#92. Fasting, fasteimiterende diett, autofagi og biologisk aldring. Med ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no-live. Det skrives N-E-X-T-O-R-Y.no-live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Vi har jo en alder, en kronologisk alder. Du er født på den og den datum, og så feirer du bursdag på den datum fremover, og så sier man at du er så og så gammel. Men det er ikke noe tvil om at vi eldes forskjellig, forskjellig hastighet. Så hvor ung kroppen din er, altså at den fungerer bedre eller dårligere, det kan da ha med biologisk alder å gjøre. Ja. Og det at autofagien kan hjelpe til at cellene ikke eldes så fort? Ja, det er helt klart en sammenheng der. Man ser det at hvis man går på en medisin, eller hvis mus går på en medisin som virker da inntil autofagi, så lever de lengre. Og man ser at det er det som er mekanismen for hvorfor de lever lengre, at det er formidlet gjennom autofagi. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag har jeg med meg en gjest som jeg har hatt på ønskelista lenge. Han heter Inge Lindset, han er klinisk ernæringsfysiolog. Han er nå forfatter av boka «Fem dagers nullstilling – forny kroppen innenfor med spisende faste». Som nettopp kom ut Og han har, altså Jeg skjedde CV-entaling Og jeg visste ikke hva jeg skulle plukke ut For det var så mange ting Han har gjort utrolig mye på sine 50 år Oi, nei, det er jo ikke så mye Nei, det er tydelig 40 år, det sto i boka 47 40, sto det i boka Sto det i boka? Nei, det er hvertfall 47 Det står her Jeg synes det er så fint for det står her Nei, kanskje det sto noe annet der. Vent litt. Hvorfor vil jeg leve 50 år til? Fordi jeg endelig begynner å få teken på det. Ja, det er da en annen person det gjelder. Det er han forskeren David Sinclair som har sagt det. Å, jeg synes det er så fint! Ja. Ok, men i hvert fall, Inge, du har så mye godt du har gjort, og du har... Jeg må bare nevne noen ting. Han Inge jobber som klinisk ernæringssykolog på Balleklinikken, som fagrådgiver innenfor ernæring, På Ekologisk Norge. Han er vitenskapelig rådgiver i My Microbiome, underviser på Universitetet i Oslo, har skrevet ut tallige artikler og publikasjoner, og han har blant annet vunnet pris for beste artikkel i 2020 i tidsskriftene Nutrients. Hjertelig velkommen, Inge. Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være her. Vi skal snakke om faste i dag. Men først, hvorfor har du blitt så interessert i faste? Det er litt tilfeldigheter. Jeg skulle gjerne sagt at jeg følger med på alt av forskning, og at jeg skjønte tidlig at faste var veldig viktig for helsa. Men det var ikke helt sånn. Det var noe som bare dukket opp hos oss på Bolleklikken på et møte. Da gjaldt det faste-imiterende diet, eller fasting-mimicking diet, som jeg ble presentert for. Og da... siktet nærmere på det, og så ble jeg mer og mer interessert, og da dette her, da jeg ble oppmerksom på det, så var det ikke så mye forskning, så det var ikke så rart heller at jeg ikke hadde blitt oppmerksom på det før, men det var også kanskje en sånn egen skepsis jeg hadde da, til sultfølelse, det å gå lenge sulten, at det er vel ikke noe særlig, og det kan ikke jeg utsette mine pasienter for å si at de ikke skal spise i flere dager. Så kanskje litt sånn underbevist at det trenger jeg ikke å gå så mye inn i. Men så klarte ikke jeg å unngå det når det dukket opp på et møte på klinikken. Og så var det jo sånn at Det som jeg ble presentert for, det var da en produktpakke som man kunne gjennomføre fastimiterende diet med, og så da tenkte vi at vi kunne gjøre dette her med vanlig mat som man kjøper i butikken i Norge. Så satt vi bare i gang med det, og så holdt kurs i det, og så... Har det kommet mye forskning etter det også, siden da 2018 blir det vel. Så da har jeg bare blitt mer og mer interessert i det. Så den korte historien så kommer vi jo mer inn på mer senere da. Ja, og det er fascinerende å se at du sier at du lærte om dette i 2018, og det kommer masse mer forskning allerede, bare på den korte historien. det tida der. Altså dette er et område som er den eksplosjonen av forskning som kommer mer og mer. Så da må det jo være noe i det, tenker jeg. Ja, det er det vi har påstått selvfølgelig siden jeg skrev til en bok om det og holdt kurs i det. Og så er det sånn at det er ikke så mange humanstudier, altså studier på mennesker. Men det er Det kommer flere og flere studier. Det er mange studier som er planlagt. Og det er veldig overvisende studier, vil jeg si, på dyr, som jeg mener har ganske stor relevans for mennesker. Så det er ganske frapperende effekter egentlig på noen ting. Jeg tenker at før vi skal gå videre inn på det, så må vi se hvem fast det kanskje ikke passer for dyr. Og jeg tenker at hvis man har slitt med spiseforstyrrelser eller et vanskelig forhold til mat, så er kanskje ikke faste noe for deg, og kanskje ikke denne episoden er noe for deg, da vil jeg gjerne at du skal snakke med legen eller psykologen din før du eventuelt skal høre videre. Fordi det kan trigge det litt. Og det er det jeg synes er vanskelig med faste NG, at jeg har hatt om det før, det har så god effekt for økonomien. Veldig mange. Men for noen kan det trigge noe veldig vanskelig i dem, eller forverre en spisforstyrrelse. Jeg har gått litt frem og tilbake, skal jeg snakke om det da? For det er jo utrolig mange som kan ha god effekt av det, men så er det noen få som kan ha veldig negativ effekt av det. Men det jeg lander på er at jeg må kun snakke om dette, for det kan være et viktig verktøy for mange. Men at jeg må ha respekt for at dette er veldig vanskelig for noen å høre om. Så derfor tenker jeg at vi kan bare si det. Og at det finnes mange andre ting man kan gjøre for å få bedre helse. Så for enkelte er ikke fast det. Og så er det det, vi har ikke noe forskning på gravide eller ammanese. Så det tenker jeg at vi også skal si. Og hvis du står på mye medisiner og... er usikker, så snakk med legen din. Så er det mye lettere for deg å vite om dette enn for deg. Har du noe du vil... Nei, jeg er helt enig, og det er akkurat det som står i boka også. Så... Hvis man har en historie med spiseforskjellelser, så må man i hvert fall gjennomføre faste samarbeid med helsepersonell i tilfellet. Men på en annen side så er det jo også sånn at det finnes eksempler på at faste og tidsbegrenset spising, at det kan føre til et bedre forhold til mat også. At det blir mindre tanker rundt mat, etter og slett. Man vet at man skal spise. Til lunsj, og når man først spiser, så må man spise et ordentlig måltid, for det er såpass lenge til neste måltid kommer at man skal ha såpass lang fasteperiode. Så Så det er jo flere som opplever at det er enklere å forholde seg til da. Hvis vi snakker om tidsbegrenset spising i hverdagen, men så er det da lengre faster på flere dager også som jeg snakker mest om, som blir litt annerledes igjen da. Så det er hvertfall ikke svart-hvit vi er på oss da. Det er fint at vi kan snakke om det. Men det er så mye forskjellig type fasting, og dette er jo relativt nytt her i Norge. Det er plutselig veldig mange som snakker om det. Men det er litt forvirring. Hva er faste, hva er ikke faste? Kan ikke du bare fortelle hvordan? Hvor kommer ordet faste fra? Hva er det? Jeg vet at jeg har vært innført i nesten alle religioner og biblene. Hvorfor har det vært så mye fokus på fasting i alle år? Nå blir det mange spørsmål her. Det er veldig interessant at det er en del av alle religioner, og at mennesket bare har funnet frem til det intuitivt, for det har bare vokst seg frem innført. i menneskeheten, kan man si. Og hvorfor er det sånn? Så det er vel ikke noe helt tydelig svar- på det, men du spurte hvor ordet faste kommer fra, og det sjekket jeg opp før boklandstellingsfesten min, og det var å komme fra