. Stephen Hussey about stress, vagus and HRV (Re-run)

Dette er Del 2 - om hjertehelse der vi har Dr. Stephen Hussey som gjest på showet vårt. Første del tok for seg historikk på hvordan hjertelidelser oppsto og myter knyttet til fett og kolesterol som hovedårsak til at folk blir hjertesyke, og hvorfor ikke statiner er førstevalg ved høyt kolesterol.I denne episoden snakker vi om HRV, stress, miljøpåvirkninger og gode tiltak du selv kan gjøre for å styrke hjertemuskelen.HRV er tidsintervallen mellom hjerteslagene som øker ved innpust og roer seg ved utpust. På "hjertespråket" heter det respiratorisk arytmi. Det er samme som HRV og måler din evne til å tilpasse deg i stressede situasjoner. Vi er skapt for å ha stress respons men også for å roe dette ned, fordi om dette vedvarer vil stresset kunne være skadelig for hjertehelsen vår. Lav HRV kan vise seg som isomnia, dårlig fordøyelse, nedsatt sexfunksjon, dårlig evne til å avgifte kroppen og leverstress.Sykdom er med andre ord sterkt knyttet til våre følelser og hvordan vi tenker. Vi elsker dessuten med hele hjertet, ikke med albuen....og ansiktet via nerver kan vise hvordan vi har det.Lav HRV kan også være en driver på angina og brystsmerter fordi hjertet er tvunget til å brenne for mye glukose og du får opphopning av melkesyre i hjertemuskelen. Man skal ikke sammenlikne seg med andre når det gjelder tall på HRV, dine tall er alltid unike og de skal ikke gi deg mer stress. Dr.Stephen Hussey har gode tips og hacks for optimal hjertehelse, rutiner, biohacks, trening og hjertestøttende supplementer. Han snakker også om Vagusnerven og hvordan den forbindes til alle organer i kroppen og ikke minst HRV for å øke tiden i det parasympatiske nervesystemet. Han forklarer godt hvordan et metabolsk hjerteinfarkt virker basert på stress og deler mange fine mantras som kan være nyttige for å håndtere stress og være snill mot hjertet sitt. Til slutt hør Hussey`s tanker om hjertevennlig ikke syntetiske og naturlige supplementer og hva han anbefaler:Omega 3 og Omega 6 balanseBetablokker kan øke HRVKaffe kan være godt for hjertetnæringstett mat og organmatHvordan virker alkohol på hjertet.Sjekk ellers YouTube Channel: Resource Your HealthInstagram: @drstephenhusseyOslo skin lab: https://www.osloskinlab.noRabattkode: Biohacking60

Se mer

1/14/2025

Leger om livet

#182. Den overraskende kunsten i å hvile effektivt – og hvorfor du trenger det. Med lege Torkil Færø.

Dagens gjest er Torkil Færø, lege, fotograf, forfatter og en mester i å finne hvileverktøy som gir oss kapasitet til å leve hektiske og energiske liv. Han utfordrer ideen om hva hvile egentlig er og mener at vi ofte tror vi hviler uten å gjøre det.Hva er mikrohvile, og hvorfor trenger vi det? Hvordan kan puls og HRV gi oss en større forståelse for egen helse? I episoden deler Torkil sine tanker om de største hindringene for hvile – fra mat og temperatur til mangel på sollys – og hvilke enkle teknikker kan hjelpe oss å finne ro. Han forteller også hvordan vi kan lære å "hvile i fart" og gir sin hvileresept for å våkne uthvilt og kjenne på økt energi.For mer fra Torkil Færø: https://pulskuren.no/Boken HvilekurenØnsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/30/2025

Helsetipspodden

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

I dag feirer vi Helsetipspodden 2-årsjubileum! 🎉 Helsetipspodden er podcasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balanse og glede. Da jeg startet Helsetipspodden var målet mitt å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig, med én episode i måneden – og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd: Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd. Men heldigvis ble det aldri nødvendig! Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder – og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at Helstipspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start. Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også på et større samfunnsnivå. Den aller første episoden fikk en pangstart med lege Torkil Færø, som da var aktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i Helsetipspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Her skal du få en reprise på den aller første episoden – en spennende samtale med Torkil Færø om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting! Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også de rundt oss og kanskje til og med på et større samfunnsnivå.

Se mer

Loader