prehistorisk germansk, og det betyr å holde fast ved noe og observere seg selv. Oi! Så det er litt interessant at du tar med den der, at det er noen sånn introspeksjon der da. Ja. Så... Men hva var egentlig spørsmålet ditt? Ja, det synes jeg var veldig interessant at du sa det der, at å observere seg selv. For det merker jeg selv nå når jeg er på en femdagersfaste, at man har... Ja, for du er på dag to nå? Dag tre. Dag tre, ja. Så jeg merker at man er... Ja, man observerer seg selv litt mer. Men det kan vi gå inn på senere. Men ja, faste har plutselig kommet som en... Altså, det er så mange som har begynt med faste. Men hva er det? Altså, da kan du starte med det som alle vil være enige om, at det er faste. Og det er hvis man da ikke har spist på to-tre dager, så ok, nå er du ordentlig i faste modus, og skår enda lenger, så er du virkelig i dyp faste modus. Så den er ganske håndfast, tenker jeg da. Men så snakker man om nattfaste, så snakker man om spisende faste, som jeg har skrevet et bok om, så... En sånn knagg for meg er at hvis kroppen bruker mer energi enn det den får inn, altså stadig da at du er i en modus hvor du bruker dine lagre, så er det et tegn på at du ikke er i en ... at du er i faste modus. Og så er det jo sånn, hvor dypt er du egentlig i faste modus? Det kan man jo da snakke mer om. Så det betyr også det at hvis du spiser litt mens du faster, så bruker du fortsatt av lagene dine. Kroppen må fortsatt da ha en strategi for å overleve, selv om du ikke får i deg så mye mat. Og da har jo da den forskningen som har blitt gjort da på fasteimiteringer, blant annet i det siste, vist at om du får fasteffekter, selv om du spiser en god del, altså så mye som en tredel og enda mer enn det, så kan du fortsatt få helt klare fasteffekter. Og i dyrestudier her igjen så er det sånn at man har sett at det kan til og med gi bedre effekter enn vannfaste på inflammatorisk tarmstykdom. Så det er noe med hvordan man bruker fast i dagligtalen og tenker at faste det er jo ikke å spise, men så er det den mer medisinske og fysiologiske forståelsen av det som jeg tenker er viktig å få fram, og som også gjør at flere kan få muligheten til å faste, fordi for noen er det jo ikke å spise i flere dager helt utenkelig, det vil man ikke starte med, men hvis man kan spise tross alt fire måltider som man gjør på fasteimmenterende diet, hver Hver dag, selv om det er små måltider, så er det noe som gjør det mer tilgjengelig for flere. Det merker i hvert fall jeg. Ok, men hvis du slutter å spise klokka ti på kvelden og ikke spiser før klokka åtte, så har du jo fasta på måte i ti timer. Kalles det fasting, eller kalles det tidsbegrenset spising? Er det fasting? Det er noen av de samme mekanismene som oppstår i kroppen bare du har en lang nattfaste. Det er det. Men for å kanskje ha en enda lettere og bedre samtale om det, så velger jeg å kalle faste det at man da ikke spiser veldig lite, eller ikke det hele tatt, i løpet av minst 24 timer. Men det man gjør til daglig, hvor man har et begrenset spisevindu, det vil jeg kalle tidsbegrenset spising. Tidsbegrenset spising, ok. Så det er jo det som er tatt helt av, tidsbegrenset spising, at man kutter maten litt tidligere og spiser litt senere, så man får 14-16 timers fri fra mat, og spiser godt opp de andre restene av de 8 timene. Vi skal gå mer inn på det du snakket om, som er et utrolig fascinerende tema, der man faster mens man faktisk spiser litt, som jeg er inne i akkurat nå. Men før det, hva er det som skjer under fasting? Hvorfor viser det seg at dette kanskje kan være veldig bra for oss? Da vet man ikke helt hva som er det viktigste for disse effektene. Men en sentral greie, det er autofagi som er et sånt fremmede. Og hvis vi skal lære litterne et nytt fremmede i dag, så er det kanskje det som vi bør velge ut. Og det kan oversettes med søppeltømming inni cellene våre. Også fjerning av hele celler som... Seller som ikke fungerer helt som de burde, og også at det er stoffer, molekyler inne i cellene som lager litt slark i maskineriet, kan man si. Så når man faster og ikke får inn proteiner særlig, så er det sånn at kroppen må finne disse proteinene fra et annet sted. Den må ta det fra seg selv, for kroppen trenger å produsere proteiner hele tiden, ellers så funker ikke kroppen. For å lage hormoner og enzymer og muskler og flere andre ting. Da bryter kroppen ned ekstra mye av egne proteiner når det ikke kommer noe utenifra. Det kroppen velger er i størst grad å bryte ned proteiner som ikke er så funksjonelle. Disse søppelproteinene kan man kalle det. Bryter ned det først. og bygger opp da nye proteiner. Så det er en viktig mekanisme for hvordan faste fungerer. Ok, så du går ikke inn i utofagi, eller hva man skal si. Hva heter det? Man går ikke inn i utofagi, det blir feil å si det. Hva sier man? Nei, Du har autofagi til en viss grad hele tiden, men det er snart for økt autofagi. Ja, økt autofagi. Det er det som viser at kanskje det er bra for oss, for da blir man kvitt av fallstoffer fra proteiner og molekyler fra cellene våre, og så bygger man opp nytt. Jeg synes det er veldig fint å se det visuelt for seg, hva det egentlig er som skjer, og hvorfor er det så viktig? Hva har forskningen vist? Hva gjør utenfor gen med oss? Det var jo som jeg var inne på, at det skaper litt slark i maskineriet, og det er kanskje ikke så viktig hvis du er frisk og er ganske ung, så kan det være ganske greit at du ikke har noe sånn økt autofagi, at den autofagien du har til daglig, at det holder. Men hvis du ikke hadde autofagi i det helt tatt, så ville det hatt noe å si for bremsing av kreftceller. Det er viktig for presentasjon av virusmolekyler, slik at vi kan kjenne i en virus for eksempel, og bakterier. Det er viktig for å spise opp bakterier. Det er også viktig for fosterutvikling, Men også daglig resirkulering av proteiner. Ja. Er det kun fasting som kan gjøre at vi får økt utfagi? Nei, og det er interessant når det gjelder hvordan man kan se på faste, fordi, la oss si det ikke passer så bra for deg å faste, så kan du få mange av de samme effektene ved å gjøre andre ting også, som trening for eksempel. Det øker autofagi. Ja. Og det er også sånn, skal du da spise mer en gang etter å ha trent? Nei, kanskje ikke, fordi da kan du dempe noe av den autofagi-effekten. Ah, ja. Men også da, så vidt jeg husker da, så er det kallebad og bastu også kan også bidra til mer autofagi. Tenk det! Og det er jo også i spedbarnsstadiet på forskninga, dette med isbading og sånn, men det er jo også lest en del om at det er å sette i gang økt autofagi. Og jeg tenker at Det er jo mye snakk om autofagi og biologisk aldring. Kan du fortelle hva er biologisk aldring? Vi har jo en alder, en kronologisk alder. Du er født på den og den datoren, og så feirer du bursdag på den datoren fremover, og så sier man at du er så og så gammel. Men det er ikke noen tvil om at vi eldes forskjellig, forskjellig hastighet. Så... Hvor ung kroppen din er, altså at den fungerer bedre eller dårligere, det kan det ha med biologisk alder å gjøre. Ja. Og det at autofagien kan hjelpe til at cellene ikke eldes så fort? Ja, det er helt klart en sammenheng der. Man ser det at hvis man går på en medisin, eller hvis mus går på en medisin som virker inn på autofagien, så lever de lengre. Og man ser at det er det som er mekanismen for hvorfor de lever lengre, at det er formidlet gjennom autofagien. Å, dette er så artig å snakke om! Inge, dette er jo utrolig fascinerende. Vi er i en ny era, altså. Ja, og det er så mange ting man kommer inn på da, som ikke bare har med faste å gjøre, men også hva slags behandlinger som kan komme i fremtiden når det gjelder å bremse aldring og til og med reversere aldring, som ... Jeg tenker at jeg blir helt satt ut når jeg leser om hvor langt forskningen faktisk har kommet på det. Hvordan man kan bruke ulike behandlinger for å se om det fungerer i mennesker, men for å resette det som heter epigenome, altså hvordan DNA-vårt blir uttrykt og hvordan kroppen fungerer. At det er der selve aldringen skjer, kan man si. Så det at du har... En øyecelle, som er en øyecelle og ikke en hudcelle, det er bestemt av epigenomet. Så det som skjer når man blir eldre, det er at det en øyecell blir kanskje litt mer enn hudcellet, og en hudcell blir kanskje litt mer enn en øyecell, eller hva som helst. Den softwaren er ikke så bra, så det blir litt sånn at cellene ikke fungerer helt som de skal, og at det ligger veldig mye i epigenomet. Så da finnes det behandlinger som man har gjort på mus, hvor man da får at den oppskriften på hvordan epigenomet bør være når du er ung, Den kan man da finne tilbake til. Den ligger i oss, og så kan man bruke noen stoffer for å så resette dette her. Ah, dette er helt vilt. Hvor er vi om 20 år, liksom? Ja, det er jo litt sånn, jeg håper det er farlig å snakke om og si at nå kan vi kanskje snart leve evig, når vi ikke har noen konkrete data på det i mennesker. Men det er jo en veldig filosofisk stor greie, hvis det faktisk er sånn at man kan ta en behandling og velge om man har lyst til å leve evig. mye, mye lenger. Og nå skal man skru av knappen da på en måte og ikke gjøre det lenger. Så det er jo litt sånn, da skaper du en kompleksitet der da, som man kanskje på en måte ikke vil ha, men dette her vil tvinge seg fram uansett, og så mer og mer forskning på det. Så da må vi forholde oss til det. Jeg tenker at i hvert fall behandling som gjør at vi lever friske liv de siste 40 årene. Vi lever jo lenge nå, men veldig mange av oss lever syke liv de siste årene. 10, 20, 30, 40 årene av sitt liv og hvis man kan finne behandling eller finne indre behandling kan man kanskje si at man finner måter der kroppen kan fungere bedre ved hjelp av måter som isbading eller fasting og at det kan reparere oss innenfra så er jo det bare helt utrolig egentlig for der var vi ikke bare for 10 år siden og ikke snakket om det Nei, jeg synes det er veldig spennende, og det er nettopp det som er med fasting og disse andre tingene vi snakker om, at det er vel ikke så sannsynlig at man får så mye høyere maksimal levealder hos et menneske da, at man da kan leve til 140, men det er nettopp disse friske leveårene som det mye handler om da, at du er friskere fra du er 60 til 90 for eksempel, nettopp fordi at du trykker på aldringsmekanismer da, eller aldringsknapper. Faster du? Ja, jeg gjør det, men jeg begynner å le nesten litt nå, fordi jeg er ikke den som er best til å faste. Jeg synes det kan være litt tøft, men det går bedre og bedre. Så på løpet av fire år har jeg bare fastet fulle fem dager på faste-inventeret tre ganger. Det er jo bra. Det er jo litt det, og det er ikke sånn at man må faste veldig hyppig heller. Og så er det jo hva man gjør i hverdagen, og om det har noen kortere faster enn fem dager også, så kan det kanskje være... Bra nok hvis det gjør det litt i tillegg til disse femdagersfastene. Ja, for at autofagien går jo i gang har jeg lest rundt 16 timer. Så hvis man har tidsbegrenset spisevindu på 6-8 timer, så har man jo kanskje gjort nok i hverdagen også. Ja, så det er jo det som er noen av de store spørsmålene. Det er veldig få sammenlignende studier på hva hvis du har tidsbegrenset spising hver dag, og kanskje lever sunt på andre måter, sammenlignet med at du kanskje lever litt mindre sunt, og så har du fem dagers faster fire-fem ganger i året. Hvilke effekter er det? Er det sånn at du får totalt sett en bedre effekt av det ene eller det andre, eller er det sånn at du får en annen type effekter med det ene eller det andre? Så Det vet man veldig lite om. Noe av det eneste som er gjort er forsøkstyr, som jeg nevnte i sted, det med vannfaste versus det å spise mens du faster, at det til og med kan være bedre effekter av å spise mens du faster. Vi må gå inn på dette. Hva er fasteimiterende styrt? Det vil si at du spiser fire små måltider per dag, og det inneholder cirka litt mer mat på dag 1, litt sånn myk start inn i fasten. Også de fire neste dagene, så er det cirka en tredjedel, det varierer jo litt ut fra hvor mye du veier selvfølgelig, men en tredjedel av ditt vanlige energiintak. Det er veldig lavt på proteiner. Så det er cirka en tredel bare av minimumsyntaket for å kunne opprettholde muskelmassen, hvis man ikke trener spesielt mye, bare for å overleve på en måte. Så det tvinger da kroppen til å bryte ned egne proteiner. Så da er det forskjellige måter å gjøre dette på. Det vi har utviklet, det er da oppskrifter som gjør at du da treffer på disse makronæringsstoffene på karbohater, fett og proteiner og fiber, og ikke noe alkohol, men også innholdende energi. Og så kjøper du da mat på butikken, en vanlig butikk i Norge, og så må du veie maten, og være ganske nyaktiv på det, og så er det bare å tilbrede maten og spise det i fem dager, og så er du ferdig. Enkelt og greit. Men du faster selv om... For du har skrevet en bok som heter Fem dager snillstilling sammen med hos Susanne Stave, som er ernæringsfysiolog, og lager oppskriften. Hun er bachelor i ernæring. Bachelor i ernæring og lager oppskriften. Og Jeg leste boka di forrige uke. Jeg bare slukte den rått. Jeg synes det er kjempespennende det dere skriver om, og det du skriver om hvordan det påvirker aldringsprosesset. Dette kan jeg ikke lese noe om. Men jeg ble så overrasket over at man skulle spise såpass mye de fem dagene. For jeg hadde sett før meg at det var en gullrute og en valnøtte om dagen. Men det er faktisk en god del kalorier man spiser i løpet av en dag. Og denne forskningen, hvor kommer den fra som viser at dette har effekt? Det er veldig mye av denne forskeren fra USA, som er egentlig, eller han er vel fortsatt italiener, Walter Longo. Så han gjorde forskning på jærskjeller på 90-tallet, når det gjaldt inntak av sukker, glyserol, forskjellige næringsstoffer og forskjellige mengder av dette her. Og så det at dette her påvirket veldig levealderen til jærskjeller. Og så har han tenkt videre og forsket videre, og så sett det at det ikke bare lever gjærcellene lenger, de blir også mer motstandsdyktige mot mange forskjellige ting. Så han har tenkt videre at dette kan jo kanskje være en metode for å gjøre kroppen sterkere. Gjøre at man blir bedre beskyttet mot kjemoterapi for eksempel, slik at egne celler overlever bedre, men fortsatt angriper kreftceller i like stor grad. Så prøvde han først med vannfaste på kreftpasienter, men det var jo ingen som ville være med på dette. Ikke spise, nei det ville de ikke. Så da tenkte han at kanskje man kan spise noe mens man faster også. Hvor går egentlig grensen for når man ikke får fasteffekter lenger? så satt den ganske fort i gang bare med studier på dyr og ganske fort etterpå på mennesker. Og da tok den litt i da. Det var tross alt så mye som en tredel, og da tenkte jeg vel det at Ja, du kan spise en gulrot eller noen valgnøtter i tillegg, men det må man liksom ikke. Så hvis jeg først skal gjøre dette her, så har jeg lyst til å ta i litt. Det er nok det han tenkte da. Og så viste jo da studien at dette funker jo. Og så spørste jeg, er det sånn at det er 900 kilokalorier per dag, eller er det 500 kilokalorier som er det optimale? Det vet vi ikke enda. Men på dag 2-5 så er det da i overkant av 700 kilokalorier. Men når du sier funker, hva mener du med funker? Om det funker eller ikke? Da er det ulike studier som er gjort. Det er vel en 7-8 studier på mennesker, og da er det noe så enkelt på en måte som bare opprettholder muskelen massen din. Det kan ikke si at det gir noe bedre helse, men det er jo en grei ting som er bare for avklart. Så det ser man at du får ikke noe redusert... muskelmasse eller at du får noe tap i styrken din hvis du gjør det innenfor dette her. Men det han har gjort noen kliniske studier på er blant annet tabulssyndrom, at man da har litt høyt blodtrykk, er litt overvektig, har litt økbetennelses- og ser at flere av disse markørene for metabolsyndrom, at de reduseres. Og ikke bare mens man fastner, men også at man måler det noen dager, eller i hvert fall fem dager etter fasten er ferdig, og ser at det ikke bare er helt akutte effekter det er snakk om. Men så er det en del studier på gang. På PCOS for eksempel, skal den studien være ferdig i september, neste år. Og så er det også da på kjemoterapi, altså hvordan man tåler kjemoterapi. Ikke effekt på overlevelse og sånne ting, men bare kan de gi en bedre toleranse for det. For det er jo litt som man tenker... Vi har blitt lært opp til å spise godt, spise ofte, spise litt og hele tiden fylle på med energi. Og det mange nok blir bekymret for er at man skal få for lite næringsstoff, at kroppen ikke fungerer godt når man spiser såpass lite som 700 kalorier, at man blir for tynn, særlig kreftpasienter som er under behandling, at det kanskje ikke er bra. Hva tenker du om dette? Det er jo bare fem dager, men det er også viktig at du, også det er jo relevant hvis man da har for lav vekt, så må man være litt mer forsiktig. Så det kan jo være noen som ikke får til helt å spise nok opp igjen etterpå, men det er jo nettopp derfor man bør velge fastimiterende diet, fordi da spiser man i hvert fall noe mer under fasten. Så vi er enige på det at det ikke alle nødvendigvis passer for, men jeg opplever ikke at det er sånn at man da faster i fem dager og så ... går man ned i vekt og er undervektig, og så kommer man seg ikke opp derfra i det hele tatt igjen, at du bare liksom tapper deg mer og mer. Kroppen er flink til å søke tilbake til der den mener at den selv bør ligge, og at du er mer sulten i dagene og ukene etterpå, så kommer du tilbake igjen. Ja, så bra. For det er jo viktig at man klarer å komme tilbake der man var. For det er jo ikke meningen at alle skal på slankekurs, selv om de er på faste. For noen så er det kanskje det som er intensjonen. Men sånn som jeg, nå er jeg i dag tre, og jeg har jo ingen intensjon om å gå inn i vekt. Men jeg ser det at nå har jeg fastet med tidsbegrenset spising i mange år, og det jeg ser er at jeg spiser mer til de måltidene jeg spiser. Jeg klarer å spise meg opp. Det er viktig at man forteller at man spiser god mat når man kommer ut av en faste. Det er nettopp det som er poenget, og faste handler minst like mye om å bygge opp etterpå. Da har du bruttet ned en del ting, og nå skal cellene fornyes igjen, og du skal være akkurat like funksjonell eller mer funksjonell som det du var før. Hvis man bruker faste for å gå ned direkte eller få en sunn vekt, Så er det jo sånn at når man er ferdig med fasten, så spiser man mer igjen, og så binder kroppen mer vann også. Så ser man at nå går man opp, og da kan det være litt vanskelig for noen å godta det på en måte. Men derfor er det så viktig å si det at du skal, det er helt naturlig at du går opp igjen i vekt, og noe av det er vann når du går opp igjen etter du er ferdig med faste. Det er så viktig å komme inn i et vanlig spisemønster og spise nok etterpå det. Vil du høre om min faste reise? Gjerne. Og det er det som er så gøy når noen av bokaene kommer ut, at det blir tilbakemelding om hvordan folk opplever dette her, og skjønner de budskapene og blir inspirert. Jeg leste boka di forrige uke, tok den med på hyttetur, slukte den rått, bestemte meg på hytteturen at jeg skulle begynne på femdagers nullstilling på mandag, komme hjem sent søndag, har ikke handlet inn maten. Hoppet over noen av kapitlene? Nei, jeg vet det, jeg vet det, og du skriver det så fint, og du... vise at man må forberede seg, men jeg er litt impulsiv av meg, og så tenker jeg at nå må jeg bare hoppe i det, for du kommer jo som gjest på onsdag, og det er jo litt morsomt om jeg er da i fasten din, som du har vist meg. Det er veldig kult at det er spontan. Så jeg drar på, vi har ikke ingrediensene, for jeg kjører på med det forskjellige menyen, og det er litt morsomt. Det er forskjellige ulike menyer, du kan velge hvordan menyen du vil ha. Jeg valgte den lille menyen fordi jeg tenker at jeg spiser heller to mål til om dagen enn fire små. Så drar jeg på butikken mandagsmorgen, sulten, og det er så typisk, det er veldig sjeldent at jeg våkner og må ha mat, men den morgenen våkner jeg bare, åh, herregud hvor sulten jeg er. Jeg vet ikke om det er litt psykisk i det hele, at du vet at du skal fram for en femdagerskjøkt. Men så drar jeg på butikken, glem handelista, og så bare, åh, nå har jeg sett så mange ganger gjennom de menyerne, at alle menyerne går i surfemerk, så jeg husker ikke hva jeg skulle kjøpe. får med meg halvparten, kommer hjem og ser at halvparten av det jeg skal spise den dagen har jeg glemt å kjøpe. Så da ender jeg opp med å bare spise halvparten av kaloriene du har skrevet. Så ble jo det veldig tøft. Så tirsdags morgen våkner jeg opp, og da skal jeg spise banan og mango og valnøtter. Men jeg mangler banan og mango. Og jeg blir desperat, ikke sant? Hvordan klarer jeg å ha glemt det? Jeg var sikker på at jeg hadde kjøtt banan i hvert fall. Å skal ha en gjest er fullpakket. Det jeg ser på mandagsmorgen også er at denne uka har jeg fullpakket. Marathonløp med tre innspillinger, treningsøkte, intervjuer. Det er en heftig uke fra før av. Og så skal jeg ha en gjest som kommer hjem til meg på tirsdags morgen, så jeg rekker ikke å gå ut og kjøpe det. Og så kommer hun, og så sier jeg bare, vet du hva, jeg er helt ferdig. Jeg er helt ferdig, jeg må ha mat, men jeg har ikke banan eller mango. Og så ender med at jeg sier, jeg må bare ta meg en kopp med havregryn. Så jeg spiser en kopp med havregryn. Og da vet jeg ikke om jeg har gått ut av fasten din, Inge. Jeg vet ikke om det er... Men jeg var desperat, følte meg bedre, og så spiste jeg litt mindre av den linsegryten jeg skulle spise til kvelds da. Så nå lurer jeg på, nå er jeg på dag tre... Og jeg føler meg veldig bedre i dag enn i går. I går så følte jeg meg helt tom i hodet. Og det var veldig rart, for jeg har jo fasta over to-tre dager før vannfaste. Men da hadde jeg rolige dager, rolige arbeidsplaner. Jeg skulle ikke på en treningsøkt på mandag, jeg hadde tilrettelagt litt. Så jeg tenker at det er greit for lytterne å høre denne versjonen, at det er viktig å følge dine ord i denne boka, at man skal faktisk forberede seg litt. Det er en veldig fin historie, og andre dagen kan også for mange være den tøffeste. Og så hadde du masse ting å gjøre i tillegg, og så var du, vet ikke om du ble litt redd av den sultfølelsen nå, eller var det bare det at du følte deg litt tung? Nei, jeg ble ikke redd av sultfølelsen, for jeg vet at jeg spiser godt opp med å gått opp når jeg kan spise, men jeg ble bare, altså, jeg fikk så tokehode, og bare tenkte, herregud, jeg klarer ikke å spille i den episode, og Og så, ja, det ble vel en sånn veldig, veldig tung følelse. Så da spiste jeg havregryn, og jeg er ute av den. Da må jeg nesten se på akkurat hva du spiste resten av dagen, og hvor mye havregryn det akkurat var, og regne litt på det. Men det hørtes ikke ut som det var så mye. Det var en liten kopp med havregryn, og så vann og litt havremelk. Og så på kvelden, i stedet for å spise en hel sånn porsjon melinsigryte, så spiste jeg en halv. Ja, men da tror jeg du gjorde det veldig bra. Så det du har ikke ødelagt noe da. Og så er det jo ikke enten eller heller, så du fikk kanskje fått bittelitt dårligere fasteffekter, men nei, det tror jeg går veldig bra. Men det er lurt å følge oppskriften din. Det er moralen i denne historien. Og så må jeg fortelle en ting til. På mandagskveld... Så spiste jeg banan og barnøtter til kvelds. Og det er det beste jeg har smakt i hele mitt liv. Og da tenkte jeg bare sånn, man får så matglede av faste. Fordi at man blir så... Altså, man er til stede når man først har spist. Den bananen der, og de der ti valnøtteren, altså, her er det sjelden spist så god mat. Og det er jo sånn, man kan merke etter en flere dager sånn vannfaste også, men det er nettopp det at du gjentatte ganger, så spiser du mens du er sulten, og blir... Og det blir jo noen som kaller meg «calling girl» kanskje mest meg selv, for det har vært en del «call» på disse rettene før, ikke så mye i boka nå. Og jeg synes jo ... Det var jo glad i kål før også for så vidt, men jeg ble enda mer glad i det nå, fordi det smaker så fantastisk godt mens jeg faster. Og det er veldig mange som sier det samme som du sier, at vi har jo fantastisk bra retter, og de er bra, men de er liksom ikke så bra. Det er noe med at man bruker ut veldig bra krydder, og det er sølt. Ja, for den linsegryta var skikkelig god i går altså. Men ungene mine likte den også. For det er det som er så bra, for jeg er jo nødt til å spise i laget barna mine. Så vi lagde linsegryta i lag, og den er jo kjempegod for andre også. Og da fikk de noe i tillegg, eller var det bare at de spiste litt mer? De spiste mye mer, og så fikk de brødskivit tilbake. Det er en kjempefin måte å gjøre det på, og det er det som også er viktig, at du gjennomfører en faste som kan integreres i livet ditt, at du kan være sosial, at det ikke blir masse styr hjemme, eller at nå er mamma på diet, eller liksom sånne ting, at det er noe som fungerer i hverdagen. Og så er det nettopp det som du var inne på, eller som du gjorde, at når det skjer ting, så kan du tilpasse litt i andre enden, at du spiser litt mindre til neste måltid som kommer, hvis du på en måte gjorde litt ting feil. Så hvis du skal på en middag for eksempel på kvelden, du er midt under fasten, så kanskje du skal droppe alle måltidene akkurat den dagen, inntil du kommer på middagen, og så tar du litt mer på gefilen på middagen, at du spiser salaten der med litt olje, og så var det kanskje litt mye, men i hvert fall så har du ikke spist tidligere på dagen, og da kan det gå til enn det går fint likevel. Men jo lengre eller flere sånne ting du gjør, så ender du opp med å ikke vite helt hva du egentlig driver med, hvor går egentlig grensen der. Så da er det jo bedre å være litt på den sikre siden da når du frier deg litt fra menyene. Ja, for det er jo litt irriterende så går fem dager og så har du på en måte ødelagt litt effekten. Ja, og da er det jo sånn som du også spurte meg om før podcasten nå, at ja, men hva med noen som veier 50 kilo, kan de spise like mye som en som veier 100? Men da skal vi huske på at det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsperson at man veier sånn 70-80 kilo, og at man ser at det er effekter for sånne. Sånn at hvis man veier mer, så blir det på en måte bare litt tøffere da, ikke sant? Og du spiser fortsatt like lite, men at det er, men da kan man jo da, hvis man veier mer, spise noe mer utgangspunktet, men Men da vi bare får gjøre det pragmatisk også, så er det likt for alle. Men hvis man ikke er sulten i det hele tatt, og man veier 50 kilo, og man kjenner ikke på sulten i de fem dagene, så er det en indikasjon på at nå får kanskje ikke du helt de samme faste effektene, og du bør droppe et måltid av det som er satt opp. Det er interessant. Hvem tenker du at faste inventerende stier egne seg for? Det er jo, jeg er fristende å si alle, bortsett fra de vi nevnte litt tidligere, man kan jo ta det som en utfordring, bli mer kjent med seg selv, kjenne på en type styrke ved det å klare å gjennomføre det, og at man kan få sett på mat på en litt annen måte, og få mer matglede, som du snakket om, at ting smaker mye bedre. Men det er jo også at man kan bruke det mer på en medisinsk måte, at man sliter med ulike plager. Og det er det en del plager de ikke har forsket på, men som jeg får tilbakemelding på at det kan fungere på. For eksempel har jeg et avhullet tarmsyndrom, at det er flere som kan oppleve gode effekter på det. Men så er det en del autoimmune sykdommer da. MS for eksempel, som det er forsket så vidt litt på nede i mennesker, men veldig gode resultater i dyreforsøk. Også er det disse metaboliske tingene, så diabetes, hjertekarsykdom, man hører for det, som man har sett gode effekter på. Ja, ok. Opplevde du bivirkninger? Du har jo hjulpet mange gjennom fem dagers faste, faste imiterende sted. Er det noen bivirkninger, vanlige bivirkninger med å gå såpass lenge med lite kalorier? Det spørs hva du definerer som bivirkning, men hjernen din fungerer gjerne på en litt annen måte, og så er det sånn, ja, men er det en bivirkning hvis du blir litt sånn testet på hvor god du er til å sitte i noe vanskelig, og så er det det med... Men også kan du få litt dårligere konsentrasjon, kanskje, eller litt annerledes type konsentrasjon. Så for noen kan det oppleves som en bivirkning at man ikke er like konsentrert på jobb, i hvert fall deler av fasten. Det er en ting, men det er veldig få direkte bivirkninger av en faste. Ok. Jeg har fått noen tilbakemeldinger som jeg tenkte vi bare kunne ta, for vi har snakket om at faste er ... For noen er det ikke faste verktøy som passer for deg, og for mange er det det. Men jeg har fått to tilbakemeldinger, en lege og en andre, som begge opplevde å få, og det var ikke faste imitterende siddet, det var vanlig tidsbegrenset spisevindu, at de spiste bare åtte timer om dagen og hadde 16 timers faste. og fikk så mye magproblemer med forstoppelse, og fikk ondt i magen, luft. Og det tenker jeg at vi må bare snakke om, fordi jeg tenker at for det første, så hvis du går fra et spisemønster der du spiser åtte måltider om dagen, så er det en kjempe stor omveltning for magen og hele systemet ditt at du plutselig bare skal spise to store. Og Jeg tror det er viktig å gjøre dette gradvis. Sånn som også min samboer, han fikk litt problemer med magen i starten, og det har forsvunnet helt. Man kan kanskje oppleve litt sånne små ubehag, og for de to var det jo store ubehag. De måtte jo slutte å faste sånn. Men jeg tenker, gjør dette veldig gradvis. Ikke hopp fra åtte mål til om dagen til to. Det blir kanskje for stor overgang. Også dette med fastimiterende stietter. Jeg vet jo om du har sett forskjell på de som har vært vant til å ha tidsbegrenset spisevindu og går over i en femdagers fastimiterende stiett. Om de tolererer det bedre, hva tror du? Det er litt sånn at jeg kanskje overtolker at det er litt sånn vakt i tilfelle, men ja. Og at det er litt sånn at man... At det kommer en del andre mentale ting inn også, at man da blir litt mer redd for sultfølelsen også, og så skaper det litt stress, og så blir det en negativ effekt på kroppen i neste omgang igjen. Men ja, det er mitt inntrykk at det kan være en bra strategi at man har et stadig smalere spisemindu før man starter med en fem-dagers fast-imiterende diet, ja. Absolutt. Og jeg er helt enig i det du sier med at man må gjerne gjøre litt gradvis, og så er det sånn at Det er nok ikke alle det passer for, og så er det også sånn at det er en del ting, hvis man noen der enkelthistorier, så kan det være andre ting det handler om også, at det er noe annet som man gjør i livet akkurat da, eller at det er noe med tarmfloraen, eller altså hva som helst som endrer seg. Så jeg tenker ikke at man skal gi opp, eller at hvis man får litt vondt i magen, og man kanskje da ikke gjør det noe ekstremt på noen som helst måte, og være litt mer forsiktig, og Og i studiet, det finnes også studier på det du nevner her nå, at det var noen som skulle spise all maten innenfor seks timer i en studie. Og da tok de snitten som tolv dager, tror jeg det var, før de opplevde at det var komfortabelt. Åja, ja, ikke sant. Ja, for kroppen må finnes til noe helt annet. Vi har jo et system som er veldig glad i vaner, og at ting skal være sånn som det alltid har vært. Du merker kanskje selv at hvis du er vant til å spise klokka 12, så blir du gjerne litt småsulten rett før 12. Nettopp. Og det kan endre seg når man endrer på det. Ja, ja, og hormonene. Jeg leste også at sulthormonene ... Det blir mindre utskilling av sulthormoner på kvelden når du går lenge der du har sluttet å spise på kvelden, så du opplever at du blir mindre og mindre sulten på kvelden. Så det skjer jo noe i systemet. Men ja, så det du ser er at mange personer med inflammatoriske sykdommer og utenmunnesykdommer får det bedre på fast imiterende sted. Det mest akutte jeg opplever, det er altså etter en en runde for eksempel, eller bare noen dager på fast imiterende sted, så er det særlig med betegnelser og smerter. som sier at det blir bedre ganske akutt. Og noe av grunnen til det kan også være at man får en økning i opioid-reseptorer i hjernen, sånn at man får en direkte smertedempende og litt sånn rusende effekt. Ja, det er jo... Jeg gleder meg så til det kommer mer studier, så vi har mer kjøtt på beina, og... for det er jo litt tidlig stadie, men det er klart jeg har hundrevis av mennesker som har begynt med tidsbegrenset spising etter å ha hørt på podcasten som har fått det bedre, fra alt mulig altså. Så Vi har jo en god del studier, kanskje ikke på fasteimmenterende diet så mye enda, men i hvert fall på tidsbegrenset spisevindue. Når det gjelder flere dagers faste, så er det nettopp fasteimmenterende diet. Man kan si det har vært forsket mest på de siste fem årene, rett og slett. Ok! Ja. Og så vil jeg bare si det med dokumentasjon og hvordan man ser på dokumentasjon og hvordan man tar valg om hva man skal velge å gjøre og ikke gjøre. Da tenker jeg at hva er egentlig nedsiden ved å faste? Hvis man opplever det selv som ikke noe sånn stor nedside, så er terskene for å gjøre det ganske lav, vil jeg si, når det er såpass mye lovende studier på dette her. Ja, ja, ja. Jeg merker i hvert fall selv at jeg fungerer mye bedre når jeg er fasta. Ok, det er masse spørsmål til deg videre. Vi har vært inne på at det gir økt autofagi. Kan man vite noe mer om hvorfor mange opplever, i hvert fall mange som har skrevet til meg at de opplever mindre leddsmert, får mindre tokehjerne. Vet vi noe mer om hva som skjer utenom dette med opioid-reseptorene? Det er interessante effekter på hjernen også, for en økning i BDNF, som det heter, som på en måte bare styrker hjernen, for å si det generelt. Også er det en annen type metabolisme i hjernen, at den blir mer selektiv for hva du velger å fokusere på. Og oversatt til norsk måte, at du kan bli litt mer romslig, kanskje, i hvordan du ser på deg selv og på andre og på livet. Så... Det er noen effekter også, men det går på generell motstandsdyktighet, at kroppen forbereder seg på dårligere tider, kan man si. Som da, igjen tilbake til de der gjerselene som Longo har forsket på, at hvis en gjersele skal overleve når det ikke er mat, og formere seg, så trenger den da å overlever lenge nok til at det kommer mat igjen. Sånn at når det ikke kommer mat, så bruker han faktisk ekstra energi på å holde seg selv levende lenge nok til at det kommer mat. Så noen av de samme genene, de og lignende gener i hvert fall, de har vi mennesker også i oss. Så det kan kanskje være med på å forklare hvorfor man ser at man har en større toleranse for kjemioterapi og så videre når man faster. Ja. Ok, du er jo klinisk ernæringsfysiolog og har jo jobbet med dette i mange, mange år. Ser du at det er noe annet som er viktig for oss med tanke på når vi fasta og hvordan vi skal håndtere fasten på best mulig måte? Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for oss? De som har ganske dårlig helse i utgangspunktet, så kan de kanskje slite litt mer. Hvis de er stresset, så kan det gå litt gærent hvis man går inn i fasten og er stresset. Det kan være å ha en stressdempende effekt av faste også, men det kan også gi mer stress hvis du starter fra et dårlig sted. Det snakket vi om før du kom hit, Inge. Jeg trekker ting med min klokke og ring for tida. Det jeg ser er at de to siste netterne har hatt en god del høyere HRV enn jeg normalt har. Altså bedre HRV? Ja, bedre HRV. Du har jo sagt at man får økt adrenalin under fasten. Men Også økt aktivering av det parasympatiske nervesystemet, at det roer deg på en måte også. Og jeg kan kjenne at jeg er kanskje litt mer gira nå de siste tre dagene enn jeg har vært tidligere. Men jeg sover utrolig godt, og jeg har høyere HRV. Hva er dette for noe? Det er to ting som virker litt mot hverandre. Det er to forskjellige ting som skjer. At du får økt anilin, det forbinder man med stress, samtidig som det parasympatiske nervesystemet aktiveres. Så hva blir egentlig summen for deg og summen for den enkelte? Da kan man tenke seg at det blir litt forskjellig fra person til person, om man totalt sett får en bra effekt på kroppen når det gjelder stress, og hva man oppfatter. opplever selv også, så er det sånn at du føler at du er litt gira, men samtidig ikke. Så det er så mye din egen tolkning som kan bidra til å forme deg videre hvordan du opplever. Hvis du kjenner på mye stress, så kan du også bli mer stresset av det. Ja, og så er jeg så opptatt av at man ikke blir sånn som, nå sjekker jeg jo stresset mitt, jeg synes det er veldig interessant. Og jeg ser jo at når jeg spiser store måltider, så er det stress for kroppen. Ja. Og vi skal jo utsette kroppen vår for stress. Vi skal ikke gå rundt og lade oss ihjel, som en forsker så godt sa det. Man skal ikke hele tiden tenke at man skal være parasympatisk. Det er bra for kroppen å være i stress. Så det er bare en digresjon som jeg tenker er viktig, at hvis man begynner å sjekke målet med matinntak og økt stress, så ser jeg jo at hvis jeg går lengre mellom hvert måltid, så får jeg mindre stress. Men så får jeg ganske økt stress når jeg spiser for å spise meg godmett. Så hva er summen? Det vet jeg ikke. Vi må ha en ekspert til å snakke med oss om dette. Kanskje han torkel kan komme inn på noe. Men det er i hvert fall viktig at man ikke blir for opptatt av å tenke at kroppen min er i stress, dette er dårlig. For kroppen skal jo være i stress også. jeg ser jo at jeg får veldig økt stress av å isbade, og når jeg går i bastu og isbader, så er det nesten på hundre i stress, altså det som er den skikkelig intervalløkt for meg. Men jeg ser at etter etterpå, så er nervessystemet mitt ofte veldig rolig. Så det er fascinerende det der. Ja, og også det med faste, at det er en utfordring på noen måter, du føler deg kanskje litt stresset, men så er det en, som gjelder alle mulige fysiske utfordringer egentlig, så lenge det ikke pågår for lenge, så er stresset i kroppen på en eller annen måte, men så får det en bra effekt i neste omgang da, likevel. Ja, det snakker jo forskeren David Sinclair mye om. Ok Inge, så nå har vi vært gjennom faste imiterende stiett. Det er et utrolig spennende tema, og hvis dere har lyst til å prøve, så anbefaler jeg å kjøpe boka til Inge Lindstedt og Susanne Staves, etter fem dager snullstilling, for å se om dette er nok for deg. Men er det noe vi har glemt å si, eller noe annet du har lyst til å si om dette, før jeg har tenkt å spørre deg noen flere spørsmål? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Du har stilt masse gode spørsmål, så jeg er fornøyd. Så bra. Men jeg lurer meg på flere ting. Inge, du er jo veldig opptatt av ernæring generelt. Du har skrevet masse artikler og publikasjoner. Er det noe annet du tenker, for oss alle, de som både fast og de som ikke er fast, hva som er viktig for å få et godt kosthold og et godt forhold til mat. Er næringsforskningen og det fokuset som har vært for veldig mange fra myndighetene våre, det har vært fokus på næringsstoffer. På kalorier skal du gå ned i vekt, så må du spise mindre kalorier og så videre, og spise små måltider og spise ofte. Så det som har blitt veldig tydelig for meg de siste ti årene minst, det er jo da kvaliteten på maten vår, at vi spiser... Lite av sterkt bearbeidet mat. Og så kjenne etter selv, er vi sultne? Hva er det kroppen min trenger? Ikke tenk så mye på næringsstoffer, men tenk på at man spiser gode råvarer. Og at man også spiser økologisk mat, men jeg også sniker inn her og sier at man ikke får i seg for mye sprøytegiftrester. Ja. Det er jo litt trist at vi må tenke på det. Jeg synes det er trist at økologisk mat er dyrere enn annen mat. Men det er jo dessverre sånn at man må begynne å tenke på det, fordi det har kommet en del forskning som viser en sammenheng med... Ja, dette med økologisk mat versus ikke-økologisk mat og hvordan det påvirker oss. Har du lyst til å si noe mer om det? Ja, men da tenker jeg særlig på hvordan sprøytegifter er godkjent. At det er store mangler i hvordan det skjer. Vi ser jo gjentatte ganger at sprøytemidler har vært på markedet en stund og har vært godkjent, og så ser vi at det var ikke trygt likevel, og så blir det fjernet. Og det skjer, det er ikke sånn at det bare skjedde med DDT for mange år siden, det skjer helt, det var vel et stoff som forsvant i fjor eller forrige fyr også, som har blitt brukt en god del. Så det er på en måte alt vi ikke vet om de sprøytemidlene som brukes i dag, som ... For eksempel av det med denne cocktail-effekten, og så var egentlig effekten av mange forskjellige, ikke bare gifstoffer i mat eller sprøytegifter, men også andre gifstoffer som man blir utsatt for. Hva er summen av alle disse faktorene? De blir jo ikke naturlig nok, kan man si, ikke testet ut. Men så vet vi at om man da tester ut fem-seks ulike sprøytegifter innenfor den nivåen som skulle vært, ok, så ser man at man får negative helseeffekter. Og likevel så godkjenner man da et og et sprøytemiddel av gangen. Så det er noe helt ulogisk og merkelig vil jeg si i hvordan dette her gjøres. Jeg bare tenker sånn fra et evolusjonsmessig standpunkt da, så er det sånn at vi har levd i symbiose med Dyr og insekter og bakterier og virus. Ved å sprøye på noe på plantene vi spiser, for å fjerne bakterier, virus eller parasitter, så spiser vi disse stoffene. Vi har jo bakterier og virus inni oss, som kanskje det påvirker. Vi vet så lite. Men helt logisk, Så tenker jeg at dette er noe vi må ha mer fokus på, fordi at helt logisk, hvis du sprayer på noe som dreper bakterier på en plante, så kan det sannsynligvis gjøre det samme i tarmfloren din. Og vi vet hvor viktig tarmfloren vår er for vår helse. Det er jo kommet en god del forskning på det nå, men jeg synes også det er vanskelig å snakke om, fordi økologisk mat er dyrere mat, og det er mange som ikke har råd til det. Og i Danmark, for eksempel, så har de mye, mye fokus på det, og at de dyrker mer økologisk mat i landet, sånn at det blir lettere tilgjengelig og billigere for konsumenten. Men det gjør vi ikke på samme vis i Norge. Det er en helt annen samtale rundt økologisk mat i Danmark for eksempel. Kanskje mye fordi at man ser at det er såpass mye spretemidler som kommer inn i grunnvannet. Og hvis ikke drikkevannet kan være rent, så skjønner jo alle at det ikke er spesielt bra. Sånn at Og i Sverige også, at økologisk mat er jo bra selvfølgelig, det er det som er litt holdningen her, men i Norge så diskuterer vi egentlig om det er så viktig fortsatt. Så det tenker jeg at vi er egentlig langt forbi det da. Ja, vi er så enige. Men jeg har noen siste spørsmål til deg, for nå har vi snakket masse, og det er så artig å snakke med deg. Men hva tenker du er viktig? Nå vil vi snakke om ernæring, men hva tenker du er viktig generelt for å ha et godt liv? Ikke bare være oppe i hodet. Gjør ting som utfordrer kroppen, som får deg ut av de mønsterne du har, nettopp ved å drive med bastu, isbading, trening, faste. Det kan være en liten pause for deg selv, og som gjør at du kommer inn i hjernen din på en annen måte også, altså gjennom kroppen. Så For det er jo veldig mange ting som man sier at man skal gjøre for å få et bra liv. Men jeg tenker også at det er viktig å tenke på at du ikke skal gjøre noen ting av og til. Du skal faktisk bare sitte der og møte deg selv og ikke skape noe som helst. Du skal bare sitte og ikke prestere noe og bare være med deg selv. Det er noen enkle ting oppi alle mulige grunner. gode råd som man blir bombardert med. Det er i hvert fall viktig for meg. Når du sier det så kommer jeg til å tenke på at for oss så er det så vanskelig. Vår generasjon, det er så vanskelig å sitte stille og bare være med seg selv. Men jeg var nylig og besøkte min bestemor som er gått opp i 80-årene. Og jeg måtte jobbe på dagtid når jeg var der. og da bare sitter hun i stua bare sitter og ser ut av vinduet og så blir jeg jeg føler litt sånn uro av det for jeg sitter og jobber jeg burde kanskje prate med henne så jeg sa til henne du beste mor er det greit at jeg sitter og jobber jeg føler egentlig at jeg burde snakke med deg og hun bare snakke med meg hvorfor det? det Jeg har det jo kjempebra her. Så det der å komme tilbake til, og kunne sitte med seg selv, og ha det bra, for en gave det. Og det tror jeg veldig mange har tilgang til, det er bare at det virker litt sånn skummelt, og det føles ikke så bra, kanskje første halve minutt, eller kanskje første ti minutter, å gjøre det. Det er litt stressende. Men når du kommer over det, så tror jeg de fleste vil kjenne på en større ro, at det er skikkelig deilig å gjøre det. Ja. Men når det er sagt, så tenker jeg også at det er viktig å ikke være for mye i komfortzonen, ikke sant? Og da mener jeg at man da, så fort man, eller at man, hvis man ikke trener, eller man da kjenner på noen litt dårlige følelser som dukker opp, så er det sånn så er det veldig lett å gripe mobilen, for eksempel. Eller spise noe, for å så dempe ulike ting. Så... komfortzonen er litt farlig. Du skal være i den, du skal søke mot den, men du skal ikke være der hele tiden. Så det er veldig viktig, altså jeg har sett en del på kompagnellærerhetsen, og de tingene de går gjennom der, og hvordan de lærer ting om seg selv, og hvordan de vokser når de er utenfor komfortzonen. Det skjer ikke så veldig mye på banebrytende ting med deg selv i komfortzonen. Det er i randen av komfortzonen og kanskje godt over den grensen der hvor det virkelig skjer ting, hvor du vokser. Da er det viktig at det ikke bare er oppi hodet du er ute for komfortzonen, men at det er også noen fysiske ting du gjør, tenker jeg. Jeg lurer på, Inge. Du har levd 47 år og har vært gjennom masse i livet ditt. Og det er jo sånn for oss alle, det er opp- og nedturer. Men med erfaringer så vokser vi. Så jeg lurer veldig på at hvis du fikk beskjed om at du måtte forlate denne planeten i dag, og så var det bare tre ting, tre råd du kunne gi til oss som var igjen, eller sitat, eller ting, hva ville det ha vært? Da var det jo faste som var tema her i dag, så da kan jeg holde meg litt innenfor det, tenker jeg, og Ta så forsøk faste sammen med hvem du er. Og så er det ikke sikkert det er så skummelt som du tror det er. Og så er det sånn at det vil være utfordrende. Du må gjerne kjenne på at du ikke kan spise det du har lyst til. Du blir kanskje veldig sulten. Men så vil du føle gjerne at du kan overkomme noe. Du må finne en eller annen styrke som er en litt annen type styrke enn det du kanskje har brukt tidligere. Du må sitte i det som er ubehagelig. Så det kan være en styrke som er ganske ren på en måte, som bare er deg selv, og der har ikke mer prestasjoner å gjøre. Det er ikke noe som blir målt eksternt, det er bare du som måler den styrken i deg selv. Og den styrken kan du kanskje også bruke på andre områder i livet, bare ta med deg den inn i alt mulig annet. Ja, det er overføringsverdier, ja. Ja, det er det ikke noe tvil om, og så er det det med hjernen også, hva som skjer mens man fastrøtter. Det er kanskje å få litt hjelp til å se på deg selv på en annen måte, fordi at hjernen bare fungerer på en annen måte, fordi at metabolismen i hjernen er annerledes. Du blir kanskje at du får litt mer opioidpåvirkning også. Ja. Ok, det var det du ville ha igjen etter deg selv. Det er det jeg kom på nå i hvert fall. Så vil dette her nok endre seg fremover, og vi har jo i hvert fall, de fleste av oss er i en prosess hele tiden, så det er flere ting å lande fortsatt, og andre uttalser som jeg tenker er mer viktige om noen år, tipper jeg. Men det jeg tror ikke vil endre seg, det er det jeg nevnte med at det å ta pauser og sitte og gjøre ingenting, det kommer alltid til å være viktig for meg. Og det har blitt litt av denne boklanseringsperioden, så nå gleder jeg meg litt til det blir litt mindre å gjøre. Så det kjenner jeg på, at det har ikke vært nok pauser i det siste. Føler du at du har nok energi til å drive på med alt du driver på med nå? Ja, det er veldig interessant at det er noen ganger så du spørs veldig hvordan man går inn i det, at det skjer mye, det kan være utrolig bra, og så kan det plutselig bikke litt over, eller at du går litt feil inn i det, at du tenker at «Oi, det er så mye, dette er så stress». og så blir da ting ikke så bra, og det er jo litt sånn hårfin balanse for meg også, med tanke på den helsehistorien jeg også har, at det har vært utmattelse, eller ME-lignende tilstand jeg har hatt, sånn at Men derfor er det også ekstra gøy at det går såpass bra som det gjør, og gjør det såpass mye som det har gjort i det siste. Men det synes jeg er så... For du har slitt med fatig og med lignende stilsene siden du var ganske ung i 11-12 års alder, sa du. Når jeg ser på CV-en din, så har du fått til helt vanvittig mye. Jeg kunne bare si en tiende del av alle de tingene du har gjort. Kanskje det har gjort at du har vært veldig nysgjerrig på hva som kan gjøre at du får det bedre, og hva som kan gi deg mer energi. Når jeg ser på deg nå, så ser jeg en mann som har masse energi, og er veldig glad for å kunne dele av sin kunnskap. Der lærte jeg egentlig noe om meg selv, selv om jeg tenkte litt i de samme banene som du nevner der. Det har jo gitt meg noe også, at det har gitt en nysgjerrighet som kanskje jeg ellers ikke ville hatt, og at jeg kan møte pasientene mine kanskje på en litt annen måte enn det jeg ellers ville gjort. Men det er også kanskje snakk om litt kompensering, så når jeg går ut i verden så så bruker jeg kanskje på en måte litt energi jeg ikke har helt da. Hva merker du gir deg mer energi? Hva er det som gjør at du, for du har jo blitt veldig mye friskere. Hva er det du har gjort som har gjort at du har fått det bedre? Jeg blir så nysgjerrig for at du, jeg vet at du setter veldig godt inn i materien, og du leser utrolig mye ny forskning om forskjellige ting, forskjellige ting. Hva er det som gir deg bedre helse, tenker du? Det er jo til dels kosthold, men det er langt ifra det viktigste for meg. Det er nettopp det som jeg har vært litt inne på med nervesystemregulering, også da hva som har skjedd tidligere i livet, og gå ordentlig inn i det og møte seg selv på en ordentlig, ekte og ærlig måte. Men det er nok noen ting som jeg ikke vet helt, som da bare sitter i systemet mitt, som er en slags stress som kan være hva som helst for så vidt, som jeg bare bruker ulike teknikker og også for å puste, eller hva det nå måtte være av disse vanlige tingene, eller hva som har blitt vanlig å bruke etter hvert. Og da har vi snakket om en som heter Jodie Spencer for eksempel, som handler om tilstedeværelse og Det som mange andre snakker om, men der også kroppen spiller en veldig stor rolle da, at man da ikke bare prøver å løse ting opp i hodet sitt, men også ha med seg kroppen i hvordan hodet og kropp fungerer, at man lytter til den på en bestemt måte. Ja. Det fører deg til at du spiser veldig sunt. Du er en person som spiser sunt, du gjør mye godt for kroppen din. Hadde du kanskje ikke vært til stede, så hadde det vært lettere å ta andre valg som ikke var så bra for deg. Jeg får den følelsen når jeg snakker med deg at du gjør veldig mye bra for deg selv. som du kanskje ikke engang tenker over at du gjør, fordi du er opptatt av å være til stede med deg selv, og at du har fokus på egen helse. Jo, det stemmer nok det, men så er det også sånn at det er kosttål at det er Jeg føler jo ikke at jeg egentlig tenker så mye på kosthold, fordi at jeg har tenkt på det mye, og at det å bare naturlig velge de tingene som er bra, det er liksom ikke noe å lure på. Og så har jeg jo, jeg spiser sjokolade liksom, det må jeg ha. Ellers er det liksom ingen usunn andre ting jeg trenger, og jeg spiser ikke kake, altså veldig sjelden, for det bare er for søtt, og jeg vil liksom ikke ha det, sånn er det. Mhm. Er det noe du føler at du ville ha sagt mer? Nei, jeg vil bare ønske deg lykke til videre på fasten. To dager igjen nå. Det er to og en halv dag igjen. Jeg føler at i dag er jeg i mye bedre form enn jeg var i går. Og så har jeg avlyst noen treningsøkte, for jeg skjønte at det kunne jeg ikke fortsette på. Og så har jeg ikke så mye møte de neste to dagene. Jeg tenker at du skriver det i boka at Du burde ikke fære på hyttetur og ha veldig mye ro og fred hvis du skal faste, for du burde jo ha litt å gjøre. Ellers blir det veldig alt oppsluket mens det er at man ikke kan spise. Men man burde ikke ha for mye heller. Sånn som i denne uka har jeg hatt sånn vanvittig kjør. Jeg har hatt masse tankekapasitet som trengs. Og da... Sett i ettertid så kommer jeg til å ta min neste femdagers faste i en uke, så jeg er litt roligere. Nå du sier det, så kom jeg på at vi planlegger en faste-retreat også, og kanskje flere fremover. Hun er på en gård på Hedmarken, og så får man foredrag, og så blir all maten laget til henne, og yoga og de rasker, hva man har lyst til å gjøre. Så det er en god tid. Så det har jeg lyst til å få fram også, for de som er litt skeptiske til å faste, og det trenger litt støtte underveis. Du rekker opp hånda. Er det fem dager? Det er fem dager. Hvor spennende er det nå? 10. til 15. mars ser det ut som nå, men det er ikke helt. Herregud, så spennende. Ok, da vet vi det. Og hvor kan man finne deg? Linsette er næring. På Instagram, så på balerslinken.no, og der kan man også finne informasjon om kurs som vi holder, og det er også for de som har kjøpt boka, da kan man gå litt dypere inn i materien og stille mer direkte spørsmål til oss som kursholdere også. Tusen takk for at du ble med, Inge. Jeg gleder meg til å følge deg videre og alt det spennende som du driver på med. Og da sier jeg bare takk for i dag. Tusen takk for at jeg fikk komme og for at du har en så bra podcast med masse spennende temaer hvor jeg lærer veldig masse av seg. Det er hyggelig at du sier det. Og hvis dere som lytter til tenker at denne episoden var nyttig, og tenker at noen andre kan ha nytt av den, så send den til de. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Du finner meg på doktoranette.draglaan.no Og hvis du har noen tilbakemeldinger, eller synes at denne podcasten er bra, så kan du legge noen stjerner der du hører podcast. Da kommer den høyere opp, og flere får finne den. Med det sier jeg bare tusen takk for i dag, og tusen takk til alle dere som abonnerer. Det er sånn jeg får denne podcasten til å gå rundt. Ha en kjempefin dag. Ha det godt.